Elisabeth Haug sept

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Elisabeth Haug sept. 2009 1"

Philip Thorbjørnsen
8 år siden
Visninger:

1 EASE Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Erfaringer og inntrykk etter 96 intervjuer PhD stipendiat/overlege Elisabeth Haug SIHF Elisabeth Haug sept

2 EASE som hovedinstrument i PhD prosjekt: Kan kartlegging av selvforstyrrelser gi tidligere og bedre diagnostikk og behandling ved førstegangspsykoser? Tilknyttet Tematisk Område Psykoser (TOP)) og Kjernekompetansemiljø for forskning på tidlige psykoser, Helse SørØst 100 pasienter gjennomgår full utredning, samt EASE Veiledere: Forsker/dr.med. Paul Møller (Vestre Viken HF, Sykehuset Buskerud), seksjonsoverlege/dr.med. Ingrid Melle (UiO, Ullevål) og instituttleder /forskningsveileder/dr.med. Lars Lien Elisabeth Haug sept

Tilknyttet Tematisk Område Psykoser (TOP)) og Kjernekompetansemiljø for forskning på tidlige psykoser, Helse SørØst 100 pasienter

3 EASE: Examination of Anomalous Self-Experience (manual) (Parnas J, Møller P, Kircher T, Thalbitzer J, Jansson L, Handest P, Zahavi D) EASE, Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse (norsk intervjuguide) (Møller P) Elisabeth Haug sept

Handest P, Zahavi D) EASE, Undersøkelse av forstyrret

4 EASE inndelt i 5 domener 1. Kognisjon og bevissthetsstrøm 2. Selvbevissthet og primær tilstedeværelse 3. Kroppslige opplevelser/kroppsbevissthet 4. Demarkasjon og transitivisme 5. Eksistensiell reorientering NB! Naturlig overlapping mellom domener Elisabeth Haug sept

Kroppslige opplevelser/kroppsbevissthet 4.

5 Gjennomføring av intervjuet Strukturert gjennomgang av hele intervjuet tar ca minutter Intervjueren må ha klinisk erfaring og fagkunnskap, inklusive godt kjennskap til selvforstyrrelser og EASE manualen Viktig med god samarbeidsallianse med pasienten Viktig å få fram mest mulig spontane beskrivelser av selvopplevelser/symptomer, samt eksempler fra pasienten Elisabeth Haug sept

selvforstyrrelser og EASE manualen Viktig med god samarbeidsallianse med pasienten Viktig å få

6 1. Kognisjon og bevissthetsstrøm Normal følelse av bevisstheten som en (1) kontinuerlig, jevn og uhindret strøm over tid, (2) tilhørende ett subjekt og (3) intospektivt transparent (dvs. gitt umiddelbart og direkte) (4) på en abstrakt (ikke-romlig) måte Elisabeth Haug sept

subjekt og (3) intospektivt transparent (dvs.

7 2. Selvbevissthet og primær tilstedeværelse Normal følelse av eksistens, som innebærer en automatisk ureflektert tilstedeværelse i seg selv, og samtidig i verden Tanker, persepsjoner, følelser, smerter osv. blir oss direkte og umiddelbart bevisst, som våre egne Elisabeth Haug sept

samtidig i verden Tanker, persepsjoner, følelser, smerter osv.

8 3. Kroppslige opplevelser / kroppsbevissthet Normal følelse av psykofysisk enhet og sammenheng, et normalt samspill mellom kroppen som ikke-romlig subjekt, levd innenfra, og kroppen som et romlig fysisk objekt Elisabeth Haug sept

mellom kroppen som ikke-romlig subjekt, levd innenfra, og

9 4. Demarkasjon og transitivisme Normal følelse av grensen mellom en selv og verden som intakt og ugjennomtrengelig Transitivisme er en spesiell variant av demarkasjonssvikt, en fordreid opplevelse av avspaltning og forskyvning av en del av personligheten over på en annen person Elisabeth Haug sept

av demarkasjonssvikt, en fordreid opplevelse av avspaltning og forskyvning

10 5. Eksistensiell re-orientering Opplevelse av en fundamental følelse av forandring i ens generelle metafysiske syn på verden og seg selv og/eller hierarki av verdier, livsmål og interesser Her kommer den fordreide selvbevisstheten (domene 2) til uttrykk eksistensielt og i atferd Elisabeth Haug sept

hierarki av verdier, livsmål og interesser Her kommer den fordreide

11 Diagnoser i EASE-materialet Alder: snitt 25 år (spenn 17-50) Kjønn: menn: 46,, kvinner: 42 EASE-intervjuer: Pilot: 8 Inkluderte: 88 Totalt: 96 Mangler EASE-intervju: 4 Diagnoser Schizofrenispektumet: 54 schizofreni: 41, schizoaffektiv lidelse: 10,, schizofreniform lidelse 2, schizotyp lidelse: 1 (1985 kohort)* Bipolar I: 19 Bipolar II (med psykose): (1986 kohort) 1* Stemningslidelse INA med stemningsinkongruente vrangforestillinger: 2 Vrangforestillingslidelse: 6 Psykose INA: 6 * Schizotyp lidelse og Bipolar II blir kun inkludert dersom de tilhører fødselskohortene 1985 og 1986 (pga. et annet samarbeidende prosjekt) Elisabeth Haug sept

Bipolar I: 19 Bipolar II (med psykose): (1986 kohort) 1* Stemningslidelse INA med stemningsinkongruente vrangforestillinger: 2 Vrangforestillingslidelse: 6

12 Foreløpig inntrykk I: NB! Dataene er ikke analysert. Betydelig mer selvforstyrrelser ved schizofrenispektrumlidelsene enn ved bipolar lidelse og vrangforestillingslidelse I den grad vi ser selvforstyrrelser ved bipolar lidelse er dette i hovedsak tilstede i depressive eller maniske faser Elisabeth Haug sept

bipolar lidelse og vrangforestillingslidelse I den grad vi ser

13 Foreløpig inntrykk II: Pasienter med schizofreni vet oftere ikke hvem de er og om de eksisterer,, mens pasienter med bipolar lidelse tenderer til å ikke vite hva de føler Opplevelsen av å ikke eksistere forekommer hovedsakelig ved schizofreni med depressive symptomer, mens opplevelsen av at verden er uvirkelig forekommer hovedsakelig ved schizofreni med paranoide symptomer Melankoliform depersonalisering forekommer i hovedsak ved bipolar og schizoaffektiv lidelse (state, ikke trait, symptom kun i depressiv fase) Elisabeth Haug sept

mens opplevelsen av at verden er uvirkelig forekommer hovedsakelig ved schizofreni med paranoide symptomer Melankoliform

14 Foreløpig inntrykk III Spesielt fenomenet lyd på egne tanker forekommer svært hyppig, og nesten utelukkende, ved schizofrenispektrumtilstander Ved schizoaffektiv lidelse forekommer det like mye, eller mer selvforstyrrelser enn ved schizofreni Ved bipolar I lidelse forekommer det spesielt opphopning av selvforstyrrelser av typen tankepress, ruminasjon og følelse av ekstraordinære evner og innsikt Elisabeth Haug sept

mer selvforstyrrelser enn ved schizofreni Ved bipolar I lidelse forekommer det spesielt opphopning av

15 Foreløpige inntrykk IV Falsk positive svar forekommer, så et positivt svar krever alltid en nøyere beskrivelse og evt. eksempler fra pasientens side Falsk negative svar er også hyppig forkommende. Informasjon en har fått i andre samtaler med pasienten, eller som kommer frem når en spør ut i forhold til andre items kan avdekke dette. Mange pasienter klamrer seg til virkeligheten til tross for overveldende beviser på det motsatte (mye som om beskrivelser). Elisabeth Haug sept

Informasjon en har fått i andre samtaler med pasienten, eller som kommer frem når en spør ut i forhold til andre items

16 Takk for meg! Psykiater/PhD. Stipendiat Elisabeth Haug Avd. for psykosebehandling og rehabilitering, SIHF Telf Elisabeth Haug sept

Like dokumenter

Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni

Selvforstyrrelser og suicidalitet hos pasienter med schizofreni Elisabeth Haug Sykehuset Innlandet HF Avd. for psykosebehandling og rehabilitering Elisabeth Haug 2012 1 Selvforstyrrelser og suicidalitet