Oversikt over de vanligste spisevanskene knyttet til ASD og aktuelle intervensjoner overfor disse

Transkript

1 Oversikt over de vanligste spisevanskene knyttet til ASD og aktuelle intervensjoner overfor disse Torunn Mayer og Alvdis Roulund

2 Spisevansker hos barn Vansker med å spise eller drikke nok til å dekke næringsbehovet Går ut over barnets trivsel og utvikling Kan ikke / vil ikke / tør ikke - Spisevegring - Selektivt kosthold - Motoriske vansker - Svelgevansker - Smerter / ubehag Medfører ofte samspills- og atferdsvansker OUS, 2016

3 Forekomst av spisevansker Sosial- og helsedirektoratet, 2007: Foreldre til 24% av 3000 norske 2-åringer rapporterer spisevansker hos barna sine Douglas, 2000: ca. 5 % av innleggelse i barneavd. og 25-35% av henvendelser til barneleger relatert til spisevansker (USA) Schreck, Williams & Smith, 2004: % av barn med vanlig utvikling; 90 % av barn med ASD Gentry & Luiselli, 2008: Foreldre til barn med ASD søker oftere profesjonell hjelp for spisevansker hos barn

4 Faktorer som kan være av betydning for spisevansker Fordøyelsesproblemer Matallergier Hypotoni Munnmotoriske vansker Andre medisinske forhold

5 Typer spisevansker Selektivitet Matnekt Dysfagi Munnmotoriske problemer Adypsi Hamstring / pakking For raskt matinntak

6 Selektivitet Vedvarende vansker med å spise matvarer på bakgrunn av konsistens, smak, lukt og/eller taktile egenskaper Hele matvaregrupper kan ekskluderes Vanligvis tilnærmet normal vekt og helsetilstand Uttalte brekninger og oppkast ved synet av mat utenfor komfortsonen Medfører risiko for sosial tilbaketrekning, unngåelse av situasjoner med mat og måltider.

7 ASD kjennetegn DSM-5: Forstyrrelser i sosial kommunikasjon og sosial samhandling Begrensede og repetitive atferdsmønstre, interesser eller aktiviteter

8 ASD Ledford & Gast, 2006: 46-89% av barn med ASD er har smalt matrepertoar uten at en kan påvise medisinske årsaker til dette Sensoriske faktorer Mangel på funksjonelt språk Rigiditet og repetitiv atferd Vansker med sosial interaksjon og modellering

9 Selektivitet Williams et al., 69 % tekstur 58 % utseende 45 % smak 36 % lukt 22 % temperatur 69 % motsetter seg å prøve ny mat 60 % generelt lite repertoar av akseptert mat Schreck et al. (2006) 14 % med vansker relatert til karakteristika ved dekketøy

10 og Flere typer mat på samme tallerken Ikke blanda mat Innpakning Merker Hvor maten er kjøpt hen Form Små endringer i smakssammensetning i et kjent produkt

11 Alvorlighetsgrad Mer enn normalt kresen Opptrer tidlig Ofte uttalte angstsymptomer Fobiske reaksjoner

12 Alvorlighetsgrad - video

13 men Mange spiser gode porsjoner av den maten de aksepterer Spiser nok til å legge på seg og vokse som normalt Mange spiser «næringstette» matvarer / drikker Foreldre gir ofte kosttilskudd

14 Vurderinger Ernæringsstatus - Høyde-/vektutvikling - Inntak siste 24 timer (mengde og variasjon) Munnmotorikk / spiseutvikling mnd.: Biterefleksen utvikles og er en viktig forløper for å kunne tygge mnd.: Opp-ned tygging mnd.: kontrollerte, stabile kjevebevegelser; tygger med roterende kjevebevegelser; kan bruke skje; kan drikke av vanlig kopp år: Biterefleks er borte; aktiv tygging - 5 år: Tygging av rent kjøtt og rå grønnsaker kan fortsatt være vanskelig

15 Flere vurderinger Hvilken funksjon skal måltidene ha? 1:1 vs. gruppe Arena og generalisering Måltidsmønster

16 Kartlegging BAMBI - Brief Autism Mealtime Behavior Inventory (Lukens & Linscheid, 2008) PMAS - Parent Mealtime Action Scale (Hendy et al. 2009) Hva spiser barnet? Hva spiser han ikke? Hva har han spist tidligere? Hva spiser han nesten?

17

18 Har barnet den nødvendige forkunnskapen? Etablere nyttige prerekvisitter (særlig relatert til motstand mot å spise) - tåle å se bilder av mat - benevne mat - kunne snakke om smak / lukt / konsistens - kunne ta på og lukte på mat

19 Intervensjoner Foretrukket mat sammen med ny mat; samtidig presentasjon - Atskilt på samme tallerken - Blanda i ulike forhold (fading) Foretrukket mat sammen med ny mat; presentert etter hverandre Responskost (Buckley & Newchok, 2005) Differensiell forsterkning Escape-extinction (Freeman & Piazza, 1998) Redistribuering (pakking) Samtidig presentasjon i kombinasjon med differensiell forsterkning og responskost Fading - tekstur (Shore et al. 1998) - mengde

20 Intervensjoner forts. Prompting Gjentakende smaksprøver uten å måtte svelge Behavioral momentum Hierarkisk eksponering (Koegel et al. 2012) Være med å lage mat Påminner for å initiere spising (tempo)

21 Andre forslag Regelpresentasjon / avtale / målkort Spisekonkurranse Balansere væske- og matinntak

22

23 Referanser American Psychiatric Association (2013). DSM 5. Washington DC, VA: American Psychiatric Association. Buckley, S. D. & Newchokd. K. (2005). An evaluation of simultaneous presentation and differential reinforcement with response cost to reduce packing. Journal of Applied Behavior Analysis, 38, Freeman, K. A. & Piazza, C. C. (1998). Combining stimulus fading, reinforcement, and extinction to treat food refusal. Journal of Applied Behavior Analysis, 31, Gentry, J. A. & Luiselli, J. K. (2008). Treating a child s selective eating through parent implemented feeding intervention in the home setting. Journal of Developmental and Physical Disabilities, 20, Helsedirektoratet (2007). Småbarnskost 2-åringer - Landsofattende kostholdsundersøkelse. Oslo. Hendy, H. M., Williams, K. E, Camise, T. S., Eckman, n. & Hedemann, A. (2009). The parent mealtime action scale (PMAS). Development and association with children s diet an weight. Appetite, 54, Koegel, R. L., Bharoocha, A. A., Ribnick, C. B., Ribnick, R. C., Bucio, M. O., Fredeen, R. M., & Koegel, L. K. (2012). Using individualized reinforcers and hierarchal exposure to increase food flexibility in children with autism spectrum disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders, 42(8), Ledford, J. R. & Gast, D. L. (2006). Feeding probles in children with autism spectrum disorder: A review. Focus on Autism and Other Developmental Disabilities, 21, Lukens, C. T. & Linscheid, T. R. (2008). Development and validation of an inventory to assess mealtime behavior in children with autism. Journal of autism and developmental disorders, 38, Piazza, C. C., Patel, M. R., Santana, C. M., Goh, H. I., Delia, M. D., & Lancaster, B. (2002). An evaluation of simultaneous and sequential presentation of preferred and non-preferred food to treat food selectivity. Journal of Applied Behavior Analysis, 35, Schreck, K. A., & Williams, K. (2006). Food preferences and factors influencing food selectivity in children with autism spectrum disorders. Research in Developmental Disabilities, 27, Schreck, K. A., Williams, K., Smith, A. F. A comparison of eating behaviors between children with and without autism. Journal of Autism and Developmental Disorders, 34, Shore, B. A., Babbitt, R. I., Wiliams, K. E., Coe, D. A. & Snyder, A. (1998). Use of texture fading on the treatment of food selectivity. Journal of Applied Behavior Analysis, 31, Williams, P. G., Dalrymple, N. & Neal, J. (2000). Eating habilts of children with autism. Pediatric Nursing, 26,