Pivotal Response Treatment (PRT) Kenneth Larsen Rådgiver
|
|
- Oda Helland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pivotal Response Treatment (PRT) for barn med autismespekterforstyrrelser (ASF) Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør- Øst univeristetssykehus.no/regional- kompetansetjeneste
2 PRT PRT er en evidensbasert tilnærming for opplæring/behandling av autisme PRT er en omfattende opplæringsmodell som benytter både en naturalistisk tilnærming og prosedyrer fra atferdsanalyse PRT er en individualisert intervensjon med langsiktige målsettinger og kortsiktige mål for barnet, som bygger på normal utvikling
3 PRT PRT søker å tilby læringsmuligheter i barnets naturlige miljø både i opplæringsøkter og i daglige rutiner PRT vektlegger involvering av familien og opplæring av foreldre, i tillegg til andre som samhandler med barnet PRT fokuserer på kjerneområder som kjennetegner autisme
4 Lært hjelpeløshet Barn med autisme mangler ofte forståelse av kontingensen mellom respons og forsterker Hvis konsekvensene ikke er kontingente, vil barnet slutte å forsøke For å unngå lært hjelpeløshet må vi lære barnet hvordan han eller hun kan påvirke sine omgivelser
5 Utviklingen av PRT 1960s s Discrete trial training (Hewet, 1965; Lovaas, Berberich, Perloff & Schaeffer, 1966; Sloane & MacAulay, 1968; Wolf, Risley,& Mees, 1964) Ingen kjerneferdigheter (Lovaas, Kogel, Simmons & Long, 1973) Fokuspå motivasjon som kritisk (Koegel & Egel, 1979) Forskning på komponentene i PRT (Dunlap, 1984; Dunlap & Koegel, 1980; Koegel, Dyer & Bell, 1987; Koegel & Koegel, 2006; Koegel, Koegel & Surratt, 1992; Koegel, O Dell & Dunlap, 1988; Koegel, O Dell & Koegel, 1987; Koegel & Williams, 1980; Williams, Koegel & Egel, 1981) Motivasjon som kritisk (Koegel & Mentis, 1985) Start av PRT (Natural Language Paradigm) (Koegel, O Dell & Koegel, 1987) Kjerneområder (pivotal) effektive i behandling (Koegel & Koegel, 1988)
6 PRT Forskning har vist effektiviteten av PRT; Ved Koegel Autism Center (UCSB) (Koegel, O Dell & Koegel, 1987; Koegel, Koegel, Surratt, 1992; Koegel, Koegel, Shoshan & McNerney, 1999; Koegel, Carter & Koegel, 2003; Koegel, Shirotova & Koegel, 2009; etc) Andre forskere (Nefdt, Koegel, Singer & Gerber, 2010; Laski, Charlop- Christy & Schreibman, 1988; Pierce & Schreibman, 1995; Thorp, Stahmer & Schreibman, 1995; Simpson, 2005; National Standards Project, 2009; BakerEriczén, Stahmer & Burns, 2007; Mohammadzaheri et al., 2014 )
7 Kjerneområder Kjerneområder (Pivotal areas) er områder som når man endrer disse, gjennom opplæring, fører til medfølgende endring i andre ofte uten spesifikk opplæring områder av fungering og respondering. (Koegel & Koegel, 2006)
8 Kjerneområder Motivasjon (Koegel & Egel, 1979; Koegel & Williams, 1980; Williams, Koegel & Egel, 1981; Dunlap, 1984; Koegel, Dyer & Bell, 1987) Respondere til sammensatte stimuli (Koegel & Schreibman, 1977) Initiativ (Koegel, Carter & Koegel, 2003) Self- management (Koegel, Koegel, Hurley & Frea, 1992)
9 Motivasjon PRT øker barnets motivasjon og læring gjennom Barnets valg (Koegel, Dyer & Bell, 1987) Blande vedlikeholdsoppgaver og nyinnlæring (Dunlap, 1984) Variasjon i oppgaver (Koegel & Egel, 1979) Direkte og naturlige forsterkere (Koegel & Williams, 1980) Forsterke forsøk (Koegel, O Dell & Dunlap, 1988)
10 Motivasjon i språkopplæring Oppmerksomhet Tydelighet Blande vedlikehold og nyinnlæring Valg og følge initiativ Delt kontroll Naturlige og direkte forsterkere Kontingente forsterkere Forsterkere på forsøk
11 Fremme suksess Tidlig og effektiv hjelp (prompt) Full verbal model Stille åpne spørsmål Tidsforsinkelse Selvstendig vs spontant
12 Respondere til sammensatte stimuli Respondere til sammensatte stimuli inkluderer å organisere opplæring slik at den inkluderer flere relevante komponenter ved stimuli
13 Større oppmerksomhet til omgivelsene Fremmer generalisering Kan forebygge selektivitet Øker fleksibilitet Respondere til sammensatte stimuli Støtter utviklingen av konsepter/begreper
14 Initiering Hva er det? Hvor er? Hvem er det sin? Hva skjedde/skjer? Se Hjelp
15 Sosiale initiativ Barn som følger den typiske utviklingen begynner med initiering tidlig (Koegel & Koegel, 2012). Na r barn er rundt et a r eller ett og et halvt a r gamle vil de fleste peke pa objekter og si «dæ?». Dette er en spesiefikk prompt for a fa voksne til a navnsette objektene. Dette kan stamme fra at foreldrene benytter seg av spørsma l som hva er det? na r de plukker opp et objekt for a lære barnet hva det heter. Dette er barnas første sprøsma lsform og den utvikles vanligvis sammen med deres første gruppe av ord.
16 Gjennom a stille spørsma l fa r barna oppmerksomhet av andre Tilgang pa informasjon som igjen kan gi tilgang pa forsterker De lærer de sosiale omra dene som ga r sammen med spra k som blir moddelert for dem Barna lærer ogsa den verbale fram og tilbake interaksjonen som er en viktig del av kreativ kommunikativ kompetanse A stille spørsma l er en essensiel del av a lære spra k, sosialisering, akademiske ferdigheter og er kritisk for forbedret «long- term outcome».
17 Hvor er.? Produserer generalisert tilegnelse av preposisjoner Eksempel Gjem potensielle forsterkere i, under, på osv.. Prompt Hvor er.? Responder med å fortelle barnet hvor potensielle forsterker befinner seg Barnet går og henter objektet
18 Hva er det? Øker ordforrådet Eksempel Pose/boks med leker barnet liker oppi Prompt Hva er det? Voksne benevner og gir leken Etter hvert bør barnet benevne Ukjent objekter tilføres gradvis
19 Hvem sin er det? Utvikler bruken av eiendomspronomen. Eksempel Plasser potensiell forsterker foran barnet og prompt barnet til å spørre hver er det sin? Responder med den er din Prompt den er min Barnet får tilgang til forsterker
20 Hva skjedde/skjer? Øker bruk av verb og bruk av fortid/nåtid. Eksempel Om barnet liker a leke med tog sa kan man bygge en togbane hvor en del av banen ikke er satt sammen. Prompt barnet til a si hva skjedde? na r toget kommer fram til den ødelagte delen. Responder med den gikk i stykker og ordne sa resten av togbanen. Barnet fa r leke videre.
21 Se Initierer oppmerksomhetssøkende fraser.! Eksempel: Finn leker og aktiviteter som barnet liker a leke med og prompt barnet til a si se til en annen person før barnet fa r fortsette a leke videre. Sykle, fiskespill, huske og lignende.
22 Hjelp Initierer assistanse søkende fraser. Eksempel Finn leker og aktiviteter som barnet trenger hjelp til å utføre Prompt hjelp Gi hjelp Prompt fading Såpebobler, krukker osv
23 Øker sosialisering Utvider kommunikasjonens funksjoner Støtter informasjonsinnhenting Reduserer utfordrende atferd Initiativ Forbedrer langtidsutkomme
24 Målsettinger Sosial samhandling I arbeid med styrking av sosial kompetanse er det sentralt med godt definerte og operasjonaliserte målsettinger Øke lengde på samhandling med jevnaldrende Øke variasjon Respondere på initiativ Ta initiativ Øke sosial kommunikasjon Generalisering av ferdigheter Øke nøyaktighet og hurtighet i kommunikasjon
25 Strategier for å øke sosialisering Motivasjon er grunnlaget Samarbeidsaktiviteter Gruppeaktiviteter Kameratsystemer Vise og dele Be om hjelp fra hverandre Samtaleopplæring Vennetreff Priming
26 Samarbeidsaktiviteter Valg av aktiviteter Motiverende aktiviteter Valg Nye, spennende aktiviteter Bygg gjerne på barnets interesser Alle må ha det gøy
27 Samarbeidsaktiviteter Forberedelse av aktiviteter Legg til rette for at alle må delta Sørg for delt kontroll over materiell og aktivitet Juster gjerne regler og struktur Deltagerne må være avhengig av hverandre for å gjennomføre aktiviteten
28 Samarbeidsaktiviteter Gjennomføring av aktiviteter Deltagerne bør kjenne til aktiviteten og materiell på forhånd En oversiktlig og tilpasset gruppe Tydelig og konkret gjennomgang av regler og forvetninger Lekk til rette for sosiale verbale initiativ og responser Fokus på kommentering Gi feedback til all deltagerne Prompting Promptfading
29 Samarbeidsaktiviteter Strategier for gjennomføring Ikke deltagende Vær nær, men ikke samhandle med Kun gi nødvendig prompt Skygging Nær når deltageren trenger hjelp Lengre unna når interaksjonen går av seg selv Gi like mye oppmerksomhet til alle deltagerne Sosial tilrettelegger Legg til rette for og prompt sosial interaksjon mellom deltagerne Overvåk Følg med på interaksjonen, ved stopp, gjenopptagelse, og fremdrift.
30 SELVORGANISERING
31 Selvorgansiering En strategi for å bedre ferdigheter eller redusere forstyrrende atferd gjennom å overvåke seg selv og modifisere egen atferd.
32 Hvorfor selvorganisering Fremmer integrering Overførerer kontrollen fra en voksen til barnet/eleven Minsker behovet for kontinuerlig veiledning av en voksen Øker selvstendighet Gir typisk en rask og substansiell endring
33 Selvorganisering For hvem? Tradisjonelt oppfattet som en kognitiv ferdigheter som forutsetter kognitiv fungering i eller i nærheten av normalområdet Forskning har vist at selvorganisering også kan etableres hos Individere med mild, moderat og alvorlig grad av utviklingshemming Individere med språkforstyrrelse og normal kognitiv fungering Individer med steretyp og forstyrrende atferd.
34 Selvorganisering Anvendelsesområder Øke forekomsten av Holde seg engasjert i hensiktsmessig atferd Sosiale ferdigheter Fleksibilitet Redusere forkomst av Forstyrrende atferd Selvstimulerende atferd
35 Selvorganisering Motivasjon er sentralt Valg Materiell Kontekst forsterkere
36 Selvorganisering Selvorganisering innebærer flere ferdigheter; Identifisere og diskriminere definert atferd Holde oversikt over og identifisere forekomst og/eller fravær av denne atferden Registrere forekomst Levere kontingent forsterkning til seg selv
37 Selvorganisering Implementering Forberedelser Opplæring i selvorganisering Etablere selvstendighet Generalisere
38
39
40
41
42 SAMTALE
43 Samtale opplæring Elementer i fokusere på; Stille spørsmål Kommentere Holde seg til temaet Flyt i samtalen Intonasjon Variasjon Inkludering av samtalepartner
44 Samtale opplæring Strategier i samtaleopplæring; Motivasjon Promptingprosedyrer Selvorganisering Videomodellering Videofeedback Selveveluering med video.
45 Videomodellering Motivasjon er sentralt Rutiner Påminnelser Modell i sosiale settinger Evaluering av egen innsats Av andre Av seg selv Ulike vinkler
46 Strukturen i læringsmuligheter Hver læringsmulighet i PRT vil ha følgende tre komponenter Foranledning: Et spørsmål, mulighet, tilbud eller instruksjon som den voksne gir til barnet og som barnet forventes å respondere til Atferd: Barnets respons Konsekvens: Den voksne gir en naturlig forsterker kontingent på barnets respons
47 Priming Barnet med autisme blir eksponert for aktiviteten før den gjennomføres sammen med andre/i barnehagen Sosiale initiativ Akademiske ferdigheter Leker Reduksjon av utfordrende atferd Samtaler Osv.
48
49
50 Takk Anne Ekrheim Marcus Hansen Mari Østgård Alvdis Roulund Koegel Autism Center, UCSB Bob Koegel Lynn Koegel Brittany Koegel Lizzy Ponder Kristin Weathly Prosjektet er finansiert av Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Helse Sør- Øst.
Pivotal Response Treatment (PRT)
Kenneth Larsen Rådgiver Pivotal Response Treatment (PRT) for barn med au7smespekterforstyrrelser (ASF) Regional kompetansetjeneste for au9sme, ADHD, Toure?es syndrom og narkolepsi Helse Sør- Øst PRT PRT
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme
Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Bakgrunn Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (Oslo universitetssykehus)
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerPivotal Response Training
Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre
DetaljerTrening i naturlige situasjoner
Trening i naturlige situasjoner Natural Environment Training NET Incidental Teaching Pivotal Response Training PRT Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Autisme Autismespekterforstyrrelser
DetaljerIntervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Mari Østgaard & Marcus D. Hansen ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerTidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller
DetaljerTidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker
Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Cathrine
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
DetaljerHva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete
DetaljerTilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet
TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet
DetaljerOslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)
KURSKATALOG Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Discrete Trial Teaching (DTT) Beskrivelse: Discrete Trial Teaching (DTT) er en evidensbasert metode basert på anvendt atferdsanalyse. DTT er systematisk
DetaljerKapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17
Innhold Forord... 11 Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Kapittel 2... 23 Et kort historisk tilbakeblikk på autisme... 23 Innledning... 23 Barneautisme,
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
DetaljerINITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016
INITIERING Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 Ulike former for initiering q Hva er det? ( L. K. Koegel et al., 1998) Ø Barnet spør «Hva er det?» til ting han/ hun ikke vet hva er (utvidelse av
DetaljerVIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerObservasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerEIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse
EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerVideomodelleringsprosjekt Sosiale ferdigheter. Helse Fonna HF Team for Barnehabilitering
Videomodelleringsprosjekt Sosiale ferdigheter Helse Fonna HF Team for Barnehabilitering Litt om Helse Fonna HABU, HAVO og LMS under samme tak Vi server alle 19 kommunene i Fonnaområdet 2 fylker Fra ide
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerPivotal Response Treatment
Symposium: Pivotal Response Treatment Marcus Drange Hansen Mari Østgaard Kenneth Larsen Chair: Pivotal Response Treatment Evidensbasert tilnærming til behandling av autismespekterforstyrrelser En omfattende
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerUtfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim
Utfordringer knyttet til måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP Anne Ekrheim Generelle utfordringer Tidkrevende Krever stor tilgang på materiell Informanter usikkerhet Målvalg veien videre uklar Behov
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering
Bakgrunn Samtaleopplæring hos et barn med autisme Senter for Tidlig Intervensjon Elisabeth Ulvestad Autisme påvirker en rekke funksjonsområder som språk, kommunikasjon og sosial interaksjon. Uten behandling
DetaljerArbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007
Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerÅrsrapportering for 2014; regionale kompetansetjenester ved Glenne regionale senter for autisme, KPR, Sykehuset i Vestfold.
Årsrapportering for 2014; regionale kompetansetjenester ved Glenne regionale senter for autisme, KPR, Sykehuset i Vestfold. Innledning: Glenne regionale senter for autisme har som ansvar å tilby spesialiserte
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerEffekt av opplæring i incidental teaching
Effekt av opplæring i incidental teaching Nordvoll skole og autismesenter Avd. Senter for Tidlig Intervensjon Hege Tryggestad, Silje Haugland, Tone Kristensen, Astri Valmo og Sigmund Eldevik Hypotese Øker
Detaljer- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.
Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn
DetaljerErfaringer fra barnehabiliteringstjenesten
1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)
Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerDE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
DE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING De tre første månedene av behandlingen gis ukentlig veiledning til opplæringsteamet, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerForeldre i fokus. Gruppebasert veiledning av foresatte til barn og unge med ASD. Terje Wårheim og Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme
Foreldre i fokus Gruppebasert veiledning av foresatte til barn og unge med ASD Terje Wårheim og Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Sats på foreldrene!! Vi g jør så godt vi kan.., men er
DetaljerOpplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling
- Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerTidlige tiltak Intensive tiltak
Tidlige tiltak Intensive tiltak Kenneth Larsen Glenne regionale senter for autisme Hvordan er det? Stor variasjon Basert på barn med autismespekteret sine forutsetninger? Basert på fagpersoners kunnskaper?
DetaljerKick Off og Teambuilding
Kick Off og Teambuilding Tidlig og intensiv opplæring - basert på anvendt atferdsanalyse Anne Ekrheim Magdalena Hernes Bakgrunn Oppstartsdager ble gjennomført i barnehagen Opplevelse av at foreldrene kom
DetaljerSJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN
SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Sjekklisten for kompetanse hos veileder i spesialisthelsetjenesten inneholder et bredt spekter av både og klinisk ferdigheter som gir grunnlag
DetaljerSats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen
Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer
DetaljerHva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?
Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
DetaljerJoint Attention. Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme. Det er lettere å styre en nasjon enn å oppdra et barn.
Joint Attention Etablering av felles oppmerksomhet hos barn med autisme Bergen 9. februar 2011 - HSO Det er lettere å styre en nasjon enn å oppdra et barn. Winston Churchill Hva er felles oppmerksomhet?
Detaljer08-12-09. Autismespekterforstyrrelser. Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser. Diagnostiske kjennetegn. Årsaker
Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Teamleder Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme Autismespekterforstyrrelser Autismespekterforstyrrelser (ASD) er nå beskrevet
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen
Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep
DetaljerEtablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
DetaljerKonferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak
Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,
DetaljerMestring aktiv deltakelse
Mestring aktiv deltakelse Ingrid Vengen Hansen Mari Wærnes Holmenkollen Dagsenter Avdeling Øvreseter Holmenkollen Dagsenter og Boliger (HDB) HDB består av tre dagsenter, en avlastningsenhet, en barnebolig
DetaljerPerceive, Recall, Plan and Perform PRPP Intervensjon
Perceive, Recall, Plan and Perform PRPP Intervensjon V. Horne 24.02.17 Analyse og Intervensjon PRPP: Oppgaveanalyse Identifisere «feil» i bearbeiding av informasjon som hindrer aktivitetsutførelse PRPP:
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerGlennes Kurskatalog 2018
Glennes Kurskatalog 2018 Tittel Dato tid Foreleser PRT for slekt og venner 04.05.2018 0900-1200 Alvdis Roulund Forutsetninger for å lykkes i samhandling med barn med høyt fungerende autisme i barnehageog
DetaljerANDRE RELEVANTE DOKUMENTER
ANDRE RELEVANTE DOKUMENTER Sjekkliste EIBI Kompetansekrav til veileder fra spesialisthelsetjenesten Sjekkliste kompetanse veileder i spesialisthelsetjenesten Bruk av telemedisin i veiledning Opplæringsteamet
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerBakgrunn for VIMO - videomodelleringsprosjektet
ViMo Bakgrunn for VIMO - videomodelleringsprosjektet Seksjon habilitering, Læring og mestring i Helse Fonna HF - HABU Oppfølgingsansvar - Barn og unge med en autismespekterforstyrrelse Veiledning i sosialferdighetstrening
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerFelles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme
Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere
DetaljerSigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!
Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser
DetaljerErfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen»
Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen» Statpedkonferansen 2016 16.03.2016 Petter 5 år Petter har normale evner Han kler på seg
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerSmarte virkemidler i arbeid med mennesker. Are Karlsen & Jørn Isaksen
Smarte virkemidler i arbeid med mennesker Are Karlsen & Jørn Isaksen Temaer En påstand Tolv kjennetegn ved virkningsfulle tiltak Ti virkningsfulle pedagogiske verktøy Etiske betraktninger og avsluttende
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
Detaljer11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1
Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler
DetaljerAtferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
DetaljerPECS. The Picture Exchange Communication System. The Pyramide Approach to Education (Lori Frost og Andrew Bondy)
PECS The Picture Exchange Communication System The Pyramide Approach to Education (Lori Frost og Andrew Bondy) Basert på prinsipper fra anvendt atferdsanalyse i utvikling av funksjonelle kommunikasjonsferdigheter
DetaljerMÅLPERSON ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA STATUS OG INTERESSER OPPSTART NOA NØKKELOMRÅDE FULL OPPSTART NOA I 2004
ET CASEFREMLEGG FRA NORD-FRON OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSSENTER - NOA LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING MED UNG MANN MED CP OG PC MÅLPERSON Født -85 Flytta i egen bolig i 2003 Gikk på VVS, 3 år, integrert elev på maskin
DetaljerUndervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerQuiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerStein Evensen & Kenneth Larsen Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme
Stein Evensen & Kenneth Larsen Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme Bakgrunn for veiledningsprogrammet Prosjekt gjennomført på Glenne regionale senter for autisme i 2005-2007 Prosjektrapport
DetaljerBAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer
BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte
DetaljerPeriodeplan for Salutten. Februar - Mars
Periodeplan for Salutten Februar - Mars Hei, her kommer en ny periodeplan fra oss på Salutten. Det er mye som har skjedd siden i høst, og barna er trygge og fornøyde i barnehagen. UKEPLAN SALUTTEN Ukeplanen
DetaljerEffekter!av!ulike! forsterkningsbetingelser! på!grunnleggende! språkforståelse6
!! Effekter!av!ulike! forsterkningsbetingelser! på!grunnleggende! språkforståelse6 Hege Aarlie og Kristine Berg Titlestad, Pedagogisk psykologisk senter Avdeling Autisme Bergen kommune Sigmund Eldevik,
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerEIBI-NETTVERK. Tidsramme: 3 timer NB! Barnehagen innhenter skriftlig samtykke fra foresatte før presentasjon av opplæring. FORSLAG TIL AGENDA
EIBI-NETTVERK Det anbefales at spesialisthelsetjenesten oppretter og drifter fagnettverk som inkluderer alle som er involvert i EIBI i de ulike barnehagene i sitt opptaksområde. Det bør delta minst 2 fra
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
Detaljer"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier
"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier Byåsen skole, Trondheim DISPOSISJON FOR FORELESNINGEN: Historien
DetaljerSted ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F..
Sted 16.02.2017 Foresatte Styrer Kommunal vedtaksinstans PPT Fastlege ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F.. OM TEAMET teamet er.hf sine spesialiserte tjeneste til barn/unge med autismespekterforstyrrelser
DetaljerAtferdsanalytiske intervensjoner og felles oppmerksomhet hos barn med autisme. En litteraturgjennomgang
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 101-124 Nummer 2 (Vinter 2012) 101 Atferdsanalytiske intervensjoner og felles oppmerksomhet hos barn med autisme. En litteraturgjennomgang Høgskolen i Oslo
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
DetaljerDatainnsamling. Are Karlsen
Datainnsamling Temaer Hva er datainnsamling? Hvorfor datainnsamling? Ulike former for datainnsamling? Viktige momenter under datainnsamling Valg av datainnsamlingsmetode Baseline Fremstilling av data Oppgaver
DetaljerFra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad
Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad Presentasjon av Camilla Harangen, Miljøterapeut Bolig Schu. Disposisjon Presentasjon av målperson Roterende dagsplansystem
Detaljer