Mestring av tall. Konference om talblindhet/dyskalkuli, Hotel Nyborg Strand, Torsdag 3. juni Olav Lunde
|
|
- Edmund Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mestring av tall Konference om talblindhet/dyskalkuli, Hotel Nyborg Strand, Torsdag 3. juni 2010 Olav Lunde
2 Mestring Medelsta-undersøkelsen: Ca. 15 % av elevene i avgangsklassene i grunnskolen i Sverige har en mestring i matematikk tilsvarende gjennomsnitt i 4. klasse! Engström & Magne, 2006 Det tydeligste kjennetegn på slike vansker er tidlige problemer med enkel tallbehandling, og vi kan finne dem i barnehagen/1. klasse. Mazzocco,
3 Hva er matematikkvansker? 3
4 Ofte vansker med Telleferdighet Enkel aritmetikk Enere/tiere (posisjonssystemet) Brøk Desimaltall Enkel tall-fakta, f. eks. 4+4 =8, 5+5=10 Bruk av matematiske ferdigheter i nye situasjoner ( overføring av læring ) Olav Lunde Nyborg, 3. juni 2010 Lunde, 2010, kap. 4 Baroody et.al.,
5 Kan vi finne kjennetegn på mulige matematikkvansker før eleven begynner på skolen? Nyere forskning finner at det å lese tall, tallkonstans ( Piaget ), forståelse og bruk av en-siffrede tall, og mental addisjon av en-siffrede tall skilte meget godt, og at 60-80% av førskolebarna som senere utviklet matematikkvansker, kunne finnes ved hjelp av så enkle tester i førskolealder. Det betyr at det vil være mulig å foreta screening av førskolebarn og så forebygge utvikling av matematikkvansker. ( MIO ) Mazzocco & Thompson: (2005); Morgan et.al., (2009) 5
6 Tallforståelse (number sense) - den didaktiske vinklingen Telling, forstå en-til-en- korrespondanse, kjenne til telleprinsippene Tall-kjennskap, dvs. kunne diskriminere mengder, kvantifisere dem og angi dem med tallord, ev. symbol (siffer) Antallsendringer, dvs. endre en mengde ved å gjøre den større (addisjon) eller mindre (subtraksjon), Estimering, kunne vurdere ulike mengder i forhold til hverandre, og det samme med tallene som betegner disse mengdene. Tall-mønstre, sekvenser, f. eks. Hva er neste tall? i denne rekken: 2, 4, 8, 16, eller denne 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21? Forstå tallbruk, dvs. når tallene er kardinale, seriale eller måleenheter eller brukes som navn. Forstå sammenhengen mellom tall og objekter og kunne anvende dette i daglige situasjoner ( problemløsning ) (Berch, 2005; Baroody et.al., 2006; Locuniak & Jordan, 2008; Jordan et.al., 2008) Olav Lunde Nyborg, 3. juni
7 Et stort problem Det er ikke alltid at målt effekt (testing) er direkte knyttet til det som er det sentrale Ved kartlegging og teori, prøver vi å fjerne den grå ruten. Ved tiltak fundert i teori - forsøker vi f. eks. å sette filt mellom de tre kulene i midten Da kan vi få mestring av tall! - Hva er filt-bitene??? 7
8 Hva skjer inni hodet når tallene mestres? 2 epler og 3 epler blir? Automatiserte Tall-fakta 2+3=? Rom = Se gjenstander fra ulike perspektiv, se for seg ulike veger til et mål, se objekter i forhold til hverandre Form = oppfatte en helhet satt sammen av deler Etter van Nes og de Lange, (2007); Plassering = Se for seg hvor lørdagsgodtet eller Hopkins & Egeberg, 2009 kjeksen er plassert på kjøkkenet via et mentalt bilde 8 Olav Lunde Nyborg, 3. juni 2010
9 To måter å lære matematikk på: A) Forståelse gir grunnlag for regler! Erfaringer med den reelle verden danner kunnskapen (konstruktivismen) B) Reglene danner grunnlag for forståelsen! Hjernen er i stand til å følge et sett av regler uten å forstå dem. Ved bruk skaper hjernen mening og mestring også i nye situasjoner. (Det er slik barn lærer f. eks. å spille sjakk og andre spill.) Felles for begge er at abstrakte begreper utvikler seg, dvs. god språkferdighet. Devlin, 2009; Pind, 2008; Olav Lunde Nyborg, 3. juni
10 Laget av Gunvor Sønnesyn, INAP Hansen, A.,
11 Det startet med Vygotsky To former av begreper: 1. Spontane begreper. Utvikler seg når barna abstraherer egenskaper fra hverdags-erfaringer. Utvikles usystematisk gjennom den daglige interaksjonen. 2. Vitenskapelige begreper. Utvikler seg via formell erfaring med det begrepet betegner. En del av et begrepssystem, og blir vanligvis mediert gjennom undervisning og læring på skolen. I vitenskapelig tenking spilles hovedrollen av den primære språklige definisjonen som anvendes systematisk og gradvis føres ned til konkrete fenomener. I utviklingen av spontane begreper er det ingen systematikk, og de stiger opp fra fenomener og generaliseringer. Vitenskapelige begreper utvikler seg gjennom et systematisk samarbeid mellom barn og lærer. (Vygotsky, 2001, s ) Olav Lunde Nyborg, 3. juni
12 og Davydov begynner matematikkundervisningen basert på vitenskapelige begreper, på abstraksjoner og regler, ikke telling av konkreter! Devlin, 2009; Morris, 2000; Davydov & Tsvetkovich, 1991 Olav Lunde I Norge har Magne Nyborg poengtert betydningen av å bygge opp begrepssystemer for å fremme læringen. Nyborg, 1986; Nyborg, Nyborg & Hansen, 1997 Nyborg, 3. juni
13 En alternativ veg??? Mellin-Olsen stiller spørsmål om i hvor stor grad eleven med matematikkvansker også møter samme situasjonen den andre gangen. Til flere likhetstrekk det er mellom første møte og andre møtet, desto mer hemmende virkning har det på læringsutbyttet, mener han. - Derfor: Det andre møtet med matematikken bør være annerledes enn det første! Mellin-Olsen, Olav Lunde Nyborg, 3. juni 2010
14 Starte med telling Med diskrete verdier, enheter, gjenstander Naturlige tall, brukt til å telle gjenstander etc. Spontane begreper Plassere på tall-linjen (bare heltall/naturlige tall) Konkretiseringer (i kontekst) skal omformes til abstraksjoner (via konkretiseringsmateriell) Bruk av regneoperasjonene (+,-. *,/) Olav Lunde De to vegene: Nyborg, 3. juni 2010 Starte med måling Utgangspunkt i måling av kontinuerlige mengder (vann, tid, størrelse, lengder, areal..) Reelle tall, brukt til å måle og sammenligne Vitenskapelige begreper Reelle tall plasseres på talllinjen Abstraksjoner blir konkrete via systematiske erfaringer med realitetene i kontekst Bruk av sammenligninger (>,<, =) 14
15 Eksempler på Davydov-metoden Uten å bruke tall skal eleven undersøke verden rundt seg og hverdagen via sammenligninger (større/mindre/er like). Finne og beskrive relasjoner, uttrykt som forholdstall, antall enheter, ev. med rest Sammenligne helhet og deler av helheten. (Sjokolade ruter Mineralvann i flaske glass som enhet.) Poengtere forskjellene mellom mengden av det som måles, måleenheten og antall som brukes til å bestemme relasjonen mellom to størrelser. (Måle lengden på pulten med blyant som enhet Målt størrelse kan uttrykkes slik: A (lengden på bordet) og b = antall blyanter. A = xb, hvor x= antall ganger b går opp i A. En annen elev har en annen lengde på blyanten A = 7b 2 Problem!!! Det går ikke opp i antall hele blyantlengder A= 4b+rest Problem!!! Brøk blir da et naturlig, kjent (-og forstått) problem via erfaringer basert på regler og fremgangsmåter. Olav Lunde Nyborg, 3. juni 2010 Tenk Cuisinaire! Morris,
16 To poeng: 1. Kan det være at vi har overfokusert telling når vi ser på talloppfatning (number sense) og hva som er kjennetegnene på mestring av tall / matematikk? Vi starter med telling i førskolen og hjemme! 2. Kan det være at elever med matematikkvansker ikke mestrer de seks andre punktene ved talloppfatningen / number sense, og at vi sjelden tester dette? (Husk pendelen ) Olav Lunde Nyborg, 3. juni
17 Hva sier forskning om dette? Nyere nevropsykologisk forskning sier at der et minst seks ulike kognitive funksjoner som alle må fungere i samspill for at tall skal kunne mestres! Varma, et.al., 2007; Tang; Ward & Butterworth, 2008); Kaufmann, 2008; van Luit, 2009; Ansari et.al., 2008; Lunde, 2010 Olav Lunde Nyborg, 3. juni
18 Finner 91 siffer fordelt på 22 tall. Tallene er i ulike format: Som datoer ( ), som tid (09:02) og som pris (314.00). Tallene er fra ensiffrede til åtte-siffrede. De brukes også som navn, dvs. betegnelse på et bestemt sete. Dette krever mange matematiske tanker og det krever leseferdighet og begrepsforståelse. Det er også interessant å se at delingstegnet (:) brukes for å angi time/minutt og at tom plass i prisen gjengis med *. 18
19 6 sentrale tema og der vi oftest finner vansker 1. Telling kunne heltallene i riktig rekkefølge for å finne stolen. 2. Antallsforståelse oppfatte hva ulike tall står for (antall/nummer i en rekke). Både telling og antallsforståelse krever ferdighet i rekkeoppfatning (sekvensiering). Dette har sammenheng med å kunne oppfatte de ulike elementene i en mengde. Og hvis en skal kommunisere med konduktøren eller en passasjer som har satt seg på plassen, må en kunne navngi tallene. 3. Sammenligne to tall for å finne sete og forstå pris og tidsangivelse da må en vite tallenes rekkefølge og tallenes avstand på en tenkt tallinje. 4. Plass-verdi (ener/tier) må kunne dette for å forstå pris og tid (som er forskjellige mht. plass-verdi) 5. Utregning (aritmetikk) veksle penger ved betalingen hvis en ikke bare bruker kort 6. Overslagsregning (estimering) kunne orientere seg i vognen for å lett finne plassen eller se om det er nok å betale med en 100-kroning. Dette er da en romlig eller visuo-spatial[1] ferdighet. [1] Visuell = som har med synsevne og/eller tolkning av synspåvirkning å gjøre. Varma et.al.,
20 Det er innen disse 6 områdene vi finner svekket matematisk ferdighet hos elever med matematikkvansker. Hjernen aktiviseres ulikt alt etter type matematisk oppgave som skal arbeides med. I hverdagen er de fleste matematiske oppgavene sammensatt, og vi får et samspill mellom ulike deler i hjernen. - I prinsippet 2+3 OK, men ikke Hva er størst av 2 og 3? Sentralt i disse funksjonene står språkferdighet (inkludert begrepsforståelse) og visuo-spatial ferdighet, dvs. sentrale funksjoner i WM. Goswami, 2008; Varma et.al., 2007; Butterworth & Reigosa, 2007; Pickering (Ed.),
21 Konklusjon om MESTRING AV TALL: Fokuser på mestring av alle de 6 sentrale emner 21
22 1. Telling Telle ting (sykler, sko, jumprer, jakker); skrive ned og sammenligne. Hvor mange skritt er det når du går fra ett sted til et annet? Telle klosser, knapper, steiner osv. Kan vi gruppere dem på en lur måte slik at de er enklere å telle? (Gruppere på f. eks. 10.) 22
23 2. Antallsforståelse Alle mulige former for terningspill og kortspill. Synge sanger om tall. Lese eventyr: De tre bukkene Bruse, Gullhår og de tre bjørnene. Være med i butikken og handle, få noen penger til å kjøpe for Bruke tall-linje og sette inn antall og/eller kronebeløp. Det samme kan en gjøre ved å undersøke alderen til alle i familien (telle måneder)og sette dette inn i tall-linje. Hvem har færrest bokstaver i navnet sitt? Hvem har like mange? Hvordan kan vi kontrollere det? Legge så mange melkekorker som det er bokstaver i navnet like mange (kontrollere en for en). Forskjell kan forstås med at det ene navnet har flere eller færre bokstaver. 23
24 3. Sammenligninger (av to eller flere størrelser) Lage statistikk ved f. eks. å telle biler på ulike parkeringsplasser eller som kjører forbi. Hvor var der flest/færrest. Lage grupper etter farge og type bil. Sammenligne hvilke biler det er flest/færrest av. Sortere og lage statistikk ved hjelp av tall og så sammenligne tallene og finne hvor stor forskjellen er mellom de ulike tallene. Kjøp en amaryllis før jul! Amaryllisen måles hver dag og en sammenligner veksten for hver dag med starten og med forrige dag, sammenligner hver uke osv 24
25 Butikk 25
26 4. Plassverdi (enere, tiere, hundrer + desimal og brøk) Telle steiner, knapper eller andre ting, gruppere i tiere og så gruppere tierne i hundrer. Snakk om hvorfor dette er så lurt. Bruke Abakus og vise sammenhengen mellom dato og kulene på Abacusen. Antall kuler på tier-bøylen er likt med symbolet (sifferet) for antall tiere i det tosifrede dato-tallet på kalenderen Snakk om og vis fødselsdag, ukedager og navn på måned. Lag mat etter oppskrift 26
27 5. Enkel aritmetikk Kast terninger og legg sammen/subtraher. Spill Ludo med to terninger, spill Yatzy Spill Flaske-bingo og lignende spill, - også på datamaskinen... Enkel hoderegning 27
28 6. Overslagsregning (Estimering) Poenget er å vurdere antall, mengder, avstander osv. og så kontrollere det. Hvor mange seigmenn er det i en pose? Ta utgangspunkt i en handlekvittering. Hvor mange varer? Hva tror du dette har kostet? (Stryk over summen.) Det å kunne regne raskt i hodet men bare sånn omtrent. (- Viktig når en bruker kalkulator.) Syltetøyglass med erter. Gjette hvor mange, deretter telle dem. (Sjakkbrettet) 28
29 Wing & Tacon,
30 MIO Matematikken Individet Omgivelsene Dansk utgave kommer, NAVIMAT-prosjekt 30
31 31
32 Mulighetene er store! rask intervensjon, presise tiltak og forebygging kan redusere LD med opptil 70% (!!!) Lyon, et.al., 2003 Wilson & Räsänen, 2008 Lunde, 2008, a & b Lunde,
33 da får vi Logo for Brynekonferansene om språk og matematikk. 33
«Kan vi dele tall slik vi deler epler?»
«Kan vi dele tall slik vi deler epler?» Matematikk er naturlig for alle barn! Odense Congress Center 7. mai 2013 Olav Lunde Odense 7. mai 2013 1 eple delt i to 2 8 delt i to 8 8 3 3 E 8 : 2 = 4 8 delt
DetaljerRegn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09.
Hva er Hvorfor Singaporematematikk er folk interesserte i Singapore-matematikk Fordi elevene i Singapore stadig får best resultat på En samling undervisningsstrategier vanlig i Singapore internasjonale
DetaljerBegynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse
07.03.2012 Begynneropplæringen i matematikk 1.-3.trinn Tillegskomponenter: Kartleggingsprøver: Halvårsprøve og årsprøve Grublishefte 1-4 og 5-7 Nettsted: www.gyldendal.no/multi Elevoppgaver Lærersider
DetaljerGjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon 08.09.2014. Matematikkundervisningens to dimensjoner
Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Gjett tre kort Utstyr En kortstokk Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person
DetaljerNY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF
NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller
DetaljerInspirasjon og motivasjon for matematikk
Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland
DetaljerÅrsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016
Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Mål for faget Elevene elsker matematikk og gleder seg over hver time de skal ha i faget. Elevene skal kjenne tallsymbolene fra 0 til 20. Elevene skal beherske å skrive
Detaljerfor matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3!
KUNNSKAPSLØFTET Plan for kompetanseutvikling I Levanger og Verdal kommuner Kurs i MATEMATIKK for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3! Målgruppe Foreleser : Kursdeltakere som går på didaktisk
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs
Regning som grunnleggende ferdighet Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva er grunnleggende regneferdighet? Historien om fire elever Kjennetegn ved god klasseledelse Thomas Nordahl: Læreren har høy bevissthet
DetaljerTilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no
Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte
DetaljerMisoppfatninger knyttet til tall
Misoppfatninger knyttet til tall 17.04.18 Olav Dalsegg Tokle, Astrid Bondø og Roberth Åsenhus MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 NULL SOM PLASSHOLDER... 4 OPPGAVER... 5 ANALYSE...
DetaljerGODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012
Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke
DetaljerHva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring
Hva vil det si å kunne matematikk? Gjett tre kort Hva er tallforståelse? Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Lærebokforfatter; MULTI 9-Sep-08 9-Sep-08 2 Arbeide både praktisk og
DetaljerMatematikk i 1. klasse
Matematikk i 1. klasse Bergen kommune 3. og 4. juni 2009 Anne Kari SælensmindeS 08.06.2009 1 tall siffer mengder antall doble sirkler ruter kanter posisjoner tiere mønster 08.06.2009 2 Mål l for denne
DetaljerFra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?
Fra matematikkvansker til matematikkmestring Stavanger 14.11.14 Else Devold Tøyen skole, Oslo Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken? 1 Matematiske samtaler
DetaljerVi jobber med fremmede tallord. Definisjon. Øvingsoppgaver. Sekundære matematikkvansker. Forebygging av matematikkvansker
Forebygging av matematikkvansker Ann-Christin Arnås acarnaas@yahoo.no 1Lul 2Laa 3Bay 4Bey 5Bee 6Lol 7Lie 8Pop 9Taa 10 Boo Vi jobber med fremmede tallord Hvor mange? Regn ut: 1) bay+bey 2) pop+lul 3) boo-lie
DetaljerDe fire regningsartene
De fire regningsartene Det går ikke an å si at elevene først skal ha forstått posisjonssystemet, og deretter kan de begynne med addisjon og subtraksjon. Dette må utvikles gradvis og om hverandre. Elevene
DetaljerDu betyr en forskjell!
Du betyr en forskjell! brynhild.farbrot@ude.oslo.kommune.no @BrynhildFF Plan for kvelden Hva kan dere foreldre bidra med? Matematikkfaget i skolen i dag Spill og aktiviteter dere kan gjøre hjemme Hvilken
DetaljerKompetansemål Innhold Læringsmål Kilder
Års Tall telle til 50, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergruppe telling oppover fra et et vilkårlig tall i tallområdet 1-50 telling nedover fra et et vilkårlig tall i tallområdet
DetaljerFra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?
Fra matematikkvansker til matematikkmestring Stavanger 14.11.14 Else Devold Tøyen skole, Oslo Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken? 1 I dag vil dere
DetaljerMATEMATIKK. September
MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke
DetaljerÅrsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015
Antall timer pr : 4 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer og Elise G. Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Oppgavebok 1 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015
DetaljerKartlegging av tallforståelse trinn
Kartlegging av tallforståelse 1. 10. trinn Ingvill Merete Stedøy-Johansen og May Renate Settemsdal 29-Oct-06 Veiledning Kartleggingstester Vurderingsskjemaer Retningslinjer for oppfølgende intervju 29-Oct-06
DetaljerGje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen
Hvordan skal jeg regne, lærer? Fokus på tall og utvikling av god tall forståelse Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Gje meg eit tresifra tal 17-Apr-06 17-Apr-06 2 Intensjoner
DetaljerÅrsplan i matematikk 2. klasse
Antall timer pr uke: 5 Lærere: Adeleid Kornmo Amundsen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Multi Smart Øving Nettsteder: Årsplan i matematikk 2. klasse 2017-18 Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter
DetaljerDen gode matematikkundervisning
Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter;
DetaljerÅrsplan i matematikk 2. klasse 2014-15
Antall timer pr uke: 5 Lærere: Adeleid K Amundsen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Oppgavebok 2 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15 Tidsplan- Innhold
DetaljerÅrsplan i matematikk - 1. klasse
Antall timer pr uke: 4 timer Lærere: Gro Åkerlund og Elise Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Multismartøving Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2016-2017
DetaljerLæringstrapp tall og plassverdisystemet
Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,
DetaljerÅrsplan i matematikk 2. klasse
Antall timer pr uke: 5 Lærere: Maria Grossmann, Lillian Iversen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Oppgavebok 2 Nettsteder: Årsplan i matematikk 2. klasse 2016-17 Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter
DetaljerÅrsplan i matematikk 2. klasse
Antall timer pr uke: 5 Lærere: Gro Åkerlund og Elise Gjerpe Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Multi Smart Øving Nettsteder: Multi nettoppgaver Årsplan i matematikk 2. klasse 2018-19
DetaljerUndervisningsperspektivet
Undervisningsperspektivet Hva vi må tenke på i møte med elever...... Else Devold 2018 Det er ikke en felles forståelse av hva matematikkvansker er Det finnes ikke en riktig måte å møte elevene på Snorre
DetaljerUke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.
Årsplan MATEMATIKK 1. TRINN 2016/2017 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett Jeg kan nevne alle dagene i en uke. - Bruke kalender
DetaljerÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Grunntall 2 a og b, av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet
DetaljerÅrsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019
Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019 Periode Uke 34-37 Høstuke uke 36 Uke 38-40 Høstferie 04.-05.10 Kompetansemål Eleven skal kunne tier grupper opp til 100 og dele tosifra tall i
DetaljerHalvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter
Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema
Detaljer04.01.2015. Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?
Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Haugalandsløftet 26. januar 2015 Tine Foss Pedersen 4-Jan-15 Dagsoversikt Læring basert på forståelse Ulike måter å regne på basert
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5
LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5 Gol kommune side 1 Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal
DetaljerHva er god matematikkundervisning?
Hva er god matematikkundervisning? Astrid Bondø Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen 22-Feb-08 Ny læreplan, nye utfordringer for undervisninga i matematikk? Hva vil det si å ha matematiske kompetanse?
Detaljer2012-2013. Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012/2013 Klasse:1. trinn Lærer: Mari Saxegaard og Anne Karin Vestrheim Uke Årshjul Hovedtema Kompetanse mål Delmål / Konkretisering
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerTall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter
Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter Astrid Bondø NSMO 17-Sep-08 Hvordan gjøre oppgavene rikere? Oppgave A Regn ut svaret: a. 985 67 b. 897 65 c. 875 96 d. 586 97 addisjon subtraksjon
Detaljer(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-40 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det står
Detaljer«Progresjonsplan» / Plan for arbeidet med tall og tallforståelse (realfag)
«Progresjonsplan» / Plan for arbeidet med tall og tallforståelse (realfag) Milepæler «består av» «gode gjøreting» Erfaringer med Klassifisering, sortering Ordne i grupper Lek: Ordne i rekkefølge Antallsord
DetaljerMoro med regning trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Moro med regning er et skoleprogram hvor elevene får bruke sine regneferdigheter i praktisk oppgaveløsning. Med spill og leker
DetaljerMOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/
Årsplan i matematikk for 2 tr. 15-16 Læreverk: Multi 2A, 2B og oppgavebok. MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 15-16 34 35 36 37 38 39 Tallene 0- med tallene opp til -Bruke tallinja til
DetaljerLæreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL
DetaljerVelkommen til presentasjon av Multi!
Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,
DetaljerForeldrene betyr all verden
Foreldrene betyr all verden Gjett tre kort Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen, NTNU (i studiepermisjon) Lærebokforfatter; MULTI 15-Sep-09 15-Sep-09 2 Mastermind Hva påvirker elevenes
DetaljerFørskolebarnets matematikk-kunnskaper
Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.
DetaljerKapittel 1 Koordinatsystemet. godt Kommentarer. Kan. ganske godt. Kan. Kan litt. Kompetanseoversikt i matematikk, 4. trinn for: Klasse/gruppe:
Kapittel 1 Koordinatsystemet Kommentarer finne rutehenvisningen til en rute i et rutenett, og finne ruta til en oppgitt rutehenvisning finne koordinatene til et punkt i et koordinatsystem i første kvadrant,
DetaljerÅrsplan matematikk 3. trinn
Årsplan matematikk 3. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele Jeg vet hva symbolet er for de året fire regneartene. Utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon
DetaljerÅrsplan i matematikk for 2. trinn
Årsplan i matematikk for 2. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Hele Jeg kan bruke tallinja til å vise året: ulike tallstørrelser. Tallinje Dager, måneder, år,
DetaljerTall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne
8 1 Tall og enheter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne anslå svar, regne med og uten tekniske hjelpemidler i praktiske oppgaver og vurdere rimeligheten av resultatene 1.1 Regnerekkefølge På ungdomsskolen
DetaljerAlle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen
Alle teller - en introduksjon Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen Håndbok - for lærere som underviser i matematikk i grunnskolen Forfatteren: Professor
DetaljerTrenerveiledning del 2 Mattelek
Trenerveiledning del 2 Mattelek 1 ANTALLSOPPFATNING - MINST/STØRST ANTALL FORKLARING Øvelser i dette området trener elevenes forståelse av antall. Et antall figurer presenteres i to separate bokser. Fra
DetaljerHvordan lykkes med tilpasset undervisning?
Hvordan lykkes med tilpasset undervisning? Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat Universitetet i Agder www.fiboline.no Oversikt 10-11.30: Makronivå: Hva er god matematikkundervisning og hvordan legger det
DetaljerTall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i
Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå
DetaljerÅrsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16
Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 FAG Den lokale læreplanen for faget må: Sees i sammenheng med det aktuelle trinn Sikre at skolen jobber med alle kompetansemål i faget Aktuelle elementer fra
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile
DetaljerÅrsplan: Uke Tema
Årsplan: Uke 33 34 35 36 37 38 39 epetisjon av pluss og minus Ulike terningsspill Yatzy Konkretisere med klosser og brikker Kap 1 Data og statistikk Undersøkelse Statistikk: Samle, sortere, notere og illustrere
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall
MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.
DetaljerÅRSPLAN Laudal skole
ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal skole Fag: Matematikk Klasse: 1 Lærer: Trine-Merete Thorkildsen Tidsrom Dato uke 34 35 36 Kompetansemål for trinnet Tall: -Lese og skrive tall opp til 20, samt uttrykke slike tall
DetaljerElevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?
Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter
DetaljerÅrsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret
Årsplan matematikk 4. klasse, 2016-2017 Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret Uke Kompetansemål (K06) Tema Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,
DetaljerKOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:
KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag
DetaljerHva er god matematikkundervisning?
Hva er god matematikkundervisning? Astrid Bondø Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen 22-Feb-08 Ny læreplan, nye utfordringer for undervisninga i matematikk? Hva vil det si å ha matematiske kompetanse?
DetaljerDYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK
DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:
DetaljerKapittel 1. Tallregning
Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser
DetaljerMona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI
Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI Hvilken rolle har foreldrene? Hjemmet er like viktig som undervisningen for at en elev skal få bra resultater. Ikke tenk at skolen er
DetaljerAddisjon og subtraksjon i fire kategorier
Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen 7-Feb-07 Addisjon og subtraksjon i fire kategorier Problemstillinger som inkluderer addisjon og subtraksjon kan ha svært varierende strukturer.
DetaljerBeregning: utføre matematiske prosedyrer nøyaktig, fleksibelt og hensiktsmessig.
BTI Bedre Tverrfaglig Innsats MATEMATIKKVANSKER De fem komponentene: Beregning: utføre matematiske prosedyrer nøyaktig, fleksibelt og hensiktsmessig. Anvendelse: Gjenkjenne og formulere matematiske problemer,
DetaljerDesimaltall FRA A TIL Å
Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne
DetaljerKapittel 1. Tallregning
Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser
DetaljerÅrsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016
Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Antall timer pr uke: 5. timer Lærere: Marte Fjelddalen, Helene V. Foss, Evelyn Haugen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 4A og 4B + Oppgavebok 4 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi
DetaljerInneholder ett oppslag fra hvert hefte:
Sett inn støtet er en serie hefter som gir systematisk opplæring og trening i utvalgte tema innenfor matematikk. Heftene har enkle instruksjoner og god progresjon i vanskelighetsgrad. Oppgavene er laget
DetaljerForeldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot
Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot Foosnæs brynhild.foosnas@ude.oslo.kommune.no @BrynhildFF Plan for kvelden Hva kan dere foreldre bidra med? Matematikkfaget i skolen i dag Spill og aktiviteter
DetaljerAnne-Lise Gjerdrum Elisabet W. Kristiansen. Illustrasjoner: John Thoresen. Tusen millioner. Bokmål
Anne-Lise Gjerdrum Elisabet W. Kristiansen Illustrasjoner: John Thoresen Tusen millioner 4 Oppgavebok Bokmål Oppgaveboka inneholder øvings- og repetisjonsoppgaver til alle kapitlene i grunnbøkene. Øvingsoppgavene
DetaljerÅrsplan i matematikk for 2. trinn
Årsplan i matematikk for 2. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Hele Jeg kan bruke tallinja til å vise året: ulike tallstørrelser. Tallinje Dager, måneder, år,
DetaljerHovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell
Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn MÅL: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper Forstå hva en en-mengde, to- mengde, tre-mengde, fire-mengde,
DetaljerFokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne
Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget Jeanette Wagelid Schjetne Presentasjon av meg Adjunkt fra Høyskolen i Finnmark, Alta Studert tysk ved Volkshochschule, Münster, Tyskland Studie for Matematikkterapi,
DetaljerOversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0
Oversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0 Tema referer til de ni hovedtemaene i Tempolex-programmet (+ Kartlegging og Egne lister). Katalognivået er en oppdeling av
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Annette Kjoshaug
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerHva er det største tallet du kan lage med disse sifrene?
Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene? Hvor mange tall tror du det er mellom 0 og? Tall og tallforståelse MÅL I dette kapitlet skal du lære om ulike typer tall plassverdisystemet og tall
DetaljerSortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling
G T P T ÅPLN I TTIKK FO 1. TINN 2013/2014 Læreverk: ulti, Tuba Luba, og Grunntall Faglærer: Janicke. Oldervoll ÅL (K06) T IDFO VDING LOKL LÆPLN Forstå 1-10er mengde, og forstå at vi bruker tallene 1-10
DetaljerLæreplanene for Kunnskapsløftet
Læreplanene for Kunnskapsløftet Hvordan få samsvar mellom intensjon og praksis? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i Lamis Lærebokforfatter; MULTI 21-Mar-06 Intensjoner
DetaljerDu betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)
Du betyr en forskjell (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot) Dere foreldre, er like viktige som undervisningen. Gi barnet ditt allsidig erfaringer fra dagliglivet. Barn som har et godt begrepsinnhold
DetaljerTall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i
Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå
DetaljerEksempel på barns (og voksnes) matematikkspråk: Hvor mange år er du Henrik?
Tallbegrepet Barn liker tall og telling og de bruker det. F.eks. er det stor forskjell på å være 3 år og 3 ½ år. Telling blir brukt til å løse hverdagsproblem, f.eks. når barn undersøker om de har fått
DetaljerJeg kan lese og forstå tallsymbolene opp til 20. Jeg forstår symbolene < > =.
Fag: Matematikk Skoleåret: 2016/2017 Klassetrinn: 2.trinn Lærer: Aslaug Faltinsen Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-37 Tallene til 20. -telle til 100, dele opp og bygge mengder
DetaljerUKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder
ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2019-2020 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på
DetaljerMatematikk med familien. Lofsrud skole 20.01.2016
Matematikk med familien Lofsrud skole 20.01.2016 Siv.ing. Magnus Jakobsen Lektor med opprykk, F21 www.lektorjakobsen.no Hanan Abdelrahman Lektor med opprykk, Lofsrud skole www.fb.com/matematikkhjelperen
DetaljerKorleis skal eg rekne, lærar?
Korleis skal eg rekne, lærar? Begynnaropplæring i matematikk med fokus på tal og utvikling av god tal forståing Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Matematisk kompetanse Det er
DetaljerVurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse
Kompetansemål 1.trinn Mål for opplæringen er at Eleven skal kunne: 1. Telle til 50, dele og sette sammen mengder opp til 10 2. Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og tallstørrelser
DetaljerTall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i
Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå matematikk.
DetaljerHalvårsplan for: 3. trinn, høst 2018
Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018 Fag: Matematikk Uke Tema/emne Læremidler Kompetansemål Læringsmål Vurdering Ansvar 34-36 Data og statistikk Kap. 1 samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege
Detaljer8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen
8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser
Detaljer5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2
1 5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,
Detaljer