Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne
|
|
- Yngve Helle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget Jeanette Wagelid Schjetne
2 Presentasjon av meg Adjunkt fra Høyskolen i Finnmark, Alta Studert tysk ved Volkshochschule, Münster, Tyskland Studie for Matematikkterapi, ved Osnabrücker Zentrum für mathematisches Lernen (Rechenschwäche/Dyskalkulie), Münster i Tyskland. Spesialpedagogikk, 1 og 2 ved HiNT, Levanger Forskningsmetodikk og statistikk ved NTNU Opprettet i 2008 Underviser nå mellom timer matematikk i året.
3 Bakgrunnen for opprettelsen Tilbud utenom skolen Alder Faglig Region
4 Mål Målet er å redusere matematikkvansker.
5 Matematikkvansker Hvordan definere matematikkvansker? 59 definisjoner er funnet. Mellom 2 og 35 % av elevene har matematikkvansker alt etter hvordan man definere vanskene. Sammenhengen mellom det å forstå og kunne bruke matematikkregler, er selve nøkkelen til å forstå mange læreprosesser og lærevansker i matematikk.
6 Definisjon Matematikkvansker er en læreforstyrrelse i forståelses-, lære- og anvendelsesområdet i det matematiske grunnlagsnivået.
7 Symptomer. Bruker barnet fingrene når det teller, enten i all hemmelighet eller åpent? Må barnet, etter å ha regnet oppgaver som for eksempel = 7, regne oppgaver 7-4 på nytt? Lykkes ikke dekadiske overføringer raskt og sikkert (for eksempel / / / )? Kan barnet selv korrigere feil dimensjoner(eks 21 19=18)? Har barnet vanskeligheter med å regne - 7=2, selv om det kan regne 9-7? Blir minuend og subtrahend helt eller delvis forbyttet, for lettere å kunne regne (for eksempel = 17)
8 Forts. symptomer Har du inntrykk av at det ikke nytter å øve, neste dag har barnet glemt alt? Har du merket at hoderegningsoppgaver i tallrommet opp til 100 tar så lang tid at barnet glemmer oppgaven (Hva var nå oppgaven igjen?) Bruker barnet lang tid ved regning? Også ved lette oppgaver (f.eks. 17 9)? Tar det uvanlig lang tid å gjøre hjemmeleksene i matematikk, sammenlignet med de andre skolefagene? Har barnet vanskeligheter med å regne tekstoppgaver? Har det rett og slett en motvilje mot slike oppgaver?
9 Når kan vi oppdage det? Matematikkvansker utvikler seg som oftest før slutten av 2. klasse. Det gjelder også for elever som «skjuler» sine vansker, og at vanskene først oppdages på et senere tidspunkt. «Forebygging» egner seg altså først og fremst i de to første skoleårene, og før skolestart. En elev som har gått igjennom 1. og 2. trinn uten «hull» og misoppfatninger har de beste forutsetninger for å kunne greie de videre skrittene i grunnlagsmatematikken.
10 Tallforståelsen Forskning har i de senere år fokusert på tallforståelsen som det helt grunnleggende ved matematisk forståelse og ferdighet. En svak tallforståelse blir et viktig kjennetegn ved elever som har matematikkvansker. Tallforståelse defineres på mange ulike måter men sentralt er at det: o refererer til et barns flyt og fleksibilitet med tall o forståelse hva tallene betyr o evnen til å utføre hoderegning o se på omgivelsene og gjøre sammenligninger.
11 Barnet Familie Skole Faktorer som kan bidra til å utvikle matematikkvansker. Nevropsykologiske faktorer Barnlige misoppfatninger Impulsivitet Manglende motivasjon Konsentrasjonsvansker Manglende selvtillit Og, og, og Manglende støtte fra foreldre Negativ leksemiljø Pugging og tvang Triks og snarveier Omsorgssvikt Ugunstige boforhold Understimulering av barnet Og, og, og. Utfordrer læreutgangspunktet Tempo og tetthet i undervisningen Didaktisk mangel hos matematikklærer Negativ forsterkning Ugunstig klassestruktur Karakterpress Lærebytte Ofte vikarer Og, og, og.
12 Konsekvenser Matematiske konsekvenser Selvbildet Motivasjon Sinne Angst Depresjon Yrkesmessig Hjemme mellom foreldre og barn Konsekvenser for læreren Samfunnsmessige konsekvenser
13 ? «Den onde sirkel» Mislykkes også i andre skolefag Mislykkes på skolen Øver mer Mislykkes fortsatt Lav skolemotivasjon Svak prestasjon i matematikk Voksende tvil til seg selv Mislykkes enda mer Øve enda mer Vegrer seg for å øve
14 Timetallet i faget Timetallene er oppgitt på 60 minutt. Barnetrinnet o trinn: 560 timer o trinn: 328 timer Ungdomstrinnet o trinn: 313 timer
15 «Å kunne matematikk» Det å forstå matematikk (konseptuell kunnskap) Det å forstå matematikk innebærer å kunne se sammenhenger mellom ulike kunnskapsenheter. At man har et tilkoblet nett av kunnskap, et nettverk av knyttede relasjoner. Framgangsmåtene (prosedural kunnskap) Fremgangsmåtene er best tenkt på som to adskilte deler. Det ene er de matematiske symbolene i et «gramatisk» system Det andre er prosedyrene.
16 Å forstå matematikk På fagspråket kalles det: Konseptuell kunnskap Relasjoner gjennomsyrer de individuelle fakta slik at deler av informasjon (eks = 13) er linket til noe nettverk (eks =12 eller = 13). Når et barn kjenner til ener-, tier- og hundreplassen og kan overføre dette til addisjon og subtraksjon av flersifret tall, eks , da vokser nettverket. ( ) + ( ) = 642
17 Graden av kunnskap
18 Framgangsmåtene På fagspråket kalles det: Prosedural kunnskap. I kontrast til det å forstå matematikk (konseptuell kunnskap) er fremgangsmåtene (prosedural kunnskap) karakterisert ved fravær av innebygde relasjoner. Framgangsmåtene (Prosedural kunnskap) er best tenkt på som to adskilte deler.
19 Fremgangsmåtene (Prosedural kunnskap) Agoritmene/ reglene/ prosedyrene Det formelle symbol språket Skrevne symboler Objekter
20 Framgangsmåtene 7 De skrevne symbolene i et grammatisk system A = πr 2 ¾ ⅘ + - : 3,5 X = 2,71 Feil: 1-4 = 3 Feil: 6 += x2 Prosedyrer Prosedyrene som brukes til å løse matematiske oppgaver, er steg-for-steg instrukser som beskriver hvordan man skal fullføre en oppgave. Et kjennetegn på prosedyre kunnskap er at de er satt ut i livet i en forutbestemt rekkefølge.
21 69 x 368 Prosedyre eksempel 1. Du skriver ned gangestykket 2. Du multipliserer 8 x skrives i minnet og 2 nede 4. Du multipliserer 6 x adderes med 7 og du får skrives i minnet og 1 nede. 6. Du multiplisere 3 x 9 osv, osv,
22 Hva gjør man? Hjelp barnet å forstå faget! «Det å forstå matematikk innebærer å kunne se sammenhenger mellom ulike kunnskapsenheter.»
23 Sammenheng mellom tall Større enn Mindre enn 8 > 5 5 < 8 8 er 3 større enn 5 5 er 3 mindre enn 8
24 Sammenhengen mellom regneartene 3 + = = 4-4 = = = = = = 4
25 Tallenes plassering Addisjon Ledd + ledd = sum Subtraksjon Minuend subtrahend = differanse
26 Sammenhengen mellom de fire regneartene. Addisjon = = 15 Multiplikasjon 3 x 5 = 15 Subtraksjon 7 4 = = 0 Divisjon 15 : 5 = 3
27 Hoderegning Addisjon Subtraksjon = Tankegangen: (30 + 5) + (40 + 8) ( ) + (5 + 8) = Tankegangen:
28 Lærere: Skole og hjem samarbeide God og åpen kommunikasjon med foreldre, gir dere tilgang på informasjon om forhold som bare kommer ut hjemme. o Et barn gråter ikke på skolen, men følelsene kommer ut på hjemmefronten. Da først tør barnet vise sine opprinnelige følelser i forhold til faget. Grunnlagsmatematikken kreve kunnskap om tallforståelse og inngående kompetanse i de grunnleggende regneartene. Gjennomfør strukturert undervisning som treffer elevens ståsted. Ikke vent å se på at det skal ordne seg.
29 Foreldre: Fort. skole og hjem samarbeide Ikke rett alle matematikkleksene til eleven. o Da får ikke lærer på skolen se problemet, og kan tolke det som at barnet får til matematikken. Unngå å presse barnet til å gjøre matematikk når barnet gjennom gråt eller sinne, eller på annen måte viser at matematikk er et problem. o På lang sikt kan det skape konflikter mellom barn og foreldre Lær bort korrekt matematikk
30 Matematikklekser Lær barnet å forstå HVORFOR resultatet blir som det blir. Lær barnet å resonere, ved å stille spørsmål som: o o Kan det være logisk? Det blir 45 av noe, men hva? Eks 45 krokodiller. Lære barnet å holde rede på HVA tekstoppgaven handler om. o Snakker vi om anta rosa elefanter eller antall epler, dyr, sko, antall elever i en skole osv. Altså de ordene som hører til en mengde. Er dere usikre på faget? Søk kunnskap selv Tenk over hva må ditt barn ha av forkunnskaper for å kunne forstå et emne?
31 Får dere ikke til? Ta kontakt med skolen og vær åpen og ærlig med matematikklærer Snakk med spes. ped. lærer på skolen Ta kontakt med PPT Eller med for råd og vink på veien videre. Lykke til!!
NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF
NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs
Regning som grunnleggende ferdighet Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva er grunnleggende regneferdighet? Historien om fire elever Kjennetegn ved god klasseledelse Thomas Nordahl: Læreren har høy bevissthet
DetaljerMen hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?
DiVeLOpp - DEL 1 Didaktisk Verktøy for å Lage Oppgaver Vi vil snakke om kunnskaper og læringsaktiviteter i fire ganger. Vi begynner med å identifisere kunnskaper. Deretter ser vi på læringsaktiviteter.
DetaljerTilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no
Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte
DetaljerLÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016
LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse KJØP OG SALG Lære om : - Sedler og mynters
DetaljerLÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018
LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse J A N U A R KJØP OG SALG Læringsstrategier:
DetaljerDyskalkuli og matematikkvansker. Anita Helseth 2018 Gaupen skole
Dyskalkuli og matematikkvansker Anita Helseth 2018 Gaupen skole Hva er dyskalkuli/matematikkvansker? Matematikkvansker som en multifaktorell vanske som oppstår i samspill mellom elevens innlæringsmåte
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerDu betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)
Du betyr en forskjell (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot) Dere foreldre, er like viktige som undervisningen. Gi barnet ditt allsidig erfaringer fra dagliglivet. Barn som har et godt begrepsinnhold
Detaljerfor matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3!
KUNNSKAPSLØFTET Plan for kompetanseutvikling I Levanger og Verdal kommuner Kurs i MATEMATIKK for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3! Målgruppe Foreleser : Kursdeltakere som går på didaktisk
DetaljerNy Giv. Grunnleggende regneferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs
Ny Giv Grunnleggende regneferdighet Brynhild Farbrot Foosnæs Læring innebærer endring Hva har du endret siden sist? Læring innebærer at du blir utfordret og at du tør å ta utfordringen. Hvilke utfordringer
DetaljerProgram for 1.februar 2019
Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning
Detaljer5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1
1 5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,
DetaljerDYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK
Oppgaveveiledning Oppgave 10 Hoderegningsstrategier. Addisjon og subtraksjon. Notatark til kartleggingsleder og Elevark DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 5. 10. trinn og elever i videregående
DetaljerProgram for 1.februar 2019
Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,
DetaljerKjære foreldre/foresatte
Kjære foreldre/foresatte Matematikk vårbrev 1. trinn Nå har elevene jobbet flittig siden august. Det er imponerende hvor mye matematikk de har lært. Noen ganger har eleven fått i oppdrag å være lærere
DetaljerDYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK
Oppgaveveiledning Oppgave 11 Hoderegningsstrategier. Multiplikasjon og divisjon. Notatark til kartleggingsleder og Elevark DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 5. 10. trinn og elever
DetaljerDen besværlige matematikken
Den besværlige matematikken På hvilke områder mangler for mange Vg1-elever grunnleggende ferdigheter i faget? Rektornettverksmøte 25.11.16 Inger Therese Fjeld, avdelingsleder realfag Greveskogen vgs Matematikk
DetaljerDu betyr en forskjell!
Du betyr en forskjell! brynhild.farbrot@ude.oslo.kommune.no @BrynhildFF Plan for kvelden Hva kan dere foreldre bidra med? Matematikkfaget i skolen i dag Spill og aktiviteter dere kan gjøre hjemme Hvilken
DetaljerHva måler nasjonal prøve i regning?
Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst) Læreverk: Multi Lærer: Mona Haukås Olsen og Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes 34-36 37-40 MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING lese avlassere og beskrive
DetaljerMatematikk med familien. Lofsrud skole 20.01.2016
Matematikk med familien Lofsrud skole 20.01.2016 Siv.ing. Magnus Jakobsen Lektor med opprykk, F21 www.lektorjakobsen.no Hanan Abdelrahman Lektor med opprykk, Lofsrud skole www.fb.com/matematikkhjelperen
DetaljerLesing i matematikken. NyGiv 2013 Kari Kallevik, Stavanger PPT
Lesing i matematikken NyGiv 2013 Kari Kallevik, Stavanger PPT Hva sier kunnskapsløftet om lesing i matematikk? Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og
DetaljerSe hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.
Hva måler nasjonal prøve i regning? Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er
DetaljerDYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK
DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:
DetaljerUtviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet
Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Skolemøtet for Rogaland 14. november 2014 Kjersti Melhus, Silje Bakke, Gerd Inger Moe Disposisjon for presentasjonen Kjersti Melhus:
DetaljerSensorveiledning LSKMAT1Y18. Emnekode: Tall og algebra for yrkesfaglærere. Emnenavn: Dato: Torsdag Khaled Jemai
Sensorveiledning Emnekode: LSKMATY8 Emnenavn: Tall og algebra for yrkesfaglærere Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, timer. Dato: Torsdag 20.2.8 Faglærer(e): Pål Jom Khaled Jemai Eventuelt: Hjelpemidler
DetaljerDesimaltall FRA A TIL Å
Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne
DetaljerTil læreren Gjennomføring av Multi Smart Vurdering trinn
Til læreren Gjennomføring av Multi Smart Vurdering 3. 7. trinn Vi anbefaler at halvårsprøven tas etter at elevene er ferdig med Grunnbok A, og helårsprøven etter at elevene er ferdig med Grunnbok B. Klargjøring
DetaljerRegn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09.
Hva er Hvorfor Singaporematematikk er folk interesserte i Singapore-matematikk Fordi elevene i Singapore stadig får best resultat på En samling undervisningsstrategier vanlig i Singapore internasjonale
Detaljertimene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Multi Lærer: Kaia Bøen Jæger og Carl Petter Tresselt UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 lese av, plassere og beskrive posisjoner i Koordinatsystemet
DetaljerDagens tall i mange varianter
Dagens tall i mange varianter Alle klassetrinn Hensikt: Å bruke dagens tall som innfallsport kan gi mange muligheter, på ulike alderstrinn, innenfor ulike faglige temaer som klassen holder på med. I mange
Detaljer24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?
Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI
DetaljerMatematisk førstehjelp
Matematisk førstehjelp Brøk prosent desimaltall Brynhild Farbrot Foosnæs Matematisk kompetanse Kunnskapsløftet Kompetansemål Ferdigheter Forståelse Anvendelse Kunnskapsløftet Kompetansemål Ferdigheter:
Detaljer(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-40 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det står
Detaljer17.02.2014 EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER
EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! Bjørn Einar Bjørgo MATEMATIKKVANSKER 1. Generelle matematikkvansker. Store forståelsesvansker. Forekomst: 10% (1-2% psyk. utv. - 8%
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerHvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging
Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 5.trinn Sist revidert: 01.09.2014 av Hilde Sollie Læreverk: b Mattetrappa Brøk Mattetrappa Prosent Nettressurser: Dreambox Learning Abakus Matematikkmandag! Ukentlig
DetaljerDYSKALKULI - den ukjente lærevansken
DYSKALKULI - den ukjente lærevansken v/caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge Jobber for alle med lese og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker: Ivareta interesser (alle) Gi informasjon
DetaljerMisoppfatninger knyttet til tallregning
Misoppfatninger knyttet til tallregning 17.04.18 Olav Dalsegg Tokle, Astrid Bondø og Roberth Åsenhus MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 FJERNE OG LEGGE TIL NULLER... 4 OPPGAVER...
DetaljerMATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING
MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5
LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5 Gol kommune side 1 Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal
DetaljerJa, men han kunne det jo i går!
Ja, men han kunne det jo i går! Digitale læringsressurser og automatiseringsvansker Jeanette Lindhart Bauer Irina Jensø Julie Ødegaard 2 Hvem er dere? PPT? Lærere? Skoleledelse? 3 Agenda Hvorfor digitale
DetaljerÅrsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106
Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Antall timer pr : 4 Lærere: Marianne Fjose Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter:
DetaljerVi jobber med fremmede tallord. Definisjon. Øvingsoppgaver. Sekundære matematikkvansker. Forebygging av matematikkvansker
Forebygging av matematikkvansker Ann-Christin Arnås acarnaas@yahoo.no 1Lul 2Laa 3Bay 4Bey 5Bee 6Lol 7Lie 8Pop 9Taa 10 Boo Vi jobber med fremmede tallord Hvor mange? Regn ut: 1) bay+bey 2) pop+lul 3) boo-lie
DetaljerDe fire regningsartene
De fire regningsartene Det går ikke an å si at elevene først skal ha forstått posisjonssystemet, og deretter kan de begynne med addisjon og subtraksjon. Dette må utvikles gradvis og om hverandre. Elevene
DetaljerBergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13
Bergen kommune Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13 Kaland skole, Bergen kommune, 13.08.13 Medbestemmelse Respekt for alle Omsorg. ros
DetaljerGjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon 08.09.2014. Matematikkundervisningens to dimensjoner
Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Gjett tre kort Utstyr En kortstokk Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person
DetaljerMona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI
Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI Hvilken rolle har foreldrene? Hjemmet er like viktig som undervisningen for at en elev skal få bra resultater. Ikke tenk at skolen er
Detaljer10.03.2011. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?
Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI
DetaljerHoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no
Hoderegningsstrategier Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no Hoderegningsstrategier er lure måter å tenke på som gjør at det blir enklere å regne. Bruk av hoderegning påvirker elevenes
DetaljerNy Giv og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs
Ny Giv og inkluderende tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller grunnleggende regneferdighet fra faget matematikk? Historien om fire
DetaljerGODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012
Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke
Detaljer8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen
8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser
DetaljerBakgrunn for prosjektet/målsetting 1. Prosjektgjennomføring/Metode 2. Resultater og resultatvurdering 3. Oppsummering/konklusjon/videre planer 3
Prosjektrapport: Mestrings- og mattestrategileir MATTECAMP Søknadsnummer: 2015/FB13497 Søkerorganisasjon: Dysleksi Norge Innholdsfortegnelse Bakgrunn for prosjektet/målsetting 1 Prosjektgjennomføring/Metode
DetaljerKartlegging av tallforståelse trinn
Kartlegging av tallforståelse 1. 10. trinn Ingvill Merete Stedøy-Johansen og May Renate Settemsdal 29-Oct-06 Veiledning Kartleggingstester Vurderingsskjemaer Retningslinjer for oppfølgende intervju 29-Oct-06
Detaljer2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring
2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Emnekode: 2GLSM19 Studiepoeng: 30 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Se generell beskrivelse av studiet Læringsutbytte MATEMATIKK
DetaljerEksempel på læringsstrategi i fag: Loop fra øving til læring
Eksempel på læringsstrategi i fag: Loop fra øving til læring Når man jobber inn nytt stoff gjennom å gjøre oppgaver i arbeidsboken, kan man introdusere lek-aktige spill, som for eksempel loop. Loopen blir
DetaljerKapittel 1 Koordinatsystemet. godt Kommentarer. Kan. ganske godt. Kan. Kan litt. Kompetanseoversikt i matematikk, 4. trinn for: Klasse/gruppe:
Kapittel 1 Koordinatsystemet Kommentarer finne rutehenvisningen til en rute i et rutenett, og finne ruta til en oppgitt rutehenvisning finne koordinatene til et punkt i et koordinatsystem i første kvadrant,
DetaljerHALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016
HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen.
DetaljerMAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,
MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Realfagskonferansen Trondheim, 03.05.16 Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning matematikksenteret.no Utvikle en modell med tilhørende ressurser for skolebasert
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN 2017-18 *Vi bruker læreverket Multi 4. Oppgaveboka
Detaljer1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk»
Dette skrivet inneholder følgende: 1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk» 3. Teknisk brukerveiledning for «Tempolex matematikk versjon
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall
MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.
DetaljerMatematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune
Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen
DetaljerNy Giv i regning og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no
Ny Giv i regning og inkluderende tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller grunnleggende regneferdighet fra faget matematikk? Regning
DetaljerUKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder
ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2019-2020 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode
DetaljerLøsninger og vink til oppgaver Naturlige tall og regning Tallteori Utvidelser av tallområdet Algebra Funksjoner 377
Innhold Forord... 9 1 Matematikk som skolefag... 11 1.1 Hva kjennetegner matematikk? 11 1.2 Hvorfor matematikk i skolen? 13 1.3 Trekk fra læreplaner for skolefaget matematikk 16 1.4 LK06 intensjoner og
DetaljerInnhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21
Innhold Velkommen til studiet... 13 Oppbygning... 15 Sammenheng og helhet... 16 Pedagogisk struktur... 17 Lykke til med et spennende kurs... 19 DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21 Kapittel 1 Tall...
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: utvikle, og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning,
DetaljerÅrsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret
Årsplan matematikk 4. klasse, 2016-2017 Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret Uke Kompetansemål (K06) Tema Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Geometri: Elevene skal kunne lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,
Detaljerwww.fiboline.no 18.02.2012 Gjett tre kort Mastermind www.fiboline.no Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk
Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI www.fiboline.no Utstyr En kortstokk Gjett tre kort Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person trekker tre kort
DetaljerLæreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL
DetaljerSCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE)
Elev: Klasse: dato: Materiell: Papir og blyant. Røde, gule og blå centikuber (minst ti av hver). Målebånd. Analogt og digitalt ur. Firesidet pyramide med bunnen utformet av Polydron brikker. Elevens følelser
DetaljerBergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato:
Bergen kommune Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 15.02.11 Kaland skole, Bergen kommune, 18.01.11 Medbestemmelse Respekt for alle Omsorg. ros
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
Detaljer8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu
35-38 TALLÆRE OG GRUNNLEGGENDE REGNING Periode 8 årstrinn, Høst 2016. Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning
DetaljerLekseplan Trosvik skole 7. trinn 2017/2018 Uke 50
7. trinn 2017/2018 Uke 50 Norsk Matematikk Engelsk Læringsmål Du skal vite hva som kjennetegner sterke og svake verb. Du skal kunne løse divisjonsoppgaver med heltall og desimaltall som divisor. Du skal
DetaljerMatematikk i 1. klasse
Matematikk i 1. klasse Bergen kommune 3. og 4. juni 2009 Anne Kari SælensmindeS 08.06.2009 1 tall siffer mengder antall doble sirkler ruter kanter posisjoner tiere mønster 08.06.2009 2 Mål l for denne
DetaljerÅrsplan i matematikk 5.klasse 2015/16
Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Emne/Innhold Uke Presisering Læremidler Kompetansemål Hele tall 34- Tall og algebra Multi s. 4-10 Multi 5a Kap 1 39 Bestemme tallverdien til sifrene i tall med opp
DetaljerMAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015
MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Eksempel: Telle i kor Film Kort omtale av aktiviteten Oversikt Introduksjon av aktiviteten Eksempler på aktiviteter Link til plandokument
DetaljerÅrsplan i matematikk 2017/ Trinn
Årsplan i matematikk 2017/2018 5. Trinn Antall timer pr. uke: 4 Lærer: Juni Hausken Læreverk:, Multi 5b,, Smart øving Nettsted: http://podium.gyldendal.no/multi?page=elev Period e Kompetansemål fra Kunnskapsløftet
Detaljer«Kan vi dele tall slik vi deler epler?»
«Kan vi dele tall slik vi deler epler?» Matematikk er naturlig for alle barn! Odense Congress Center 7. mai 2013 Olav Lunde Odense 7. mai 2013 1 eple delt i to 2 8 delt i to 8 8 3 3 E 8 : 2 = 4 8 delt
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
DetaljerGjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse
Foreldrene betyr all verden! Gjett tre kort Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI Matematikksenteret, NTNU 10-Oct-10 2 Mastermind Grunntanken bak Multi Faglig fokus og tydelige læringsmål Elevene skal
DetaljerFelles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?
Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? 1.-4.trinn Innhold Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke
DetaljerFra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?
Fra matematikkvansker til matematikkmestring Stavanger 14.11.14 Else Devold Tøyen skole, Oslo Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken? 1 Matematiske samtaler
DetaljerLæringstrapp tall og plassverdisystemet
Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,
DetaljerElev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
DetaljerDYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK
Oppgaveveiledning Oppgave 9 Tolking av tekstoppgaver matematisk modellering, Notatark til kartleggingsleder og Elevark DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 5. 10. trinn og elever i videregående
DetaljerDYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK
DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK Oppgaveveiledning Oppgave 9 Tolking av tekstoppgaver matematisk modellering For elever fra 5. 10. trinn og elever i videregående skole Utarbeidet av Svein Aastrup
Detaljer