Utdypende forklaring estetiske forhold Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg.

Transkript

1 Utdypende forklaring estetiske forhold Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg. Bakgrunn Utvalg for næring, plan og miljø (NPM) i Eidsvoll fattet i møte vedtak om at forslag til reguleringsplan for nytt vannbehandlingsanlegg ved Larsvika i Staviåsen skulle sendes i retur for vurdering av alternativ lokalisering i Ormlia. Ullensaker kommune som tiltakshaver, sendte ved brev av en vurdering av Ormlia-alternativet, og konkluderte med at dette alternativet ikke er aktuelt av driftsmessige, fremdriftsmessige og økonomiske årsaker. På denne bakgrunn, og i samsvar med vedtaket i NPM, ble det samtidig anmodet om å ta saken opp til ny behandling i løpet av februar måned. I møte med planavdelingen i Eidsvoll ble Ullensaker kommune forespeilet ny behandling av saken i februar, men det var vesentlig å redusere synligheten av anlegget vesentlig, uten at kravet var spesifisert nærmere. Dette notatet beskriver konsekvenser ved å redusere høyden på bygg med 1 etasje tilsvarende ca 4 meter, samt andre mulige avbøtende tiltak for å tilfredsstille planmyndigheten vedrørende synlighet. Beskrivelse av den foreslåtte løsningen I dette kapittelet beskrives teknisk bakgrunn for den foreslåtte løsning med fokus på høyder. Se ellers kapittel 6 i dokumentet «Reguleringsplan med konsekvensutredning» for beskrivelse av hovedutforming og oppdeling av anlegget. Etasjehøydene i byggene er generelt bestemt av nødvendig høyde for plass til teknisk utstyr og sandfiltrene. Mye av det nødvendige utstyret er tungt, og det må derfor være plass til løfteutstyr som traverskraner eller kranbaner over. Byggene er høydemessig plassert i forhold til hverandre slik at enten vannet graviteres mellom byggene eller vannet pumpes. Det er lagt vekt på å optimalisere vannstrømmen i forhold til minst mulig energitap i produksjonen.

2 Under har vi listet opp noen viktige hensyn som gjør at deler av anlegget må ligge over bakkenivå. Dette er beskrevet nærmere i de etterfølgende avsnittene. Personatkomst; Hovedinngang + andre innganger Kjøreatkomst; Ut- og inntransport av utstyr, kjemikaliepåfyllinger, filtermasser, slamtømming med containerbil, garasjer Rømningsveier ut av anlegget; Brann eller oversvømmelse Godt arbeidsmiljø med dagslys Luft inn og ut; Reservekraftaggregat, ventilasjonsaggregater Prosessanlegget Dette bygget består av disse etasjene: Underetasje kt 190 med 5 m høyde under bakken 1. etg kt 195, helt nedgravd mot øst og nord, delvis nedgravd mot sør og åpen fasade over bakken mot vest. 2. etg kt 199, ligger i sin helhet over bakkenivå 3. etg kt 203,5, over bakkenivå, utgjør arealmessig en liten del av bygget I 1. etasje ligger publikumsavdelingen med visningsrom og hovedinngang på anlegget mot vest med dagslys inn, og med disse funksjonene på ett plan med universell utforming (UU). Ellers er etasjen i stor grad nedgravd. I 2. etg ligger det mange rom mot øst og nord som har behov for tilkomst på bakkenivå. Dette gjelder: o Påfyllingsrom for kjemikalier som kommer i bulk med semitrailer / vogntog o Verkstedport som har videre transportvei ned i anlegget for inn- /uttransport av maskiner og utstyr o Bakinngang til anlegget for driftspersonell, trappefri / UU o Slamverksted med port for vedlikehold og inn- og uttransport av tungt utstyr o Containerrom med bred kjøreport for henting/tømming av slamcontainere o Marmorlager for inntransport av storsekker med marmor. Sekkene losses med hjullaster fra semitrailer og kjøres rett inn i marmorlageret. Vannbehandlingsprosessen forbruker marmor kontinuerlig. o Tomsekkelager for brukte marmorsekker som fraktes direkte ut via ytterdør o Direkte utgang til bakkenivå fra filterhall for tilkomst til vedlikehold av filter. I 2. etasje mot vest ligger driftsavdelingen med driftsrom, møterom/spiserom, laboratorium og kontor. Alle disse rommene har arbeidsmiljøkrav om dagslys og ligger mot yttervegg med vinduer. Side 2

3 I 2. etasje ligger også begge kjemikalielagerrommene som har store stående kjemikalietanker. Disse må ha yttervegg over bakken for transportåpning for inntransport av tankene. I framtiden vil det også bli aktuelt å skifte ut disse tankene. Mange av utgangene i 2. etasje har også funksjon som rømningsvei ut fra anlegget. Alle deler av anlegget må ha 2 separate rømningsveier ut i det fri, både av hensyn til brann og av hensyn til at oversvømmelse kan skje i anlegget. Den lille 3. etasjen er planlagt for at slammet kan gravitere fra avvanningen i sentrifugene og ned i slamcontainerne. Dette er den teknisk beste og sikreste løsningen. Rentvannsbassenget Rentvannsbassenget er todelt med et sirkulært vannbasseng på ca 620 m 2 og et mindre ventilhus på ca 80 m 2. Vannbassenget er i underkant av 6 m høyt, og ligger i stor grad nedgravd i terrenget. Mot vest ligger bassenget over bakken ved siden av ventilhuset siden terrenget har helning. Ventilhuset består av 3 etasjer; en underetasje helt under bakken, en 1. etasje over bakken med atkomst og dør for inn- og uttransport av utstyr, og en mindre 2. etasje på 40 m 2 for tilkomst til bassenget fra toppen for rengjøring, lufting og rømningsvei. Sikkerhetsmessig er det også viktig å bygge bassengluken på toppen av bassenget innendørs (større sikkerhet mot forurensninger og sabotasje/hærverk). Rentvannspumpestasjonen/elektrobygg Dette bygget består av en underetasje/kjeller som sokkeletasje og en 1. etasje over bakkenivå. Høydemessig kan kjelleretasjen i dette bygget i sin helhet ligge under bakken, bortsett fra at det må være en rømningsvei ut fra kjelleren. Terrenget er så skrått her, at kjelleretasjen blir en sokkeletasje som er nedgravd helt i bakkant. I 1. etasje ligger flere rom som må ha direkte atkomst/utgang direkte på bakken; Hjullastergarasje, reservekraftaggregat med dieselpåfylling og behov for store luftmengder ut/inn av yttervegg, heiserom for ut- og inntransport av pumper / utstyr og atkomst til bygget, og transformatorrom der e-verket ikke tillater innvendig dør. Side 3

4 Råvannspumpestasjonen Dette bygget består av 2 underetasjer under bakken og 1. etasje over bakkenivå. Høyden bestemmes av at det må være vanntrykk inn på pumpene ved laveste lavvann. De 2 underetasjene bygges vanntette, mens 1. etasje ligger med sikkerhetsmargin over 1000-års flom slik at ikke stasjonen oversvømmes og stopper vannproduksjonen på anlegget. I 1. etasje er det atkomst til stasjonen, garasje for vedlikeholdsbåt til vanninntaket og rom for transport av pumper/utstyr ut/inn av stasjonen. Den dype stasjonen må ha 2 rømningsveier opp. Utvendige funksjoner Det er lagt opp til at disse store bilene vil ha atkomst, snumuligheter og oppstillingsplass ved lossing/påfylling på baksiden (østsiden) av anlegget: o Tankbil med jernkloridsulfat, bil med henger eller semi o Tankbil med natriumhypokloritt, bil med henger eller semi o Tankbil med CO2-gass, semitrailer o Semitrailer med storsekker med marmor o Containerbil for tømming av slamcontainere Høydemessig er det lagt opp til små stigningsforhold på atkomstveien og en flat utvendig manøverplass. Det er også samme stigningsforhold som i dag for tømmerbiler som vil passere gjennom den utvendige plassen bak anlegget. Bak rentvannsbassenget ligger skiløypa godt tilpasset i terrenget, og den vil fungere som forbikjøringsvei for grunneiere i anleggsperioden. Det er valgt en løsning med liggende CO 2 -tank med en carport-konstruksjon. Av sikkerhetshensyn er det ikke lov å ha denne gasstanken innendørs eller under bakken. Liggende utforming med tak vil gi langt mindre synlighet enn den vanlige stående gasstanken. Landskap Terrengtilpasning har vært et viktig mål med anlegget. Byggene er plassert nennsomt med hensyn til eksisterende terreng slik at det blir mulig å ta vare på eksisterende skog. Disse skogsbrynene vil skjerme for innsyn til anlegget og redusere synligheten sett fra Hurdalssjøen. Store deler av byggene ligger under terrengnivå (se snitt under). Veier og nødvendige manøvreringsarealer ligger omtrent på dagens terreng. Side 4

5 Figur 1. Snitt av byggene i landskapet. Stiplet linje er dagens terreng. Konsekvenser av å senke bygg 1 etasje i terrenget Den planlagte løsningen ligger med god tilpasning til det skrånende terrenget. Ingen av byggene har høyere fasade enn 2 etasjer over bakkenivå. Både prosessanlegget og rentvannspumpestasjonen har bare en etasje over bakkenivå på østsiden (med unntak av for slamavdelingen som har 2 etasjer over bakken mot øst). For begge anleggsdelene benyttes den ene etasjen over bakken i stor grad til rom med porter og tilkomster til ulike funksjoner i anlegget, rømningsveier og transportveier for maskiner / utstyr. Hvis man senker disse 2 byggene med en etasje der de står, vil det ikke bli noen fasade på østsiden, bortsett fra for slamavdelingen. Dette er ingen realistisk løsning fordi en mister alle atkomstfunksjonene til disse anleggsdelene. Dessuten vil publikumsavdelingen bli liggende under bakken uten dagslys. På østsiden vil det medføre at takplanet omtrent blir liggende på bakkenivå, og dette vil bli en estetisk utfordring. Hvis man skal senke anlegget med en etasje (i hovedsak prosessanlegget og rentvannspumpestasjonen), må man derfor planlegge en helt ny hovedløsning. Ny prosjektering vil fordyre prosjektet. Siden man får færre tilkomstpunkter til anlegget, må det for eksempel bygges en innvendig kjørbar atkomst med 1 2 nedkjøringsramper. Dette vil fordyre anlegget vesentlig. Et senket anlegg vil også gi mindre dagslys i anlegget sett i forhold til arbeidsmiljø. Anslag på ny prosjektering er 3 5 mill kr. Framdriften vil bli 1 1 ½ år forsinket. Og anleggskostnaden vil bli vesentlig høyere. Størrelsen på dette er vanskelig å vurdere uten nærmere utredning. Side 5

6 Byggherrens vurdering av endret layout/senking av bygg 4 meter I det foreliggende forslaget til reguleringsplan er det lagt betydelig vekt på landskapsmessig tilpasning for at konsekvensene av tiltaket skal bli minst mulig. Dette er beskrevet og dokumentert i konsekvensutredningen som fulgte forslag til reguleringsplan. En senkning av bygget med en etasje kan være teknisk mulig å få til, men vil kreve en nærmest total omarbeiding av prosjektet. Det er noe usikkert hvilke konsekvenser dette vil få med hensyn til drift av anlegget. I praksis må prosjekteringsarbeidet reverseres med utarbeidelse av nytt forprosjekt og detaljprosjekt. I tillegg vil prosjektets kostnader øke og anleggsstart blir utsatt. Etter samlet vurdering av konsekvenser og risiko ved å senke anlegget med en etasje, er at dette ikke er tilrådelig sett fra tiltakshavers side. Avbøtende tiltak Bruk av naturfargede materialer Et annet tiltak for å redusere synligheten av anlegget er å bruke mer naturfargede materialer på byggenes fasader. I tidligere fase er det tenkt benyttet hvit tegl på fasaden, men dette ble veldig synlig fra Hurdalssjøen. Det vil nå legges inn som en reguleringsbestemmelse at byggene skal ha en fasade med naturfargede materialer. Side 6

7 Figur 2. Anlegget med naturfargede materialer Figur 3. Anlegget med naturfargede materialer sett fra Hurdalssjøen Økt omfang av bevart skog mot sjøen Teknisk løsning for rørføringer gjør det mulig å bevare vegetasjon langs Hurdalssjøens bredd. Dette skogsbrynet er viktig omramming av Hurdalssjøen og vil skjerme for anlegget. Denne teksten ligger nå inne i reguleringsbestemmelsene: «Sammen med søknad om igangsettingstillatelse skal det fremlegges en plan for tilplanting av Side 7

8 vegetasjonsskjerm rundt anlegget. Vegetasjonsskjermer skal bygges opp med arter som er stedegne og samtidig gir god skjerming. Vegetasjonsskjermer har som formål å skjerme anlegget, både for de som ferdes i området og med hensyn på fjernvirkning. Vegetasjonsskjerm skal beplantes senest ett år etter idriftssettelse.» Redusert byggehøyde i reguleringsbestemmelsene I forslag til reguleringsbestemmelser er maks gesimshøyde satt til 13 meter. Etter en nærmere gjennomgang av planene kan maks gesimshøyde settes til 11,5 meter, dvs 1,5 meter lavere enn tidligere beskrevet. VEDLEGG: Landskapsplan Landskapsnitt med etasjer Side 8