Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Transkript

1 Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Arkivsak: 2014/ Arkiv: Saksbehandler: Geir Sunde Levang Dato: Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 40/15 Utvalg for næring, plan og miljø /15 Kommunestyret PlanID Detaljreguleringsplan Hurdalsjøen vannbehandlingsanlegg - Staviåsen- del av gbnr. 97/1 -Planforslag til sluttbehandling. Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens vedtas «Detaljreguleringsplan Hurdalsjøen vannbehandlingsanlegg - Staviåsen- del av gbnr. 97/1» Det gis, jfr. pbl. 19-2, dispensasjon fra gjeldende kommuneplans 14, 16, hensynssonefriluftsliv, og gjeldende kommunedelplans og Vannbehandlingsanlegget er til fremtidig nytte for Eidsvoll kommune og nabokommuner. Plankart er datert med planbestemmelser og planbeskrivelse datert SAKSUTREDNING 1. Saksopplysninger 1.1 Bakgrunn for saken Ullensaker kommune har behov for en ny vannkilde med større forsyningskapasitet, og har besluttet at denne skal være Hurdalssjøen. Hurdalssjøen er vurdert til å være en stor og god vannkilde, med rikelig kapasitet og stabil vannkvalitet. Selve vannbehandlingsanlegget er foreslått plassert i Staviåsen i Eidsvoll kommune. For Eidsvoll kommune er vannbehandlingsanlegget en alternativ løsning for å imøtekomme Mattilsynets krav fra drikkevannsforskriftens 11, som pålegger Eidsvoll kommunale vannverk å fremskaffe en plan for etablering av en reservevannkilde (KS sak 16/14). I denne saken er tiltakshaver Ullensaker kommune, og planmyndighet er Eidsvoll kommune siden tiltaket ligger i Eidsvoll kommune. Asplan Viak er forslagsstiller, og har utarbeidet forslaget på vegne av Ullensaker kommune. 1.2 Forholdet til gjeldende planer og retningslinjer Planområdet ligger i uregulerte arealer, men er gitt arealformål i kommuneplan og kommunedelplan.

2 I den nye kommuneplanen ( ) er deler av Staviåsen gitt hensynssone etter 11-8; Sone med angitte særlige hensyn, herunder med hensyn på friluftsliv. Hensikten med hensynssonen er som det står i kommuneplanens samfunnsdel: det legges spesielt vekt på å bevare sammenhengende strukturer med forbindelse til marka og vassdrag. Området er ett av to større sammenhengende blå-/grønnstrukturer som anses særlig verdifulle i Eidsvoll. Som tidligere kommuneplan, går Staviåsvegen også gjennom område avsatt til «fremtidig idrettsanlegg». I Kommuneplan for Eidsvoll (gjeldende ved varsel om planoppstart) var planområdet angitt som LNF-A-område, med deler av den foreslåtte planavgrensning innenfor «båndlagt område» for Eidsvoll Værk Golf, som det var planer for i sin tid. Ytterligere og mer detaljerte bestemmelser for arealbruk er planområdet gitt i kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen Parisbrenna, vedtatt , hvor areal rundt det foreslåtte tiltaket er avsatt til grønnstruktur- naturområde, med hensynssone C1: «med særlig hensyn til friluftsliv, grønnstruktur, landskap og bevaring av naturmiljø og kulturmiljø». Bestemmelser knyttet til hensynssonen angir krav om vurdering av konsekvenser for flere tema. Vegtraseen vil gå gjennom delområde BAI: område for idrettsanlegg (Eidsvoll Værk Golf). I kommunedelplanen er det stilt krav om reguleringsplan før byggetillatelse eller gjennomføring av tiltak. Siden planområdet er uregulert, og planforslaget ikke er i samsvar med kommunale arealplaner, skal det konsekvensutredes ihht. Plan- og bygningslovens 4-2. Dette også fordi tiltaket kan ha vesentlige virkninger for miljø, natur og landskap, hvilket betyr at det tidligere er utarbeidet og fastsatt et planprogram for tiltaket. Kravet om konsekvensutredninger understøttes av bestemmelser i kommunedelplanen for tiltak innenfor hensynssone C Beskrivelse av planprosessen Planforslaget bygger på Utvalg for næring, plan og Miljø (NPM) sin fastsetting av planprogram Planprogrammet ble endelig fastsatt av kommunestyret Merknader og uttalelser til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid med forslag til planprogram ble behandlet ved fastsetting av planprogrammet, og kan leses i planbeskrivelsen. Forslaget til detaljreguleringsplan ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden , og det kom inn 6 merknader, samtlige fra offentlige instanser. Det ble bedt om supplerende uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Reguleringsavdelingen har sammen med tiltakshaver og forslagsstiller vurdert innholdet i disse, og for følgende uttalelser følger en konkret vurdering: Statens vegvesen, region øst Har lagt ved kopi av merknad til varsel om oppstart av planarbeid. Denne ble ikke en del av forslagsstillers merknadsbehandling i planbeskrivelsens kap I merknaden er det skrevet at det trengs en reguleringsbestemmelse om byggeplan som skal godkjennes av Statens vegvesen for krysset Staviåsvegen/Fv 180 ved utbedring av dette. Krysset må reguleres med frisiktsone på minst 6x120 m, iht. vegvesenets standarder. Planavdelingens kommentar: Forslagsstiller mottok ikke innspillet til varsel om oppstart, og ved en glipp ble det ikke registrert av Eidsvoll kommune at forslagsstiller, som skal behandle merknader i denne fase, ikke hadde med innspillet i kap Planavdelingen kan ikke se at dette har vært til nevneverdig ulempe for saken, eller for involverte parter: Forslagsstiller og tiltakshaver har hatt dialog med Statens Vegvesen region øst, vedrørende nødvendige vegoppgraderinger. Planavdelingen har en forståelse av at de foreslåtte løsninger vil samsvare med Statens Vegvesens interesser. Eidsvoll Viltnemd

3 Er bekymret for det regionalt viktige elgtrekket gjennom området, særlig ved eventuelle avsperringer i anleggsperioden. Beskriver at tiltaket i seg selv ikke nødvendigvis behøver få kritiske konsekvenser for dette trekket, men at avsperringer må begrenses til et minimum og det må legges til rette for en viltkorridor mellom byggene og strandsonen som bidrag til at vilttrekket opprettholdes. Det bes om at nemda og miljøansvarlig i kommunen blir forespurt under arbeidet. Planavdelingens kommentar. Fagansvarlig i kommunen er informert om f.eks. rødlisteregistreringen og vil kunne få tilsendt rapport etter ornitologisk registrering våren MOP-planen bør også oversendes kommunens fagansvarlig, som vil kunne følge opp denne ved behov. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen mener utbyggingen av vannverket er i tråd med vedtatt fylkesdelplan for Romerike og vil kunne gi en robust og fremtidsrettet løsning for vannforsyningen i regionen. Hurdalssjøen vannverk som reserve drikkevannsløsning for Eidsvoll kommune, er det alternativet som raskest lar seg gjennomføre i tid. Planområdet er uregulert og planen er ikke i tråd med kommuneplanen. Planområdet er i dag lite berørt av tekniske inngrep, annet enn en skogsbilvei og en lysløype. Fylkesmannen mener at reguleringsplanen kommer i liten konflikt med miljøinteressene i området sett i forhold til tiltakets store samfunnsmessige verdi. Det er ikke registrert i det aktuelle området viktige naturtyper eller arter av nasjonal forvaltningsmessig verdi (rødlistearter) i nasjonale databaser. For å bevare områdets karakter av uberørthet må det stilles krav om at vannbehandlingsanlegget gis en utforming som gir minst mulig eksponering mot Hurdalssjøen. Det må stilles krav om valg av farger og materialer i fasaden på bygningene slik at disse oppfattes som naturlige og harmoniske i forhold til omgivelsene. Inngrep i strandsonen må minimaliseres i mest mulig grad, herunder at legging av inntaksledningen mellom sjø og pumpehus gjennomføres som styrt boring slik som planlagt. Det må videre stilles krav om reetablering med naturlig vegetasjon og treslag som skjuler anlegget mot sjøen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, epost datert Fylkesmannens supplerende uttalelse vedrørende viltområder og rovfuglregistreringer innenfor planområdet. Vi opplyste i brev ( ) at det i det aktuelle området ikke er registrert viktige naturtyper eller arter av nasjonal forvaltningsmessig verdi(rødlistearter) i nasjonale databaser. Vi kommenterte ikke opplysningene i konsekvensutredningen om viltområdene i influensområdet. Det fremgår at det er registrert to hekkende rovfuglarter som står som sårbare (VU) på rødlisten, samt trekkveier for elg. Miljøvernavdelingen har innhentet nærmere opplysninger fra tiltakshaver om rovfuglregistreringene. I 9 i forslag til reguleringsplan (rekkefølgebestemmelser) er det tatt inn krav om at det skal undersøkes og dokumenteres fra fagkyndig at anleggsvirksomheten på veistrekningen ikke vil gi negative konsekvenser for rødlistearter. Ved dokumentert hekkeaktivitet/reviradferd, kan anleggsarbeidet ikke skje på denne strekningen innenfor perioden 1. juni 15. august. Dokumentasjon skal følge byggesaken. Vi anser at denne bestemmelsen ivaretar hensynet til hekkende rovfugl i området. Av hensyn til trekkveiene for elg i området må det ikke anlegges barrierer i form av gjerder eller andre hindre i influensområdet. Det samme gjelder også av hensyn til mulig utmarksbeite for sau i området. Planavdelingens kommentar: Uttalelsen ble ikke mottatt innenfor fristens utløp, og det ble ikke bedt om utvidet frist. To tema planavdelingen anser som viktige for saken ble ikke kommentert i den opprinnelige uttalelse, rovfuglregistreringen og planforslagets forhold til gjeldende kommunedelplan. I supplerende epost er rovfuglregistreringen kommentert, likeså trekkvegen for elg. 3

4 Planavdelingen har ingen ytterligere kommentarer til den merknadsbehandlingen som er gjort av forslagsstiller og finnes i kapittel 5.5 i den vedlagte planbeskrivelse. 1.4 Beskrivelse av planområdet Vannbehandlingsanlegget er foreslått plassert innenfor den foreløpig siste visuelt inngrepsfire delen av Hurdalssjøens østside. Dett er ca. 300 meter sør for Larsvika i den nordvestre delen av turområdet ved Staviåsen. Grunneier er Mathiesen Eidsvoll Værk (Gnr/Bnr 97/1). Tomten består i dag av skog, og det går en skogsbilvei i og gjennom planområdet. Lysløypeanlegget til Eidsvoll Værks Skiklubb ligger like ved, men vil ikke komme i direkte konflikt med vannbehandlingsanlegget. Derimot krysser lysløypene skogsbilveien på to steder. Det er vurdert at tomten, utover konflikt med natur- og dyreliv og områdets verdi som frilufts- og rekreasjonsområde i tilknytning til Hurdalssjøen, antas å ha få andre arealbrukseller interessekonflikter. Anlegget vil etter planen bli liggende skjermet bak Staviåsen, men vil være synlig fra Hurdalssjøen, slik at det vil få innvirkning på landskapet sett fra vest. 1.5 Beskrivelse av planforslaget Planforslaget innebærer regulering av arealer til formålene bebyggelse og anlegg: vannforsyningsanlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: kjøreveg og annen veggrunn grøntareal, samt landbruks-, natur og friluftsområder: friluftsformål. Reguleringsformålene Idrettsanlegg og Bebyggelse og anleggsformål: idrett, er underliggende formål for midlertidig anleggsområde. Reguleringsplanen dekker et areal på om lag m 2. Avgrensningen er satt helt ned til sjøen for nødvendig sikring av tilgang til arealer for prøvetaking og inspeksjon. Vannbehandlingsanlegget vil bestå av fire hovedbygninger: råvannspumpestasjon, prosessanlegg med vannbehandling og slambehandling, rentvannsbasseng samt rentvannspumpestasjon og elektrobygg. Byggenes fotavtrykk er beregnet til størrelse på ca m 2. Totalt areal når alle plan summeres vil være på ca m 2. Hoveddelen av anlegget er tenkt plassert på kote 195, omtrent 20 m over normal vannstand i Hurdalsjøen. Byggehøyden er planlagt å ligge opp mot 11 meter over planert terreng, med forbehold om en eventuell 3etasje for slambehandling. I reguleringsbestemmelsene er maks byggehøyde satt til gesimshøyde 11,5 meter over ferdig terreng. Det er lagt opp til at de i utgangspunkt høyeste bygningselementene, eksempelvis rentvannsbasseng skal senkes terrenget. Det betyr at det må sprenges en del fjell/masse. Altså regnes det med en maksimal høyde på 11 meter for bebyggelsen. Det er planlagt sprengning av ca m 3 fjell i tiltaket, som tilsvarer om lag tonn masse. I tillegg til tomten for vannbehandlingsanlegg skal Staviåsvegen rustes opp med ny kryssløsning mot fylkesveg 180. Staviåsvegen skal også opprustes til klasse 2 landbruksveg, og vil få en bredde på 4,5 meter. Det skal etableres fire møteplasser og en snuplass dimensjonert for tømmerbil på vegstrekningen. Snuplassen vil få en diameter på 30 meter. Langs vegen vil det være to meter «annet vegareal» (grøft) før det tenkes etablert en 3 meter bred skiløype/turveg. På vinterstid vil «annet vegareal» kunne fungere som en del av skiløypa med en total bredde på 5 meter. På sommerstid tenkes skiløypa benyttet som turveg og det planlegges lagt et dekke i form av bark eller liknede her. Opprustingen vil måtte innebære 2-3 meter skog på hver side av vegen som et utgangspunkt må avskoges. Det er lagt opp til at arealer nord og sør for kryss ut mot FV 180 skal benyttes til midlertidig anleggsområde, og gi plass til aktivitet knyttet til anleggsgjennomføringen. Midlertidig anleggsområde opphører når anleggsarbeidene er ferdige, og underliggende formål etter kommuneplanen skal da være gjeldende. Mer informasjon om planforslaget finnes i den vedlagte planbeskrivelsen, eller i det vedlagte heftet med 3d-bilder av tiltaket. Disse er satt inn i forbindelse med vurderinger av tiltakets synlighet ut i fra bestemte utsiktspunkter fra Hurdalssjøens vestside eller fra punkter i Staviåsen nærmere selve det foreslåtte anlegget. 1.6 Sammendrag av konsekvensutredninger. 4

5 Konsekvensutredningene bygger på vurdering av planområdet i to situasjoner: områder som blir direkte påvirket eller berørt av det planlagte tiltaket, dvs. selve anlegget med atkomst- /driftsveger inklusive fyllinger/sidearealer og arealer til buffersoner. Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket. Områder tiltaket vil eksponere seg mot inngår i influensområdet. Dette gjelder Hurdalssjøen, grøntområdene ved Staviåsen med tilhørende lysløypeanlegg, og bebyggelsen vest for planområdet, på motsatt side av Hurdalssjøen og områdene tilknyttet disse. Landskap Planområdet karakteriseres som et område med lave åser med mye barblandingsskog som er vanlig i regionen. Området er så å si urørt for inngrep, med kun en atkomstveg. Vannkanten langs Hurdalsjøen er en viktig landskapskvalitet. Her er det mulig å komme i kontakt med vannflaten og spasere langs sjøen. Tiltaket innebærer et landskapsinngrep i form av sprengning. Anlegget skal i størst mulig grad tilpasses eksisterende høyder på stedet. Det legges vekt på å legge byggene så lavt som mulig i terrenget slik at de tilpasses landskapet for øvrig. Veier skal tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. Tiltaket vil i noen grad eksponere seg mot omkringliggende områder, men avbøtende tiltak som revegetering medfører at tiltaket etterhvert i stor grad glir inn i den skogkledde åsen. Plan og influensområdet er gitt middels verdi og lite negativt omfang som gir liten negativ konsekvens (-). Friluftsliv For denne konsekvensutredningen er Staviåsvegen og tomteområdet vurdert hver for seg. Område 1, Staviåsveien: Staviåsveien er mye brukt som turveg på sommerstid og skiløype på tidlig vinterstid og har stor verdi. I forbindelse med tiltaket vil det anlegges en skiløype separat fra Staviåsveien. Dette vil bedre forholdene for skiløpere og gir derfor et lite/middels positivt omfang. Konsekvensene for Staviåsveien blir derfor middels positiv konsekvens (++), veid opp mot ulemper for bruken av friluftsområdet under anleggsperioden på drøye 2,5 år. Område 2, Tomt for vannbehandlingsanlegg: Selve tomten for vannbehandlingsanlegget er vurdert å ha liten/middels verdi, mens omfanget av tiltaket er vurdert til lite/middels negativt omfang. Dette gir liten negativ konsekvens (-). Tiltaket vil være et fremmedelement i friluftsområdet, men vil for det aktuelle området gjøre mer av strandlinjen langs HUrdalsjøen tilgjengelig fra land. Naturmiljø Området preges av berggrunn av gneis og tynne morenemasser. Skogen er utpreget kulturskog, intensivt drevet, og uten viktige elementer for det biologiske mangfoldet som gamle, grove trær og stående og liggende dødved. Innenfor planområdet er det avgrenset tre viltområder hvorav ett vilttrekk og ingen naturtypelokaliteter. Det ene viltområdet er nytt og er tilkommet som følge av feltarbeidet og konsekvensutredningen, mens de to andre var kjent i fra tidligere. Naturverdiene i influensområdet er likevel varierte, hekkeområdet for trua rovfugl har stor verdi. Resten av området er vurdert å ha middels verdi basert på trekk og beite for elg. Når det gjelder rovfugl-lokaliteten, er det i anleggsperioden denne vil være mest sårbar, noe som det skal tas hensyn til. Det aktuelle hekkeområdet og reiret skal sjekkes for å avklare om rovfuglartene hekker før aktivitet med maskiner starter opp. I anleggsfasen vil inngrep i terreng og vegetasjon begrenses til et minimum, og mest mulig av eksisterende vegetasjon skal bevares for sin skjermingseffekt ovenfor omgivelsene. Det skal plantes ny, stedegen vegetasjon som ekstra skjerming. Utover nødvendig sikring av området i anleggsperioden, vurderes tiltakets størrelse å ikke gi nye vesentlige barrierer for trekkruten til elg, og det registrerte vinterbeiteområdet vil få en marginal reduksjon. 5

6 Oppsummert vurderes området for dette tema å ha middels verdi, omfanget er lite negativt og konsekvens liten negativ. Kulturminner Området er registrert, det er ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i planområdet. Naturressurser Skogen og beiteressursene i området er vurdert å ha middels verdi. Skogen er i hovedsak en ca. 30 år gammel bestand dominert av gran og furu. Det er store sammenhengende skogarealer som vurderes å ha gode driftsforhold. Det er registrert middels bonitet i så godt som hele planområdet. Flere eiendommer har rettigheter til beite/streifbeite i området. På skog og landskap sin arealinfokartløsning er det oppgitt at det slippes i størrelsesorden sau per km2 i det større beiteområdet som Staviåsen inngår i. Den brukeren som slipper sau på beite i området planlegger en økning opp mot ca. 300 søyer med lam fra 80 søyer med lam som til nå har vært slippet på beite. I tillegg slippes det kyr på sommerbeite. Tiltaket medfører noe arealbeslag for skogbruk i forbindelse med bygging av anlegget og utbedring av vegen. Til gjengjeld vil Staviåsvegen bli bedre egnet som veg for tømmerbilbruk. Anleggsperioden kan medføre ulemper for beitedyr, områder rundt anlegget må sikres av gjerde for å unngå at dyr forviller seg inn på byggeområdet. Det vil bare være det indre området av vannbehandlingsanlegget som vil bli inngjerdet (rundt prosessanlegget og rentvannsbassenget), slik at tiltaket ikke medfører noe veldig arealbeslag for denne bruken av området. For beitebruken er det derfor avgjørende at inngjerding er på plass både i anleggsog driftsfase. Omfang av negative påvirkninger er vurdert å være lite negativt/noe forringet. Konsekvensen vurderes dermed i tråd med konsekvensvifta å være liten negativ konsekvens. Utslipp Mulig negativ påvirkning av området som følge av tiltaket handler i rapporten først og fremst om avrenning fra utsprengt stein eller i forbindelse med betongarbeider. Avrenning kan også forekomme ved forflytting av masse. I anleggsperioden vil det bli sørget for at det skjer kontrollert avrenning fra byggegroper der det utføres betongsarbeider, slik at det sikres at avrenning med høy ph ikke kan blandes med avrenning fra utsprengt stein. Avrenning fra utsprengt stein kan skje via synkegroper fylt med sand slik at det oppnås en sedimentasjon og filtrering før utslipp til Hurdalssjøen. Avskjæring av overvann gjennom anleggsområdet kan begrenses ved at det anlegges avskjærende grøfter langs avlastningsvegen som skal anlegges på oppsiden (øst for) anlegget. Hurdalssjøen er karakterisert å ha stor verdi. Omfang er vurdert til ingen endring/intet på lang sikt, og noe forringet/lite negativt på kort sikt. Konsekvensen vurderes til liten negativ konsekvens på kort sikt og ingen negativ konsekvens på lang sikt. De forskjellige konsekvensutredningene er fyldigere omtalt i planbeskrivelsen, og dokumenter for de utredete tema kan fås av kommunen ved forespørsel. 2. Vurdering Reguleringsplanforslaget bygger på det fastsatte planprogrammet, hvor det i fastsettingsvedtaket ble gitt krav om utredning av naturressurser, som del av konsekvensutredningen omtalt i forrige kapittel. Forslaget til detaljreguleringsplan ble først avvist av NPM, som så behov for å få vurdert en alternativ plassering av anlegget i Ormlia. Med fokus på vurdering av dette alternativet ble planforslaget gitt en ny behandling, med påfølgende vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn. I vedtaket ble visse tema gitt særlig oppmerksomhet: 6

7 - Sikre oppbygging av ny skiløypetrasé for Eidsvold Værks Skiklubb - Anlegget skal være minst mulig synlig for nære omgivelser og i minst mulig grad synlig fra Hurdalssjøen. - Maksimal gesimshøyde ble senket til 11,5 meter. Hensynet til de registrerte rødlistearter har vært inne i planarbeidet fra starten. Den alternative lokaliseringen av vannbehandlingsanlegget til næringsområdet i øst, Ormlia viste seg realistisk, men ikke aktuell for tiltakshaver Ullensaker. Hovedårsakene til dette var ytterligere prosjekteringsbehov, ny planprosess og noe økte kostnader på ledningsnett, supplert av litt vanskeligere drift knyttet til vanninntak og transport av vann fra sjøen til selve anlegget. Altså er alternativet utredet i prosessen, men man gikk videre med planforslaget og den foreslåtte plassering. Til grunn for dette er også Eidsvoll kommunes behov for reservevannsanlegg. Eidsvoll kommunes hovedinteresse med vannbehandlingsanlegget er å imøtekomme krav fra Matilsynet hjemlet i drikkevannsforskriftens 11. Tiltaket vil ha en vesentlig betydning for Ullensaker kommune, men har også betydning for Eidsvoll. Dagens reservevannsløsning (Netsjøen) har for dårlig vannkvalitet til å benyttes som reservevann for kommunen. Om vannbehandlingsanlegget realiseres vil dette gi Eidsvoll kommune tilgang til to separate vannbehandlingsanlegg som sikrer leveranse av vann med godkjent kvalitet til alle vannverkets abonnenter, dersom det skulle oppstå driftsavbrudd som er lengre en hva høydebasseng er dimensjonert for på overføringsledningen fra Tisjøen og sørover i kommunen. Løsningen med reservevann via vannbehandlingsanlegg i Staviåsen vil være en kostnadsbesparende løsning for kommunen sammenlignet med alternativet med egen reservevannsløsning fra Mjøsa (Ref: KS-sak 16/14). Det foreslåtte anleggets beliggenhet vil gjøre vedlikehold og kontroll på overføringsledningen til dagens ledningsnett i kommunen rimeligere sammenlignet med alternativet med reservevann fra Mjøsa. På tross av den mulige nytte for kommunene et slikt vannbehandlingsanlegg vil føre med seg, er det hele foreslått plassert i et område angitt til en annen bruk i gjeldende kommuneplan og kommunedelplan, samt i forslaget til ny kommuneplan. Tiltak innenfor denne sonen må etter krav fra kommunedelplanen ( 4.2.1) vurderes opp mot hensynet til friluftsinteresser, og videre med hensyn til grønnstruktur, landskap og bevaring av naturmiljø og kulturmiljø ut i fra planens intensjoner. Friluftsliv og Staviåsen henger for kommunens innbyggere tett sammen med både organisert og uorganisert aktivitet. Uorganisert gjennom turgåing og mosjonering, bær- og soppsanking, bading båtliv og andre former for rekreasjon i tilknytning til Hurdalsjøen. Bygging av vannbehandlingsanlegg bryter med kommunedelplanens intensjon om å legge til rette for friluftslivet, men som del av tiltaket vil nye og oppgraderte traseer for skiløype/lysløype gi visse positive konsekvenser for organisert aktivitet i området. Tilknyttet vannbehandlingsanlegget skal det bygges flere internveger, blant annet en forbi råvannspumpestasjonen og ned til innsjøens strandsone. Dette kan gi bedre tilgjengelighet til innsjøen og strandsonen for allmennheten. Når det gjelder temaet grønnstruktur, representerer Staviåsen en viktig del av den større sammenhengende grønnstrukturen «Feiring-Mistberget-Eidsvoll Verk». Dette er et friluftsområde vurdert å være av svært høy regional verdi (Rapport: Grønnstruktur Romerike, 2002). Rapporten ble lagt til grunn for utarbeidelsen av den gjeldende kommunedelplanen. For området vest for RV180 er det i kommunedelplanen lagt betydelig vekt på ivaretagelse av idrett og friluftsliv, med bevaring av randsonen til Hurdalssjøen av hensyn til naturmiljø og dyreliv. Et vannbehandlingsanlegg, slik det er vurdert i plandokumentet, vil i seg selv ikke utgjøre noen stor direkte trussel for grønnstrukturen området er en del av. Samtidig er tiltaket et klart eksempel på bitvis utbygging i inngrepsfrie områder, der konsekvensen er stadig fragmentering og oppstykking av grønnstrukturen. 7

8 Oppstykking av grønnstruktur gir også konsekvenser for naturmiljø. Gjennom arbeidet med kommunedelplanen er det poengtert at området Staviåsen representerer en ressurs for friluftsliv og skogbruk, og videre som viltbiotop og som vassdragsbelte mot Hurdalssjøen. Å sikre bevaring av randsonen langs innsjøen slik det fremgår av de vedtatte planbestemmelsene, skjedde etter oppfordring fra offentlige instanser (Brev fra FMOA, datert ). Slik det er beskrevet i planforslaget vil bygging av vannbehandlingsanlegget først og fremst gi konsekvenser for naturmiljø i selve anleggsperioden. Etter endt arbeid vil bare innerste deler av anlegget være inngjerdet. Samtidig vil skogsbilvegen være bedre tilrettelagt for motorisert ferdsel, en annen kilde til mulige negative virkninger for den viltaktiviteten som har foregått i området frem til nå. Når det gjelder landskap, ble det i kommunedelplanens planbeskrivelse vurdert områder sårbare for utbygging, hvor eventuelle tiltak vil være eksponert mot omlandet. Det siktes til de høyere partier av Staviåsen, og spesielt vestsiden. Årsaken er at denne delen av randsonen til Hurdalsjøen er et skoglandskap med inngrepsfritt preg: Staviåsvegen er et inngrep, men er ikke synlig fra innsjøen. Gjennom planprosessen har det etablert seg en tanke om at bygget skal være av et uttrykk som i forhold til omgivelsene skal oppleves som dempet og minst mulig synlig. Bygningene vil legges lenger ned i terreng hvor dette lar seg gjøre, for å senke den maksimale gesimshøyden på byggenes fasader. Fargebruken på fasadekledningen skal følge denne tanken, noe som også har til intensjon å dempe tiltakets fjernvirkning. Samtidig åpnes det i reguleringsbestemmelsene for at enkelte partier av fasadene kan gis en annen fargevalør, for å slik bryte opp noe som kan oppleves som store, tunge og langstrakte fasader. Den opprinnelig foreslåtte bruken av lys tegl er altså vraket til fordel for tegl med en mørkere fargevalør. Det er også tenkt at revegetering etter hvert skal demme opp for eksponeringen, men dette vil nødvendigvis ta noen år. Selv om anlegget ikke vil bryte opp ved og dominere åsen, blir tiltaket å oppleve som et fremmedelement i dette skoglandskapet. Dette kan være til ulempe for områdets bruksverdi, særlig i forbindelse med båtliv og annen aktivitet knyttet til Hurdalssjøen. I ny kommuneplan er det ikke avsatt areal til vannbehandlingsanlegg. Om planforslaget vedtas, vil dette være en beslutning som ikke vil samsvare med angitte arealformål i den nye kommuneplanen. Dispensasjon vil være planmessig uheldig, og i særdeleshet siden det i tillegg må dispenseres fra en helt ny kommuneplan i tillegg til en kommunedelplan. Denne er også av nyere dato, med klare bestemmelser og føringer for bruken av området rundt Staviåsen vest for FV 180. Det er en stor ulempe for Eidsvoll kommunes arbeid med overordnet planlegging, om hensikten med kommunale arealplaner er at disse skal kunne brukes som styringsgrunnlag for en forutsigbar langsiktig fremtidig utvikling og vekst i kommunen. Endelig legger planforslaget til rette for et prosjekt til fremtidig nytte for både kommunen og regionen for øvrig, og er i tråd med fylkesdelplan for vannforsyning på Romerike. En klar fordel med en omdisponering av arealformål i kommuneplanen til regulering av areal for bygging av vannbehandlingsanlegg i Staviåsen er at Eidsvoll kommune da kan få en reservevannsløsning til bruk i tilfelle det ikke kan leveres vann fra hovedforsyningen i Tisjøen. Et interkommunalt vannbehandlingsanlegg vil være en rimeligere investering for Eidsvoll kommune. Anslagsvis dreier dette seg om rundt 14 millioner i merkostnad om det skulle arbeides med et alternativt reservevann i eget anlegg fra Mjøsa. Driften av et felles vannbehandlingsanlegg kan gi mulighet for bredere fagmiljø og mer samarbeid mellom involverte kommunale virksomheter. Dette danner grunnlag for å vurdere prosjektet som et samfunnsnyttig tiltak, og således planforslaget som et særskilt unntak, for å kunne rettferdiggjøre at det i denne saken kan gis dispensasjon fra kommunale overordnete planer. 3. Alternativer 8

9 Med bakgrunn i NPMs vedtak om at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn, er det ikke vurdert andre alternativer enn foreslåtte innstilling. 4. Konklusjon Med bakgrunn i ovenstående vurdering anbefaler Rådmannen at planforslaget vedtas. Vedlegg som følger saken: 1 Plankart 2 Reguleringsbestemmelser 3 Planbeskrivelse: Reguleringplan med KU 4 ROS-analyse 5 MOP Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 7 Vurdering fasadematerialer 8 Illustrasjonsplan 9 Saksframlegg- ny førstegangsbehandling Innkomne merknader etter off. ettersyn Vedlegg som ligger i saksmappen Delutredninger av tema som er konsekvensutredet. Utskrift av behandlet sak sendes til 9