NOTAT HURDALSSJØEN VANNBEHANDLINGSANLEGG VURDERING AV TOMT PÅ ØSTSIDEN

Transkript

1 Oppdragsgiver: Ullensaker kommune Oppdrag: Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg Del: Dato: Skrevet av: Asle Flatin (Asplan Viak), Johnny Høvik og Øystein Rapp (Sweco) Kvalitetskontroll: Jon Brandt (Asplan Viak) og Bjørn Vestheim (Sweco) HURDALSSJØEN VANNBEHANDLINGSANLEGG VURDERING AV TOMT PÅ ØSTSIDEN INNHOLD 1 Innledning Dimensjonerende vannmengder Hovedmomenter for valg av tomt Forslag til hovedutforming for vannbehandlingsanlegget Rentvannspumpestasjonen Rentvannsbassenget Prosessanlegget Utvendige VA-ledninger Effektbehov og strømforsyning Plansituasjonen Andre forhold Grunnforhold Radon Kulturminner Naturtyper mm Skred / ras Ledningsanlegg Grunnlag Inntaksledning Beskrivelse av hovedledningstrase fra VBA til Ormlia/ Nebbenes i Eidsvoll Rentvannsledning i Hurdalsjøen Utfordringer/ videre arbeid Felles oppsummering Kostnadsforskjeller mellom øst og vest Andre forskjeller mellom øst og vest Asplan Viak AS - Kjørboveien Sandvika asplanviak.no

2 8.3 Kostnadsøkning hvis Eidsvoll kommune blir med Konklusjon VEDLEGG: Lister over effektbehov for hhv 500 l/s og 700 l/s Plan og Profiltegninger for hovedledninger til Nebbenes/ Ormlia i Eidsvoll (tegning H01-H04) Plan og profiltegninger for Inntaksledninger og Sjøledning (tegning H05-H07) Kostnader ledningsanlegg Vurdering av tomt på østsiden 2

3 1 INNLEDNING Ullensaker kommune har valgt Hurdalssjøen som ny vannkilde, og tidligere har man sett på en lokalisering på vestsiden langs Fv 120, mellom Berntsbråten og Hulderheim. I dette notatet vurderes en alternativ lokalisering på østsiden av Hurdalssjøen ved Staviåsen ca 300 m sør for Larsvika. Denne lokaliseringen på østsiden ligger i Eidsvoll kommune. Grunneier er Mathiesen Eidsvoll Værk, og tomten er foreslått på GNR/BNR 97/1. Bakgrunnen for å vurdere tomt på østsiden er: Kortere tilknytning av rentvannsledning til Eidsvoll kommune, hvis Eidsvoll kommune skal ha vannforsyning fra anlegget Kort tilknytning av avløpsledning til Eidsvoll kommune sitt nett. Det må utredes videre i hvilket omfang Bårlidalen renseanlegg kan ta imot slam eller rejektvann fra slamavvanning. Unngår å legge anlegget langs Fv 120. Anlegget blir liggende skjermet bak Staviåsen, og atkomst blir ved at eksisterende private skogsbilvei må opprustes over en lengde på ca 1,7 km. Ingen naboer til anlegget Tilgang på stor tomt / areal for framtidig utvidelse. Dette gjelder på begge sider av Hurdalssjøen Kan tilrettelegge for framtidig østre hovedledning sørover til Ullensaker til de nye utbyggingsområdene der veksten kommer. Vurdering av tomt på østsiden 3

4 Figur 1: Aktuelle lokaliseringer av Hurdalssjøen VB på henholdsvis vestsiden og østsiden av Hurdalssjøen 2 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER Det er i denne fasen sett på 2 alternative størrelser på anlegget med Qdim råvann på henholdsvis 500 l/s og 700 l/s. Se Tabell 1 og Tabell 2. Tabell 1: Dimensjonerende vannmengde 500 l/s Q 2060 midlere rentvann Q 2060 dim rentvann Q 2060 dim råvann 260 l/s m3/d 465 l/s m3/d 500 l/s m3/d Vurdering av tomt på østsiden 4

5 Tabell 2: Dimensjonerende vannmengde 700 l/s Q 2060 midlere rentvann Q 2060 dim rentvann Q 2060 dim råvann 360 l/s m3/d 650 l/s m3/d 700 l/s m3/d 700 l/s gjelder hvis Eidsvoll er med. Eidsvoll har i dag et midlere forbruk rundt 75 l/s. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det ikke er gjort nærmere vurderinger av prognose for framtidig vannforbruk i Eidsvoll kommune. 3 HOVEDMOMENTER FOR VALG AV TOMT Inntaksledning og reserveinntaksledning. I forhold til bunnkotene i Hurdalssjøen, er tomten plassert slik at det blir begrenset lengde både på hovedinntaksledningen og reserveinntaksledningen. I tillegg er landtaket valgt slik at sjøledningene har jevnt fall utover. Inntaket er planlagt på ca 35 m dyp, det samme som for tomtealternativet på vestsiden. Se nærmere beskrivelse i kapittel 0. Ved landtaket er det fjell i dagen, og råvannspumpestasjonen kan bygges i en tørr byggegrop etter utsprengning. Avstand fra Larsvika. Tomten er lagt ca 300 m sør for Larsvika for å unngå konflikt med turbruk / friluftsliv. Veiatkomst. Tomten får god atkomst også for tunge kjøretøy via eksisterende skogsbilvei som oppgraderes. Veien har et relativt flatt lengdeprofil uten store stigninger. Skogsbilveien kan legges utenfor anlegget i bakkant. Lengde på skogsbilvei som må oppgraderes er ca 1,7 km fram til Fv 180 Østre Hurdalsvei. Det må søkes til Statens vegvesen om utvidet bruk av avkjørsel. Råvannspumpestasjonen flomsikkerhet. HRV i Hurdalssjøen ligger på kt 176,29. Det er ikke beregnet 200-års flom / 500-års flom eller 1000-årsflom i Hurdalssjøen. Høyeste registrerte flom er på kt 178,06 den I Glommens og Laagens brukseierforening er dette oppgitt til å tilsvare en 200-års flom. Råvannspumpestasjon og vannbehandlingsanlegg bør plasseres høyere enn en 500-års flom eller 1000-årsflom. Sikkerhetsmargin over beregnet flomnivå er vanligvis 0,5 m, eventuelt 1,0 m. Siden det ikke er foretatt beregninger, er det antatt flomnivå på ca kt 180 og laveste byggenivå uten vanntette konstruksjoner på kt 181. Terreng- / høydeforhold. Terrenget ovenfor foreslått landtakspunkt er skrånende, og selve anlegget er foreslått plassert på en «hylle» med enda slakere skråning. Anlegget er plassert i avstand ca 80 m fra Hurdalssjøen og ca 20 m (gulv 1. etg på kt 195) over vannet. Dette gir relativt korte ledningsføringer. Samtidig kommer anlegget så høyt at man i noen grad får fordelt pumpehøyden på de 3 pumpetrinnene som anlegget planlegges med; Vurdering av tomt på østsiden 5

6 råvannspumper, filterpumper og rentvannspumper etter basseng. Anlegget blir dessuten liggende så langt unna Hurdalssjøen at man ikke hindrer fri ferdsel langs vannet. 4 FORSLAG TIL HOVEDUTFORMING FOR VANNBEHANDLINGSANLEGGET Figur 2: Forslag til situasjonsplan Forslag til situasjonsplan framkommer av Figur Rentvannspumpestasjonen Det er foreslått et eget bygg for rentvannspumpestasjonen slik at vibrasjoner og støy ikke forplantes til prosessanlegget. Elektrorom, som med fordel kan ligge samlokalisert med rentvannspumpestasjonen, er trafo, inntak, nødstrømsaggregat og tavler for rentvannspumpene. Øvrige elektrotavler for prosess blir desentralisert med tavler for råvannspumper i råvannspumpestasjonen og tavler for øvrig prosess (filterpumper, spylepumper, UV, blåsemaskiner etc) blir i prosessanlegget. Det er også en mulig løsning å samlokalisere rentvannspumpestasjon/elektro sammen med råvannspumpestasjonen. Råvannspumpestasjonen får en relativt bratt adkomst, og det er en ulempe ved samlokalisering at også rentvannspumpene får dette. Bratt atkomst og trange snuforhold ved råvannspumpestasjonen vil ikke være fordelaktig i forhold til for eksempel etterfylling av diesel til nødstrømsaggregatet. Det vil også bli et større bygg nede i Vurdering av tomt på østsiden 6

7 strandsonen. Hvis Eidsvoll skal forsynes fra anlegget, vil rentvannsledningen mot Eidsvoll bli noe lenger hvis rentvannspumpestasjonen samlokaliseres med råvannspumpestasjonen Løftehøyder Rentvannspumpene som skal transportere rentvann til Ullensaker er foreløpig lagt inn som 4 stk pumper á 200 kw. De pumper mot Hovinfjell HB på m3 og fullt basseng på kt 268 (overløp på kt 270). 3 pumper tar Qdim på 465 l/s til sammen. Dersom Eidsvoll blir med, så vil man operere med 2 pumpetrinn med ulike løftehøyder. En løsning er 3 rentvannspumper á 75 kw for pumping mot Tærudåsen HB i Eidsvoll. Bassenget har et volum på m3, og ligger med fullt basseng på kt pumper tar Qdim på 185 l/s til sammen. 4.2 Rentvannsbassenget Vi har også foreslått at rentvannsbassenget bygges som en separat konstruksjon. Dette begrunnes med at bassenget i sin helhet bør ligge høyere enn filtrene siden det er valgt en løsning med filterpumper pga noe mindre pumpekostnader til energi totalt. Hydraulisk profil framkommer av Figur 3. En annen fordel med separat rentvannspumpestasjon og separat høydebasseng, er at den ene siden av prosessanlegget i sin helhet kan reserveres til mulig framtidig utvidelse. Det er også enklere å utvide råvannspumpestasjonen, rentvannspumpestasjonen og rentvannsbassenget når de er separate bygg. Det må vurderes om spylevann til returspyling av filter skal hentes fra rentvannsbassenget, eller om man skal bygge et separat spylevannsbasseng. Fordelene med et separat spylevannsbasseng er at også andre vanntyper enn rentvann kan benyttes til spyling (for eksempel modningsvann). Dessuten vil man ikke dra ned nivået i rentvannsbassenget ved en spyling. Ulempen med 2 basseng er noe høyere kostnader, mer røropplegg inklusive ett ekstra overløp og uttapping. Hvis man legger spylevannsbassenget lavt (rørkjellernivå), vil man tape litt energi ved struping av oppfyllingen av bassenget når rentvann benyttes. Hvis man bestemmer seg for felles rentvanns- og spylevannsbasseng, må kotehøyden på rentvannsbassenget vurderes nærmere. Hvis bassenget heves fra kt 203 til ca kt 207, kan man sannsynligvis unngå spylepumper og i stedet spyle via en reguleringsventil. Vurdering av tomt på østsiden 7

8 Figur 3: Forenklet flytskjema / hydraulisk profil for løsningen med filterpumper Volum på rentvannsbassenget Rentvannsbassenget sine funksjoner er i hovedsak: Klorkontaktvolum med min 30 min klorkontakttid. Bassenget bygges med en utforming slik at det man får hydrauliske forhold som er nærmest mulig en stempelstrøm fra innløp til utløp gjennom bassenget. Sikkerhetsvolum med rentvann hvis driftsstans på anlegget. Bassenget skal dekke min 2 timers driftsstans. Spylevannsvolum hvis det ikke bygges separat spylevannsbasseng Volum på rentvannsbassenget er satt til m3. Q 2060 midlere rentvann = 260 l/s tilsvarer 936 m3/h, og et volum på m3 vil tilsvare ca 3 timers forbruk. Q 2060 dim rentvann = 465 l/s tilsvarer m3/h, og et volum på m3 vil tilsvare ca 1 time og 45 min. 4.3 Prosessanlegget Selve prosessanlegget er foreslått med en 3-delt hovedutforming: Filteravdeling over 2 nivå med alle filter og 2 fortykkere Slamavdeling med videre slambehandling Drifts- og teknisk avdeling over 3 nivå med rørkjeller, 1. etg og 2. etg. Vurdering av tomt på østsiden 8

9 Aktuelle rom i 1. etg er: Hovedinngang, visningsrom, tavlerom, kompressorer og blåsemaskiner. Hovedinngang og visningsrom legges på framsiden med utsikt mot Hurdalssjøen. Aktuelle rom i 2. etg er: Driftsrom, lab, kontor, garderober, kjemikalierom for fellingskjemikalie, klorrom, polymerrom og verksted. Driftsavdelingen legges på framsiden med driftsrom med innvendige vinduer mot filterhall og utsikt mot vannkilden. Forslag til høyder / nivå framkommer av Tabell 3. Tabell 3 Forslag til høyder / nivå i anlegget Bygningsdel Betegnelse Kotehøyde Merknad FILTERAVDELING Gulv Kt 190 Topp filter Kt 197 Kjøre inn på enden Tak Kt 201 Nok høyde til å løfte inn storsekker. DRIFTS- OG TEKNISK AVDELING Gulv rørkjeller Kt etasje Kt 195 Hovedinngang, kjørenivå på forsiden 2. etasje Kt 199 Bakinngang til verksted og kjemikalierom, kjørenivå på baksiden Tak Kt 203 RENTVANNSBASSENG Gulv Kt 198 Fullt basseng Kt 203 Tak Kt 203,5 Aktuelle funksjoner i rørkjeller er: Innløp råvann med dosering av fellingskjemikalie via drivvann, CO2-dosering, mengdemåling og fordeling på 2 linjer Omløp forbi filter med trykksil UV-anlegg Rør for filtrert vann fra filter til UV og fra UV til rentvannsbassenget Returledning fra rentvannsbassenget til rentvannspumpestasjonen i separat bygg Spylepumper med egen sugeledning fra rentvannsbasseng / eget spylevannsbasseng Ledninger med klart spyleavløp fra fortykkere Pumpestasjon for slam til slamavdeling Vurdering av tomt på østsiden 9

10 Pumpestasjon for avløp til nett Modning til avløp Overløpsledning med inntak Målestasjoner Trappehus og ev rømningstrapp Filteravdeling På situasjonsplanen, se Figur 2, er det lagt inn 8 filter á 30 m2 (4,5 m x 6,7 m). Dette tilsvarer Qdim på 500 l/s (se kapittel 2). Bredden på filterhallen blir ca 19 m med akseavstander 7 m (filter)+ 5 m (rørgalleri mellom filter) + 7 m (filter). Lengden på filterhallen blir ca 27 m (5 m akseavstand x 4 filter + 7 m (fortykker). Hvis Qdim økes til 700 l/s økes antall filter til 12 stk, mens arealet på hvert filter beholdes. Lengden på filterhallen økes med 10 m til ca 37 m. 4.4 Utvendige VA-ledninger Disse VA-ledningene er planlagt i trase til/fra Hurdalssjøen: Råvannsledning inn til prosessanlegget fra inntaksdyp på ca 35 m. Går via en separat råvannspumpestasjon på ca kt 181. Rentvannsledning vestre trase. Sjøledning i Hurdalssjøen og landledning videre til Ullensaker med påkobling vest for Oslo Lufthavn Gardermoen. Prosessavløp med utslipp i Hurdalssjøen. Lengde på utslippsledning vurderes. Gjelder for klart spyleavløp fra fortykkere, modningsvann fra filter og ev rejektvann fra videre slambehandling / slamavvanning. Overløpsledning med utslipp i strandsonen til Hurdalssjøen. Gjelder for overløp fra filter/fortykkere, rentvannsbasseng, rørkjeller og rørgalleri. Uttappinger føres innpå. Disse VA-ledningene er planlagt som landledninger for tilkobling til Eidsvoll kommune sitt offentlige nett: Rentvannsledning østre trase. Legges i atkomstveien til anlegget og tilknyttes kommunalt nett i området ved kro på nordsiden av E6, nær kryss mellom E6 og Fv180. Avløpsledning. Legges i atkomstveien til anlegget og tilknyttes kommunalt nett (SP160 PVC) ved kro på nordsiden av E6. For spillvann fra anlegget og eventuelt rejektvann fra slamavvanning. Må ha kapasitet til å ta alt slam fra fortykker ved driftsproblemer på slamavvanning. Vurdering av tomt på østsiden 10

11 4.5 Effektbehov og strømforsyning En foreløpig vurdering i denne fasen gir et samtidig effektbehov på ca 1350 kw ved kapasitet 500 l/s, eller ca 1650 kw hvis anlegget bygges med en kapasitet på 700 l/s. Mesteparten av effektbehovet er til store pumpemotorer som drives via frekvensomformere. Liste over effektbehov ligger i vedlegg. Anlegget bygges med 400V spenningssystem. Det er antatt at det må legges høyspent fram til anlegget og at 1 eller 2 trafoer plasseres integrert i rentvannspumpestasjon/elektrobygg (med inntak og reservekraftaggregat vegg i vegg), men kun med dør utvendig for atkomst til trafoene. Eller at trafoene plasseres rett utenfor anlegget. Det er sendt en henvendelse til Hafslund Nett AS for å kartlegge hvordan det er å få fram strømforsyning til anlegget. Vi har ikke mottatt svar ennå. 5 PLANSITUASJONEN Tomteområde er i dag dekket med skog, og det går en skogsbilvei forbi. Hele område er et utstrakt turområde. Det ligger et lysløypeanlegg rett ved på Staviåsen som også krysser skogsbilveien på 2 steder. Det er ingen stier eller lysløype som er i direkte konflikt med aktuell tomt for vannbehandlingsanlegg og råvannspumpestasjon Plansituasjonen I gjeldende kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen Parisbrenna vedtatt ligger arealet som «Område som skal reguleres etter plan- og bygningsloven» med hensyn på golf. Arealdelen av kommuneplanen er under revidering, og det ligger inne samme arealbruk som beskrevet for aktuell tomt. Ullensaker kommune har vært i kontakt med planavdelingen i Eidsvoll kommune, og man har fått en positiv tilbakemelding om foreslått plassering av vannbehandlingsanlegg. Eidsvoll kommune opplyser at planene om golfbane er skrinlagt, men at noen planlegger en trollpark. Trollpark Norway i Staviåsen Initiativet til å lage en trollpark kom opp i 2011, og det var planlagt et forprosjekt som skulle være ferdig sommeren Men initiativtakerne har hittil manglet investorer for å få laget et forprosjekt. Målet er å lage en fornøyelsespark og det snakkes bla om stier og små plasser i skogen med stuer og seterhus med dramatisering av eventyr og teater, spisesteder, butikker, bading og trollcruise på Hurdalssjøen. Det er ikke laget noe materiale om arealutnyttelse eller nærmere beskrivelse av aktiviteter. Det er noen utfordringer med å plassere en Trollpark/fornøyelsespark ved siden av vannbehandlingsanlegget. Det første vi tenker på er beskyttelse av vannkilden i forhold til aktiviteter i nedbørsfelt eller på selve Hurdalssjøen. Det er ikke ønskelig med bading og Vurdering av tomt på østsiden 11

12 båttrafikk nær inntak og reserveinntak. En fornøyelsespark vil også medføre høye besøkstall og risiko for utslipp/påvirkning av vannkvalitet. Det snakkes om et årlig besøk på helt opp i personer! Hurdalssjøen anses som er en relativt beskyttet vannkilde i dag. Samlokalisering med Trollparken ville være langt enklere hvis Trollparken ble begrenset til å ligge på oversiden av atkomstveien til vannbehandlingsanlegget. Trollparken kan benytte avløpsledningen som legges til offentlig nett, og dessuten få vannforsyning. Det kan også være felles nytte av atkomstveien til vannbehandlingsanlegget. Men det vil også være en utfordring med atkomstvei med vogntog / semitrailere med kjemikalier til vannbehandlingsanlegget midt i en trollpark. Hvis man velger å arbeide videre med lokalisering av vannbehandlingsanlegget på østsiden, bør det snarest vurderes nærmere om de 2 formålene kan kombineres ved å ligge ved siden av hverandre Grunneier Grunneier er Mathiesen Eidsvoll Værk, og tomten er foreslått på GNR/BNR 97/1. Ullensaker kommune har avholdt et informasjonsmøte med grunneier. Grunneier informerte om skiløyper, og spesielt Eidsvoll Værk Skiklubbs lysløype som krysser foreslått atkomstvei til vannbehandlingsanlegget. Disse forholdene må ivaretas. 6 ANDRE FORHOLD 6.1 Grunnforhold I henhold til NGU sin nasjonale løsmassedatabase er det tynn morene på tomten. Bergart er gneis (Granodiorittisk til tonalittisk gneis. Som regel migmatittisk med slirer, linser eller små kropper av granitt og pegmatitt). Kilde er NGU sin nasjonale berggrunnsdatabase. Det er ingen registrerte mineralressurser i henhold til NGU sin database. Befaring på området viser at det er kort vei til fjell, til dels er dette i dagen. Selv om det vil medføre en del sprengningsarbeider, er det en stor fordel å kunne plassere anlegget på fjell siden man enkelt unngår setningsskader. 6.2 Radon Tomtealternativet på østsiden er ikke utsatt for radon i henhold til NGU sin oversikt over radonområder. På vestsiden av Hurdalssjøen er det moderat radonfare. 6.3 Kulturminner Det er ikke registrert noen kulturminner i Askeladden som er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Dette gjelder både for tomteområde og langs atkomstvei. Vurdering av tomt på østsiden 12

13 6.4 Naturtyper mm Tomteareal og atkomstvei er beiteområder for elg. Dette er det samme som for den alternative plasseringen på vestsiden av Hurdalssjøen. På Direktoratet for naturforvaltning sin database ( er det ingen treff på områder som naturtyper, prioriterte arter, verneområder, helhetlig kulturlandskap, friluftsområder eller rødlistearter. 6.5 Skred / ras Det er ikke skredfare i området. Se 7 LEDNINGSANLEGG 7.1 Grunnlag Kartdata fra Eidsvoll kommune er kjøpt inn fra Infoland i SOSI-format, og konvertert til dwgformat. Det ble utført en kort befaring av aktuell trase fra VBA til Nebbenes/ Ormlia 7. juni. Det har også blitt konferert med Eidsvoll kommune v/ Ove Martin Johansen per e-post og telefon i forhold til omtrentlig tilknytningspunkt i Eidsvoll. 7.2 Inntaksledning Det ble foretatt innmåling av sjøbunn vha. ekkolodd og GPS 19. juni 2013 (Johnny Høvik, Sweco og Jostein Skjefstad, Ullensaker). Det foreslås å legge inntaket ved bunndyp 37 m ved vannstand tilsvarende HRV (kote 176,29). Med inntaket plassert 2 m over bunnen blir inntaksdypet ca. 35 m ved HRV og ca. 31 m ved LRV (kote 172,69). Inntaksledningen får da en lengde fra inntaket og inn til råvannspumpestasjonen på ca. 410 m. Reserveinntaket foreslås på 10 m vanndyp ved LRV. Dette gir en lengde på reserveinntaket på ca. 100 m. Sammenlignet med alternativ vest blir inntaksledningen 10 m lenger mens reserveinntaket får samme lengde. Dersom inntaket skal legges på samme dybde som forutsatt for alternativ vest, må lengden på inntaksledningen sannsynligvis økes med m. Følgende ledningsdimensjoner legges til grunn: Vurdering av tomt på østsiden 13

14 1) Dimensjonerende vannmengde 500 l/s Det benyttes samme ledningsdimensjoner som for alternativ vest, dvs.: - Inntaksledning Ø710 mm PE SDR 17 (i grøft) og SDR 26 (på bunnen) - Reserveinntak Ø710 mm PE SDR 17 Falltapet i inntaksledningen er beregnet til ca. 2,50 mvs ved en hydraulisk ruhet på 3 mm. 2) Dimensjonerende vannmengde 700 l/s: - Inntaksledning Ø800 mm SDR 17 (i grøft) og SDR 26 (på bunnen). - Reserveinntak Ø800 mm PE SDR 17 Det henvises til vedlagte tegninger. 7.3 Beskrivelse av hovedledningstrase fra VBA til Ormlia/ Nebbenes i Eidsvoll Det legges til grunn 400 mm SJK-ledning på hele strekningen, og en optimalisering slik at det blir 4 luftekummer (da kan trase/ forløp på eksisterende skogsbilveg beholdes uten for mye inngrep). I tillegg legges det opp til at avløpet fra VBA føres med selvfallsledning DN 160 fram til første lavbrekk, og derfra i trykkavløp (DN 63) fram til Ormlia/ Nebbenes. Traseen vil følge eksisterende skogsdriftsveg fra VBA til Ormlia/ Nebbenes (vest for E6). Se vedlagte plantegninger med lengdeprofil. Vegen vil bli oppgradert samtidig med at ledningsanleggene legges. En mye benyttet vegstandard i forbindelse med slike anlegg er «Landbruksveg klasse 2» (eller 3). Dette er en gruset veg med vegbredde på 4,5 meter (klasse 2). Det må anlegges møteplasser for større kjøretøy med jevne mellomrom. Alternativt kan klasse 3 med vegbredde 4,0 m benyttes. Løsmassekart er tatt ut fra NGUs base. Det viser tynn moreneavsetning i området. Det må påregnes sprengningsarbeider ved etablering av ledningstraséen og veganlegget. Skiløypene i Staviåsen krysses på 2 steder. Her må det anlegges planfrie kryssinger. Det enkleste er å føre skiløypene over vegen på trebru. Eksisterende skogsbilveg benyttes som skiløype tidlig på vinteren, eller ved dårlige snøforhold. Det må avklares om det er behov for erstatningsløype for denne. Vurdering av tomt på østsiden 14

15 7.4 Rentvannsledning i Hurdalsjøen I forhold til opprinnelig plassering av VBA blir sjøledningstraseen ca. 750 m lenger. Det ble foretatt innmåling av sjøbunn vha. ekkolodd og GPS 19. juni 2013 (Johnny Høvik, Sweco og Jostein Skjefstad, Ullensaker). Det ble konstatert egnede forhold for legging av sjøledning direkte på bunnen fra VBA og frem til det grunnere partiet øst for Tangen/Hæroset. Videre inn til landtaket i sydvestre ende av Hurdalsjøen ved badeplassen Lima/ Steinsgård kirke følges tilnærmet samme trase som for alternativ vest. I det grunne partiet øst for Tangen/Hæroset kan traseen optimaliseres når det gjelder kostnader til grøftegraving i sjøen. Slik optimalisering gir samme gevinst for begge alternativer og kalkulerte gravekostnader som er benyttet for alternativ vest, beholdes derfor for alternativ øst. For pumpeledning rentvann bør en hydraulisk ruhet på 1 mm kunne legges til grunn. Dette er en vesentlig lavere ruhet enn benyttet ved dimensjonering av inntaksledninger og valget begrunnes med at ledninger som fører renset overflatevann gror betydelig mindre enn råvannsledninger. Følgende ledningsdimensjoner foreslås: - Pumpeledning i Hurdalsjøen (l=ca. 4,7 km): Ø710 mm PE SDR 13,6 (Di=605,6 mm) - Pumpeledning på land (l=ca. 10,5 km): Ø700 mm, f.eks. dukt. støpejern eller GRP Med et ønsket trykknivå ved Rutholen pumpestasjon på kote 215 må utgangstrykket ved VBA være i underkant av kote 270. Dette gir et overtrykk i sjøledningen på 97 mvs. Valgt ledning (PE100 SDR13,6) opptrer da med en sikkerhetsfaktor på 1,6 i oppstrøms ende ved dimensjonerende vannmengde. Da rentvannsbassenget ved VBA ved alternativ øst kan bli liggende relativt høyt over Hurdalssjøen, kan det vurderes å benytte selvfallsledning (lavtrykk) gjennom Hurdalssjøen til en trykkforsterker plassert ved søndre landtak. Dersom pumpeledning Ø710 mm PE100 SDR13,6 kan erstattes med selvfallsledning Ø710 mm PE100 SDR 33, blir besparelsen i ledningskostnad mer enn 6 mill. kr. 7.5 Utfordringer/ videre arbeid Det må gjennomføres en systemanalyse hvor blant annet tilknytningspunkter til Eidsvoll kommunes ledningsnett, samt evt. framtidige nye tilknytninger til overføringsledningene inngår. Om ønskelig kan systemanalysen også omfatte vurdering av lavtrykks-/ selvfallssystem av sjøledning frem til ilandføring ved Lima/ Steinsgard. Vurdering av tomt på østsiden 15

16 I tillegg må plassering av framtidige høydebassenger, behovet for luftekummer, reduksjonskummer etc. vurderes før detaljprosjektering kan starte. Hvis det østre alternativet for plassering av VBA velges, vil det være viktig å komme så raskt som mulig i gang med prosjektering og bygging av adkomstveg med hovedvannledning til Eidsvoll slik at dette er klart når VBA skal bygges. Dette blir svært avgjørende for fremdriften i hele prosjektet, og vil være enda viktigere hvis Eidsvoll kommune skal delta i prosjektet (pga. hovedvannledningen til Eidsvoll som skal legges i vegen) og hvis teknisk infrastruktur skal tilpasses en evt. «Trollpark». Både anleggsmessig, i forhold til grunnforhold, grunneierforhold, naturforhold og kulturminner er traseen fra Nebbenes/ Ormlia til VBA mye enklere enn hovedledningstraseen til Ullensaker. Derfor bør det gå greit å få til en raskere framdrift på denne. I forprosjektfasen bør også forholdet til, og tidspunkt for øvrig utnyttelse av arealet til «Trollpark» eller lignende avklares og evt. felles tekniske infrastrukturanlegg samordnes slik som nevnt tidligere. Det kan for eksempel gjelde vegklasse (bredde og dekke), vegbelysning, vannforsyning (ekstra forsyningsledning), avløpsforhold og kabelanlegg i tillegg til evt. tilrettelegging i forhold til gangveg/ fortau, avkjørsler og parkeringsanlegg. 8 FELLES OPPSUMMERING 8.1 Kostnadsforskjeller mellom øst og vest Det er gjort en vurdering av kostnadsforskjellene i investeringer mellom det østre og vestre alternativet, se Tabell 4. Vurderingen er gjort uten at det er tatt med forsyning til Eidsvoll kommune. Hvis Eidsvoll kommune blir med, regner vi med at det østre alternativet blir valgt. Avstanden mellom det østre og vestre alternativet er ca 2,8 km, og det vil bli en kostbar/lang tilknytning til Eidsvoll med det vestre alternativet. Vurdering av tomt på østsiden 16

17 Tabell 4: Kostnadsforskjeller i investeringer mellom det østre og vestre alternativet Atkomstvei Ledningsanlegg kilde VB ØST Veioppgradering inkl grøfter, møteplasser etc.: 1700 m x 3000 kr/m = 5,1 mill kr 2 trebroer lysløype: 0,8 mill kr VEST 2 stk kryss med Fv120: 0,5 mill kr Adkomstveg råvanns-ps, 0,36 mill kr 50 m lenger ledningsanlegg x kr veikryssing av flere ledninger: 2 mill kr Råvannsledning Kun 10 m forskjell i lengde Kun 10 m forskjell i lengde Rentvannsledning til Ullensaker (vestre trase) Slamledning til offentlig nett Støyskjerming råvanns pst 750 m lenger x 4000 kr/m = 3,0 mill kr Tilknytning ved Nebbenes/ Ormlia, kostnad ca. 1,0 mill kr Tilknytning ved Moreppen i Nannestad, kostnad ca. 4,2 mill kr Anslått til 0,2 mill kr SUM Ca. 9,9 mill kr Ca. 7,2 mill kr Det er altså ca. 2,7 millioner kr dyrere å bygge det østre alternativet. Hovedsakelig skyldes dette kostnader til veganlegg og noe lenger sjøledning. Ut fra en total investering på over 250 millioner kroner utgjør dette vel 1 %. Dette er langt mindre enn usikkerheten i slike totale kostnadsoverslag. Det er dermed andre faktorer enn kostnader som bør ligge til grunn ved endelig valg av plassering, se avsnitt 8.2. Vurdering av tomt på østsiden 17

18 8.2 Andre forskjeller mellom øst og vest Andre forskjeller inklusive drift er vurdert, se tabell under. Tabell 5: Andre forskjeller mellom det østre og vestre alternativet ØST VEST Drift / vedlikehold Pumpekostnader energi Noe mer drift og vedlikehold (pga. lengde på veganlegg) Noe høyere pumpekostnader på grunn av lenger pumpeledning (hvis UK blir alene, dette er likevel marginalt) Framtidig utvidelse Plansituasjonen Grunnforhold Naboer Utslipp av klart spyleavløp til Hurdalssjøen Vannkilde/nedbørsfelt - Akutt forurensning i form av flyulykke eller andre uhell Vannkilde/nedbørsfelt - Akutt forurensning i form av oljeutslipp ved tankbilulykke Nærhet til Trollpark (som er i en tidlig planfase) Grunn morene over fjell. Ingen vesentlig forskjell i kostnader eller andre forhold Det vurderes og ikke være noen vesentlig forskjell mellom øst og vest Ikke forskjell i sannsynlighet eller konsekvens mellom øst og vest Noe mindre fleksibilitet ved hovedutforming, dvs noe vanskeligere å legge til rette for framtidig utvidelse pga nærhet til Fv120. Nærhet av Fv120 og naboer. Tykk morene over fjell Ingen vesentlig forskjell i kostnader eller andre forhold Naboer på begge sider Det vurderes og ikke være noen vesentlig forskjell mellom øst og vest Ikke forskjell i sannsynlighet eller konsekvens mellom øst og vest Noe større sannsynlighet og konsekvens. Fv120 ligger nærmere inntak og reserveinntak for det vestre enn Fv180 gjør for det østre. Vurdering av tomt på østsiden 18

19 Tilrettelegging for framtidig østre hovedledning sørover til Ullensaker til de nye utbyggingsområdene der veksten kommer Gir lenger ledningstrase for en framtidig østre hovedledning Når det gjelder momenter som er listet opp i tabell 5, vurderes alternativ øst som bedre enn alternativ vest. 8.3 Kostnadsøkning hvis Eidsvoll kommune blir med Vannmengden er økt fra 500 l/s til 700 l/s hvis Eidsvoll blir med. Dette tilsvarer 40% økning. Se kapittel 2. Økt bygningsvolum. For prosessanlegget er det anslått en økning på ca 250 m2, fra ca m2 til ca m2. Dette tilsvarer en økning på 20%. Arealøkningen for 4 filter er på 190 m2 totalt, mens det er antatt 60 m2 i tillegg på øvrig prosessareal. Det anslås også en økning på ca 20% samlet for råvannspumpestasjonen og rentvannspumpestasjonen. I rentvannspumpestasjonen blir det 3 pumper til som skal pumpe mot Eidsvoll, mens i råvannspumpestasjonen øker pumpestørrelsen fra 65 kw motorer til 90 kw motorer. Størrelsen på rentvannsbassenget kan beholdes uendret på m3 volum, eller det kan økes til m3. Det må økes hvis sikkerhetsnivået skal beholdes; at volumet skal tilsvare 3 timer vannforsyning med Q 2060 midlere rentvann. Økning i maskin og prosess. Pumper. Som nevnt over blir det 3 nye rentvannspumper á 75 kw for pumping mot Tærudåsen HB i Eidsvoll. Filterpumpene øker i antall fra 8 stk til 12 stk á 10 kw. Dette tilsvarer 50% økning. Spylepumper og blåsemaskiner vil ha samme størrelse siden filterstørrelsen beholdes og det i stedet bygges flere filter. Rustfrie prosessrør innendørs. De største samleledningene som skal ta total vannmengde vil øke med en dimensjon, fra DN600 eller DN700 til DN700 eller DN800. Vi har sett på økningen i enhetspris på rør, bend, avstikk og flens/krage ved å gå opp en dimensjon i denne størrelsen, og de er på 20 40%. Det antas at økningen for ventiler og vannmålere på disse strekningene vil ha en tilsvarende økning. I tillegg kommer røropplegg og spyleavløpsrenner for 4 stk nye filter. Vurdering av tomt på østsiden 19

20 UV-aggregater. Antall aggregater økes fra 3 til 4, en økning på 33%. Elektro. Effektbehovet på anlegget totalt og reservekraftaggregatet øker begge med 22% i størrelse. Utvendige ledningsanlegg: Dimensjonen på inntaksledningen øker fra Ø710 PE til Ø800 PE. Det utgjør en samlet tilleggskostnad på ca. 0,5 mill. kr. Det er lagt til grunn legging av DN 400 SJK hovedledning i 2 km lengde i fjellgrøft (inkl. 4 luftekummer og ventilkum med overbygg ved enden). Det utgjør en tilleggskostnad på ca. 9,5 mill kr. 9 KONKLUSJON Denne tomtevurderingen viser at tomten på østsiden av Hurdalssjøen er velegnet til å bygge nytt vannbehandlingsanlegg. Hvis Eidsvoll kommune blir med, anbefaler vi at det østre alternativet blir valgt. Hvis Eidsvoll kommune ikke blir med, har vi beregnet en merkostnad på 2,7 mill kr for det østre alternativet sammenlignet med det vestre alternativet. Ullensaker kommune må vurdere om dette er en akseptabel merkostnad hvis det østre alternativet velges. For momentene mulighet for framtidig utvidelse, fravær av naboer, mer skjermet anleggsplassering for eksempel i forhold til risiko for oljeutslipp, og tilrettelegging for framtidig østre hovedledning til Ullensaker, vurderes alternativ øst som bedre enn alternativ vest. Hvis Eidsvoll kommune blir med, oppdimensjoneres anlegget for 40% høyere dimensjonerende vannmengde. Kostnadsøkningen er imidlertid vurdert til i størrelsesorden 20 25% for vannbehandlingsanlegget. For ledningsanleggene vil tilleggskostnadene bli ca. 10 mill kr. Vurdering av tomt på østsiden 20

21 EFFEKTBEHOV HURDALSSJØEN VANNBEHANDLINGSANLEGG Dato: Qdim = 500 l/s For tidlig fase med tomteutredning Antall Antall Sum kw samtidig Sum kw samtidig totalt kw totalt drift kw drift Merknad Råvannspumper m Hg + 2 m tap anslått Rentvannspumper Ullensaker m Hg + 25 m tap anslått Rentvannspumper Eidsvoll m Hg + 12 m tap anslått Filterpumper m Hg + 5 m tap anslått Spylepumper Blåsemaskiner Slampumper 2 7, ,5 15 Avløpspumper Kompressorer 2 7, ,5 15 UV aggregater Lavtrykk. Mellomtrykk:3x26 kw Drivvannspumper Polymermaskiner Skruepresse, slam Doseringspumper FE+klor 8 0, ,5 2 CO2 anlegg Måleutstyr, ventiler 10 0, ,5 5 Kraner, løfteutstyr Avfuktere Ventilasjonsaggregat Varme Lys Reserve 10 12% SUM

22 EFFEKTBEHOV HURDALSSJØEN VANNBEHANDLINGSANLEGG Dato: Qdim = 700 l/s For tidlig fase med tomteutredning Antall Antall Sum kw samtidig Sum kw samtidig totalt kw totalt drift kw drift Merknad Råvannspumper m Hg + 2 m tap anslått Rentvannspumper Ullensaker m Hg + 25 m tap anslått Rentvannspumper Eidsvoll m Hg + 12 m tap anslått Filterpumper m Hg + 5 m tap anslått Spylepumper Blåsemaskiner Slampumper 2 7, ,5 15 Avløpspumper Kompressorer 2 7, ,5 15 UV aggregater Lavtrykk. Mellomtrykk:4x26 kw Drivvannspumper Polymermaskiner Skruepresse, slam Doseringspumper FE+klor 8 0, ,5 2 CO2 anlegg Måleutstyr, ventiler 12 0, ,5 6 Kraner, løfteutstyr Avfuktere Ventilasjonsaggregat Varme Lys Reserve 10 12% SUM

23

24

25

26

27

28

29

30 Skisseprosjekt Hurdalsjøen vannverk, kostnader ved VBA på østs Kostnadsoverslag ledningsanlegg Post Aktivitet Enhet Mengde Enhetspris Sum Delsum Totalsum 0 Inntaksledning, xx m 0.1 Ledningskostnad, hovedledning 710 SDR26 m Ledningskostnad hovedledning 710 SDR17 m Ledninsgkostnad reserve m Leggekostn, betonglodd etc. RS Inntakssil RS Graving/sprenging/tilbakefylling av inntaksgrøft m Tilleggskostnad inntaksledning, 410 m inkl. Eidsvoll 0.1 Ledningskostnad, hovedledning 800 SDR26 m Ledningskostnad hovedledning 800 SDR17 m Ledninsgkostnad reserve, 800 m Leggekostn, betonglodd etc. RS Inntakssil RS Graving/sprenging/tilbakefylling av inntaksgrøft m Sjøledning i Hurdalsjøen, 800 m ekstra 1.1 Ledningskostnad m Leggekostnader m Betonglodd m Rentvannsledning VBA Nebbenes/ Ormlia, m 3.1 Ledningskostnad, 400 mm duktilt m Grøftekostnader m Kryssing Skiløype 2 steder RS Luftekummer stk Ventilkum stk Spillvannsledning Nebbenes/ Ormlia, 2000 m 4.1 Ledningskostnad m Kummer stk Pumpestasjon RS Spillvannsledning Nebbenes/ Ormlia, 2000 m 5.1 Ledningskostnad m Betonglodd i sjø m Grøfteutvidelse på land m Pumpestasjon RS Landbruksveg klasse 2, 1700 m m Forutsetninger: Kostnader for rør/ ledninger: Sjøledninger: I kostnadsoverslaget er det benyttet 710 mm PE SDR 13,6 (110,8 kg/m x 25 kr/m = 2770).