ELVERUM KOMMUNE PEDAGOGISK PLATTFORM ELVERUM KOMMUNES BARNEHAGER

Transkript

1 ELVERUM KOMMUNE PEDAGOGISK PLATTFORM ELVERUM KOMMUNES BARNEHAGER

2 VERDIGRUNNLAGET I ELVERUM Barnehagen skal arbeide spesielt med kommunens verdigrunnlag: Politikerne i Elverum har i samarbeid med de ansatte sagt at slagordet Elverum har Hjerterom skal utvikles gjennom verdiene: Ærlighet, åpenhet og respekt. Dette ønsker vi som arbeider i barnehagene å nå gjennom å gjøre følgende: 1: Åpenhet Vi skal være åpne for ideer og forslag fra foreldrene Vi skal se muligheter og ikke begrensninger i forhold til å endre egne rutiner og løsninger. Vi skal lytte til alle typer tilbakemeldinger Vi skal være åpne for at det finnes mange forskjellige syn på barneoppdragelse. Vi skal være åpne for ulike tradisjoner og levesett. Åpenhet betinger ikke at alle trenger å vite alt om alle. Vi skal ta innover oss de tilbakemeldingene vi får i brukerundersøkelser og se på mulighetene for å endre oss i forhold til disse. 2: Ærlighet Vi tar opp ting med foreldrene når det er behov. Vi gir barna ærlige og oppriktige svar. Vi snakker med og ikke om personer. Trygghet og tillit etableres gjennom daglig kommunikasjon. 3: Respekt Alle barna har krav på daglig å bli sett og hørt. Vi skal lytte når barn har noe å fortelle. Vi skal legge tilrette for barns medvirkning. Vi skal ha en anerkjennende kommunikasjon. Vi roser barn og voksne i offentlighet.

3 FORANKRINGEN LOV OM BARNEHAGER Lov 17.juni 2005 nr.64 om barnehager trådde i kraft Sist endret Retten til barnehageplass trådde i kraft RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER Kunnskapsdepartementet har med hjemmel i barnehagelovens 2 fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Målet med rammeplanen er å gi personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn der omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er språklig og sosial kompetanse, barns medvirkning og 7 fagområder sentrale deler. Revidert utgave , med ny revidering NASJONALE SATSNINGSOMRÅDER FOR BARNEHAGE STORTINGSMELDING NR 41 KVALITET I BARNEHAGEN STORTINGSMELDING NR 24 FREMTIDENS BARNEHAGE KOMMUNALE SATSNINGSOMRÅDER - Barna skal utvikle sin basiskompetanse gjennom lek og læring i et sosialt samspill med andre barn og voksne. - «Hverdagslykke» - et fokusområde med vekt på barnas psykiske helse - «Lek gir læring» et regionalt kvalitetsutviklingsarbeid

4 FELLES GRUNNSYN Barnehagen i Elverum er en lekende barnehage. Vi vet at lek er en frivillig og lystbetont aktivitet. Barn leker for å ha det morsomt, lære og forstå. Leken er den viktigste aktiviteten i barnehagehverdagen. Derfor: anerkjenner vi verdien av lek og viser respekt for barnas valg gir vi barna nok tid til lek og plass til å le avbryter vi ikke leken unødvendig tilfører vi opplevelser som inspirasjon til allsidig og spennende lek er vi forbilder for barna og deltar aktivt i leke skaper vi allsidig lekemiljø ute og inne for å stimulere barnas fantasi og kreativitet. Vi vet at noe av det mest vesentlige barn lærer i barndommen er å forholde seg til andre. Gjennom blant annet lek og hverdagsaktiviteter får barna være sammen i gruppe, hjelpe hverandre og få hjelp, bestemme selv og bli bestemt over og lære å respektere egne og andres grenser. De voksne har en svært viktig rolle i arbeidet med å gi støtte og skape et miljø preget av samhold og trygghet. Barn lærer av de voksnes atferd. Derfor: er vi bevisste på hva vi sier og gjør i samvær med barn og foreldre hører og ser vi barna og hjelper de som trenger det snakker vi om følelser, lar barna vise følelsene sine og lar de øve på å gjøre dette på en sosial akseptabel måte gir vi ros og anerkjennelse. Vi har få, nødvendige, oversiktlige og forståelig regler og grenser som tas opp til vurdering med jevne mellomrom. Det er hverdagsaktivitetene som har størst betydning for barns utvikling. Derfor prioriterer vi de aktivitetene som er viktige for at barna skal være trygge og ha det bra. Barnehagehverdagen preges av omsorg, humor, glede og balanse mellom aktivitet, avkobling og hvile. Vi organiserer barnehagehverdagen slik at barna opplever orden og oversikt i hverdagslivet. Samtidig er det rom for fleksibilitet og for barnas innflytelse på bruk av tid og valg av aktivitet. Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av sine barn. Barnehagen er en viktig samarbeidspartner for hjemmet. Vi samarbeider med foreldrene til barnas beste. Samarbeidet skal gi gjensidig støtte, hjelp og motivasjon. Derfor: viser vi respekt for foreldrenes kompetanse som foreldre og for de tradisjoner, normer og vurderinger som ligger til grunn for oppdragelsen sørger vi for god informasjon om barnehagens aktiviteter gjennom året legger vi til rette for foreldreinnflytelse i planleggings- og vurderingsarbeidet. sammen duger vi til noe og vi har alle noe å lære hverandre.

5 «HVERDAGSLYKKE» møte lek lek knytte bånd Samspill Omsorg Omsorg smil Latter Trygghet forutsigbarhet være aktiv LYTTE vennskap Observasjon læring SE MEG! Oppmerksomhet Barns medvirkning Sosial kompetanse Opplevelser Empati personalets kompetanse positivt selvbilde MESTRING Mangfold relasjoner Elverum kommunes barnehager skal ha et felles faglig løft som skal ha overskriften «HVERDAGSLYKKE». Dette handler om ivaretagelse av barns psykiske helse. Den favner om mange aspekt ved barns utvikling. (se skya) Alt vi gjør i barnehagen handler om å bygge den solide grunnmur til livet. En grunnmur som skal gi solid forankring. Barndommen får vi ikke igjen, og vi vet at førskolealderen er den viktigste epoken i et menneskes liv. En epoke som vil prege barnets evne til læring, evne til å takle motgang, evne til å ta gode valg, evne til å knytte bånd, være aktiv og sosial og ha et godt liv som voksen.

6 I barnehagen vil vi derfor ha spesiell vekt på at barnet føler seg verdsatt for den det er at barnet blir sett, hørt og møtt at de voksne er bevisst på utviklingen av et positivt selvbilde at alle har en venn eller flere at det er godt samspill mellom barn-voksen, voksen-voksen og barn-barn at det er godt å være i barnehagen at barna har innflytelse på sin egen hverdag at barnet opplever seg som unikt at leken er verdsatt at personalet er reflekterte og bevisste på egen praksis at personalet har god relasjonskompetanse humor og glede «DET ER BEDRE Å BYGGE DE SMÅ ENN Å REPARERE DE STORE...»

7 PROGRESJONSPLAN I FORHOLD TIL 7 FAGOMRÅDER (jfr Rammeplan for barnehage). Verdier vi legger til grunn i arbeidet: Barn har en iboende kraft til å ville søke mening i tilværelsen, til utvikling og oppdagelse. Alle barn og voksne skal møtes som unike individer. Alle barn er unike og kommer til barnehagen med sin personlighet og med sine egne erfaringer. Dette blir vårt utgangspunkt for arbeidet med det enkelte barns utvikling. Vi tar utgangspunkt i det barnet kan! Opplevelsen av mestring er nært knyttet til utviklingen av et godt selvbilde, derfor må alle barn få utfordringer tilpasset sitt utgangspunkt. Vi skal gripe barna i mestringsøyeblikk. Barn utvikler seg ulikt og med forskjellig tempo. Ikke alle følger det samme mønsteret. Barna danner seg selv i samspill med andre Voksne er viktige rollemodeller for barna For barna i barnehagen finnes ikke spesifikke fagområder det finnes bare liv. Vi voksne i barnehagen skal ha et bevisst forhold til arbeidet med fagområdene og sørge for at disse er tilstede i hverdagen. Disse må synliggjøres i planer, dokumentasjon og evalueringer. Fagområdene opptrer sjelden isolert. Arbeidet med de ulike fagområdene kan ikke alltid planlegges på forhånd. Det kan oppstå ut fra situasjonen her og nå og barnas medvirkning. Dette kan dokumenteres i etterkant. Planen tar ikke utgangspunkt i alder men i tre trappetrinn vi mener bygger naturlig på hverandre. Innenfor hvert av trinnene kan det befinne seg barn i ulik alder avhengig av det enkelte barns utvikling. Et barn kan også befinne seg på ulike trinn på ulike fagområder. Vår oppgave som pedagogisk personale er å finne barnets ståsted og bygge videre på dette med de tiltak som nevnes i planen, slik at hvert barn får akkurat passe utfordringer og en god progresjon. Når vi beveger oss fra et trinn til et annet betyr ikke det at vi legger bort alt vi gjorde i trinnet før. Vi kan bevege oss mellom trinnene da vi vet at gjentagelse tilført nye elementer har god læringseffekt. Målsettingene i planen knyttes til de voksnes arbeid og tilrettelegging/tiltak for de barna som faktisk befinner seg på dette trinnet.

8 For å finne barnas ståsted brukes ulike observasjonsmetoder i tillegg til den kunnskap man får i det daglige samspillet med barna. Eksempler på observasjonsmetoder vi bruker er: Praksisfortellinger: Dette er skriftlig gjengivelse av en situasjon som kan illustrere mestring eller utfordringer for enkeltbarna. Disse danner grunnlag for refleksjon hos personalgruppen og videre tiltak. Observasjon av hvor mye kontakt barna får av personalet (f.eks bruk av kontaktbarometer) Barnesamtaler og intervju Løpende protokoll

9 Kommunikasjon, språk og tekst Mål for personalets arbeid Trinn 1 Vi er tilstede der barn er, på gulvet. Tolke, lytte og se barns signaler. Vi ser, tolker og responderer på barns kroppsspråk. Se med det gode blikk. Vi kjenner betydningen av de ulike signalene barna gir. Vi bekrefter, benevner og gjentar ord riktig. Vi har fokus på ulike situasjoner, barn kjenner seg igjen, vi setter ord på disse situasjonene. Vi skaper et språkstimulerenede miljø i alle hverdagssituasjoner, som påkledning, måltid, bleieskift mm. Vi er bevisst det fysiske miljøet og legger til rette for tumleleken Vi er delaktige i den begynnende rolleleken. Vi introduserer enkle begreper som beskriver følelser Trinn 2 Vi viser interesse for det barna utrykker og formidler. Vi knytter det muntlige og skriftlige språket sammen. Vi legger tilrette for lek med ord og fabulering. Vi legger tilrette for lek med lyder og bokstaver muntlig og skriftlig. Vi synliggjør skriftspråket i det fysiske miljøet Vi bruker tid på muntlig formidling av historier og fortelling. Vi er bevisste på at barna har tilgjengelig språkstimulerende materiell Vi legger tilrette for og deltar i rollelek med fokus på at barna lærer seg lekekoder. Vi er gode samtalepartnere i hverdagssituasjoner. Bruke disse mulighetene til aktiv språkstimulering. Vi samtaler om det vi gjør, været, hva har vi gjort, Bruk av enkle rim, regler og sanger, med utgangspunkt i det nære Bruk av hånd-dukker Bruke snakkepakka Bruke korte setninger, få ord. Bruke bilder og første bokstaven i eget navn og ordbildet av navnet i garderoben, stellerom og ellers i rom der barna er. Billedbøker Stor grad av bruk av konkreter i fortellinger. Bruke «snakke-pakka» Bruke begynnende tekstskaping Vi setter tekst på tegninger Oppmuntre barna til å skrive navnet selv. Hermeskrive Oppfordre til tegning og lekeskriving Rim, regler, sanger. Med mye innslag av nonsens innhold og lek med språket. Bruke billedbøker med noe tekst. Bruke spill som stimulerer til lek med bokstaver og innlæring av begreper, preposisjoner. Bruke muntlige fortellinger med innslag av konkreter og dramatisering. Barna dramatiserer, synger og forteller. Bruk av ordbilder på egne navn og enkelte konkreter. Bruke humor i hverdagen, tullefortellinger og tullesanger

10 hvem vi har lekt med. Fokus på begreper som beskriver tid, sted og rom. Vi bruker språket aktivt til å snakke om/kjenne igjen følelser og begreper knyttet til dette. Trinn 3 Vi er oppmerksomme på hvordan språket brukes til å konstruere lek, og deltar aktivt for å stimulere dette dersom det er nødvendig. Være støttende og undrende sammen med barna i forhold til lek med bokstaver og lesing. Vi gir skolestarterne ekstra utfordringer mht. språkforståelse. Vi legger til rette for mye samtale med et utvidet fokus på det mellommenneskelige. Gi rom for rolleleken Barna oppfordres til å skrive navnet sitt og gå på jakt etter bokstavlyder. Lekeskriving, avskriving Høytlesning, fortellinger, gjenfortellinger Dramatisering Tekstskaping, fridikting Vitsing, gåter, riming Videreutvikling av språkhumor Lekelesing/medlesning Bruk av «skrivedans»

11 Antall, rom og form Mål for personalets arbeid Eks på arbeidsmåter Trinn 1 Vi støtter opp om barnets begynnende matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer. Vi tar utgangspunkt i barnet og dets opplevelse av seg selv i gruppa, i barnehagen og i den verden de til nå har fått erfare. Vi er bevisst egen begrepsbruk og introduserer barna for stor-liten og enkle mengdeuttrykk Trinn 2 Vi undrer oss og resonerer sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser, antall og former. Vi støtter opp under barnas nysgjerrighet og utforskerglede. Vi er bevisste barnas begynnende forståelse av sammenhengen mellom mengde, tall og tallsymbol. Vi introduserer flere begreper knyttet til måling og mengde. Vi er bevisste på å ha utfordrende lekemateriell tilgjengelig. Vi bruker naturen aktivt til å undre oss sammen med barna i forhold til sammenhenger og ulikheter Trinn 3 Vi legger tilrette for litt mer avansert eksperimentering med former, systemer, mønster, mengde. Vi legger til rette for aktiviteter som styrker og videreutvikler barnas forståelse av sammenhengen mellom tall og mengde. Lek med tall, introdusere Telle fingre, tær... Knytte tellingen og begrepsbruken til kjente konkreter. Telleleker, rim og regler og sanger Lek med former, leke med puttekasser, puslespill Lek med former «Hverdagsmatte» - dekke bord, benevne og telle situasjoner og ting i hverdag og lek Måling, veiing, eksperimentering. Konstruksjonslek (Lego, Briomek, naturmateriale, snekring mm.) Spill med fokus på læring av tall og matematiske begreper. Sanger, rim og regler Introdusere det å legge til og ta bort. Videreføring av tiltakene nevnt overfor Sanger, musikk, rim og regler

12 Kropp, bevegelse og helse Mål for personalets arbeid Eks på arbeidsmåter Trinn 1 Vi legger tilrette for å gi barna et godt grunnlag for grunnleggende motoriske ferdigheter. Vi tilpasser det fysiske miljøet slik at det blir god plass til tumlelek Vi organiserer hverdagen slik at det blir en god veksling mellom aktivitet og ro. Vi har fokus på sunt kosthold og serverer sunn mat med mangfoldige smaksopplevelser i en hyggelig atmosfære. Trinn 2 Vi tilrettelegger for å styrke og utvikle motoriske ferdigheter slik at barna får en positiv selvoppfatning gjennom egen mestring Vi bruker barnehagens spesialrom og uteområde Vi gjennomfører en turdag i uken Vi har fokus på å gi alle samme utfordringer uavhengig av kjønn. Vi verdsetter forskjelligheter Vi har fokus på et hyggelig måltid med fokus på sundt kosthold og mangfoldige smaksopplevelser. Vi har fokus på hygiene og renslighet. Vi legger til rette for selvstendighetstrening mht. dobesøk, håndvask og av- og påkledning. Trinn 3 Vi tilrettelegger for å styrke og videreutvikle motoriske ferdigheter slik at barna får en positiv selvoppfatning gjennom egen mestring Vi forventer at barna kler på og av seg selv og legger til rette for dette mht. garderobeutstyr og tidsbruk. Et fysisk miljø med god plass til utfoldelse, boltreplass hopping fra små høyder, hermelek, titt-lek. Utelek, bevegelse i ulent terreng, allsidige motoriske utfordringer. Sove ute Gode rutiner på stellerom med begynnende læring hvor barna ut fra hva de kan klare, deltar i stellet. Meg-selv tema Gode rammer ved måltid. Bruk av Røris Turer i nærmiljøet. Bruk av Røris Legge til rette for motorisk utfordrende aktiviteter på uteområdet. Finmotorisk trening: Tegning, klipping, hjelpe til på kjøkken med kutting, baking osv. Vi har en utedag i uka i tillegg til turdag Stimulere til rollelek ute Håndvask, toalettrening Måltid med gode rammer. Lengre turer bort fra barnehagen Barna får bruke verktøy, sag/øks/kniv i større grad enn tidligere Spesiell fokus på finmotoriske øvelser, klipping, blyantgrep, Balansering Klatring Bruk av Røris Ball-ek - kaste og ta i mot ball/fotball

13 Natur, miljø og teknikk Mål for personalets arbeid Trinn 1 Vi stimulerer til å bruke sansene og tar utgangspunkt i barns nysgjerrighet Vi opplever verden sammen med barna Eks på arbeidsmåter Oppleve, erfare og få kjennskap til naturkreftene ved å være ute i all slags vær. Sortere søppel Legge til rette for erfaringslæring- Barna lærer om planter og dyr gjennom å se, ta på og lukte. Fokus på teknikk i umiddelbar nærhet. lysbryter, vannkran mm. Vise bilder i album og på pc/nettbrett sammen med barna Trinn 2 Vi inkluderer friluftsaktiviteter og utelek i hverdagslivet Vi stimulerer til undring over naturens syklus Vi har fokus på miljø. Trinn 3 Vi gir erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon Vi stimulerer til undring og spørsmål i forhold til teknikk og fysikk. (Årsak virkning) Utedag, turdager, Naturopplevelser i alle årstider Sortere søppel, plukke søppel Vi snakker om hvorfor.. Dramatisering Erfaringslæring - utforske dyr og planter vi finner på vår vei. Temperaturmåling Vi har plansjer, oppslagsverk, utstyr til forskning tilgjengelig Planting Vi lar barna være delaktige i daglige gjøremål Samtaler om hvor ulik mat kommer fra og hvordan blir ting til? Barna lærer mer om gjenbruk og resirkulering Bruke turer Legge til rette for forskning/eksperimentering

14 Kunst, kultur og kreativitet Mål for personalets arbeid Eks på arbeidsmåter Trinn 1 Vi introduserer ulike formingsteknikker, med fokus på den taktile sansen Fokus på prosessen og skaperglede, ikke på produktet Bruke sang, dans, musikk, rytme som ingredienser i hverdagen Voksne verdsetter barnekulturens egenverdi Tilrettelegge for magiske øyeblikk ved visuelle og auditive effekter Trinn 2 Vi legger til rette for at barna får prøve ut ulike formingsteknikker. Vi møter barna der de er og prøver å utnytte deres interessefelt/fokus. Møte deres skaperglede. Vi presenterer ulike kulturuttrykk for barna. Vi ivaretar barnekulturen og lar den blomstre. Vi tilrettelegger for at barna opplever gleden ved sang, musikk og bevegelse. Fingermaling, leire Spontansang Sang Rytmeinstrumenter Trampe, klappe Teateropplevelser Sanseopplevelser Hermelek, ta vare barnas initiativ Bruk av Røris Barna får male, tegne/farge, klippe og lime, modellere, mm. Stimulere til rollelek ved å dramatisere og la barna få teateropplevelser. Besøke biblioteket, kirken, museer, konserter. Invitere kulturskolen til barnehagen Kunstnere inn i barnehagen Bruke alle kriker og kroker til lek Voksne som tør slippe seg løs og som er igangsettere. Voksne som gir barna rom og gehør. Si ja når barna tar initiativ til bruk av musikk. Bruk av Røris Møte barna på deres musikkønsker. Trinn 3 Vi gir barna trygge rammer slik at de tør uttrykke seg kreativt alene eller i liten gruppe. Vi introduserer ulike kulturuttrykk for barna. Voksne og barn forteller vitser og gåter. Lage fortellinger, vitser og gåter sammen med barna. Bruk av mer avanserte kreative teknikker. Slik som veving, snekring, fingerhekling, spå, grafikk, osv. Tilrettelegge for mer langsiktige kreative prosjekter. Delta på aktuelle teater/forestillinger Oppfordre barna til å vise sine produkt for andre, det være seg sang, dans, drama, kunstverk mm. (Kunstutstilllinger) Bruke IT-utstyr og foto

15 Nærmiljø og samfunn Mål for personalets arbeid Trinn 1 Vi er trygge voksne i barnas møte med «den nye verdenen», barnehagen Barna møter andre barn og voksne og skal få erfare at de betyr noe for felleskapet. Vi lar barna etterhvert bli kjent med nærmiljøet. Trinn 2 Introdusere barna for nærmiljøet. La barna erfare at de har medvirkning i sin hverdag i barnehagen. Trinn 3 Legge til rette for besøk på bedrifter/arbeidsplasser som har tiknytning til barna i barnehagen Presentere nasjonale og lokale styringsordninger og hva et demokrati er. Eks på arbeidsmåter Personalet er tilstedeværende og iakttar barnas kroppsspråk og handler etter dette. Barn og familie - hvem er jeg og hvem er de andre? Øve på turtaking Turer i nærmiljøet Besøke f.eks. politi, brannvesen, bibliotek, matbutikker, Elverums turområder, Skogmuseet, Glomma mm. Presentere dem for flere valg. La dem også få erfare konsekvenser av de valgene de har gjort. La dem erfare at de valg den ene gjør får konsekvenser for de andre. Erfare at et flertall kan overprøve den enkeltes ønsker. Bruke samtalen mer aktivt i medbestemmelsen. Praktisere turtaking Introdusere konge, statsminister, ordfører og deres funksjon. Besøke Rådhuset, kommunestyresalen og snakke om hvordan lover blir laget Arrangere møte mellom beslutningstagere og barna i barnehagen.

16 Etikk, religion og filosofi Mål for personalets arbeid Trinn 1 Vi har kunnskaper og kompetanse om de ulike barnas religion/livssyn og kulturelle bakgrunn. Vi er gode rollemodeller. Vi hjelper barna å identifisere egne og andres følelser Vi viser alternative handlingsmønstre Vi har respekt for barnets identitet og personlighet. Trinn 2 Vi skaper tid og rom for samtale, skape et fysisk miljø som innbyr til samtale. Vi hjelper barnet med å identifisere egne og andres følelser og handle etter dette. Vi er støttespillere og aktive medhjelpere i konfliktløsning Vi er tydelige voksne i forhold til samfunnets normer og regler, hva som er rett og galt. Vi viser nulltoleranse for mobbing/utestengning Eks på arbeidsmåter Sikre god dialog med foreldre. Overføre kunnskap fra foreldre/foresatte til bhg Markere kristne høytider (jul og påske) med konkreter Markere andre merkedager i samarbeid med foreldre/foresatte til de kulturer/religioner som er i barnehagen til enhver tid. Vi er på gulvet sammen med barna og være der med en gang noe skjer. Barn blir kjent med egne følelsesmønster og viser det i hverdagen Fokus på barnesamtalen, undre seg over livet fødsel liv,død, normer og verdier. Snakkehjørne/snakkestol/snakkestei n. Tema i samlinger, bruk av voksne i rollespill Erfare at egne valg og handlinger kan påvirke situasjoner. Barnehagen har en gjennomarbeidet og bevisst verdiplattform som ligger til grunn for alt vi gjør. Markere kristne høytider/andre kulturers merkedager. Bruke drama filosofere mer over mysteriene. Trinn 3 Vi er bevisste rollemodeller når det gjelder toleranse og respekt Vi fyller begrepene toleranse og respekt med et verbalt innhold og knytter dette til hendelser i hverdagen slik at barna får en større forståelse for hva dette betyr i praksis. Vi stimulerer til refleksjon rundt vennskap Barnehagen har en gjennomtenkt verdiplattform som ligger til grunn for alt vi gjør. Barn og voksne sammen reflektere over egne handlinger, og handlingsalternativer. Gi barna språklige verktøy. Barna må stå til ansvar for egne handlinger. Bruke samtalen til refleksjon rundt egne erfaringer og sette seg inn i andres ståsted. Ha filosofiske samtaler, undring

17 OVERGANG BARNEHAGE-SKOLE Når barnet går siste året i barnehage før skolestart, er det ulike rutiner som foreldre/foresatte får informasjon om av barnehagens personale. Det er utarbeidet et hefte og en folder som beskriver rutiner SAMARBEIDSPARTNERE Foreldre/foresatte Grunnskolen Helsestasjonen Pedagogisk psykologiske tjeneste Barneverntjenesten Utdanningsinstitusjoner Andre

18 Liten gut fortel Eg fekk det ordet eg var tverr og lei og vrang og sky og skjerr. Eg ikkje anna høyre fekk, og sturen var eg kvar eg gjekk. Visst er eg vrang og vond og sur, eg må vara slik dei trur. Så hende det ein vakker dag at all ting fikk eit anna lag. Igjennom veggen høyrde eg at nokon tala godt om meg. Eg ville ikkje lyde på, men stilde meg så lett på tå. Og høyrde eg før eg smeit meg ut: «han er så grei og gild den gut». Eg kvakk litt til, men var så glad då eg fikk høyra kva dei sa. Eg gøymde meg og sto og gret, men alt i kring vart så ljost og let. Og midt i gråten tenkte eg, at når dei trur så godt om meg då skal eg jammen syna dei at eg kan vara god og grei. Dei godord gjorde dagen bjart. Å du, kor hjertevarm eg vart. Jan-Magnus Bruheim fra boka «Doggmorgen og andre barnerim» ELVERUM KOMMUNE

19