EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høsten

2 INNHOLD Side Inntaksprosessen studenttilfredshet 3 1. EVALUERINGENS FORMÅL 4 2. INNTAKSPROSESSEN Inntaksprosessen helhetlig Rekruttering /kommunikasjon Forhåndsinformasjon Rekrutteringskampanjen Quak! Første møte med HiST Mottaket på studieprogrammet Styrker og svakheter i inntaksprosessen TILRETTELEGGING Drivere på tilfredshet Tilfredshet og studentbakgrunn 20 VEDLEGG Vedlegg 1. Om undersøkelsen Vedlegg 2. Vurderingsscorer (Eget vedlegg) Vedlegg 3. Tabellrapport (Eget vedlegg) Vedlegg 4. Tilfredshetsvurderinger for de enkelte studieprogrammer (Eget vedlegg) - Alle studentene samlet - AFT - AHS - AITel - ALT - ASP - TØH Vedlegg 5. Spørreskjemaet (Eget vedlegg) 2

3 INNTAKSPROSESSEN STUDENTTILFREDSHET Rapporten kartlegger hvordan og i hvilken grad høgskolens mål for inntakskvalitet oppfylles, slik de oppleves av studentene selv gjennom inntaksprosessen. Kartleggingen følger studentene gjennom inntaket høsten 2009, og sammenlikner sentrale parametre med inntaket høsten Prosessen deles inn i ulike faser, som vurderes detaljert og helhetlig langs en vurderingsskala fra 1 ( svært dårlig ) til 5 ( svært bra ). Vurderingsscorer 3,5 eller lavere betraktes som utgangspunkt for vurdering av tiltak. 1. De fleste studentene er tilfredse med inntaket på de fleste områder. - Studentene er gjennomgående tilfredse med oppstarten på HiST alt i alt (Score 4,0), tilsvarende vurderingen i 2008 (score 3,9). - Av 64 ulike indikatorer er det 24 (38%) som peker i retning av tiltak (score 3,5 eller lavere) og av disse ligger de fleste like under grenseverdien i forhold til tiltak (13 forhold scorer 3,3 eller høyere). Bare to forhold gis lavere vurdering enn 3,0. Bildet tilsvarer situasjonen i 2008, da 22 av 54 indikatorer (41%) lå under grenseverdien. 2. To faser peker seg ut for tiltaksvurdering som i 2008: Studentenes forhåndskunnskap om skolen forut for studiestart (Score 3,3), og mottaket på studieprogrammet (Score 3,5). Mottakserfaringene er blant de sterkeste driverne på den samlede studenttilfredsheten. 3. Forbedringspotensialer i forhold til studentenes forhåndsinformasjon, peker i retning av informasjon om HiST generelt sett (score 3,2), om studietilbudene (score 3,3) og om studieprogrammet (score 3,3). Disse forholdene var også blant de lavest rangerte i Forbedringspotensialer i forhold til mottaket på studieprogrammet knyttes dels til IT-infrastruktur slik som tilgang til trådløst nettverk (score 3,1), til datarom (score 3,2), dels til semesterregistrering på StudentWeb (score 3,3) og generelt oppstartens studieforberedende bidrag (score 3,3). Også disse forholdene var blant de lavest rangerte i Rekrutteringskampanjen, som er ny av året, vurderes på grensen for tiltak (Score 3,5). Kampanjen gir økt lyst til å studere ved HiST, men skaper i mindre grad nyskjerrighet på HiST og på studietilbudet. 6. De høyeste scorene knyttes til forhold som dels ligger utenfor HiST. Slik som studiebyen Trondheim (Score 4,4), førsteinntrykk av Trondheim (Score 4,5) og studentenes egen visshet om hva de skal studere (Score 4,0). Men også studiespesifikke forhold får god attest; Måten man tas imot på ved studieprogrammet, avdelingsvise dager med fadder, informasjonsverdi i Qauk!snakk samt studentmiljøet ved HiST (alle score 4,2). De aller fleste vet at HiST er lokalisert i Trondheim (Score 4,8). 7. For de fleste vurderingene er variasjonene små på tvers av studieprogrammene. ASP-studentene er gjennomgående noe mindre tilfredse enn de øvrige studentene. TØH-studentenes vurdering av Quak!ball er kartleggingens laveste score. 3

4 1. EVALUERINGENS FORMÅL Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har en overordnet målsetting om 3,1 primærsøkere per studieplass (KD-U 1.1.1) som indikator for inntakskvaliteten ved høgskolen. Denne ambisjonen stiller HiST i utgangspunktet ovenfor tre grunnleggende behov for informasjon, knyttet til: 1. Studentenes ønsker og behov 2. HiSTs posisjon blant (de potensielle) studentene 3. Konkurrerende høgskolers posisjon blant studentene De tre typene informasjon indikerer høgskolens eventuelle styrker og svakheter langs tre dimensjoner henholdsvis: HiSTs relevans, attraktivitet og differensiering i forhold til konkurrerende studiesteder. Med utgangspunkt i den generelle problemstillingen avgrenses fokus i denne undersøkelsen til hvordan høgskolens opptak, mottak og første møte med studiested bygger opp under skolens overordnede målsetting. Spørsmålet er hvordan og i hvilken grad høgskolens mål for inntakskvalitet oppfylles, slik de oppleves av studentene selv gjennom inntaksprosessen. Tilsvarende undersøkelser er tidligere gjennomført i 2005, 2006 og Fra og med 2008 inneholder undersøkelsen imidlertid en rekke endringer i forhold til tidligere, slik at mulighetene for historisk sammenlikning er begrenset. Designet er dessuten endret også i 2009, særlig som følge av endringer i Kommunikasjonsenhetens opplegg for rekruttering og markedsføring. Dessuten er studiefaget AMMT nå lagt inn under AFT. Ellers er sentrale deler opprettholdt fra 2008, slik at endringer over det siste året kan vurderes. Inntaket en prosess i flere faser Studentenes vurderinger følger generelt sett søkeprosessen og inntaket kronologisk, slik det fortoner seg for studentene (Figur 1). Figur 1. Inntaksprosessen illustrert. Avsluttet utdanning Første møte - Kompetanse Valg av studium - Faglig - Value for money Valg av høgskole - Kjennskap til studiene - Sosialt Tidligere studier - Kjennskap til HiST - Interesser Demografi - Evner - Vurdering av HiST - Bosted - Forutsetninger - Vurdering av omgivelser - Kjønn - Fagkompetanse - Alder Bakgrunn Opptak Studiet Avslutning Inntaksprosessen betraktes for enkel hets skyld som en trinnvis prosess. På hvert trinn foretar studenten valg, i henhold til tilbud fra HiST og andre konkurrerende studiesteder. Vi kan anta at studentene generelt sett er oppatte av i hvilken grad studiestedet bringer dem videre fra det faglige nivå de befinner seg på i dag, og frem til det nivå / den kompetanse de ønsker seg i forhold til et yrkesliv eller til videre studier. Et vesentlig spørsmål er dermed i hvilken grad HiST fremstår blant studentenes førstevalg i forhold til et endelig karrieremål det studiested som antas å gi det beste utfall gitt investerte egne ressurser. Undersøkelsen kan ikke gi et fullstendig svar på dette spørsmålet, ettersom den er avgrenset til studenter som er tatt opp ved skolen (de som ikke er tatt opp vil kunne ha et 4

5 annet inntrykk) og er avgrenset til inntaksprosessen (studentenes inntrykk av høgskolen vil kunne endre seg gjennom studiet). Siktemålet er å vurdere om inntaksprosessen bygger opp under denne generelle målsettingen. Inntakskvalitet Med inntakskvalitet menes studentenes evner og forutsetninger for å studere når de tas opp til studier i høyere utdanning. Begrepet relaterer til tre hovedfokus, med sine respektive måleparametre (Tabell 1.1): Tabell 1.1 Inntaksstrategier operasjonalisert. Strategi Måleparameter Kilde a) Rekruttering * HiST skal ha en rekrutteringsplan for de ulike utdanningsområdene * HiST skal ha en balansert Plan finnes/brukes Kjønnsfordeling Register* kjønnsfordeling blant studentene b) Opptak * Det skal være konkurranse om å Karakternivå Register komme inn på studiene ved HiST c) Første møte med studiestedet (etter opptak) * HiST skal skape god sosial og faglig oppstart for studentene. * God studiestart skapes i samarbeid med studentdemokratiet * Nødvendige og relevante Studenttilfredshet Samarbeid etablert Kurstilbud finnes Studentvurdering Avtalefestet Studentvurdering kvalifiseringskurs tilbys ved studieprogram som krever spesiell inntakskompetanse *med register menes data fra DBH, FS og SO Undersøkelsen rettes inn mot å belyse den studentbaserte vurderingen knyttet til å skape god sosial og faglig oppstart for studentene. Hovedmålsettingen er å legge til rette for kvalitetssikring av de interne arbeidsprosessene gjennom: a) Kartlegging av søkernes motivasjon, kjennskap til HiST og informasjonsbehov b) Kartlegging av studentenes vurderinger av inntaksprosessen c) Kartlegging av studentenes sammensetning (for målretting av tiltak) Eventuelle avvik fra kvalitetsstandardene skal vurderes, og relevante tiltak skal foreslås. Måloppnåelse på de respektive områdene defineres i form av elevbaserte vurderinger av ulike kjennetegn ved inntaksprosessen. Vurderingene gis langs en (ordinal) 5-delt vurderingsskala, der svarkategoriene varierer med spørsmålsformuleringene: 1= Svært liten grad / Svært uenig 2= I nokså liten grad / Delvis uenig 3= Verken eller 4= I nokså stor grad / Delvis enig 5= I svært stor grad / Helt enig. Gjennomsnittscorer på 3,5 eller lavere langs skalaen betraktes som indikatorer på behov for tiltak. 5

6 To forbehold Et viktig forbehold ved de studentbaserte vurderingene er at spørreundersøkelsen foretas etter at studentene er tatt opp ved høgskolen. Undersøkelsen kan dermed ikke benyttes til å vurdere høgskolens synlighet, attraktivitet, etc. blant studenter generelt sett. Tilsvarende vil respondentene ha gjennomført søke- og opptaksfasen, noe som kan innebære at det er de mest positive og motiverte studentene som er igjen og som vurderer inntaket. Samtidig vil inntakskvaliteten kun virke indirekte på studentenes forutsetninger for å studere ved opptak, i den forstand at erfaringer fra årets studenter må formidles tilbake til potensielle nye studenter for å ha effekt på inntakskvaliteten. 2. INNTAKSPROSESSEN Spørreskjemaet følger studentene kronologisk gjennom inntaket slik den illustreres i Figur 1. Vurderingene er basert på standardiserte indikatorer og svarskalaer. Indikatorene varierer innholdsmessig med de spesifikke forhold som vurderes, men benytter gjennomgående vurderingsskalaen fra 1 (Dårligst) til 5 (Best) Inntaksprosessen helhetlig Studentene er innledningsvis bedt om å gi sin helhetlige vurdering av inntaksprosessen (Tabell 2.1). Tabell 2.1 Inntaksprosessen helhetlig. Gjennomsnittlig vurderingsscore, skala 1 Svært misfornøyd 5 svært fornøyd. Avdeling AFT AHS AITel ALT AMMT* ASP TØH Alle Oppstarten på HiST alt i alt, ,0 4,1 3,9 3,9 4,0 3,7 4,1 4,0 Antall Oppstarten på HiST alt i alt, ,0 3,9 3,9 3,6-3,8 3,8 3,9 Antall *AMMT er fra og med høsten 2009 underlagt AFT. Tilfredsheten er relativt høy. Gjennomsnittscore for alle studentene er 4,0 som ligger godt over vurderingsskalaens midtpunkt og kriterium for tiltaksvurdering (score 3,5). Vurderingen er ellers på nivå med 2008 (score 3,9). Samtidig er variasjonene små mellom studenter ved de ulike avdelingene. Differansen mellom høyeste score på 4,1 blant studenter på AHS og TØH, og laveste score på 3,7 ved ASP, utgjør da 0,4 poeng og er på grensen til å være statistisk signifikant (kan skyldes tilfeldige utvalgsvariasjoner). Endringene siden 2008 på de enkelte studiefagene er også relativt små. Størst avvik finner vi for ALT og TØH, som går frem med 0,3 poeng, og som da også vil kunne skyldes tilfeldige utvalgsvariasjoner. I hvilken grad reflekterer den helhetlige vurderingen studentenes oppfatning av de ulike fasene i inntaksprosessen (Figur 2.1)? 1 Studenter som svarer Vet ikke er holdt utenfor beregningen. 6

7 Figur 2.1 Inntaksprosessen vurdert. Gjennomsnittlig vurderingsscore. HELHETSVURDERINGER 5 4,5-5 1 re o c s g rin e rd u v. n jṣ G 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Vi skiller som nevnt mellom søke- og oppstartfasen. Søkefasen starter med relativt lav tilfredshet når det gjelder kjennskapen til studiene før søknad om opptak (score 3,3), samtidig som studentenes forhold til HiST og informasjonsnivået vurderes noe bedre (score 3,9). Deretter faller tilfredsheten under rekrutteringskampanjen, men øker igjen gjennom den personlige samtalen og den allmenne forhåndsinformasjonen. I tilknytning til oppstarten er tilfredsheten igjen på kritisk nivå i forhold til åpningsarrangementet, stiger ved fadderordningens inntreden men faller tilbake igjen under Quak!arrangementene, festivalen og mottaket på studieprogrammet. Det er da særlig forhåndsinformasjonen, åpningsarrangementet og mottaket på studieprogrammet (inklusive Quak!), som peker seg ut som faser for tiltaksvurdering. Dette speiler også situasjonen i 2008, da de samme tre fasene fremstod som de mest kritiske. I tillegg kommer da rekrutteringskampanjen som eventuelt nytt tiltak i I det følgende ser vi nærmere på de ulike enkeltkriteriene for å vurdere i hvilken grad den helhetlige tilfredsheten skjuler variasjoner i vurderingene mellom enkeltfaser og studieprogrammer. 2.2 Rekruttering / kommunikasjon Rekrutteringsfasen omfatter studentenes første orientering mot HiST, som kan være bevisst eller tilfeldig. Forhåndskunnskap kritisk Inntaksprosessen starter med at studentene orienterer seg i forhold til studiesteder og studieprogrammer (Tabell 2.2). 7

8 Tabell 2.2 Kjennskap til studiene før søknad om opptak. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært liten 5=Svært stor). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) Kjennskap til studiene før søknad om opptak 3,4 3,2 2,9 3,4 3,6 3,2 3,3 HiST generelt sett 3,4 3,0 2,9 3,3 3,5 3,1 3,2 807 Studietilbudene ved HiST 3,4 3,2 2,8 3,4 3,7 3,1 3,3 792 Studieprogrammet jeg begynte ved 3,4 3,3 2,9 3,4 3,5 3,5 3,3 795 Kjennskapen er under kritisk nivå, både når det gjelder studentenes informasjon om studiene forut for søknad om opptak (score 3,3), høgskolen generelt sett (score 3,2), skolens studietilbud (score 3,3) og det programmet man faktisk har begynt ved (score 3,3). Vurderingene er de samme som i Variasjonene mellom programmene er små. De mest kritiske vurderingene finner vi blant AITel-studentene, særlig i forhold til deres kjennskap til HISTs studietilbud (score 2,8). Kjennskapen er høyest for forhåndsinformasjon om studieprogrammet blant studenter ved ASP og TØH (begge score 3,5 som i 2008). Disse to fagene kan eventuelt benyttes som utgangspunkt for tilaksvurderinger knyttet til forhåndsinformasjon. HiST ikke bevisst førstevalg I hvilken grad styrer studentene bevisst mot høgskolen og de enkelte studieprogrammer (Tabell 2.3)? Tabell 2.3 Visshet om høgskolen og studieprogrammene før søknad om opptak. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Helt uenig 5=Helt enig). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) Forhold til HiST før søknad 3,9 3,9 3,4 4,1 4,2 3,8 3,9 Visste på forhånd at man skulle søke HiST 3,3 3,3 2,6 3,4 3,5 3,0 3,2 797 Visste på forhånd hva man skulle studere 3,9 3,9 3,7 4,1 4,1 4,1 4,0 803 Visste på forhånd at HiST hadde utdanningen 3,6 3,6 2,8 4,0 4,3 3,5 3,6 797 Visste at HiST lå i Trondheim 4,8 4,8 4,6 4,8 4,9 4,7 4,8 803 Vurderingene er formulert som utsagn, der studentene sier seg enige eller uenige. 2 Bevisstheten er lavest i forhold til valg av HiST som studiested (Score 3,2), mens den er høyere når det gjelder studievalg (score 4,0) og særlig i forhold til kunnskapen om at HiST er lokalisert i Trondheim (score 4,8). Kunnskapen om studiestedets geografiske beliggenhet og studentenes eget studievalg bidrar da begge til å heve den samlede vurderingen av studentenes forhold til HiST før søknad (score 3,9), samtidig som disse forholdene i begrenset grad er under høyskolens egen kontroll. Lavest bevissthet finner vi blant studentene ved AITel når det gjelder hvorvidt man på forhånd visste at man skulle søke ved HiST (score 2,6) og høyest blant studenter ved ASP i forhold til vissheten om at HiST ligger i Trondheom (Score 4,9). 2.3 Forhåndsinformasjon Når valget av HiST som studiested ofte ikke er et bevisst førstevalg, blir det interessant å se nærmere på selve orienteringsfasen, både i forhold til hvilken 2 I spørreskjemaet er påstandene stilt med alternerende positiv/negativ retningsinnhold, for å motvirke styring av studentenes vurderinger. I tabellene er svarene omgruppert, slik at de har innholdsmessig samme retning. 8

9 måte man ble kjent med skolen på og hvilke kilder som leder frem mot denne informasjonen. HiST inngår i akademisk søkeprosess Studentene blir oppmerksomme på HiST på flere måter samtidig (i gjennomsnitt 1,8 man kunne krysse av for inntil to alternativer Tabell 2.4). Tabell 2.4 Kilde til første gangs kjennskap til HiST. (Inntil to kryss. Prosent). Avdeling Første kjennskap til HiST AFT AHS AITel ALT ASP TØH ALLE Fant HiST da jeg skulle finne ut hvem som tilbød den utdanningen jeg var interessert i 50,9 52,4 59,5 47,1 52,3 52,3 51,8 Har "alltid" visst om HiST 39,4 43,5 32,1 36,1 46,2 30,3 38,3 Hørte om HiST fra venner 31,0 32,7 33,3 42,9 23,1 47,7 35,4 Fikk informasjon om HiST på skolen 21,6 21,1 22,6 29,4 29,2 30,3 24,8 Har lest/hørt om HiST i media 12,5 12,9 21,4 10,9 18,5 9,2 13,3 Hørte om HiST gjennom familien 16,0 12,2 15,5 13,4 9,2 10,1 13,2 Sum 171,4 174,8 184,5 179,8 178,5 179,8 176,8 Antall Typisk er at HiST dukker opp mens man søker etter relevante utdanningstilbud (52%). Dette forholdet nevnes hyppigst, uansett studiefag. Deretter nevnes at man alltid visst om skolen eller at man har hørt om den av venner (35-38%). Studentene er i noe mindre utstrekning informert på skolen som sådan, og i minst utstrekning gjennom media eller familie. Dette gelder også på tvers av studiefagene. Internett og søkehåndboka viktig informasjonskilder HiST kommer gjerne opp som alternativ mens man er i en søkefase. Hvilke informasjonskilder benytter man seg da av? Studentenes søkefase er sammensatt, samtidig som man gjerne benytter seg av to-tre kilder (Tabell 2.5). Tabell 2.5 Kilder til informasjon om HiST. Prosent. Avdeling Kilde til info om HiST AFT AHS AITel ALT ASP TØH ALLE hist.no 75,6 66,0 76,7 66,4 76,9 68,8 71,2 Søkerhåndboka fra Samordna opptak 33,1 40,1 33,7 43,7 36,9 28,4 36,2 Familie, venner og kjente 24,7 29,3 22,1 22,7 16,9 33,0 25,7 Studenter ved HiST 16,7 16,3 15,1 21,0 15,4 22,0 17,9 HiSTs studiekatalog 21,3 17,7 12,8 16,0 20,0 11,0 17,1 Annet 11,1 8,2 11,6 10,9 15,4 12,8 11,1 Utdanningsmesse 4,5 9,5 7,0 8,4 3,1 3,7 6,4 Studierådgiver på videregående skole 4,9 7,5 5,8 5,9 0,0 4,6 5,3 histme.no 3,5 2,0 4,7 2,5 4,6 5,5 3,6 Skolebesøk 4,9 1,4 4,7 0,8 4,6 6,4 3,6 Ansatte ved HiST 5,6 3,4 2,3 0,0 3,1 0,9 3,0 Sum 205,9 201,4 196,5 198,3 196,9 197,2 201,1 Antall Hyppigst benyttet er høyskolens informasjonsside på Internett hist.no, som er besøkt av syv av ti studenter (histme.no besøkes kun av fire blant hundre). Hist.no er også en gjenganger fra 2008, da åtte av ti nevnte denne kilden. Fire av ti bruker Søkehåndboka, mens to-tre av ti søker informasjon gjennom venner og kjente, andre studenter ved HiST eller studiekatalogen. De øvrige kildene oppsøkes av én av ti eller færre, slik som utdanningsmasser, 9

10 studierådgivere i videregående skole, eller faktisk møte med studiestedet og/eller ansatte. Rekkefølgen på kildene er stort sett den samme som i Søkemønsteret er dessuten relativt likt på tvers av studiefag. Lokalisering og studietilbud styrer valget Etter at studentene har orientert seg på ulike måter og via ulike kilder, foretas det endelige valg av studiested. Hvilke forhold legger studentene mest vekt på i dette valget (Tabell 2.6)? Tabell 2.6 Motivasjon i valg av studium. Prosent. Avdeling Hvorfor valgte du å studere ved HiST? AFT AHS AITel ALT ASP TØH ALLE Ønsket å studere i Trondheim 62,0 76,2 54,7 74,8 80,0 63,6 68,4 Studiet passer med mine karriereplaner 40,1 46,9 38,4 42,0 52,3 40,9 43,0 Studiets faglige profil og innhold 35,2 30,6 39,5 19,3 16,9 29,1 29,5 Studiets faglige kvalitet 15,3 14,3 10,5 13,4 12,3 27,3 15,8 Hadde et godt inntrykk av HiST 20,9 12,9 19,8 16,0 10,8 5,5 15,0 Har venner i Trondheim 18,1 12,2 14,0 16,0 18,5 5,5 14,1 Studiets varighet/lengde 21,3 6,1 10,5 1,7 1,5 5,5 9,4 Anbefalt av venner å studere ved HiST 7,7 5,4 9,3 7,6 3,1 11,8 7,5 Studiets sosiale miljø 7,7 4,8 7,0 9,2 9,2 7,3 7,3 Annet 3,5 1,4 9,3 3,4 4,6 3,6 3,7 Det var bare her du kom inn 5,9 2,7 4,7 2,5 1,5 1,8 3,5 Anbefalt av foreldre å studere ved HiST 1,7 0,7 2,3 1,7 0,0 0,0 1,1 Sum 239,4 214,3 219,8 207,6 210,8 201,8 218,3 Antall To-tre forhold peker seg ut: Syv av ti ønsker å studere i Trondheim, fire av ti mener HiST studiene passer egne karriereplaner, mens tre av ti vektlegger studiets faglige profil og innhold. I noen grad trekker også studienes faglige kvalitet, det generelle inntrykk man har av høgskolen og/eller at man har venner som studerer der. Andre forhold som studiets varighet, venners anbefalinger, sosialt miljø, liten valgmulighet eller anbefaling fra øvrige familie virker mindre styrende. Det er de samme vurderingene som går igjen mellom studiefagene, med et par unntak: To av ti AFT-studenter vektlegger studiets varighet, mens bare fem av hundre TØH-studenter har venner i Trondheim eller har noe forhåndsinntrykk av HiST. Studiemotivasjonen er stort sett den samme nå som i 2008 (kriterielisten var lenger og litt annerledes sammensatt da), med geografisk beliggenhet og tilpasning til karriereplaner som hyppigste drivere. AFT studentene har også igjen den mest sammensatte profilen. Informasjonsnivået er omtrent passe Når studentene blir bedt om å vurdere informasjonens omfang, sier de at den er omtrent passe på flere områder (Tabell 2.7). 10

11 Tabell 2.7 Vurdering av HiSTs informasjonsomfang. Gjennomsnittlig vurderingsscore (Alt for lite/mye=1, Litt for lite/mye=3, Omtrent passe=5). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) Informasjon i forhold til forhåndskunnskap 4,0 3,9 3,9 3,7 4,0 3,9 3,9 Krav til forhåndskunnskaper 4,1 4,0 4,2 4,0 3,9 4,2 4,1 773 Faglig innhold/oopplegg 3,7 3,6 4,1 3,2 3,7 3,9 3,7 797 Studenterfaringer 3,5 3,1 2,9 3,2 3,1 3,7 3,3 764 Tilrettelegging for funksjonshemmede 3,8 4,0 3,8 3,7 3,5 3,5 3,8 519 Studentmiljøet 4,4 4,3 4,2 4,1 4,5 4,1 4,2 781 Studiebyen Trondheim 4,4 4,4 4,4 4,3 4,4 4,5 4,4 777 Jobbmuligheter etter endt utdanning 3,6 3,4 3,1 3,5 4,1 3,4 3,5 788 SiT's velferdstilbud 4,2 4,0 4,1 3,5 4,3 3,9 4,0 767 Hvordan kontakte HiST med spørsmål 3,9 3,7 3,6 3,3 3,7 3,5 3,6 775 Fadderordningen Quak! 4,0 4,2 4,2 4,0 4,3 4,3 4,1 787 Tilfredsheten er størst når det gjelder Trondheim som studentby, fadderordningen, studentmiljøet, behov for forkunnskaper og for informasjon om Studentsamskipnaden. For de tre førstnevnte forholdene mener én-to av ti at informasjonen er i overkant. På flere av områdene er imidlertid informasjonsbehovet større enn tilbudet: informasjon om tidligere studenters erfaringer (score 3,3), jobbmuligheter etter endt studium (score 3,5), kontaktpersoner ved HiST (score 3,6), studiets faglige innhold og opplegg (score 3,7). Vurderingene er stort sett sammenfallende mellom studentene på de respektive programmer. Størst informasjonsunderskudd finner vi blant AITel studentene i forhold til formidling av tidligere studenters erfaringer (score 2,9). 2.4 Rekrutteringskampanjen Forut for studiestart ble det gjennomført ulike informasjonskampanjer, bygd opp rundt ulike historier, innrettet mot de enkelte studiefagene. For å virke effektivt må kampanjene fanges opp, samtidig som budskapet internaliseres hos mottakerne. Høy kampanjeoppmerksomhet Kampanjene har gjennomgående høy penetrasjon, slik det fremgår ved andelen av studentene gjenkjenner kampanjens utsagn (Tabell 2.8) Tabell 2.8 Oppmerksomhet om rekrutteringskampanjen. Andel som har merket seg kampanjens utsagn. Prosent. Avdeling Kampanjeoppmerksomhet AFT AHS AITel ALT ASP TØH ALLE Våre sjefer er helt grønne 88,8 95,0 81,3 90,9 94,9 73,3 88,1 Blogg, Viagra & rullator 89,2 77,3 87,5 92,9 86,4 95,6 87,6 Flytt Nidarosdomen 47,8 85,7 40,6 85,9 79,7 83,3 70,5 Redd verden? bli lærer 59,9 65,5 64,1 10,1 50,8 63,3 52,9 Sum 285,8 323,5 273,4 279,8 311,9 315,6 299,1 Antall Alle utsagnene gjenkjennes av halvparten eller flere studenter, og reflekterer i noen grad størrelsen på de målgruppene kampanjene er rettet mot (??). De aller fleste studentene gjenkjenner Våre sjefer er helt grønne nesten ni av ti har lagt merke til dette utsagnet. Det samme gjelder Blogg, Viagra og rullator. Syv av ti gjenkjenner flytt Nidarosdomen mens halvparten husker Redd verden bli lærer. 11

12 Igjen er likheten mellom studiefagene større enn forskjellene, der studentene i gjennomsnitt gjenkjenner tre utsagn. Dog finnes noen unntak: Kun én av til ALTstudenter gjenkjenner lærerutsagnet, mens syv av ti TØH-studenter gjenkjenner utsagnet om grønne sjefer. Begrenset kampanjeeffekt Mens kampanjen har hatt høy oppmerksomhet, er effekten begrenset blant dem som har lagt merke til den (Tabell 2.9). Tabell 2.9 Vurdering rekrutteringskampanjen blant personer som la merke til kampanjens utsagn (Gjennomsnittscore, 1 = Helt uenig, 5 = Helt enig). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) Rekrutteringskampanjen 3,5 3,7 3,6 3,7 3,6 3,3 3,5 Ble mer nyskjerring på HiST 3,2 3,3 3,0 3,2 3,3 2,8 3,1 440 Ønsker å vite mer om HiST/studietilbudet 3,2 3,4 3,0 3,3 3,1 3,0 3,2 439 Forsto budskapet 3,6 3,7 3,8 3,9 3,7 3,5 3,7 431 Fikk mer lyst til å studere ved HiSTin 4,0 4,3 4,4 4,2 4,1 3,9 4,1 433 Samlet sett vurderes kampanjen kritisk (score 3,5). Forhold som trekker i negativ retning er særlig evnen til å øke studentenes nyfikenhet på HiST og studietilbudet (score 3,1 og 3,2 henholdsvis). Kampanjen lykkes best i forhold til å øke studentenes motivasjon for å velge HiST (score 4,1). Studentene mener selv gjennomgående å ha forstått budskapet (score 3,7) men det går da ofte ikke helt hjem. Ulike kampanjetilbakemeldinger fra studentene I tillegg til de spesifiserte vurderingskriteriene er studentene anmodet om å melde tilbake eventuelle egne synspunkter på kampanjen. Disse varierer i betydelig grad fra det henrykte til det likegyldige eller skeptiske. Flere mener kampanjen er Bra, at den gir inntrykk av stor spennvidde, humor og faglig soliditet, etc. Andre har ikke fått med seg kampanjen, mener at den ikke inneholdt noe nytt, eller ikke satte noe spor. Endelig gir noen uttrykk for At de ikke oppfattet avsender, at kampanjen ikke angikk dem eller at den var forvirrende Quak! Quak! er en fadderuke, organisert som studentorganisasjon med over 700 frivillige, som tar imot 3000 nye studenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Dronning Mauds Minne Høgskole, Norges Kreative Fagskole og Norges Merkantile Fagskole. Fadderukens målsetting er å gi studentene det best mulige førsteinntrykk av studiested og studieprogram, samt å gjøre dem kjent med hverandre. Jumpingsamtalen relativt nyttig Forut for studiestart blir studentene ringt opp av Quak! for Jumpstartsamtale. Åtte av ti studenter er oppringt, mens én av ti bekrefter ikke å være oppringt og én av ti ikke kan huske å ha blitt kontaktet. Kontaktraten er lik på tvers av studiefagene. Andelen oppringte studenter er dermed noe høyere enn i 2008, da tre av ti bekreftet ikke å ha bli oppringt og fem av hundre ikke kunne huske slik kontakt. Hvilken nytte har studentene av Jumpingsamtalen (Tabell 2.10)? 3 En komplett utlisting av svarene finnes i Vedlegg 4. 12

13 Tabell 2.10 Vurdering av Jumpingsamtalen (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) Jumpingsamtalen 3,4 3,7 3,5 3,9 3,7 3,5 3,7 663 Studentene er verken fornøyde eller misfornøyde (score 3,7), men vurderingen ligger da like over grensen for vurdering av tiltak. Og den er lik, uavhengig av studiefag. Nytten vurderes da også bedre nå enn i 2008 (score 3,1), og representerer den største forbedringen ved inntaket det siste året. Relativt høy tilfredshet med Quak!snakk I tilknytning til fadderuken distribueres også magasinet Quak!snakk. Det antydes at de fleste studentene mottar magasinet: åtte av ti vurderer magasinets innhold - samme andel på tvers av fagene. 4 De fleste studentene er relativt godt fornøyde med Quak!snakk (score 3,9), som gjennomgående gis den samme vurderingen på tvers av studieprogrammene. (Tabell 2.11). Tabell 2.11 Vurdering av Quak!snakk (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle Vurdering av Quak!snakk 3,7 4,0 3,8 4,0 4,1 4,0 3,9 Informasjon 4,0 4,3 4,0 4,2 4,3 4,3 4,2 709 Underholdningsverdi 3,7 4,0 3,8 3,9 4,1 4,0 3,9 708 Forventninger 3,8 4,1 3,9 4,1 4,2 4,1 4,0 709 Annonsemengde 3,4 3,6 3,5 3,7 3,9 3,6 3,6 628 Vurderingene varierer imidlertid noe med de ulike innholdsaspektene. Tilfredsheten er høyest med magasinets informasjonsverdi (score 4,2), sammen med magasinets evne til å skape forventninger til studiestarten (score 4,0) og generell underholdningsverdi (score 3,9). Annonsemengden trekker det generelle inntrykket noe ned (score 3,6). Igjen følger studentene på de ulike programmene gjennomgående de helhetlige vurderingene. Oppfatningene er dessuten de samme som i 2008 (helhetlig score 3,8), der informasjonsverdien trakk opp 8score 4,0) og annonsemengden trakk ned (score 3,4). De fleste tilfredse med forhåndsinformasjon og oppfølging Oppsummeringsvis er studentene anmodet om å vurdere forhåndsinformasjonen de har mottatt under søkefasen, samt oppfølgingen fra HiST etter studieaksept, helhetlig sett (Tabell 2.12) Tabell 2.12 Vurdering av informasjon fra HiSt under søking og oppfølging etter opptak (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) Forhåndsinformasjon - helhetlig 3,8 3,9 3,9 3,8 3,9 4,0 3,8 Informasjonn fra HiST som søker 3,7 3,8 3,9 3,7 3,9 3,9 3,8 803 Oppfølging fra HiST etter aksept 3,8 3,9 3,8 3,8 3,8 4,0 3, Respondenter som ikke har mottatt magasiner er anmodet om å gå til neste spørsmål i undersøkelsen. Det skilles dermed ikke eksplisitt mellom ikke å ha mottatt magasinet og frafall av andre årsaker i denne vurderingen. 13

14 Studentene er gjennomgående relativt godt tilfredse med begge disse forholdene (score 3,8), slik de også var i 2008 (score 3,7). Vurderingene er like på tvers av studiefagene. I tillegg til disse spesifiserte vurderingene har studentene også hatt anledning til å gi tilbakemeldinger på informasjonen de har fått fra HiST som søkere og etter aksept av studieplassen. Tilbakemeldingene er gjerne konkrete og henviser til spesielle erfaringer, slik som bedre veiledning om hvordan man melder seg opp til fagene, om parkeringsordningen, hva man gjør dersom man ikke kommer inn på førsteinntaket, at mye av pensum ikke er på norsk, etc Første møte med HiST Etter at fadderarrangementene er avsluttet, møter studentene høyskolen. Også denne fasen inneholder tiltak av sosial og faglig karakter. Varierende tilfredshet med åpningsarrangementet Ved studiestart ble det arrangert åpningsarrangement i Erkebispegården. De aller fleste studentene (90%) deltok på arrangementet, som vurderes som følger (Tabell 2.13). Tabell 2.13 Vurdering av åpningsarrangementet (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) Åpningsarrangementet 3,6 3,5 3,8 3,3 3,2 3,1 3,4 Mottak av nye studenter 3,8 3,9 4,0 3,6 3,5 3,4 3,7 731 Kontakt med andre studenter 3,5 3,5 3,8 3,4 3,2 3,1 3,4 727 Kontakt med faddergruppen 3,6 3,7 4,0 4,1 3,5 3,7 3,7 717 Trivsel under arrangementet 3,4 3,3 3,6 3,0 3,2 2,9 3,3 730 Informasjonsmengden under arrangementet 3,2 3,3 3,3 3,0 2,9 2,9 3,1 723 Sceneprogrammet 3,4 3,3 3,5 3,0 3,2 2,7 3,2 729 Konferansier 4,0 3,8 4,1 3,4 3,6 3,4 3,7 732 Lett å finne faddergruppen 4,3 4,0 4,0 3,8 3,5 3,1 3,9 729 Fikk kontakt med fadder 3,3 2,9 3,5 2,7 2,8 2,7 3,0 729 Ble ivaretatt av fadderne 3,6 3,4 4,0 3,2 3,0 3,1 3,4 717 Den samlede vurderingen plasserer åpningsarrangementet like innenfor kategorien for tiltaksvurdering (score 3,4). Vurderingen er på linje med 2008 (score 3,6), men var da basert på et mindre sett av kriterier. Oppfatningene varierer imidlertid mellom de ulike arrangementsaspektene. Studentene er mest tilfredse med hvor lett det var å finne faddergruppen (score 3,9), med måten de blir mottatt på som studenter, kontakten med faddergruppen i Quak! og åpningsarrangementets konferansier (alle score 3,7). Forhold som trekker vurderingen ned er sceneprogrammet (score 3,2), informasjonsmengden (score 3,1) og den direkte kontakten mellom studentene og deres faddere (score 3,0). Meningene er også varierende mellom studiefagene, der AITel-studentene er de mest tilfredse (score 3,8) og TØH-stdentene er de minst tilfredse. AFTstudentene er særlig godt fornøyde med hvor lett det var å finne faddergruppen og med arrangementets konferansier (score 4,3 og 4,0 henholdsvis). TØH studentene er mest mistilfredse med den direkte fadderkontakten og med sceneprogrammet (begge score 2,7). Tematisk nærliggende forhold under 5 Full utlisting av tilbakemeldingene er gjengitt i Vedlegg 4. 14

15 åpningsarrangementet kan dermed tilsynelatende oppleves ganske ulike mellom grupper av studentene. Deltakerne godt tilfredse med fadderordningen Omlag åtte av ti studenter vurderer fadderordningen Quak! på generelt grunnlag (Tabell 2.14). Tabell 2.14 Deltakere: Vurdering av fadderordningen Quak! (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) Fadderordningen Quak! 3,9 4,1 4,3 4,3 3,9 4,1 4,1 Førsteinntrykk av HiST 4,0 4,2 4,4 4,3 4,0 4,0 4,1 658 Førsteinntrykk av Trondheim 4,4 4,5 4,8 4,6 4,4 4,5 4,5 639 Tilhørighet til Quak! 3,5 3,7 3,8 4,0 3,5 3,8 3,7 648 Fadderordningen generelt 3,6 4,0 4,1 4,2 3,8 4,2 4,0 659 Fadderordningen er blant de forhold ved inntaket som studentene setter størst pris på (Score 4,1) og vurderes dermed noe bedre enn i fjor (score 3,9) - vurderingen var da basert på litt flere kriterier. Førsteinntrykket av byen Trondheim (score 4,5) og dels av HiST (score 4,1) trekker vurderingen opp, mens fadderordningen (score 4,0) og særlig følelsen av tilhørighet til Quak! trekker ned (score 3,7). Fadderordningen plasseres for øvrig på alle disse områdene utenfor tiltakssonen. Den generelt høye tilfredsheten gjenspeiles også blant studentene på de enkelte fag. Førsteinntrykket av Trondheim får en av vurderingens høyeste scorer blant AITel-studentene (score 4,8) Varierende deltakelse og tilfredshet med Quak!-arrangementene Deltakelsen på de enkelte QUak!-arrangementene er varierende. Seks av ti deltar på immatrikuleringsfesten, og om lag halvparten på avdelingsvise fadderdager og på Finn anda, som da er de best besøkte arrangementene. Internasjonal dag, I andas element samt barnerelaterte arrangementer mobiliserer én av ti eller færre (Tabell 2.15). Tabell 2.15 Vurdering av Quak!-arrangementer (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd. Deltakerandel er basert på deltakere som har vurdert arrangementene Vet ikke betraktes som ikke-deltakelse). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) Deltakelse % Quak!arrangementer 3,5 3,7 3,8 3,7 3,3 3,5 3,6 Immatrikuleringsfesten 4,1 4,1 4,5 4,0 3,8 4,3 4, Avdelingsvise dager med fadder 3,9 4,2 4,2 4,5 4,2 4,3 4, Rebusløpet Finn anda 3,6 3,4 3,9 3,0 4,2 4,0 3, Sportsdag 3,6 3,5 3,1 4,0 3,1 3,0 3, Dagen med det rare i 3,8 4,0 4,1 4,0 3,5 4,0 3, Centrum Open 3,5 3,9 3,6 3,9 3,4 3,2 3, Internasjonal dag 3,3 3,8 3,8 3,8 3,0 3,2 3, I andas element 3,4 3,5 3,6 3,2 2,5 3,3 3, Barnas Quak! 3,0 3,1 3,0 3,2 2,5 2,9 3, Kveldsbarnehage 3,1 3,3 3,8 3,0 3,0 2,8 3, Vurderingene følger i noen grad deltakelsesmønsteret: De best besøkte arrangementene har også de mest tilfredse deltakerne eller motsatt. Enkeltarrangementer med høy tilfredshet er de avdelingsvise fadderdagene (score 4,2) og immatrikuleringsfesten (score 4,1). De fire minst besøkte arrangementene ligger alle innefor rammen av tiltaksvurdering (score 3,5 eller lavere). Ingen av arrangementene har imidlertid gjennomgående mistilfredse deltakere (score lavere enn 3,0). 15

16 Blandet tilbakemelding på Quak!festivalen I år ble det arrangert en egen Qusak!festival ved høstens semesterstart. Deltakelsen er tilsynelatende begrenset (fire av ti studenter evaluerer arrangementet), og tilbakemeldingene er noe reserverte (Tabell 2.16) Tabell 2.16 Vurdering av Quak!festivalen (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) Quak!festivalen 3,5 3,8 4,0 3,5 3,4 3,0 3,5 Stand up galla 4,0 3,6 4,2 3,8 3,6 3,5 3,8 332 Mesternes mester 3,0 3,9 3,5 3,0 2,7 3,1 3,2 101 Konsertdagen 3,7 4,1 4,2 4,0 3,7 3,3 3,9 202 Quak!ball 3,1 3,5 3,8 2,9 3,4 2,2 3,1 244 Quak!festivalen generelt 3,6 3,8 4,2 3,6 3,5 3,1 3,6 324 Samlet sett plasseres festivalen like innenfor tiltaksgrensen (score 3,5). To av enkeltarrangementene gir imidlertid gode tilbakemeldinger blant de tilstedeværende; gallaen og konsertdagen (score 3,8 og 3,9 henholdsvis). Quak!ballet og Mesternes mester gir noe svakere tilbakemeldinger (score 3,1 og 3,2 henholdsvis). AITel-studentene synes å ha hatt noe bedre erfaringer enn de øvrige studentene. Mange ulike erfaringer med Quak! Studentene gir mange ulike tilbakemeldinger på Quak!. Flere er svært godt tilfredse og mener arrangementet er dritbra, fantastisk, helt rått. Andre er mer tilbakeholdne, der flere hevder at fadderuken er for lang og at man går trøtt mot slutten. Enkelte hevder imidlertid at uken var for mye fokusert på fest og alkohol, var en skam og at man bevisst holdt seg borte Mottaket på studieprogrammet Etter den generelle semesteråpningen, orienterer studentene seg mot de respektive studieprogrammene (Tabell 2.17). Tabell 2.17 Vurdering av mottaket på studieprogrammet (Gjennomsnittscore, 1 = Svært misfornøyd, 5 = Svært fornøyd). Avdeling AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) Mottak på studieprogrammet 3,8 3,6 3,9 3,4 3,7 3,8 3,7 Måten du ble tatt i mot på 4,1 4,3 4,2 4,1 4,2 4,1 4,2 790 Informasjon om faglig innhold 3,9 4,0 4,0 3,3 3,8 4,1 3,8 790 Informasjons fra admiinistrasjonen 3,7 3,8 3,7 3,1 3,8 3,9 3,7 780 Semesterregistreringen på StudentWeb 3,6 3,3 3,4 2,8 3,3 3,4 3,3 793 Tildeling av ID-kort 4,0 3,8 3,9 3,5 3,8 4,0 3,8 792 Tilgang til datarom og lignende 3,9 3,1 4,0 3,3 3,8 3,3 3,5 753 Tilgang til trådløst nettverk 4,0 3,4 4,5 3,6 3,7 4,0 3,8 707 Oppstartens studieforberedende bidrag 3,5 3,4 3,8 3,3 3,4 3,5 3,4 762 Vurderingene av de enkelte forholdene er noe varierende, selv om de fleste er tilfredse (score 3,7). Tilfredsheten er høyest når det gjelder mottaket (score 4,2), informasjon om studiets faglige innhold samt tildeling av IT-kort (begge score 3,8). Lavest tilfredshet, relativt sett, finner vi i denne fasen med tilgangen til datarom (score 3,5) og oppstartens studieforberedende bidrag (score 3,4). 6 En fullstendig utlisting av tilbakemeldingene er gjengitt i Vedlegg 4. 16

17 De samme forholdene går igjen øverst og nederst på rankingen som i fjor, selv om kriterielisten er noe endret: Mottaket og vurderingen av faglig innhold fikk sist de beste vurderingene (score 4,0 og 3,7 henholdsvis), mens tilgang til datarom/nettverk og oppstartens studieforberedende bidrag fikk de svakeste tilbakemeldingene (score 3,1 og 3,3 henholdsvis). Vurderingene varierer til dels også mellom studieprogrammene for hvert enkelt vurderingskriterium. Dette gjelder særlig for de forholdene det gjennomgående er lavest tilfredshet med. For eksempel er studentene ved AITel og dels ASP godt tilfredse med tilgangen på datarom (score 4,0 og 3,8 henholdsvis) mens studentene ved ALT og TØH er mindre tilfredse med dette forholdet (begge score 3,3). Tilsvarende sprik finner vi også mellom AiTEL og AHS i forhold til trådløst nettverk (score 4,5 og 3,4 henholdsvis). Vurderingene er imidlertid gjennomgående bedre og variasjonene mellom fangene mindre nå enn de var i Styrker og svakheter i inntaksprosessen Etter å ha vurdert inntaksprosessens ulike elementer, skal vi nå oppsummere analysen ved å se på hvilke elementer som generelt sett utmerker seg i positiv eller negativ retning og be studentene selv gi sine egne tilbakemeldinger på inntaksprosessen. Beste vurderinger knyttet til Trondheim Vi har sett at studentene gjennomgående er tilfredse med de fleste fasene i inntaksprosessen. Av 77 ulike vurderingskriterier er det ingen som viser overveiende mistilfredshet dvs ligger under verdi 3,0. En tredjedel av forholdene (28 vurderinger) ligger innefor rammen av tiltaksvurdering, score 3,0-3,5. La oss først se på de beste vurderingene, samlet sett (Tabell 2.18) Tabell 2.18 Beste vurderinger (score over 4,0). Gjennomsnittlig vurderingsscore og antall respondenter. Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Forhold til HiST før søknad Visste at HiST lå i Trondheim 4,8 4,8 4,6 4,8 4,9 4,7 4,8 803 Fadderordningen Quak! Førsteinntrykk av Trondheim 4,4 4,5 4,8 4,6 4,4 4,5 4,5 639 Informasjon i forhold til forhåndskunnskap Studiebyen Trondheim 4,4 4,4 4,4 4,3 4,4 4,5 4,4 777 Informasjon i forhold til forhåndskunnskap Studentmiljøet 4,4 4,3 4,2 4,1 4,5 4,1 4,2 781 Vurdering av Quak!snakk Informasjon 4,0 4,3 4,0 4,2 4,3 4,3 4,2 709 Quak!arrangementer Avdelingsvise dager med fadder 3,9 4,2 4,2 4,5 4,2 4,3 4,2 420 Mottak på studieprogrammet Måten du ble tatt i mot på 4,1 4,3 4,2 4,1 4,2 4,1 4,2 790 Informasjon i forhold til forhåndskunnskap Krav til forhåndskunnskaper 4,1 4,0 4,2 4,0 3,9 4,2 4,1 773 Informasjon i forhold til forhåndskunnskap Fadderordningen Quak! 4,0 4,2 4,2 4,0 4,3 4,3 4,1 787 Rekrutteringskampanjen Fikk mer lyst til å studere ved HiSTin 4,0 4,3 4,4 4,2 4,1 3,9 4,1 433 Fadderordningen Quak! Førsteinntrykk av HiST 4,0 4,2 4,4 4,3 4,0 4,0 4,1 658 Quak!arrangementer Immatrikuleringsfesten 4,1 4,1 4,5 4,0 3,8 4,3 4,1 491 Fadderordningen Quak! 3,9 4,0 4,0 4,0 4,1 4,1 4,0 Forhold til HiST før søknad Visste på forhånd hva man skulle studere 3,9 3,9 3,7 4,1 4,1 4,1 4,0 803 Informasjon i forhold til forhåndskunnskap SiT's velferdstilbud 4,2 4,0 4,1 3,5 4,3 3,9 4,0 767 Vurdering av Quak!snakk Forventninger 3,8 4,1 3,9 4,1 4,2 4,1 4,0 709 Fadderordningen Quak! Fadderordningen generelt 3,6 4,0 4,1 4,2 3,8 4,2 4,0 659 Oppstarten på HiST alt i alt 4,0 4,1 3,9 3,9 3,7 4,1 4,0 804 Flere av kriteriene indikerer høy tilfredshet blant studentene: Disse representerer imidlertid til dels forhold som i begrenset grad er knyttet til studiet og det faglige innhold: Bevissthet om at HiST ligger i Trondheim, førsteinntrykk av Trondheim og studiebyen Trondheim. De beste forholdene ved HiST knyttes til informasjonsverdien i Quak!snakk, avdeligsvise fadderdager og måte studentene føler de er blitt mottatt på (alle score 4,2). 17

18 Tiltaksvurderinger De svakeste vurderingene, relativt sett, indikerer forbedringspotensialer. Vurderingsscorer på 3,5 eller lavere indikerer at tiltak kan vurderes (Tabell 2.19). Tabell 2.19 Tiltaksvurderinger (score 3,5 eller lavere). Gjennomsnittlig vurderingsscore og antall respondenter. Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Rekrutteringskampanjen 3,5 3,7 3,6 3,7 3,6 3,3 3,5 Quak!festivalen 3,5 3,8 4,0 3,5 3,4 3,0 3,5 Informasjon i forhold til forhåndskunnskap Jobbmuligheter etter endt utdanning 3,6 3,4 3,1 3,5 4,1 3,4 3,5 788 Quak!arrangementer Sportsdag 3,6 3,5 3,1 4,0 3,1 3,0 3,5 202 Quak!arrangementer Internasjonal dag 3,3 3,8 3,8 3,8 3,0 3,2 3,5 84 Mottak på studieprogrammet Tilgang til datarom og lignende 3,9 3,1 4,0 3,3 3,8 3,3 3,5 753 Åpningsarrangementet 3,6 3,5 3,8 3,3 3,2 3,1 3,4 Åpningsarrangementet Kontakt med andre studenter 3,5 3,5 3,8 3,4 3,2 3,1 3,4 727 Åpningsarrangementet Ble ivaretatt av fadderne 3,6 3,4 4,0 3,2 3,0 3,1 3,4 717 Mottak på studieprogrammet Oppstartens studieforberedende bidrag 3,5 3,4 3,8 3,3 3,4 3,5 3,4 762 Kjennskap til studiene før søknad om opptak Studietilbudene ved HiST 3,4 3,2 2,8 3,4 3,7 3,1 3,3 792 Kjennskap til studiene før søknad om opptak Studieprogrammet jeg begynte ved 3,4 3,3 2,9 3,4 3,5 3,5 3,3 795 Informasjon i forhold til forhåndskunnskap Studenterfaringer 3,5 3,1 2,9 3,2 3,1 3,7 3,3 764 Åpningsarrangementet Trivsel under arrangementet 3,4 3,3 3,6 3,0 3,2 2,9 3,3 730 Quak!arrangementer I andas element 3,4 3,5 3,6 3,2 2,5 3,3 3,3 74 Mottak på studieprogrammet Semesterregistreringen på StudentWeb 3,6 3,3 3,4 2,8 3,3 3,4 3,3 793 Kjennskap til studiene før søknad om opptak 3,4 3,2 2,9 3,4 3,6 3,2 3,3 Kjennskap til studiene før søknad om opptak HiST generelt sett 3,4 3,0 2,9 3,3 3,5 3,1 3,2 807 Forhold til HiST før søknad Visste på forhånd at man skulle søke HiST 3,3 3,3 2,6 3,4 3,5 3,0 3,2 797 Rekrutteringskampanjen Ønsker å vite mer om HiST/studietilbudet 3,2 3,4 3,0 3,3 3,1 3,0 3,2 439 Åpningsarrangementet Sceneprogrammet 3,4 3,3 3,5 3,0 3,2 2,7 3,2 729 Quak!festivalen Mesternes mester 3,0 3,9 3,5 3,0 2,7 3,1 3,2 101 Rekrutteringskampanjen Ble mer nyskjerring på HiST 3,2 3,3 3,0 3,2 3,3 2,8 3,1 440 Åpningsarrangementet Informasjonsmengden under arrangementet 3,2 3,3 3,3 3,0 2,9 2,9 3,1 723 Quak!arrangementer Kveldsbarnehage 3,1 3,3 3,8 3,0 3,0 2,8 3,1 47 Quak!festivalen Quak!ball 3,1 3,5 3,8 2,9 3,4 2,2 3,1 244 Åpningsarrangementet Fikk kontakt med fadder 3,3 2,9 3,5 2,7 2,8 2,7 3,0 729 Quak!arrangementer Barnas Quak! 3,0 3,1 3,0 3,2 2,5 2,9 3,0 56 I denne enden av skalaen finner vi forhold knyttet til studentenes forhåndskunnskap om studietilbud og studieprogrammer ved HiST, samt generell kunnskap om HiST før søknad om opptak. Det samme gjelder forhold knyttet til mottaket som åpningsarrangementet, enkelte Quak!-arrangementer og Rekrutteringskampanjen. Dessuten finer vi her forhold knyttet til studentenes sosiale innpasning, slik som kontakt med andre studenter og faddere. Vi finner da noen av de samme forholdene igjen nederst på listen som i fjor: kjennskap til HiST og studier før søknad om opptak, mottakets studieforberedende karakter, samt Quak!arrangementer. Enkelte av de svakeste vurderingene fra i fjor er imidlertid borte fra bunnen, slik som tilgang til Itnettverk, men noen av de kriteriene som gav de svakeste vurderingene i fjor ikke er med i årets vurdering. Små variasjoner i vurderingene mellom programmene Hvilke erfaringer er de mest positive og negative når vi samtidig betrakter inntaksfase og studieprogram. Er det bestemte forhold ved enkelte program som peker seg ut i særlig positiv eller negativ forstand? Det er gjennomgående større variasjoner mellom enkeltvurderingene enn mellom fagene for samme vurdering. De svakeste vurderingene finner vi for TØHstudentenes vurdering av Qak!ball (score 2,2), ASP-studentenes vurdering av Barnas Quak! og I andas element (begge score 2,5 antall deltakere på disse arrangementene er lavt), ALT- og TØH-studentenes kontakt med sine respektive faddere (score 2,7). 18

19 3. TILRETTELEGGING Vender vi tilbake til figur 1.1, ser vi at studentenes vurderinger vil kunne variere med hvilken bakgrunn de har, og hvilke oppfatninger de har av de ulike fasene i inntaket. 3.1 Drivere på tilfredshet Vi har ovenfor sett at studentene har varierende oppfatninger av de enkelte stadiene i inntaksprosessen. Hvilke forhold bidrar til å skape variasjoner i den helhetlige tilfredsheten hvilke forhold bør fokuseres i forhold til å heve den (Tabell 3.1)? Tabell 3.1 Drivere på helhetlig tilfredshet med oppstarten ves HiST. Pearson s r. Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med oppstarten ved HiST? Tilfredshet Evalueringskriterier Korrelasjon Signifikans n Gj.sn. Score I hvilken grad oppstarten ved studieprogrammet bidro til at du følte deg godt forberedt til studiene 0,39 0, ,4 Måten du ble tatt imot på 0,37 0, ,2 Informasjonen om studieprogrammets faglige innhold 0,36 0, ,8 Internasjonal dag 0,32 0, ,5 Alt i alt, hvordan vil du vurdere informasjonen du fikk fra HiST som søker? 0,32 0, ,8 Informasjonen fra administrasjonen 0,32 0, ,7 Alt i alt, hvordan vil du vurdere oppfølgingen du fikk fra HiST etter at du takket ja til studieplassen? 0,27 0, ,8 Førsteinntrykket du fikk av HiST 0,26 0, ,1 Semesterregistreringen på StudentWeb 0,25 0, ,3 Din følelse av tilhørighet til Quak! 0,24 0, ,7 Tildelingen av ID-kort (studentkort/adgangskort) 0,24 0, ,8 Fadderordningen generelt 0,23 0, ,0 Dagen med det rare i 0,23 0, ,9 Tilgang til datarom o.l. 0,22 0, ,5 Sportsdag 0,22 0, ,5 Avdelingsvise dager med fadder 0,21 0, ,2 I andas element 0,20 0, ,3 Tilgang til trådløst nettverk 0,20 0, ,8 Informasjon om faglig innhold og opplegg i studieprogrammet 0,18 0, ,8 Kontakten med andre studenter 0,18 0, ,4 Immatrikuleringsfesten! 0,17 0, ,1 Mesternes mester 0,17 0, ,2 Trivselen din under åpningsarrangementet 0,17 0, ,3 Quak!festivalen generelt 0,16 0, ,6 Informasjonsmengden under åpningsarrangementet 0,16 0, ,1 Kjennskap - Studieprogrammet jeg begynte på 0,16 0, ,3 Forventningene til studiestarten som ble skapt i Quak!snakk 0,16 0, ,0 Åpningsarr: Måten du ble mottatt på som ny student ved HiST 0,16 0, ,7 Barnas Quak! 0,15 0, ,0 Centrum Open 0,14 0, ,6 Informasjonen i Quak!snakk 0,14 0, ,2 Førsteinntrykket du fikk av Trondheim 0,14 0, ,5 Jumpstartsamtale - I hvilken grad vurderer du samtalen som nyttig? 0,14 0, ,7 Kontakten med faddergruppen din i Quak! 0,14 0, ,7 Informasjon om hvordan og hvem du kunne kontakte i HiST med dine spørsmål 0,13 0, ,6 Informasjon om forkunnskaper for å kunne gjennomføre studiet 0,13 0, ,1 Underholdningsverdien i Quak!snakk 0,12 0, ,9 Jeg ble ivaretatt av fadderne 0,12 0, ,4 Kjennskap: HiST generelt sett 0,12 0, ,2 Rebusløpet Finn anda 0,11 0, ,6 Stand up galla 0,10 0, ,8 Konsertdagen 0,10 0, ,9 Jeg fikk kontakt med fadderen min 0,10 0, ,0 Quak!ball 0,09 0, ,1 Kjennskap: Studietilbudene ved HiST 0,09 0, ,3 Rekrutt.kampanjen: Jeg fikk lyst til å finne ut mer om HiST og HiSTs studietilbud 0,09 0, ,1 Rekrutt.kampanjen: Jeg ble mer nysgjerrig på HiST 0,09 0, ,2 Informasjon om hva tidligere studenter sier om dette studiet 0,09 0, ,3 Informasjon om jobb - og karrieremuligheter etter endt utdanning 0,07 0, ,5 Du visste på forhånd hva du ønsket å studere 0,06 0, ,0 Det var lett å finne faddergruppen min 0,06 0, ,9 Sceneprogrammet 0,06 0, ,2 Tabellen viser samvariasjonen (statistisk korrelasjon) mellom vurderingene av enkeltkomponentene i inntaksprosessen og studentenes helhetlige tilfredshet. Titolv av disse peker seg ut som relativt sterke tilfredshetsdrivere (større enn 0,20). De sterkeste driverne knytter seg til ulike forhold ved inntaket, de fleste relatert til inntakets siste fase mottaket på studieprogrammet. 19

20 Det er ikke de forholdene studentene er mest tilfredse med som er de sterkeste driverne. Der enigheten eller uenigheten er gjennomgående, er det samtidig lite variasjon. Faktoren med størst innflytelse oppstartens studieforberedende karakter gis score 3,4. Informasjon om studiebyen Trondheim gis vurderingsscore 4,4, men har likevel beskjeden effekt på tilfredsheten med oppstarten. 3.2 Tilfredshet og studentbakgrunn. I tillegg til forholdene under søking og opptak vil tilfredsheten med inntaket kunne styres av sosiale- og demografiske forhold, samt av tidligere studieerfaring (Tabell 3.2). Tabell 3.2 Helhetlig tilfredshet med oppstarten ved HiST etter sosiale og demografiske bakgrunnskjennetegn. (Gjennomsnittlig tilfredshetsscore, skala 1 svært misfornøyd 5 svært fornøyd.) Avde ling: Gj.sn.score Std.avvik Antall AFT 3,9 1,1 214 AHS 4,1 1,0 186 AITel 3,9 1,1 84 ALT 3,9 1,0 133 ASP 3,7 1,3 69 TØ H 4,1 1,1 119 Alde r: 18 år 3,7 1, år 3,9 1, år 4,0 1, år 4,0 1,1 325 Eldre enn 24 år 4,0 1,0 146 Kjønn: Mann 4,0 1,1 467 Kvi nne 4,0 1,0 336 Oppvekststed: Troms eller Finnmark 4,0 1,2 37 Nordland 4,0 1,1 78 Nord-Trøndel a g 4,0 1,0 7 2 Sør Trøndela g 4,0 1,0 249 Møre og Romsdal 4,0 1,2 95 Rogaland, Hordaland eller Sogn og Fjordane 3,8 1,1 45 Agderfyl kene 3,8 1,4 5 Telemark eller Buskerud 4,2 1,0 39 Vestfold eller Østfold 4,0 0,9 37 Hedmark eller Oppland 4,1 0,9 55 Oslo eller Akershus 3,8 1,2 78 Studie e rfaring: Ikke studert tidligere 4,0 1,0 371 Studert ved HiST tidligere 3,9 1,1 96 Studert ved NTNU ti dli gere 4,1 0,9 169 Studert ved norsk universitet 4,0 1,2 44 Studert ved norsk høyskole 3,8 1,1 110 Utenlandsstudier 4,4 1,0 23 Variasjonene i helhetlig tilfredshet er imidlertid små, og styres i begrenset grad av studentenes bakgrunn som i