INNTAKSKVALITETSUNDERSØKELSEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNTAKSKVALITETSUNDERSØKELSEN"

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag INNTAKSKVALITETSUNDERSØKELSEN Høsten 2011

2 INNHOLD 1 EVALUERINGENS FORMÅL Inntaket en prosess i flere faser Inntakskvalitet operasjonalisert INNTAKSPROSESSEN Inntaksprosessen helhetlig Rekruttering/kommunikasjon Forhåndsinformasjon OPPTAKET Informasjon under opptaket Oppfølging av nye studenter Quak!snakk Studentinntaket OPPSTARTEN Varierende tilfredshet med åpningsarrangementet Quak! MØTET MED STUDIEPROGRAMMET SENTRALE INDIKATORER I FORHOLD TIL OPPLEVD TILFREDSHET Styrker og utfordringer i inntaksprosessen Samvariasjon mellom komponenter knyttet til tilfredshet Tilfredshet og studentbakgrunn Generelle tilbakemeldinger fra studentene...24 VEDLEGG Vedlegg 1. Om undersøkelsen Vedlegg 2. Vurderingsscorer (Eget vedlegg) Vedlegg 3. Tilfredshetsvurderinger for de enkelte avdelinger (Eget vedlegg) - AFT - AHS - AITeL - ALT - ASP - TØH Vedlegg 4. Spørreskjemaet (Eget vedlegg) Vedlegg 5. Åpne svar (Eget vedlegg) Vedlegg 6. Svarfordelinger og åpne svar etter program for avdelinger som ønsket det (Eget vedlegg) 2

3 FIGURER OG TABELLER Figur 1.1 Inntaksprosessen illustrert Figur 2.1 Inntaksprosessen vurdert. Gjennomsnittlig vurderingsscore Figur 2.2 Informasjonsvurdering. Prosent Figur 3.1 Bruk av nettsiden NyStudent. Prosent Figur 3.2 Vurdering av Quak!snakk format Tabell 1.1 Inntakskvalitet operasjonalisert Tabell 2.1 Inntaksprosessen helhetlig Tabell 2.2 Kjennskap til studiene før søknad om opptak... 9 Tabell 2.3 Tilfredshet med å motta opptaksinformasjon per e-post Tabell 2.4 Viktigste kilder til informasjon om HiST (inntil to mulige valg). Prosent Tabell 2.5 Motivasjon i valg av studium. Prosent Tabell 2.6 Vurdering av HiSTs informasjonsomfang relativt til egne forkunnskaper Tabell 2.7 Vurdering av HiSTs informasjon i søkefasen, helhetlig sett Tabell 3.1 Vurdering av informasjon på NyStudent Tabell 3.2 Vurdering av Jumpstartsamtalen...14 Tabell 3.3 Vurdering av Quak!snakk Tabell 3.4 Vurdering av informasjon fra HiST under søking og oppfølging etter opptak..16 Tabell 4.1 Vurdering av åpningsarrangementet...16 Tabell 4.2 Deltagere: Vurdering av fadderordningen Quak!...17 Tabell 4.3 Vurdering av Quak!-arrangementer...18 Tabell 4.4 Vurdering av Quak!...18 Tabell 5.1 Vurdering av mottaket på studieprogrammet...19 Tabell 6.1 Beste vurderinger (score over 4,0)...20 Tabell 6.2 Tiltaksvurderinger (score 3,5 eller lavere)...21 Tabell 6.3 Samvariasjon mellom indikatorer på helhetlig tilfredshet med oppstarten ved HiST Tabell 6.4 Helhetlig tilfredshet med oppstarten ved HiST etter sosiale og demografiske bakgrunnskjennetegn,

4 INNTAKSUNDERSØKELSEN 2011 Inntakskvalitetsundersøkelsen kartlegger hvordan studentene opplever inntaksprosessen. Kartleggingen følger studentene fra søkeprosessen våren 2011 til gjennomføringen av inntaket om høsten. I kommentarene sammenliknes viktige resultater året 2011 med tilsvarende resultater i siste års undersøkelser Prosessen deles inn i ulike faser, som vurderes detaljert og helhetlig. Vurderingene gis langs en (ordinal) 5-delt vurderingsskala, der svarkategoriene varierer med spørsmålsformuleringene: 1= Svært liten grad / Svært uenig 2= I nokså liten grad / Delvis uenig 3= Verken eller 4= I nokså stor grad / Delvis enig 5= I svært stor grad / Helt enig Vurderingsscorer på 3,5 eller lavere er utgangspunkt for vurdering av tiltak. For utfyllende informasjon om årets undersøkelse, se vedlegg 1. Sammendrag: 1. De fleste studentene er våren 2011 tilfredse med inntaket. Tilfredsheten er stort sett stigende siden Den helhetlige scoren 4,1 tilsvarer en svak men stabil vekst på om lag ett desimalpoeng per år siden For de fleste vurderingene er variasjonene små på tvers av studieprogrammene. Dette var tilfellet også for 2010-undersøkelsen. 2. Av 63 ulike indikatorer og samlede vurderinger peker 11 i retning av tiltaksvurdering. De fleste av disse resultatene ligger like under grenseverdien for slik vurdering. 3. På de fleste områdene er studentenes vurderinger stabile siden De områdene som viser størst endring det siste året er en framgang på 0,5 poeng for Quak!-arrangementet Sportsdagen, for kjennskapen til HiST generelt, og kjennskapen til studietilbudet ved HiST (+0,4 poeng). Velkomsten av avdelingen under åpningsarrangementet (-0,8 poeng) og fadderkontakten under åpningsarrangementet (-0,6 poeng) viser størst tilbakegang. 4. Tidligere har studentenes forhåndskunnskap om høgskolen før studiestart hatt noe lav score (3,3 i 2010, mot 3,2 i 2011). Her er kartleggingens vurderingskriterier nå endret en del. Mottaket på studieprogrammet får en score på 3,8 mot tidligere 3,6. Positiv opplevelse under mottaket er for øvrig blant de forhold som har sterkest samvariasjon på den samlede studenttilfredsheten. 5. Studentene gir samlet score for forhåndsinformasjonen om HiST på 3,7. 6. Studentene gir lav score av åpningsarrangementet i Erkebispegården (2,4). Dette er blant evalueringens svakeste tilbakemeldinger. Studentene gir relativt lav score på fadderkontakt og på måten fadderne ivaretar nye studenter (2,9) under åpningsarrangementet. 7. Studentene i 2011 er mer tilfredse enn i 2010 med mottaket på studieprogrammet (score 3,5, en økning fra 3,2). Aktuelle indikatorer her er bl.a. tilgang datarom (score 3,5), trådløst nettverk (3,6), semesterregistrering på StudentWeb (3,6) og generelt oppstartens studieforberedende bidrag (3,5). 8. Studentene gir informasjonstiltakene noe varierende vurdering: mulighetene for å høre tidligere studenters erfaringer (3,5), informasjonen om kravene til 4

5 forkunnskap (4,1), og om studiets faglige innhold (4,0). Jumpstartsamtalen får relativt god tilbakemelding (score 3,8), og enkelte studenter nevner denne eksplisitt i sine positive tilbakemeldinger. Hjemmesiden NyStudent, som er ny av året, ser ut til å ivareta studentenes informasjonsbehov på en god måte (score 4,0). 9. Studentene setter pris på å få Quak!snakk tilsendt (score 4,4), og de er gjennomgående tilfredse med innholdet. Seks av ti foretrekker å lese magasinet på papir. 10. De beste vurderingene er knyttet til mengden informasjon om Trondheim som studieby (4,4) og kjennskapen til at HiST er lokalisert i Trondheim (4,8). Studentene var også meget godt forøyd med mulighetene for å finne avdelingen under åpningsarrangementet (score 4,5) og med fadderordningen (score 4,2). 1 EVALUERINGENS FORMÅL Dimensjonen inntakskvalitet omfatter aktiviteter og prosesser fra man søker om studieplass og til man er blitt student ved høgskolen: søkerens forkunnskaper og forutsetninger markedsføring/rekruttering og opptak mottak av nye studenter og oppstart av første studieår Gjennom Inntakskvalitetsundersøkelsen ønsker høgskolen å kartlegge studentenes informasjons- og kontaktbehov i søkeprosessen, kvaliteten på informasjonen fra høgskolen til studenten før studiestart, åpningsarrangementene og de faglige og sosiale oppleggene ved studiestart, samt erfaringene fra det første møtet med studieprogrammet. Med utgangspunkt i den generelle problemstillingen, avgrenses fokus i denne undersøkelsen til hvordan studentrekrutteringen og studentenes opplevelse under første møte med studiestedet bygger opp under høgskolens overordnede målsetting om en god studiestart. 1.1 Inntaket en prosess i flere faser Studentenes vurderinger følger generelt sett søkeprosessen og inntaket kronologisk, slik det fortoner seg for studentene (Figur 1.1). Inntaksprosessen betraktes for enkelhets skyld som en trinnvis prosess. På hvert trinn foretar studenten valg, i henhold til tilbud fra HiST og andre konkurrerende studiesteder. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad HiST framstår blant studentenes førstevalg i forhold til et endelig karrieremål, som det studiested som antas å gi det beste utfall gitt egne investerte ressurser. Undersøkelsen kan ikke gi et fullstendig svar på dette spørsmålet, ettersom den er avgrenset til studenter som er tatt opp ved høgskolen. Siktemålet er å vurdere om inntaksprosessen bygger opp under denne generelle målsettingen. 5

6 Figur 1.1 Inntaksprosessen illustrert. Avsluttet utdanning Første møte - Kompetanse Valg av studium - Faglig - Value for money Valg av høgskole - Kjennskap til studiene - Sosialt Tidligere studier - Kjennskap til HiST - Interesser Demografi - Evner - Vurdering av HiST - Bosted - Forutsetninger - Vurdering av omgivelser - Kjønn - Fagkompetanse - Alder Bakgrunn Opptak Studiet Avslutning 1.2 Inntakskvalitet operasjonalisert De tre overordnede fasene under inntaket, er videre operasjonalisert og presisert i form av ulike kvalitetsindikatorer (Tabell 1.1). Tabell 1.1 Inntakskvalitet operasjonalisert. Aktivitet Forstått som Indikatorer a) markedsføring/ rekruttering og opptak hvilke informasjonskanaler som bidrar til studentens studie- og studiestedsvalg respondentenes informasjons- og kontaktbehov i søke-prosessen årsaker til at studenten takket ja til studieplassen kvaliteten på informasjonen fra høgskolen til studenten før studiestart funksjonaliteten til åpningsarrangementene rekrutteringstiltak på avdeling/program b) søkerens forkunnskaper og forutsetninger c) mottak av nye studenter og deres oppstart av første studieår studentens forkunnskaper, forutsetninger og motivasjon (mtp. den faglige planleggingen) kjennskap til studentens vurderinger av hvilke forhold som gjør inngang til studenttilværelsen god de faglige og sosiale oppleggene ved studiestart antall kvalifiserte primærsøkere pr. studieplass studentenes forkunnskaper eller forutsetninger for å gjennomføre studiet evt. forkunnskapstester studieforberedende mottak på programmet vurdering av startprogram (for eksempel ENTERing) tilfredshet med mottak og arrangement score Undersøkelsen rettes inn mot å belyse de studentbaserte vurderingene om god sosial og faglig oppstart. Hovedmålsettingen er å legge til rette for kvalitetssikring av de interne arbeidsprosessene gjennom: a) Kartlegging av søkernes motivasjon, kjennskap til HiST og informasjonsbehov. b) Kartlegging av studentenes vurderinger av inntaksprosessen. c) Kartlegging av studentenes sammensetning (for målretting av tiltak). Eventuelle avvik fra kvalitetsstandardene skal vurderes, eventuelt foreslås, gjennomføres og rapporteres. 6

7 Et forbehold Et viktig forbehold ved de studentbaserte vurderingene er at spørreundersøkelsen foretas etter at studentene er tatt opp ved høgskolen. Den kan dermed ikke uten videre benyttes til å vurdere høgskolens synlighet, attraktivitet, etc. blant norske studenter i sin alminnelighet. Tilsvarende vil respondentene ha gjennomført søke- og opptaksfasen, noe som kan innebærer at det er de mest positive og motiverte utdanningssøkere som vurderer inntaket. 2 INNTAKSPROSESSEN Spørreskjemaet følger studentene gjennom inntaket slik den illustreres i Figur 1.1 (over). Vurderingene er basert på standardiserte indikatorer og svarskalaer. Indikatorene varierer imidlertid innholdsmessig med de spesifikke forhold som vurderes, men benytter gjennomgående vurderingsskalaen fra 1 (dårligst) til 5 (best) Inntaksprosessen helhetlig Studentene er bedt om å gi sin helhetlige vurdering av inntaksprosessen: Tabell 2.1 Inntaksprosessen helhetlig. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) OPPSTART HELHETLIG Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle Oppstarten på HiST alt i alt ,0 4,2 4,0 3,8 4,1 4,2 4,1 Antall Oppstarten på HiST alt i alt ,0 3,9 4,1 3,8 4,0 4,3 4,0 Antall Oppstarten på HiST alt i alt ,0 4,1 3,9 3,9 3,9 4,1 4,0 Antall Oppstarten på HiST alt i alt ,0 3,9 3,9 3,6 3,8 3,8 3,9 Antall Tilfredsheten er relativt høy. Gjennomsnittsvurderingene for alle studentene (score 4,1) ligger godt over grensen for tiltaksvurdering. Totalscoren er stigende i perioden siden 2008 (score 3,9). Variasjonene er relativt små mellom studenter ved de ulike avdelingene. Endringene siden 2008 i de enkelte avdelingene er også små. Gjennomgående vises stabil eller svakt stigende tilfredshet for alle. Ved AFT representerer stigende tilfredshet samtidig en tredobling av studenttallet 2, i forhold til for fire år siden. ALT-studentene gir derimot de relativt sett svakeste tilbakemeldingene hvert år siden Vi skal i det følgende se nærmere på hvilke forhold dette kan skyldes. I hvilken grad reflekterer den helhetlige vurderingen studentenes oppfatning av de ulike fasene i inntaket (Figur 2.1)? Rekrutteringsfasen viser i 2011 jevnt høy tilfredshet for alle vurderingsforholdene, på rundt score 4,0. Dette innebærer noe fremgang siden i fjor når det gjelder studentenes kjennskap til studiene før søknad om opptak. Jumpstartsamtalen vurderes også noe bedre (score 4,1 mot 3,9 i 2010). 3 1 Studenter som svarer Vet ikke er holdt utenfor beregningene. 2 Den store økningen i antall kan forklares med at AMMT er blitt inkludert i AFT, samt at forkurs er tatt med i undersøkelsen i år. 3 Tilfredshet med kjennskapen til studiene før søknad om opptak har tidligere vist lav tilfredshet (score 3,3 i 2010). Kriteriene som inngår i vurderingen er endret i

8 I tilknytning til oppstarten er tilfredsheten igjen lavere enn 3,5 i forhold til åpningsarrangementet (score 3,2), som dessuten er det laveste nivå for denne indikatoren siden Deretter stiger tilfredsheten til inntaksvurderingens høyeste nivå ved fadderordningens inntreden (score 4,2) men faller noe tilbake igjen under Quak!arrangementene og mottaket på studieprogrammet. Trenden er den samme som tidligere, samtidig som nivået de siste to årene er hevet. Figur 2.1 Inntaksprosessen vurdert. Gjennomsnittlig vurderingsscore. Det er da særlig åpningsarrangementet som peker seg ut som faser for tiltaksvurdering i Mens forhåndsinformasjonen og Jumpstartsamtalen tidligere har vært blant de indikatorene med lavest score, ser situasjonen ut til å ha bedret seg i 2011 (vi må ta et forbehold, fordi noen indikatorer og indikatorenes måleegenskaper er noe justert i perioden). I det følgende ser vi nærmere på de ulike enkeltkriteriene, for å se i hvilken grad den helhetlige tilfredsheten skjuler variasjoner i vurderingene mellom enkeltfaser og studieprogrammer. 8

9 2.2 Rekruttering/kommunikasjon Rekrutteringsfasen omfatter studentenes første orientering mot HiST, som kan være bevisst eller tilfeldig. Forhåndskunnskap kritisk Inntaksprosessen starter med at studentene orienterer seg i forhold til studiesteder og studieprogrammer (Tabell 2.2). Tabell 2.2 Kjennskap til studiene før søknad om opptak Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Kjennskap til studiene før søknad om opptak 4,0 4,0 4,0 3,9 4,2 3,8 4,0 Studieprogrammet jeg begynte ved 3,8 3,7 3,5 3,7 4,2 3,6 3, Studietilbudene ved HiST 3,6 3,8 3,8 3,5 3,9 3,3 3, HiST generelt sett 3,7 3,7 3,9 3,6 3,9 3,5 3, Visste at HiST lå i Trondheim 4,9 4,8 4,9 4,8 4,9 4,6 4, Kjennskapen ligger over grensen for tiltaksvurdering. Scoren på kjennskap om studiestedets lokalisering (4,8) trekker den samlede vurderingen opp. Variasjonene mellom avdelingene er små, og stort sett ikke signifikante. De mest kritiske vurderingene finner vi blant ALT-studentene (score 3,9). 4 Tilfredsheten er høyest ved ASP (som også har scoret høyt de to foregående årene). Denne avdelingen kan eventuelt benyttes som godt eksempel i samband med aktuelle tiltaksvurderinger. Tilfredse med opptaksinformasjon på e-post Studentene fikk som søkere i 2011 all opptaksinformasjon tilsendt per e-post. Dette er en modell som kan videreføres (Tabell 2.3). Tabell 2.3 Tilfredshet med å motta opptaksinformasjon per e-post. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Informasjonsutveksling 3,9 3,8 4,1 3,8 4,1 4,1 3,9 Mottak av informasjon på e-post 3,9 3,8 4,1 3,8 4,1 4,1 3, Studentene er gjennomgående tilfredse med den elektroniske kommunikasjonsutvekslingen (score 3,9). Tilfredsheten er lavest blant AHS- og ALT-studentene (score 3,8). Men disse skiller seg ikke vesentlig fra AFT (score 3,9) og de øvrige studentene (score 4,1). 2.3 Forhåndsinformasjon Når tilfredsheten med forhåndsinformasjonen om HiST er relativt høy, er det interessant å se nærmere på selve orienteringsfasen. 4 ALT-studentenes tilbakemelding i forhold til bevisstheten om at HiST ligger i Trondheim (score 4,8) er da på nivå med svarene i de andre avdelingene, og indikerer at ALT-studentene ikke ensidig er de mest kritiske, uansett vurderingskriterium. 9

10 HiST inngår i akademisk søkeprosess Kanalene for første kjennskap til HiST er ikke målt i I 2010 viste tilbakemeldingene at man først og fremst blir kjent med HiST gjennom internett (47%), at man hører om høgskolen blant venner (42%), eller at man alltid har kjent til høgskolen. Disse forholdene nevnes hyppigst uansett avdeling. Deretter nevnes at man fikk informasjon ved skolebesøk (26%). Studentene er i minst utstrekning orientert gjennom media eller familie. Dette gelder også på tvers av avdelingene. Fra 2009 vet vi dessuten at halvparten av studentene oppgav at de fant høgskolen mens de søkte etter hvem som tilbød den utdanningen de var interesserte i. Ellers var prioriteringene om lag de samme. Internett, kjente og søkerhåndboka viktige informasjonskilder HiST dukker gjerne opp som alternativ mens man er i en søkefase. Hvilke informasjonskilder er i så fall de viktigste? Studentenes søking etter studiested er sammensatt. I gjennomsnitt krysses det av for tilnærmet to alternativer, av to mulige (Tabell 2.4). Høgskolens informasjonsside på Internett hist.no, er dominerende, og besøkes av åtte blant ti studenter. Hjemmesiden er dessuten en gjenganger siden 2008, da syv-åtte av ti nevnte den. 3 av 10 bruker Søkerhåndboka, 2-3 søker informasjon gjennom venner og kjente. 1-2 av 10 benytter studiekatalogen eller har besøkt utdanningsmesse. De øvrige kildene oppsøkes av 1 av 10 (studierådgivere i videregående skole, møte med studiestedet, sosiale medier). Rekkefølgen på kildene er stort sett den samme som de foregående årene. Søkemønsteret er dessuten relativt likt på tvers av avdelingene. For eksempel er de digitale mediene ikke hyppigere benyttet av AITeL-studentene enn av de øvrige. Tabell 2.4 Viktigste kilder til informasjon om HiST (inntil to mulige valg). Prosent. Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle hist.no 82,9 82,0 83,5 76,2 72,8 70,4 78,2 Venner og kjente 30,2 23,3 26,4 36,4 28,2 35,0 30,4 Søkerhåndboka fra Samordna opptak 17,4 33,1 34,1 27,2 28,2 22,1 24,7 Studenter ved HiST 16,5 13,4 16,5 14,6 9,7 16,4 15,0 HiSTs studiekatalog 13,7 15,7 17,6 12,6 13,6 10,6 13,5 Annet 10,4 6,4 6,6 5,3 6,8 6,6 7,6 Familie 5,2 6,4 7,7 6,0 9,7 11,5 7,5 Utdanningsmesse 7,9 5,8 3,3 10,6 5,8 7,5 7,3 Skolebesøk 4,6 3,5 6,6 2,6 2,9 10,2 5,3 Studierådgiver på videregående skole 4,3 4,7 2,2 6,6 5,8 5,8 5,0 Ansatte ved HiST 4,3 1,2 2,2 1,3 2,9 0,9 2,3 HiST i sosiale medier (Facebook, Twitter) 0,9 4,1 1,1 2,0 3,9 0,9 1,9 Gj. snitt antall kilder 2,0 2,0 2,1 2,0 1,9 2,0 2,0 n Lokalisering og studietilbud styrer valget Etter at studentene har orientert seg på ulike måter og via ulike kilder, foretas det endelige valg av studiested. Hvilke forhold legger studentene mest vekt på i dette valget (Tabell 2.5). 10

11 Tabell 2.5 Motivasjon i valg av studium. Prosent. Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle Ønsket å studere i Trondheim 60,4 63,4 54,9 74,3 82,5 63,7 65,1 Studiet passer med dine karriereplaner 47,0 45,3 42,9 48,6 39,8 40,3 44,9 Studiets faglige profil og innhold 26,2 31,4 48,4 20,9 10,7 33,6 28,1 Studiets faglige kvalitet 11,9 19,2 13,2 6,1 21,4 26,5 15,6 Hadde et godt inntrykk av HiST 11,9 14,0 20,9 12,8 10,7 11,1 13,0 Har venner i Trondheim 11,3 10,5 14,3 8,8 15,5 11,1 11,3 Det var her du kom inn 9,1 7,0 8,8 8,8 3,9 9,3 8,2 Studiets varighet/lengde 17,4 3,5 7,7 2,0 0,0 1,3 7,4 Studiets sosiale miljø 4,6 5,2 7,7 10,1 7,8 9,3 6,8 Anbefalt av venner å studere ved HiST 11,0 3,5 5,5 4,7 2,9 4,9 6,4 Annet 2,7 2,3 5,5 1,4 1,0 1,8 2,4 Anbefalt av foreldre å studere ved HiST 1,8 1,7 2,2 2,7 2,9 1,3 2,0 Gj.snitt antall grunner 2,2 2,1 2,3 2,0 2,0 2,1 2,1 n av 10 ønsker å studere i Trondheim, 4-5 av 10 mener HiST-studiene passer egne karriereplaner, mens 3 av 10 vektlegger studiets faglige profil og innhold. I noen grad motiverer også studienes faglige kvalitet, det generelle inntrykk man har av høgskolen og/eller at man har venner som studerer der. Andre forhold virker i mindre utstrekning styrende, og nevnes blant færre enn én av ti. Det er de samme vurderingene som vektlegges på tvers av avdelingene, med noen særtrekk: AFT: vektlegger studiets varighet og lengde, venners anbefaling AITeL: vektlegger studiets faglige profil, har godt inntrykk av HiST AHS: (ingen spesielle trekk) ALT: mindre vekt på faglig kvalitet og varighet, noe mer vekt på sosialt miljø ASP: ønsker å studere i Trondheim, vektlegger faglig kvalitet, færre har HiST som sistevalg TØH: vekt på faglig kvalitet Studiemotivasjonen er stort sett den samme nå som i de to foregående årene med hensyn til geografisk beliggenhet, tilpasning til karriereplaner og faglig profil som hyppigste drivere. Informasjonsnivået er omtrent passe Når studentene blir bedt om å vurdere HiST-informasjonens omfang, sier de oftest at den er omtrent passe (Tabell 2.6). 11

12 Tabell 2.6 Vurdering av HiSTs informasjonsomfang relativt til egne forkunnskaper. Gjennomsnittlig vurderingsscore (Alt for lite/mye=1, Litt for lite/mye=3, Omtrent passe=5) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Informasjon i forhold til forkunnskap 3,9 3,9 4,0 3,8 4,0 4,0 3,9 Studiebyen Trondheim 4,4 4,4 4,2 4,4 4,3 4,4 4, Studentmiljøet ved HiST 4,3 4,3 4,2 4,2 4,3 4,4 4, Fadderordningen Quak! 4,1 4,3 4,0 4,2 4,2 4,4 4, Krav til forkunnskaper 4,2 4,2 4,3 3,8 4,3 4,1 4, Faglig innhold og opplegg 3,9 4,0 4,1 4,0 4,1 4,1 4, Hvem kontakte ved HiST ved spørsmål 4,1 3,8 4,0 3,4 3,8 3,9 3, SITs velferdstilbud 3,6 3,8 4,1 3,7 3,9 3,7 3, Jobb- og karrieremuligheter etter studiet 3,6 3,5 3,8 3,9 4,1 3,8 3, Tilrettelegging for funksjonsnedsetting 3,5 3,8 3,6 3,5 3,5 3,2 3,5 779 Tidligere studenters vurdering 3,6 3,2 3,5 3,2 3,4 4,0 3, Tilfredsheten er størst når det gjelder Trondheim som studentby, fadderordningen, studentmiljøet, kravene til forhåndskunnskaper og informasjon om Studentsamskipnadens velferdstilbud. Tilbakemeldingene er mest kritiske i forhold til formidling av tidligere studenters erfaringer. Også informasjon om tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsetting oppleves noe mangelfull, men her er det færre studenter som tar stilling. Vurderingene er stort sett sammenfallende mellom avdelingene. Størst informasjonsunderskudd finner vi blant AHS- og ALT- studentene i forhold til formidling av tidligere studenters erfaringer (score 3,2). Figur 2.2 Informasjonsvurdering. Prosent. Betrakter vi vurderingene i forhold til informasjonsoverskudd/underskudd, ser vi at halvparten eller flere studenter i de fleste tilfellene mener informasjonen er «omtrent passe» (Figur 2.2). I forhold til studiebyen Trondheim, studentmiljøet og særlig fadderordningen, mener noen at informasjonen er i overkant. Ellers er det gjennomgående litt for lite informasjon på de fleste områdene. 2 av 10 studenter melder «alt for lite» når det gjelder tilrettelegging for funksjonsnedsettelse og studenterfaringer. 12

13 Prosent av studentene Den helhetlige informasjon til utdanningssøkerne Etter vurderingen av de enkelte informasjonstiltakene, er studentene bedt om å oppsummere informasjonen de har mottatt fra HiST i søkefasen (Tabell 2.7). Tabell 2.7 Vurdering av HiSTs informasjon i søkefasen, helhetlig sett. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Informaskjon som søker - helhetlig Tilfredshet med informasjon 3,7 3,9 3,8 3,5 4,0 3,9 3, De fleste studentene er tilfredse (score 3,8). Best tilbakemelding gir studentene ved ASP (4,0), etterfulgt av AHS og TØH (3,9). ALT-studentenes score ligger på grensen for tiltaksvurdering (3,5). I 2009 ble det iverksatt flere ulike informasjonskampanjer, blant annet bygd opp rundt historier innrettet mot de enkelte fagområdene. Kampanjene hadde generelt sett begrenset oppmerksomhet og effekt sett fra studentenes side, og de er nedtonet i 2010 og i I 2010 ble nettsiden histme.no brukt som rekrutterings- og informasjonskanal for nye studenter. Vi har innledningsvis sett at 8 av 10 studenter vurderer hist.no som viktigste kilde til informasjon om HiST. 3 OPPTAKET 3.1 Informasjon under opptaket Fra og med 2011 får de nye studentene all viktig informasjon om studiene tilrettelagt på nettsiden NyStudent, som erstatter nettstedet histme.no. 5 8 av 10 studenter har brukt nettsiden (Figur 3.1). Dette gjelder stort sett på tvers av avdelingene, men andelen er noe lavere ved TØH og noe høyere ved ASP enn ved de øvrige avdelingene. Figur 3.1 Bruk av nettsiden NyStudent. Prosent. 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 72,3 76,1 78,2 80,6 82,1 83,3 78,8 TØH AITel AFT ALT AHS ASP ALLE 5 Tre av hundre vektla i 2010 hjemmesiden histme.no. Nivået speilet muligens at studentenes kjennskap til siden foreløpig var begrenset og at den ikke var umiddelbart tilgjengelig, f.eks. ved integrasjon mot hist.no. Enkelte studenter oppfattet det som rotete at det var ulike kanaler inn til informasjonen om HiST. 13

14 De aller fleste er godt tilfredse, på tvers av avdelingene. Scoren impliserer at det er grunn for høgskolen å fortsette denne informasjonsutvekslingen, og å øke andelen besøkende på siden ved å referere til de positive erfaringene blant studentene som har besøkt NyStudent. Tabell 3.1 Vurdering av informasjon på NyStudent. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Informasjon på nettsiden NyStudent Tilfredshet med informasjon 3,9 4,1 3,9 4,0 4,2 4,0 4, Oppfølging av nye studenter Forut for studiestart blir studentene ringt opp av fadderordningen Quak! for Jumpstartsamtale, som et tilbud i fadderordningen. Jumpstartsamtalen forbedret 7 av 10 studenter bekrefter at de er oppringt (som i 2010), én avkrefter dette og én av ti ikke kan huske å ha blitt kontaktet. Kontaktraten er gjennomgående lik på tvers av avdelingene, men noe lavere ved TØH (21%) og noe høyere ved ALT og ASP (34%) enn ved de øvrige avdelingene. Andelen oppringte studenter er på linje med situasjonen i 2010 og Vurdering av Jumpstartsamtalen framgår av Tabell 3.2: Tabell 3.2 Vurdering av Jumpstartsamtalen Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Jumpstartsamtalen 3,6 4,0 4,1 4,2 3,7 3,8 3,8 718 Studentene er relativt godt fornøyde (score 3,8). Dette gjelder uavhengig av avdeling, selv om vurderingene i ASP og AFT ligger på grensen. Nytten vurderes likevel bedre nå enn både i 2008 (score 3,1) og 2010 (score 3,5), og på linje med 2009 (score 3,7). Erfaringene fra samtalene synes dermed varierende, både på tvers av avdelinger og over tid. ALT-studentene gir her den beste tilbakemeldingen. Jfr. for øvrig de åpne svarene (vedlegg 5). 3.3 Quak!snakk I tilknytning til fadderordningen distribueres magasinet Quak!snakk, som sendes ut til studentene før studiestart. Relativt høy tilfredshet med Quak!snakk De fleste studentene mottar magasinet i tilsvarende omfang som de to foregående årene (8 av 10) 6. De fleste studentene er dessuten relativt godt fornøyde med Quak!snakk (score 3,9), som gis den samme vurderingen på tvers av studieprogrammene. Jfr. Tabell Respondenter som ikke har mottatt magasiner er anmodet om å gå til neste spørsmål i undersøkelsen. Det skilles dermed ikke eksplisitt mellom ikke å ha mottatt magasinet og frafall av andre årsaker i vurderingen. 14

15 Tabell 3.3 Vurdering av Quak!snakk. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Vurdering av Quak!snakk 3,9 4,2 3,8 4,2 4,2 4,1 4,1 Quak!snakk tilsendt 4,3 4,7 4,2 4,6 4,5 4,4 4,4 879 Informasjonsverdi 4,2 4,4 4,0 4,4 4,5 4,3 4,3 867 Underholdningsverdi 3,8 4,1 3,6 4,0 4,1 4,0 4,0 861 Forventninger som skapes 3,9 4,2 3,7 4,1 4,0 4,0 4,0 863 Annonsemengde 3,5 3,9 3,4 3,8 3,9 3,7 3,7 803 Studentene er i år spurt om hva de synes om å få Quak!snakk tilsendt. Tilbakemeldingen er god (score 4.1). 7 av 10 sier at de er svært fornøyde. Blant AHS- og ALT-studentene får dette tiltaket en av inntaksprosessens beste vurderinger totalt sett (score 4,7 og 4,6 henholdsvis). Vurderingene av magasinets innhold varierer. Tilfredsheten er høyest med informasjonsverdien (score 4,3), sammen med underholdningsverdi og magasinets evne til å skape forventninger til studiestarten (begge scorer 4,0). Annonsemengden trekker det generelle inntrykket noe ned (score 3,7). Vurderingene 2011 er litt lavere enn tilbakemeldingene foregående 3 år (henholdsvis 3,9; 3,9 og 3,8). Quak!snakk blir lest helst på papir Studentene er i år spurt om hvilket format de ønsker å lese Quak!snakk på. I den forbindelse bekrefter 9 av10 samtidig at magasinet blir lest. 7 Høyest lesehyppighet finner vi blant AHS-studentene (98%) mens den er lavest ved AITeL (83%). De fleste studentene ønsker å lese magasinet på papir (Figur 3.2). 6 av 10 foretrekker papirformatet, 2 av 10 mener formatet ikke er av betydning. AITeL- studentene sier tre av ti at de gjerne vil lese magasinet elektronisk. Figur 3.2 Vurdering av Quak!snakk format. Prosent av studenter som har lest magasinet (n=974) 7 Spørsmålet om hvilket format man ønsker har som rest-kategori «Jeg leste ikke Quak!snakk». 15

16 3.4 Studentinntaket Studentene har vurdert forhåndsinformasjonen de har mottatt under søkerfasen og oppfølgingen fra HiST etter studieaksept. De fleste tilfredse med forhåndsinformasjon og oppfølging De fleste studentene er tilfredse med oppfølgingen de har fått etter at de takket ja til studieplassen (Tabell 3.4: score 3,8). Igjen er variasjonene relativt små mellom avdelingene. ALT-studentene er de mest kritiske (scorer på 3,5). Tabell 3.4 Vurdering av informasjon fra HiST under søking og oppfølging etter opptak. Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Forhåndsinformasjon - helhetlig Informasjonen fra HiST som søker 3,7 3,9 3,8 3,5 4,0 3,9 3, Oppfølging fra HiST etter aksept 3,9 3,9 4,0 3,5 4,0 3,8 3, Tilfredsheten med informasjonen under opptaket er på nivå med vurderingene i 2010 (3,9), i 2009 (3,8) og i 2008 (3,7). Tidligere år er også vurderingene relativt samstemte på tvers av avdelingene. I tillegg til disse spesifiserte vurderingene har studentene også hatt anledning til å gi en generell tilbakemelding på informasjonen de har fått fra HiST som søkere og etter aksept av studieplassen. Tilbakemeldingene er som forrige år konkrete og henviser til spesielle erfaringer, slik som betaling av semesteravgift, påloggings- og registreringsrutiner, studieplan og eksamensoppmelding. (Jfr. for øvrig vedlegg 5.) 4 OPPSTARTEN 4.1 Varierende tilfredshet med åpningsarrangementet De aller fleste studentene (94%) deltok i år på åpningsarrangementet i Erkebispegården. Dette gjelder på tvers av avdelingene, med unntak av AITeL-studentene (78%). Jfr. Tabell 4.1. Den samlede vurderingen plasserer åpningsarrangementet innenfor kriteriet for tiltaksvurdering (score 3,2). Trenden er delvis nedadgående fra 2008 (3,6), til 2009 (3,4) og 2010 (3,6). Antall vurderingskriterier varierer imidlertid noe i undersøkelsene fra år til år. Tabell 4.1 Vurdering av åpningsarrangementet Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Åpningsarrangementet 3,3 3,3 3,4 2,8 3,1 3,3 3,2 Arrangementet i Ekeberggården - helhetlig 2,3 2,3 2,7 2,3 2,7 2,3 2, Godt mottatt i Erkebispegården 3,6 3,7 3,7 3,2 3,6 3,6 3, Lett å finne avdelingen 4,2 4,3 4,1 4,4 4,6 4,5 4, Hilst velkommen av avdelingen 3,0 3,1 3,3 2,2 2,5 3,4 2,9 993 Fikk kontakt med fadder 3,1 3,0 3,5 2,4 2,6 3,0 2,9 993 Ble ivaretatt av fadderne 3,3 3,2 3,5 2,7 2,8 3,0 3,1 994 Oppfatningene varierer. Studentene er mest tilfredse med hvor lett det er å finne avdelingen (4,3) og mottaket i Erkebispegården (3,5). De øvrige forholdene vurderes under tiltaksgrensen, slik som måten de blir ivaretatt av fadderne på (score 3,1), 16

17 hvordan de er ivaretatt av fadderne og hilst velkommen i avdelingen (begge 2,9), samt åpningsarrangementet helhetlig sett (2,4). Sistnevnte er da blant inntaksprosessens svakeste elementer i Åpningsarrangementet foregår utendørs. I 2011 var det betydelig mengde regn under arrangementet. Situasjonen gjentas dermed delvis sammenliknet med 2010, da flere av forholdene rundt arrangementet ble vurdert under kritisk grense. Scorene blant ALT- og ASP-studentene trekker totalvurderingen ned. Særlig velkomsten og faddernes mottakelse oppfattes nokså negativt. 4.2 Quak! Quak! er en fadderordning med over 700 frivillige, som tar imot 3000 nye studenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Dronning Mauds Minne Høgskole, Norges Kreative Fagskole og Norges Merkantile Fagskole. Fadderordningens målsetting er å gi studentene det best mulige førsteinntrykk av studiested og studieprogram, samt å gjøre dem kjent med hverandre. Deltakerne godt tilfredse med fadderordningen Omlag åtte av ti studenter vurderer fadderordningen Quak! på generelt grunnlag slik: Tabell 4.2 Deltagere: Vurdering av fadderordningen Quak! Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Fadderordningen Quak! 4,1 4,3 4,1 4,1 4,3 4,3 4,2 Førsteinntrykk av HiST 4,2 4,2 4,3 4,0 4,3 4,3 4,2 896 Førsteinntrykk av Trondheim 4,5 4,5 4,4 4,5 4,6 4,6 4,5 862 Fadderordningen generelt 3,9 4,2 4,0 4,1 4,2 4,2 4,1 890 Informasjon om program under fadderuka 3,8 4,1 3,9 3,9 4,0 4,1 4,0 889 Ordningen er blant de forhold ved inntaket studentene setter størst pris på (4,2). Den vurderes dessuten stadig bedre (score 3,9 i 2008, 4,1 i 2009 og 4,3 i 2010), med forbehold om at vurderingene er basert på ulikt antall kriterier fra år til annet. Bildet speiler da situasjonen i 2010 for disse kriteriene. I tillegg vurderes i år informasjonen om programmet under fadderuken, som gir god tilbakemelding (score 4,0). Fadderordningen plasseres med andre ord på alle disse områdene godt utenfor tiltakssonen, og står dels i kontrast til tilbakemeldingene til fadderne under åpningsarrangementet. Den generelt høye tilfredsheten gjenspeiles blant studentene på de enkelte fag. Førsteinntrykket av Trondheim får en av vurderingens høyeste scorer blant ASP- og TØHstudentene (score 4,6). Varierende deltakelse og tilfredshet med Quak!-arrangementene Deltakelsen på de enkelte Quak!-arrangementene er varierende. 6-7 studenter av 10 deltar på immatrikuleringsfesten, og om lag halvparten på avdelingsvise fadderdager og på rebusløpet. Quak!bånd-dagen, Sportsdag og Dagen med det rare i er de minst besøkte arrangementene. Her deltar 3-4 av 10 studenter. 17

18 Tabell 4.3 Vurdering av Quak!-arrangementer Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd). Deltakerandel er basert på deltakere som har vurdert arrangementene Vet ikke betraktes som ikke-deltakelse) 8 Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Deltakelse Quak!arrangementer 4,0 4,2 4,0 3,9 4,2 4,0 4,1 % Stand-up 4,3 4,5 3,9 4,2 4,8 4,4 4, ,1 Gatefest 4,1 4,4 4,4 4,3 4,1 4,3 4, ,2 Maskeradeball 4,1 4,2 4,3 3,8 4,2 4,2 4, ,1 Immatrikuleringsfesten 4,2 4,4 4,2 3,6 3,9 3,9 4, ,1 Avdelingsvise dager 4,0 4,1 3,8 4,1 4,1 4,1 4, ,4 Dagen med det rare i 4,1 4,1 3,9 3,9 4,1 3,8 4, ,5 Sportsdag 4,0 4,2 3,7 3,9 4,2 3,8 4, ,5 Rebusløp 3,9 3,7 4,0 3,6 4,3 3,8 3, ,0 Quak!bånd-dagen 3,8 4,0 3,9 3,7 3,7 3,5 3, ,1 Enkeltarrangementer med høy tilfredshet er Gatefesten, Stand-up, Maskeball og Immatrikuleringsfesten (scorer på 4,1 til 4,4). Disse er besøkt av 4-6 av 10 studenter. Quak!bånddagen, som har den laveste besøksandelen viser samtidig den laveste tilfredsheten blant deltakerne (score 3,8). Rebusløpet, som halvparten av studentene har deltatt i, rangeres midt på treet (3,9). Ingen arrangementer har lite tilfredse deltakere (score mindre enn 3,0). Oppsummeringsvis er Quak!-deltakerne bedt om å vurdere arrangementet helhetlig, i forhold til drikkepress 9, og i hvilken grad de kan tenke seg å delta som fadder på neste års Quak! (Tabell 4.4). Tabell 4.4 Vurdering av Quak! Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle n (Alle) Quak! opplevelse 3,7 3,8 3,6 3,6 3,9 3,7 3,7 Delta som fadder under Quak! ,3 3,5 3,3 3,4 3,4 3,7 3,4 802 Ikke drikkepress under årets Quak! 3,7 3,9 3,6 3,5 4,2 3,6 3,7 871 Drakk selv ikke for mye alkohol i fadderuka 4,0 3,9 4,0 3,7 4,2 3,9 3,9 873 Deltakerne mener stort sett at deres eget alkoholinntak har vært moderat (score 3,9), selv om vurderingene trekker noe lenger i retning av at det har vært drikkepress under arrangementet (score 3,7). ALT-studentene vurderes drikkepresset på grensen av tiltaksvurdering (3,5). Skepsisen er større i forhold til å delta som fadder på neste års arrangement (score 3,4), lavest ved AITel (score 3,3) og høyest ved TØH (score 3,7). Mange ulike erfaringer med Quak! Studentene gir, som ved tidligere år, ulike og til dels spesifikke tilbakemeldinger på Quak!. Flere er svært godt tilfredse, blant annet med Jumpstartsamtalen, og mener arrangementet er et «supert opplegg». Andre er mer tilbakeholdne og hevder at fadderordningen er for lang, at det er trengsel på arrangementene, at Quak!båndet ikke fungerte etter forventningene, at fadderne var for få, for lite informerte og fokuserte for mye på fest, etc. Enkelte synes programmet blir for stramt, særlig i kombinasjon med studiearbeid En del studenter har ikke besvart disse spørsmålene, og har da heller ikke eksplisitt krysset av for «Deltok ikke». 9 Spørsmålene om eget alkoholkonsum og drikkepress er snudd i forhold til spørreskjemaet, slik at score på 3,9 og 3,7 her betyr delvis uenig. 10 En fullstendig utlisting av tilbakemeldingene er gjengitt i Vedlegg 5. 18

19 5 MØTET MED STUDIEPROGRAMMET Etter den generelle semesteråpningen, orienterer studentene seg mot de respektive studieprogrammene. Studentenes vurderinger av denne fasen framgår av følgende tabell: Tabell 5.1 Vurdering av mottaket på studieprogrammet Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (Alle) Mottaket på studieprogrammet 3,9 3,8 3,9 3,2 4,0 3,7 3,8 Måten du ble tatt i mot på 4,2 4,4 4,0 3,7 4,3 4,1 4, Tildeling av ID-kort 4,2 4,1 4,3 3,4 4,5 3,9 4, Informasjon om faglig innhold 4,0 4,2 4,0 3,5 4,2 4,0 4, Informasjons fra administrasjonen 3,8 4,0 3,6 3,0 4,2 3,7 3, Semesterregistreringen på StudentWeb 3,7 3,7 3,8 2,8 4,1 3,6 3, Tilgang til trådløst nettverk 3,8 3,3 4,2 3,2 3,4 3,7 3,6 988 Oppstartens studieforberedende bidrag 3,6 3,5 3,7 3,1 3,6 3,5 3, Tilgang til datarom og lignende 3,8 3,3 3,9 2,9 3,5 3,2 3,5 947 Studenter flest synes å være tilfredse med mottaket på studieprogrammet, selv om vurderingene varierer noe (score i 2011: 3,8, mot 3,6 i 2010 og 3,7 i 2009). Tilfredsheten er som tidligere høyest når det gjelder mottaket (4,2), informasjon om studiets faglige innhold samt tildeling av IT-kort (begge scorer 4,0, mot 3,9 i 2010 og score 3,8 i 2009). Lavest tilfredshet, relativt sett, finner vi i denne fasen med tilgangen til trådløst nettverk og datarom (score 3,6 score 3,3 i 2010), samt til oppstartens studieforberedende bidrag (score 3,5 - score 3,3 i 2010). Sistnevnte scorer gir grunnlag for å vurdere tiltak. For øvrig er uttrykt tilfredshet varierende mellom avdelingene, jfr. blant annet ALTs score. 19

20 6 SENTRALE INDIKATORER I FORHOLD TIL OPPLEVD TILFREDSHET I det følgende skal vi se nærmere på hvilke enkeltindikatorer som bidrar til å forme den totale tilfredsheten blant nye studenter tatt opp høsten Styrker og utfordringer i inntaksprosessen Vi har sett at studentene gjennomgående er tilfredse med de fleste fasene under inntaket. Av 60 ulike vurderingskriterier er det ingen som viser uttrykt mistilfredshet (under scoren 2,0), selv om sceneprogrammet under åpningsarrangementet vurderes lavt. La oss først se på de beste vurderingene, samlet sett (Tabell 6.1). Tabell 6.1 Beste vurderinger (score over 4,0) Gjennomsnittlig vurderingsscore og antall respondenter Fag AFT AHS AITel ALT ASP TØH Alle (n) Antall studenter Visste at HiST lå i Trondheim 4,9 4,8 4,9 4,8 4,9 4,6 4, Førsteinntrykk av Trondheim 4,5 4,5 4,4 4,5 4,6 4,6 4,5 862 Quak!snakk tilsendt 4,3 4,7 4,2 4,6 4,5 4,4 4,4 879 Stand-up 4,3 4,5 3,9 4,2 4,8 4,4 4,4 363 Studiebyen Trondheim 4,4 4,4 4,2 4,4 4,3 4,4 4, Lett å finne avdelingen 4,2 4,3 4,1 4,4 4,6 4,5 4, Informasjonsverdi 4,2 4,4 4,0 4,4 4,5 4,3 4,3 867 Studentmiljøet ved HiST 4,3 4,3 4,2 4,2 4,3 4,4 4, Gatefest 4,1 4,4 4,4 4,3 4,1 4,3 4,3 507 Fadderordningen Quak! 4,1 4,3 4,0 4,2 4,2 4,4 4, Førsteinntrykk av HiST 4,2 4,2 4,3 4,0 4,3 4,3 4,2 896 Fadderordningen Quak! 4,1 4,3 4,1 4,1 4,3 4,3 4,2 Måten du ble tatt i mot på 4,2 4,4 4,0 3,7 4,3 4,1 4, Krav til forkunnskaper 4,2 4,2 4,3 3,8 4,3 4,1 4, Quak!maskeradeball 4,1 4,2 4,3 3,8 4,2 4,2 4,1 463 Fadderordningen generelt 3,9 4,2 4,0 4,1 4,2 4,2 4,1 890 Vurdering av Quak!snakk 3,9 4,2 3,8 4,2 4,2 4,1 4,1 Oppstarten på HiST alt i alt 4,0 4,2 4,0 3,8 4,1 4,2 4, Quak!arrangementer 4,0 4,2 4,0 3,9 4,2 4,0 4,1 Immatrikuleringsfesten 4,2 4,4 4,2 3,6 3,9 3,9 4,1 693 Flere kriterier indikerer høy tilfredshet blant studentene. Disse kriteriene viser til forhold som i liten grad er knyttet til studiets faglige innhold: kjennskap om HiSTs lokalisering, førsteinntrykk av Trondheim og informasjon om byen. De beste forholdene ved HiST knyttes til distribusjonen av Quak!snakk, Quak!-arrangementet Stand-up, informasjonsverdien i Quak!snakk, mengde informasjon om studentmiljøet og Quak!- arrangementet Gatefæsten (alle score 4,3-4,5). De fleste vurderingene i toppen av skalaen er gjengangere de siste årene. 20

21 Områder for mulige tiltaksvurderinger De svakeste tilbakemeldingene avdekker potensielle forbedrings- potensialer: Tabell 6.2 Tiltaksvurderinger (score 3,5 eller lavere) Gjennomsnittlig vurderingsscore og antall respondenter Fag AFT AHS AITeL ALT ASP TØH Alle (n) Antall studenter Godt mottatt i Erkebispegården 3,6 3,7 3,7 3,2 3,6 3,6 3, Info om tilrettelegging for funksjonsnedsetting 3,5 3,8 3,6 3,5 3,5 3,2 3,5 779 Tidligere studenters vurdering 3,6 3,2 3,5 3,2 3,4 4,0 3, Oppstartens studieforberedende bidrag 3,6 3,5 3,7 3,1 3,6 3,5 3, Tilgang til datarom og lignende 3,8 3,3 3,9 2,9 3,5 3,2 3,5 947 Delta som fadder under Quak! ,3 3,5 3,3 3,4 3,4 3,7 3,4 802 Åpningsarrangementet 3,3 3,3 3,4 2,8 3,1 3,3 3,2 Ble ivaretatt av fadderne 3,3 3,2 3,5 2,7 2,8 3,0 3,1 994 Fikk kontakt med fadder 3,1 3,0 3,5 2,4 2,6 3,0 2,9 993 Hilst velkommen av avdelingen 3,0 3,1 3,3 2,2 2,5 3,4 2,9 993 Arrangementet i Erkebispegården - helhetlig 2,3 2,3 2,7 2,3 2,7 2,3 2, I denne enden av skalaen finner vi forhold knyttet til åpningsarrangementet og til indikatorer som gjelder fadderordningen, avdelingens velkomst, datarom mm. 6 forhold i 2011 (16 i 2010) ligger innenfor rammen av tiltaksvurdering. Små variasjoner i vurderingene mellom avdelingene Som tidligere år er det gjennomgående større variasjoner mellom enkeltvurderingene enn mellom avdelingene for samme vurdering. De aller svakeste vurderingene finner vi for Åpningsarrangementet (score 2,3-2,7). ALT-studentene gir dårligste tilbakemeldinger. 6.2 Samvariasjon mellom komponenter knyttet til tilfredshet Vi har ovenfor sett at studentene har varierende oppfatninger av de enkelte stadiene i inntaksprosessen. Hvilke forhold bidrar til å skape variasjoner i den helhetlige tilfredsheten, og hvilke forhold bør fokuseres i forhold til å heve tilfredsheten? Jfr. i denne sammenheng Tabell 6.3. Tabellen viser samvariasjonen (statistisk korrelasjon) mellom vurderingene av enkeltkomponentene i inntaksprosessen og studentenes helhetlige tilfredshet. Korrelasjoner i intervallet 0,3 0,39 bør betraktes som svake, korrelasjoner i intervallet 0,4 0,69 som moderate. Indikatorer med høyest korrelasjon knytter seg til ulike forhold ved inntakets siste fase mottaket på studieprogrammet. Førsteinntrykket av HiST, samt helhetsinntrykket av informasjonen mottatt som søker og oppfølgingen etter at man takket ja til studieplassen, inngår også her. Det er for øvrig samme type indikatorer som har høyest korrelasjon i 2010-undersøkelsen. 21

22 Tabell 6.3 Samvariasjon mellom indikatorer på helhetlig tilfredshet med oppstarten ved HiST. Pearson s r. Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med oppstarten på HiST? Inntakskriterium Korrelasjon Signifikans n Gj.sn.score Mottaket: Måten du ble tatt imot på 0,40 0, ,2 Fadderordningen: Førsteinntrykket du fikk av HiST 0,37 0, ,2 Mottaket: I hvilken grad oppstarten ved studieprogrammet bidro til at du følte deg 0,35 0, ,5 Mottaket: Informasjonen om studieprogrammets faglige innhold 0,33 0, ,0 Mottaket: Informasjonen fra administrasjonen 0,31 0, ,7 Alt i alt, hvordan vurderer du informasjonen du fikk fra HiST som søker? 0,31 0, ,8 Alt i alt - oppfølgingen etter at du takket ja til studieplassen 0,30 0, ,8 Mottaket: Tildelingen av ID-kort 0,30 0, ,0 NyStudent - hvor fornøyd var du med informasjonen? 0,27 0, ,0 Quak!arrangementene: Immatrikuleringsfesten 0,26 0, ,1 Fadderordningen: Fadderordningen generelt 0,25 0, ,1 Mottaket: Semesterregistreringen på StudentWeb 0,25 0, ,6 Fadderordningen: Førsteinntrykket du fikk av Trondheim 0,22 0, ,5 Quak!arrangementene: Quak!bånd-dagen 0,22 0, ,8 Quak!: Jeg følte det ikke var drikkepress under årets Quak! 0,21 0, ,7 Informasjon - Faglig innhold i studieprogrammet 0,20 0, ,0 Erkebispegården: Jeg ble godt mottatt i Erkebispegården 0,20 0, ,6 Quak!snakk: Forventningen til studiestarten som ble skapt i Quak!snakk 0,19 0, ,0 Quak!snakk: Informasjonen i Quak!snakk 0,19 0, ,3 Quak!arrangementene: Gatefæsten 0,19 0, ,3 Quak!snakk: Mengden annonser i Quak!snakk 0,17 0, ,7 Quak!arrangementene: Avdelingsvise dager 0,17 0, ,1 Quak!: Jeg kan tenke meg å delta som fadder på Quak!2012 0,17 0, ,4 Quak!snakk: Underholdningsverdien i Quak!snakk 0,17 0, ,0 Quak!arrangementene: Rebusløpet 0,16 0, ,9 Informasjon - kontaktperson ved HiST 0,15 0, ,8 Erkebispegården: Jeg ble ivaretatt av fadderne 0,15 0, ,1 Mottaket: Tilgang til datarom o.l. 0,15 0, ,5 Quak!arrangementene: Quak! maskeradeball 0,15 0, ,1 Erkebispegården: Jeg fikk kontakt med en fadder 0,15 0, ,9 Quak!arrangementene: Dagen med det rare i 0,15 0, ,0 Quak!snakk: At du fikk Quak!snakk tilsendt 0,15 0, ,4 Erkebispegården: Jeg ble hilst velkommen av noen fra avdelingen min 0,14 0, ,9 Informasjon - fadderordningen Quak! 0,14 0, ,2 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med at informasjonen blir sendt via epost hell 0,13 0, ,9 Alt i alt - åpningsarrangementet i Erkebispegården 0,13 0, ,4 Jumpstartsamtale: I hvilken grad vurderer du samtalen som nyttig? 0,13 0, ,9 Informasjon - krav til forkunnskaper 0,13 0, ,1 Fadderordningen: Informasjonen om programmet under fadderuka 0,12 0, ,0 Quak!arrangementene: Stand-up 0,12 0, ,4 Mottaket: Tilgang til trådløst nettverk 0,11 0, ,6 Erkebispegården: Det var lett å finne avdelingen min 0,11 0, ,3 Informasjon - studentmiljøet ved HiST 0,11 0, ,3 Informasjon - fra tidligere studenter 0,10 0, ,5 Informasjon - om SiT 0,08 0, ,7 Kjennskap til HiST - Studieprogrammet du begynte på 0,07 0, ,7 Quak!: Jeg synes selv jeg ikke drakk for mye alkohol under fadderuka 0,07 0, ,9 Quak!arrangementene: Sportsdagen 0,07 0, ,0 Informasjon - studiebyen Trondheim 0,07 0, ,4 Informasjon - tilrettelegging for funksjonsnedsettelse 0,06 0, ,5 Kjennskap til HiST - Studietilbudene ved HiST 0,05 0, ,7 Kjennskap til HiST - HiST generelt sett 0,05 0, ,7 Informasjon - jobb- og karrieremuligheter 0,03 0, ,7 Kjennskap til HiST - Du visste at HiST lå i Trondheim -0,01 0, ,8 22

23 6.3 Tilfredshet og studentbakgrunn I tillegg til forholdene under søking og opptak, vil tilfredsheten med inntaket kunne styres av sosiale- og demografiske forhold samt av tidligere studieerfaring (figur 1.1). Studentenes bakgrunn er imidlertid i begrenset grad kartlagt i Beskrivelsen baseres derfor på kartleggingen fra 2010 (jfr. tabell 6.4). Variasjonene i helhetlig tilfredshet er små mellom de ulike kategoriene, og styres i begrenset grad av studentenes bakgrunn. Tabell 6.4 Helhetlig tilfredshet med oppstarten ved HiST etter sosiale og demografiske bakgrunnskjennetegn, Gjennomsnittlig vurderingsscore (1=Svært misfornøyd 5=Svært fornøyd) Gjennomsnitt n Std.avvik Avdeling AFT 4, ,00 AHS 3, ,15 AITel 4,1 80 1,13 ALT 3, ,14 ASP 4,0 94 1,06 TØH 4, ,02 Alder 18 år 3,7 20 1,12 19 år 4, ,13 20 år 4, , år 4, ,04 Eldre enn 24 år 3, ,16 Kjønn Kvinne 4, ,09 Mann 4, ,08 Oppvekststed Troms eller Finnmark 3,7 33 1,32 Nordland 3,9 89 1,20 Nord-Trøndelag 4,1 93 1,08 Sør Trøndelag 4, ,08 Møre og Romsdal 4,0 98 1,03 Rogaland, Hordaland eller Sogn og Fjordane 4,0 60 1,04 Agderfylkene 3,1 10 1,13 Telemark eller Buskerud 4,2 22 1,24 Vestfold eller Østfold 4,0 46 1,15 Hedmark eller Oppland 4,2 63 0,97 Oslo eller Akershus 4,1 97 0,97 Utlandet 3,8 11 1,32 Total 4, ,09 Studieerfaring Ingen 4, ,08 Studert ved HiST tidligere 3, ,13 Studert ved NTNU 4, ,09 Studert ved et annet norsk universitet 3,9 48 1,14 Studert ved annen norsk høgskole 4, ,13 Studert i utlandet 3,7 23 1,25 23

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høgskolen i Sør-Trøndelag EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høsten 2010 RAPPORT: ASP Antall studenter i utvalget: 84 LESEVEILEDNING Denne rapporten er vedlegg til rapporten Høgskolen i Sør-Trøndelag, Evaluering

Detaljer

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høgskolen i Sør-Trøndelag EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høsten 2011 RAPPORT: AFT Antall studenter i utvalget: 329 LESEVEILEDNING Denne rapporten er vedlegg til rapporten Høgskolen i Sør-Trøndelag, Evaluering

Detaljer

INNTAKSKVALITETSUNDERSØKELSEN

INNTAKSKVALITETSUNDERSØKELSEN Høgskolen i Sør-Trøndelag INNTAKSKVALITETSUNDERSØKELSEN Høsten 2010 1 INNHOLD Side Inntaksprosessen studenttilfredshet 3 1. EVALUERINGENS FORMÅL 5 2. INNTAKSPROSESSEN 7 2.1 Inntaksprosessen helhetlig 7

Detaljer

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høgskolen i Sør-Trøndelag EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høsten 2011 RAPPORT: ALT Antall studenter i utvalget: 151 LESEVEILEDNING Denne rapporten er vedlegg til rapporten Høgskolen i Sør-Trøndelag, Evaluering

Detaljer

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høgskolen i Sør-Trøndelag EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høsten 2010 RAPPORT: TØH Antall studenter i utvalget: 99 LESEVEILEDNING Denne rapporten er vedlegg til rapporten Høgskolen i Sør-Trøndelag, Evaluering

Detaljer

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høgskolen i Sør-Trøndelag EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høsten 2009 1 INNHOLD Side Inntaksprosessen studenttilfredshet 3 1. EVALUERINGENS FORMÅL 4 2. INNTAKSPROSESSEN 6 2.1 Inntaksprosessen helhetlig 6

Detaljer

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høgskolen i Sør-Trøndelag EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høsten 2010 RAPPORT: AITel Antall studenter i utvalget: 88 LESEVEILEDNING Denne rapporten er vedlegg til rapporten Høgskolen i Sør-Trøndelag, Evaluering

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høgskolen i Sør-Trøndelag EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høsten 2011 RAPPORT: ASP Antall studenter i utvalget: 102 LESEVEILEDNING Denne rapporten er vedlegg til rapporten Høgskolen i Sør-Trøndelag, Evaluering

Detaljer

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Hovedtema: Inntakskvalitet 2012 Trondheim 15. november 2012 Innhold FORORD... 4 MÅLING AV INNTAKSKVALITET... 5 OPPSUMMERING...

Detaljer

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Hovedtema: Inntakskvalitet 2013 Trondheim 8. november 2013 Innhold VEDLEGG... 3 FORORD... 4 MÅLING AV INNTAKSKVALITET...

Detaljer

Møte i markedsføringsutvalget ved AFT torsdag 6. desember

Møte i markedsføringsutvalget ved AFT torsdag 6. desember Møte i markedsføringsutvalget ved AFT torsdag 6. desember Saksliste Sak 13/12 Deltakelse på messer i 2013 Sak 14/12 Studentambassadører til hjemskolene Sak 15/12 Teknodagen/Åpen dag 31. januar Sak 16/12

Detaljer

Analyser og evalueringer

Analyser og evalueringer Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet

Detaljer

HiST Oppstartsundersøkelsen 2015: Forord

HiST Oppstartsundersøkelsen 2015: Forord HiST Oppstartsundersøkelsen 05: Forord Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets oppstartsundersøkelse blant nye studenter på HiST. Undersøkelsen kartlegger blant annet

Detaljer

Institusjonelle undersøkelser ved HiST

Institusjonelle undersøkelser ved HiST Institusjonelle undersøkelser ved HiST Inntakskvalitetsundersøkelsen 2012 Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Kandidatundersøkelsen 2013 21.03.2013 HiST Inntakskvalitet 2012: Forord Gjennomsnittsskårer:

Detaljer

B1FOA+BATA Folkehelsearbeid og tannpleie 24 svar

B1FOA+BATA Folkehelsearbeid og tannpleie 24 svar Høgskolen i Innlandet - Studiestartundersøkelsen 2018 Rapport med samling av flere studieprogram B1FOA+BATA Folkehelsearbeid og tannpleie 24 svar Studiestartundersøkelsen i Høgskolen i Innlandet i 2018

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning heltid 23 svar i 2018

Praktisk-pedagogisk utdanning heltid 23 svar i 2018 Høgskolen i Innlandet - Studiestartundersøkelsen 2018 Studieprogramrapport PPUEH Praktisk-pedagogisk utdanning heltid 23 svar i 2018 24 svar i 2017 Studiestartundersøkelsen i Høgskolen i Innlandet i 2018

Detaljer

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012 Tabell 1 % Mann -------------------------------------- 41 Kvinne ------------------------------------ 59 Totalt -------------------------------------- 100 Utvalgets størrelse ------------------- 990 Tabell

Detaljer

Studiestartundersøkelse Hovedrapport

Studiestartundersøkelse Hovedrapport Studiestartundersøkelse 2017 Hovedrapport 13.11. 2017 Innhold Om undersøkelsen... 3 Sammendrag... 4 Tema: Informasjon om høgskolen... 8 1. Hvor fikk du informasjon om Høgskolen i Innlandet da du søkte?...

Detaljer

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK

Detaljer

Forfall: Ivar Sørensen (ALM), John Arild Wiggen (EDT) og Lars Gunnar Landrø (BIO)

Forfall: Ivar Sørensen (ALM), John Arild Wiggen (EDT) og Lars Gunnar Landrø (BIO) Dato: 11.05.11 Arkiv: 11/236 MØTEREFERAT Markedsføringsutvalget Avdeling for teknologi Møtedato: 11.05.2011 Tid: kl. 12.30 15.00 Sted: R303 Tilstede: Ragnhild Berg Kolstad (RAD), Lene Østby (KMT), Olve

Detaljer

SKJEMA FOR EVALUERING TIDLIGERE STUDENTER

SKJEMA FOR EVALUERING TIDLIGERE STUDENTER Dokument - / skjemanr: A10 Redigert av: Marit Carlsen Godkjent av: Ola Småkasin Revidert dato: 31.08.11 SKJEMA FOR EVALUERING TIDLIGERE STUDENTER Vi ønsker å vite hva slags erfaringer du har etter å ha

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Behov for forenkling av Husbankens regelverk?

Behov for forenkling av Husbankens regelverk? Behov for forenkling av Husbankens regelverk? En spørreundersøkelse blant rådmenn Sluttrapport Oktober 22 Om Undersøkelsen 2 Resultatene i denne rapporten er basert på svar fra 47 rådmenn. Formålet med

Detaljer

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79.

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79. Q1 Ditt kjønn: Answered: 1,124 Skipped: 0 Kvinne Mann Kvinne Mann 79.18% 890 20.82% 234 Total 1,124 1 / 26 Q2 Hvor gammel er du? Answered: 1,124 Skipped: 0 15-17 år 18-20 år 21-25 år 26-30 år 31 år + 15-17

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 I gjennomsnitt svarer studentene 4,1 på spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på? Svarskalaen går fra 1 til 5, der 1 indikerer «ikke tilfreds»

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt

Detaljer

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

Spørreundersøkelse blant søkere med NTNU som førsteprioritet Del 2 Høsten Gjennomført av Sentio Research Norge

Spørreundersøkelse blant søkere med NTNU som førsteprioritet Del 2 Høsten Gjennomført av Sentio Research Norge Spørreundersøkelse blant søkere med NTNU som førsteprioritet Del 2 Høsten 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge Oktober 2013 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen...3 Om rapportering...3 Om feilmarginer

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Interesse for høyere utdanning og NTNU

Interesse for høyere utdanning og NTNU Interesse for høyere utdanning og NTNU - En undersøkelse blant personer i alderen 17 25 år Gjennomført av Sentio Research Norge Juni 2013 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen... 3 Om rapportering... 3

Detaljer

Studiestartundersøkelse Hovedrapport

Studiestartundersøkelse Hovedrapport Studiestartundersøkelse 2018 Hovedrapport 24.10. 2018 Innhold Om undersøkelsen... 3 Sammendrag... 5 Tema: Informasjon om høgskolen... 9 1. Hvor fikk du informasjon om Høgskolen i Innlandet da du søkte?...

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR. 31.05. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE. Hyggelighets i rapporten: Aller først bør man huske på at mai 2016 var store deler

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

9. NOVEMBER Studiestartundersøkelsen 2017

9. NOVEMBER Studiestartundersøkelsen 2017 9. NOVEMBER 2017 Studiestartundersøkelsen 2017 Om undersøkelsen Undersøkelsen utføres årlig av Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon (SK), for å evaluere tiltak og studentenes opplevelse i forbindelse

Detaljer

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Kvinnebasen er et redskap for bedrifter, institusjoner og organisasjoner på jakt etter de «beste hodene». Både offentlig og privat sektor kan tjene på å bruke

Detaljer

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i

Detaljer

INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN

INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN La meg begynne med og fokusere på tallene for Rogaland. Når du leser tabellene senere i rapporten vil du se at det er dramatisk nedgang i resultatene for august

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 18 - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 9.. Avsluttet.. Antall respondenter 118 Utvalget er landsrepresentativt

Detaljer

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB 1 of 6 Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB UiB ønsker å kartlegge omfanget av gjennomføring ved institusjonen. Denne spørreundersøkelsen skal hjelpe å finne svar på hva UiB som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Historie bachelor Undersøkelse gjort våren 2009 Bakgrunn 76 svarte på undersøkelsen. (76 respondenter). 36,8 % er 19-21 år, og 32,9 % er 22-25 år. 60,8 % av

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Markedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Markedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling Markedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel Virke analyse og bransjeutvikling KOMMENTARER // tredje tertial 2017 Et svakt tertial for byggevarehandelen En solid vekst i proffomsetningen til

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Nord-Trøndelag

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Nord-Trøndelag Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Nord-Trøndelag Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få

Detaljer

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring INTEGRERINGSBAROMETERET 2010 Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring 1 Utvalg og undersøkelsesopplegg Integreringsbarometeret er en holdningsundersøkelse om integrering og mangfold rettet

Detaljer

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested 1 2003 Kontaktpersoner ved Agderforskning: Seniorrådgiver Harald Furre Rådgiver Rune Jamt Forsker Gjermund Haslerud 2 2003 UTVALG Spørreskjema ble sendt til; 1400 Personer som avslo studieplass ved HiA

Detaljer

Oppsummering av Registreringssdata KMT 11/12

Oppsummering av Registreringssdata KMT 11/12 Høgskolen i Sør-Trøndelag, AFT Program for Kjemi og Materialteknikk Oppsummering av Registreringssdata KMT 11/1 Antall totalt : 8 Anatll kjemi : Antall materialteknikk : 6 Kjønnsfordeling 33 gutter og

Detaljer

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret Innhold Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret 2009-2010... 2 Tabell 2: Faglige årsverk fordelt på stillingskategori, studieåret 2009-2010... 3 Tabell 3: Faglige årsverk fordelt

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Høsten 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Evaluering LandeveisBirken 2012

Evaluering LandeveisBirken 2012 Evaluering LandeveisBirken 2012 Ada Rolsdorph Braaten Evaluering LandeveisBirken Denne rapporten er utarbeidet av Birkebeinerrittet AS på bakgrunn av en markedsundersøkelse gjennomført i Questback. Undersøkelsen

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

Birkebeinerløpet 2016 Markedsundersøkelse

Birkebeinerløpet 2016 Markedsundersøkelse 2016 Markedsundersøkelse Bakgrunnsdata på respondentene Mens det kun var 10 % kvinnelige deltagere på Birkebeinerrennet, var det hele 42% på løpet. Personinntekten ligger rundt landsgjennomsnittet. Antall

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Studentopptaket 2012. Opptak til BA- og MA programmene PPU studiet og Skapende kuratorpraksis. Opptaksrapport 2012 side 1

Studentopptaket 2012. Opptak til BA- og MA programmene PPU studiet og Skapende kuratorpraksis. Opptaksrapport 2012 side 1 Studentopptaket 12 Opptak til BA- og MA programmene PPU studiet og Skapende kuratorpraksis Opptaksrapport 12 side 1 Innhold Studentopptaket 12... 1 Innhold... 2 Innledning og sammendrag... 3 Søkertall

Detaljer

Fravær i videregående skole skoleåret

Fravær i videregående skole skoleåret Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN

INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN Det er en marginal nedgang i antall solgte rom i juli i forhold til juli 2016. Likevel er det mange rekorder å lese om i rapporten. Så langt i år er det en liten

Detaljer

FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK

FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK Nasjonal bibliotekstrategi evaluering Rapport fra spørreundersøkelse Resultat fra FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK INNHOLD Om undersøkelsen 1. Tjenester fra Nasjonalbiblioteket 2. Utviklingsmidler 3. Vurdering

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Birkebeinerrittet 2016 Markedsundersøkelse

Birkebeinerrittet 2016 Markedsundersøkelse 2016 Markedsundersøkelse Bakgrunnsdata på respondentene Den typiske deltageren er en mann på 46 år, har gjennomsnittlig inntekt eller over, og er bosatt i Akershus. 3154 respondenter har svart på undersøkelsen.

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Høst 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.

Detaljer

Studentundersøkelsen 2014

Studentundersøkelsen 2014 Studiesenteret.no Formål med undersøkelsen Denne undersøkelsen har som formål å evaluere studenters mening om Studiesenteret.no. Metode og utvalg Spørreskjemaet er sendt ut til 6 ved Studiesenteret.no

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer