Nedre Eiker. Se flere bilder av Torbjørn: Innhold. Kommunens ansatte er vår viktigste ressurs! Om fotografen. Fagernes.

Transkript

1 Årsrapport2013 1

2 Fagernes Bergen Hallingdal Hokksund Notodden Hønefoss Kongsberg Innhold 3 Ordførerens kommentar 4 Politisk sektor 5 Rådmannens kommentar 6 Organisasjonskart 8 Året som gikk 9 Årsberetning 11 Kostra 13 Investeringsregnskapet 14 Balansen 15 Arbeidskapital og likviditet Gjeld 16 Utvikling i frie inntekter 17 Økonomisk stilling 18 Ansatte 19 Sykefravær 20 Innbyggere og folketallet 21 Sentraladministrasjon 25 Oppvekst 30 Kultur og fritid 35 Helse og omsorg 41 NAV Sosiale tjenester 43 Tekniske tjenester 48 Nedre Eiker kirkelige fellesråd 51 Kart over Nedre Eiker Besøksadresse: Rådhusgata Mjøndalen Postadresse: Postboks C 3051 Mjøndalen Nedre Eiker Larvik Kristiansand Drammen Oslo Tlf Trondheim Gardermoen Moss Stockholm Halden Göteborg Nedre Eiker kommune ligger ved den vakre Drammenselva med tett bebyggelse på begge sider av elva, og med store skogarealer i åsene rundt. I dag bor det innbyggere i Nedre Eiker kommune, som ligger sentralt på Østlandet. Kommunens historie er preget av industriens framvekst og tilbakegang. I middelalderen fantes det møller og sagbruk som produserte for eksport. Senere ble det etablert spikerverk, teglverk, kalkovner, gummivarebedrift og et stort spinneri. Det ble for første gang registrert tømmerfløting i Da treforedlingsindustrien vokste fram for 100 år siden ble Nedre Eiker en industrikommune av dimensjoner. Rundt 1970 ble de fleste av våre tradisjonsrike bedrifter nedlagt og tømmeret forsvant fra elva. Det ble starten på en endring fra et industristed til et sted hvor det satses på service og handel som næringsvei. Kommunens ansatte er vår viktigste ressurs! Kommunens over ansatte er en viktig del av manges hverdag. Du møter dem blant annet på skolene, i barnehagene, på teknisk sentral, på rådhuset og på institusjonene. Vi har en rekke ulike yrkesgrupper, som hver dag jobber for å skape gode tjenester til deg og meg. I denne årsrapporten hyller vi våre medarbeidere ved å vise arbeidsdagen deres gjennom en serie fotografier tatt av fotograf Torbjørn Tandberg. Om fotografen Torbjørn Tandberg (f. 1956) er oppvokst i Krokstadelva. Det er her han har tilbrakt det meste av sitt liv som barn, ungdom og voksen. Kjennetegnet på bildene til Torbjørn er mennesker i bevegelse og menneske i natur. Ved å være en av Norges mest kjente og prisbelønnede fotografer reiser han til alle verdenshjørner for å ta bilder fra Frankrike til Uganda - og selvfølgelig til Nedre Eiker som alltid vil være hjemme. Se flere bilder av Torbjørn: Foto: Torbjørn Tandberg 2013/14 Grafisk formgivning: Nedre Eiker kommune Kultur og fritid Trykk: 2 Eiker Trykkeri AS, 3300 Hokksund

3 Ordførerens kommentar Bent Inge Bye Ordfører i Nedre Eiker, Arbeiderpartiet Nedre Eiker en robust kommune Utfordringene for Nedre Eiker har nærmest stått i kø i Flom i Drammenselva, arbeidet med nytt sykehjem, planene for Buskerud Park, tomtevalg for nytt sykehus, Steinberg stasjon, Buskerudbyen og Samhandlingsreformen for å nevne noen. Alle tunge og krevende saker som har stilt store krav til oss både administrativt og politisk. Jeg vil hevde at kommunen generelt sett har gjort en god jobb med å takle utfordringene. Nedre Eiker er flomutsatt. Det fikk vi nok en gang en påminnelse på forsommeren. Drammenselva steg faretruende rundt 2,50 meter over normalnivå. Denne gangen var det elva. Under uværet Frida i 2012 var det bekkene som skapte problemene. Men akkurat som under Frida, ble vi vitne til hvor god beredskap kommunen har og hvilken imponerende innsats som gjøres for å sikre oss best mulig mot skader. Daværende statsminister, Jens Stoltenberg, var blant de som kom på befaring til Nedre Eiker og ga uttrykk for anerkjennelse og ros for arbeidet som kommunen nedlegger for å forebygge og hindre skader. I den aktuelle debatten om kommunesammenslutninger brukes uttrykket robuste kommuner. Med tanke på det arbeidet som gjøres av teknisk sektor i Nedre Eiker, nøler jeg ikke med å hevde at vi er en robust kommune. Robuste må vi også være for å møte de utfordringer vi allerede står overfor innen eldreomsorgen. Gjennom Samhandlingsreformen får kommunen større ansvar og tyngre oppgaver med å ta imot, behandle og pleie eldre og andre pleietrengende som skrives ut fra sykehus. Erfaringer fra de senere år viser at Nedre Eiker har for få sykehjemsplasser. Vi har i dag ikke plasser nok til alle og må dessverre leie plasser ved institusjoner i andre kommuner. Jeg er derfor meget glad for at vi i 2013 for alvor kom i gang med planleggingen av det nye sykehjemmet i Krokstadelva. Når denne institusjonen står ferdig, vil det forhåpentligvis bli et solid og etterlengtet løft for eldreomsorgen i vår kommune. Det er for øvrig på sin plass å gi ros til alle dem som gjør en flott og prisverdig innsats innen helse- og omsorgsektoren i Nedre Eiker. Det gjelder innen barnevernet, hjemmesykepleien, hjemmetjenesten, helsevernet og institusjonstjenesten. Vi må ikke glemme at både psykisk og fysisk kan det innen denne sektoren være krevende arbeidsplasser og tøffe arbeidsdager. Mine komplimenter går også til skolesektoren. Det er ikke mange kommuner som driver skolene så kostnadseffektivt. Skolebudsjettene er meget lave. Likevel oppnår vi gode resultater. Skolene gir elevene et godt springbrett for det videre løp i livet. Nedre Eiker kommune deltar i samarbeidet Buskerudbyen. Det er blant annet for å styrke kollektivtrafikken og legge til rette for et samferdselsmønster i og gjennom kommunen som kan takle de utfordringer som vi vil bli stilt overfor med stadig økende biltrafikk. Buskerudbyen handler om planlegging for morgendagen. I løpet av 2013 ble det trukket opp viktige strategier på det området. Vårt engasjement i forhold til bevaring av Steinberg stasjon og utvikling av Mjøndalen stasjon og bedring av busstilbudet må sees i den sammenheng. Ved en rekke anledninger har jeg poengtert at jeg er stolt over å ha det daglige politiske ansvaret for en kommune med så mange dyktige medarbeidere. Jeg vil gi honnør og rette en stor takk til alle ansatte i kommunen for innsats i Uten deres innsats ville ikke Nedre Eiker vært den gode kommunen som vi har. En takk også til politiske kolleger i kommunen politikere i hovedutvalgene, formannskapet og kommunestyret. Jeg konstaterer at det hersker et godt samarbeidsklima hvor alle arbeider til beste for innbyggerne i vår kommune. Ordfører Nedre Eiker kommune Mjøndalen 31. mars

4 Politisk sektor I 2013 ble det avholdt ni politikerdager. Kommunestyret har i tillegg hatt ett heldagsmøte der budsjett for 2014 ble behandlet. Temamøter og befaringer Det ble presentert et tema i de fleste kommunestyremøtene. Mange av selskapene der kommunen har eierinteresser har informert om sin drift. I tillegg har noen av temaene vært rettet mot aktuelle prosjekter og saksområder. Formannskapet har avholdt ett møte over to dager der budsjett 2014 ble drøftet. Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester har i to av sine møter gjennomført befaringer. Utvalget har også vært på befaring til Årbogen for å se på tiltakene som er gjennomført etter flommen Frida. Utvalg for Helse og omsorg har vært på befaring til sykehjemstomta på Krokstadjordet, Solberg bo- og aktivitetssenter og Spinnerisletta samt Legevakta og Barnevernvakta i Drammen. Utvalg for Oppvekst og kultur har avholdt ett temamøte og har i tillegg vært på befaringer til Stenseth skole, Mjøndalen skole, Veiavangen ungdomsskole, Sagstedbrua skole, Læringssenteret, Hatten barnehage og Temte gård. Folkevalgte har vært representert i følgende grupper: Buskerudbyen (ATM-utvalg og ATM-råd) Prosjekt rehabilitering Solberg skole Leder av utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester, leder av utvalg for Helse og omsorg samt representanter fra Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede og Flerkulturelt råd har deltatt på møter om det nye sykehjemmet i Krokstadelva. Oversikt over antall møter og saker behandlet i utvalgene Utvalg Antall møter 2013 Antall møter 2012 antall saker 2013 antall saker 2012 Kommunestyret temamøter Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester Utvalg for Helse og omsorg Utvalg for Oppvekst og kultur temamøte Formannskapet* Partsammensatt utvalg Kontrollutvalget Klagenemnda Flerkulturelt råd Eldreråd Råd for funksjonshemmede Kommuneplanutvalget Interpellasjoner Låneutvalget (lagt ned 20. februar 2013) * I tillegg arbeidsmøte over to dager med tema budsjett- og økonomiplan. 4

5 Rådmannens kommentar BEngt Nystrøm Rådmann i Nedre Eiker kommune Årsrapporten er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Rapporten skal gi en beskrivelse av utviklingen i kommunens mest sentrale aktiviteter og bør leses i sammenheng med regnskapet for å få det hele og fulle bildet. Årsrapporten inneholder først en gjennomgang av kommunens virksomhet og økonomiske resultater på overordnet nivå. Deretter følger rammeområdenes rapporter med hovedfokus på mål og resultater i forhold til de tjenestene disse yter. Det regnskapsmessige resultatet for Nedre Eiker kommune viser et underskudd på 15,1 millioner kroner. Dette utgjør ca. 0,9 % av det totale budsjettet for kommunen. Målsettingen har gjennom årene hele tiden vært å presentere et regnskapsresultat som viser overskudd. Dette har vi ikke klart i år. I tillegg så viser tallene for driften at vi har et betydelig overforbruk innen området Helse og omsorg. Dette, sammen med tunge investeringer i Solberg skole og nytt sykehjem, understreker hvilke betydelige økonomiske utfordringer kommunen står overfor. Nedre Eiker kommune må tilpasse sitt tjenestenivå til de økonomiske rammebetingelser som til enhver tid gjelder. Dette kan bli en omfattende og meget utfordrende prosess som krever samarbeid og nytenkning fra alle parter. Kommunen har fremdeles et høyt sykefravær selv om sykefraværet i 2013 var lavere enn tidligere år. Et høyt sykefravær koster kommunen dyrt. Bare ved å redusere sykefraværet ned til landssnittet vil gi Nedre Eiker kommune en innsparing på et titalls millioner kroner. Erfaringer viser imidlertid at arbeidet med å få ned sykefraværet er komplisert og tidkrevende. Vi må imidlertid fortsette arbeidet og dette krever innsats både fra ledelse og medarbeidere. I en situasjon med store økonomiske utfordringer er det lett å glemme alt det positive som foregår. Vi har mange dedikerte medarbeidere som yter tjenester av høy kvalitet, serviceforbedringer foregår stadig, vi tar del i den samfunnsmessige utviklingen og vår geografiske plassering gjør oss attraktive i næringssammenheng. Nedre Eiker kommune står ovenfor store utfordringer i tida framover. Den viktigste ressursen kommunen har i å møte disse utfordringene vil være den enkelte medarbeider og dennes evne til gjøre et kvalitativt godt arbeid i fellesskap med andre og innefor de økonomiske rammer vi har til rådighet. Rådmann Nedre Eiker kommune Mjøndalen 31. mars

6 Politisk Organisering og ledelse Nedre Eiker kommunestyre Kontrollutvalget 5 representanter 35 representanter Leder Jack A. Humlebekk (H) Ordfører Politisk sekreteriat Bent Inge Bye (Ap) Ordfører Turid S. Thomassen (KrF) Varaordfører H1 H2 H3 Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester 9 representanter Leder Thor Sigurd Syvaldsen (Ap) Utvalg for Helse og omsorg 9 representanter Leder Tor Orsteen (SV) Utvalg for Oppvekst og kultur 9 representanter Leder Monica Myrvold Berg (Ap) Formannskapet Partsammensatt utvalg 11 representanter Leder Bent Inge Bye (Ap) 4 representanter 3 ansattrepresentanter Leder Bent Inge Bye (Ap) 6

7 administrativ Organisering og ledelse Rådmann Politisk sekreteriat Bengt Nystrøm Rådmann Ine Helen Haugan Politisk sekretær Etat Tekniske tjenester Siri Marie Skøien Kommunalsjef Etat Oppvekst og kultur Siri Sørensen Kommunalsjef Etat Helse og omsorg Tor Erik Befring Kommunalsjef Samfunnsutvikling - Overordnet planlegging - Arealplan - Byggesak - Geodata Eiendom - Nybygg/rehabilitering - Bygningsdrift og vedlikehold - Boligforvaltning - Energi - Park og grønt - Kommuneskogene Renhold, kjøkken og kantine - Renhold kommunale bygg - Solberglia storkjøkken - Bråta kantine Bestiller kommunalteknikk - Vei - Vann og avløp (VA) - Flom- og skredsikkerhet Kommunalteknikk drift - Vei - Vann og avløp (VA) - Renseanlegg - Verksted - Transport Personalseksjonen Jan Tore Skjørshammer Personalsjef Kultur og fritid - Kulturkontor - Nedre Eiker bibliotek - Eknes svømmehall - Frivilligsentralen - Down Under - Juniorklubber - Vakttjeneste/utleie - Eiker Arkiv Læringssenteret - Voksenopplæring Pedagogisk psykologisk tjeneste Kulturskolen Krokstad skole Solberg skole Mjøndalen skole Steinberg skole Stenseth skole Åsen skole Veiavangen ungdomsskole Killingrud ungdomsskole Eknes ungdomsskole Sagstedbrua ungdomsskole Grinde barnehage -Stensethalleen barnehage Hatten barnehage Møllenhof barnehage Langløkka barnehage Åsen barnehage Steinberg barnehage Stenberghaugen barnehage Vassenga barnehage Tjenestekontoret - Saksbehandling - Boligtildeling - Omsorgslønn - Støttekontakt Hjemmetjenester Institusjonstjenesten - Bråta bo- og aktivtetssenter - Solberglia bo- og aktivtetssenter - Spinnerisletta botilbud for demente Tjenester til utviklingshemmede - Bofellesskap - Dagtilbud Helsetjenester - Helsestasjon - Legetjenester - Veksthuset - Berggården - Solberg opplæringssenter (SOL) NAV Sosiale tjenester - Sosialkontor - Flyktningetjenesten Spesialtjenester barn og unge - Barneverntjenesten - Utekontakten Økonomiseksjonen Liv B. Østberg Økonomisjef Personal Informasjon og service - Sentralarkiv - Innbyggerkontakt Lønningskontor - Overformynderiet - Innkjøp - Regnskap D-IKT 7

8 2013 Året som gikk Prosjekt Krokstad sykehjem Arbeidet med skissseprosjektet for Krokstad sykehjem startet i november Grunnlaget var vedtaket i Hovedutvalg for Helse og omsorg (H2) i august 2012 som fastslår at kommunen har et netto behov på 100 nye sykehjemsplasser innen 2020 og ytterligere 100 innen I juni 2013 vedtok formannskapet spesielle føringer. Mange av premissene ble lagt i tidligere samtaler med Husbanken. Formannskapet understreket at det også skal avsettes plass for neste byggetrinn på tomten. I september vedtok kommunestyret at første byggetrinn skal ha 160 plasser. Samtidig ble det bestemt at Solberglia bo- og aktivitetssenter (57 plasser) skal nedlegges, og nåværende bruk av åtte institusjonsplasser på Spinnerisletta opphøre, når det nye sykehjemmet tas i bruk. I hele 2013 har det vært stor aktivitet i styringsgruppen, prosjektgruppen og referansegruppene: Eldrerådet, Flerkulturelt råd, Rådet for funksjonshemmede, Utvalg for Sentraladminitrasjon og Tekniske tjenester (H1) og Utvalg for Helse og omsorg (H2). I tillegg har syv arbeidsgrupper levert delutredninger om spesielle temaer: Helhetlig fremtidsplan for de hjemmebaserte tjenestene og institusjonene Oppstart Krokstad sykehjem Bemanning og driftskostnader Dimensjonering og organisering Nytt storkjøkken med kapasitet til inntil 500 porsjoner pr. dag Håndtering av avfall og urent tøy Velferdsteknologi Dagsenter for personer med demens Det er gjennomført to fellesmøter med deltakere fra styringsgruppen, prosjektgruppen, referansegruppene, arbeidsgruppen, verneombud, tillitsvalgte, bedriftshelsetjenesten, m.fl. I forbindelse med reguleringsarbeidet, som for første gang gjennomføres av kommunens planavdeling, er det gjort kulturminneundersøkelser, grunnundersøkelser, støyvurderinger og trafikkanalyser inkl. vurdering av alternative hovedatkomster via Bedehusgata eller ny rundkjøring i krysset Brekkeveien/FV 283. Hovedtrekkene i rapporten fra skisseprosjektet, som er utarbeidet av arkitekt Geir Fossland, ble klare i desember Tidlig i 2014 må kommunestyret velge en av to løsninger som er beskrevet i rapporten. Iflg. revidert fremdriftsplan skal sykehjemmet stå ferdig 4. kvartal Pr er prosjektet belastet med ca. 10,2 millioner kroner inkl. ca. 6,5 millioner kroner til tomtekjøp. Solberg skole I bygge- og rehabiliteringsprosjektet på Solberg skole skal det bygges et nybygg på 2250 m 2 og en ny gymsal. Landskap og midtfløy skal rives, og resterende bygningsmasse på m 2 skal rehabiliteres. Bøhmer Entreprenør AS er kontrahert som totalentreprenør. Rigg, pæle- og grunnarbeider ble startet opp i slutten av Det er ervervet 5,6 dekar fra naboeiendommen for å kunne øke kapasiteten også på utearealet på skolen. Fremdriften går som planlagt. Flommen Geir 16. mai kom det varsel fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat om økende vannføring i elva. På et tidspunkt tilsa prognosene at vannet ville stige til over 3 meter. Det ble iverksatt full beredskap i kommunen, med kriseledelse og forebygging av flomskader. Sivilforsvaret deltok med å stable sandsekker, mens mannskaper fra kommunalteknikk bygde flomvoller og gjorde annet sikringsarbeid. Blant annet på grunn av regulering av vannmagasinene oppstrøms, ble flomtoppen i Nedre Eiker ikke så høy som fryktet. Høyeste vannstand ble målt den 25. mai til 2,6 meter. Skadeomfanget ble dermed begrenset. Kommunen høstet mye nytting lærdom av situasjonen. Det er skrevet en evalueringsrapport om kommunens håndtering av flommen. Flommen Frida Reparasjonsarbeider og skadeoppgjør med forsikringsselskapet Protector etter Frida har pågått gjennom hele bygg ble skadet. Reparasjonskostnadene utgjør til sammen ca. 42 millioner kroner. Ca. 26 millioner vil bli dekket av forsikringsselskapet. Hatten barnehage ble totalrehabilitert, og spesialrommene på den gamle delen av Veiavangen ungdomsskole ble erstattet av moduler. Kjelleren på Mjøndalen og Krokstad skoler ble også ferdigstilte, men ble utsatt for nye vannlekkasjer som medførte ytterligere byggearbeider. Dammen på Årbogen er rehabilitert. Flomløpet skal nå kunne ta unna 90 m 3 /s, mot tidligere 12,3 m 3 /s. Dammen skal nå kunne ta unna vannmengder ca. 3 ganger så mye som det som passerte dammen under Frida. På flere utsatte punkter langs Krokstadbekken på strekningen Bjurstrøm- Kattmyra har det blitt gjort omfattende sikringsarbeider i form av murer, plastring, terrengtilpasninger, fangdammer med mer. Arbeidene er gjort i nært samarbeid med Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Åsenkanalen er utbedret for å hindre erosjon og store vannmengder ned til Mjøndalsbekken og videre ned i bebyggelsen. I tillegg er Grytjernkanalen strupet inn slik at vannmengder over 0,4 m 3 /s som kommer fra Nedbergdammen og nedslagsfeltet nedstrøms denne dammen blir videreført til Bremsa og Sandevassdraget. Virksomheten Bestiller kommunalteknikk har, sammen med NVE og Statens vegvesen, gjennomført plan- og prosjekteringsarbeid for å utbedre tre sentrale kulverter; E-134 ved utløpet av Evja, der Nedbergkollveien krysser Veiabekken og Orikdéhøgda ved Blåveisbakken. Planene ligger til godkjenning hos Vegdirektoratet. Det er også jobbet med kartlegging av problempunkter og planer for en rekke utbedringer og tiltak i kommunal regi. 8

9 10000 Årsberetning 2013 for Nedre Eiker kommune I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning og GKRS (God KommunalRegnskapsSkikk) nr. 6 skal rådmannen utarbeide årsberetning og fremme denne for formannskapet eller annet organ etter kommunestyrets bestemmelse. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet legges fram. Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Det skal redegjøres for kommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet NETTO driftsresultat (FIGUR 1) DRIFTSREGNSKAP Netto driftsresultat Driftsregnskapet er gjort opp med et negativt netto driftsresultat (underskudd) på 14,6 millioner kroner (figur 1). Dette utgjør ca. minus 1 % av driftsinntektene. Det anbefales generelt at kommunene bør ha et netto driftsresultat i regnskapet på minimum 3 % av driftsinntektene. Dette er viktig for å kunne sette av midler til å møte en midlertidig ubalanse i driften, og til finansiering av investeringer nå eller senere. Dette målet er ikke nådd i Årets resultat er en forverring av netto driftsresultat med 40,6 millioner kroner i forhold til Imidlertid må det opplyses at fjorårets resultat ble forbedret med ca. 31 millioner kroner som følge av positivt premieavvik (inntekt), slik at forskjellen på resultatet i 2012 og 2013 ble ca. 9 millioner kroner svakere i Det var budsjettert med et positivt netto driftsresultat i størrelsesorden kroner. Regnskapsresultat Det negative nettodriftsresultatet innebærer bruk av tidligere års avsetninger med 30,1 millioner kroner og nye avsetninger med 30,6 millioner kroner. Det er gjennomført strykning av avsetning til ubundne driftsfond (årets og tidligere års) på 6,6 millioner kroner og strykning av inndekning av tidligere års (2008) regnskapsmessige merforbruk på 2,7 millioner kroner. Dermed oppfylles ikke kravet om budsjettert inndekning av tidligere års underskudd og dette resulterer i kommunelovens 60d kommer til anvendelse, og dette resulterer i at kommunen igjen kan bli satt under statlig kontroll. Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på 15,1 millioner kroner (figur 2). Dette underskuddet må dekkes inn i løpet av Akkumulert underskudd avløp utgjør 2,7 millioner kroner slik at kommunens samlede underskudd er 17,8 millioner kroner pr REGNSKAPSRESULTAT (FIGUR 2)

10 Driftsinntekter Samlede driftsinntekter var på 1.416,5 millioner kroner. Dette er en økning på 69,1 millioner eller 5,1 % fra 2012 og 17,3 millioner kroner høyere enn budsjettert for Frie inntekter var på 1.050,1 millioner kroner, en økning på 39,9 millioner eller 4,0 % fra 2012 og 7,2 millioner høyere enn budsjettert for Skatteinngangen ble på 511,2 millioner kroner, en økning på 41,5 millioner eller 8,8 % fra Det var budsjettert med en skatteinngang på 492,0 millioner kroner. Med andre ord fikk kommunen en merinntekt på 19,2 millioner kroner. Samlet skatteøkning pr. innbygger for kommunene ble på 5,7 % og for Nedre Eiker 8,8 % i Nedre Eikers skatteinngang i prosent av landsnittet ble 86,4 % i I 2012 var dette tallet 84,2 %. Rammetilskuddet ble på 539,0 millioner kroner, en reduksjon på 1,6 millioner eller 0,3 % fra Det var budsjettert med 551,0 millioner kroner i rammetilskudd og mindreinntekten ble på 12 millioner kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak ekstra skjønnsmidler til barnevern på 4,5 millioner og ekstremværet Frida på 12,1 millioner kroner i 2012 og høy skattevekst 2013 i forhold til resten av landet. Se side 16. Andre statlige overføringer er mottatt med 28,9 millioner kroner som er 0,5 millioner mindre enn budsjettert. Overføring med krav til motytelse er mottatt med 183,8 millioner kroner som er en økning på 17,7 millioner kroner i forhold til Dette skyldes i hovedsak momskompensasjon og refusjon for ressurskrevende tjenester. Driftsutgifter Samlede driftsutgifter var 1.421,9 millioner kroner. Dette er en økning på 114,3 millioner eller 8,7 % fra 2012 og 35,7 millioner høyere enn budsjettert for Lønnsutgifter inkl. sosiale kostnader økte med 60,8 millioner kroner eller 7,5 % fra Avviket har årsak i lønnsøkning 2013 med ca. 30 millioner kroner og bokført premieavvik 2012 med ca. 31 millioner kroner. Kjøp av varer og tjenester økte med 35,3 millioner kroner eller 8,5 % fra 2012 til Finanstransaksjoner Netto finansutgifter var 61,8 millioner kroner, en reduksjon på 1 million fra 2012 og 3,4 millioner lavere enn budsjettert for Avdragsutgiftene var på 34 millioner kroner, en reduksjon på 1,3 millioner kroner fra 2012 og 3 millioner lavere enn budsjettert for Bokførte avdragsutgifter er innenfor grensen for minste tillatte avdrag i henhold til Kommunelovens 50 nr. 7. Renteutgiftene ble 35,9 millioner kroner, som er det samme som i 2012, til tross for økt gjeld, og 0,4 millioner kroner lavere enn budsjettert. Utbytte og renteinntekter var på 8,1 millioner kroner, en økning på 0,7 millioner fra 2012 og 0,2 millioner lavere enn budsjettert. Avsetninger Avsetning til bundne fond var budsjettert med 29,2 millioner kroner, mens faktisk avsetning ble 30,6 millioner og 0,8 millioner kroner mer enn budsjettert. Dette skyldes avsetning i selvkostregnskapet for virksomheter innen Tekniske tjenester. Driftsregnskap Regnskap Budsjett (ENDRET) Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftresultat Finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av midler fra tidligere år Avsatt midler til kommende år Sum anvendelse av netto driftsresultat Regnskapsresultat = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner 10

11 KOSTRA KOmmunal STatlig RApportering Kultur 2,4% Barnevern 4,9% Sosialtjenesten 4,5% Annet 3,5% Administrativ styring fellesutgifter 6,8% Barnehage 16,5% Helse og omsorg 36,9% Grunnskoleopplæring 24,5% Figuren viser netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter. Nedre Eikers andel til Barnehage er forsatt høyere enn landsnittet og kommunegruppe 13, men forskjellen er mindre i år enn de to foregående år. Vår kommunes andel til Grunnskoleopplæring er nå på landssnittet, mens andel til Helse og omsorg er noe høyere enn landssnittet og kommunegruppe 13. Andelen til Barnevern er fortsatt høyere enn landsnittet og kommunegruppe 13, dog er andelen vår er lavere i 2013 enn Andelen til Sosialtjenesten er lavere enn landssnittet og kommunegruppe 13, og andelen er den sammen som i fjor. Inndelingen i tjenesteområder avviker en god del fra det som omtales som rammeområder videre i denne årsrapporten. Tjenester som bygg til skole, barnehage og helseinstitusjoner er i KOSTRA ført på den respektive tjenesten, mens i kommunens regnskap og budsjett er kostnadene ført på rammeområde Tekniske tjenester. KOSTRA Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter Kommunegruppe Alle kommuner Adm. styring, fellesutg. 10,5 7,6 8,7 9,1 8,0 7,6 6,7 6,6 6,8 6,9 8,0 Barnehage 2,0 2,8 2,6 2,2 2,2 2,6 17,3 17,2 16,5 15,5 14,4 Grunnskoleopplæring 36,7 33,8 32,9 31,6 30,2 30,9 25,9 25,6 24,5 24,5 24,6 Helse og omsorg 35,5 37,9 38,5 39,7 40,2 40,7 34,5 37,8 36,9 36,2 36,9 Sosialtjenesten 6,1 5,9 5,8 5,8 6,0 5,4 5,1 4,5 4,5 5,7 4,9 Barnevern 4,2 4,0 4,3 4,6 4,8 5,2 5,0 5,5 4,9 3,1 3,2 Kultur 3,9 3,8 3,4 3,8 3,6 3,8 2,8 2,6 2,4 3,9 3,8 Annet 1,1 4,2 3,8 3,2 5,0 3,8 2,7 0,2 3,5 4,2 4,2 KOSTRA Finansiell nøkkeltall (konsern) kostra gruppe 13 Landet utenom Oslo Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter -2,2 0,5 2,4 3,1 (3,5) 3,0 (3,2) -0,4 (-0,3) 1,8 (2,2) 1,8 (2,0) Netto driftsresultat i % av netto driftsinntekter -4,0-0,3 1,4 2,0 (2,6) 1,9 (2,4) -1,0 (-0,3) 2,2 (2,4) 2,4 (2,4) Netto avdrag i % av brutto driftsinntekter 2,5 2,5 2,8 2,6 (2,6) 2,6 (2,5) 2,4 (2,4) 2,9 (3,4) 2,9 (3,3) Netto lånegjeld i prosent av bruttoinntekter, konsern 77,4 73,1 78,7 74,5 (75,6) 71,5 (72,5) 77,3 (75,6) 65,9 (81,2) 66,6 (75,0) Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 191,8 192,3 191,4 193,5 189,2 (186,8) 199,6 (195,6) 200,9 (213,2) 201,4 (207,5) - herav pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter 10,3,5 102,0 103,4 109,1 108,2 (105,2) 113,8 (111,7) 113,2 (112,4) 114,8 (114,2) Konserntall for 2013 er ikke komplette pr. rapportering 17. mars fordi selskaper i konsern ikke har rapportert ferdig til denne fristen. Konserntallene for Nedre Eiker er bedre enn rene kommunetall noe som betyr at selskapene Nedre Eiker deltar i har bedre tall enn kommunen. Kommunen har fra 2012 til 2013 oppnådd dårligere driftsresultat, betalt relativt sett mindre avdrag og pådratt seg høyere gjeld. 11

12 driftssregnskapet Det er i regnskapet fordelt 1.031,9 millioner kroner til driften i Budsjettet var på 1.006,6 millioner kroner og det er dermed fordelt 25,3 millioner kroner mer enn budsjettert. Budsjettavvikene på rammeområdene er kommentert under det enkelte rammeområdets del i årsrapporten. Regnskapsskjema 1A Drift Regnskap Budsjett (endret) Budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner. Investeringsregnskapet Nedre Eiker kommune gjennomførte investeringer i anleggsmidler for 159,7 millioner kroner i Investeringer ble finansiert med overføring fra driftsregnskapet på 9,5 millioner og salg av anleggsmidler med 11,7 millioner kroner. Resten av investeringene er lånefinansierte. Budsjetterte investeringer var på 165,6 millioner kroner, mens regnskapet var på 159,7 millioner kroner, et avvik på 5,9 millioner kroner. Avviket fordeler seg på mange ulike prosjekt, de fleste innenfor vann og avløp. Postene utlån, forskutteringer og avdrag på lån samt mottatte avdrag på lån og refusjoner gjelder formidlingslån i Husbanken. Det samme gjelder avsetninger til bundne fond og bruk av bundne fond. I 2013 ble det innhentet 15 millioner kroner i midler til Startlån fra Husbanken. Avviket på denne posten skyldes overførte restmidler fra tidligere år som igjen er lånt ut. Regnskapsskjema 2A INVESTERING Regnskap Budsjett (endret) Budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner. 12

13 Investeringsregnskapet De største investeringene har vært på skoler og barnehager i tillegg til kjøp av det tidligere EB-bygget i Evjegata: Hatten barnehage oppbygging Solberg skole nybygg Veivangen modulbygg Kjøp av det tidligere EB-bygget ble gjennomført som et makeskifte, hvor tidligere Fokus-bygget og salg av to tomter på Hovjordet inngikk. Kommunen har betalt resten av kjøpesummen for tomt til nytt sykehjem på Stenberghaugen i Krokstadelva med 1,5 millioner kroner. På vann- og avløpssektoren har de største investeringene vært: Øya, Steinberg sanering vann og avløp Stadion/Munkhaughjørnet separering vann og avløp I tillegg er det gjort store investeringer i utbedring Årbogen dam etter flommen Frida. Av større investeringer på vei kan nevnes gang- og sykkelvei i Rådhusgata. Kommentar på avvik Avvik mellom budsjett og regnskap viser et netto mindreforbruk på 25,8 millioner kroner. Det er 75 enkeltprosjekter med et samlet mindreforbruk på 44,1 millioner kroner, og 33 prosjekter med et samlet merforbruk på 18,3 millioner kroner. Det vil bli lagt fram forslag til budsjettendringer i forbindelse med regnskapssaken for DE STØRSTE INVESTERINGER Fordelt ETTER TJENESTEOMRÅDE Brutto tall i hele 1 000, dvs det er ikke tatt med refusjoner og tilskudd Regnskap Budsjett (ENDRET) Skoler bygg Barnehager bygg Tomteforvaltning Avløpsnett Distribusjon av vann Vei, miljø og trafikksikkerhet IKT Sosiale boliger bygg Avvik 13

14 balansen Balansen viser forholdet mellom kommunens bokførte eiendeler på den ene siden og summen av gjeld og egenkapital på den andre siden. Balansen gir bl.a. grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens likvide stilling og finansielle balanse. PREMIEAVVIK (1000 kroner) Eiendeler Sum eiendeler økte med 249,9 til 3.074,2 millioner kroner fra 2012 til Pensjonsmidlene økte med 98,7 millioner, aksjer/ andeler økte med 2,3 millioner, kortsiktige fordringer økte med 3,4 millioner, likvide midler økte med 23,1 og premieavviket ble redusert med 0,8 millioner kroner. Kommunen har hatt en jevn økning i investeringer i anlegg, maskiner og utstyr, noe som også har gitt utslag på samlet lånegjeld som har økt med 124,2 millioner kroner i Egenkapital Egenkapitalen ble redusert med 59,5 millioner kroner til 27,9 millioner fra 2012 til Egenkapitalgrad var ved utgangen av 2013 kun 0,9 % synkende fra 26 % i Dette er en svært bekymringsfull utvikling Premieavvik Nedre Eiker har et bokført premieavvik på 70,9 millioner kroner, en reduksjon på 0,8 millioner fra 2012 til Akkumulert premieavvik er opparbeidet siden ordningen med 15 års amortisering (utgiftsføring) ble innført i Premieavviket føres som en inntekt i driftregnskapet og er følgelig med på å bedre resultatet. Det betyr at resultatet i denne perioden akkumulert er 70,9 millioner for godt. Det betyr at kommunen skulle hatt et akkumulert underskudd på 70,9 millioner pluss akkumulert underskudd på 17,8 millioner som samlet utgjør 88,7 millioner kroner. BALANSE Regnskap EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler = overskudd + = underskudd

15 ARBEIDSKAPITAL OG LIKVIDITET Likviditetsgrad LIKVIDITETSGRAD Likviditetsgradene 1 og 2 benyttes ofte som indikatorer på virksomhetens likviditet. Likviditetsgrad 1, som viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, bør være >2, dvs. at minst halvparten av omløpsmidlene skal være finansiert med langsiktig kapital. Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 2,0 1,5 Likviditetsgrad 1 Kommunens likviditetsgrad 1 er på 1,52 som er under anbefalt grense. Kortsiktig gjeld, gjeld som forfaller innen 1 år, er 182,4 millioner kroner. Omløpsmidler er på 305,4 millioner kroner. Omløpsmidlene består av kortsiktige fordringer 119 millioner kroner og bankinnskudd 114,8 millioner kroner. Inkludert i omløpsmidler er også premieavvik pensjoner på 71,7 millioner kroner. Premieavviket er ikke mest likvid slik vi vurderer det. Likviditetsgrad 1 blir 1,63 når premieavviket utelates fra beregningene. En så lav likviditetsgrad betyr at kommunen tidvis måtte trekke på kassakreditten i banken. Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2 som viser forholdet mellom mest likvide omløpsmidler (kasse, bank) og kortsiktig gjeld bør være >1, dvs. at den kortsiktige gjelden i sin helhet bør være finansiert med midler som raskt kan gjøres likvide. Kommunens likviditetsgrad 2 er på 0,63 som er langt under anbefalt grense. Dette nøkkeltallet forteller at bankinnskudd er mindre 60 enn kortsiktig gjeld pr Om all kortsiktig gjeld skulle vært innfridd på dette tidspunktet så ville dette vært umulig. GJELD Langsiktig gjeld økte med 124,2 millioner til 1.215,2 millioner kroner fra 2012 til Pensjonsforpliktelser økte med 154,3 millioner. Ved utgangen av året har kommunen 1.612,7 10 millioner kroner i pensjonsforpliktelser. Utvikling i lånegjeld Kommunens lånegjeld er stadig økende. Bortsett fra i 2003, da inntekter fra fusjonen mellom Nedre Eiker Energi og Buskerud Kraftnett AS ble brukt til å finansiere investeringer, ligger vi lavt på egenfinansiering. Dette gir også utslag i økende rente- og avdragsbelastning, og er et meget bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og av kommunen selv. Nedre Eiker kommunes gjeldsgrad har økt fra 11,5 % i 2012 til 51,3 % i Dette skyldes reduksjon i egenkapitalen som følge av nye regler for føring av estimatavvik for pensjoner og manglende egenfinansiering av investeringene. Gjeldsgrad , ,53 1,00 1,99 0,57 1,52 0,86 1,81 1,19 1,46 0,92 1,37 0,65 1,70 1,09 1,60 0,88 1,51 0,72 GJELD pr. innbygger og gjeldsgrad Gjeldsgrad , LANGSIKTIG gjeld (HELE 1000 kroner) ,63 0, ,52 0,63 1,76 1,82 2,10 2,47 3,10 3,89 4,04 11,48 14,62 51, ,76 1,82 2,10 2,47 3,10 3,89 4,04 11,48 14,62 51, ,0 0,5 0, Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Negativ arbeidskapital er normalt en indikasjon på svekket likviditet. Nedre Eiker kommune har ved utgangen av året en arbeidskapital på 112,7 millioner kroner, og en reduksjon av arbeidskapitalen på 5,2 millioner fra 2012 til

16 Utvikling i frie inntekter Nedre Eiker hadde en økning i skatteinntektene fra 2012 til 2013 på 8,8 %. Økningen på landsbasis var 5,7 %. Skatt pr. innbygger i Nedre Eiker økte med 7,1 %, mens landsnittet økte med 4,4% Inkluderes inntektsutjevningen er økningen for Nedre Eiker 4,6 %, økningen på landsbasis var 4,4 %. Det betyr at Nedre Eiker har fått relativt flere frie inntekter i Skatt Beløp i millioner kroner Endring i mill. kroner Endring i % fra Nedre Eiker ,8 % Øvre Eiker ,0 % Lier ,2 % Kongsberg ,8 % Drammen ,2 % Asker ,7 % Skatt og inntektsutjeving Beløp i millioner kroner Endring i mill. kroner Endring i % fra Nedre Eiker ,3 % Øvre Eiker ,5 % Lier ,6 % Kongsberg ,5 % Drammen ,4 % Asker ,0 % Skatt i % av landssnitt Endring fra Nedre Eiker 86,4 % 2,2 % 0,80 % 83,4 % 87,3 % 85,0 % 82,2 % 82,2 % Øvre Eiker 90,0 % 1,3 % 1,70 % 87,0 % 90,3 % 90,7 % 86,9 % 86,9 % Lier 110,6 % 1,3 % -0,90 % 110,2 % 109,3 % 109,3 % 110,6 % 110,6 % Kongsberg 112,8 % 0,8 % -0,70 % 112,7 % 110,8 % 110,7 % 108,4 % 108,4 % Drammen 99,0 % 1,2 % -1,20 % 99,0 % 99,7 % 97,9 % 97,9 % 97,9 % Asker 149,6 % 2,2 % -4,80 % 152,2 % 145,6 % 142,4 % 149,0 % 149,0 % Kostra Frie inntekter pr. innbygger i kroner Nedre Eiker Kommune gr. 13 Landssnitt Diff. Kommune gr. 13 Diff. Landssnitt KOSTRA-tallene viser at Nedre Eiker ligger kroner under i frie inntekter pr. innbygger i forhold til gjennomsnittet for kommunegruppe 13 og kroner under landssnittet utenom Oslo. Trenden de siste tre årene er at Nedre Eiker kommer stadig nærmere snittet både for kommunegruppe 13 og landsnittet utenom Oslo. Med Nedre Eikers innbyggertall på betyr det at frie inntekter er 30,2 millioner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13.

17 Økonomisk stilling Nedre Eiker kommune er en vekstkommune. Det betyr at etterspørselen etter bl.a. barnehager, skoler, omsorgstjenester og nødvendig infrastruktur øker. Samtidig er Nedre Eiker en minsteinntektskommune med en meget stram økonomi. Virksomhetene har hatt svært trange budsjettrammer, og flere virksomheter klarte ikke målsettingen om budsjettbalanse i år. Fylkesmannen anbefaler at 3 % av driftsinntektene videreføres til netto driftsresultat slik at kommunene kan oppnå økonomisk handlefrihet på sikt. Nedre Eiker kommune har ikke klart å oppnå dette. Etter å ha kommet på rett vei i 2012 med et positivt netto driftsresultat på 26 millioner kroner, må det i år noteres et underskudd på 15,1 millioner kroner. Rente- og avdragsutvikling For 2013 ble det budsjettert med en flytende lånerente på 3,3 %. Gjennomsnittlig rente for alle lån var ved inngangen av året 3,12 %, med hhv. 2,63 % for flytende rente og 3,69 % for fast rente. Gjennomsnittlig rente for alle lån var ved utgangen av året 2,91 %, med hhv. 2,34 % for flytende rente og 3,40 % for fast rente. Avdrag er bokført innenfor minste tillatte avdrag jfr. KL 50 nr. 7. I 2005 endret kommunen nedbetalingsprofilen på lånene fra 20 til 33 år. Dette har gitt en lavere årlig avdragsbelastning, og kommunen ligger nå på minste tillatte avdragsbelastning. Akkumulert underskudd Det negative nettodriftsresultatet på 14,6 innebærer bruk av tidligere års avsetninger med 30,1 millioner kroner og nye avsetninger med 30,6 millioner kroner. Det er gjennomført strykning av avsetning til ubundne driftsfond (årets og tidligere års) på 6,6 millioner kroner og strykning av inndekning av tidligere års (2008) regnskapsmessige merforbruk på 2,7 millioner kroner. Dermed oppfylles ikke kravet om budsjettert inndekning av tidligere års underskudd og dette resulterer i kommunelovens 60d kommer til anvendelse, og i at kommunen igjen kan bli satt under statlig kontroll. Rente- og avdragsutvikling Avdrag Renter Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på 15,1 millioner kroner. Dette underskuddet må dekkes inn i løpet av Akkumulert underskudd avløp utgjør 2,7 millioner kroner slik at kommunens samlede underskudd er 17,8 millioner kroner pr Kostra Netto lånegjeld pr. innbygger i kroner (Konserntall) Nedre Eiker (45 973) (40 736) (41 182) (41 094) (36 623) Lier (45499) (44 507) (44 983) (46 651) (39 587) Drammen (96 498) (61 141) (57 939) (54 403) (46 766) Øvre Eiker (46 116) (43 494) (36 939) (25 917) (22 868) Kommunegruppe (54 251) (48 477) (47 864) (45 621) (37 416) Landet (53 608) (52 409) (48 333) (45 129) (41 222) Økningen i gjeld pr. innbygger fra 2012 til 2013 på er 12,9 % for Nedre Eiker. Snittet for landet og kommunegruppe 13 er på hhv 6,0% og 6,2%. Beregningen er gjort på kommunetall (ikke konserntall). Tallene er basert på KOSTRA publisering 17. mars 2014 og i disse tallene ser det ikke ut som konserntall for 2013 har kommet med korrekt. Nedre Eiker har en nettogjeld pr. innbygger som ligger midt mellom landet utenom Oslo og kommunegruppe

18 ANSATTE Nedre Eiker kommune har ansatte, hvorav 83 % er kvinner. Deltidsstillinger Deltidsstillinger Etter en positiv utvikling i perioden mellom 2008 og 2011, har vi de siste to årene sett en økning i antallet ansatte i deltidsstillinger. Det har vært fokus på å tilby ansatte som jobber deltid økt stilling. Når det oppstår ledighet vurderes alltid muligheten for å øke ansattes stillingsstørrelse. Dersom ansatte i turnus hadde arbeidet flere helger, eventuelt på flere tjenestesteder, kunne langt flere fått økt sin stillingsstørrelse. Likestilling Likebehandling er en av grunnverdiene i vårt samfunn og det er en felles utfordring for alle våre etater. I de tilfeller der det forekommer skjevheter mellom kvinner og menn, skal det satser på opplæringstiltak og kompetanseutvikling. Som det fremgår av statistikken så er tallene svært like i den fremstilte perioden. Ved en grundig analyse av lønnsstatistikken, kan vi finne noen forskjeller i enkelte lønnskapittel og i enkelte stillingsgrupper. Vi ser f.eks. at kvinner som er plassert i HTA kapittel 5 er høyere lønnet enn menn, mens situasjonen er motsatt i kapittel 3. Nedre Eiker kommune har en høy kvinneandel, noe som kjennetegner kommunesektoren generelt. Hovedutfordringen i et likestillingsperspektiv er at det fremdeles er mange kvinner som jobber i deltidsstillinger Kvinner Menn % Faste stillinger Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 83 % 83 % 82 % 82 % 83 % 83 % 83 % 0 Antall menn % andel menn 17 % 17 % 18 % 18 % 17 % 17 % 17 % Antall kvinner i høyere stillinger 1) % andel kvinner i høyere stillinger 1) 55 % 62 % 55 % 66 % 63 % 67 % 69 % Antall menn i høyere stilling 1) % andel menn i høyere stilling 1) 45 % 38 % 45 % 35 % 37 % 34 % 31 % Deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 91 % 91 % 89 % 89 % 90 % 90 % 89 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 9 % 9 % 11 % 11 % 10 % 10 % 11 % 1) Med høyere stilling menes rådmann, kommunalsjef og virksomhetsleder. 18

19 SYKEFRAVÆR Kvinner Menn 0 Etter en liten oppgang i sykefraværet i 2012, ser vi nå at fraværet er redusert med 0,3 prosentpoeng i forhold til foregående år. Dette er det laveste nivået vi har hatt siden En analyse av tallene viser at det har vært en positiv utvikling i fraværet spesielt i barnehagene i siste halvår. I tredje kvartal var det her en reduksjon på hele 4,1 prosentpoeng og i fjerde kvartal 1,7 prosentpoeng i forhold til tilsvarende kvartal året før. 13 av kommunens virksomheter har et sykefravær på mellom 9 og 18,9%, noe som må sies å være høyt uavhengig av sammenlikningsgrunnlag. Sykefravær totalt Nedre Eiker kommune 12% Sykefravær pr. etat i Nedre Eiker kommune Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Tekniske tjenester Sykefravær Sentraladministrasjonen 8,9 % 2,1 % 5,8 % 4,2 % 3,7 % 6,1 % 7,0 % 6,6 % 4,3 % 4,2 % 2,8 % Oppvekst og kultur 6,5 % 5,9 % 6,4 % 6,5 % 7,8 % 8,3 % 8,9 % 7,0 % 6,6 % 8,0 % 7,0 % Helse og omsorg 12,5 % 10,4 % 10,0 % 11,2 % 11,9 % 13,7 % 13,6 % 13,2 % 12,3 % 11,7 % 11,9 % Tekniske tjenester 13,4 % 9,2 % 7,5 % 9,2 % 9,5 % 9,7 % 11,2 % 8,9 % 10,4 % 7,0 % 7,5 % Totalt fravær 9,7 % 8,8 % 7,8 % 8,5 % 9,4 % 10,3 % 10,9 % 9,5 % 9,0 % 9,1 % 8,8 % 19

20 Innbyggere og folketallet Ved inngangen av året var det innbyggere. I løpet av året økte antall innbyggere med netto 171 personer slik at det er innbyggere ved utgangen av året. Dette gir en befolkningsvekst på 0,72 % som er lavere enn målsettingen i planstrategien på 1,5 %. Om målet på 1,5 % vekst skulle vært nådd, måtte netto vekst i antall innbyggere vært 355 personer. Årsveksten er den laveste siden 2005 da det ble en vekst på 131 innbyggere. Netto folketilvekst i 2013 er så mye som 207 lavere netto tilvekst enn i Årsaken er 51 færre fødte barn og 139 færre innflyttere og 22 flere utflyttere. Bosetting Nedre Eiker er en liten kommune i areal, kun 121,7 km 2. Kommunen har gode boligområder med et trygt oppvekstmiljø og et godt kultur- og foreningsliv. Boligmarkedet er variert og prismessig gunstig. Boligområdene er konsentrert om tettstedene Solbergelva, Krokstadelva, Mjøndalen og Steinberg. Fremtidige hovedutbyggingsområder vil fortsatt være i Åsen, Mjøndalen og fortetting innenfor sentrumsområdene i Mjøndalen og Krokstadelva. Fordeling pr. aldersgruppe Innbyggere pr. 31. desember år 6-15 år år år år o/90 år Befolkningsutviklingen Folkemengde 1. januar Fødte Døde Innflyttinger Utflyttinger Folketilvekst - netto Folketilvekst i % 1,04 0,98 1,09 1,59 1,01 1,51 1,63 0,723 % Folkemengde 31. desember