Nedre Eiker. Fagernes. Trondheim. Bergen Hallingdal. Oslo. Stockholm. Göteborg. Notodden

Transkript

1 Årsrapport2014 1

2 Fagernes Trondheim Bergen Hallingdal Hønefoss Nedre Eiker Oslo Gardermoen Stockholm Hokksund Kongsberg Notodden Larvik Kristiansand Drammen Moss Halden Göteborg Innhold 3 Ordførerens kommentar 4 Politisk sektor 5 Rådmannens kommentar 6 Organisasjonskart 8 Året som gikk 9 Årsberetning 11 KOSTRA 13 Investeringsregnskapet 14 Balansen 15 Arbeidskapital og likviditet Gjeld 16 Utvikling i frie inntekter 17 Økonomisk stilling 18 Ansatte 19 Sykefravær 20 Innbyggere og folketallet 21 Sentraladministrasjon 24 Oppvekst 29 Kultur og fritid 33 Helse og omsorg 39 NAV Sosiale tjenester 42 Tekniske tjenester 48 Nedre Eiker kirkelige fellesråd 51 Kart over Nedre Eiker Besøksadresse: Rådhusgata 2, 3050 Mjøndalen Postadresse: Postboks C, 3051 Mjøndalen Tlf Alle KOSTRA-tall er hentet fra SSB.no/KOSTRA Foto: Anette Blom, Torbjørn Tandberg, Frode Caspersen 2014 Grafisk formgivning: Nedre Eiker kommune Kultur og fritid Trykk: Eiker Trykkeri AS, 3300 Hokksund Nedre Eiker kommune ligger ved den vakre Drammenselva med tett bebyggelse på begge sider av elva, og med store skogarealer i åsene rundt. I dag bor det innbyggere i Nedre Eiker kommune. Kommunens historie er preget av industriens framvekst og tilbakegang. I middelalderen fantes det møller og sagbruk som produserte for eksport. Senere ble det etablert spikerverk, teglverk, kalkovner, gummivarebedrift og et stort spinneri. Det ble for første gang registrert tømmerfløting i året Da treforedlingsindustrien vokste fram for 100 år siden ble Nedre Eiker en industrikommune av dimensjoner. Rundt 1970 ble de fleste av våre tradisjonsrike bedrifter nedlagt og tømmeret forsvant fra elva. Det ble starten på en endring fra et industristed til et sted hvor det satses på service og handel som næringsvei. Orkidéer Famile: Orchidaceae Orkidébygda Nedre Eiker, er den kommunen i landet som har flest arter av viltvoksende orkidéer. På verdensbasis kan det være opp i mot arter. I Norge er det funnet 34 arter. Nedre Eiker er den kommunen i Norge som har flest arter, med 24 registrerte arter. Om fotografen Anette Blom (1965) er fotograf med studio i verkstedbygningen til Solberg Spinderi. Hun er utdannet pressefotograf og jobber frilans. Oppdragene varierer fra bryllupsfotografering til reisereportasje fra slummen i Kenya i Afrika. Anette har mottatt flere priser blandt annet tredjepris i Årets bilde i kategori Nyhet. Hun bor idag ved elvebredden i Gamle- Hokksund. 2

3 Bent Inge Bye Ordfører i Nedre Eiker kommune (Ap) Et krevende år for Nedre Eiker Den tidligere svenske statsminister Olof Palme kom en gang med utsagnet Politikk er å ville. De aller fleste politikere, sentrale som lokale, har vilje til å skape og utvikle, men opplever dessverre så altfor ofte at handlingsrommet er begrenset. Den største og vanskeligste begrensningen heter utvilsomt økonomi. Det fikk iallfall politikere i Nedre Eiker erfare i I løpet av de par siste åra er det nedlagt et stort arbeid for bygging av nytt sykehjem i Krokstadelva en utbygging jeg mener det er stort behov for. Kommunen må søke lån for å finansiere planene for nytt sykehjem. Men Fylkesmannen vil ikke godkjenne låneopptak før Nedre Eiker kommune har økonomisk balanse i driften innen helse og omsorg og driften generelt. Men det kan ikke være noe tvil det er vårt ansvar å legge opp til balanse. Både i 2013 og 2014 ble det betydelig overforbruk innen nettopp helse og omsorg. På politisk nivå er i Nedre Eiker er alle enige om at vi må ha balanse i våre budsjetter samtidig med forsvarlig pleie og omsorg som de som trenger det. Men underskudd skaper altså begrenset handlingsrom og frustrasjon. Planene for nytt sykehjem er utsatt. Tidlig i 2014 ble det iverksatt prosesser for å skape balanse innen helse og omsorg. Konsulenter ble engasjert som fant at det er rom for innsparinger samtidig som det er mulig å opprettholde en forsvarlig drift. Helt fra starten av ble de ansattes organisasjoner trukket med i prosessene. Jeg vil gi ros til organisasjonene for deres deltakelse og konstruktive holdning. Uten den tror jeg det ville vært meget vanskelig å kjøre en så omfattende prosess. Ser vi tilbake på 2014 har det ikke manglet på utfordringer i tillegg til prosessene innen helse og omsorg. Det ble nedlagt et stort og grundig arbeid for å presentere Ytterkollen som alternativt tomteområde for nytt sykehus. Jeg mener det er all grunn til å beklage at dette alternativet ikke nådde fram. I 2014 startet vi så smått forberedelsene til den kommunereformen som regjering og storting har lagt opp til. Helt fra starten av utkrystalliserte det seg ulike syn på hvilke veivalg Nedre Eiker skal velge. Uansett tror jeg det hersket bred enighet om at vi bør ha en grundig prosess også på dette området. Nedre Eiker kunne i 2014 registrere en markant vekst i befolkningen. Veksten ble på 1,5 prosent. Dobbelt så mye som året før. Boligbyggingen har skutt i været og det bygges leiligheter som aldri tidligere. Det er store byggeprosjekter rundt om i nær sagt hele kommunen. Jeg tar det som et tegn på at det er attraktivt å bo i Nedre Eiker. Mitt inntrykk er også at folk flest trives og er tilfreds med de tilbudene som kommunen kan yte. Noe av vår styrke er nærheten, lokal identitet og konstruktiv patriotisme. Jeg vil i den forbindelse gi honnør til det frivillige organisasjonsliv til den dugnadsinnsats og frivillige innsats som nedleggelse innen idrett, kultur, foreningsliv og all annen aktivitet. Jeg føler at vi har et godt samarbeid mellom kommunen og det frivillige apparat. Vi er kanskje ikke den kommunen som er rikest økonomisk sett, men vi er meget rike på initiativ, engasjement, dugnadsinnsats og talenter på mange området. Jeg må også benytte anledningen til å takke alle ansatte for innsatsen i Det gjøres en innsats det er all grunn til å være stolt av. Det må også framheves det gode samarbeidsklima som hersker både mellom politisk od administrativt nivå og i det politiske miljøet. Jeg føler at alle drar i samme retning til beste for innbyggerne i Nedre Eiker. Ordfører Nedre Eiker kommune Mjøndalen 31. mars

4 Politisk sektor Det ble avholdt ni politikerdager. Kommunestyret har i tillegg hatt ett heldagsmøte der budsjett for 2015 ble behandlet. Formannskapet har i tillegg til sine faste møter deltatt på generalforsamling i Vestregionen. Temamøter og befaringer Det ble presentert et tema i flere kommunestyremøter. Flere av selskapene der kommunen har eierinteresser har informert om sin drift. I tillegg har noen av temaene vært rettet mot aktuelle prosjekter og saksområder, bl.a. tiltak mot flom. Den 5. november hadde kommunestyret temamøte om kommunereformen. Kommunestyret og hovedutvalgene var på halvdagsbefaring 27. august. I tillegg til befaringen ble det avholdt et økonomikurs i regi av Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). Formannskapet har avholdt ett møte over to dager der budsjett 2015 ble drøftet. Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester har i to av sine møter gjennomført befaringer. Et møte ble avholdt på Teknisk sentral. Utvalg for Helse og omsorg avholdt et møte på Eiker Vekst hvor utvalget også var på omvisning og fikk orientering om driften. I utvalgets møte i juni orienterte daglig leder i Legevakta for Drammensregionen om driften. Utvalg for Oppvekst og kultur har vært på befaring til Krokstad skole. Barn og unges kommunestyre hadde sitt møte 19. mars. Barne- og ungdomsskolene fordelte kroner. Folkevalgte har vært representert i følgende grupper: Buskerudbyen (ATM-utvalg og ATM-råd) samt drøftingsmøte i Buskerudbyen. Styringsgruppe Solberg skole nybygg/rehabilitering Antall møter og saker behandlet i utvalgene Utvalg Antall møter 2014 Antall møter 2013 antall saker 2014 antall saker 2013 Kommunestyret Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester Utvalg for Helse og omsorg Utvalg for Oppvekst og kultur temamøte Formannskapet telefonmøte Partsammensatt utvalg Kontrollutvalget Klagenemnda Flerkulturelt råd Eldreråd Rådet for funksjonshemmede Kommuneplanutvalget Interpellasjoner

5 Bengt Nystrøm Rådmann i Nedre Eiker kommune Årsrapporten er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Årsrapporten gir en beskrivelse av utviklingen i kommunen på viktige områder som økonomi, tjenester, innbyggere og ansatte. For å få det hele og fulle bildet bør også regnskapet studeres. Årsrapporten innledes med en oversikt over politisk og administrativ organisering, en overordnet analyse av de økonomiske resultater og status, nøkkeltall og KOSTRAtall. Rapport for hvert rammeområde følger med hovedfokus på mål og resultater på tjenesteområdene. Det regnskapsmessige resultatet ble et underskudd på 42,4 millioner kroner. Dette utgjør 2,4 % av driftsinntektene for kommunen. Målsetning har i alle år vært å levere et overskudd. Den målsetning er ikke nådd. Som i 2013 er et betydelig merforbruk innen etat Helse og omsorg hovedårsaken til merforbruket. Etter det betydelig merforbruket i 2013 ble det tidlig i 2014 satt i gang en prosess for å avdekke årsakene til merforbruket. Kartlegging i perioden mars til oktober med prosjektnavn Riktig tjenestetilbud resulterte i en grundig rapport. Rapport med status, utfordingsbilde og forslag til løsninger ble vedtatt i kommunestyret 19. november. Arbeidet med omstillingen startet med nye bemannings- og kompetanseplaner og innplassering av de ansatte som er en forutsetning for omlegging av tjenestene. Effekten av prosjekt Riktig tjenestetilbud kommer først for fullt i Det er imidlertid verdt å merke seg at flere av våre tjenesteområder leverer meget gode økonomiske resultater. Sykefraværet ligger på et stabilt høyt nivå, noe som medfører betydelige kostnader. Det er imidlertid gledelig at flere av tjenesområdene leverer de laveste sykefraværstallene innenfor en ti års periode. Til tross for store økonomiske utfordringer både på kort og langs sikt foregår det mye positivt i kommunen vår. Områder innen teknisk, oppvekst og kultur leverer gode resultater og framstår som foregangsområder i utviklingen. Takket være dedikerte medarbeidere ytes der hver dag tjenester av god kvalitet til innbyggerne i Nedre Eiker. Det skal vi forsette med i årene som kommer. Nedre Eiker står overfor store utfordringer både med hensyn til å dekke inn det opparbeidede underskuddet, mulige nye oppgaver og flere innbyggere. Den viktigste ressursen i dette arbeidet er den enkelte medarbeiders evne til å bidra med et kvalitativt godt nok arbeid i samarbeid med hverandre og med andre aktører som kommunen samhandler med. Rådmann Nedre Eiker kommune Mjøndalen 31. mars

6 Politisk Organisering og ledelse Nedre Eiker kommunestyre Kontrollutvalget 5 representanter 35 representanter Leder Jack A. Humlebekk (H) Ordfører Politisk sekreteriat Bent Inge Bye (Ap) Ordfører Turid S. Thomassen (KrF) Varaordfører H1 Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester 9 representanter Leder Thor Sigurd Syvaldsen (Ap) H2 Utvalg for Helse og omsorg 9 representanter Leder Tor Orsteen (SV) H3 Utvalg for Oppvekst og kultur 9 representanter Leder Monica Myrvold Berg (Ap) Formannskapet Partsammensatt utvalg 11 representanter Leder Bent Inge Bye (Ap) 4 representanter 3 ansattrepresentanter Leder Bent Inge Bye (Ap) 6

7 administrativ Organisering og ledelse Rådmann Politisk sekreteriat Bengt Nystrøm Rådmann Ine Helen Haugan Politisk sekretær Etat Tekniske tjenester Siri Marie Skøien Kommunalsjef Etat Oppvekst og kultur Siri Sørensen Kommunalsjef Etat Helse og omsorg Tor Erik Befring Kommunalsjef Samfunnsutvikling - Overordnet planlegging - Arealplan - Byggesak - Geodata Eiendom - Nybygg/rehabilitering - Bygningsdrift og vedlikehold - Boligforvaltning - Energi - Park og grønt - Kommuneskogene Renhold, kjøkken og kantine - Renhold kommunale bygg - Solberglia storkjøkken - Bråta kantine Bestiller kommunalteknikk - Vei - Vann og avløp (VA) - Flom- og skredsikkerhet Kommunalteknikk drift - Vei - Vann og avløp (VA) - Renseanlegg - Verksted - Transport Personalseksjonen Jan Tore Skjørshammer Personalsjef Kultur og fritid - Kulturkontor - Nedre Eiker bibliotek - Eknes svømmehall - Frivilligsentralen - Down Under - Juniorklubber - Vakttjeneste/utleie - Eiker Arkiv Læringssenteret - Voksenopplæring Pedagogisk psykologisk tjeneste Kulturskolen Krokstad skole Solberg skole Mjøndalen skole Steinberg skole Stenseth skole Åsen skole Veiavangen ungdomsskole Killingrud ungdomsskole Eknes ungdomsskole Sagstedbrua ungdomsskole Grinde barnehage -Stensethalleen barnehage Hatten barnehage Møllenhof barnehage Langløkka barnehage Åsen barnehage Steinberg barnehage Stenberghaugen barnehage Vassenga barnehage Tjenestekontoret - Saksbehandling - Boligtildeling - Omsorgslønn - Støttekontakt Hjemmetjenester Institusjonstjenesten - Bråta bo- og aktivtetssenter - Solberglia bo- og aktivtetssenter - Spinnerisletta botilbud for demente Tjenester til utviklingshemmede - Bofellesskap - Dagtilbud Helsetjenester - Helsestasjon - Legetjenester - Veksthuset - Berggården - Solberg opplæringssenter (SOL) NAV Sosiale tjenester - Sosialkontor - Flyktningetjenesten Spesialtjenester barn og unge - Utekontakten Økonomiseksjonen Liv B. Østberg Økonomisjef Personalkontor - Sentralarkiv - Innbyggerkontakt - Informasjon Lønningskontor - Innkjøp - Regnskap IKT 7

8 2014 Året som gikk Prosjekt Krokstad sykehjem Forprosjektrapport for Krokstad Sykehjem ble lagt fram til behandling på politisk nivå. Godt bomiljø, godt arbeidsmiljø, hensyn til lokalsamfunn og naboer, investeringskostnader og driftskostnader er momenter som er tillagt stor vekt i vurderingene av løsninger. Anbefalingen i forprosjektrapporten er et sykehjem med 128 plasser utformet i fem etasjer og to fløyer. Kommunestyret tok rapporten fra forprosjektet til orientering og vedtok at byggingen av nytt sykehjem i Krokstadelva skulle utsettes i to år og avvente erfaringer fra prosjektet Riktig tjenestetilbud innenfor etat Helse og omsorg. Kommuneplan Rullering av kommuneplanen har preget mange av kommunens virksomheter i løpet av året. Arbeidet har vært organisert som prosjekt under ledelse av Samfunnsutvikling og i nært samarbeid med representanter fra de ulike etatene i kommunen. Arbeidet har vært krevende for alle etater som har vært involvert og har krevd betydelige ressurser. Prosjektet har som mål å rullere alle delene av kommuneplanen: Samfunnsdel, handlingsdel, og arealdel. Arbeidet skal være fullført i løpet av Det er gjennomført en bred medvirkningsprosess for alle deler av kommuneplanen. I denne prosessen deltok både administrasjonen og politikerne. Samfunnsdelen ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn med høringsfrist 1. oktober. I november/desember ble samfunnsdelen gjort klar for endelig politisk behandling. Arealdelen ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn i desember. Arbeidet med handlingsdelen startet opp siste halvår. Kommunereform Stortinget har gitt sin tilslutning til Regjeringens mål om å gjennomføre en kommunereform i Norge. Målet er større og mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Det er regjeringens mål at det gjennomføres brede og grundige prosesser rundt kommunereformen både i Stortinget og i kommunene. Reformprosessen for Nedre Eikers del ble satt i gang i 2014 og forventes avsluttet innen utgangen av Fylkesmannen har ansvaret for å igangsette de regionale og lokale prosessene, og kommunene selv har ansvaret for gjennomføringen. Nedre Eiker kommune har besluttet å være med på et felles utredningsarbeid med Drammen, Lier, Svelvik, Øvre Eiker. Kommunestyret har hatt politisk verksted og vil fortsette dette arbeidet i 2015 med bredt medvirkningsarbeid blant Nedre Eikers innbyggere. Grunnlovsjubiléet Grunnlovens 200 årsjubileum ble feiret i 2014 og Nedre Eiker kommune samarbeidet med Øvre Eiker kommune og Eiker Historielag om flere arrangement for å markere dette jubileet. Biblioteket har deltatt med en rekke arrangementer og utstillinger i forbindelse med grunnlovsjubileet. I anledning grunnlovsjubileet ble det gjennomført et felles 17. mai tog langs Drammenselva og over begge bruene. Alle kommunens korps og skoler deltok i samme tog og publikum kunne oppleve det hele i strålende 17. mai- vær. kulturminneplan Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer med forslag til vernelister for nyere tid ble 1. gangsbehandlet og klargjort for høringsprosess. 8

9 Årsberetningen for Nedre Eiker kommune 2014 Regnskapsresultat kr kr I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning og GKRS (God KommunalRegnskapsSkikk) nr. 6 skal rådmannen utarbeide årsberetning og fremme denne for formannskapet eller annet organ etter kommunestyrets bestemmelse. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet legges fram. Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Det skal redegjøres for kommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet DRIFTSREGNSKAP Resultat Regnskapsmessig merforbruk ble 42, 4 millioner kroner i kr Netto driftsresultat kr Netto driftsresultat ble et merforbruk på 35,1 millioner kroner i Driftsregnskapet er gjort opp med et negativt netto driftsresultat (underskudd) på 35,1 millioner kroner. Dette utgjør ca. minus 2,4 % av driftsinntektene. Teknisk beregningsutvalg (TBU) mener at kommunene bør ha et netto driftsresultat i regnskapet på minimum 1 3/4 % av driftsinntektene. Dette er viktig for å kunne sette av midler til å møte en midlertidig ubalanse i driften og til finansiering av investeringer nå eller senere. Dette målet er ikke nådd for Nedre Eiker i Årets resultat er en forverring av netto driftsresultat med 20,5 millioner kroner i forhold til Imidlertid må det opplyses at årets resultat er forbedret med 28,8 millioner som følge av årets økning i premieavvik. Det var budsjettert med et positivt netto driftsresultat i størrelsesorden 1,7 millioner kroner. Resultatet innebærer bruk av tidligere års avsetninger med 16,1 millioner kroner og nye avsetninger med 23,3 millioner kroner. Det er gjennomført strykning av avsetning til ubundne driftsfond (årets og tidligere års) på kroner. Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på 42,4 millioner kroner. Akkumulert underskudd fra tidligere år utgjør 17,8 millioner kroner slik at kommunens samlede underskudd er 60,2 millioner kroner pr

10 Driftsregnskap Hele 1000 kroner Regnskap Budsjett (endret) Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Sum driftsinntekter 1) Sum driftsutgifter 1) Brutto driftsresultat 2) Finanstransaksjoner 1) Motpost avskrivninger 1) Netto driftsresultat 2) Bruk av midler fra tidligere år 1) Avsatt midler til kommende år 1) Sum anvendelse av netto driftsresultat 2) Regnskapsresultat 3) ) - inntekter + utgifter 2) - = merinntekt/mindreutgift + = mindreinntekt/merutgift 3) - = overskudd + = underskudd Driftsinntekter Samlede driftsinntekter var på 1.457,8 millioner kroner. Dette er en økning på 41,3 millioner kroner eller 2,9 % fra 2013 og 5,2 millioner kroner høyere enn budsjettert for Frie inntekter var på 1.094,5 millioner kroner, en økning på 44,4 millioner kroner eller 4,2 % fra 2013, men 9 millioner kroner lavere enn budsjettert for Skatteinngangen ble på 493,3 millioner kroner, en reduksjon på 17,9 millioner kroner eller 3,5 % fra Det var budsjettert med en skatteinngang på 520,3 millioner kroner. Med andre ord fikk kommunen en mindreinntekt på 27,1 millioner kroner. Samlet skatteøkning pr. innbygger for kommunene ble på 0,8 %, mens for Nedre Eiker ble det en reduksjon på 4,2 % i 2014 i forhold til Nedre Eikers skatteinngang i prosent av landsnittet ble 82,1 % i I 2013 var dette tallet 86,4 %. Rammetilskuddet ble på 601,3 millioner kroner, en økning på 62,3 millioner kroner eller 11,6 % fra Det var budsjettert med 583,1 millioner kroner i rammetilskudd og merinntekten ble på 18,2 millioner kroner. Økningen skyldes i hovedsak lav skattevekst 2014 i forhold til resten av landet og høy inntektsutjevning. Nedre Eikers skatt og utgiftsutjevning ble på 94,3 % av landssnittet. Andre statlige overføringer er mottatt med 31,1 millioner kroner som er 1,5 millioner kroner mer enn budsjettert. Overføring med krav til motytelse er mottatt med 178,3 millioner kroner som er en reduksjon på 55 millioner kroner i forhold til Driftsutgifter Samlede driftsutgifter var 1.482,7 millioner kroner. Dette er en økning på 61,5 millioner kroner eller 4,5 % fra 2013 og 41,2 millioner kroner høyere enn budsjettert for Lønnsutgifter inkl. sosiale kostnader økte med 44,6 millioner kroner eller 5,1 % fra Avviket har årsak i lønnsøkning 2014 med ca. 29,4 millioner kroner og bokført pensjonspremie og premieavvik. Kjøp av varer og tjenester økte med 6,5 millioner kroner eller 5,1 % fra 2013 til Finanstransaksjoner Netto finansutgifter var 67,0 millioner kroner, en økning på 5,2 millioner fra 2013, men 1,6 millioner lavere enn budsjettert for Avdragsutgiftene var på 40,6 millioner kroner, en økning på 6,6 millioner kroner fra 2013 og 1,6 millioner høyere enn budsjettert for Bokførte avdragsutgifter er innenfor grensen for minste tillatte avdrag i henhold til Kommunelovens 50 nr. 7. Renteutgiftene ble 35,1 millioner kroner som er 0,8 millioner kroner lavere enn i 2013 til tross for økt gjeld og 2,6 millioner kroner lavere enn budsjettert i Utbytte og renteinntekter var på 8,3 millioner kroner, en økning på 0,3 millioner fra 2013 og 0,4 millioner høyere enn budsjettert i Avsetninger Avsetning til bundne fond var budsjettert med 7,4 millioner kroner, mens faktisk avsetning ble 17,3 millioner og 9,9 millioner kroner mer enn budsjettert. Dette skyldes avsetning av Husbankmidler til senere år. 10

11 KOSTRA KOmmunal STatlig RApportering Kultur 2,6 % Barnevern 5,4 % Annet 0,8 % Adm. styring, fellesutgifter 7,3 % Sosialtjenesten 5,1 % Barnehage 17,3 % Helse og omsorg 37,3 % Grunnskoleopplæring 24,2 % Figuren viser netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter. Nedre Eikers andel til Barnehage er forsatt høyere enn landssnittet og kommunegruppe 13 og forsjellen har økt. Vår kommunes andel til Grunnskoleopplæring er litt lavere enn landssnittet, mens andel til Helse og omsorg er noe lavere enn landssnittet, men høyere enn kommunegruppe 13. Andelen til Barnevern er fortsatt vesentlig høyere enn landssnittet og kommunegruppe 13. Andelen til Barnevern har økt siden Andelen til Sosialtjenesten er lavere enn kommunegruppe 13, men andelen har økt i forhold til i fjor. Inndelingen i tjenesteområder avviker en god del fra det som omtales som rammeområder videre i denne årsrapporten. Tjenester som bygg til skole, barnehage og helseinstitusjoner er i KOSTRA ført på den respektive tjenesten, mens i kommunens regnskap og budsjett er kostnadene ført på rammeområde Tekniske tjenester. KOSTRA Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter KOSTRAgruppe Landet utenom Oslo Adm. styring, fellesutgifter 7,6 8,7 9,1 8,0 7,6 6,7 6,6 6,8 7,3 % 7,1 % 8,1 % Barnehage 2,8 2,6 2,2 2,2 2,6 17,3 17,2 16,5 17,3 % 16,0 % 14,9 % Grunnskoleopplæring 33,8 32,9 31,6 30,2 30,9 25,9 25,6 24,5 24,2 % 24,4 % 24,4 % Helse og omsorg 37,9 38,5 39,7 40,2 40,7 34,5 37,8 36,9 37,3 % 37,0 % 38,0 % Sosialtjenesten 5,9 5,8 5,8 6,0 5,4 5,1 4,5 4,5 5,1 % 5,8 % 5,0 % Barnevern 4,0 4,3 4,6 4,8 5,2 5,0 5,5 4,9 5,4 % 3,4 % 3,4 % Kultur 3,8 3,4 3,8 3,6 3,8 2,8 2,6 2,4 2,6 % 3,9 % 3,9 % Annet 4,2 3,8 3,2 5,0 3,8 2,7 0,2 3,5 0,8 % 2,4 % 2,3 % KOSTRA Finansielle nøkkeltall (konsern) Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i % av netto driftsinntekter Netto avdrag i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av bruttoinntekter, konsern Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter - herav pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter KOSTRA -gruppe Landet utenom Oslo -2,2 0,5 2,4 3,1 (3,5) 3,0 (3,2) -0,4 (-0,3) -1,7 (-1,6) 0,5 (1,0) 0,5 (0,8) -4,0-0,3 1,4 2,0 (2,6) 1,9 (2,3) -1,0 (-0,3) -2,4 (-2,2) 1,0 (1,2) 1,1 ((1,3) 2,5 2,5 2,8 2,6 (2,6) 2,6 (2,5) 2,4 (2,4) 2,7 (2,7) 2,9 (3,3) 3,0 (3,2) 77,4 73,1 78,7 74,5 (75,6) 71,5 (69,7) 77,3 (75,6) 82,0 (80,4) 67,4 (84,6) 69,0 (78,7) 191,8 192,3 191,4 193,5 189,2 (184,9) 199,6 (195,6) 212,5 (208,3) 209,3 (221,3) 209,1 (215,8) 10,3,5 102,0 103,4 109,1 108,2 (105,9) 113,8 (111,7) 118,7 (116,4) 116,7 (116,2) 118,5 (118,1) Nedre Eiker konserntall er bedre enn kommunetallene. Det betyr at økonomien i IKS Nedre Eiker deltar i er bedre enn kommunens økonomi. Nedre Eiker har i årene, hatt positivt netto driftsresultat. I 2014 ble det et negativt (underskudd) netto driftsresultat. 11

12 Driftssregnskapet Det er i regnskapet fordelt 1.093,4 millioner kroner til driften i Budsjettet var på 1.065,1 millioner kroner og det er dermed fordelt 28,4 millioner kroner mer enn budsjettert. Budsjettavvikene på rammeområdene er kommentert under det enkelte rammeområdets del i årsrapporten. Regnskapsskjema 1A Drift Regnskap Budsjett (endret) Budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner. Investeringsregnskapet Nedre Eiker kommune gjennomførte investeringer i anleggsmidler for 219,3 millioner kroner i Investeringer ble finansiert med overføring fra driftsregnskapet på 6 millioner kroner, salg av anleggsmidler med 15,2 millioner kroner og momskompensasjon 28,4 millioner kroner. Resten av investeringene er lånefinansierte. Budsjetterte investeringer var på 234,9 millioner kroner, mens regnskapet var på 219,3 millioner kroner et avvik på 15,6 millioner kroner. Regnskapsskjema 2A INVESTERING Regnskap Budsjett (endret) Budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner. 12 Avviket fordeler seg på mange ulike prosjekt, de fleste innen for vann og avløp. Postene utlån, forskutteringer og avdrag på lån samt mottatte avdrag på lån og refusjoner gjelder formidlingslån i Husbanken. Det samme gjelder avsetninger til bundne fond og bruk av bundne fond. I 2014 ble det innhentet 40 millioner kroner i midler til Startlån fra Husbanken. Avviket på denne posten skyldes overførte restmidler fra tidligere år som igjen er lånt ut.

13 Investeringsregnskapet Skolebygg er det største investeringsområdet. Nybygget på Solberg skole utgjør mesteparten, men Krokstad skole har også fått ombygget fasade. Vann- og avløpssektoren har gjennomført: Mjøndalen sentrum, sanering av gamle fellesledninger for kloakk og overvann samt vannledninger Batteriveien, ny og større overvannsledning Krysset Fv 283/Bruveien, sanering av gamle vannledninger og nye ledninger for avløp. Øya, Steinberg, skiftet ut vannledninger og avløpsledninger Westbyjordet, skiftet ut gammel overvannsledning Flomsikring av Møllenhofbekken, nye og større rør under Gamle Riksvei utgjør de største tiltakene. Sosiale boliger er kjøp av en leilighet og en tomannsbolig for bosetting av flyktninger, samt kjøp av to nye modulbygg. Krokstad Sykehjem er prosjektering av forprosjektet. Kommentarer på avvik Avvik mellom budsjett og regnskap viser netto mindreforbruk på 15,7 millioner kroner. Det er 81 enkeltprosjekter med et samlet mindreforbruk på 36,9 millioner kroner, og 32 prosjekter med et samlet merforbruk på 21,2 millioner kroner. Det vil bli lagt fram forslag til budsjettendringer i forbindelse med regnskapssaken for DE STØRSTE INVESTERINGER FORDELT ETTER TJENESTEOMRÅDE *) Brutto utgifter tall i hele Regnskap Budsjett (ENDRET) Avvik Skolebygg Avløpsnett Distribusjon av vann Flomsikring Sosiale boliger bygg Institusjon bygg IKT Distribusjon av vann *) Dvs. refusjoner og tilskudd er ikke trukket fra 13

14 balansen Balansen viser forholdet mellom kommunens bokførte eiendeler på den ene siden og summen av gjeld og egenkapital på den andre siden. Balansen gir bl.a. grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens likvide stilling og finansielle balanse. Eiendeler Sum eiendeler økte med 295,4 til 3.369,6 millioner kroner fra 2013 til Pensjonsmidlene økte med 136 millioner, aksjer og andeler økte med 5,8 millioner kroner, kortsiktige fordringer økte med 18,1 millioner kroner, likvide midler ble redusert med 63 millioner og premieavviket økte med 28,9 millioner kroner. Kommunen har hatt en jevn økning i investeringer i anlegg, maskiner og utstyr noe som også har gitt utslag på samlet lånegjeld som har økt med 151,5 millioner kroner i Egenkapital Egenkapitalen økte fra 27,9 millioner i 2013 til 49,7 millioner kroner i Egenkapitalgraden var ved utgangen av 2014 kun 1,47 % synkende fra 26 % i Premieavvik Nedre Eiker har et bokført premieavvik på 99,7 millioner kroner en økning på 28,8 millioner kroner fra 2013 til Akkumulert premieavvik er opparbeidet siden ordningen med 15 års amortisering (utgiftsføring) ble innført i Imidlertid er amotiseringstiden redusert på premieavvik opparbeidet i 2011 til 2013 til syv år og fra 2014 er amortiseringstiden fem år. Premieavviket føres som en inntekt i driftsregnskapet og er følgelig med på å bedre resultatet. Det betyr at resultatet i denne perioden akkumulert er 99,7 millioner kroner for godt. Det betyr at kommunen skulle hatt et akkumulert underskudd på 99,7 millioner pluss akkumulert underskudd på 60,2 millioner som samlet utgjør 159,9 millioner kroner. Premieavvik (1000 kroner) kroner BALANSE EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler I hele 1000 kroner 14

15 ARBEIDSKAPITAL OG LIKVIDITET Likviditetsgradene 1 og 2 benyttes ofte som indikatorer på virksomhetens likviditet. Likviditetsgrad 1, som viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, bør være >2, dvs. at minst halvparten av omløpsmidlene skal være finansiert med langsiktig kapital. 2,0 1,5 Likviditetsgrad Likividitetsgrad 1 Likividitetsgrad 2 Likviditetsgrad 1 Kommunens likviditetsgrad 1 er på 1,42 som er under anbefalt grense. Kortsiktig gjeld, gjeld som forfaller innen 1 år, er 222,5 millioner kroner. Omløpsmidler er på 315,1 millioner kroner. Omløpsmidlene består av kortsiktige fordringer 140,5 millioner kroner og bankinnskudd 74,9 millioner kroner. Inkludert i omløpsmidler er også premieavvik pensjoner på 99,7 millioner kroner. Premieavviket er ikke mest likvid slik vi vurderer det. En så lav likviditetsgrad betyr at kommunen må til tider trekke på kassakreditten i banken. 1,0 0,5 0, ,53 1, ,99 0, ,52 0, ,81 1, ,81 1, ,37 0, ,70 1, ,60 0, ,51 0, ,63 0, ,63 0, ,42 0,34 Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2 som viser forholdet mellom mest likvide omløpsmidler (kasse, bank) og kortsiktig gjeld bør være >1, dvs. at den kortsiktige gjelden i sin helhet bør være finansiert med midler som raskt kan gjøres likvide. Kommunens likviditetsgrad 2 er på 0,34 som er under anbefalt grense. Dette nøkkeltallet forteller at bankinnskudd er mindre enn kortsiktig gjeld pr Om all kortsiktig gjeld skulle vært innfridd på dette tidspunktet så ville dette vært umulig. GJELD Langsiktig gjeld økte med 151,5 millioner kroner til 1.366,7 millioner kroner fra 2013 til Pensjonsforpliktelser økte med 118,0 millioner kroner og ved utgangen av året har kommunen 1.730,7 millioner kroner i pensjonsforpliktelser. Utvikling i lånegjeld I 2005 endret kommunen nedbetalingsprofilen på lånene fra 20 til 33 år. Dette har gitt en lavere årlig avdragsbelastning, og kommunen ligger nå på minste tillatte avdragsbelastning. Kommunens lånegjeld er stadig økende. Bortsett fra i 2003, da inntekter fra fusjonen mellom Nedre Eiker Energi og Buskerud Kraftnett AS ble brukt til å finansiere investeringer, ligger vi lavt på egenfinansiering. Dette gir seg også utslag i økende rente- og avdragsbelastning og er et meget bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og av kommunen selv. Nedre Eiker kommunes gjeldsgrad har økt fra 11,5 i 2011 til 32 i Det betyr at gjelden er 32 ganger høyere enn egenkapitalen. Dette skyldes reduksjon i egenkapitalen som følge av nye regler for føring av estimatavvik for pensjoner og manglende egenfinansiering av investeringene. Gjeldsgrad Gjeld pr. innbygger og gjeldsgrad Langsiktig gjeld (hele 1000 kroner) ,76 1,82 2,10 2,47 3,10 3,89 4,04 11,48 14,62 51,33 31, kr Gjeld pr. innbygger Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Negativ arbeidskapital er normalt en indikasjon på svekket likviditet. Nedre Eiker kommune har ved utgangen av året en arbeidskapital på minus 92,6 millioner kroner, og en reduksjon av arbeidskapitalen på 20,1 millioner kroner fra 2013 til Endringen skyldes i hovedsak reduksjon av likvide midler (kasse, bankinnskudd) som følge av merforbruk. Dette er en svært bekymringsfull utvikling

16 Utvikling i frie inntekter Nedre Eiker hadde en reduksjon i skatteinntektene fra 2013 til 2014 på 3,5 %. På landsbasis var det en økning på 1,9 %. Skatt pr. innbygger i Nedre Eiker ble redusert med 4,2 %, mens landssnittet økte med 0,8 %. Det betyr at Nedre Eiker har fått relativt sett færre frie inntekter i Nedre Eiker ligger lavt i % av skatteinngang i forhold til resten av landet. Imidlertid når inntektsutjevning på 73 millioner kroner tas med så har Nedre Eiker 94,3 % av landssnittet, mens til sammenligning, Lier som blir trukket 42,7 millioner kroner har 102,3 %. Denne forskjellen mellom Nedre Eiker og Lier utgjør kroner pr. innbygger eller bortimot 50 millioner kroner i året. Skatt Beløp i millioner kroner Endring i mill. kroner Endring i % fra Nedre Eiker ,5 % Øvre Eiker ,0 % Lier ,0 % Kongsberg ,0 % Drammen ,6 % Asker ,3 % Skatt og inntektsutjevning Beløp i millioner kroner Endring i mill. kroner Endring i % fra Nedre Eiker ,2 % Øvre Eiker ,6 % Lier ,8 % Kongsberg ,8 % Drammen ,9 % Asker ,3 % Skatt i % av landssnitt 2014 Endring fra i prosentpoeng Nedre Eiker 82,1 % -4,3 86,4 % 0,80 % 83,4 % 87,3 % 85,0 % 82,2 % Øvre Eiker 89,4 % -0,6 90,0 % 1,70 % 87,0 % 90,3 % 90,7 % 86,9 % Lier 109,0 % -1,6 110,6 % -0,90 % 110,2 % 109,3 % 109,3 % 110,6 % Kongsberg 113,0 % 0,2 112,8 % -0,70 % 112,7 % 110,8 % 110,7 % 108,4 % Drammen 96,6 % -2,4 99,0 % -1,20 % 99,0 % 99,7 % 97,9 % 97,9 % Asker 149,4 % -0,2 149,6 % -4,80 % 152,2 % 145,6 % 142,4 % 149,0 % Kostra Frie inntekter pr. innbygger i kroner Nedre Eiker Kommune gr. 13 Landssnitt Diff. Kommune gr Diff. Landssnitt KOSTRA tallene viser at Nedre Eiker ligger kroner under i frie inntekter pr. innbygger i forhold til gjennomsnittet for kommunegruppe 13 og kroner under landssnittet utenom Oslo. Trenden de siste tre årene er at Nedre Eiker kommer stadig nærmere snittet både for kommunegruppe 13 og landsnittet utenom Oslo. Med Nedre Eikers innbyggertall på betyr det at frie inntekter er 28,5 millioner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13.

17 Økonomisk stilling Ved inngangen til året hadde kommunen et akkumulert underskudd på 17,8 millioner kroner hvorav 2,7 millioner kroner var pådratt allerede i På bakgrunn av dette ble kommunen innmeldt i ROBEK registeret i juni måned. Flere virksomheter klarte ikke målsettingen om budsjettbalanse i år. Fylkesmannen anbefalte at 3 % av driftsinntektene videreføres til netto driftsresultat slik at kommunene kan oppnå økonomisk handlefrihet på sikt. Nedre Eiker kommune har ikke klart å oppnå dette i Etter å ha vært på rett vei i årene med et positivt netto driftsresultat ble det negativt netto driftsresultat på 14,6 millioner kroner i Den dårlige utviklingen fortsatte i 2014 med et negativt netto driftsresultat på 35,1 millioner kroner. Det regnskapsmessige merforbruket ble 42,4 millioner kroner i Akkumulert underskudd er 60,2 millioner kroner ved utgangen av Renter på lånegjeld For 2014 ble det budsjettert med en flytende lånerente på 2,5 %. Gjennomsnittlig rente for alle lån var ved inngangen av året 2,91 %, med hhv. 2,34 % for flytende rente og 3,40 % for fast rente. Gjennomsnittlig rente for alle lån var ved utgangen av året 2,66 %, med hhv. 2,27 % for flytende rente og 3,16 % for fast rente. Andelen fastrente var 43,9 % pr Renteutgiftene utgjør en stadig mindre belastning fordi rentenivået har blitt stadig lavere. I 2008 utgjorde rentekostnaden 4,9 % av brutto driftsinntekter, mens i 2014 utgjorde rentekostnaden 2,4 %. Avdrag på lånegjeld Langsiktig gjeld økte med 151,5 millioner til 1.366,7 millioner kroner fra 2013 til Årets låneopptak til investeringer var på 159,5 millioner kroner og avdraget på 40,6 millioner kroner som betyr en netto økning av lån til investeringer på 118,9 millioner kroner. Resten av økningen skyldes 32,6 millioner kroner i Husbanklån til videreformidling. Avdragsutgiftene har holdt seg på ca. 2,6 % av brutto driftsinntekter. Avdrag på investeringslån er bokført innenfor minste tillatte avdrag jfr. KL 50 nr. 7. Samlet utgjorde renter- og avdragsutgifter 7,5 % i 2008, mens i 2014 utgjorde dette 5,7 %. Det betyr at gjelden har blitt mindre belastende for økonomien. Dette bildet endrer seg mye ved en eventuell renteoppgang. Rente- og avdragsutvikling Renter Avdrag Renter Avdrag Akkumulert underskudd, premieavvik og likviditet Ved utgangen av året hadde kommunen et akkumulert underskudd på 60,2 millioner kroner. I tillegg er samlet premieavvik 99,7 millioner kroner. Det betyr 159,9 millioner kroner som må dekkes inn kortsiktig med annen likviditet som for eksempel kassakreditt. Langsiktig må underskuddet dekkes inn i årene som kommer, med positivt netto driftsresultat som betyr at driftutgiftene må være lavere enn driftsinntektene, slik som i årene Resultatet i 2012 og 2014 ble forbedret med ca. 30 millioner kroner i premieavvik hvert år slik at reelt netto driftsresultat var negativt også i Amortisering (nedbetaling) av premieavviket på 99,7 millioner kroner pr vil belaste regnskapet hvert år med ca. 12,5 millioner kroner i gjennomsnitt neste åtte år. Imidlertid er det varslet nytt premieavvik i 2015 som er større enn beregnet amortisering. Det betyr at netto driftsresultat blir forbedret pga. premieavvik. Det blir en stor utfordring å dekke inn akkumulert underskudd og akkumulert premieavvik på samlet 159,9 millioner kroner. Kostra Netto lånegjeld pr. innbygger i kroner (Konserntall) Nedre Eiker (49 603) (45 973) (40 736) (41 182) (41 094) Lier (55 530) (45499) (44 507) (44 983) (46 651) Drammen ( ) (96 498) (61 141) (57 939) (54 403) Øvre Eiker (48 679) (46 116) (43 494) (36 939) (25 917) Kommunegruppe (57 533) (54 251) (48 477) (47 864) (45 621) Landet (57 516) (53 608) (52 409) (48 333) (45 129) Økningen i gjeld pr. innbygger fra 2013 til 2014 på er 7,7 % for Nedre Eiker. Snittet for landet og kommunegruppe 13 er på hhv. 4,4% og 6,0%. Beregningen er gjort på kommunetall (ikke konserntall). Tallene er basert på KOSTRA publisering 16. mars 2015 og i disse tallene ser det ikke ut som konserntall for 2014 har kommet med korrekt. Nedre Eiker har en nettogjeld pr. innbygger som ligger midt mellom landet utenom Oslo og kommunegruppe

18 Deltidsstillinger kvinner 67 menn kvinner 83 menn kvinner 87 menn kvinner 92 menn kvinner 92 menn kvinner 86 menn kvinner 93 menn kvinner 107 menn kvinner 101 menn ANSATTE I Nedre Eiker kommune var det i 2014 totalt ansatt personer, kvinner og 277 menn. Andel kvinner ansatt i kommunen er 83 %, andel menn er 17 %. Til sammen er det 851 ansatte som jobber i deltidsstillinger. Av disse er 750 kvinner, og 101 er menn. Andel kvinner i deltidsstillinger er 89 %, mens andel menn i tilsvarende stilling er 11 %. Det er en reduksjon i antall ansatte i deltidsstillinger som følge av prosjekt Riktig tjenestetilbud Faste stillinger Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 83 % 82 % 82 % 83 % 83 % 83 % 83 % Antall menn % andel menn 17 % 18 % 18 % 17 % 17 % 17 % 17 % Antall kvinner i høyere stillinger 1) % andel kvinner i høyere stillinger 1) 62 % 55 % 66 % 63 % 67 % 69 % 67 % Antall menn i høyere stilling 1) % andel menn i høyere stilling 1) 38 % 45 % 35 % 37 % 34 % 31 % 33 % Deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 91 % 89 % 89 % 90 % 90 % 89 % 89 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 9 % 11 % 11 % 10 % 10 % 11 % 11 % 1) Med høyere stilling menes rådmann, kommunalsjef og virksomhetsleder. 18

19 SYKEFRAVÆR Sykefravær totalt Nedre Eiker kommune 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % Etter en liten nedgang i sykefraværet i 2013, ser vi nå at fraværet er økt med 0,2 prosentpoeng i forhold til foregående år. Dette er det samme nivået som i Sykefraværet har siste ti års perioden vært ca. 9,2 %. Imidlertid er det store forskjeller på utviklingen i sykefraværet i etatene. 0 % 8,8 7,8 8,5 9,4 10,3 10,9 9,5 9,0 9,1 8,8 9, Sykefravær pr. etat i Nedre Eiker kommune 15 % 12 % 9 % 6 % 3 % 0 % Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Tekniske tjenester Sykefravær Sentraladministrasjonen 2,1 % 5,8 % 4,2 % 3,7 % 6,1 % 7,0 % 6,6 % 4,3 % 4,2 % 2,8 % 2,5 % Oppvekst og kultur 5,9 % 6,4 % 6,5 % 7,8 % 8,3 % 8,9 % 7,0 % 6,6 % 8,0 % 7,0 % 7,2 % Helse og omsorg 10,4 % 10,0 % 11,2 % 11,9 % 13,7 % 13,6 % 13,2 % 12,3 % 11,7 % 11,9 % 12,2 % Tekniske tjenester 9,2 % 7,5 % 9,2 % 9,5 % 9,7 % 11,2 % 8,9 % 10,4 % 7,0 % 7,5 % 6,5 % Totalt fravær 8,8 % 7,8 % 8,5 % 9,4 % 10,3 % 10,9 % 9,5 % 9,0 % 9,1 % 8,8 % 9,0 % 19

20 Innbyggere og folketallet Ved inngangen av året var det innbyggere. I løpet av året økte antall innbyggere med netto 343 personer slik at det er innbyggere ved utgangen av året. Fordeling pr. aldersgruppe Innbyggere pr. 31. desember Dette gir en befolkningsvekst på 1,44 % som er lavere enn målsetningen i planstrategien på 1,5%. Om målet på 1,5 % vekst skulle vært nådd, måtte netto vekst i antall innbyggere vært 358 personer. Årsveksten er dobbelt så høy som i Netto folketilvekst i 2014 er så mye som 172 innbyggere høyere enn netto tilvekst i Årsaken er 44 flere fødte barn, 12 færre døde og netto innflytting/utflytting på 114 nye innbyggere i Nedre Eiker. Aldersgruppen 0-5 år har økt med syv personer, mens aldersgruppen over 80 år er redusert med syv personer. Den største prosentvise veksten har gruppen år som har økt med 7,4 % eller 157 innbyggere år 6-15 år år år år o/90 år Befolkningsutviklingen Folkemengde 1. januar Fødte Døde Innflyttinger Utflyttinger Folketilvekst - netto Folketilvekst i % 0,98 1,09 1,59 1,01 1,51 1,63 0,72 % 1,44 % Folkemengde 31. desember