ÅRSRAPPORT2015. Nedre Eiker kommune

Transkript

1 ÅRSRAPPORT2015 Nedre Eiker kommune 1

2 Fagernes Bergen Hallingdal Hønefoss Hokksund Kongsberg Notodden Larvik Kristiansand Nedre Eiker Drammen Trondheim Gardermoen Oslo Stockholm Moss Halden Göteborg Nedre Eiker kommune ligger ved den vakre Drammenselva med tett bebyggelse på begge sider av elva, og med store skogarealer i åsene rundt. I dag bor det innbyggere i Nedre Eiker kommune. Kommunens historie er preget av industriens framvekst og tilbakegang. I middelalderen fantes det møller og sagbruk som produserte for eksport. Senere ble det etablert spikerverk, teglverk, kalkovner, gummivarebedrift og et stort spinneri. Det ble for første gang registrert tømmerfløting i året Da treforedlingsindustrien vokste fram for 100 år siden ble Nedre Eiker en industrikommune av dimensjoner. Rundt 1970 ble de fleste av våre tradisjonsrike bedrifter nedlagt og tømmeret forsvant fra elva. Det ble starten på en endring fra et industristed til et sted hvor det satses på service og handel som næringsvei. INNHOLD Besøksadresse: Rådhusgata 2, 3050 Mjøndalen Postadresse: Postboks 399, 3051 Mjøndalen Tlf nedre-eiker.kommune.no Alle KOSTRA-tall er hentet fra SSB.no/KOSTRA 16. mars 2016 Foto: Dagfinn Kolberg, Torbjørn Tandberg 2015 Grafisk formgivning: Nedre Eiker kommune Trykk: Eiker Trykkeri AS, 3300 Hokksund 3 Ordførerens kommentar 4 Politisk sektor 5 Rådmannens kommentar 6 Organisasjonskart 9 Året som gikk 10 Årsberetning 12 KOSTRA 14 Investeringsregnskapet 15 Balansen 16 Arbeidskapital og likviditet Gjeld 17 Utvikling i frie inntekter 18 Økonomisk stilling 20 Ansatte 22 Sykefravær 23 Innbyggere og folketallet 24 Sentraladministrasjon 27 Oppvekst 32 Spesialtjeneste barn og unge 35 Kultur og fritid 39 Helse og omsorg 46 NAV Sosiale tjenester 49 Tekniske tjenester 56 Nedre Eiker kirkelige fellesråd 59 Kart over Nedre Eiker 2

3 BENT INGE BYE Ordfører i Nedre Eiker kommune (Ap) VI MESTRET DE STERKE VINDKASTENE Sterke vindkast gir eika sterkere og dypere røtter heter det i et ordtak. Jeg synes dette ordtaket kan passe med tanke på utviklingen i Nedre Eiker kommune i Det har vært et år med mange og store utfordringer og i perioder sterke vindkast. Vi startet 2015 med tyngende økonomi et akkumulert underskudd på cirka 60 millioner kroner og spådommer om nye mørke skyer og ytterligere vekst i underskuddet. Gjennom media ble det tegnet et dystert bilde av Nedre Eiker. Stadige oppslag med store overskrifter og påstander om at kommunen var på konkursens rand. Men med en rotfast tro på kommunen og framtida pluss en uvurderlig samarbeidsånd, ble det foretatt en snuoperasjon og i stedet for underskudd, oppnådde vi et overskudd som gjorde oss i stand til å nedbetale tidligere års underskudd med noe over 8 millioner kroner. Vi kunne begynne å nedbetale på underskuddet i stedet for å øke det. Jeg tar det som et uttrykk for en organisasjon med styrke og solide røtter. Fortsatt har vi økonomiske utfordringer og er avhengig av å fortsette nedbetalingen av underskudd for å skaffe oss handlingsrom, men vi står bedre rustet enn tidligere. Det er spesielt endringene innen helse og omsorg som har gitt resultater. Selvfølgelig har det ikke vært smertefritt. Prosessen har kostet. Noen har gått av med sluttpakker. Andre har måttet skifte arbeidsplass. Det er ikke noe hyggelig. Men jeg må si jeg er utrolig glad, ja, imponert over holdningen til de ansatte og deres organisasjoner. De har sett utfordringene med en kommune i økonomisk ubalanse. Vi hadde ikke oppnådd de resultatene uten denne samarbeidsånden. Jeg tror vi har kommet styrket ut av prosessene. Innen helse- og omsorgsektoren har kommunen gått nye veier. Større ressurser er satt inn på forebyggende arbeid og rehabilitering i hjemmet med mål å stimu lere til egenmestring og økt livskvalitet. Det er ikke minst fordel for brukerne. Vi er inne i en fornyelse av sektoren som kan gi en vinn-vinn. Nå retter andre kommuner blikket mot Nedre Eiker for å høste av våre erfaringer. Helse- og omsorgsektoren for tjener ros for den omstillingen som er foretatt. Men det er ikke bare helse og omsorg som skal ha ros. Jeg er imponert over den innsatsen som nedlegges innen de fleste sektorer. Vi har et velsmurt apparat på teknisk sektor. Det så vi da store nedbørsmengder og flom satte kommunen på prøve nok en gang. Skolene våre oppnår gode resultater og vi er godt dekket når det gjelder barnehager. Nedre Eiker kommune har lagt vekt på samarbeidet med frivillig sektor, noe som gjør at vi hevder oss godt innen idrett og kultur. Det er flott å se de mange talenter som vokser fram i kulturskolen og gjennom teatermiljøet for barn og ungdom hvor kommunen er en viktig medspiller. Biblioteket har igjen vist seg å være en oase for kulturelle aktiviteter. Stiftelsene Portåsen, Temte gård og Verkstedet har skapt aktiviteter av stor betydning for kulturlivet i kommunen. Jeg nevnte at 2015 har stilt oss overfor store utfordringer og det gjelder ikke bare økonomien. Vi trappet opp arbeidet med kommunereformen en reform som stiller kommunen overfor vanskelige veivalg og som mobiliserer følelser, berører vår patriotisme og identitet og krever at vi tenker langsiktig for å bygge lokalsamfunnet videre for nye generasjoner. Ordfører Nedre Eiker kommune Mjøndalen 31. mars

4 POLITISK SEKTOR I 2015 ble det avholdt åtte politikerdager. Kommunestyret har i tillegg hatt ett heldagsmøte der budsjett for 2016 ble behandlet. Formannskapet har i tillegg til sine faste møter deltatt på generalforsamling i Vestregionen, tre møter vedrørende kommunereformen og et møte om Buskerudbypakke 2. NY KOMMUNESTYREPERIODE Antall medlemmer i kommunestyret og hovedutvalg ble endret ved starten av ny periode. Kommunestyret økte fra 35 til 41 medlemmer og hovedutvalgene økte fra 9 til 11 medlemmer. Formannskapet har fortsatt 11 medlemmer. I Nedre Eiker foregikk valget over to dager. Det var mulig å avgi forhåndsstemme i perioden 1. juli 11. september i Innbyggerkontakten (t.o.m. 7. august) og på Biblioteket. I tillegg var det mulig å avgi forhåndsstemme på valgte datoer på Ytterkollen grendehus. Solberg Senter, Buskerud Storsenter og på alle institusjonene i kommunen. Nedre Eiker har fem valgkretser: Mjøndalen, Åsen, Steinberg, Krokstadelva og Solbergelva. Ytterkollen valgkrets ble nedlagt i Valgdeltakelsen var på 54,5 %. Nytt kommunestyre ble konstituert den 28. oktober. Samme dag foretok kommunestyret valg av styrer, råd og utvalg. 7. november ble det avholdt folkevalgtopplæring for kommunestyret og hovedutvalgene. Fra 28. oktober har kommunestyret slik sammensetning: 16 AP 14 H 5 FRP 2 KRF 1 SV 1 V 1 MDG 1 SP Bent Inge Bye ble valgt til ordfører for perioden Elly Therese Thoresen ble valgt til varaordfører for perioden TEMAMØTER OG BEFARINGER Det ble presentert et tema i flere kommunestyremøter. Politiet orienterte om radikalisering. I mai-møtet holdt ordfører Bjarne Sommerstad fra Andebu en orientering om prosessen i Andebu vedrørende sammenslåing av kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord. I tillegg har temaene vært kommunereformen, fotoprosjektet Bygda der jeg bor, rapport fra Norsk Kulturindeks og Buskerudbypakke 2. Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester har vært på fem befaringer i forbindelse med saker til behandling. I tillegg har utvalget vært på befaring til Solberg skole. Utvalg for Helse og omsorg har fulgt prosjektet Riktige Tjenestetilbud samt økonomirapportering tett. Utvalg for Oppvekst og kultur har vært på befaring hos Isachsen Gruppen AS og på Eknes ungdomsskole. Barn og unges kommunestyre hadde sitt møte 18. mars. Barne- og ungdomsskolene fordelte kroner. Formannskapet har avholdt en samling over to dager. Folkevalgte har vært representert i Buskerudbyen ATM-utvalg og ATM-råd. ANTALL MØTER OG SAKER BEHANDLET I UTVALGENE UTVALG ANTALL MØTER 2015 ANTALL MØTER 2014 ANTALL SAKER 2015 ANTALL SAKER 2014 Kommunestyret Formannskapet telefonmøte Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester Utvalg for Helse og omsorg Utvalg for Oppvekst og kultur Partsammensatt utvalg Kontrollutvalget Klagenemnda Fellesrådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Kommuneplanutvalget Valgstyret Interpellasjoner

5 BENGT NYSTRØM Rådmann i Nedre Eiker kommune Årsrapporten er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Årsrapporten gir en beskrivelse av utviklingen i kommunen på viktige områder som økonomi, tjenester, innbyggere og ansatte. For å få det hele og fulle bildet bør også regnskapet studeres. Årsrapporten innledes med en oversikt over politisk og administrativ organisering, en overordnet analyse av de økonomiske resultater og status, nøkkeltall og KOSTRA-tall. Rapport for hvert rammeområde følger med hovedfokus på mål og resultater på tjenesteområdene. Det er svært gledelig at vi i 2015 har klart et netto driftsresultat som viser overskudd på 13,9 millioner kroner. Dette utgjør 0,9 % av driftsinntektene for kommunen. Resultatet er 49,1 millioner kroner bedre enn i Dette skal vi sammen være stolte av. Resultatet har gjort at det ble mulig å dekke inn 8,2 millioner kroner av gammelt underskudd. Dette viser at det arbeidet vi har gjort med omorganisering og fokus på større effektivitet har lykkes og gitt et godt grunnlag for videre arbeid i samme spor. Nedre Eiker kommune har imidlertid fortsatt utfordringer innenfor økonomifeltet. Det gjenstår fortsatt 52 millioner kroner i gammelt underskudd å dekke inn før vi er ute av ROBEK. Som i tidligere år er det et betydelig driftsmessig merforbruk innenfor områdene helse og omsorg, barnevern og sosiale tjenester. Dette vil fortsatt være utfordrende med de stramme øko nomiske rammebetingelser vi har. Det er imidlertid verdt å merke seg at flere av våre viktige tjenesteområder leverer meget gode økonomiske resultater og har bidratt vesentlig til årets resultat. Sykefraværet ligger på et for høyt nivå, noe som medfører betydelige kostnader. Det er imidlertid gledelig at flere av tjenesområdene leverer de laveste sykefraværstallene innenfor en ti års periode. Til tross for store økonomiske utfordringer både på kort og langs sikt foregår det mye positivt i kommunen vår. Selv om økonomiarbeidet har hatt stort fokus har vi klart å levere gode tjenester og vi har kontinuerlig utviklet oss også på kvalitet. I 2015 har vi endret organisasjonen noe for å sette sterkere fokus på tidlig innsats og forebyggende arbeide. Dette arbeidet vil det bli svært spennende å følge framover. Nedre Eiker går spennende tider i møte; det er nok å nevne kommunereform, utviklingen av Buskerudbyen, økt bruk av velferdsteknologi, økt etterspørsel etter våre tjenester og økende innbyggertall. Alle disse utfordringene kan kun løses ved at vi står sammen, at vi har innbyggerne i fokus og at vi smiler litt hver dag. Rådmann Nedre Eiker kommune Mjøndalen 26. februar

6 POLITISK ORGANISERING OG LEDELSE Nedre Eiker kommunestyre 35 representanter Fra 28. oktober: 41 representanter Kontrollutvalget 5 representanter Leder Jack A. Humlebekk (H)/ Arne Perdersen (KrF) Ordfører Politisk sekreteriat Bent Inge Bye (Ap) Ordfører Turid S. Thomassen (KrF) Varaordfører frem til 28. oktober Elly Th. Thoresen (H) Varaordfører fra 28. oktober H1 Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester 9 representanter/ 11 representanter H2 Utvalg for Helse og omsorg 9 representanter/ 11 representanter H3 Utvalg for Oppvekst og kultur 9 representanter/ 11 representanter Leder Thor Sigurd Syvaldsen (Ap)/ Thor Sigurd Syvaldsen (Ap) Leder Tor Orsteen (SV)/ Margaret Sandøy Ramberg (H) Leder Monica Myrvold Berg (Ap)/ Lena Albrigtsen (FrP) Formannskapet Partsammensatt utvalg 11 representanter 4 representanter 3 ansattrepresentanter Leder Bent Inge Bye (Ap) Leder Bent Inge Bye (Ap) 6

7 ADMINISTRATIV ORGANISERING OG LEDELSE Rådmann Politisk sekreteriat Ine Helen Haugan Fagansvarlig Bengt Nystrøm Rådmann ETAT TEKNISKE TJENESTER Siri Marie Skøien Kommunalsjef ETAT OPPVEKST OG KULTUR Siri Sørensen Kommunalsjef ETAT HELSE OG OMSORG Hege Rokke Kommunalsjef Samfunnsutvikling - Overordnet planlegging og utvikling - Arealplan - Byggesak - Geodata Eiendom - Nybygg - Rehabilitering - Bygningsdrift og vedlikehold - Boligforvaltning - Park og grønt - Kommuneskogene Renhold Bestiller kommunalteknikk - Vei - Vann og avløp - Renseanlegg - Dammer og vassdrag - Renovasjon Kommunalteknikk drift - Vei - Vann og avløp - Renseanlegg - Dammer og vassdrag - Maskinforvaltning - Verksted - Transport PERSONALSEKSJONEN Jan Tore Skjørshammer Personalsjef Beredskap Informasjon og service - Sentralarkiv - Innbyggerkontakt - Websider Lønningskontor - Nedre Eiker, Øvre Eiker, Lier og kommunale foretak Kultur og fritid - Kulturkontor - Nedre Eiker bibliotek - Eknes svømmehall - Frivilligsentralen - Down Under - Juniorklubber - Vakttjeneste/utleie - Eiker Arkiv Læringssenteret Kulturskolen Krokstad skole Solberg skole Mjøndalen skole Steinberg skole Stenseth skole Åsen skole Veiavangen ungdomsskole Killingrud ungdomsskole Eknes ungdomsskole Sagstedbrua ungdomsskole Grinde barnehage -Stensethalleen barnehage Hatten barnehage Møllenhof barnehage Langløkka barnehage Åsen barnehage Steinberg barnehage Stenberghaugen barnehage Vassenga barnehage Overført fra etat Helse og omsorg september 2015: Spesialtjenester barn og unge - Barnevernet Forebyggende enhet - Pedagogisk psykologisk tjeneste - Fagteam barnehage - Helsestasjon - Skolehelsetjenesten - Familiehuset 7 Tjenestekontoret - Saksbehandling - Boligtildeling Samordna hjemmetjenester - Bråta bo- og aktivtetssenter - Spinnerisletta - Dagtilbud - Hjemmesykepleie - Hjemmehjelp - Innsatsteam Institusjonstjenesten - Bråta omsorgsboliger - Solberglia bo- og aktivtetssenter - Haglund omsorgsboliger Tjenester til funksjonshemmede - Bofellesskap - Dagtilbud - Ambulerende team Helsetjenesten - Fastleger og sykehjemsleger - Veksthuset - Berggården - Solberg opplæringssenter (SOL) - Fysio- og ergoterapitjenster - Psykiske helsetjenester - Ambulant team psykisk helse Sosiale tjenester og tiltak NAV Nedre Eiker - Rusomsorg - Flyktningetjenesten - Økonomisk sosialhjelp - Booppfølging ØKONOMISEKSJONEN Liv B. Østberg Økonomisjef - Innkjøp - Regnskap IKT

8 8

9 2015 ÅRET SOM GIKK Kommunereform Som en del av Stortingets kommunereform har kommunen utarbeidet en sårbarhets- og mulighetsanalyse for egen kommune og fellesutredning med nabokommunene for fremtidig kommunestruktur. Det er tre alternativer som vurderes: Nedre Eiker og Øvre Eiker Nedre Eiker og Drammen/Svelvik og eventuelt flere kommuner i Drammensregionen Nedre Eiker som egen kommune Etter et omfattende medvirkningsarbeid for innbyggere og næringsliv er det gjennomført en innbyggerundersøkelse for å kartlegge holdninger og kunnskap til kommunereformen blant kommunens innbyggere. Hovedkonklusjonen er at flertallet av de 800 spurte er positive til en kommunesammenslåing. Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 28. januar, kommuneplanens arealdel og handlingsdel ble vedtatt 7. oktober. I samsvar med føringene gitt i planstrategien, har prosessen resultert i full gjennomgang av hele kommunens plansystem der hensikten har vært: økt bevissthet rundt planlegging i kommuneorganisasjonen gjennomgang av hele kommunens plansystem alle kommunens planer skal sees i sammenheng både med hverandre og med de utfordringer kommunen som samfunn og som organisasjon står overfor å gjøre kommunens planlegging mer målrettet Utredningsarbeidet i forkant har vært relativt grundig og omfattende. Planstrukturen er forbedret med tydeligere over- og underordning planene i mellom. Kommunens gjeldende plan har en sterk prioritering av folkehelse med tydelige satsingsområder og utviklingsstrategier både innad i organisasjonen og utad mot lokalsamfunnet. Administrasjonen har gjennomført en grundig evaluering av hele prosessen og forberedt en politisk evaluering. Flom Hovedfokus har vært arbeid med sikring mot konsekvenser av ekstremvær. Flommen Frida i 2012 lærte kommunen mye om hvilke tiltak som må prioriteres. I september ble kommunen på nytt utsatt for ekstremvær og flom. Først kom Lille Petra med flommer i sidevassdrag og deretter Petra med flom i Drammenselva kun med 10 dagers mellomrom. Tiltak gjennomført etter Frida viste at det nytter, men kommunen har fortsatt har store oppgaver med flomsikring. Etter Petra ble flomsikring av Krokstadbekken igangsatt, fra Sagstedbrua inkl 1000-års stedet og ned til bro over Langrand. Bekkeløp bak Eknes skole er omdirigert og oppdimensjonert vekk fra Lusevja og ned mot Krokstadbekken for å unngå overvann i Lusevja. Det er etablert fordrøyningsmagasin ved stadion Mjøndalen. Det er oppdimensjonert rør for økt vanngjennomstrømming ved Hatten gangbro. Statens Vegvesen har startet utskifting av kulvert ved Nedbergkollveien og Evja, samt bekkeomlegging ved Blåveisbakken. Kommunen samarbeider tett med NVE. Planer for risikovurderinger og beredskap for vassdragsanlegg har blitt revidert, og beredskapsmateriell er innkjøpt. Prosjekt Riktig tjenestetilbud Merforbruket i Helse og omsorg ble kraftig redusert i året som gikk takket være innsatsen i prosjekt Riktig tjenestetilbud. Merforbruket er redusert fra 40 millioner kroner i 2013, 29 millioner kroner i 2014 og ned til 15 millioner kroner i Dette er en forbedring på 25 millioner kroner på to år, hvorav 14 millioner kroner er oppnådd det siste året. Alle tall er eksklusiv barnevern. Den gode utviklingen har kommet gjennom målrettet arbeid og som en konsekvens av to forhold. En reduksjon i personalstyrken på 32 årsverk, og en betydelig reduksjon i kjøp av eksterne behandlingsplasser. Helse og omsorg har lykkes med å dreie tjenestetilbudet, og de ansatte har vært fleksible og har stått på for å gi et godt tjenestetilbud til brukerne til tross for færre ressurser. Prosjektet startet i 2014 med kartlegging av nåsituasjon, og en rapport med forslag til endringer for å få kontroll på økonomien med vedtak i kommunestyret høsten Fokuset i 2015 har vært å gjennomføre prosjektet i tråd med rapporten utarbeidet av Skagerak consulting. Prosjektet er avsluttet. Solberg Skole Solberg skole var i bygningsmessig dårlig stand og tilfredstilte ikke kravet til innemiljø for elever og ansatte. I november 2013 ble nytt bygg og rehabilitering av gammel bygningsmasse påbegynt. Byggeprosessen var krevende for både skolen og entreprenør, fordi skolen var i full drift gjennom hele byggeperioden. En fleksibel entreprenør, svært tilpasningsdyktige og tålmodige ansatte, elever og foreldre bidro til at byggeprosjekt ble vellykket gjennomført. Landskap, midtfløy og gymsal av den gamle bygningsmassen ble revet. Nytt undervisningsbygg og ny gymsal/flerbrukshall er bygd. De gjenstående bygningene er rehabilitert og har fått samme uttrykk og kvalitet som de nye byggene. Skolen og uteområdene tilfredsstiller alle dagens krav i lover og forskrifter. Skolen har kapasitet til 600 elever. Skolegården har fått flere nye ballbaner, flott aktivitetsområde og leskur. Uteområdene dekker skolens behov, og er også et populært aktivitetstilbud til kommunens innbyggere på ettermiddag, kveld og helg. Det ble satt opp trafikklys ved fotgjengerovergangene slik at trafikkavviklingen til og fra skolen nå er regulert på en god og trygg måte både for gående, syklende og kjørende til skolen. Hele skoleanlegget ble ferdigstilt og åpnet av ordfører Bent Inge Bye på 1. skoledag. Byggeprosjektet er gjennomført til planlagte tidsrammer og til budsjettet på 173 millioner kroner. Fornøyde elever, foreldre og ansatte har gitt meget gode tilbakemeldinger på Solberg skole. 9

10 1000 ÅRSBERETNINGEN for Nedre Eiker kommune 2015 I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning og GKRS (God KommunalRegnskapsSkikk) nr. 6 skal rådmannen utarbeide årsberetning og fremme denne for formannskapet eller annet organ etter kommunestyrets bestemmelse. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet legges fram. Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Det skal redegjøres for kommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. DRIFTSREGNSKAP Resultat Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat (overskudd) på 13,9 millioner kroner. Dette utgjør ca. pluss 0,9 % av driftsinntektene. Teknisk beregningsutvalg (TBU) mener at kommunene bør ha et netto driftsresultat i regnskapet på minimum 1,75 % av driftsinntektene. Dette er viktig for å kunne sette av midler til å møte en midlertidig ubalanse i driften og til finansiering av investeringer nå eller senere. Dette målet er ikke nådd for Nedre Eiker i 2015, men en forbedring fra de to foregående årene. Årets resultat viser en forbedring av netto driftsresultat med 49,1 millioner kroner i forhold til Det var budsjettert med et positivt netto driftsresultat på 15,8 millioner kroner. Det er brukt av tidligere års avsetninger med 17,6 millioner kroner og nye avsetninger med 31,5 millioner kroner. Det er gjennomført strykning av avsetning til ubundne driftsfond (årets) på kroner og strykning av budsjettert inndekning av tidligere års underskudd med 4 millioner kroner. Strykning betyr at det ikke var nok overskudd til å gjøre de budsjetterte avsetninger ig inndekninger av underskudd. Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et regnskapsmessig nullresultat. Akkumulert underskudd fra tidligere år utgjør 52 millioner pr REGNSKAPSRESULTAT NETTO DRIFTSRESULTAT ,9 2,1 5,6-5,8-30,8 0 14,5 2,5 15,0-15,1-42, ,5 25,7 1,62-10,2-30,8-3,3 15,4 24,3 25,9-15,1-35,1 13, Millioner kroner -40 Millioner kroner Regnskapsmessig ble det nullresultat i Regnskapsmessig mindreforbruk ble 13, 9 millioner kroner i

11 DRIFTSREGNSKAP HELE 1000 KRONER REGNSKAP BUDSJETT (ENDRET) REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftresultat Finanstransaksjoner Motpost avskrininger Netto driftsresultat Bruk av midler fra tidligere år Avsatt til kommende år Sum anvend. av netto driftsres Regnskapsresultat ) - inntekter + utgifter 2) - = merinntekt/mindreutgift + = mindreinntekt/merutgift 3) - = overskudd + = underskudd DRIFTSINNTEKTER Samlede driftsinntekter var på 1.520,8 millioner kroner. Dette er en økning på 63 millioner eller 4,3 % fra 2014 og 21,9 millioner kroner høyere enn budsjettert for Frie inntekter var på 1.135,7 millioner kroner, en økning på 41,2 millioner eller 43,8 % fra 2014 og 11,5 millioner kroner høyere enn budsjettert for Skatteinngangen ble på 541,8 millioner kroner, en økning på 48,5 millioner eller 9,8 % fra Det var budsjettert med en skatteinngang på 548,2 millioner kroner. Med andre ord fikk kommunen en mindreinntekt på 6,4 millioner kroner. Rammetilskuddet ble på 594 millioner kroner, en reduksjon på 7,3 millioner eller -1,2 % fra Det var budsjettert med 576 millioner kroner i rammetilskudd og merinntekten ble på 18 millioner kroner. Nedre Eikers skatt og utgiftutjevning ble på 94,5 % av landssnittet. Andre statlige overføringer er mottatt med 32,2 millioner kroner som er 6,7 millioner mer enn budsjettert. Merinntekten skyldes i hovedsak integreringstilskudd for flyktninger og er en viktig faktor for årets gode resultat. Overføring med krav til motytelse er mottatt med 188,5 millioner kroner som er en økning på 10 millioner kroner i forhold til DRIFTSUTGIFTER Samlede driftsutgifter var 1.490,6 millioner kroner. Dette er en økning på 8 millioner eller 0,5 % fra 2014 og 20,6 millioner høyere enn budsjettert for Lønnsutgifter inkl. sosiale kostnader økte med 20,6 millioner kroner eller 3,8 % fra Kjøp av varer og tjenester økte med 10,8 millioner kroner eller 2,4 % fra 2014 til Finanstransaksjoner Netto finansutgifter var 75,8 millioner kroner, en økning på 8,8 millioner fra 2014, og 2,3 millioner høyere enn budsjettert for Avdragsutgiftene var på 45 millioner kroner, en økning på 4,5 millioner kroner fra 2014 og 1,6 millioner høyere enn budsjettert for Bokførte avdragsutgifter er innenfor grensen for minste tillatte avdrag i henhold til Kommunelovens 50 nr. 7. Renteutgiftene ble 36,5 millioner kroner som er 1,3 millioner kroner høyere enn i 2014 og 2,5 millioner kroner lavere enn budsjettert i Utbytte og renteinntekter var på 5,9 millioner kroner, en reduksjon på 2,5 millioner fra 2014 og 3 millioner kroner lavere enn budsjettert i Dette skyldes at rentenivået har falt, likviditeten har vært svak og avkastingen på kraftrelaterte eiendeler har vært lav pga. investeringer. Avsetninger Avsetning til bundne fond var budsjettert med 17,6 millioner kroner, mens faktisk avsetning ble 20,3 millioner 2,7 millioner kroner mer enn budsjettert. Investeringsregnskapet Nedre Eiker kommune gjennomførte investeringer i anleggs midler for 208,3 millioner kroner i Investeringer ble finansiert med overføring fra driftsregnskapet på 3 millioner, salg av anleggsmidler med 1,6 millioner kroner og momskompensasjon 25,2 millioner kroner. Resten av investeringene er lånefinansierte. Budsjetterte investeringer var på 224 millioner kroner, et avvik på 15,7 millioner kroner. Avviket fordeler seg på mange ulike prosjekter, de fleste innenfor vann og avløp. Postene utlån, forskutteringer og avdrag på lån samt mottatte avdrag på lån og refusjoner gjelder formidlingslån i Husbanken. Det samme gjelder avsetninger til bundne fond og bruk av bundne fond. I 2015 ble det innhentet 30 millioner kroner i midler til Startlån fra Husbanken. Avviket på denne posten skyldes overførte restmidler fra tidligere år som er lånt ut. 11

12 KOSTRA KOmmunal STatlig RApportering Grunnskoleopplæring 24,8 % Helse og omsorg 32,5 % Barnehage 17,3 % Kakediagrammet viser netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjoner prosent av totale driftsutgifter. Adm. styring/ fellesutgifter 8 % Annet 3,4 % Kultur 2,5 % Barnevern 5,3 % Sosialtjenesten 6,2 % KOSTRA Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter KOSTRAgruppe Landet utenom Oslo Adm. styring, fellesutgifter 7,6 8,7 9,1 8,0 7,6 6,7 6,6 6,8 7,3 8,0 % 7,2 % 8,1 % Barnehage 2,8 2,6 2,2 2,2 2,6 17,3 17,2 16,5 17,3 17,3 % 15,9 % 14,7 % Grunnskoleopplæring 33,8 32,9 31,6 30,2 30,9 25,9 25,6 24,5 24,2 24,8 % 24,6 % 24,4 % Helse og omsorg 37,9 38,5 39,7 40,2 40,7 34,5 37,8 36,9 37,3 32,5 % 34,8 % 35,5 % Sosialtjenesten 5,9 5,8 5,8 6,0 5,4 5,1 4,5 4,5 5,1 6,2 % 6,0 % 5,6 % Barnevern 4,0 4,3 4,6 4,8 5,2 5,0 5,5 4,9 5,4 5,3 % 3,5 % 3,5 % Kultur 3,8 3,4 3,8 3,6 3,8 2,8 2,6 2,4 2,6 2,5 % 3,9 % 3,8 % Annet 4,2 3,8 3,2 5,0 3,8 2,7 0,2 3,5 0,8 3,4 % 4,1 % 4,4 % KOSTRA Finansielle nøkkeltall (konsern) Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i % av netto driftsinntekter Netto avdrag i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av bruttoinntekter, konsern Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter - herav pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter KOSTRA -gruppe Landet utenom Oslo 0,5 2,4 3,1 (3,5) 3,0 (3,2) -0,4 (-0,3) -1,7 (-1,6) 2,0 (1,8) 2,4 (2,8) 2,3 (2,3) -0,3 1,4 2,0 (2,6) 1,9 (2,3) -1,0 (-0,3) -2,4 (-2,2) 0,9 (0,9) 2,7 (2,9) 2,7 (2,8) 2,5 2,8 2,6 (2,6) 2,6 (2,5) 2,4 (2,4) 2,7 (2,7) 2,9 (2,9) 3,0 (3,5) 3,0 (3,3) 73,1 78,7 74,5 (75,6) 71,5 (69,7) 77,3 (75,6) 82,0 (80,4) 83,4 (83,7) 70,3 (85,5) 73,0 (79,7) 192,3 191,4 193,5 189,2 (184,9) 199,6 (195,6) 212,5 (208,3) 215,9 (212,7) 208,7 (218,2) 212,2 (213,5) 102,0 103,4 109,1 108,2 (105,9) 113,8 (111,7) 118,7 (116,4) 117,9 (114,8) 113,7 (112,8) 117,6 (115,1) Nedre Eikers andel til Barnehage er forsatt høyere enn landsnittet og kommunegruppe 13 og forsjellen har økt også i år. Vår kommunes andel til Grunnskoleopplæring er blitt litt høyere enn landssnittet, mens andel til Helse og omsorg er noe lavere enn både landssnittet og kgr 13. Andelen til Barnevern er forstsatt vesentlig høyere enn landsnittet og kommunegruppe 13. Andelen til Barnevern har økt litt siden Andelen til Sosialtjenesten er høyere enn kommunegruppe 13, men andelen er redusert litt i forhold til i fjor. 12 Inndelingen i tjenesteområder avviker en god del fra det som omtales som rammeområder videre i denne årsrapporten. Tjenester som bygg til skole, barnehage og helseinstitusjoner er i KOSTRA ført på den respektive tjenesten, mens i kommunens regnskap og budsjett er kostnadene ført på rammeområde Tekniske tjenester.

13 Driftsregnskapet Det er i regnskapet fordelt 1.078,3 millioner kroner til driften i Budsjettet var på 1.060,2 millioner kroner og det er dermed fordelt 18,1 million kroner mer enn budsjettert. Budsjettavvikene er kommentert under det enkelte rammeområde i årsrapporten. REGNSKAPSSKJEMA 1A DRIFTSREGNSKAPET REGNSKAP BUDSJETT (ENDRET) BUDSJETT REGNSKAP Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk REGNSKAPSSKJEMA 2A INVESTERINGSREGNSKAPET REGNSKAP BUDSJETT (ENDRET) BUDSJETT REGNSKAP Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner. Det er gjennomført investeringer for 208,3 millioner kroner som er 15,6 millioner kroner lavere enn budsjettert. Investeringene ble finansiert med overføring på 3 millioner kroner fra driftsregnskap, salg av anleggsmidler med 1,6 millioner kroner og momskompensasjon på 25,2 millioner kroner. Postene utlån, forskutteringer, avdrag på lån og refusjoner gjelder formidlingslån fra Husbanken. Det ble lånt inn 30 millioner kroner fra Husbanken. 13

14 INVESTERINGSREGNSKAPET Det er i alt 84 enkeltprosjekter i investeringsregnskapet. Avvik mellom budsjett og regnskap viser et netto mindreforbruk på 17 millioner kroner. Det er 46 prosjekter med et samlet mindreforbruk på 24,8 millioner kroner, og 18 prosjekter med et samlet merforbruk på 7,8 millioner kroner. Det vil bli lagt fram forslag til budsjettendringer i forbindelse med regnskapssaken for Skole Solberg skole består av nybygg og et rehabiliteringsprosjekt som samlet gir nye skolearealer, ny gymsal, uteområder og ny trafikkløsning. Alt er fullført og tatt i bruk. Krokstad skole har fått rehabilitert gamle vannskadede vegger og vinduer med stort varmetap. Mjøndalen tannklinikk er ombygd til skolelokaler for Mjøndalen skole. Oppgraderinger formålsbygg Oppgradering av bygg er gjennomført på mange bygninger i kommunen. De største tiltakene er utført på skolebygg. På Mjøndalen skole er det utført takarbeider og tilpassning av nye klasserom. Killingrud ungdomskole og Åsen skole har fått montert solavskjerming. Takarbeider er utført på Steinberg skole. Killingrud ungdomsskole er blitt tilkoblet varmesentral og el-anlegg Veiavangen ungdomskole er gjort om. Eknes svømmehall har fått utvendig fasade rehabilitert. Dusjanlegget på bassenget Blekkspruten på Bråta er rehabilitert. Taket på Hatten barnehage er lagt om og det montert solavskjerming på Møllenhof barnehage. På rådhuset er det utført rehabilitering av toaletter i 2. etg. ved formannskapssalen. Flere kommunale boliger har fått nye tak og oppgraderte fasader. På Bråta og Spinnerisletta er det montert solavskjerming. Prosjekt Riktig tjenestetilbud Det største investeringsprosjektet til Helse og omsorg var prosjekt Riktig tjenestetilbud. På Solberglia demensavdeling tiltak utført med dørskille, ny terrassedør, gjerde på uteplass, toalettrom, terrasse vestfløy, sansehage, personløftere og dusj stoler. Bråta har fått legemiddelautomat, bassengheis og opp gradering av to kjøkken. I Hjemmetjenesten er det investert tilbygg Fjerdingen 15. I tillegg er lokalene til barnevernet ombygd. Mindreforbruket skyldes i hovedsak forsinkelse i fremdriften for investering i ny velferdsteknologi. Hele Bråta har fått trådløst nett som første steg mot innføring av velferdsteknologi. Vei Den største veiinvesteringen er ny Bjørkelundsvei med ny bru over Krokstadbekken. Veien ble åpnet for trafikk i desember. Mindreforbruket skyldes gjenstående arbeid med blant annet oppverking av vei, rekkverk og asfaltering. Flomsikring Første etappe av flomsikring Wigenjordet er gjennomførst, med kulverter i øvre og nedre del av Korvaldveien. Flomsikringsprosjektet Tusenårsstedet - strekningen A.J. Horgensvei - Langrand ble igangsatt kort tid etterekstremværet Petra. Pumpestasjonen for overvann på Tusenårsstedet er under prosjektering. Tiltak for Gosen, Langrand og Møllenhofbekken planlegges. PROSJEKTNR. PROSJEKT REGNSKAP BUDSJETT (ENDRET) AVVIK Solberg skole nybygg Oppgradering bygg Riktig tjenestetilbud Kalosjejordet- Bjørkelunden vei Krokstad skole rehabilitering Mjøndalen tannklinikk ombygging Flomsikring Vann og avløp Stadion/Munkhaug Separering VA Kalosjejordet- Bjørkelunden Øya, Steinberg sanering VA Brutto driftsutgifter tall i hele kroner Prosjektene har merforbruk noe som skyldes at en mild høst og vinter har medført en større framdrift enn planlagt. 14

15 BALANSEN Balansen viser forholdet mellom kommunens bokførte eiendeler på den ene siden og summen av gjeld og egenkapital på den andre siden. Balansen gir bl.a. grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens likvide stilling og finansielle balanse. Eiendeler Sum eiendeler økte med 257 til 3.626,5 millioner kroner fra 2014 til Pensjonsmidlene ble økt med 98 millioner, aksjer/ andeler økte med 2,9 millioner, kortsiktige fordringer ble redusert med 18,6 millioner, likvide midler økte med med 42,3 millioner og premieavviket ble redusert med 18,3 millioner kroner. Kommunen har hatt en jevn økning i investeringer i anlegg, maskiner og utstyr noe som også har gitt utslag på samlet lånegjeld som har økt med 123,9 millioner kroner i Premieavvik Nedre Eiker har et bokført premieavvik på 81,4 millioner kroner en reduksjon på 18,3 millioner fra 2014 til Akkumulert premieavvik er opparbeidet siden ordningen med 15 års amortisering (utgiftsføring) ble innført i Premieavviket føres som en inntekt i driftregnskapet og er følgelig med på å bedre resultatet. Det betyr at resultatet i denne perioden akkumulert er 81,4 millioner for godt. Det betyr at kommunen likviditetsmessig har et akkumulert underskudd på 81,4 millioner pluss akkumulert underskudd på 52 millioner som samlet utgjør 133,4 millioner kroner. Dette er en forbedring fra 2014 da sum premieavvik og akkumulert underskudd var 159,9 millioner kroner. Dette blir krevende likviditetsmessig i årene som kommer. PREMIEAVVIK ,0 17,5 9,7 13,7 16,9 31,7 32,0 39,3 39,6 71,6 70,8 99,7 81,4 Søylene viser premieavvik ved årsslutt. BALANSE EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler I hele 1000 kroner 15

16 Gjeld Langsiktig gjeld økte med 123,9 millioner til ,5 millioner kroner fra 2014 til Pensjonsforpliktelser økte med 62 millioner og ved utgangen av året har kommunen millioner kroner i pensjonsforpliktelser. Egenkapital Egenkapitalen økte fra 49,7 millioner i 2014 til 126,4 millioner kroner i Egenkapitalgraden var ved utgangen av 2015 kun 3,48 %, men det er en økning fra GJELD PR. INNBYGGER OG GJELSGRAD Gjeldsgrad kr Gjeld pr. innbygger Årsaken til økning i egenkapitalen er at faktisk forpliktelse har blitt lavere enn estimert forpliktelse på Statens pensjonskasse. Estimat avvik er en størrelse som beregnes av selskapets aktuar ,76 1,82 2,10 2,47 3,10 3,89 4,04 11,48 14,62 51,33 31,99 13,51 0 ARBEIDSKAPITAL OG LIKVIDITET Likviditetsgradene 1 og 2 benyttes ofte som indikatorer på virksomhetens likviditet. Likviditetsgrad 1, som viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, bør være større enn 2, dvs. at minst halvparten av omløpsmidlene skal være finansiert med langsiktig kapital. Likviditetsgrad 1 Kommunens likviditetsgrad 1 er på 1,48 som er under anbefalt grense. LANGSIKTIG GJELD (HELE 1000 KRONER) Millioner kroner Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2 som viser forholdet mellom mest likvide omløpsmidler (kasse, bank) og kortsiktig gjeld bør være større enn 1, dvs. at den kortsiktige gjelden i sin helhet bør være finansiert med midler som raskt kan gjøres likvide. Kommunens likviditetsgrad 2 er på 0,54 som er under anbefalt grense. Dette nøkkeltallet forteller at bankinnskudd er mindre enn kortsiktig gjeld pr Om all kortsiktig gjeld skulle vært innfridd på dette tidspunktet så ville dette vært umulig Så lave likviditetsgrader betyr at kommunen må trekke på kassakreditten i banken. Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Negativ arbeidskapital er normalt en indikasjon på svekket likviditet. Nedre Eiker kommune har ved utgangen av året en arbeidskapital på 104,3 millioner kroner som er en økning av arbeidskapitalen på 11,7 millioner fra 2014 til Endringen skyldes både reduksjon av kortsiktig gjeld og økning av likvide midler (kasse, bankinnskudd). 2,0 1,5 1,0 0,5 LIKVIDITETSGRAD Likividitetsgrad 1 Likividitetsgrad 2 0, ,53 1, ,99 0, ,52 0, ,81 1, ,81 1, ,37 0, ,70 1, ,60 0, ,51 0, ,63 0, ,63 0, ,42 0, ,48 0,54 16

17 UTVIKLING I FRIE INNTEKTER Skatt og rammetilskudd Nedre Eiker fikk en økning i skatteinntektene fra 2014 til 2015 på 49 millioner kroner som er en økning på 9,8 %. På landsbasis var økningen 6 %. Skatt pr. innbygger i Nedre Eiker økte med 5,1 % mens landssnittet økt med 4,8 %. Nedre Eiker fikk en skatteinngang på 84,8 % av landssnittet som er laveste i Buskerud. Som kompensasjon for skatteinngang under 90 % av landssnittet mottok Nedre Eiker 62 millioner kroner i inntekstutjevning. Når skatt og inntektsutjevning ses på samlet fikk Nedre Eiker 94,5 % av landssnittet. SKATT Beløp i millioner kroner ENDRING I MILL. KRONER ENDRING I % FRA Nedre Eiker ,8 % Øvre Eiker ,9 % Lier ,5 % Kongsberg ,7 % Drammen ,8 % SKATT OG INNTEKTSUTJEVNING Beløp i millioner kroner ENDRING I MILL. KRONER ENDRING I % FRA Nedre Eiker ,6 % Øvre Eiker ,3 % Lier ,2 % Kongsberg ,2 % Drammen ,1 % SKATT i % av landssnitt 2015 ENDRING FRA I PROSENTPOENG Nedre Eiker 84,8 % 2,7 % 82,1 % 86,4 % 0,80 % 83,4 % 87,3 % 85,0 % 82,2 % Øvre Eiker 91,5 % 2,1 % 89,4 % 90,0 % 1,70 % 87,0 % 90,3 % 90,7 % 86,9 % Lier 109,9 % 0,9 % 109,0 % 110,6 % -0,90 % 110,2 % 109,3 % 109,3 % 110,6 % Kongsberg 110,6 % -2,4 % 113,0 % 112,8 % -0,70 % 112,7 % 110,8 % 110,7 % 108,4 % Drammen 96,3 % -0,3 % 96,6 % 99,0 % -1,20 % 99,0 % 99,7 % 97,9 % 97,9 % KOSTRA Frie inntekter pr. innbygger i kroner NEDRE EIKER KOMMUNE GR. 13 LANDSSNITT UTEN OSLO DIFF. KOMMUNE GR. 13 DIFF. LANDSSNITT KOSTRA tallene viser at Nedre Eiker ligger kroner under i frie inntekter pr. innbygger i forhold til gjennomsnittet for kommunegruppe 13 og kroner under landssnittet utenom Oslo. Trenden de siste tre årene er at Nedre Eiker kommer stadig nærmere snittet både for kommunegruppe 13 og landsnittet utenom Oslo. Med Nedre Eikers innbyggertall på betyr det at frie inntekter er 29,9 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og 80 millioner lavere enn landet utenom Oslo. 17

18 ØKONOMISK STILLING Ved inngangen til året hadde kommunen et akkumulert underskudd på 60,2 millioner kroner hvorav 2,7 millioner var pådratt allerede i Kommunen ble innmeldt i ROBEK registeret i juni Årets resultater for rammeområdene viste et merforbruk på Helse og omsorg på 24 millioner kroner og Sosiale tjenester og tiltak med 8,4 millioner kroner. Fylkesmannen anbefalte at 1,75 % av driftsinntektene videreføres til netto driftsresultat slik at kommunene kan oppnå økonomisk handlefrihet på sikt. Nedre Eiker kommune oppnådde 13,9 millioner kroner i nettodriftsresultat noe som utgjør 0,9 % av driftsinntektene. Renter på lånegjeld Det ble budsjettert med en flytende lånerente på 2,25 %. Gjennomsnittlig rente for alle lån var ved inngangen av året 2,28 %, med hhv. 1,72 % for lån med flytende rente og 2,92 % for lån med fastrente. Andelen fastrentelån var 47 % pr Renteutgiftene ut gjør en stadig mindre belastning fordi rentenivået har blitt stadig lavere. I 2008 utgjorde rentekostnaden 4,9 % av brutto drifts inntekter, mens i 2015 utgjorde rentekostnaden 2,4 %. Avdrag på lånegjeld I 2005 endret kommunen nedbetalingsprofilen på lånene fra 20 til 33 år. Dette har gitt en lavere årlig avdragsbelastning, og kommunen ligger nå på minste tillatte avdragsbelastning. Kommunens lånegjeld er stadig økende og kommunen ligger svært lavt på egenfinansiering. Dette gir seg også utslag i økende renteog avdragsbelastning og er et meget bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Langsiktig gjeld økte med 123,9 millioner til 1.490,5 millioner kroner (inkl. 123,7 millioner i formidlingslån) fra 2014 til Årets låneopptak til investeringer var på 147,7 millioner kroner og avdraget på 45 millioner kroner (eks. avdrag formidlingslån) som betyr en netto økning av lån til investeringer på 102,7 millioner kroner. Økningen i Husbanklån til videreformidling var 21,3 millioner kroner. Avdrag på investeringslån er bokført innenfor minste tillatte avdrag jfr. KL 50 nr. 7. Avdrags utgiftene har økt til ca. 3 % av brutto driftsinntekter. Bæreevne på lånegjeld Nedre Eiker (konsern) har en gjeld på kroner mens KOSTRA-gruppe 13 har kroner pr. innbygger. Kommunens gjeld pr. innbygger er lav, men langsiktig gjeld i prosent av bruttodriftsinntekter er 215,9 % som er høyere enn KOSTRA-gruppe og landet. Det betyr at Nedre Eiker har lav bæreevne på gjelden. DRIFT - AVVIK MELLOM REGNSKAP OG JUSTERT BUDSJETT RAMMEOMRÅDE LÅN OG EGENKAPITAL REGNSKAP 2015 BUDSJETT (JUST.) AVVIK Formannskapet Sentraladministrasjon Oppvekst Kultur og fritid Helse og omsorg Sosiale tjenester og tiltak Tekniske tjenester Vann og avløp Kirken og Hermannsenteret Finans (B) Sum rammeområder Finans (A) Alle tall i kroner Gjeldsgraden viser 2003 forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og av kommunen selv. 26 % Gjeldsgraden har på andre året blitt redusert. Fra 2014 er gjeldsgraden redusert fra 32 til 13,5. En gjeldsgrad på 13,5 % betyr at gjelden er 13,5 ganger høyere enn egenkapitalen. Årsaken til økning i egenkapitalen er at faktisk forpliktelse har blitt lavere enn estimert forpliktelse på Statens pensjonskasse. Estimat avvik er en størrelse som beregnes av selskapets aktuar. 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 18

19 Renter Avdrag RENTE- OG AVDRAGSUTVIKLING Samlet utgjorde rente- og avdragsutgifters andel av brutto driftsinntekter 7,5 % i 2008, mens i 2015 utgjorde dette 5,35 %. Det betyr at gjelden har blitt mindre belastende for økonomien Renter Avdrag Akkumulert underskudd, premieavvik og likviditet Ved inngangen av året hadde kommunen et akkumulert underskudd på 60,2 millioner kroner. I tillegg var samlet premieavvik på 99,7 millioner kroner. Dette betydde 159,9 millioner kroner som måtte dekkes inn kortsiktig med annen likviditet som for eksempel kassakreditt. Etter flere år med underskudd og økning av premieavviket snudde den negative trenden i år. Ved utgangen av året er akkumulert underskudd redusert med ca. 8,2 millioner kroner til 52 millioner kroner. Det var budsjettert med ca. 12,2 millioner kroner i inndekning av underskudd. Premieavviket er redusert med 18,3 millioner kroner i år. Amortisering (nedbetaling) av premieavviket på 81,4 millioner kroner pr vil i snitt belaste regnskapet hvert år med ca. 12,5 millioner kroner neste åtte år. Det blir en stor utfordring å dekke inn akkumulert underskudd og akkumulert premieavvik på til sammen 133,4 millioner kroner de neste årene, men året har vist at Nedre Eiker er i stand til dette med en samlet nedbetaling på premieavvik og underskudd på 26,5 millioner kroner i Grafen viser underskudd siste tre år. KOSTRA (Konserntall) Netto lånegjeld pr. innbygger i kroner Nedre Eiker (53 715) (49 603) (45 973) (40 736) (41 182) (41 094) Lier (65 499) (55 530) (45499) (44 507) (44 983) (46 651) Drammen (30 050) ( ) (96 498) (61 141) (57 939) (54 403) Øvre Eiker (54 397) (48 679) (46 116) (43 494) (36 939) (25 917) Kommunegruppe (48 305) (57 533) (54 251) (48 477) (47 864) (45 621) Landet uten Oslo (54 218) (57 516) (53 608) (52 409) (48 333) (45 129) Økningen i gjeld pr. innbygger fra 2014 til 2015 på er 5,3 % for Nedre Eiker. Snittet for landet og kommunegruppe 13 er på hhv. 7,9 % og 8,8 %. Beregningen er gjort på kommunetall (ikke konserntall). Tallene er basert på KOSTRA publisering 16. mars 2015 og i disse tallene ser det ikke ut som konserntall for 2015 har kommet med korrekt. Nedre Eiker har en nettogjeld pr. innbygger som ligger midt mellom landet utenom Oslo og kommunegruppe 13. INTERNKONTROLL Kommunelovens 23 nr. 2 beskriver ansvaret rådmannen har for å sikre at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og at det er betryggende kontroll. Det er etablert intern kontrollrutiner innenfor de fleste områder og virksomheten. Imidlertid foreligger det ikke et helhetlig overordnet system for internkontroll hvor alle felles maler, dokumenter, metoder, og rutiner er utarbeidet. Kommunen bruker datasystemet QM+ i sitt internkontrollarbeid med håndtering av avvik innen for svært mange områder. Her blir avvik på bl.a HMS meldt inn og avvik lukket. Dette arbeidet innebærer også kvalitets- og forbedringsarbeid. Kvalitetssystemet blir brukt til å gjennomføre årlige risikoanalyser for uønskede hendelser hvor sannsynlighet for at hendelsen inntreffer og mulig skadeomfang kartlegges. I dette arbeidet er alle virksomheter involvert. I etterkant blir resultatet av undersøkelsen evaluert og korrigerende tiltak satt i verk der det er formålstjenlig. For politiske saker foretas det halvårlig kontroll av iverksetting av politiske saker. Saksbehandlerne gir tilbakemelding på status på sak som igjen rapporteres som egen sak til organet som har behandlet saken. Arbeidet utføres i saksbehandlingssystemet ephorte. Det er utarbeidet rapport for finansforvaltning slik reglement for finansforvalting foreskriver. Innkjøpsreglement er tilgjengelig på intranett med søkbar base for rammeavtaler. Avrop på rammeavtaler gjøres i ehandel, hvor bestiller får opp forslag på rammeavtalevare som førstevalg. Avvik på bestilling og faktura foretas i ehandel. Det er gjennomført revisjon av attestanter og anvisere i fakturabehandlingssystemet slik at færrest mulig har tilganger. På intranettsidene ligger tilgjengelig håndbøker for ledere og medarbeidere. Her er alle rutiner og regler som angår personalet beskrevet. I rådmannens utvidede ledergruppe som avholdes fire ganger årlig har flere temaer blitt gjennomgått og presisert, blant annet rutiner for sykefravær. Sykefravær håndteres i datasystemet HR ressurs hvor alle rutiner er med maler, tidsfrister og oppgaver. Rådmannens rettesnor i internkontrollarbeidet er basert på dels risikoanalyser, men det skal legges vekt på at arbeidet skal være en del av det ordinære virksomhetsstyringsarbeidet. Det arbeides med å få en helhetlig og formalisert internkontroll. 19

20 ANSATTE DELTIDSSTILLINGER kvinner 67 menn kvinner 83 menn kvinner 87 menn kvinner 92 menn kvinner 92 menn kvinner 86 menn kvinner 93 menn kvinner 107 menn kvinner 101 menn kvinner 91 menn I Nedre Eiker kommune var det i 2015 totalt ansatt personer, kvinner og 272 menn. Andelen kvinner ansatt i kommunen er 83 % og andelen menn er 17 %. Til sammen er det 803 ansatte som jobber i deltidsstillinger. Av disse er 712 kvinner, og 91 er menn. Andel kvinner i deltids stillinger er 89 %, mens andel menn i tilsvarende stilling er 12 %. Årsak til reduksjon i deltidsansatte I forkant av omstillingsprosessen i Helse og omsorg ble det foretatt en gjennomgang for å identifisere personer som har rettskrav på høyere stillingsstørrelse. Etter krav fra arbeids taker ble det foretatt mange korrigeringer. Omstillingsprosessen i Helse og omsorg ble gjennomført og ansatte ble innplassert i stillinger. Som resultat av denne prosessen har mange fått utvidet sin stilling slik det er samsvar mellom faktisk arbeid og stillingsstørrelse. Likestilling Det skal arbeides for at mangfoldet utvikles i Nedre Eiker kommune. I de tilfeller der det forekommer skjevheter mellom andel menn og kvinner, skal det satses på opplæringstiltak og kompetanseutvikling som et tiltak for å justere skjevheten. FASTE STILLINGER Antall årsverk (totalt) Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 83 % 83 % 83 % 83 % 83 % 82 % 82 % 83 % Antall menn % andel menn 17 % 17 % 17 % 17 % 17 % 18 % 18 % 17 % Antall kvinner høyere stillinger % andel kvinner i høyere stillinger 72 % 67 % 69 % 67 % 63 % 66 % 55 % 62 % Antall menn i høyere stillinger % andel menn i høyere stillinger 29 % 33 % 31 % 33 % 37 % 34 % 45 % 38 % FORDELING HELTID/DELTID Antall årsverk (deltid) Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 89 % 89 % 89 % 90 % 90 % 89 % 89 % 91 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 12 % 11 % 11 % 10 % 10 % 11 % 11 % 9 % Med høyere stilling menes rådmann, kommunalsjef, virksomhetsleder og stabsstilling med kommunalsjef som nærmeste overordnede. 20