TEMAPLAN FOR SOLSTAUA 2014 /2015

Transkript

1 TEMAPLAN FOR SOLSTAUA 2014 /2015 NATVEITÅSEN BARNEHAGE «EN GOD BARNDOM VARER HELE LIVET» 1

2 HOVEDMÅL: BARNEHAGENE I BIRKENES FREMMER MESTRING, LÆRING OG UTVIKLING FOR ALLE DELMÅL: Alle barn skal oppleve trygghet, trivsel og glede. Alle barn skal oppleve at de mestrer, og at de har tro på egne evner og muligheter. Alle barn skal møte tilstedeværende og engasjerte voksne med god kompetanse, og som er mange nok til å ivareta barna på en god måte. Barnehagens innhold skal preges av omsorg, lek, læring og vennskap. TEMA I NATVEITÅSEN BARNEHAGE 2014 /2015 ER: «VENNSKAP» Målene våre er at: Alle barn skal ha en lekekamerat i barnehagen Alle barn skal oppleve et positivt fellesskap Alle barn skal møte hverandre med respekt 2

3 I BARNEHAGEN VIL VI JOBBE MED VOKSENROLLEN/LÆRINGSMILJØET: TILSTEDEVÆRENDE OG ENGASJERTE VOKSNE Vise interesse og engasjement i forhold til barna, og det de forteller og gjør. Ha respekt for det enkelte barn, se de ulike behovene. Vise omsorg og nærhet. Være en trygg og tydelig voksen. Veilede barna til å klare ting selv, til å inkludere hverandre i lek, etc. Gi barna utfordringer og gode opplevelser. Tilrettelegge og veilede slik at barna opplever mestring. De voksne er deltakende og hjelper barna inn i lek. De voksne gir positiv respons på positiv atferd, gir alternativ til nektende atferd. Gi ros og oppmuntring. «VÆRE SAMMEN» PROSJEKTET I høst starter barnehagen opp med et nytt prosjekt som heter «Være sammen». Prosjektet går ut på å sikre at alle barn blir tatt på alvor og møtt på deres følelser, tanker og behov, at alle barna i barnehagen skal føle seg trygge på at både barnet og de andre i gruppa har stor verdi. «Være sammen» handler om det arbeidet man har direkte med barna om Regnbueløven, som jobber for at alle barn skal blir sett og hørt og få en stemme. Det handler like mye om arbeid med den voksnes rolle, det at den voksne skal være en varm grensesetter. Jo bedre og tryggere relasjon en har til barna, jo bedre vil barna håndtere krav, forventning og grenser. To av våre pedagogiske ledere har gått veileder kurs og vil ut igjennom høsten kurse oss voksne på personalmøter, pedagogisk ledermøter, avdelingsmøter og gjennom veiledning. Senere vil vi i begynne å jobbe med prosjektet sammen med barna og med hverdagssituasjonene i barnehagen. BARN LYTTER IKKE ALLTID TIL DEG, MEN DE VIL ALLTID ETTERLIGNE DEG. 3

4 VELKOMMEN TIL SOLSTAUA! Vi er den gule avdelingen som er helt i enden av barnehagebygget, mot parkeringsplassen. I 2014/15 er vi 5 voksne som jobber her og 11 barn som er født i 2012 og De ansatte på Solstaua er: Margareth Grethe Gunn Marianne Kristine 60% ped.leder (man, tirs, tors) 60% ped. leder (ons, tors, fre) 100% assistent 60% assistent (man, tirs, fre) 20% lærling (ons) Dagsrytmen vår: 7.00 Barnehagen åpner Frokost på kjøkkenet 9.30 Kjernetiden begynner. Samling, aktiviteter eller tur Bleieskift / dobesøk Ca Ca Lunsj Sovetid i Snorkehiet. Leking for de barna som ikke skal sove Bleieskift / dobesøk når barna våkner Frukt- og grønnsaksmåltid Lek ute eller inne Barnehagen stenger Vi har minst en turdag pr uke. Dagene kan variere. Fredag serveres det varm mat til lunsj. Torsdag er det møtedag, med avdelingsmøter og ped.ledermøte. Solstaua har møte i partallsuke mellom kl Da passer en fra Elvebruset og en fra Grassbakken våre barn. Telefon nr til Solstaua : Styrer: /

5 HVORDAN VI VIL JOBBE PÅ SOLSTAUA: Solstauas arbeidsmåter vil bygge på å se barnet som subjekter og aktører i eget liv. Det innebærer at vi har en pedagogisk tilnærming som hviler på at vi skal hjelpe barnet frem til at de selv mestrer utfordringene de møter. Repetisjon, benevning, aktiv deltagelse og barns medvirkning skal være det vi jobber etter. Betydningen av hverdagsaktivitetene hverdagens faste gjøremål. Rammeplanen for barnehagen sier at omsorg og læring for små barn er i stor grad er knyttet til hverdagsaktiviteter, eller hverdagens faste gjøremål, slik som lek, stell, vaske hender, samling, måltid, søvn, påkledning osv. Dette er momenter som gjentar seg hver dag. Gjentakelser og en forutsigbar dag er viktig for små barn. Barna opplever gleden over å kjenne seg i igjen i ting og mestrer noe nytt hver dag. På Solstaua vil vi derfor bruke god tid i hverdags-situasjonene. «Vennskap» som tema. I år er det «Vennskap» som er barnehagens tema. Vennskap er en dimensjon som er større enn bare det å være sammen. Vennskapsrelasjonen mellom de minste barna viser seg først og fremst ved av at de ønsker å være sammen. Vi ser vennskap gjennom blikk, gester, deltagelse, humor og imitasjon. De løper side om side og imiterer hverandres bevegelser. De slår for eksempel med tallerkener og bestikk i bordet for og synligjøre felleskap og likheter. For at vennskap skal kunne skal dannes, stilles det krav til personalet i barnehagen. Vi må være lydhøre og respektere vennskapene som oppstår. Målene våre er at: Alle barn skal ha en lekekamerat i barnehagen Alle barn skal oppleve et positivt fellesskap Alle barn skal møte hverandre med respekt For å arbeide i retning av disse målene vil vi på Solstaua: Finne ut hvem er jeg og hvem de andre er? Finne ut av hvem jeg er i forhold til andre. Være sammen dele og inkludere Gjøre og si gode ting til hverandre Hjelpe hverandre, se hverandre og vise omsorg og respekt 5

6 Sosiale ferdigheter er viktig for å utvikle vennskap Alle situasjoner der barnet er i samspill med andre er betydningsfulle for å utvikle sosiale ferdigheter. Sosiale ferdigheter er å kunne samhandle positivt med andre og lære de sosiale spillereglene. Gjennom disse erfaringene danner de seg grunnleggende holdninger til seg selv og andre. De lærer å forholde seg til andre og det er kanskje det mest vesentlige barna lærer seg i barndommen! I lek, aktiviteter og hverdagsaktiviteter vil vi jobbe med at barna skal få trening i å utvikle sosiale ferdigheter. Barn trenger å øve mye på dette og de utvikler ferdighetene i ulikt tempo. Evnen til å regulere følelser er viktig for å utvikle vennskap. Det å mestre og lykkes i sosiale sammenhenger er med på å gi en positiv selvoppfatning, skape gode relasjoner og utvikle vennskap. Vennskap fremmer evnen til å samarbeide og løse konflikter. Det styrker selvbilde og evnen til empati. Det er svært mange fordeler med å ha en venn!!! På Solstaua vil vi derfor øve oss på de ferdighetene som skal til for at barna etter hvert skal få gode venner. Vi vil øve på at de lærer å hjelpe hverandre, deler med hverandre, viser omsorg for hverandre, vente på tur, sier fra på en ok måte når de ikke har lyst til ting, løse konflikter osv. Språk er viktig for å kunne utvikle vennskap. Gode språkferdigheter, altså evnen til å kunne gjøre seg forstått, er viktig for å utvikle vennskap. I barnehagen prater vi med barna hele tiden. Vi setter ord på alt vi gjør, gjentar det barna sier på en korrekt måte og bekrefter dem. På Solstaua vil vi bruke litt tegn i tillegg til tale. Dette kalles «småbarnstegn eller Tegn til tale». Bruk av tegn i tillegg til tale forsterker det barna prøve å uttrykke. Hva slags behov, tanker og følelser de har. Dette er med på å forebygge frustrasjon og følelsesutbrudd hos barna. Barn og voksne forstår hverandre lettere og oppmerksomheten fanges raskere. I forhold til barn med et annet morsmål er tegn til tale med på gjøre seg bedre forstått og letter forstå andre. Fordelene ved å bruke Tegn til tale er at man bruker flere kanaler for å oppnå kontakt og kommunisere sammen. Vi bruker syn, hørsel og bevegelse. Tale er mer flyktig. Tegn gir bedre tid til å oppfatte budskapet. For små barn er tegn enklere å utføre enn å si ordet. Man håndleder barnet samtidig som man sier ordet tydelig. I tillegg synes barna det er meningsfylt å bruke tegn! 6

7 Vennskap på tvers av avdelingene. For at de eldste barna skal utvikle seg i sitt tempo og etablere vennskap, har vi valgt å etablere grupper på tvers av avdelingene Solstaua, Grassbakken og Elvebruset. Vi kaller dette en «Vennegruppe». Det blir i første omgang en gruppe med de barna som er født i Dette er også tenkt i forhold til at alle barna vil være på Elvebruset til neste år. Da er det godt å være litt ekstra kjent. Gruppa vil holde på med forskjellige språklige aktiviteter, motoriske aktiviteter, kjøkkenaktiviteter, turer med bål, formingsaktiviteter, besøke de store barna på den andre fløyen ol.. Hjertebarn på Solstaua: I samlingsstunden i begynnelsen av uka trekker vi ukas hjertebarn. Å være hjertebarn er en slags kombinasjon av å være ordens barn, gjøre noe godt for andre og få litt ekstra oppmerksomhet selv, ved at barnet blir sett, hørt og anerkjent for hvem det er. Det er meningsfylt for barna og få delta i ulike oppgaver og det er meningsfylt å gjøre noe for andre. Eksempel på hjerte-barn oppgaver er: å hjelpe til med og dekke på bordet, ta maten ut av kjøleskapet, være den voksnes «hjelper» i samlingsstund, osv. Lek På Solstaua vil vi ha fokus på å respektere de ulike formene for lek. Tumlelek, parallell-lek og rollelek. Tumleleken er småbarnas måte å leke på fra de er ca 1-2 år. I tumleleken trengs det ingen avansert invitasjon for å delta. Det kan virke nærmest som barna hiver seg på. Her kan vi se barn som løper frem og tilbake fra den ene siden av rommet til den andre. Her imiterer de hverandre i et lekende samspill. Denne leken kan vi også knytte opp mot det første møte med vennskap. De voksne skal respektere lekens utvikling og delta på barnas premisser. Vi skal støtte, veilede og hjelpe de barna som strever med å opprettholde leken sin og hjelpe barna inn i lek når de trenger det. Vennskap og inkludering Vi vil ha fokus på ulike områder innenfor inkludering og vennskap, der vi gjennom handlinger, kroppsspråk og verbalspråk vil være rollemodeller for hvordan vi bør være mot hverandre. De voksne støtter og veileder barna underveis, når de for eksempel vil låne en ting fra ett annet barn, når de er sint på noen, når vi vil være god med noen, når vi vil invitere barnet med i leken osv. Vi voksne vil hjelpe barna med å «se» hverandre. 7

8 Barns medvirkning: Barns medvirkning betyr at de voksne i barnehagen skal til enhver til lytte til barns innspill og inkludere disse innspillene inn i barnehagens planer og hverdag. Barna skal ikke alltid få gjennomslag for sine ønsker, men de skal få møte barnehagen som en demokratisk arena hvor deres meninger har en betydning. For barna på Solstaua vil barns medvirkning vises seg mest kroppslig med de yngste. Gjennom peking, lyd og blikk utrykker barna sin hverdag. For de eldste barna vil medvirkningen komme til uttrykk også gjennom språket. På Solstaua skal barna støttes til å undre seg over alt som finnes. Vi skal være oppmerksomme på det barna undrer seg over og bygge videre på det. Det kan bety at vi kanskje må legge til side våre egne planer til fordel for barnas spontane innspill. Påkledning, garderobe og stell I påkledning og stellesituasjoner benevner vi alt vi gjør og oppmuntrer barna til å gjøre mest mulig selv. På Solstaua er det ikke det å komme raskest ut eller blir raskest ferdig som er målet. Det viktigste vi kan gi barna i påkledning, garderobe og stell er at de får rom og tid til å delta. Å klare å kle seg selv, eller å ta av teipen på bleien, eller trekke opp armen på genseren selv når vi skal vaske hender, kan alle skape glede og en mestringsfølelse som er så verdifull! Under bleieskift vil vi ha fokus på å skifte på et barn av gangen. Dette gjør vi for å etablere et trygt og rolig miljø. Da får barnet og den voksne mulighet til å delta i samspill uten forstyrrelser. 8

9 FAGOMRÅDENE VI JOBBER MED: I Rammeplanen for barnehagen omtales det 7 fagområder som barnehagen kontinuerlig skal jobbe med. Disse inneholder mål som retter seg mot barnas opplevelser og læring. På Solstaua vil vi ha fokus på dette: Nærmiljø og samfunn: «Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. ( ) Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.» (Rammeplanen s. 47). Vi utforsker barnehagen og nærmiljøet i barnas tempo. Voksne møter barnas bidrag med anerkjennelse, og viser at bidraget har verdi. Voksne støtter og veileder barna i deres utvikling til å fungere sammen med andre etter gitte sosiale regler og normer. Voksne støtter og veileder barna i å utvikle en positiv selvoppfatning. Barna får kjennskap til nærmiljø og ulike samfunn gjennom egne erfaringer og observasjoner. Kropp bevegelse og helse: «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. ( ) Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.» (Rammeplanen s. 41). Vi ser og utforsker kroppsdeler, kroppen og dens muligheter og begrensninger. Vi oppmuntrer barna til å spise variert og smake på nye ting i barnehagen. Vi finner sammen ut om kroppens behov for klær. Voksne støtter, veileder og motiverer barna til å kle seg selv. Vi gleder oss over å kunne bruke kroppen som framkomstmiddel. Vi beveger oss på tur i ulikt terreng. Barna støttes og oppmuntres til å passere hindringene og utfordringene som møter dem. 9

10 Vi har ulike organiserte motoriske aktiviteter, slik som hinderløype og bevegelsesleker inne. Etikk, religion og filosofi: «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. ( ) Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon.» (Rammeplanen s. 45) Vi har fokus på verdier som respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Vi samtaler om følelser og det å se ting fra den andres synsvinkel (empati). Voksne setter ord på følelser barna har i situasjonen, og prater med barna om dem. Hjelper og støtter i bearbeidingen, og det å komme videre. Vi øver på å gi andre ros og støtte. Voksne støtter og veileder barna i å se og inkludere hverandre. Kristne høytider som jul, påske og fastelavn vil bli markert. Barnehagen tar også hensyn til andre religioner dersom de er representert i barnegruppa. Antall, rom og form: «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.» (Rammeplanen s. 48). Voksne legger til rette for at barna skal ta kunne ta initiativ og vise interesse for å finne, se og utforske rom, form, farge, tall og telling. Både sammen med voksen eller barn, eller alene. Voksne motiverer barna til å se matematikk i hverdagslige situasjoner og i aktivitetene vi har. (Antall, former, størrelse, rekkefølge, osv.). Dette gjør vi både ute på tur og inne. Barna vil dette året hovedsakelig få erfare dette området i konkrete former, og «her og nå». 10

11 Kommunikasjon, språk og tekst: «Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.» (Rammeplanen s. 40). Vi lager barnets egen bok sammen med foreldrene «Min bok» Vi lager et laminert hefte med fortellinger, eventyr, sanger og regler som vi har hatt. Det vil vi kunne ta fram sammen med barna når de vil det. Det vil bli mer og mer innhold i heftet etter hvert som barnehageåret går. Med dette heftet vil barna kunne ta fram igjen erfaringene og følelsene de hadde. Den daglige samtalen er alltid i fokus. Samtale, undre seg, veilede, motivere og støtte er noen eksempler på hva disse samtalene kan inneholde. Vi har bøker lett tilgjengelig på avdelingen, som barna kan kikke i alene, sammen med andre barn eller med en voksen. Vi dramatiserer og leker sammen med barna det de har hørt. Da bruker vi kroppen til å gi innhold i begrepene og erfaringene. På Solstaua vil språket være en stor del av vår hverdag. Vi vil styrke språkutviklingen til barna gjennom benevning og samtale. Vi vil gjenta og repetere ord og setninger slik som «Nå skal vi skifte bleie» eller «Nå tar vi ta på regntøy». Handlingene vi utfører skal konkretiseres gjennom verbalspråket. Dette fordi den språklige kommunikasjonen hos barn mellom 1-3 år, er avhengig av den situasjonen samtalen finner sted i. Ord, setninger, situasjoner, som blir gjentatt og gjentatt, stimulerer barna til å komme med sine første ord, eller videreutvikle det repertoaret de har fra før. I forhold til temaet vennskap, vil språket ha en sentral plass. Gjennom verbal og kroppsspråket, gjør barna seg forstått. De kan bruke språket både til å invitere og avgrense seg. Etter hvert vil vi begynne å bruke tegn til tale for å styrke barnas språkutvikling. De voksne snakker med barna, ikke over dem. Natur, miljø og teknikk: «Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. 11

12 Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær.» (Rammeplanen s. 44). Vi er ute stort sett hver dag, uansett vær. Hvis det er ekstrem vær eller kulde må vi se an om det er forsvarlig. Vi har flere turplasser med ulike kvaliteter og utfordringer. Og vi kan utforske, se på og finne forskjellige ting. Vi gleder oss over naturen og over det å være på tur. Vi ser endringer i naturen når årstider skifter og undrer oss over og utforsker årstidene sammen. Vi leker med naturmaterialer, og undrer oss og utforsker sammen hva som hører til i naturen. Vi benytter oss av turområder rundt barnehagens område. På turene hvor barna går selv, er vi opptatt av det vi finner langs veien. Om vi når målet fra A til B er ikke viktig i det hele tatt. Det er prosessen og opplevelsen underveis som er viktig. Vi øver på hvordan vi skal gå når vi går på tur. Kunst, kultur og kreativitet: «Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser.» (Rammeplanen s. 42). Gjennom året skal vi lage flere ting. Og barna skal få bruke ulike materialer og teknikker. Det vi lager vil gi innhold i begreper de lærer. Vi skal leke og dramatisere noen av fortellingene og eventyrene vi skal ha. Da vil barnas egne uttrykk komme til syne, og de kan bearbeide det de har hørt sammen. Vi vil ha fokus på prosessen, ikke produktet. Det er barnas eget uttrykk som er i fokus. Barna skal få oppleve aktivitetene som noe positivt, og føle at de eier produktet. Vi benytter oss av forskjellige formingsmateriell til temaet vennskap, sangene og eventyrene. Vi planlegger og forbereder aktiviteter i forkant. Men vi er også åpne for spontane innspill. Ingen barn på Solstaua skal tvinges til å delta i formingsaktiviteter, men oppmuntres til å delta. 12

13 DETTE VIL VI GJØRE I MÅNEDENE FRAMOVER: AUGUST Bli kjent med de voksne og barna på avdelingen Bli kjent med barnehagehverdagen i sitt eget tempo. Uteliv Utforske uteområde i barnehagen. SEPTEMBER Månedens farge: Grønn Vennskap Hvem er jeg? o Alle skal få lov til å vise hvem de er, og hvem som står de nærmest.. o Vi lager Min Bok, i samarbeid med foreldrene. Aktiviteter Vi begynner med samlingsstund. Vi baker eplekake. Forming Vi lager og maler epletrykk. Vi maler blader til å pynte med i bjørka vår. Tur Utforske lekeplassen og villmarka. Eventyr- De 3 bukkene Bruse Sang Bæ, Bæ, lille lam har du noe ull? Ja, ja kjære barn, jeg har kroppen full! Søndagsklær til far Og søndagsklær til mor, Og to par strømper til bitte lille bror. Månedens regle Epler og pærer, de vokser på trærne, når de blir modne, så faller de ned, 1 og 2 og 3. Spesielt for denne måneden Det er brannvernuke. I samlingsstund snakker vi om hva vi skal gjøre når det brenner. Brannøvelsen blir i uke

14 OKTOBER Månedens farge: Gul Vennskap Hvem er jeg? Hjelpe hverandre. o Hvem er jeg? Vi lager og bruker Min bok. o Hjelpe hverandre: Bli bevisst på å hjelpe hverandre i hverdagen. o Forut- prosjektet hvordan vi kan hjelpe barna i andre land. o Tegn til tale: Forsterke språket vårt med tegnene. «Hjelpe», «Få», «Vente» Aktiviteter Vi har aktiviteter i forbindelse med Forut og basar. Barna er med og tar bilder med kameraet av sine ting i barnehagen. Sammen med barna limer vi inn bildene i Min Bok. Forming Lage elger av føttene og hendene våre. Lage høstpynt til basar. Tur Utforske høsten i skogen og sanke naturmaterialer som vi skal pynte med inne og bruke til julegaver. Eventyr De 3 bukkene Bruse Sang Når bladene de faller ned (Mel: Lofottorsk) Når bladene de faller ned Da er det høsten skal du se Blader faller ned, x2 Ja blader faller med. Regle - Tipp og Topp er gode venner, gode venner. Hilser flott på de, de kjenner Tipp sa Topp Jeg foreslår Vi spiller på tromme Spiller på tromme Spiller på tromme mens vi går Spesielt for denne måneden - Barnehagen lager basar og inviterer foreldre, søsken og besteforeldre. 14

15 NOVEMBER Månedens farge: Brun Vennskap Hjelpe hverandre. o Fortsette å snakke om og vise når barna kan hjelpe hverandre o Tegn til tale: Forsterke språket vårt med tegnene: «Stopp», «Høre», «Se», «Takk» Aktiviteter: Lage en hyggelig høstmiddag sammen, med pynt og smaker fra naturen. Lage fuglemat. Barna er med og tar bilder med kameraet av sine ting i barnehagen. Sammen med barna limer vi inn bildene i Min Bok. Forming - Lage en vennskapsring. Vi begynner å lage julegaver. Tur med bål. Vi lager vår egen bålplass. Eventyr Gullhår og de 3 bjørnene Sang Vi er en lang, lang rekke med venner Som holder hverandres hender For jeg holder deg, og du holder meg Vi er en lang, lang rekke med venner. Regle - Tommeltott, Slikkepott, Langemann, Gullebrand Og lille Petter Spillemann Spesielt for denne måneden vi inviterer til foreldrene samtaler om barnets trivsel og utvikling i barnehagen. 15

16 DESEMBER Månedens Farge - Rød Vennskap Gjøre gode ting mot hverandre. o Hva kan vi gjøre for å gjøre en annen glad? Finne ut av dette sammen med barna. o Tegn til tale: Forsterke språket vårt med tegnene. «Glad», «Lei seg», «Sint», «snill» Aktiviteter - Lucia, nissefest, julekino, bake pepperkakehjerter, adventssamlinger, julekalender. Forming juleverksted Tur Aketurer, hvis det er mulig. Utforske villmarka i vinterdrakt. Sette ut grøt til nissen i villmarka. Fortelling juleevangeliet og en julefortelling Spesielt for denne måneden Barnehagen inviterer foreldre og søsken til «Adventskos» ute ved henting. Sang Nå tenner vi det første lys Alene må det stå Vi venter på det lille barn Som i en krybbe lå Når tenner vi det andre lys Da kan vi bedre se Vi venter på at Gud vår Far Vil gi sin sønn hit ned Når tenner vi det tredje lys Det er et hellig tall Vi venter på at Kongen vår Skal fødes i en stall Nå tenner vi det fjerde lys Og natten blir til dag Vi venter nå på frelseren For alle folkeslag o Regle Nisse rød og nisse blå. Her er nisse rød. Her er nisse blå. De har begge fine nisseluer. Nisserød kan nikke. Nisseblå kan vrikke. Nisserød kan gjemme seg. Nisseblå kan klemme seg. Her er nisse rød. Her er nisse blå. Nå må begge nissene skynde seg å gå GOD JUL! 16

17 JANUAR Månedens farge blå. Vennskap Gjøre gode ting mot hverandre. Fortsette arbeidet fra forrige måned. o Forsterke språket vårt med tegn til tale: repetisjon av tegnene vi har øvd på i høst. Aktiviteter Bamseuke med bamsefest. Vi steller godt med bamsene våre. Forberedelser til samefolkets dag 6.februar. o Forming Lage vinterbilder. o Tur Aketurer og utforske skogen i vinterdrakt. Lage snølykter, snømenn, snøhuler og lignende. o Eventyr - Skinnvotten o Sang Se nå snør det, ja det gjør det, tett i tett i tett. Snø i nakke nese. Snø i hele fjeset. Se nå snør det, ja det gjør det, tett i tett i tett. o Regle Snøkrystaller, snø som faller, snø på klærne, snø på tærne, snø på bakken, au en snøball i nakken. FEBRUAR Månedens farger repetere grønn, gul, rød, blå Vennskap Være sammen. o Ha fokus på å dele med hverandre og inkludere hverandre f.eks i lek. o Tegne til tale. Aktiviteter forberedelser til feiringen av Samefolkets dag, karneval og fastelaven Forming lage samehatter, fastelavnsris og fastelavnsboller. Tur vi lærer om samisk kultur, mat på bål, plukke /spikke fastelavensris Spesielt for denne måneden Vi inviterer foreldre og søsken på fastelavensboller. Sang- vi lytter på samisk musikk, Eventyr Skinnvotten. 17

18 Regle Syv dyr i votten. Musa sier pip, pip, pip. Frosken hopper hit og dit. Haren hopper haredans. Reven vifter med sin svans. Ulven uler mot månen rund. Villsvinet grynter med sin munn. Bjørnen liker å sove godt. Alle bor i en liten vott! Teller du til syv har du telt helt rett, Snipp snapp snute og dett var dett! MARS Månedens farge - gul Vennskap Gjøre gode ting mot hverandre og være sammen. o Tegn til tale. Aktivitet Vaffelhjerte-dagen. Opplegg i forbindelse med barnehagedagen. Forming Lage påskepynt og så karse. Tur Se etter vårtegn i skogen og bål på tur. Fortelling Påskebudskapet Spesielt for denne måneden Foreldre og søsken inviteres til påskefrokost i barnehagen. Regle En gul knapp, virre, virre vapp, du slapp. Sang En liten kylling. En liten kylling inni egget lå Den banket og banket og banket på "Her er det trangt, jeg vil ut og gå" Pep den og ynket seg der den lå Hakk-hakke-hakk Egget det sprakk Og en liten kylling ut av det stakk Undrende sto den og gløttet på Alt det den ute i verden så Solen den varmet og skinte på marken og fugler og blomster små "Pip-pip" den sa. "Jeg er så glad! Trangt det var i egget, men her er det bra." APRIL Månedens farge: repeterer tidligere farger Vennskap Gjøre gode ting mot hverandre og være sammen. 18

19 o Prate og se hvilke følelsesuttrykk vi bruker i hverdagen: redsel, sinne, tristhet og glede. Se på bilder av barn som viser følelsesuttrykk og sette ord på barnas følelsesuttrykk i ulike situasjoner. Alle følelser er lov å ha, men vi må ikke gjøre andre vondt. o Tegn til tale. Aktivitet Vi lager pannekaker med grovt mel. Forming Vi lager et bilde av oss selv Tur i nærmiljøet, utflukt for å besøke dyr og høste av vårens vekster. Eventyr Pannekaka Spesielt for denne måneden Vi inviterer til foreldresamtaler. Sang Hode, skulder, kne og tå, kne og tå. Hode, skulder, kne og tå, kne og tå. Øyne øre, kinn og klappe på. Hode, skulder, kne og tå, kne og tå. Regle «Punktum, punktum, komma, strek, det her hele (navnet på barnet) fjes. Halsen tynn og magen stor, slik kom (barnets navn) til vår jord». MAI Månedens farge rød Vennskap Si gode ting om hverandre. o Hva kan vi si som gjør andre glade? Hva føler vi når noen sier gode ting? Finne ut av dette sammen med barna. Fellesskapsfølelsen. o Tegn til tale. Aktivitet Feire 17. mai, i barnehagen onsdag 13. mai. Øve på å gå i 17.mai tog. Forming Vi maler det norske flagget og flaggene til barna på Solstaua som har en annen nasjonalitet. Lage mai blomst. Tur Går til de ulike turplassene og ser hva vi finner av ulike ting. F.eks. insekter, blader og blomster. Sang Vi roper høyt hurra, Det gjør vi nå fordi, det landet som vi har, er så godt å leve i, la flagget vaie fritt, i rødt og hvitt og blått, med korset der i midten, er det kjempeflott. 19

20 Regle Kjempestor og bitteliten. Hvis jeg var kjempe, kjempestor, ja større enn et tre. Så lekte jeg med fuglene som fløy i ring rundt det. Hvis jeg var bitte, bitteliten, liten som en prikk. Så løp jeg gjennom gresset, helt usynlig for ditt blikk. o Regle Natveitåsen barnehages 17.mai rop Måltemyra, måltekrema. Grua, gloa, gubba noa. Elvebrus og brus i elva. Hvem er vi? Hvem er vi? Grassbakken vi ruller oss. Solstaua vi soler oss. Leke, lære, synge, lage Natveitsen barnehage. JUNI Månedens farge repetere årets farger Vennskap Si gode ting om hverandre og gjøre gode ting med hverandre. o Vi øver på å si gode ting om lekekameratene våre. o Tegn til tale. Aktiviteter Forbereder sommerfest. Vi utforsker og leker med vann. Forming Lage sommerbilder Tur Barna velger turplass. Regler og sanger Vi repeterer fra alt vi har hatt. Har et laminert hefte på avdelingen som har blitt fylt opp etter hvert. Spesielt for denne måneden - Lage sommerfest for foreldrene. GOD SOMMER! 20

21 DOKUMENTASJON AV ARBEIDET I BARNEHAGEN: Vi skal dokumentere turer, samlinger, aktiviteter, hverdagssituasjoner og opplevelser i barnehagen. Hvordan dokumenterer vi? Vi stiller ut og henger opp ting vi har laget i ganga, på kjøkkenet og inne på Solstaua. Vi tar bilder av barna i hverdagssituasjoner og planlagte aktiviteter, som vi henger opp på veggen og setter inn i barnepermene. Vi limer inn bilder fra barnehagen i Min Bok. Stort sett hver dag skriver vi dagsreferat med tekst om hva vi har gjort. Det henger i ganga ved Solstaua sin tørrgarderobe. I månedsplanene skriver vi om hva som skjedde forrige måned i barnehagen og setter inn litt bilder der. 21