FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE Accent Europe Insurance Co Ltd. YRKESSKADE

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE Accent Europe Insurance Co Ltd. YRKESSKADE Trening i gummibåt bølger - prolaps arbeidsulykke ulike forklaringer YFL 11. Forsikrede (offshorearbeider, f. 1967) pådro seg en skade i ryggen da han i en uke var ute og trente i MOBbåt i grov sjø. Hendelsesforløpet er noe ulikt beskrevet og tidsangitt. Trygden har godkjent skaden i korsryggen som yrkesskade og innvilget menerstatning i gruppe 1 den Selskapet viste til at skaden må ha skjedd over tid og at den ikke var utløst av en konkret hendelse, en arbeidsulykke. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Kr Forsikringsskadenemnda bemerker: Nemnda forstår det slik at det bare er spørsmålet om arbeidsulykke som er forelagt nemnda, ikke spørsmålet om årsakssammenheng mellom hendelser under båtturen og forsikredes ryggplager. Selv om disse spørsmålene ikke lar seg skille helt fra hverandre, vil nemnda gi sitt prinsipielle syn på spørsmålet om det hendelsesforløpet som er beskrevet, fyller vilkårene for å være arbeidsulykke etter YFL 11 første ledd a), jfr. FTL 13-3 annet ledd. Opplysningene i saken etterlater en viss tvil om det er en enkelt hendelse (en enkelt bølge) eller turen som helhet som hevdes å ha forårsaket ryggskaden. Den tidligste dokumentasjonen kan forstås slik at ryggskaden oppsto ved en bestemt hendelse under turen, mens senere opplysninger går i retning av at skaden oppsto som følge av den totale belastningen i løpet av turen som helhet. Nemnda finner ikke denne usikkerheten avgjørende. Båtturen oppfyller etter nemndas syn under enhver omstendighet kravet til konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid, jfr. FTL 13-3 annet ledd annet punktum. Selv om båtturen var en obligatorisk del av sikkerhetsopplæringen i forsikredes stilling, må man se det slik at den medførte en påkjenning eller belastning som var uvanlig i forhold til stillingens normale innhold. Det er etter dette ikke nødvendig for nemnda å gå inn på spørsmålet om enkelthendelser under turen kan ha oppfylt kravet til plutselig eller uventet ytre hending, jfr. FTL 13-3 annet ledd første punktum. Det kan tilføyes at nemndas syn på spørsmålet om arbeidsulykke er i samsvar med trygdens vedtak i saken. KONKLUSJON: Forsikrede gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Bergsåker (leder), Johansen, Raanes, Lange og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak HH(KK) av Saken gjelder Accents anvendelse av YFL 11a, jfr. FTL 13-3 og tvistespørsmålet er om forsikredes ryggplager er forårsaket av en arbeidsulykke i lovens forstand. Side 1 av 6

2 Forsikrede (offshorearbeider, f. 1967) var utsatt for en hendelse som han krever erstatning for under yrkesskadeforsikringen. Melding om yrkesskade til folketrygden ble innsendt , og fra meldingsskjema siteres: Var på MOBbåtskurs. Været var dårlig med høy sjø. Ved en plutselig bevegelse, fastlåsning av muskler i lænden (korsryggen). Og fra skademelding til forsikringsselskapet av : Hvordan skjedde skaden? Ved seilas i ca 4 meter høye bølger landet båten hardt og jeg fikk dårlig rygg. Det fremgikk av ilandsendelsesskjema som ble utfylt av en sykepleier: (Forsikrede) blev skadet under en MOB bådskursus i... i mars måned Skaden var ikke direkte, men blev forårsaget af 6 timers sejlads i 4. meter høj sø. Skaden er nu anerkendt som en arbejdsskade. Etterfølgende har (forsikrede) været ved egen læge, kiropraktiker, fysioterapeut samt en speciallæge i rygsygdomme (...). Ingen af disse har kunnet stille en diagnose eller beskrive en behandling. Ej heller er der blevet fundet anledning til at tage et rgt. billede. (Forsikrede) er blevet instrueret i rygøvelser alle steder. Smerterne sidder i Iænden og der er udstråling til begge baller. Aktuelt har (forsikrede) været på arbejde i dag og ved at løfte 2 sække a 10 kg er smerterne tilbage på fuld styrke. Forsikrede var til lege i forbindelse med hendelsen. Det fremgikk av legejournal at han ca. et år før hendelsen også hadde hatt ryggproblemer: Flyttet rundt på møbler i går og nu sm. i lumbalryggen i hø. side.... Der er ømhed af den paravertebrale muskulatur I sidste uge været ude i en gummibåd i høje bølger og har herved fået ondt over lænden. Vil forsøge Kiropraktor Igen sm i ryggen. Startede for 5 dage siden da han på boreplatformen løftede noget ikke videre tungt. Blev i marts måned udsat for et stod i ryggen og har fået dette anerkendt som arbejdsskade i Norge. Det hjælper at gå til kiropraktor, men smerterne kommer igen Fortsat ondt i ryggen. Kiropraktor hjælper kun ganske kortvarigt. Den ble skaden godkjent som yrkesskade av trygden. Det ble tatt røntgen av ryggen og det ble konkludert med at forsikrede hadde prolaps. Forsikrede ble henvist til lumbal CT-scanning. Fra henvisningen siteres: Pt. bedes venligst indkaldt til en lumbal CT-scanning Han arbejder på boreplatformene i Nordsøen og under træning med en gummibåd fik han et rygtraume i marts Han fik straks kraftige lænderygsmerter og efter kort tid tendens til udstråling til højre bagben til ankelniveau med smerteforvarring ved bugpres. Side 2 av 6

3 Der har ikke været tydelig udfaldssymptomer men langvarig behandling ved kiropraktor og fysioterapeut har ikke formået at gøre ham symptomfri. Der er foretaget en rtg.us. i Stavanger visende fuldstændig normale forhold (medbringes). Han er sendt hjem fra Nordsøen p.g.a. rygproblemer. Har ferie de næste 6 uger. Hendelsen er og beskrevet i uttalelse av fra spesialist i neurokirurgi. Fra denne hitsettes. 33-årig mand, der arbejder på boreplatform i Norge. I marts måned 2000 var han på en øvelse i en gummibåd i høj sø, og han mener, at hans rygproblemer startede herefter med gradvist indsættende lænderygsmerter. I løbet af december måned 2000 får han over 14 dage tiltagende radikulære symptomer i højre underekstremitet strålende fra højre side af lænden ned i højre glutealregion, ned på bagsiden af højre femur, lateralsiden af højre crus, etterhånden også ledsaget af sovende paræstesier ud over højre fodryg. Var initialt betydelig forpint og har også været sygemeldt fra sit arbejde siden den I forbindelse med innhenting av dokumentasjon ved behandlingen av forsikredes krav tok forsikringstillitsvalgt i de ansattes forening kontakt med forsikringsselskapet og opplyste følgende: Viser til overnevnte sak, og kan med dette informere at (forsikrede) er kommet til den konklusjon at han ikke har lidt tap som følge av sin yrkesskade som han vil kreve dekket, og at saken kan lukkes. Men jeg vil gjerne presisere at han har fått skader som er merkbare og plagsomme, og som spesielt gjør seg gjeldende ved tungt fysisk arbeid, arbeid over lengre tid og spesielle arbeidsstillinger. Disse kan medføre I fremtidig krav, og vi ber om at dette om mulig registreres i tilfelle senere krav om utbetaling. (Forsikrede) er i fullt arbeid i dag. Ca et år senere tok tillitsvalgt i fagforeningen igjen kontakt med selskapet og ba selskapet gjenoppta saken og behandle forsikredes krav under yrkesskadeforsikringen. Fra brevet til selskapet hitsettes: Imidlertid viser det seg ved skatteoppgjøret for år 2001 at (forsikrede) faktisk har lidt et økonomisk tap på 44324,- som han da etter yrkesskadeforsikringen har krav på å få dekket. Grunnen for dette er at det ikke foreligger noen intern lov som regulerer sykepenger fra Norge, og han må derfor skatte for hele inntekten i Danmark. Beregninger utført av dansk ligningsvesen, som følger vedlagt, dokumenterer beløpet til kr 44324,- Jeg vil med dette be om å få gjenåpnet (forsikrede) sak slik at han får behandlet sitt nye krav på 44324, som jo er et i direkte tap som følge av yrkesskaden og etterfølgende sykemelding. Vedlagt følger også behandlingsutgifter til fysioterapi (forsikrede) selv har betalt og som herved søkes dekket med totalt kroner 2752 d.kr. Selskapet stilte spørsmål ved om den aktuelle hendelsen kunne være utløsende årsak til prolapset som først ble dokumentert gjennom legeerklæringer et år etter hendelsen. Selskapet viste til at forsikrede hadde vært utsatt for 2 andre hendelser, en før og en etter den aktuelle og at begge disse to ga ryggsmerter. Selskapet avslo forsikredes krav under henvisning til at han ikke hadde sannsynliggjort at det var den aktuelle hendelsen som var årsak til nåværende ryggplager/prolaps. Forsikrede var uenig i selskapets vurdering og fagforeningen tok saken opp med selskapet. Fra brevet hitsettes: Side 3 av 6

4 Som (selskapets) rådgivende lege bemerker innledningvis i avslaget er det essensuelle for (forsikrede) i denne saken å sannsynliggjøre at utløsende årsak til ryggproblemene skyldes en yrkesskade. Når man leser journalen kan man fullstendig utelukke hendelsen januar Det kan ikke være vanskelig å enes om at dette ikke kan være den utløsende årsak. Dette begrunnes med at (forsikrede) ikke har vært til lege eller annen behandling for denne hendelsen en eneste gang etter skadedato. Når man i tillegg tar i betraktning at det går over i år til neste konsultasjon angående rygg, er det ikke vanskelig å være enig med konklusjonen Dere selv trekker i avslaget, nemlig at (forsikrede) må ansees som friskmeldt etter hendelsen. Hendelsen i mob-båt mars 2000 er godkjent som yrkesskade. Ulykken skjedde ved mob-båtøvelse i høy sjø som medførte kraftige slag mot korsrygg. Hendelsen fører raskt til smerter og allerede 2 dager senere gjennomgår han den første av i alt 7 behandlinger hos kiropraktor. (Forsikrede) forteller selv at han aldri ble helt bra men at han ved hjelp av behandling kunne fortsette sitt arbeid. 27 juli samme år kontakter han igjen lege med smerter i ryggen grunnet et forholdsvis lett løft jobben 5 dager før. Smertene er de samme bare denne gang mer alvorlig og vedvarende. Han oppsøker igjen kiropraktor og gjennomgår denne gang totalt 16 behandlinger i tillegg til 44 forskjellige behandlinger ved,.... Behandlingen hjelper, men 25/9 klarer (forsikrede) ikke lengre å fungere i sitt arbeidsforhold til tross for intens behandling, og blir sykemeldt. Først i mai neste år er han tilbake i arbeid. Uten å være medisinsk sakkyndig mener vi bestemt at det i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort og dokumentert at det er kun de to sistnevnte hendelser som kan legges til grunn for ryggplagene og herved (forsikrede) krav under yrkesskadeforsikringen. Medisinsk vil vi anta at det er vanskelig å vurdere om det er den ene eller den andre hendelsen som er den utløsende faktor. Men det virker som sannsynlig at ulykken i mob-båten er bakenforliggende årsak, og at løftet på jobb, som jo var et lett løft, kun fremskyndet problemene. Skulle (selskapet) vurdere det dit hen at det var løftet 27/7 som må defineres som den utløsende årsak vil vi allikevel hevde rett til erstatning. Hendelsen kvalifiserer til å bli definert som yrkesskade selv om slik godkjenning ikke foreligger. Dette fordi slik søknad ikke ble sent i forbindelse med denne hendelsen. Videre krever ikke vilkårene for erstatning at det foreligger godkjenning. Under punkt 3 i vilkårene defineres yrkesskade som "legemskade eller sykdom som må anses forårsaket av arbeidsulykke som går inn under Lov om Folketrygd kap 13. Altså må hendelsen 27/7 også anses som yrkesskade og være dekket under yrkesskadeforsikringen. Det finnes ingen holdepunkter for å hevde at (forsikredes plager kan relateres til dagliglivets generelle aktiviteter. (Forsikrede) på sin side kan dokumentere at 2 yrkesskader sammenfaller med hans utvikling av ryggsmerter. Tar man med at det hverken i forkant eller etterkant eksisterer opplysninger som kan relateres til ryggskaden burde det i mer enn tilstrekkelig grad være sannsynliggjort at det ligger en yrkesskade til grunn for hans problemer Selskapet foreslo at saken skulle oversendes spesialist for nærmere vurdering. Etter dette ble saken overført til annet oppgjørsselskap som også avslo med den begrunnelse at det ikke var dokumentert noen arbeidsulykke i lovens forstand og at det heller ikke kan anses å være dokumentert noen årsakssammenheng mellom hendelsen og ryggplagene. Fra brevet til fagforeningen hitsettes. Uavhengig av det ovennevnte, synes en tredje avslagsgrunn å være om hvorvidt dette i det hele tatt dreier seg om noen arbeidsulykke/yrkesskade. Det fremgår jo nokså eksplisitt av de foreliggende dokumenter at det ikke skjedde noen konkret ulykke i det hele tatt i mars 2000, men at ryggproblemene ble forårsaket av 6 timers seilas i høy sjø. Etter vår oppfatning kan ikke en slik "langvarig" episode aksepteres som arbeidsulykke/yrkesskade, og neppe heller etter det mer avdempende yrkesskadebegrep (ekstraordinær påkjenning utenfor arbeidets vanlige rammer). Vi viser her til "Ilandsendelsesskjema" av 2. oktober 2000 og til primærlegejournal 6. mars 2000 om at (forsikrede) "sidste uge været ude i en gummibåd i høje bølger og har herved fået ondt over lænden". Side 4 av 6

5 ... For øvrig fremstår det (som også påpekt i selskapets initiale avslagsgrunn tidligere) som i særdeles tvilsomt om "båtepisoden" er den reelle årsak til (forsikrede) senere ryggplager. Forsikrede tok kontakt med advokat som tok saken opp med FKK. Advokaten innhentet vitneutsagn om hendelsen og fra dette hitsettes: I forbindelse med overnævnte kursus var vi på øvelse i snestorm og meget høj sø, ca. 4-6 meter hvilket er ganske uforsvarligt. Der var flere personer der følte sig utilpas og nogen fik at vide at de skulle skrive under på at fortsatte på eget ansvar da de var søsyge ellers ville de ikke få kursus bevis, det var der en der valgte samt der var en der tog hjem. På et tidspunkt efter vi havde været inde på land sejlede vi længere ud hvor en af bådene var ved at kæntre pga. den meget høje sø. Trods flere protester og forslag om at vi bare kunne seijle inde hvor der ikke var høj sø fik vi at vide at vi skulte kunne klare denne høje sø så det var ikke noget problem for instruktøren at vi skulle opholde os i bådene i flere timer. Bådene sejlede med meget høj fart og på den måde fik en flyvetur over de store bølger mange og hver gang en hard landing tilfølge. Advokaten ba nemnda ta stilling til om forsikrede var omfattet av arbeidsulykkebegrepet ved hendelsen i MOBbåten. FKK mente at saken var for dårlig opplyst til å kunne ta stilling til spørsmålet, og ba om ytterligere dokumentasjon. Det fantes ikke noe ytterligere dokumentasjon angående hendelsesforløpet enn den som allerede forelå i saken. Trygden innvilget menerstatning i gruppe 1 for skaden. Selskapet fastholdt sitt standpunkt om at det ikke var sannsynliggjort noen arbeidsulykke og viste bl.a til at det i de ulike skademeldingene var oppgitt forskjellig tidspunkt og klokkeslett. Fra selskapets brev til FKK hitsettes. Nøyaktig tidspunkt for en hendelse kan selvsagt gå i "glemmeboken", men det er noe spesielt at det ikke bare oppgis forskjellige datoer for hendelsen, men også konkrete forskjellige klokkeslett. Disse variasjoner er under enhver omstendighet en indikasjon på at den eventuelle skade (årsakssammenhengen er også omtvistet) ikke har funnet sted ved noen enkelt hendelse, men over den tid/de dager øvelsen pågikk. Jeg viser her også til den beskrivelse fra legens side som er gjengitt i Forsikringsklagekontorets brev 29. august f.å. Under enhver omstendighet skal påpekes at det ikke i noen av fremstillingene av hendelsesforløpet er vist til noen konkret og uforutsett ulykkeshendelse eller enkeltstående unormal belastning. Forsikredes advokat mente det ikke var motstrid mellom forklaringene av hendelsesforløpet i skademeldingene. Fra brevet til FKK hitsettes: Det er for øvrig ingen motstrid mellom nedtegnelsene. Det er heller ingen motstrid når motparten referer uttalelse fra behandlende personell om "hoppetur i gummibåt" og "i sidste uge været ude i en gummibåt i høye bølger og har herved fået ondt over lænden". Disse angivelsene er mindre presise, men ikke i motstrid. Angivelsene er skrevet av behandlingspersonell ut fra hva de i behandlingsøyemed anser relevant - og ikke med sikte på bevisnedtegnelse i forhold til erstatningssak. Det er selvsagt heller ikke å forvente at utenlandsk behandlingspersonell skal ha fokus på eller kunnskap om hvilke kriterier som er relevante i forhold til norsk yrkesskadelovgivning. Side 5 av 6

6 Man må også ha i mente at nedtegnelsene gjøres når skadelidte sitter hos legen med svære ryggsmerter og ikke er opptatt av eller fokuserer på forsikringsmessige forhold. Når det gjelder tidspunktet for hendelsen er det nærliggende å legge den mest skadenære nedtegnelsen til grunn, således at det sannsynlige tidspunktet er 3. mars kl. 15. At skadelidte år etterpå husker feil og angir en dags og noen timers avvik kan ikke være av noen betydning. Når det gjelder båtens størrelse mener (forsikrede) det var en av de mindre båttypene som ble benyttet, men dette er neppe av betydning. Når det gjelder meterangivelse av bølgehøyden kan denne være vanskelig å bedømme når man befinner seg i en liten båt. Om bølgene var for eksempel 4 eller 6 meter når båten faller og han får støtet mot ryggen er uansett uten betydning. Når båten faller og støtet mot ryggen plutselig kommer kvalifiserer det i motsetning til hva motparten hevder som arbeidsulykke etter det ordinære arbeidsulykkesalternativ. Men det kvalifiserer også som arbeidsulykke etter det avdempede ulykkesalternativ, ved at den vanskelige/risikofylte arbeidssituasjon utgjør tilstrekkelig ulykkesmoment jf. Skygge-kjennelsen. For øvrig utgjør det i henhold til nemndas praksis et tilleggsmoment at NAV har godkjent hendelsen som arbeidsulykke. Nemnda bes ta stilling til selskapets anvendelse av YFL 11 første ledd bokstav (a), og tvistespørsmålet er om forsikredes ryggplager er forårsaket av en arbeidsulykke i lovens forstand. Tidligere uttalelser: supplerende opplysninger ulike forklaringer sannsynlighetsvurderinger annet unntak for belastningsskade under øvelser endret forklaring Side 6 av 6