Forsikringsklagenemnda Person

Transkript

1 Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN Statens Pensjonskasse Yrkesskade Ryggskade etter en rekke løft om bord i fly arb.ulykke YFL 11, jfr. FTL 13-3 (2). Forsikrede (f våpensystemoperatør) var på øvelse om bord et av forsvarets overvåkningsfly da hun pådro seg en ryggskade (prolaps). Forsikredes jobb var å laste forskjellige sonarbøyer (vekt mellom 11 og 20 kg) inn i kanaler mens flyet var i bevegelse og var således utsatt for større G-krefter under løftingen. Da øvelsen var ferdig og forsikrede var i ferd med å forlate flyet, kjente hun en intens smerte i ryggen i samme øyeblikk som hun skulle løfte en søppelsekk og falt sammen. Hun ble transportert til sykehus i nærheten hvor det et par dager senere ble påvist prolaps i ryggen ved CT undersøkelse. Hendelsen ble godkjent som yrkesskade av trygdekontoret etter FTL 13-3, men selskapet avslo forsikredes erstatningskrav etter YFL 11 da hun ikke hadde vært utsatt for en arbeidsulykke i lovens forstand. Forsikrede har i forbindelse med nemndsbehandling subsidiært anført at skadehendelsen omfattes av YFL 11 (c). ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Kr Forsikringsklagenemnda Person bemerker: Flertallet, leder, Lange og Sørensen, bemerker: Flertallet ser det slik at krav neppe kan gjøres gjeldende i medhold av YFL 11 første ledd a) om arbeidsulykke, idet ryggskaden ikke skyldes en hendelse med tilstrekkelig markert ulykkesmoment (FTL 13-3 annet ledd første punktum), og heller ikke en tidsbegrenset påkjenning utenfor arbeidets normale ramme ( 13-3 annet ledd annet punktum). Flertallet er oppmerksom på at forsikrede mener at forholdene under den aktuelle turen var annerledes enn normalt, og at hennes påkjenninger således lå utenfor det normale. På bakgrunn av det resultat flertallet er kommet til etter 11 første ledd c), er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette. YFL 11 første ledd c) gjelder påvirkning fra skadelige arbeidsprosesser. Høyesterett har i dommen i Rt s gitt anvisninger på anvendelsen av denne bestemmelsen. Det forutsettes (avsnitt 29) at bestemmelsen ikke omfatter belastningslidelser, noe skaden i nærværende sak ikke er. Det fremgår videre (avsnitt 46) at bestemmelsen ikke er ment å ha et vidt anvendelsesområde. Flertallet forstår denne uttalelsen slik at skadesituasjonen ikke må ligge fjernt fra det som omfattes av 11 bokstav a) eller b). I saken for Høyesterett ble det lagt til grunn at tilfellet lå helt opp til hva som dekkes etter bokstav a (avsnitt 46). Høyesterett fant det derfor klart at tilfellet var omfattet av bokstav c (samme avsnitt). Uttrykksmåten viser etter flertallets syn at tilfellet kan ligge noe fjernere fra bokstav a, og likevel være dekket av bokstav c. I den konkrete bedømmelsen tok Høyesterett utgangspunkt i at skaden var et typisk utslag av en risikofylt arbeidssituasjon under utføring av arbeidsprosesser (avsnitt 47). Det beskrives (samme avsnitt) en vanskelig arbeidssituasjon, hvor det skal lite til for å bli skadet. Det pekes på at den enkelte arbeidstakeren bare i liten grad kan kontrollere situasjonen, og at arbeidstakeren derfor bør holdes skadesløs når eksponeringen fører til skade. Arbeidsgiveren vil ifølge Høyesterett normalt være nærmere til å bære risikoen og kan gjennom den tvungne forsikring bære de økonomiske følger (samme avsnitt). Selv om skadesituasjonen i saken for flertallet ikke ligger like nær opp til en tradisjonell arbeidsulykke (bokstav a) som saksforholdet i dommen, er flertallet ut fra Høyesteretts anvisninger kommet til at forsikrede må gis medhold. Side 1 av 6

2 Arbeidssituasjonen var risikofylt, og arbeidsforholdene var vanskelige pga. flyets stadige bevegelser. Situasjonen kunne ikke kontrolleres av forsikrede. Forsikrede i nærværende sak bør, på samme måten som skadelidte i saken for Høyesterett, holdes skadesløs når eksponeringen har ført til skade. Flertallet nevner for ordens skyld at den ikke med dette har tatt standpunkt til spørsmålet om årsakssammenheng mellom arbeidet i flyet og forsikredes ryggplager. Mindretallet, Thorsby og Johansen, bemerker: Mindretallet er enig med flertallet i at vi i nærværende sak verken står overfor en arbeidsulykke med tilstrekkelig markert ulykkesmoment eller en tidsbegrenset påkjenning utenfor arbeidets normale ramme. Etter mindretallets syn skiller nærværende sak seg fra Høyesteretts sak. Forsikrede hadde arbeidet med å laste sonarbøyer inn i kanaler to netter på rad. Det var altså snakk om forholdsvis tungt arbeid over tid. Det er ikke opplysninger om akutt skade som følge av forsikredes arbeidsoperasjon. Forøvrig var dette forsikredes normale arbeid. Etter mindretallets syn ligger nærværende sak ikke nær nok opp til hva som dekkes av verken bokstav a eller b til at det vil være naturlig at den dekkes av bokstav c jfr. punkt 46 i Høyesterettsdommen om at "bokstav c ikke er tilsiktet å ha et vidt anvendelsesområde". Punkt 47 i Høyesterettsdommen gjelder konkret det saksforhold Høyesterett hadde til behandling og har ikke automatisk overføringsverdi for andre saksforhold som f.eks. nærværende sak. KONKLUSJON: Forsikrede gis medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Trygve Bergsåker (leder), Rolf Thorsby, Eli Cathrine Johansen, Jon- Andreas Lange og Terje Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak TV(EJ) av Saken gjelder Statens Pensjonskasse sin anvendelse av YFL 11, herunder spørsmålet om forsikrede var utsatt for en eller flere hendelser som oppfyller vilkårene til arbeidsulykke i lovens forstand. Subsidiært reiser saken spørsmål om YFL 11 (c) kommer til anvendelse. Forsikrede (f våpensystemoperatør) beskrev omstendighetene rundt hendelsen til selskapet på følgende måte: Vi var på øvelse i Tyskland da hendelsen skjedde. Vi var ute og fløy natt-tur natt til 1. april. Det var veldig mye jobbing både denne natten og natten før. Jeg lastet totalt 25 stk av de tyngste bøyene + en del av de letteste (som veier ca 11 kg hver) under turen som gikk dagen før. Denne natten lastet jeg 26 stk av de tyngste til innvendig og 40 bøyer av variabel vekt utvendig. Disse var plassert nederst ved gulvet. Mens vi laster opp med bøyer, flyr flyet i alle mulige bevegelser, noe som også gir seg utslag i G belastninger (altså at ting blir mye tyngre enn de faktisk er), så det er en voldsom påkjenning på kroppen. Jeg er veldig bevisst på det å løfte riktig. Altså det å bruke bena og magemusklene når jeg løfter. Men når flyet hele tiden forandrer retning + høyde og at en i tillegg får G-belastninger å ta hensyn til, blir det veldig vanskelig å bruke riktig løfteteknikk når vi flyr. Under opplastingen kjente jeg at noe skjedde i ryggen min, men det var ikke så ille at jeg ikke kunne fortsette jobben. Verket i ryggen ble forverret under turen. Da vi landet om morgenen hadde jeg store smerter i ryggen. Da vi var ferdig med å rydde flyet, skulle vi gå ut av flyet for å "debriefe" dagens tur. Jeg skulle ha med meg sekken min og en søppelsekk. Idet jeg tar tak i søppelsekken, kjente jeg en intens smerte i ryggen og jeg falt i gulvet. Jeg prøvde å komme meg opp på "alle fire", men ble liggende. Jeg måtte til slutt bæres ut av flyet, jeg var fullstendig lammet i høyre side. Fra forsikredes beskrivelse av sine normale arbeidsoppgaver siteres: Side 2 av 6

3 En del av jobben min er å laste opp flyet med bøyer, både innvendig og utvendig. Utvendig er det ikke noe problem å ha en riktig løfteteknikk, mens innvendig blir det veldig vanskelig, i og med at flyet flyr i mange forskjellige bevegelser. De tyngste bøyene veier ca. 20 kg. På to av flyene våre har vi trapp, som må løftes manuelt av våpensystemoperatøren inn/ut av flyet. Og denne veier ca. 30 kg. Denne løftes fra gulvet og opp til omtrent hoftehøyde, så må den dras inn i flyet, til halve trappen ligger inni flyet. Etter dette må denne løftes opp til låsestilling inni flyet. Under transitt-turer er det vår jobb å laste opp lastegrinden med materiell og bagasje med veldig variabel vekt. Folketrygden godkjente hendelsen som yrkesskade etter FTL 13-3 ved vedtak Selskapet avslo forsikredes krav under yrkesskadeforsikringen initialt med den begrunnelse at ryggplagene var forårsaket av belastning over tid. Avslaget ble utdypet : En arbeidsulykke er en plutselig eller uventet ytre hending som man har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hendig som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Du beskriver en øvelsesflyvning natt til 1. april Det var veldig mye jobbing både denne natten og natten før. Du lastet veldig mange tunge bøyer samtidig som flyet gjorde alle mulige bevegelser. Det var en veldig stor påkjenning på kroppen, selv om du var veldig bevisst på å løfte riktig. Du kjente at noe skjedde i ryggen din under opplastingen og at verken i ryggen ble forverret under turen og at du hadde store smerter i ryggen da dere landet om morgenen. Idet du skulle ta med deg sekken din og en søppelsekk ut av flyet og tar tak i søppelsekken, så kjente du en intens smerte i ryggen og falt i gulvet. Du ble kjørt til sykehus. Det viste seg at du hadde prolaps. Du har beskrevet hva jobben din normalt går ut på. Og det var ikke noe spesielt som skjedde under øvelsesflyvningen den aktuelle natten: Du utførte bare jobben din på vanlig måte. Det eneste var at det hadde vært veldig mye jobbing et par netter og veldig mange tunge bøyer å laste samtidig som flyet gjorde alle mulige bevegelser. Det eneste spesielle som skjedde, var at du fikk vondt i ryggen. Vi må konkludere med at du ikke har vært utsatt for noen arbeidsulykke og skade som er et resultat av den ordinære utførelse av arbeid er ikke omfattet av yrkesskadedekningen dessverre. Saken ble klaget inn til FKK FKKs saksbehandler fant ikke grunnlag for å ta saken opp til diskusjon med selskapet: Vårt kontor vil bemerke at det i en rekke yrker er det nødvendig at det daglig utføres tunge løft, og at slike løft ikke anses normalt for å ligge utenfor arbeidets vanlige ramme, med mindre ryggskaden oppstår på grunn av en plutselig og uberegnelig situasjon. Slik bestemmelsen har utviklet seg i praksis, er skade som følge av usedvanlig arbeidsbelastning akseptert der det har vært spesielle forhold, som for eksempel tidspress, at arbeidstaker er tvunget inn i en uheldig arbeidsstilling, at arbeidsstedet frembyr usedvanlige faremomenter, eller i det hele tatt omstendigheter som er unormale i forhold til den vanlige arbeidssituasjonen og rutinen. FSN har i all hovedsak lagt samme utgangspunkt til grunn. Vårt kontor vil bemerke at det ikke fremgår at noe uvanlig oppsto da skaden skjedde. Det kan synes som om årsaken til skaden er stor arbeidsbelastning på ryggen over lengre tid, men uten at denne belastningen kan anses som unormal for Deres arbeid som våpensystemoperatør. Vårt kontor kan etter dette ikke se at hendelsen faller innenfor arbeidsulykkesbegrepet slik det er definert i praksis. Forsikrede anmodet kontoret om en fornyet vurdering på bakgrunn av følgende opplysninger: Det er ingen tvil om at den ryggskade jeg har pådratt meg er som følge av øvelses-tur i Tyskland. Vanligvis laster vi mesteparten av de tyngste bøyene utvendig på flyet noe som gjøres på bakken, men på disse to turene ble de fleste tyngste bøyene lastet innvendig i flyet og helt nede ved gulvet. Når vi er ute og flyr må disse innvendige bøyene lastes manuelt opp i innvendige kanaler i flyet. På øvelser trener vi på å jakte ubåter, og da foregår det intens flyving mot ubåt hele tiden. Vi benytter bøyer i dette arbeidet, og min jobb var å laste bøyene i kanalene. Som følge av dette vil det bli store G-belastninger på kroppen opp mot 2G, noe som gir seg utslag i store belastninger på kroppen spesielt når en må løfte. Å sammenligne en hendelse som skjer på bakken kontra i luften kan derfor ikke sammenlignes. Etter min ulykke i flyet blir nå de fleste tyngste bøyene lastet opp utvendig mens flyet står på bakken. Det er også gjort endringer i forhold til hvordan bøyene blir Side 3 av 6

4 oppbevart innvendig i flyet før disse skal lastes i kanaler, slik at en slipper å bøye seg helt ned mot gulvet for å hente bøyer. Dere bemerker lengre tids belastning. En øvelsestur varer ca 4 timer, da jeg fikk vondt i ryggen var vi halvveis i turen, og det gjenstod ca 2 timer før landing. Da vi var landet på bakken falt jeg sammen på gulvet og måtte bæres ut. Den ytre uforutsettes begivenhet vil jeg påstå er de uforutsette bevegelser som vårt fly flyr i når vi f.eks jakter på ubåt og de G-belastninger som oppstår som følge av flyets bevegelse. Det er piloter som styrer flyet og som systemoperatør kan ikke jeg forutsi hvilken bevegelse flyet får eller hvor vi skal og kan heller ikke planlegge en god løftestilling når det skal lastes bøyer. I vårt daglige vanlige arbeid, flyr vi 8 og 9 timer sammenhengende. Vi har bøyelast med oss både utvendig og innvendig. Vi har 4 av de tyngste bøyene lastet opp innvendig. På turen i Tyskland lastet vi opp 25 av de tyngste bøyene innvendig den ene dagen og 26 den andre dagen i tillegg til de letteste bøyene. Derfor vil absolutt påstå at øvelsesturen natt til 1. april var utenom min normale daglige arbeidssituasjon. FKKs saksbehandler fant fortsatt ikke grunnlag for å ta saken opp med selskapet, og foreslo derfor at saken ble fremlagt for Forsikringsskadenemnda. I forbindelse med nemndsbehandlingen har forsikrede anført at skadehendelsen subsidiært vil være omfattet av YFL 11 bokstav (c): Ordlyden i 11 første ledd bokstav c annen skade og sykdom er generell og tilsier at bestemmelsen supplerer både bokstav a og bokstav b. Tilleggskravet om årsakssammenheng med skadelige stoffer eller arbeidsprosesser trekker ikke i noen annen retning, verken når det gjelder ordlyd eller innhold. En skade kan oppstå akutt som følge av en arbeidsprosess uten at hendelsen har karakter av arbeidsulykke og det rettslige hovedspørsmål er om yfl. 11 c skal tolkes slik at den viser til reglene i bokstav a og bokstav b, eller om bestemmelsen bare supplerer bokstav b. I en nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett LB pådro arbeidstaker seg en skulderskade da han utførte et løft. Partene var enige om at det ikke forelå noen arbeidsulykke i lovens forstand og spørsmålet var om hendelsen ville omfattes av 11 c. Lagmannsretten kom enstemmig til og stadfestet dermed tingrettens dom at 11 c kom til anvendelse. I dommen heter det bl.a: Lagmannsretten kan ikke se at det er noe i premissene som tilsier at bestemmelsen i 11 første ledd bokstav c skal tolkes slik at den er begrenset til forhold som faller inn under sykdomsalternativet med referanse til listetilstandene. Den oppsummerende drøftelsen med henvisning til uttalelsene i forarbeidene om sentrale formål og bærende hensyn, taler snarere mot enn for en innskrenkende tolkning av dekningsområdet for bestemmelsen i 11 første ledd bokstav c. Etter lagmannsrettens syn tilsier den sterke vektleggingen av det sentrale verneformålet at et skadetilfelle som i saken her dekkes av yrkesskadeforsikringen under bokstav c. I vår sak er det også tale om en pålagt arbeidsoppgave med stort belastningspotensial. I ettertid er arbeidsprosessen blitt endret, slik at den aktuelle arbeidsoperasjonen blir utført maskinelt. Etter en gjennomgang av rettspraksis konkluderer Borgarting lagmannsrett på følgende måte: Oppsummeringsvis kan lagmannsretten ikke se at den refererte rettspraksis gir holdepunkter for den ankende parts anførsel om at yrkesskadeforsikringsloven 11 første ledd bokstav c skal tolkes innskrenkende slik at den bare supplerer bestemmelsen i bokstav b. Hensett til at begrepet arbeidsulykke i bokstav a har vært det sentrale temaet, er det lagmannsrettens vurdering at disse avgjørelsene ikke gir grunnlag for å trekke konklusjoner når det gjelder forståelsen av bestemmelsen i bokstav c. Sammen med ordlyden og generelle uttalelser i forarbeidene trekker dommen i Rt etter lagmannsrettens syn derimot klart i retning av at bestemmelsen i bokstav c er slik å forstå at den supplerer både bokstav a og bokstav b, jf. foran. Det er opplyst at forsikringsselskapet har anket saken til Høyesterett og at ankeutvalget p.t. ikke har tatt stilling til om saken skal henvises til behandling. I påvente av eventuell dom fra Høyesterett må det antas at rettstilstanden er slik som beskrevet av lagmannsretten og at også nærværende sak dermed vil fanges opp av 11c. Fra selskapets kommentar til forsikredes subsidiære påstand siteres: Hendelsen er beskrevet i redegjørelsen. Ordlyden passer dårlig. Forsikrede gjorde jobben sin som var å laste forskjellige sonarbøyer (vekt mellom 11 og 20 kg) inn i kanaler mens flyet var i bevegelse. Dette kan vanskelig kalles en arbeidsprosess. Side 4 av 6

5 Prosessfullmektigen viser til en ny lagmannsrettsdom fra Borgarting lagmannsrett. Det er vanskelig å legge stor vekt på denne da den ikke er rettskraftig. Uansett så var forholdet her at en knuseoperatør fikk revet av leddbåndet i høyre skulder mens han utførte en arbeidsoperasjon (han utførte denne arbeidsoperasjonen seks ganger i året vedlikehold av steinknuseren). Oppgaven var å løfte av en to meter lang og ca 50 kg tung bolt og feste denne. Arbeidsoperasjonen ble utført med en hjelpemann og tok ca en halv time. Han sto under knuseren på en plattform ca 1 meter over bakken. Fjærbolten skulle festes ca 2 meter over plattformen. Han løftet av bolten. Han holdt bolten med høyre hånd mens han tok etter en festeklype med venstre hånd. Han sto med hendene over hodet under utførelsen av arbeidsoperasjonen. Hjelpemannen holdt bolten på plass med et spett. Bolten ble tredd gjennom to hull og festet. Da han var ferdig med arbeidsoperasjonen, kjente han sterk varme i høyre skulder. Smertene kom etter en halv time. Han oppsøkte lege. Han ble sykmeldt i tre uker etter hendelsen. Nesten to år etter hendelsen ble det konstatert at leddbåndet i høyre skulder var avrevet. Det synes som om lagmannsretten legger til grunn at det er klar årsakssammenheng mellom arbeidsoperasjonen og det avrevne leddbåndet Vi oppsummerer at forholdet i lagmannsrettssaken var en konkret arbeidsoperasjon et tungt løft. Det ble lagt til grunn at skaden skjedde under denne konkrete arbeidsoperasjonen og det var således lagt til grunn at det var en klar årsakssammenheng. I vår sak er forholdet helt annerledes. (Forsikrede) utførte sitt vanlige arbeid under en flyvning. Det var også tung jobbing på samme måte natten før. Hun har forklart at hun under opplastningen den aktuelle kvelden kjente at noe skjedde i ryggen. Neste morgen da hun skulle ut av flyet med sekken sin og en søppelsekk, kjent hun en intens smerte i ryggen. Her er det under ingen omstendigheter klar årsakssammenheng mellom en arbeidsoperasjon og vondt i ryggen. Det er i det hele tatt ikke tatt stilling til årsaksforholdet i denne saken. Vi vil også nevne at Forsikringsskadenemndas uttalelser 6205 og 6557 som trekker i samme retning som lagmannsrettsdommen. I begge tilfeller dreide seg om en konkret arbeidsoperasjon (ekstra hard dytting av en tralle med en vinsj med til sammen en vekt på to tonn og bæring av en bilfrontrute ut av en bil) og om en konkret og umiddelbar skade (akillessene som røk og bicepsmuskel som røk). I begge sakene kommer nemnda til at arbeidsoppgaven ikke var usedvanlig og gir selskapet medhold. Vi mener at Forsikringsskadenemnda under ingen tilfeller kan ta stilling til vår sak. Dersom nemnda mener at denne saken skiller seg fra uttalelsene nevnt ovenfor må saken avvises slik at den først kan behandles av Statens Pensjonskasse. Det vil da uansett være viktig å avvente om den påankede lagmannsrettsdommen slipper inn i Høyesterett Høyesteretts avgjørelse forelå , og fra selskapets kommentar til dommens anvendelse i den foreliggende sak hitsettes: Høyesterett kom ved den konkrete bedømmelsen til at det dreide seg om en (konkret) arbeidsoperasjon som skadelidte måtte utføre annenhver måned (arbeidsprosess). Arbeidsoperasjonen innebar et konkret tungt løft under vanskelige forhold. Skaden oppsto akutt og det var klar årsakssammenheng mellom skulderskaden (avrevet leddbånd) og arbeidsoperasjonen. (Arbeidsoperasjonen foregår nå ved hjelp av maskinelt utstyr.) Høyesterett kom til at denne skulderskaden var et typisk utslag av en risikofylt arbeidssituasjon under utføring av arbeidsprosesser og uttaler: Løftet måtte utføres stående på en plattform med bolten i eller over hodehøyde. Det skal lite til for at slik eksponering kan føre til skade på den som løfter og hjelperen. Denne situasjonen kan den enkelte arbeidstaker bare i liten grad kontrollere, og arbeidstakeren bør derfor holdes skadesløs når eksponeringen fører til skade. Arbeidsgiver vil normalt være nærmere til å bære risikoen og kan gjennom den tvungne forsikring bære de økonomiske følger. Jeg tilføyer at etter ulykken gjennomføres slike løft ved maskinell hjelp. Det er videre uttalt at dette tilfelle ligger tett opp til hva som dekkes etter bokstav a. Og Høyesterett har igjen gjentatt at bokstav c ikke er tilsiktet å ha et vidt anvendelsesområde (Forsikredes) skadetilfelle skiller seg fra saken til Høyesterett. Hun hadde arbeidet hardt i to netter på rad. Hun hadde utført sitt vanlige arbeid om bord på overvåkningsflyet hun lastet forskjellige sonarbøyer som veide mellom 11 og 20 kg inn i kanaler mens flyet var i bevegelse Her er det ikke snakk om noen konkret arbeidsoperasjon, men om tungt arbeid over tid. Det foreligger videre ingen akutt skade (som følge av en konkret arbeidsoperasjon) og ingen klar årsakssammenheng. Vedrørende årsaker til prolaps viser vi til Høyesteretts dom av 28. september A den såkalte prolapsdommen. Vi minner for øvrig om at årsaksforholdene ikke er avklart i denne saken. Side 5 av 6

6 Nemnda bes ta stilling til hvorvidt forsikrede var utsatt for en skadehendelse som omfattes av yrkesskadeforsikringsloven enten etter 11 bokstav a eller c - ved det aktuelle. Tidligere uttalelser: yrkesskade jfr. FTL 11-4, nr vridning/forkjær stilling under øvelser annet ekstraordinært i forhold til arbeid særlig om tyngden rene løfteskader vridning etc under løftet løft/belastning Tidligere dommer: LB HR A HR A Side 6 av 6