Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2018/ /2018 Terje Axelsen 38/

Transkript

1 SØGNE KOMMUNE Arealenheten Søgne kommune v/eiendomsenheten Postboks 1051, 4682 Søgne Att. Ola Frøysland Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2018/ /2018 Terje Axelsen 38/ TILLATELSE Svar på søknad om dispensasjon etter Plan- og bygningslovens 19-1, samt tillatelse til tiltak etter plan- og bygningslovens Saksnr: Behandlet i: 261/18 Plansjefen Byggested: Lastadveien 29, 4641 SØGNE Gnr/Bnr: 38/12 Tiltakshaver: Søgne kommune v/eiendomsenheten Adresse: Postboks 1051, 4682 Søgne Søker: Søgne kommune v/eiendomsenheten Adresse: Postboks 1051, 4682 Søgne Tiltakets art: Tilbygg Vedtak: Søknaden omfatter oppføring av tilbygg til eksisterende bygning v/lastad grendehus på GB 38/12 Lastadveien 29. I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 godkjennes søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8, forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen. I samme vedtak, og i medhold av plan- og bygningsloven 20-4 og 21-4, godkjennes søknaden om oppføring av tilbygg, mottatt den Tegninger og situasjonskart mottatt ligger til grunn for godkjenningen. Tiltaket tillates igangsatt etter dette vedtaket. Saksutredning: Dokumentliste: Søknad med vedlegg er mottatt Søknaden regnes for å være komplett etter mottak av uttalelse fra Fylkeskonservatoren i Vest-Agder, mottatt den Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Epost: postmottak@sogne.kommune.no PB 1051 Rådhusveien 1 Direktenr: Web: Søgne 4682 Søgne Org.nr: MVA

2 Søknaden: Det søkes om oppføring av tilbygg til eksisterende bygning i tilknytning til Lastad Grendehus på GB 38/12. Det søkes samtidig om dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8, forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen. Bebygd areal for tilbygget er oppgitt til 24 m². Bruksareal for tilbygget er beregnet til 20 m². Grad av utnytting for eiendommen er oppgitt til 19,2 % BYA. Gjeldende plangrunnlag: Eiendommen er avsatt til boligbebyggelse i arealdelen til kommuneplanen. Kommuneplanen er vedtatt den Spesielle forhold: Kommuneplanen har en bestemmelse om størrelse på uthus i 100-metersbeltet. Administrasjonen vurderer at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse i dette tilfellet siden bygningen inngår i det gamle skoletunet, og er nært knyttet opp mot tidligere skoledrift på eiendommen. I følge Sefrak-registeret, et landsomfattende register over Norges eldste bygningsmasse, er bygningen oppført tidlig på 1900-tallet. Søknad om dispensasjon: Tiltaket er i strid med plan- og bygningslovens 1-8 og er avhengig av dispensasjon for å kunne tillates. I medhold av plan- og bygningslovens 19-1 er det søkt om dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8, vedrørende byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Uttalelser fra annen myndighet: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder sier følgende i sin uttalelse: «Miljøvernavdelingen har vurdert omsøkte tiltak opp mot de nasjonale og vesentlige regionale interesser vi er satt til å ivareta, og har ut fra dette ingen merknader til saken.» Vest-Agder fylkeskommune v/fylkeskonservatoren sier blant annet følgende i sin uttalelse: «Bygningen som søkes tilbygget er uthus til Lastad Grendehuset, opprinnelig bygd som skole. Jf. SEFRAK-registreringen er hovedhuset (skolebygget) oppført ca Uthuset er antatt oppført ca. 1915, eventuelt ombygd/påbygd med utgangspunkt i et eldre uthus rundt denne tid. Begge bygningene fremstår med høy historisk autentisitet, og i en type sveitserstil. Begge byggene anses å ha lokal verneverdi. Det er flere bevaringsverdige bygninger i området. De to husene som nå utgjør Lastad grendehus føyer seg naturlig inn i dette miljøet. Området er ikke regulert til bevaring. Når Fylkeskonservatoren likevel er anmodet om å gi uttalelse, meldes tilbake at tiltaket oppfattes å være positivt. Det vil være et tiltak til økt bruk av begge bygningene. Ut fra uthusets stil og preg vil ikke Fylkeskonservatoren motsette seg at dette tilbygges som omsøkt, jf. vedlagte tegninger. For en optimal tilpasning av tilbygget til uthusets stiluttrykk, ber likevel Fylkeskonservatoren kommunen vurdere om to utadslående porter (låvedører i labank) hadde passet bedre på bygningen enn den leddporten som ser ut til å være tegnet inn. Fylkeskonservatoren vil i tilfelle kunne bistå med veiledning.» Viser til uttalelsene i sin helhet. 2

3 Kommunens kommentarer til uttalelser: Administrasjonen er enig med Fylkeskonservatoren at tiltaket er positivt og kan bidra til økt aktivitet og økte muligheter for grendehuset. Tiltakshaver bør også følge Fylkeskonservators anbefaling vedrørende utforming av port i tilbygget. Relevante punkter i søkers begrunnelse for at dispensasjon skal kunne innvilges (begrunnelsen gjengis med kursiv skrift, med administrasjonens påfølgende kommentar): Veteranmotorgruppa i Søgne kystlag har brukt lokalene til verksted og lagring/utstilling av diverse lokale og norske motorer! Totalt har veteranmotorgruppa 15 motorer hvor de fleste står i uthuset på Lastad. Da vi i 2015 kom over en meget spesiell/sjelden og stor motor som har nasjonal verneverdi, ble utvidelse av uthuset meget aktuelt. Motoren, en 3 sylindret Bergen Diesel på 280 hk som har gått timer som hjelpemotor om bord i den gamle hurtigruten M/S Lofoten fra den var ny i 1963! Da motoren veier 8,6 tonn, er 2,3 m lang og 2,8 m høy, ble det etter tillatelse fra Søgne kommune støpt en betongplatting på ca. 20 m² høsten Denne plattingen er i forlengelsen av uthuset mot grendehuset, og her ble motoren plassert og boltet fast. Det ble også bygd et midlertidig skur av presenning og bølgeblikk for beskyttelse av motoren som ikke kan stå utendørs da den har åpne vippearmer og ikke tåler regn. Lokalene brukes også til å holde åpne motorkurs for 4H ungdommer, sjøspeidere og andre motorinteresserte, og utvidelse vil også gjøre mulighetene for flere og bedre kurs mye bedre. Andre brukere av Lastad grendehus støtter utvidelsen av uthuset da det vil gi økt aktivitet. Administrasjon har ingen merknader til begrunnelsen. Protester/bemerkninger: Foreligger ikke. Administrasjonens samlede vurdering: Det søkes om oppføring av tilbygg til lagerbygg tilknyttet Lastad grendehus på GB 38/12. Tiltaket er i strid med plan- og bygningslovens 1-8, forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen, og er avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse. Gjeldende kommuneplan er vedtatt i 2012, og er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Kommuneplanen fastsetter fremtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 1-6. Tiltak må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser. Gjeldende lovtekst i plan- og bygningsloven: Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 3

4 Bestemmelsen inneholder 2 kumulative vilkår, og begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Plan- og bygningslovens 1-8, om forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen, skal blant annet ivareta de allmenne interessene samt unngå uheldig bygging i strandsonen. Tomta og området rundt fremstår som svært privatisert, og allmennhetens interesser synes ikke å bli svekket av tiltaket. En kan heller ikke se at omsøkte tiltak vil ha negativ innvirkning på kystlandskapet. Administrasjonen konkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjon for oppføring av tilbygg til lagerbygg i tilknytning til grendehuset på Lastad, vil hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og bygningslovens 19-2 andre ledd første punktum er derfor oppfylt. Videre må det, i henhold til plan- og bygningslovens 19-2 andre ledd andre punktum, vurderes om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Det anses som en stor fordel at en slik utbygging er med på å oppgradere bygningsmassen på eiendommen. Tilbygget vil gi nødvendig beskyttelse for motorer og utstyr, og kan samtidig stimulere til økt aktivitet. Dette vil være en fin tilvekst for det frivillige arbeidet i området. Et slikt tilbygg vil ikke gi negativ innvirkning i forhold til kystlandskapet, snarere tvert i mot. Det vil inngå som en naturlig del av bygningsmassen på eiendommen, og kan bidra til at det gamle skoletunet blir tatt vare på og vedlikeholdt. Presedensfaren i denne saken anses som svært liten siden det finnes svært få sammenlignbare eiendommer i kommunen. Administrasjonen konkluderer med at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 andre ledd andre punktum kan dispensasjonen innvilges. Naturmangfoldloven: Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens 8 til 12, og vi kan, ut fra en samlet vurdering, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne. Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold til sakens karakter. Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle hensyn som må ivaretas. Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag i forhold til føre-var-prinsippet, da tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig skade. Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og 11, kostnader ved eventuell miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, blir også ivaretatt. Beliggenhet og høydeplassering: Plasseres som vist på situasjonskartet. Tilsyn: 4

5 I henhold til kapittel 25 i plan- og bygningsloven, har kommunen plikt til å føre tilsyn i byggesaker for å sikre at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser, og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Tilsynet skal føres i et slikt omfang at det kan avdekke eventuelle regelbrudd, og kommunen avgjør selv i hvilke saker og på hvilke områder det skal føres tilsyn. Tilsynet kan føres når som helst i løpet av byggesaken. og inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt, jf andre ledd. Med bakgrunn i dette varsles det om at tilsyn kan bli foretatt i alle kommunens byggesaker. Særlig om produkter i byggverk og vesentlige mangler: Det forutsettes at produkter som benyttes i byggverket innehar nødvendig produktgodkjenning og at produktsertifikatene samsvarer med de produkter som faktisk benyttes. Dersom det via kommunalt tilsyn eller på annen måte avdekkes vesentlige mangler knyttet til byggverket, produkter i byggverket eller dokumentasjon knyttet til produkter, vil kommunen måtte vurdere om den finner innvilgelse av midlertidig brukstillatelse ubetenkelig og at manglene/produktene ikke vil kunne ha betydning for liv, helse og sikkerhet. Ved umiddelbar fare for liv, helse og sikkerhet kan ikke kommunen gi midlertidig brukstillatelse. Kommunen kan heller ikke gi dette dersom det er usikkert om ferdigattest vil kunne gis. Ved alvorlige mangler, som ikke innebærer en umiddelbar fare, - forutsatt at man antar at mangelen kan rettes opp-, kan kommunen kreve sikkerhetsstillelse i medhold av pbl tredje ledd for at feil og mangler utbedres. Ferdigstillelse: Før tiltaket tas i bruk skal ansvarlig søker skriftlig anmode om ferdigattest eller eventuelt midlertidig brukstillatelse. Dokumentasjon i samsvar med plan- og bygningsloven 21-10, jfr. forskrift om byggesak SAK 8-1, må innsendes. Er tiltaket endret utover gitt tillatelse må reviderte tegninger innsendes og søkes godkjent som endring av tillatelse. Slike endringer skal godkjennes av Plan- og bygningsetaten før de gjennomføres. Vi varsler samtidig om at hvis søknadspliktige tiltak blir tatt i bruk uten at kommunen har utstedt ferdigattest eller brukstillatelse, vil det bli vurdert å ilegge overtredelsesgebyr, jf. PBL 32-8 punkt d. Klageadgang: Denne tillatelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser, og kan derfor påklages av naboer, gjenboere og andre med rettslig klageinteresse for høyere myndighet innen 3 uker, jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven 28. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Bygningsmyndighetene er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Klagen skal innen fristens utløp sendes til Søgne Kommune, Arealenheten, p.b. 1051, 4682 Søgne. Bortfall av tillatelse: Vedtak om tillatelse har gyldighet i 3 år fra vedtaksdato. Etter den tid faller tillatelsen bort, jfr. plan- og bygningsloven

6 Med hilsen Terje Nuland Enhetsleder Arealenheten Terje Axelsen Byggesaksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og gyldig uten underskrift Vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Tegninger (1) 3. Tegninger (2) Kopi til: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S GIS-avdelingen, her 6