Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - utrigger på brygge - GB 32/6 - Hallandvik

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 32/6 Saksmappe: 2018/ /2018 Saksbehandler: Terje Axelsen Dato: Saksframlegg Søknad om dispensasjon - utrigger på brygge - GB 32/6 - Hallandvik Utv.saksnr Utvalg Møtedato 227/18 Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilges søknad om dispensasjon for montering av utrigger på eksisterende brygge på GB 32/6. Utrigger må plasseres i senter av godkjent bryggefront Saksprotokoll i Plan- og miljøutvalget Behandling: Til behandling forelå rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilges søknad om dispensasjon for montering av utrigger på eksisterende brygge på GB 32/6. Utrigger må plasseres i senter av godkjent bryggefront Rådmannen endret forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilges søknad om dispensasjon for montering av utrigger på eksisterende brygge på GB 32/6. Senter av utrigger må plasseres ca. 2,5 meter fra, og parallelt med grensen mot GB 32/1 Votering:

2 Det ble votert i følgende rekkefølge: Rådmannens forslag Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt enstemmig Plan- og miljøutvalget fattet enstemmigvedtak. Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilges søknad om dispensasjon for montering av utrigger på eksisterende brygge på GB 32/6. Senter av utrigger må plasseres ca. 2,5 meter fra, og parallelt med grensen mot GB 32/1 Bakgrunn for saken: Saksutredning: Søker har tinglyst rett til båtplass på GB 32/6, og har tidligere hatt båten plassert inne i kroken øst for brygga. På grunn av endrede forhold søkes det nå om å etablere båtplassen langs en utrigger plassert i fronten av brygge på GB 32/6. Søknadens dispensasjonsforhold: Fra plan- og bygningslovens 1-8, forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen. Fra byggeforbudet i LNF-område. Fra arealformålet særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag. Bryggas plassering på Hallandvik

3 Utsnitt av situasjonskart Flyfoto som viser brygge og utriggers plassering Gjeldende plangrunnlag: Eiendommen ligger innenfor område avsatt til LNF-område på land, og sjøarealet er avsatt til område for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, i kommunedelplanen for Kjellandsheia. Kommunedelplanen er egengodkjent den Spesielle forhold: Kommuneplanens bestemmelse om plassering av utrigger 3 meter fra enden av brygge kommer ikke til anvendelse i denne saken siden eiendommen ligger innenfor kommunedelplanen for Kjellandsheia. Denne planen legger ikke begrensninger på utriggers plassering. Naturmangfoldloven: Kommunen har vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens 8 til 12, og vi kan, ut fra en samlet vurdering, ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne. Vi har vurdert tiltaket og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og står i rimelig forhold til sakens karakter. Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle hensyn som må ivaretas. Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag i forhold til føre-var-prinsippet, da tiltaket ikke vil påføre naturmiljøet eller naturmangfoldet alvorlig skade. Tiltaket vil ikke føre til økt belastning på økosystemet, og 11, kostnader ved eventuell miljøforringelse, skal bæres av tiltakshaver. 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, blir også ivaretatt. Uttalelse fra annen myndighet: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder sier blant annet følgende i sin uttalelse: «Området i sjø er avsatt til ferdselsområde. Omsøkte tiltak er således avhengig av dispensasjon fra formålet fastsatt i kommunedelplanen og byggeforbudet i plan- og bygningslovens 1-8. Miljøvernavdelingen har vurdert omsøkte tiltak opp mot de nasjonale og vesentlige regionale interesser vi er satt til å ivareta, og har ut fra dette ingen merknader til saken.» Viser til uttalelsen i sin helhet. Vest-Agder fylkeskommune har ikke uttalt seg innen tidsfristen på 4 uker. Klager/protester/bemerkninger:

4 Det foreligger merknad til tiltaket fra nabo på GB 32/1. I merknaden sies det følgende: «Vi kjenner til at søker har en tinglyst rettighet til å fortøye en 14 fots båt på 32/6. Det er ikke lagt ved en målsatt tegning som viser hvor langt i fra grense til 32/1 utrigger er tenkt plassert. Vi gjør oppmerksom på at siden av brygge på 32/6 kun er ca. 30 cm fra grense mot 32/1. Utrigger må da plasseres så langt fra grense mot 32/1 at en båt ikke vil hindre adkomst til 32/1 eller komme over grensen. Hvis følgende forhold blir ivaretatt så har vi ingen merknader.» Det er kommet en ny merknad fra samme nabo noe senere: «Viser til mitt tidligere kommentar på nabovarsel og ønsker å komme med en opplysning angående plassering av en evt. utrigger. Bryggefront på GB 32/6 er ikke i 90 grader i forhold til nabogrense 32/1. Sett fra sjøen er denne vinkelen mindre enn 90 grader. Hvis utrigger monteres 90 grader på bryggefront så vil denne bli ca. 1 meter nærmere grense 32/1 ute i sjøen. Derfor er det viktig at utrigger monteres i samme retning/parallell med grense 32/1 slik at ikke deler av utrigger eller båt kommer over grense til 32/1.» Søker har ikke kommet med noe tilsvar til merknadene. Kommunens kommentar til merknader: Nabo på GB 32/1 vurderer her at grensen mellom eiendommene fortsetter i samme retning rett ut i sjøen. Det er ikke lagt ved noen dokumentasjon på at det forholder seg slik. Saksbehandler har prøvd å finne gamle målebrev eller avtaler som eventuelt kan gi et svar på dette, men har ikke vært i stand til å finne noe i kommunens arkiv. Administrasjonen forholder seg dermed til vassdragslovens 4 som sier følgende: «Mellom eiendommer på samme side av et vassdrag skal grensen, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel, gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den strand som det ved lav vass-stand ligger nærmest.» Administrasjonen mener at det ikke er sannsynliggjort at grensen fortsetter rett ut i sjøen, og legger til grunn at midtlinjeprinsippet i vassdragslovens 4 kommer til anvendelse. Utrigger og båt i enden av brygge på GB 32/6 vil heller ikke i vesentlig grad hindre adkomst fra sjøen til GB 32/1. Relevante punkter i tiltakshavers redegjørelse i kursiv skrift, med administrasjonens påfølgende kommentar: Jeg søker kommunen om tillatelse for å legge en utrigger på brygga til Arild Røsstad, GB 32/6, samt trapp ned og rekkverk. Størrelsen på utriggeren er 50 cm bred og 6 m lang, og ønskes plassert i senter for den ytre bryggekanten. Vi søker om dispensasjon fra 100 m beltet for å få utriggeren godkjent. Grunneier av GB 32/6 har med dette gitt meg, Lise Øvestad, en fullmakt til å søke om dette. Grunnen til at jeg søker om utrigger er at dette er den eneste plassen igjen jeg kan se mulig å bruke som båtplass. Etter at grunneier Aril Røsstad (32/6) har bygget ut brygga på min tinglyste båtplass, og har fått pålegg om riving uten at kommunen har tilstrekkelig fulgt opp. Og grunneier på GB 32/1, John Arne Thomassen har sperra inne og delvis tørrlagt opptrekksplassen og båthavna der jeg hadde båten og som jeg har hevd på i mer enn 40 år! I dette tilfellet er det søknad om utrigger som skal behandles, og i denne saken tas det ikke stilling til eierforhold eller private rettigheter. Når det gjelder pålegg om riving som nevnes her, er det riktig at kommunen har gitt pålegg om riving av en del av brygga på GB 32/6. Vi kan imidlertid ikke se at det er relevant i denne saken siden utrigger skal plasseres på den delen av brygga som er godkjent. Utriggere fra godkjente leverandører har vanligvis en bevegelig del inn mot brygga for å følge bølger og tidevannsbevegelser i sjøen. Det burde derfor være unødvendig med en trapp her. Et

5 enkelt rekkverk langs utriggeren vil ikke ha betydning i forhold til behandlingen. Rekkverket bør imidlertid ikke monteres på den permanente brygga. Jeg forventer at pga. manglende tilstrekkelig oppfølging og gjennomføring av tidligere sak (2013/3624) at denne søknaden bør innvilges som en erstatning og uten ekstra søknadskostnader til meg. (Dessuten fikk nabo GB 32/1 en slik utrigger godkjenning nylig i følge Arild, da bør jeg få det). Administrasjonen registrerer at søker har synspunkter på flere problemstillinger i denne saken. Vi kan imidlertid ikke se at denne saken skiller seg vesentlig fra andre liknende saker om utriggere, og kan av den grunn ikke se at det er grunnlag for å unnlate å sende behandlingsgebyr. I forhold til at like saker skal behandles likt vil det kunne ha betydning for behandlingen at det er gitt tillatelse til utrigger på naboeiendommen. Administrasjonens samlede vurdering: Det søkes om å montere en utrigger vinkelrett på bryggefront på GB 32/6. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8, forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen, fra byggeforbudet i LNF-området, samt område for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, for å kunne få tillatelse. Gjeldende kommunedelplan er vedtatt i 2011 og er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Kommunedelplanen fastsetter fremtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 1-6. Gjeldende lovtekst i plan- og bygningsloven: Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Bestemmelsen inneholder 2 kumulative vilkår, og begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Det betyr at i første omgang må det vurderes om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Viser vurderingen at de nevnte hensynene blir vesentlig tilsidesatt, skal ikke kommunen behandle dispensasjonen videre. Vurdering i forhold til plan- og bygningslovens 1-8: Plan- og bygningslovens 1-8, forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen, skal ivareta forhold som natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Hovedhensynet bak bestemmelsen er først og fremst å beskytte ubebygde og uberørte arealer i strandsonen mot utbygging, og dermed hindre at tilgjengeligheten for allmennheten svekkes.

6 I dette tilfellet skal utrigger plasseres på en eksisterende brygge. Sjøarealet utenfor brygga benyttes også i dag til fortøyning av båter. Etter en konkret vurdering kan vi ikke se at intensjonen bak bestemmelsen i plan- og bygningslovens 1-8 blir skadelidende som følge av omsøkte tiltak. Det faktum at det allerede er oppført brygge på eiendommen gjør at det ikke vil inntreffe vesentlige forandringer med hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap eller andre allmenne interesser i området. Administrasjonen konkluderer med at hensynene bak lovens formålsbestemmelse, eller hensynene bak byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen, ikke blir vesentlig tilsidesatt i dette tilfellet. Vilkåret etter plan- og bygningslovens 19-2 andre ledd første punktum er dermed oppfylt. Vurdering i forhold til LNF-område og formålsområde i sjø: GB 32/6 ligger innenfor område avsatt til LNF-område og sjøarealet utenfor eiendommen er avsatt til område for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag. Arealformålet særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag er et hovedformål som kan ha flere underformål, deriblant ferdsel, farleder og natur- og friluftsområder. I tegnforklaringen til planen er det ikke gjort skille mellom ferdselsområder eller friluftsområder. Begge formålene har samme blåfarge. Det må dermed gjøres en konkret vurdering av om sjøområdet utenfor brygga er et ferdselsområde eller et friluftsområde. På plankartet ser vi at bryggene er angitt, selv om de har samme farge som resten av området avsatt til LNF-formål. Utsnitt av plankart som viser anlegg på land. Pilen peker mot brygga hvor utrigger skal plasseres. Området utenfor bryggene vil, etter administrasjonens vurdering, kunne karakteriseres som et ferdselsområde hvor man har båttrafikk til og fra bryggene. Det er også anlagt vei ned til området. Vi kan derfor ikke se at etablering av utrigger på brygge langs denne strekningen vil være avhengig av dispensasjon fra formålet i sjø, slik Fylkesmannen bemerker i sin uttalelse. Vurderingen i forhold til LNF-formålet blir imidlertid en annen, siden utrigger ikke kan sies å falle inn under LNF-begrepet. Hensynet bak byggeforbudet i LNF-områder er hensynet til å ivareta allmennhetens interesser, ivareta forhold for stedbunden næring samt hindre at tilgjengeligheten til omkringliggende naturområder reduseres. I dette tilfellet er det snakk om etablering av utrigger på en allerede etablert brygge. Tiltaket vil ikke føre til at tilgjengeligheten til naturområder reduseres. Det vil heller ikke påvirke allmennhetens interesser i vesentlig grad.

7 Etter en konkret vurdering av saken kan ikke administrasjonen se at tiltaket har betydning i forhold til LNF-området da det ikke er landbruksinteresser knyttet til denne parsellen. Administrasjonen konkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjon for etablering av utrigger vil ikke hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og bygningslovens 19-2 andre ledd første punktum er derfor oppfylt. Videre må det, i henhold til plan- og bygningslovens 19-2 andre ledd andre punktum vurderes om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Administrasjonen kan ikke se at tiltaket medfører vesentlige ulemper for naboer eller for allmennheten for øvrig. At nabo på GB 32/1 har hatt merknader til saken anses ikke som en ulempe i dette tilfellet. Hvis ikke det foreligger særskilte avtaler eller andre dokumenter som viser grenselinje ut i sjøen, legges vassdragslovens 4 til grunn for behandlingen. Hvis det blir lagt fram dokumenter som viser annen grenselinje, får ikke dette betydning for dispensasjonen som gis, men det kan få betydning i forhold til utriggerens plassering på brygga. Vilkåret om sentrert plassering må da eventuelt tas opp til en ny vurdering. Det anses som en fordel at utrigger er med på å oppgradere, tilrettelegge og øke sikkerheten på en parsell av GB 32/6 som allerede fremstår som privatisert. Det er en stor fordel at fortøyningsforholdene trygges for båter som skal ligge langs brygga. Tiltaket anses som reversibelt, og vil være enkelt å fjerne hvis fremtidige forhold skulle tilsi dette. Administrasjonen konkluderer med at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 andre ledd andre punktum anbefales det at det gis dispensasjon for etablering av utrigger på brygge på GB 32/6. Rådmannens merknader: Rådmannen har ingen ytterligere merknader. Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon 2 Følgebrev 3 Situasjonskart 4 Tegning - Bryggespesialisten 5 Skisse 6 Merknad fra nabo på GB 32/1 7 Utfyllende merknad fra nabo på GB 32/1 8 Uttalelse fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder 9 Skråfoto