MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER, UTTALELSER OG FAGNOTAT - OFFENTLIG ETTERSYN

Transkript

1 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER, UTTALELSER OG FAGNOTAT - OFFENTLIG ETTERSYN Side1 Plannavn Skjærgårdsholmen Planforslaget er, gnr. 129, bnr. 5 m. fl. PlanID Saksnummer Utarbeidet av Opus Bergen AS Datert/Revidert Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar Endringer Kart Best. Hordaland fylkeskommune 0110 Hordaland fylkeskommune har merknader til planen når det gjelder vilkår om utbedring av veg og krav om rekkefølge/vilkår for frigivelse av automatisk fredete kulturminner. Hfk ber om at bestemmelsene til Tas til etterretning. X (6) Bergen og Omland Havnevesen 0110 Bergen Sjøfartsmuseum 0110 Idar Sande, og VOGT OG WIIG AS v/ole Rieck, planen blir oppdatert med varslingsplikt for marine kulturminne. Bergen og Omland Havnevesen har ingen merknader til planen utover at det i bestemmelsene er vist til tidligere lovhjemmel, dette må justeres. Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum har ingen merknader til planforslaget. Slik det fremgår av det nye planforslaget vil de tidligere innsendte innsigelsene opprettholdes. I tillegg settes det spørsmål ved at det skal komme flere hus. Undertegnede har ikke mottatt noen nye kart i henhold til det nye planforslaget. Det bes om en tilbakemelding på dette. Som allerede fastbeboer på stor eiendom ønsker Sande å bygge en til bolig. Han undrer på om det blir like lett for han å sette i gang en utbygging som det er for de store. Eiendommen gnr. 129 bnr 709 grenser til Sandes eiendom, gnr 129 bnr 95. Dette er et tomteareal som Sande har prøvd å kjøpe i årrekke. I følge en reguleringsplan skulle dette tileggstykke tilfalle Sandes eiendom, men saken har ifølge Sande ingen fremdrift. Dette tomtearealet er av avgjørende betydning iht. brønn og veirett. Dette er ingen boligtomt, men bør i følge undertegnede tilfalle hans eiendom. Det bes om at et kopi av nabovarselet tilknyttet mindre endringer av reguleringsplanen sendes til undertegnede. Kommentar til pkt. 2: At det evt. etableres et offentligrettslig grunnlag for utlegging av flytebryggene, er i seg selv ikke rettslig grunnlag nok til å etablere flytebryggene. Retten til fri sjøadkomst til egen eiendom er en privatrettlig rett man har, også ovenfor naboer eller andre som evt. måtte stenge eller beskjære denne retten. Dersom Tas til etterretning. X (3) Tas til etterretning. Planendringen karakteriseres som en mindre endring og i den sammenheng er det foreslått en økning fra boenheter. Sande sin eiendom 129/95 grenser mot planområdet og ønske om økt utnyttelse på denne eiendommen er ikke en problemstilling i angjeldende planarbeid. Eiendomsrett til eiendommen 129/709 er ikke omfattet av planendringen. Det henvises i merknad til brev fra Link Signatur datert 7/6-10. Som påpekt innebærer reguleringsendringen ingen endringer for deres klient i forhold til vedtatt plan. Plassering av flytebrygger er fastlagt i vedtatt plan og det er ikke foreslått endringer her. Etablering av flytebrygger om lag meter fra Sande sin eiendom heller ikke påvirke Sandes tilkomst til egen eiendom. Godkjent: Finn Wetteland, Rev. nr: 02, Sist revidert:

2 reguleringsplanene gir anvisning på noe som strider mot naboen rett til sjøadkomst, er dette således uansett ikke tillatt ut fra privatrettslige regler. Det må etableres et privatrettslig grunnlag for dette overfor nabo Idar Sande. Å komme seg til og fra sin eiendom med båt, er det viktigste element i strandretten. I henhold til Idar Sande vil utlegging av de innprosjekterende flytebryggene som nevnt i pkt. 2 i vårt brev datert innebære en krenking av denne rett. Plasseringen av flytebryggene vil medføre et brudd på strandretten/tilflottsretten. Den aktuelle flytebryggen må derfor flyttes østover. Det foreligger en fare for at allmennheten vil fortsette langs den aktuelle gangtrasè og inn på Idar Sandnes eiendom. En slik ferdsel bør utbygger ha ansvar for at ikke skjer. Vedrørende pkt. 4: At vann og avløp er et privatrettslig forhold, er ikke til hinder for at det f. eks. i reguleringsvedtekter til planen, eller som vilkår for rammetillatelse, fastslås at ved utbyggingen må tilrettelegges for andre eiendommer i området skal kunne koble seg på VA-anlegg, f. eks. ta høyde for dette ved krav til dimensjoneringen av rørsystemene. Garasjeanleggets øvre plan skal dimensjoneres for bruk for utrykningskjøretøyer. Det forutsettes at tilførsel til Idar Sandes eiendom vil bli beholdt uavkortet, også for lastebiler/større kjøretøy. Tiltakshaver er i dag ikke eier av eiendommene, og det undres derfor på hvortid oppstart er tenkt å skje og hvordan utbygging er tenkt forsert. Det er en intensjon i planen å tilrettelegge for gangtrase i strandlinjen. Gangforbindelsen er imidlertid vist på forslagsstillers eiendom. Tilknytning for en boligeiendom vil ikke påvirke dimensjonering av rørsystem. Vi henviser derfor deres klient å gjøre avtaler med tiltakshaver vedrørende nytt vann og avløpssystem. Reguleringsendringen innebærer ingen endringer mht tilkomst til deres klient eiendom. I likehet med vedtatt plan vil tilkomst til eiendommen vil gå via parkeringsplan f_p Planforslaget er en mindre endring av vedtatt plan. Tiltakshaver er eier av nødvendige eiendommer i dag. Hvis det er behov for avtaler i forbindelse med utbyggingsløp vil dette løses gjennom avtaleverk mellom tiltakshaver og grunneiere. Side2 Grønn etat, Bergen Kommune, Det er positivt at større deler av strandlinjen gjøres tilgjengelig for allmennheten, dette gjelder i særlig grad omdisponeringen av de sydlige deler av planområdet, BB4. Parkeringsplassen, P2 har en uheldig plassering og vil kreve omfattende terrenginngrep. Det er ikke samsvar mellom formålene som er oppgitt på plankartet og på utomhusplanen når det gjelder hvilke arealer som er private/felles og hvilke arealer som er offentlige. Utomhusplan må tilpasses plankartet. For å unngå at alle arealer fremstår som privatiserte bør det fremmes en strategi om hvordan man tenker seg å opparbeide uteoppholdsarealene. Parkeringsplassen er plassert på samme sted som i vedtatt plan, men er i forslag til reguleringsendring i større grad terrengtilpasset. Blant annet er topp på parkeringsdekke redusert fra kote 7 i gjeldende til kote 6,4 i planforslaget, for å imøtekomme krav til universell utforming. Områdene rundt P- dekket tilsås med gress og det plantes solitære trær. Det vil videre etableres carport på deler av parkeringsarealet i f_p2 I motsetning til vedtatt plan hvor parkeringsgarasjen hadde fasade mot den nye bebyggelsen. Er parkeringsgarasjens fasade mot bebyggelsen i øst redusert til det minimale, og vil kun være synlig i f_au3 og f_au4 i planforslaget. Utomhusplan er oppdatert slik at den bedre stemmer overens med Godkjent: Finn Wetteland, Rev. nr: 02, Sist revidert:

3 plankart, se oppdatert utomhusplan. Side3 Området fremstår som åpent og inkluderende. Boligprosjektet er utformet for å skape en åpen boligstruktur rundt allment tilgjengelige gang- og utearealer med nær tilknytning til sjø, lys og utsikt. Kaianleggene opparbeides med treverk og omkranser den indre delen av marinaen. Kaianlegget inneholder forskjellige nivåer der man kan bevege seg helt ned til vannflaten. Mot kjøreog gangarealene bygges trapper som også vil fungere som sittetrinn. Eksisterende fjell i dagen beholdes og kai/amfi bygges inntil i tilknytning til disse stedene. Hvert av punkthusene er omkranset av hekker og gressarealer som skiller de private bygningsnære arealene fra fellesområdene. Inngangspartiene har belegningsstein som skiller seg fra fellesområdene omkranset av granittkantstein og bryggene opparbeides som en del av uteområdene til hvert bygg. Mellom bygningene plantes blomstrende trær. Planen tilfredsstiller arealkravene for fellesareal er 25 m² for blokkbebyggelse (jf. Kommuneplanens arealdel). I forslag til ny kommuneplan er det imidlertid foreslått å øke andel fellesareal til 30 m 2 utenfor senterområder. I angjeldende planforslag har en vist store offentlige uteareal, areal som det også er naturlig for de fastboende å benytte. Planforslaget til rette for sjenerøse uteoppholdsareal både for fastboende og allmennheten, og tilfredsstiller således også en eventuell økning i krav til uteoppholdsareal. Statens Vegvesen, 1110 Se merknad datert og Ingen vesentlige nye merknader til planforslaget slik det nå foreligger. Tas til etterretning Samferdselsetaten, Bergen kommune Samferdselsetaten har ingen merknader til mindre reguleringsendring. Tas til etterretning VA- etaten, Bergen kommune VA etaten viser til krav om opparbeiding av hovedledninger for vann og spillvann med kommunal overtakelse. Opparbeiding av VA nett er sikret i reuleringsbestemmelsene; Vann- og avløpsnett i samsvar med rammeplan for VA må være utført før det kan gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest i området. Ferdigstillelse skal tilpasses den enkelte utbyggingsetappe. Godkjent: Finn Wetteland, Rev. nr: 02, Sist revidert:

4 BIR, Bergen kommune, BIR presiserer behovet for returpunkt. BIR ønsker å etablere returpunkt som nedgravde løsninger med en helt annen estetisk standard enn dem som finnes med eksisterende containere på bakken i dag. Det bør vurderes om det er mulig/ønskelig å legge til rette for et nedgravd returpunkt for glass-metallemballasje i gjeldende plan. BIR tar gjerne et møte for å diskutere løsninger dersom et returpunkt for glass/metall kan være aktuelt. Det er tilrettelagt for et bosshus i tilknytning til parkeringsareal i f_ka1, med universell tilkomst, med snuareal for bossbil. Side4 Tilsynsutvalget for byens utseende. Utvalget er positiv til planforslaget, men vil anbefale en mer variert byggehøyde innenfor samme utnyttelsesgrad. Angjeldende mindre endring innebærer ingen endring av byggehøyder. Byggehøyden er fastlagt i vedtatt plan. Boligprosjektet som nå foreligger innehar en større grad av offentlig tilgjengelighet, og er utformet etter prinsippet om universell utforming. Det er lagt stor vekt på å gjøre utearealene mot sjø tilgjengelige for allmennheten ved å tilrettelegge for sentralt plasserte offentlige brygger og plasser med maritimt preg. I tillegg tilrettelegges det for så stor grad av visuell sjøkontakt som mulig gjennom en åpnere plassering av byggene på tomten. Den nye bebyggelsen ligger høyest mot nordvest og flater ut på dagens utfylling i sjø, slik at byggene forholder seg til topografien i landskapet som finnes på tomten i dag. Fasadene utføres i tre, og er utformet i et samlet uttrykk for området, i et moderne arkitektonisk formspråk. Det arkitektoniske grepet søker å gi byggene orientering i ulike retninger ut fra sin plassering på tomten. Dette skaper differensierte fasadeuttrykk og ulike romlige forhold, jf vedlagte illustrasjoner. ENDRINGSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS OPPSUMMERING AV ENDRINGER I PLANKART OG BESTEMMELSER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Plankart Reguleringsbestemmelser Godkjent: Finn Wetteland, Rev. nr: 02, Sist revidert:

5 Her oppsummeres punktvis (jf. eksempel side 3) samtlige endringer som er foretatt i plankartet etter offentlig ettersyn. Suppler med eventuelle andre endringer som ikke er foretatt på bakgrunn av innkomne merknader og uttalelser ved offentlig ettersyn Side5 Her oppsummeres punktvis (jf. eksempel side 3) samtlige endringer som er foretatt i reguleringsbestemmelsene etter offentlig ettersyn. Suppler med eventuelle andre endringer som ikke er foretatt på bakgrunn av innkomne merknader og uttalelser ved offentlig ettersyn Godkjent: Finn Wetteland, Rev. nr: 02, Sist revidert: