Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008
|
|
- Sølvi Helgesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport 2008:8 kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008 Inge Nilssen
2 Forsidefoto: Bernt Holst
3 Tittel: kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008 Forfatter: Inge Nilssen Norut Alta- rapport: 2008:8 ISBN: Oppdragsgiver: Prosjektleder: fylkeskommune Inge Nilssen Oppsummering: Denne rapporten omhandler kriterier for omstillingsutfordringer for kommunene i. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes på andre kommuner og fylker. Rapporten er en oppfølger av en tilsvarende rapport utgitt i Emneord: Fylkeskommunene har ansvar for avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser i kommuner eller regioner skal i gangsettes, og dette grunnlagsmaterialet er utarbeidet på oppdrag fra fylkeskommune. Omstilling Næringsliv Kommunal utvikling Dato: September 2008 Antall sider: 91 sider Utgiver: Norut Northern Research Institute, Alta Markedsgata 3, postboks 1463, 9506 ALTA Foretaksnummer NO MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk: Norut Northern Research Institute, Alta Norut Northern Research Institute, Alta, 2008
4
5 Innhold 1 Bakgrunn Organisering av rapporten Geografisk analyseområde Valg av kriterier Rangering av kommuner ved indekser Indekser Rangering Trunkering av ekstremverdier Sju kommuner som har høy score på indeksverdiene Torsken kommune Karlsøy kommune Ibestad kommune kommune Gaivuotna - Kåfjord kommune kommune kommune Sysselsettings- og næringsstrukturen Generelt om sysselsettingsutviklingen fra Nå-situasjonen Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv Situasjonen på arbeidsmarkedet Generelt Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Utdanningsnivå hos de sysselsatte Status Utviklingstrekk utdanningsnivå Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Status Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen sosio-økonomiske strukturtrekk Bruttoinntektsnivå for kvinner og menn Utviklingstrekk Kommunaløkonomiske indikatorer Strukturtrekk Utviklingstrekk Kulturnæringer som hovedlevevei...77
6 12 Forventede utviklingstrekk i ulike næringer Sysselsettingsutvikling det nærmeste året Næringsutvikling i på lang sikt Liste over figurer...88 Liste over tabeller...90 Vedlegg 1: KIFT-næringer...91 Vedlegg 2: Kulturnæringer...92
7 1 1 Bakgrunn Denne rapporten omhandler kriterier for omstillingsutfordringer for kommunene i. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes generelt på alle kommuner og fylker. Rapporten er en oppfølging av en tilsvarende rapport som ble laget for fylkeskommune i Analyseopplegget bygger også i stor grad på et tilsvarende analysearbeid som Norut NIBR Finnmark gjennomførte for Finnmark fylkeskommune i I den statlige omstillingspolitikken er det fylkeskommunene har ansvar for avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser skal igangsettes i kommuner eller regioner med ensidig næringsgrunnlag og store omstillingsoppgaver. Målet med denne rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Fylkeskommune, er å bidra med grunnlagsmateriale og analyser til støtte for beslutninger om igangsettelse av avklaringsfase for omstillingsprosesser, og identifisering av viktige strukturelle forhold i kommuner der slik avklaringsfase er igangsatt. Rapporten vil også være et grunnlagsdokument for arbeidet med fylkeskommunens regionale utviklingsprogram. Kommunal- og Regionaldepartementet legger til grunn at samfunnsmessige konsekvensanalyser som skal gjennomføres i avklaringsfasen i omstillingsprosessene skal inneholde en framstilling av historisk og framtidig utvikling for sentrale variable som befolkningsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarked, næringsstruktur, utdanning og kommuneøkonomi. For et analyseopplegg som skal være utgangspunkt for eventuelt videre arbeid med slike konsekvensanalyser, er det naturlig at det tas utgangspunkt i de samme variablene. I arbeidet har vi også vektlagt at i størst mulig grad bør være mulig å rangere kommunene etter kriterier som reflekterer slike strukturelle trekk og utviklingstrekk. I tillegg vil forhold knyttet til infrastruktur og miljø- og ressursgrunnlag være viktige faktorer. Infrastruktur omfatter alle forhold som har betydning for intern interaksjon i kommunen og eksterne forbindelser til andre regioner, leverandører og markeder, herunder samferdselsinfrastruktur, energiforsyning og teleinfrastruktur. Det har imidlertid i liten grad vært utviklet indikatorer for infrastruktur, miljø- og ressursgrunnlag som er relevante og dekkende i omstillingssammenheng. Disse forhold er derfor holdt utenfor i denne omgang. Etniske dimensjoner er heller ikke belyst. fylkeskommune har ønsket at en kort gjennomgang av utviklingstrekk for kulturnæringene inngår i denne rapporten. Dette er gjennomført ved bruk av tall for sysselsatte med kulturnæringer som hovedlevevei fra SSBs sysselsettingsregister (5-sifret NACE-kode) Datagrunnlaget for denne rapporten er for det vesenlige tall fra ulike statistikker innhentet fra Statistisk sentralbyrå og PANDA. Tilgjengelig tallgrunnlag for å beskrive status er i store trekk fra 4. kvartal 2007 for hoveddelen av sysselsettings- og arbeidsmarkedstallene (med unntak av en indikator for ledighet i mai 2008) og pr for befolkningstallene. Noen tall er, som kommuneøkonomitallene, utdanningstallene og sosio-økonomiske data er fra Forhold som har inntruffet etter disse registreringstidspunktene, som bedriftsnedleggelser m.v., fanges ikke opp denne 1 Nilssen, I B: kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer?, Norut NIBR Finnmark-rapport 20062:8 2 Nilssen, I B: Finnmarkskommunene omstillingsutfordringer?, Norut NIBR Finnmark-rapport 2002:9
8 2 analysen. For kommuner der slike situasjoner har oppstått, kan analysen imidlertid bidra til å identifisere viktige sterke og svake sider knyttet til ulike strukturelle forhold og underliggende utviklingstrekk, sider som virkemiddelutformingen i omstillingsarbeidet bør tilrettelegges for. Utredningen er gjennomført innenfor en knapp tids- og ressursramme. Det har derfor ikke vært rom til å foreta mer inngående analyser av temaene i denne rapporten.
9 3 2 Organisering av rapporten 2.1 Geografisk analyseområde Karlsøy Kåfjord Denne analysen omfatter de 25 kommunene i fylke. 64 prosent av innbyggerne bor i de tre største kommunene, og. Ti av kommunene har under 2000 innbyggere. Torsken Balsfjord Dyrøy Ibestad Målselv Gratangen Figur 2-1 Kart over kommunene i Lavangen Endring fra 2003, Folketall pr gj.sn. pr år ,4 % ,1 % ,2 % Målselv ,8 % Balsfjord ,3 % ,4 % ,0 % ,2 % ,2 % ,3 % ,5 % ,3 % Karlsøy ,5 % Gáivuotna Kåfjord ,0 % ,6 % ,0 % ,6 % Ibestad ,7 % ,0 % Dyrøy ,3 % Gratangen ,1 % Lavangen ,3 % 940-2,0 % Torsken 938-3,0 % 503-1,0 % ,3 % Tabell 2-1 Kommunene i sortert etter folketall pr
10 4 2.2 Valg av kriterier Ut fra tilgjengelig datamateriale og antatt relevans er det foretatt et utvalg av kriterier for beskrivelse og sammenligning av o o o o o o sysselsettings- og næringsstrukturen arbeidsmarkedstrukturen utdanningsnivet og den formelle kompetansestrukturen i arbeidsstyrken befolkningsstrukturen sosio-økonomiske strukturtrekk kommunaløkonomiske forhold i kommunene i. Kriteriene er gruppert i to: o o kriterier for beskrivelse av nå-situasjonen kriterier for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag o Hvert kriterium er kvantifisert ved indikatorer, som til sammen utgjør indikatorsett som belyser ulike utviklings- og strukturtrekk. For hver indikator er kommunene rangert innbyrdes. En kan i prinsippet også analysere framtidige omstillingsutfordringer knyttet til befolkningsutvikling, utviklingen på arbeidsmarkedet og kommuneøkonomi ut fra kriterier som bygger på framskrivning av befolkningsstrukturen i kommunene. Slike framskrivinger tar imidlertid oftest utgangspunkt i forutsetninger om videreføring av dagens utviklingstrekk for en del sentrale variable, og ville for denne analysen sanssynligvis ha gitt nye indikatorer som for en stor del ville være sammenfallende med de tilsvarende indikatorer for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag. Innenfor ressursrammen til dette prosjektet er defor ikke slike framskrivinger gjennomført. Indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener og kan være et bidrag til å fortolke mer komplekse realiteter. Indikatorer kan gi en forenklet tilstandsbeskrivelse eller et bilde av en forventet utviklingsretning. I et analyseopplegg som dette er det imidlertid viktig å understreke at disse kvantifiserte størrelsene ikke nødvendigvis representerer sannheten eller har større sannhetsgehalt enn andre analytiske tilnærminger som i større grad fanger inn spesielle og ikke-kvantifiserbare forhold. En bør derfor vise varsomhet med å anvende slike rangeringer av kommuner etter indikatorer for bastant. De må betraktes som del av et samlet beslutningsgrunnlag. Tabell 2-2 -Tabell 2-7 inneholder oversikter over valgte kriterier innen de enkelte analyseområdene.
11 5 Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen Analyseområde Kriterie Sysselsettings- og næringsstruktur Nå-situasjonen - Næringsensidighet - Næringsensidighet fiskerirelaterte- og primærnæringer - Næringstetthet, privat sektor - Kvinneandeler selvstendig næringsdrivende - Sysselsatte i KIFT-næringer - Etableringsrater nye foretak med og uten ansatte - Andel sysselsatte i nye foretak - Andel bedrifter med bredbånd Utviklingstrekk - Langsiktig utvikling sysselsetting - Utvikling sysselsetting siste 5 år - Utvikling i sysselsetting i privat tjenesteyting, oppdrett og annen industri - Endring selvstendig næringsdrivende - Endring KIFT-sysselsatte - Overlevelse av nyetablerte foretak med og uten ansatte - Vekst bedriftsabonnement bredbånd Tabell 2-3 Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen Analyseområde Kriterie Arbeidsmarkedsstruktur Nå-situasjonen - Yrkesdeltakelse kvinner - Yrkesdeltakelse menn - Arbeidsledighet kvinner over tid - Arbeidsledighet menn over tid - Arbeidsledighet nå-situasjonen - Andel eldre i arbeidsstyrken - Uføre i yrkesaktiv alder - Arbeidsmarkedsintegrasjon, inn og utpendling Utviklingstrekk - Utvikling kvinnelig yrkesdeltakelse - Utvikling mannlig yrkesdeltakelse - Aldring i arbeidsstyrken - Utvikling arbeidsmarkedsintegrasjon Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Analyseområde Kriterie Utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Nå-situasjonen - Andel arbeidstakere med utdanning på grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag Utviklingstrekk - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag, endring - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag, endring
12 6 Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Analyseområde Kriterie Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Nå-situasjonen - Omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Kjønnsbalanse yngre voksne - Gjennomtrekk yngre voksne - Fraflytting yngre voksne - Fødselsoverskudd Utviklingstrekk - Folketallsutvikling fra Folketallsutvikling fra Utvikling omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Utvikling kjønnsbalanse - Utvikling fødselsoverskudd Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk Analyseområde Kriterie Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen - Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov - Bredbåndsabonnementer i husholdninger Utviklingstrekk - Vekst bruttoinntekt menn - Vekst bruttoinntekt kvinner - Vekst bredbåndsabonnement i husholdninger Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold Analyseområde Kriterie Kommunaløkonomiske forhold Nå-situasjon - Handlefrihet - Gjeldsbelastning Utviklingstrekk - Handlefrihet - Gjeldsbelastning
13 7 3 Rangering av kommuner ved indekser 3.1 Indekser For hvert av analyseområdene er indikatorsettene sammenstilt i indekser. I enda større grad enn for enkeltindikatorer gjelder varsomhetskravet ved å bruke disse indeksene til innbyrdes rangering mellom kommuner, blant annet ved at indeksene her er basert på en uveiet sammenstilling av enkeltindikatorene, slik at hvert kriterie teller like mye i sammenstillingen. Indeksene er mer å betrakte som en sammenstilling av pilretningene i indikatorene og som i signallys for hvor stor grad det vil være behov for å foreta en nærmere analyse av de bakenforliggende forhold som indikatorene i større elle mindre grad klarer å oppfange. Indeksene er bygget opp ved at variasjonsbredden mellom høyeste og laveste indikatorverdi er inndelt i fem like intervaller, kommuner med indikatorverdi innenfor høyeste eller beste intervall gis indeksverdi 1, nest høyeste indikatorintervall gis indeksverdi 2 osv. helt til kommuner med indikatorverdi innenfor laveste intervall, som gis indeksverdi 5. Indeksverdiene i enkeltindikatorene summeres deretter i en samlet indeks. Sammenstillinger av indeksverdier for indikatorer som beskriver status, utvikling og framskriving innen hvert av analyseområdene inngår som egne underkapitler innen hver kategori. 3.2 Rangering Rangeringen etter indekser er gjengitt grafisk og tabellarisk. Den grafiske gjengivelsen i temakartene følger fargeskalaen gjengitt i symbolforklaringen i Figur 3-1. Gruppe 1 - kommuner med indeksverdi i "beste" intervall Gruppe 2 - kommuner med indeksverdi i andre intervall Gruppe 3 - kommuner med indeksverdi i tredje intervall Gruppe 4 - kommuner med indeksverdi i fjerde intervall Gruppe 5 - kommuner med indeksverdi i femte intervall Figur 3-1 Symbolforklaring i tabellene kommunene rangert etter indekser
14 8 En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser er vist i Figur 3-2. Indeks Sysselsetting og næringsliv Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Torsken 4,3 4,3 3,1 5,0 3,8 4,3 5,0 Karlsøy 4,1 3,9 3,6 5,0 2,8 4,0 5,0 Ibestad 3,6 3,9 4,1 3,3 3,0 4,5 3,0 3,4 4,2 3,1 4,0 3,8 3,0 2,5 Gaivuotna-Kåfjord 3,4 3,6 3,8 4,0 2,8 4,3 2,0 3,3 2,8 2,8 3,7 2,4 3,3 5,0 3,3 2,6 3,5 3,7 1,6 4,0 4,5 Balsfjord 3,3 4,1 2,0 4,0 2,4 3,5 3,5 3,2 3,8 3,4 3,3 2,8 4,5 1,5 Gratangen 3,2 2,6 3,3 3,3 3,0 4,5 2,5 Lavangen 3,1 3,8 3,3 2,7 2,8 4,3 2,0 3,0 2,9 2,6 4,0 3,4 2,8 2,5 3,0 3,0 2,6 3,0 3,2 3,8 2,5 Dyrøy 2,8 2,7 3,3 2,7 2,6 3,5 2,0 2,7 2,8 2,9 3,0 1,8 3,5 2,5 2,7 3,2 2,4 2,7 2,4 2,8 3,0 2,7 2,8 1,9 2,3 2,0 2,5 4,5 2,6 2,3 2,5 1,7 3,0 3,3 3,0 2,6 3,3 2,5 3,3 2,0 2,5 2,0 2,5 3,7 1,9 2,3 2,6 3,0 1,5 2,4 2,1 2,6 2,7 2,2 2,3 2,5 2,2 1,7 2,5 1,7 1,6 1,5 4,0 Målselv 2,2 2,6 1,4 2,0 3,0 1,0 3,0 2,1 3,1 1,5 1,7 3,0 1,5 2,0 2,1 1,7 1,9 1,0 1,4 2,0 4,5 Nå-situasjon Yrkesdeltaking Kompetanse i arbeidsstyrken Indeks Sysselsetting og næringsliv Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Torsken 4,0 3,1 2,8 4,5 4,4 4,3 5,0 Karlsøy 3,7 3,6 3,4 3,5 3,2 4,0 4,5 3,4 3,6 3,4 3,0 3,6 4,0 2,5 3,3 3,0 2,4 3,5 2,8 3,3 5,0 3,2 3,9 3,2 2,0 2,8 4,0 3,5 Ibestad 3,2 3,6 3,4 3,5 3,2 3,0 2,5 3,2 3,8 3,0 3,0 2,8 2,7 4,0 Målselv 3,2 2,8 3,2 4,5 3,2 2,3 3,0 3,1 4,1 3,8 2,0 2,4 2,0 4,5 3,1 2,9 3,2 2,0 3,0 4,7 3,0 Dyrøy 3,1 2,5 3,4 3,0 3,2 4,0 2,5 3,1 2,3 3,6 3,0 2,2 4,0 3,5 Balsfjord 3,1 3,0 2,0 3,0 3,0 3,3 4,0 3,0 2,6 3,8 2,5 2,6 3,7 3,0 Lavangen 3,0 2,4 2,6 3,5 2,8 3,0 3,5 2,9 3,5 2,8 2,0 3,2 3,0 3,0 2,9 2,5 2,2 3,0 2,8 3,3 3,5 2,9 2,8 3,2 2,0 2,6 3,7 3,0 Gaivuotna-Kåfjord 2,8 3,5 1,8 3,0 3,4 2,3 3,0 2,8 2,0 3,2 2,5 2,8 3,7 2,5 Gratangen 2,8 2,8 1,6 4,0 3,0 2,7 2,5 2,7 2,9 3,8 3,0 2,8 1,0 3,0 2,7 4,3 1,4 3,0 3,4 3,3 1,0 2,6 2,9 2,8 3,5 2,6 3,0 1,0 2,5 2,4 2,8 3,5 2,2 3,3 1,0 Utviklingstrekk Yrkesdeltaking Kompetanse i arbeidsstyrken Figur 3-2 Indikatorsett for nå-situasjon utviklingstrekk uveiet sammmensetting i indekser Det er et vurderingsspørsmål om kommunaløkonomiske forhold bør inngå i en slik rangering. Virkemidler og tiltak i enkeltkommuner for å møte omstillingsutfordringer av kommunaløkonomisk karakter faller utenfor fylkeskommunens forvaltningsmessige ansvarsområde, men bør tas med i en helhetsvurdering av kommunenes egen handlefrihet til å gå løs på slike omstillingsoppgaver. En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser der kommunaløkonomiske forhold er holdt utenfor, er vist i Figur 3-3.
15 9 Indeks Sysselsetting og næringsliv Sosio-økonomiske forhold Torsken 4,0 4,3 3,1 5,0 3,4 4,3 Karlsøy 3,8 3,9 3,6 5,0 2,6 4,0 Ibestad 3,8 3,9 4,1 3,3 3,2 4,5 Gaivuotna-Kåfjord 3,7 3,6 3,8 4,0 2,8 4,3 3,6 3,8 3,5 3,3 2,8 4,5 3,6 4,2 3,3 4,0 3,4 3,0 Gratangen 3,4 2,6 3,3 3,3 3,2 4,5 Lavangen 3,3 3,8 3,3 2,7 2,8 4,3 Balsfjord 3,2 4,1 2,0 4,0 2,6 3,5 3,2 2,9 2,6 4,0 3,6 2,8 3,1 2,6 3,4 3,7 2,0 4,0 3,1 3,0 2,6 3,0 3,2 3,8 3,0 2,8 2,8 3,7 2,6 3,3 Dyrøy 2,9 2,7 3,3 2,7 2,6 3,5 2,9 2,8 2,9 3,0 2,2 3,5 2,8 3,3 2,5 3,3 2,2 2,5 2,7 3,2 2,4 2,7 2,4 2,8 2,7 3,7 2,0 2,3 2,4 3,0 2,6 2,3 2,6 1,7 3,0 3,3 2,4 2,1 2,6 2,7 2,4 2,3 2,4 2,8 1,9 2,3 2,4 2,5 2,2 3,1 1,5 1,7 3,0 1,5 Målselv 2,0 2,6 1,5 2,0 3,0 1,0 1,8 1,7 2,5 1,7 1,6 1,5 1,6 1,7 1,9 1,0 1,6 2,0 Nå-situasjon Yrkesdeltaking Kompetanse i arbeidsstyrken Kommunal økonomi Indeks Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Torsken 3,8 3,1 2,8 4,5 4,4 4,3 Karlsøy 3,5 3,6 3,4 3,5 3,2 4,0 3,5 3,6 3,4 3,0 3,6 4,0 Ibestad 3,3 3,6 3,4 3,5 3,2 3,0 Dyrøy 3,2 2,5 3,4 3,0 3,2 4,0 Målselv 3,2 2,8 3,2 4,5 3,2 2,3 3,2 3,9 3,2 2,0 2,8 4,0 3,1 2,9 3,2 2,0 3,0 4,7 3,1 4,3 1,4 3,0 3,4 3,3 3,0 3,8 3,0 3,0 2,8 2,7 3,0 2,6 3,8 2,5 2,6 3,7 3,0 2,3 3,6 3,0 2,2 4,0 3,0 3,0 2,4 3,5 2,8 3,3 3,0 2,9 2,8 3,5 2,6 3,0 2,9 3,5 2,8 2,0 3,2 3,0 Balsfjord 2,9 3,0 2,0 3,0 3,0 3,3 2,9 4,1 3,8 2,0 2,4 2,0 Lavangen 2,9 2,4 2,6 3,5 2,8 3,0 2,8 2,8 3,2 2,0 2,6 3,7 2,8 2,4 2,8 3,5 2,2 3,3 2,8 2,0 3,2 2,5 2,8 3,7 Gaivuotna-Kåfjord 2,8 3,5 1,8 3,0 3,4 2,3 Gratangen 2,8 2,8 1,6 4,0 3,0 2,7 2,8 2,5 2,2 3,0 2,8 3,3 2,7 2,9 3,8 3,0 2,8 1,0 Utviklingstrekk Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Kompetanse i arbeidsstyrken Kommunal økonomi Figur 3-3 Indikatorsett for nå-situasjon utviklingstrekk uten indikatorsett for kommunaløkonomiske forhold 3.3 Trunkering av ekstremverdier En metode for å fjerne ekstremobservasjoner i et samlet indikatorintervall er å foreta en trunkering av intervallet ved å utelate en viss andel av de høyeste og laveste observerte verdiene ved intervallfastleggelsen. Dette for å få en jevnere fordeling av antallet enkeltkommuner i de fem gruppene og for å unngå at enkeltobservasjoner tillegges for stor vekt ved indeksering av enkeltindikatorene. I dette tilfellet har vi et så vidt lite utvalg kommuner og en så vidt grov inndeling i indekserte verdier at vi ikke har funnet en slik automatisk trunkering hensiktsmessig. Vi har derfor valgt å foreta en manuell trunkering av indikatorintervall der ekstremverdier er observert ved å fastsette intervallengden for gruppeinndelingen med utgangspunkt i nest høyeste evt. nest laveste verdi der ekstremverdier er observert..
16 10 4 Sju kommuner som har høy score på indeksverdiene Dette kapitlet omhandler sju kommuner i som peker seg ut med i særlig grad å ha høy score på flere av indeksverdiene. Det er særlig grunn til å overvåke utviklingen i disse kommunene med tanke på å vurdere mulig igangsettelse av omstillingsprosesser. 4.1 Torsken kommune Forhold som gir omstillingsutfordringer og områder de kommunen har relative styrker er sammenfattet i punkter innenfor delområdene sysselsettings- og næringsstruktur, arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling, befolkningsstruktur og -utvikling, sosioøkonomiskeforhold og kommunaløkonomiske indikatorer nedenfor. Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 5): - Kommunen er ensidig fiskeriavhengig. Fiskerirelaterte næringer og offentlig tjenesteyting utgjør fortsatt nær 80 prosent av samlet sysselsetting i kommunen - Kommunen har fortsatt lav andel kvinnelige næringsdrivende utenom primærnæringene. Nye kvinnelige selvstendig næringsdrivende de senere årene gir imidlertid stor uttelling på indikatoren for vekst i selvstendig næringsdrivende kvinner over tid. Antallet mannlige selvstendig næringsdrivende har ikke gått vesentlig tilbake de siste fem år. - Kommunen ha svært lite arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). - Det er ikke etablert foretak med ansatte de siste to årene. Etableringsraten for foretak uten ansatte ligger også i nedre halvdel. Foretak som er etablert etter årtusenskiftet har imidlertid relativt høy overlevingsrate. - Kommunen har middels god bredbåndsdekning i form av bedriftsabonnement, bedre enn mange andre kommuner. Veksten i bredbåndsandel er imidlertid liten. - Samlet sysselsettingsutvikling har vært negativ, både på kort og lang sikt. Det har også vært en liten nedgang i sysselsetting i privat sektor utenom fiskerirelatert næring. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6 og 7): - Kommunen har nest lavest yrkesdeltakelse blant kvinner i, og yrkesaktiviteten blant kvinner har i liten grad økt de siste fem årene, men yrkesdeltakelsen blant menn er høyere enn i mange andre kommuner, noe under fylkesgjennomsnittet. Også for menn har det vært lite endring i yrkesaktiviteten de siste årene. - Ledighetsnivået blant kvinner har også vært noe høyere enn landsgjennomsnittet de seneste årene, men ikke så høyt som i og. Ledighetsnivået for menn de siste årene har derimot vært blant de laveste i fylket. Ledigheten i 2008 er ikke spesielt høy sammenlignet med andre kommuner. - Kommunen har en noe lav arbeidsmarkedsintegrasjon, med overvekt av utpendling
17 - Et positivt trekk er at antallet uføretrygdede har gått relativt sterkt tilbake de siste fem årene, men kommune har fortsatt en noe høy andel uføretrygdede. - Torsken har sammen med Karlsøy en høy andel sysselsatte med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, andelen sysselsatte med høyere utdanning er lavest i, både for teknisk-merkantile fagretninger og andre fagretninger. Torsken er den eneste kommunen i der andelen sysselsatte med høyere utdanning innen pedagogikk, helse-, sosial- og samfunnsfag har gått tilbake de siste fem årene 11 Befolkningsstruktur og utvikling (se kapittel 8): - Kommunen har hatt sterkest nedgang i folketallet av alle kommuner i fylket både i siste 10- årsperiode og siste femårs-periode - Torsken har hatt en relativ sterk reduksjon i befolkningsandelen i ikke-yrkesaktiv alder i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder de siste ti år. Det er særlig andelen eldre i forhold til personer i yrkesaktiv alder som har gått tilbake, og kommunen har ikke en spesielt høy andel unge og eldre pr. person i yrkesaktiv alder ved inngangen til Torsken har lavest kvinneandel blant yngre voksne i fylket. Ubalansen i kjønssammensetningen har økt sterkt de siste fem år, sterkest i fylket. - Kommunen har hatt stort fødselsunderskudd i siste femårsperiode. I forhold til forrige femårsperiode er dette også sterkest tilbakegang blant kommunene i fylket. - Nivået på netto utflytting blant yngre voksne de siste fem år er langt lavere enn i, og kommuner. Sosioøkonomiske forhold (se kapittel 9): - Torsken hadde et lavt bruttoinntektsnivå for kvinner i For kvinner har veksten i bruttoinntekt fra 2001 vært den laveste i fylket. - Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år er noe høyere enn fylkesgjennomsnittet. - Andelen hushold med bredbåndabonnement er blant de laveste i fylket, veksten i husholdsabonnement for bredbånd har vært lav fra Kommunaløkonomiske indikatorer (se kapittel 10): - Torsken har fått høye verdier på kommunaløkonomiske indikatorer fordi det ikke er registrert Kostratall for indikatorvariablene de senere årene, indikatorverdiene bygger dels på gamle tall. - Torsken har høy lånegjeld basert på historiske tall.
18 Karlsøy kommune Forhold som gir omstillingsutfordringer og områder de kommunen har relative styrker er sammenfattet i punkter innenfor delområdene sysselsettings- og næringsstruktur, arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling, befolkningsstruktur og -utvikling, sosioøkonomiskeforhold og kommunaløkonomiske forhold nedenfor. Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 5): - Kommunen er relativt næringsensidig, med 35 prosent sysselsatt innenfor primærnærings- og fiskerirelaterte næringer, og 35 prosent sysselsatt i offentlig tjenesteyting. - Kommunen har en lav kvinneandel av næringsdrivende utenom primærnæringene, antallet kvinnelige selvstendig næringsdrivende har ikke endret seg de siste fem år, mens antallet selvstendig næringsdrivende menn har gått noe tilbake. - Kommunen har noe sysselsettng innefor kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). KIFT-sysselsettngen har også hatt noe vekst de siste fem år. - Etableringsraten for nye foretak med ansatte er høy, men svakere for foretak uten ansatte. Andelen sysselsatt i nye foretak er relativt lav. - Langsiktig og kortsiktig samlet sysselsettngsutvikling har vært negativ. Det har imidlertid vært en svak vekst i sysselsetting i privat sektor utenom primærnæringsrelaterte næringer de siste fem årene, herunder innenfor KIFT-næringene. - Overlevingsraten for nye foretak ligger i nedre skikt. Andelen sysselsatte i nye foretak er relativt lav. - Andelen bedriftsabonnement for bredbånd, og veksten i denne er relativt lav. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6 og 7): - Kommunen har en relativt lav yrkesdeltakelse blant kvinner år. Veksten i yrkesdeltakelse for kvinner har også vært relativt svak de siste fem årene. Kommunen scorer noe bedre for yrkesdeltakelse blant menn, men også her har det ikke vært vekst de siste årene. - Det har vært relativt høyere arbeidsledighet i gjennomsnitt de siste årene blant kvinner enn i de fleste andre kommuner i fylket. Kommunen har høyest ledighet av alle kommunene i fylket i mai Kommunen har en noe høy andel eldre personer i arbeidsstyrken ved utgangen av Andelen uførepensjonister i yrkesaktiv alder er ikke spesielt høy, sammenlignet med mange andre kommuner, men veksten i antall uførepensjonister har vært relativt høy - Arbeidsmarkedsintegrasjonen er rimelig god, men andelen utpendlere dominerer. - Nær halvparten av de sysselsatte bosatt i kommunen har grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, den høyeste andelen i fylket. Andel sysselsatte med høyere utdanning bosatt i kommunen er også nest lavest i fylket etter Torsken, både for teknisk-merkanitile fagfelt og andre fagfelt. Andelen innen tekniske og merkantile fagfelt har imidlertid økt noe mer enn fylkesgjennomsnittet de siste fem årene
19 13 Befolkningsstruktur og utvikling (se kapittel 8): - Karlsøy har hatt en gjennomsnitlig årlig tilbakegang i folketallet på 0,5 prosent årlig både i siste ti- og femårsperiode. Denne tilbakegangen er ikke så sterk som i mange andre kommuner med omstillingsutfordringer. - Karlsøy har en noe lav andel kvinner pr. menn balnt yngre voksne, men ikke så lav som Torsken,, Målselv og Kåfjord. - Mobiliteten gjennomtrekken - er noe høy, men ikke blant de høyeste i fylket. Sosioøkonomiske forhold (se kapittel 9): - Gjennomsnitlig bruttoinntektsnivå for kvinner i Karlsøy var fortsatt relativt lavt i 2006, det har imidlertid vært en forholdsvis sterk vekst i bruttoinntekt for kvinner fra For menn har inntektsveksten derimot vært svakest i fylket. - Andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år er noe høy. - Karlsøy har lavest bredbåndsdekning i husholdningene i fylket i 2008, veksten fra 2006 har vært lav. Kommunaløkonomiske indikatorer (se kapittel 10): - Karlsøy har minst kommunaløkonomisk handlefrihet av kommunene i fylket med registrerte tall, målt ved netto driftsresultat i forhold til nettoregnskapet (frie inntekter og eiendomsskatt). Handlefriheten har blitt mindre i siste treårsperiode sammenlignet med foregående periode - Karlsøy har høy gjeldsbelastning.
20 Ibestad kommune Forhold som gir omstillingsutfordringer og områder de kommunen har relative styrker er sammenfattet i punkter innenfor delområdene sysselsettings- og næringsstruktur, arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling, befolkningsstruktur og -utvikling, sosioøkonomiskeforhold og kommunaløkonomiske forhold nedenfor. Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 5): - Sysselsettingen i privat sektor i forhold til folketallet (nøæringstettheten) er noe lav - Kommunen har en lav andel arbeidsplasser innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). - Etableringsraten for foretak med og uten ansatte er noe lav. Andel sysselsatte i foretak etablert etter årtusenskiftet er også relativt lavt. - Kommunen har en middels bedriftsbredbåndsandel. Veksten i bredbåndsandelen i bedriftene de siste to årene har også vært høy. Bare Målselv og har hatt sterkere vekst de siste to år. - Kommunen er den kommune i fylket som har hatt sterkest sysselsettingsnedgang både i siste tiårsperiode og siste femårsperiode. Det har imidlertid vært en liten vekst i sysselsetting i privat sektor utenom primærnæringene de siste fem år. - Antallet kvinnelige næringsdrivende har ikke økt de siste fem årene. Kvinneandelen av selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene er imidlertid rimelig høy - Overlevingsraten for foretak etablert etter årtusenskiftet er relativt lav. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6 og 7): - Det er en noe lav yrkesdeltakelse blant menn i kommunen sammenlignet med andre kommuner. - Ledigheten blant menn har også vært noe høy de senere årene. Kommunen hadde nest høyest ledighet i fylket i mai 2008, etter Karlsøy. - Kommunen har nest høyest andel eldre i arbeidsstyreken ved utgangen av Andelen uførepensjonister i yrkesaktiv alder var høyest i fylket ved utgangen av 2006, over 20 prosent, og det har vært relativt sterk vekst i antallet uførepensjonister fra 2001 til Kommunen har lavest arbeidsmarkedsintegrasjon blant småkommunene ived utgangen av Andelen sysselsatte med høyere utdanning innen pedagogikk, helse-, sosial- og samfunnsfag er relativt lav. Denne har imidlertid økt noe i perioden , mens andelen med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag har gått noe tilbake i samme periode. Befolkningsstruktur og utvikling (se kapittel 8): - Ibestad har hatt en gjennomsnitlig tilbakegang i folketallet på i overkant av 2 prosent pr år i siste tiårs- og femårsperiode. Dette er nest sterkest folketallsreduksjon i fylket. - Kommunen har en relativt høy andel personer i ikke-yrkesaktiv alder pr. person i yrkesaktiv alder. Det er særlig andelen eldre som er høy. Andel eldre pr. person i yrkesaktiv alder er imidlertid redusert relativt sterkt de siste fem årene. - Kjønnsbalansen blant yngre voksne er langt bedre enn for fem år siden. - Netto utflytting er relativt liten sammenlignet med andre kommuner i fylket
Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011
Rapport 2011:7 Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011 Inge Berg Nilssen og Ivar Lie Forside: Utsikt fra Flakstavåg. Foto: Klara Johansen Tittel: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
DetaljerNordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen
Rapport 2009:4 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen Ivar Lie Inge Berg Nilssen Forsidefoto: Varde - Kulturlandskap Nordland - kommune Fotograf: Aina Sprauten Tittel: Nordlandskommunene
DetaljerRapport 2010:12. Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer. Inge Berg Nilssen og Ivar Lie
Rapport 2010:12 Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2010 Inge Berg Nilssen og Ivar Lie - Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den ikke forteller.
DetaljerNordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010
Rapport 2010:11 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010 Ivar Lie og Inge Berg Nilssen - Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den
DetaljerFinnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009
Arbeidsnotat 2009:1004 Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009 Næringsensidighet fiskeri/primær Inge Berg Nilssen Ivar Lie Vadsø 0,02 Trunkert Sør-Varanger 0,03 Alta 0,03 Porsanger
DetaljerTromskommunene. - indikatorer for omstillingsutfordringer. Inge Berg Nilssen. Rapport Karlsøy Skjervøy. Kvænangen.
Rapport 2006.8 Kåfjord kommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer Inge Nilssen Tittel: Forfatter: kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer Inge Nilssen Norut NIBR Finnmarkrapport: 2006:8
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014
November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2016
Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2014
April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerNæringsanalyse Lørenskog
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerKommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009
Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2013
Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2015
Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerNæringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017
Mai Folketallsutviklingen i Troms Første kvartal hadde Troms fylke høyest prosentvis befolkningsvekst sett i forhold til folketallet. Pr 31.03. var det 166 251 innbyggere i Troms. Det har vært en økning
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016
Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerNæringsanalyse Innherred
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017
November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Pr. 1. oktober var det 166 322 innbyggere i Troms. Det har vært en økning på 101 innbyggere i 3. kvartal, eller 0,06 %. Dette er under landsgjennomsnittet
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerNæringsanalyse Larvik
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerVedlegg: Statistikk om Drammen
Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerForord. 04. januar Knut Vareide
Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg
Detaljer1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4
Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet
Detaljer1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3
Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet
DetaljerKOMMUNE-NM 2017 RESULTAT FOR ASKER, RØYKEN OG HURUM SAMLET
NOTAT KOMMUNE-NM 2017 RESULTAT FOR ASKER, RØYKEN OG HURUM SAMLET Av Annegrete Bruvoll Dette notatet gjengir en spesialberegning av indikatorene i NHOs KommuneNM 2017 for kommunene Asker, Røyken og Hurum
DetaljerBefolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015
Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk
DetaljerFigur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.
Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018
Februar 2019 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i Det var 167 202 innbyggere i Troms, dette var en økning på 703 innbyggere fra 2017, eller 0,42 %. I Finnmark var det 75 863 innbyggere, dette var
DetaljerNæringsanalyse for Innherred 2005
Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerNæringsanalyse for Setesdal
Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerNæringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide
Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen
DetaljerBARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT
BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT Statistikkdokument for kommuneplan samfunnsdelen Relevant statistikk er hentet primært fra SSB sin statistikkbank. I tillegg foreligger en del statistikk i forskjellige
DetaljerArbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer
Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019
August Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal i Troms sank i 2. kvartal med 398 innbyggere (-0,2 %), til totalt 166 543. Salangen (0,5 %) hadde høyest prosentvis befolkningsvekst, fulgt av
DetaljerKommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang
Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store
Detaljer1. Beskrivelse av totalpopulasjonen
20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerNæringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE
Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerReiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide
Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat
DetaljerNæringsanalyse Ryfylke
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige
DetaljerVedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk
2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i
DetaljerBefolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,
Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer
DetaljerFolkemengde i alt Andel 0 åringer
Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.
DetaljerFakta om folk og næringsliv i Grenland
Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse
DetaljerBenchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerNæringsanalyse Trondheim
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerInnhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling
Vedlegg C Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, Nore og Uvdal kommune og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen
DetaljerNordre Follo kommune Forprosjekt nytt sak-/arkivsystem Rapport Del II Ekstern kartlegging
Nordre Follo kommune Forprosjekt nytt sak-/arkivsystem Rapport Del II Ekstern kartlegging August 2018 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Definisjoner og data fra Statistisk sentralbyrå vedrørende
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Detaljer3 Sysselsetting i STN-området
3 Sysselsetting i STN-området Gunnar Claus, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, Oslo Sammendrag Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra 4. kvartal 202 viser at sysselsettingen
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerFylkesmannens faglige tilrådning
Fylkesmannens faglige tilrådning Anmodningsvedtak nr. 691: "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak
DetaljerBenchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø
DetaljerSTATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan
STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning...
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerBenchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerNæringslivsindeks Hordaland
Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerUtvalgt statistikk for Ullensaker kommune
Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerNæringsanalyse Drammensregionen
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver
DetaljerHøy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden
Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes
DetaljerSENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerNæringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø
Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten
Detaljersituasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.
Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De
DetaljerFakta om folk og næringsliv i Grenland
Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse
Detaljer978-82-7401-786-3 Næringsmessig: Omstillingsbehov Demografisk: Arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling i næringslivet Nyetableringer Lønnsomhet Vekst i omsetning Dynamiske indikatorer: Endres
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
Detaljer