Tromskommunene. - indikatorer for omstillingsutfordringer. Inge Berg Nilssen. Rapport Karlsøy Skjervøy. Kvænangen.
|
|
- Bente Kleppe
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport Kåfjord kommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer Inge Nilssen
2
3 Tittel: Forfatter: kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer Inge Nilssen Norut NIBR Finnmarkrapport: 2006:8 ISBN: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: fylkeskommune Inge Nilssen Denne rapporten omhandler kriterier for omstillingsutfordringer for kommunene i. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes på andre kommuner og fylker. Fylkeskommunene har ansvar for avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser i kommuner eller regioner skal i gangsettes, og dette grunnlagsmaterialet er utarbeidet på oppdrag fra fylkeskommune. Emneord: Omstilling Næringsliv Kommunal utvikling Dato: August 2006 Antall sider: 62 sider Utgiver: Norut NIBR Finnmark Follums vei ALTA Foretaksnummer NO MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk: Norut NIBRFinnmark Norut NIBR Finnmark 2006
4
5 1 Innhold 1 Bakgrunn Organisering av rapporten Geografisk analyseområde Valg av kriterier Rangering av kommuner ved indekser Indekser Rangering Fem kommuner som har høy score på indeksverdiene Gaivuotna-Kåfjord Sysselsettings- og næringsstrukturen Generelt om sysselsettingsutviklingen fra Pendling Nå-situasjonen Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv Situasjonen på arbeidsmarkedet Generelt Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Utdanningsnivå i arbeidsstyrken Status Utviklingstrekk - utdanningsnivå Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Status Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen sosio-økonomiske strukturtrekk Bruttoinntektsnivå for kvinner og menn Utviklingstrekk Kommunaløkonomiske indikatorer Strukturtrekk Liste over figurer...61 Liste over tabeller...62
6
7 3 1 Bakgrunn Denne rapporten omhandler kriterier for omstillingsutfordringer for kommunene i. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes generelt på alle kommuner og fylker. I den statlige omstillingspolitikken er det fylkeskommunene har ansvar for avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser skal igangsettes i kommuner eller regioner med ensidig næringsgrunnlag og store omstillingsoppgaver. Målet med denne rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Fylkeskommune, er å bidra med grunnlagsmateriale og analyser til støtte for beslutninger om igangsettelse av avklaringsfase for omstillingsprosesser, og identifisering av viktige strukturelle forhold i kommuner der slik avklaringsfase er igangsatt Kommunal- og Regionaldepartementet legger til grunn at samfunnsmessige konsekvensanalyser som skal gjennomføres i avklaringsfasen i omstillingsprosessene skal inneholde en framstilling av historisk og framtidig utvikling for sentrale variable som befolkningsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarked, næringsstruktur, utdanning og kommuneøkonomi. For et analyseopplegg som skal være utgangspunkt for eventuelt videre arbeid med slike konsekvensanalyser, er det naturlig at det tas utgangspunkt i de samme variablene. I arbeidet har vi også vektlagt at i størst mulig grad bør være mulig å rangere kommunene etter kriterier som reflekterer slike strukturelle trekk og utviklingstrekk. I tillegg vil forhold knyttet til infrastruktur og miljø- og ressursgrunnlag være viktige faktorer. Infrastruktur omfatter alle forhold som har betydning for intern interaksjon i kommunen og eksterne forbindelser til andre regioner, leverandører og markeder, herunder samferdselsinfrastruktur, energiforsyning og teleinfrastruktur. Det har imidlertid i liten grad vært utviklet indikatorer for infrastruktur, miljø- og ressursgrunnlag som er relevante og dekkende i omstillingssammenheng. Disse forhold er derfor holdt utenfor i denne omgang. Etniske og kulturelle dimensjoner er heller ikke belyst. Datagrunnlaget for denne rapporten er for det vesenlige tall fra ulike statistikker innhentet fra Statistisk sentralbyrå og PANDA. Tilgjengelig tallgrunnlag for å beskrive status er i store trekk fra 4. kvartal 2005 for hoveddelen av sysselsettings- og arbeidsmarkedstallene (med unntak av en indikator for ledighet i februar 2006) og pr for befolkningstallene. Noen tall, som kommuneøkonomitallene, utdanningstallene og sosio-økonomiske data er fra Forhold som har inntruffet etter disse registreringstidspunktene, som bedriftsnedleggelser m.v., fanges ikke opp denne analysen. For kommuner der slike situasjoner har oppstått, kan analysen imidlertid bidra til å identifisere viktige sterke og svake sider knyttet til ulike strukturelle forhold og underliggende utviklingstrekk, sider som virkemiddelutformingen i omstillingsarbeidet bør tilrettelegges for. Utredningen er gjennomført innenfor en knapp tids- og ressursramme. Det har derfor ikke vært rom til å foreta mer inngående analyser av temaene i denne rapporten. Analyseopplegget bygger i stor grad på et tilsvarende analysearbeid som Norut NIBR Finnmark gjennomførte for Finnmark fylkeskommune i Nilssen, I B: Finnmarkskommunene omstillingsutfordringer? Norut NIBR Finnmark-rapport 2002:9 kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
8 4
9 5 2 Organisering av rapporten 2.1 Geografisk analyseområde Kåfjord Denne analysen omfatter de 25 kommunene i fylke. 64 prosent av innbyggerne bor i de tre største kommunene, og. Ti av kommunene har under 2000 innbyggere. Figur 2-1 Kart over kommunene i Tabell 2-1 Kommunene i sortert etter folketall Kommune Folketall Endring siden gj.sn pr. år ,0 % ,0 % ,1 % ,7 % ,7 % ,4 % ,0 % ,3 % ,8 % ,0 % ,2 % ,0 % ,9 % ,9 % Gaivuotna-Kåfjord ,4 % ,1 % ,1 % ,8 % ,3 % ,1 % ,0 % ,9 % ,8 % 996-1,5 % 537-1,5 % Sum ,1 % kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
10 6 2.2 Valg av kriterier Ut fra tilgjengelig datamateriale og antatt relevans er det foretatt et utvalg av kriterier for beskrivelse og sammenligning av o o o o o o sysselsettings- og næringsstrukturen arbeidsmarkedstrukturen utdanningsnivået og den formelle kompetansestrukturen i arbeidsstyrken befolkningsstrukturen sosio-økonomiske strukturtrekk kommunaløkonomiske forhold i kommunene i. Kriteriene er gruppert i to: o o kriterier for beskrivelse av nå-situasjonen kriterier for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag Hvert kriterium er kvantifisert ved indikatorer, som til sammen utgjør indikatorsett som belyser ulike utviklings- og strukturtrekk. For hver indikator er kommunene rangert innbyrdes. En kan i prinsippet også analysere framtidige omstillingsutfordringer knyttet til befolkningsutvikling, utviklingen på arbeidsmarkedet og kommuneøkonomi ut fra kriterier som bygger på framskrivning av befolkningsstrukturen i kommunene. Slike framskrivinger tar imidlertid oftest utgangspunkt i forutsetninger om videreføring av dagens utviklingstrekk for en del sentrale variable, og ville for denne analysen sanssynligvis ha gitt nye indikatorer som for en stor del ville være sammenfallende med de tilsvarende indikatorer for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag. Innenfor ressursrammen til dette prosjektet er defor ikke slike framskrivinger gjennomført. Indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener og kan være et bidrag til å fortolke mer komplekse realiteter. Indikatorer kan gi en forenklet tilstandsbeskrivelse eller et bilde av en forventet utviklingsretning. I et analyseopplegg som dette er det imidlertid viktig å understreke at disse kvantifiserte størrelsene ikke nødvendigvis representerer sannheten eller har større sannhetsgehalt enn andre analytiske tilnærminger som i større grad fanger inn spesielle og ikke-kvantifiserbare forhold. En bør derfor vise varsomhet med å anvende slike rangeringer av kommuner etter indikatorer for bastant. De må betraktes som del av et samlet beslutningsgrunnlag. Tabell 2-2 -Tabell 2-7 inneholder oversikter over valgte kriterier innen de enkelte analyseområdene.
11 7 Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen Analyseområde Kriterie Sysselsettings- og næringsstruktur Nå-situasjonen - Næringsensidighet - Næringsensidighet fiskerirelaterte- og primærnæringer - Avhengighet av offentlig tjenesteyting - Kvinneandeler selvstendig næringsdrivende Utviklingstrekk - Langsiktig utvikling sysselsetting - Utvikling sysselsetting siste 5 år - Utvikling i sysselsetting i privat tjenesteyting, oppdrett og annen industri siste 5 år - Endring selvstendig næringsdrivende Tabell 2-3 Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen Analyseområde Kriterie Arbeidsmarkedsstruktur Nå-situasjonen - Yrkesdeltakelse kvinner - Yrkesdeltakelse menn - Arbeidsledighet kvinner over tid - Arbeidsledighet menn over tid - Arbeidsledighet nå-situasjonen - Andel eldre i arbeidsstyrken - Uføre i yrkesaktiv alder - Barnehagedekning Utviklingstrekk - Utvikling kvinnelig yrkesdeltakelse - Utvikling mannlig yrkesdeltakelse - Aldring i arbeidsstyrken Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Analyseområde Kriterie Utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Nå-situasjonen - Andel arbeidstakere med utdanning på grunnskolenivå - Kvinner med høyere utdanning i arbeidssstyrken - Menn med høyere utdanning i arbeidssstyrken - Utviklingstrekk - Endring i andel arbeidstakere med utdanning på grunnskolenivå - Endring i andel kvinner med høyere utdanning i arbeidssstyrken - Endring i andel menn med høyere utdanning i arbeidssstyrken kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
12 8 Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Analyseområde Kriterie Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Nå-situasjonen - Omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Kjønnsbalanse yngre voksne - Gjennomtrekk yngre voksne - Fraflytting yngre voksne - Fødselsoverskudd Utviklingstrekk - Folketallsutvikling fra Folketallsutvikling fra Utvikling omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Utvikling kjønnsbalanse - Utvikling fødselsoverskudd Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk Analyseområde Kriterie Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen - Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov Utviklingstrekk - Vekst bruttoinntekt menn - Vekst bruttoinntekt kvinner Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold Analyseområde Kriterie Kommunaløkonomiske forhold Nå-situasjon - Handlefrihet - Gjeldsbyrde
13 9 3 Rangering av kommuner ved indekser 3.1 Indekser For hvert av analyseområdene er indikatorsettene sammenstilt i indekser. I enda større grad enn for enkeltindikatorer gjelder varsomhetskravet ved bruk av disse indeksene til innbyrdes rangering mellom kommuner, blant annet ved at indeksene her er basert på en uveiet sammenstilling av enkeltindikatorene, slik at hvert kriterie teller like mye i sammenstillingen. Indeksene er mer å betrakte som en sammenstilling av pilretningene i indikatorene og som i signallys for hvor stor grad det vil være behov for å foreta en nærmere analyse av de bakenforliggende forhold som indikatorene i større elle mindre grad klarer å oppfange. Indeksene er bygget opp ved at variasjonsbredden mellom høyeste og laveste indikatorverdi er inndelt i fem like intervaller, kommuner med indikatorverdi innenfor høyeste eller beste intervall gis indeksverdi 1, nest høyeste indikatorintervall gis indeksverdi 2 osv. helt til kommuner med indikatorverdi innenfor laveste intervall, som gis indeksverdi 5. Indeksverdiene i enkeltindikatorene summeres deretter i en samlet indeks. Sammenstillinger av indeksverdier for indikatorer som beskriver status, utvikling og framskriving innen hvert av analyseområdene inngår som egne underkapitler innen hver kategori. 3.2 Rangering Rangeringen etter indekser er gjengitt grafisk og tabellarisk. Den grafiske gjengivelsen i temakartene følger fargeskalaen gjengitt i symbolforklaringen i Figur 3-1. Gruppe 1 - kommuner med indeksverdi i "beste" intervall Gruppe 2 - kommuner med indeksverdi i andre intervall Gruppe 3 - kommuner med indeksverdi i tredje intervall Gruppe 4 - kommuner med indeksverdi i fjerde intervall Gruppe 5 - kommuner med indeksverdi i femte intervall Figur 3-1 Symbolforklaring i tabellene kommunene rangert etter indekser kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
14 10 En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekkk i indekser er vist i Figur 3-2. Nå-situasjon Utviklingstrekk Indeks Sysselsetting og næringsliv Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi 3,5 3,8 2,6 5,0 2,8 3,7 3,0 3,5 4,3 2,1 5,0 3,2 3,7 2,5 3,5 3,3 2,9 3,0 3,6 5,0 3,0 3,3 3,5 3,0 4,7 3,4 2,7 2,5 3,3 3,3 3,4 3,3 3,6 3,7 2,5 Gaivuotna-Kåfjord 3,2 4,0 3,5 3,3 2,8 4,3 1,5 3,2 2,3 3,4 3,3 2,8 4,0 3,5 3,1 2,3 3,3 4,0 1,8 4,0 3,5 3,1 3,8 2,1 4,0 3,0 2,3 3,5 3,1 4,3 2,4 2,0 2,8 2,7 4,5 3,1 2,5 2,9 3,0 3,0 3,7 3,5 3,0 3,3 3,0 1,7 3,0 4,3 2,5 2,9 2,5 2,5 4,0 2,8 3,0 2,5 2,8 3,0 2,1 4,3 2,6 3,0 2,0 2,8 1,8 2,5 2,7 3,2 3,3 3,5 2,6 2,0 2,3 2,3 2,0 3,3 3,5 2,5 2,5 2,1 3,7 2,2 2,7 2,0 2,5 2,8 2,5 1,3 2,8 2,3 3,0 2,4 2,5 2,3 2,3 2,6 1,7 3,0 2,3 1,8 2,9 2,0 2,6 3,0 1,5 2,2 1,8 2,5 3,0 2,2 2,0 2,0 2,0 2,5 1,0 1,7 3,2 1,0 2,5 1,9 3,3 1,1 1,3 3,0 1,0 1,5 1,7 1,3 2,0 1,0 1,8 1,0 3,0 1,5 1,8 1,3 1,3 1,4 1,3 2,0 Yrkesdeltaking Kompetanse i arbeidsstyrken Indeks Sysselsetting og næringsliv Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold 3,8 4,0 2,8 4,0 3,8 4,5 3,6 3,8 2,5 3,0 3,8 5,0 3,4 4,2 4,3 5,0 2,2 1,5 3,3 3,8 3,5 2,3 3,8 3,0 3,2 3,2 3,8 2,7 3,6 3,0 3,2 4,0 4,0 2,7 3,6 1,5 3,1 3,8 4,0 1,3 3,6 3,0 3,0 4,4 2,5 1,7 3,6 3,0 2,9 2,4 3,0 3,0 2,8 3,5 2,9 2,6 3,3 2,0 2,6 4,0 2,8 2,4 2,5 3,7 3,0 2,5 2,8 3,2 2,8 2,0 3,6 2,5 2,8 3,4 2,3 2,7 3,2 2,5 2,8 3,2 2,8 2,3 3,2 2,5 2,7 2,6 2,5 2,3 2,8 3,5 Gaivuotna-Kåfjord 2,7 3,8 2,5 1,7 3,2 2,5 2,7 3,2 3,0 2,0 3,4 2,0 2,7 3,0 2,5 2,0 4,0 2,0 2,6 2,4 3,5 2,3 3,0 2,0 2,6 2,8 2,8 3,0 3,0 1,5 2,5 1,8 2,3 2,7 3,0 3,0 2,4 1,6 2,0 2,3 2,4 3,5 2,3 2,2 2,5 2,3 3,2 1,5 2,3 2,8 1,5 2,0 3,4 2,0 2,2 2,0 2,5 2,0 3,0 1,5 Yrkesdeltaking Kompetanse i arbeidsstyrken Kommunal økonomi Figur 3-2 Indikatorsett for nå-situasjon utviklingstrekk uveiet sammmensetting i indekser
15 11 4 Fem kommuner som har høy score på indeksverdiene Det er fem kommuner i som peker seg ut med i særlig grad å ha høy score på flere av indeksverdiene. Det er særlig grunn til å overvåke utviklingen i disse kommunene med tanke på å vurdere mulig igangsettelse av omstillingsprosesser. Dette er kommunene,,, Kåfjord, og 4.1 Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til Sysselsettings- og næringsstruktur: - Næringsensidighet fiskeri, Fiskerirelaterte næringer utgjør til sammen med offentlige arbeidsplasser nær 80 prosent av de sysselsatte - Negativ sysselsettingsutvikling over lang og kort tid - Lav kvinneandel blant selvstendig næringsdrivende, nedgang i mannlige næringsdrivende Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Noe høy eldreandel i arbeidsstyrken, men høy yrkesdeltakelse og lav ledighet både blant kvinner og menn, til tross for relativt høy andel uføre. Yrkesdeltakelsen har vært enda høyere før. - God barnehagedekning. - og har laveste utdanningsnivå i arbeidsstyrken i, særlig er det få kvinner med høyere utdanning i. I motsetning til i avtar imidlertid andelen personer med utdanning over grunnskolenivå. Befolkningsstruktur og utvikling: - Kommunen har hatt negativ folketallsutvikling over lang og kort tid - Kommunen har relativt få i yrkesaktiv alder pr. barn og eldre (relativt høy eldreandel i befolkningen) - Fødselsunderskudd - Mobiliteten i kommunen ligger i øvre skikt av kommunene, dersom en ser bort fra og, men nivået for utflytting av yngre voksne ligger midt på treet, langt unna flytteratene for en kommune som. Sosioøkonomiske forhold: - Lavt inntektsnivå for kvinner, relativt lavt også for menn - Svak inntektsutvikling, særlig for kvinner Kommunaløkonomiske forhold: - Negativ utvikling i kommunaløkonomisk handlefrihet, lav handlefrihet, men - Gunstig gjeldssituasjon kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
16 Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til Sysselsettings- og næringsstruktur: - Næringsendigighet fiskeri, primærnæringer utgjør sammen med offentlige arbeidsplasser en vesentlig del av yrkeslivet - Svak utvikling i service- og andre næringer - Forholdsvis negativ sysselsettingsutvikling over lang og kort tid Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Høy ledighet for kvinner over tid, men det ser ikke ut til å ha påvirket kvinnelig yrkesdeltakelse nevneverdig - Noe høy eldreandel i arbeidsstyrken - og har laveste utdanningsnivå i arbeidsstyrken i, men i motsetning til ser videregåendeandelen i ut til å ha økt sterkt siste fem år Befolkningsstruktur og utvikling: - Fødselsunderskudd - Negativ folketallsutvikling siste ti år, ikke så sterkt siste fem. - Ikke spesielt høyt nivå på utflytting, mobilitet nær nivået til kommune Sosioøkonomiske forhold: - Relativt lavt inntektsnivå både for kvinner og menn - Svak inntektsutvikling for begge kjønn Kommunaløkonomiske forhold: - Høy score på forbedret gjeldssituasjon 4.3 Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til Sysselsettings- og næringsstruktur: - Negativ sysselsettingsutvikling over lang og kort tid, men vekst i service- og andre næringer, samtidig som der er negativ utvikling for selvstendig næringsdrivende menn - Ikke så næringsensidig som de to foregående - Relativt høy kvinneandel i selvstendigegruppen Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Lav yrkesdeltakelse blant menn - Sterk vekst i antall uførepensjonster og høy andel uførepensjonister i befolkningen - Høyt nivå på ledigheten i Noe høy eldreandel i arbeidsstyrken, men denne har avtatt over tid, (sannsynlig sammenheng med økningen i uføre) - God barnehagedekning. - Noe lav andel kvinner med høyere utdannelse i arbeidsstyrken, men vekst i denne gruppen
17 13 Befolkningsstruktur og utvikling: - Negativ folketallsutvikling over lang og kort tid - Høy andel barn og eldre pr person i yrkesaktiv alder, høy eldreandel. Kombinert med lave yrkesfrekvenser og høy uføreandel, gir dette få yrkesaktive pr. innbygger. - Relativ lav kvinneandel i yngre voksne befolkning - Relativt lav utflyttingsrate Sosioøkonomiske forhold: - Lavt inntektsnivå, særlig blant kvinner, men inntektsnivået har vært i sterk vekst. - Til tross for alt dette, relativt lavt antall sosialhjelpstilfeller pr. innbygger 4.4 Gaivuotna-Kåfjord Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til Sysselsettings- og næringsstruktur: - Både primærnæringene og offentlige tjenester har en relativt høy andel av sysselsettingen, samlet gir dette høy næringsensidighet, men ikke så ensidig som,, og. - Sysselsettingsutviklingen har vært relativt svak over siste ti- og femårsperiode, særlig har utviklingen vært svak for tjeneste- og andre næringer utenom primær i privat sektor. - Relativt god utvikling i selvstendig næringsdrivende menn, relativt svakere for kvinner Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Dårlig ranking for arbeidmarkedsituasjonen alle indikatorer sett under ett med unntak av utdanningsindikatorene, men utviklingstrekkene fram til i dag har ikke vært svakere enn gjennomsnittet - Noe lav yrkesdeltakelse blant menn - Høyt nivå på ledigheten de siste 5 år både blant menn og kvinner, også relativt høy ledighet i Noe høy andel uførepensjonister, nivået har endret seg lite over tid - Positiv endring i utdanningsnivået i arbeidsstyrken over tid Befolkningsstruktur og utvikling: - Relativt negativ folketallsutvikling fra 1995, ikke så sterk siste fem år. - Lav kvinneandel blant yngre voksne, negativ utvikling over tid, men relativ økning i fødselsoverskudds-nivået - Lavt nivå på inn- og utflytting Sosioøkonomiske forhold: - Lavt inntektsnivå for både menn og kvinner Kommunaløkonomiske forhold: - Forholdsvis god kommunaløkonomisk handlefrihet og gunstig gjeldssituasjon kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
18 Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til Sysselsettings- og næringsstruktur: - Negativ sysselsettingsutvikling over lang og kort tid, også for andre næringer i privat sektor. - Noe næringsensidig, opp mot Kåfjord - Negativ utvikling i antall selvstendig næringsdrivende. Lav andel kvinnelige selvstendig næringsdrivende. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Høy andel eldre i arbeidsstyrken, sterk vekst over tid - Høy uføreandel, sterk vekst over tid - Relativ høyt nivå på ledigheten blant kvinner over en femårsperiode, men høy kvinnelig yrkesdeltakelse - Lav dekningsgrad barnehagetjenester - Lavt utdanningsnivå i arbeidsstyrken, negativ utvikling over tid Befolkningsstruktur og utvikling: - Svakt befolkningsgrunnlag - Høyeste andel barn og eldre pr person i yrkesaktiv alder i, nest høyest andel eldre (etter ), men andelen har vært høyere før - Sterk endring i kjønnsbalansen blant yngre voksne, høy kvinneandel - Relativt høy fraflytting av yngre voksne i siste fireårsperiode - Fødselsunderskudd Sosioøkonomiske forhold: - Inntektsvekst, særlig for menn - Få sosialhjelpstilfeller Kommunaløkonomiske forhold: - God kommunaløkonomisk handlefrihet, forbedret handlefrihet over tid, men - stor gjeldsbyrde
19 15 5 Sysselsettings- og næringsstrukturen 5.1 Generelt om sysselsettingsutviklingen fra 1990 Den langsiktige sysselsettingsutviklingen siden 1990 har vært ulik for de ulike regionene i., som i 2005 sysselsatte nær halvparten av de sysselsatte personene i fylket, har hatt sterk vekst helt siden kommunen nådde den landsomfattende konjunkturbunnen inn i 1990-tallet i 1991, en vekst som var sterkest fram til slutten av 90-årene, og som siden har flatet noe ut, men fortsatt sterkere enn landsgjennomsnittet. og har i store trekk hatt samme vekstforløp som Sysselsatte etter arbeidssted,, Indeks, 2001= Indeks, 2001= År ; 103,7 ; 101,0 og ; 10 for øvrig; 96,4 landsgjennomsnittet fram til 2004, med nedgang i registrert sysselsetting fram til 2005, sterkest i med 2,3 prosent nedgang siden året før, mens nedgangen i sysselsettingen i var 1,8 prosent. Dette har medført redusert netto innpendling til disse to kommunene med om lag halvparten av sysselsettingsreduksjonen. For de øvrige kommunene i fylket sett under ett har det, etter en forutgående oppgang som fulgte konjunkturutviklingen, vært en vedvarende reduksjon i sysselsettingen fra fram til 2002, en utvikling som skyter ny fart fra Kommunene og, som er hhv. fjerde og femte største kommune i fylke står for en betydelig del av denne nedgangen. Figur 5-1 Sysselsatte etter arbeidssted, Kommuner i, Indeks, 2001=100 kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
20 Pendling Sysselsetting etter arbeidssted for øvrig 29 % og 22 % 49 % utpendling over fylkesgrensen. Sysselsetting etter bosted for øvrig 38 % og 20 % 42 % sysselsatte i kommuner i sysselsatte bosatt i 2005 En relativt høy andel av de sysselsatte i flere av kommunene, særlig i nærheten av, er pendlere med arbeidssted utenfor kommunen. Også, og har netto innpendling (2005). Mens 34 prosent av arbeidsplassene i fylket var lokalisert utenom, og ved utgangen av 2005, var 38 prosent av de sysselsatte i fylket bosatt i kommunene utenom disse tre. For fylket under ett var det netto Figur 5-2 Sysselsatte etter arbeidssted og bosted, kommuner i, 4. kvartal 2005 Indikatorsettene er forutsatt å være innrettet mot utfordringene knyttet til næringsutvikling i den enkelte kommune, indikatorene for sysselsetting her vil følgelig bygge på tall for sysselsetting etter arbeidsstedskommune. Pendlenivået i kommunene er ikke direkte tatt med som indikator i indikatorsettet for sysselsetting og næringsliv. Pendlesituasjonen i den enkelte kommune vil indirekte påvirke øvrige indikatorer innen de øvrige områdene arbeidsmarked (sysselsettingsnivå og ledighet), befolkningsstruktur, sosio-økonomiske forhold og kommunaløkonomiske forhold.
21 17 Registerbaserte pendletall 2 er usikre, blant annet kan utenbysboende studenter med bijobber på studiestedet gi kunstig Netto utpendling i forhold til sysselsatte i kommunen, prosent 2005 Andel av arbeidsplassene i kommunen inndekket ved innpendling, 2005 høye pendletall. Med -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 47,8 % dette forbeholdet, viser Kåfjord 46,1 % sysselsettingsstatistikken 23,8 % 43,9 % 39,0 % at det er 22,7 % 32,8 % 22,5 % store variasjoner 21,3 % 32,6 % 19,3 % kommunene i mellom 29,7 % 16,0 % 27,6 % når det gjelder nivået 15,5 % 27,3 % 15,5 % på pendlestrømmene. 23,8 % 14,4 % 21,6 % Målt i forhold til 13,9 % 20,0 % sysselsettingen i arbeidsstedskommunene, 13,5 % 19,4 % 12,4 % 19,3 % 11,4 % 18,5 % var netto utpendling 11,1 % 17,3 % 10,9 % 14,4 % størst i, 14,1 % 10,1 % Kåfjord, og 9,7 % 11,9 % 9,2 % 11,4 % i 2005, i 8,2 % 8,1 % utgjorde 8,0 % -0,7 % 7,8 % -3,9 % registrerte utpendlere -4,9 % 7,5 % nær 50 prosent av 6,4 % -6,4 % Kåfjord 5,5 % sysselsettingen i Ut av fylket 1,9 % arbeidsplasser i Netto innpendling Netto utpendling 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % kommunen. Av kommunene med netto utpendling var nivået lavest i, etterfulgt av og. Figur 5-3 Netto utpendling Figur 5-4 Brutto innpendling 27,2 % Flere av kommunene også av de med høy netto utpendling, tilhører imidlertid større felles arbeidsmarkedregioner, med høy andel innpendlere til arbeidsplasser i egen kommune, se figur 5.4. I kommunene,,, og utgjør registrert innpendling over 20 prosent av registret sysselsetting. 2 Basert på Arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret ansatte etter bosted og bedrifter etter bedriftskommune kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
22 Nå-situasjonen Indikatorene som er valgt for å beskrive sysselsettingssituasjonen er tre indikatorer for næringsensidighet; først en indikator for avhengighet av fiskerirelaterte næringer og landbruk, så en indikator for avhengighet av offentlig tjenesteyting og endelig en samleindikator for disse to. I tillegg er valgt en indikator for kvinneandel av selsvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene. Indikatorene er beskrevet mer detaljert nedenfor. De kommunene som kommer svakest ut etter disse indikatorene er,, Kåfjord, og., og er de mest primærnæringsavhengige, har i tillegg lav kvinneandel av selvstendig næringsdrivende. Kommuner med høye verdier på indikatoren for avhengighet av offentlig tjenesteyting er, og Kåfjord. har også lite kvinner blant selvstendige, Kåfjord og noe høyere, men likevel lavere enn gjennomsnittet for fylket. Andre kommuner med stor avhengighet av offentlig tjenesteyting er,, og til dels og. Med unntak av har disse imidlertid lav sysselsettingsandel innenfor primærnæringene og høy kvinneandel blant selvstendige utneom primærnæringene. I den andre enden av skalaene, med indikatorverdier for god sysselsettingssituasjon, finner vi og i tillegg til, og. Kommune Indeks 4, , Kåfjord 4, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Næringsensidighet Næringsensidighet fiskeri- og primær Kriteria Avhengighet av off. tjenesteyting Kvinneandel selvstendige Figur 5-5 Indikatorsett for nåsituasjonen for sysselsetting og næringsliv
23 Næringsensidighet Det er valgt tre indikatorer for ensidig næringsstruktur; den første er andelen sysselsatte i fiskerirelaterte næringer (fiske, fangst og fiskeforedlingsindustri) og landbruk, så kommunens avhengighet av offentlig tjenesteyting målt ved en indikator for andelen sysselsatte i kommunal og statlig tjenesteyting 3 og endelig en samleindikator for samlet andel sysselsatt i fiskerirelaterte næringer, andre primærnæringer og offentlig tjenesteyting. Oppdrett, som er betraktet som en næring med vekstpotensiale 4, er gruppert sammen med samferdselsnæringer, privat tjenesteyting og øvrig industri i en gruppe som ikke inngår i grunnlaget for indikatorene for ensidig næringsstruktur. Sysselsettingstallene omfatter 4. kvartal Figur 5-6 viser de tre næringssektorenes andel av sysselsettingen i kommunene i, rangert fra minst til størst næringsensidighet. Høyre del av figuren viser fordelingen på næringssektor, venstre del er fargekodet etter indikatorverdi., med sin høye andel offentlig tjenesteyting, er rangert som mest næringsensidig, etterfulgt av, og, kommuner med høye primærnæringsinnslag. Sysselsatte i fiskerirelaterte næringer ekskl. oppdrett, andre primærnæringer og offentlig tjenesteyting,, andel av sysselsatte % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 33,9 % 39,2 % 40,8 % 43,7 % 47,6 % 51,1 % 51,2 % 51,9 % 53,5 % 54,6 % 54,7 % 55,0 % 56,5 % 58,5 % 59,9 % 60,8 % 61,8 % 64,0 % 64,7 % 65,4 % 67,7 % 68,1 % Kåfjord 69,9 % 69,9 % 74,3 % 75,1 % 76,5 % Andel av sysselsatte Kåfjord Sysselsetting fordelt på næringssektor 2005 Statlig og kommunal Fiskerirelatert og landbruk Øvrig Andel av samlet sysselsetting 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 5-6 Sysselsetting fordelt på næringssektor Eksklusive offentlig forretningsdrift innen samferdsel og telekommunikasjon 4 Sysselsettingsmessig har utviklingen i fiskeoppdrett i fylket vært negativv fra 2001 med 552 sysselatte i næringen til 2005 med 331 i næringen, hvorav en tredel sysselsatt i kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
24 20 Sysselsettingen i fiskerinæringen, fiskeindustrien og landbruk har på landsbasis blitt redusert med nær sysselsatte fra 1995 til rundt i 2005, tilsvarende nær en femdel over perioden eller to prosent i gjennomsnitt pr år. I er sysselsettingen i disse næringene redusert med rundt til under sysselsatte i samme periode, en gjennomsnitlig årlig reduksjon på 3,2 prosent. Historisk har sysselsettingen i primærnæringene gått ned i takt med produktivitetsendringene. Sysselsettingen i fiskeindustrien er redusert over tid som følge av ikke minst økende internasjonal konkurranse. I tradisjonelt kunnskapsparadigme er det forventet at denne utviklingen vil fortsette også fremover. Tankegangen bak denne indikatoren er følgelig at kommuner med høyt innslag av disse næringene vil møte større omstillingsutfordringer enn andre kommuner. Den vekst i sysselsettingen i offentlig sektor som har vært i fra 1998 fram til 2005 har stort sett funnet sted i, og, med sterkest vekst i, se kapittel 5.4. For de øvrige kommunene sett under ett har sysselsettingen i sektoren i store trekk ligget stabil på 1996-nivå fram til 2003, med nedgang de to siste år. Økende fristilling av statlige virksomheter, nedbemanninger i Forsvaret og effektivisering i kommunesektoren framover tilsier at kommuner med stor andel offentlig sysselsatte vil møte særskilte omstillingsutfordringer framover. Sysselsatte i offentlig tjenesteyting,, Indeks, 2001=100 (korrigert for endring i sysselsettingsdefinisjon 2001) 110 ; 108,8 105 ; 104,9 100 Indeks, 2001=100 og ; 102,4 95 for øvrig; 95, År Figur 5-7 Sysselsettingutvikling i offentlig tjenesteyting, kommuner i og landet , indeks, 2001 =100 (korrigert for endring i sysselsettingsdefinisjon i 2001)
25 21 Figur 5-8 og Figur 5-9 viser henholdsvis andelen fiskeri- firkeindustri- og landbrukssyssesatte av totalsysselsettingen i kommunene, og andelen av de sysselsatte som er sysselsatt i offentlig tjenesteyting, rangert fra laveste til høyeste verdi. Høyest andel sysselsatte i primærnæringer og fiskeindustri har, og, mens høyest sysselsettingsandel i offentlig tjenesteyting finner vi i,,, og. primær Sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk, andel av sysselsatte ,4 % 2,5 % 3,7 % 4,1 % 4,3 % 5,4 % 5,9 % 5,9 % 6,1 % 6,8 % 7,9 % 9,0 % 9,4 % 9,5 % 11,1 % 11,5 % 12,2 % 14,7 % 15,1 % 16,0 % 18,0 % Kåfjord 18,2 % 20,5 % 21,5 % 29,8 % 34,6 % 38,4 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Andel av sysselsatte Sysselsatte i kommunal og statlig tjenesteyting, andel av sysselsatte 2005 Kåfjord 30,2 % 30,9 % 35,2 % 35,8 % 36,6 % 39,2 % 39,2 % 39,9 % 40,5 % 40,9 % 41,6 % 41,6 % 44,7 % 45,4 % 45,8 % 46,0 % 47,8 % 48,9 % 51,1 % 51,6 % 51,8 % 52,4 % 56,7 % 56,7 % 58,0 % 59,2 % 63,2 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Andel av sysselsatte Figur 5-8 Andel av sysselsatte i fiskerifiskeindustri og landbruk, 2005 Figur 5-9 Andel av sysselsatte i offentlig tjenesteyting 2005 kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
26 Kvinnelige næringsdrivende Det satses på kvinnelige etablerere. Kvinnelige næringsdrivende har sterk lokalsamfunnstilknytning og service- og produksjonsbedrifter ledet av kvinner på stedet utgjør et stabiliserende element på steder med tradisjonelt ensidig næringsgrunnlag 5. Kvinneandelen blant selvstendig næringsdrivende med næringsinntekt som hovedinntektskilde er vist i Feil! Fant ikke referansekilden.. Næringsdrivende i primærnæringene er holdt utenfor i fordelingen 6 Kommuner med høy andel kvinnelige næringsdrivende er, og, mens og særlig har lav kvinneandel blant de selsevstendig næringsdrivende. Kvinneandel selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringer 2005 Kåfjord 5 % 11 % 41,8 % 37,7 % 36,8 % 32,8 % 32,0 % 31,5 % 31,4 % 30,9 % 30,1 % 29,6 % 29,3 % 28,6 % 28,6 % 26,0 % 25,6 % 25,1 % 24,5 % 22,4 % 22,1 % 21,7 % 20,7 % 18,4 % 18,0 % pr. 4. kv ,8 % 17,3 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Andel av selvstendig næringsdrivende, prosent Figur 5-10 Kvinneandel blant selvstendig næringsdrivende Se lund et al.: Stedets betydning - Kvinnelige og mannlige bedriftsledere i distriktene. Norut Finnmark 2001:2 6 Primærnæringene er i hovedsak basert på selvstendig næringsdrift, og tradisjonelt i kjønnsmessig ubalanse. Hvis selvstendige i disse næringene tas med i utvalget vil det kunne gi et skjevt bilde av kjønnsfordelingen i kommuner med høy primærnæringsandel av sysselsettingen.
27 Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv Indikatorene som er valgt for å beskrive utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv er - endring i samlet sysselsetting i kommunen over lang tid (10 år) - endring i sysselsetting over kortere tid (3 år) - vekst i tjenestenæringer og andre næringer i privat sektor (utenom primærnæringer og fiskeindustri) - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner og - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende menn. De kommunene som kommer svakest ut etter disse indikatorene for utviklingstrekk er,, og. og har imidlertid hatt en mer positiv utvikling i tjeneste- og andre næringer i privat sektor enn de øvrige. og har indikatorverdier i den andre enden av skalaen sammen med Kommune Kriteria Indeks Endring sysselsetting lang Endring sysselsetting Vekst øvrig industri og priv. tj.yt Endring selvst næringsdr. kvinner Endring selvst næringsdr. menn 4, , , , , , , Gaivuotna-Kåfjord 3, , , , , , , , , , , , , , , , , , Figur 5-11 Indikatorsett for utviklingstrekk i sysselsetting og næringsliv kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
28 Endring i sysselsetting De generelle trekk i sysselsettingsutviklingen er nærmere omtalt i kapittel 5.1. Endringen i den totale sysselsettingen i kommunene over lang tid ( ) og de siste årene ( ) er vist i hhv. Figur 5-12 (venstre figur) Figur 5-13 Endring i samlet sysselsetting fra 2003 til 2005 (høyre figur) 1995-tallene (Panda) er justert for endring i sysselsettingsdefinisjonen fra I tillegg til de tre største kommunene har og hatt en viss vekst i sysselsettingen over tid., og har hatt den mest negative langsiktige sysselsettingutviklingen. De siste tre årene har sysselsettingsnedgangen i og blitt forsterket, også har hatt sterk sysselsettingsreduksjon. har derimot hatt en positiv sysselsettingsutvikling de siste tre årene, målt prosentvis. Også, som i tillegg er fylkets største utpendlingskommune, har hatt sterk arbeidsplassvekst innenfor kommunegrensene. Endring i samlet sysselsetting fra 2002 til 2005, gjennomsnittlig årlig vekst, prosent Kåfjord 4,7 % 3,1 % 2,3 % 1,5 % 1,0 % 0,9 % 0,6 % 0,3 % 0,1 % -0,3 % -0,3 % -0,4 % -0,9 % -1,2 % -1,4 % -1,6 % -2,2 % -2,2 % -2,4 % -2,6 % -2,8 % -2,9 % -3,1 % -3,2 % -3,9 % -4,9 % -5,3 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % Gjennomsnitlig årlig endring i prosent Endring i samlet sysselsetting fra 1995 til 2005, gjennomsnittlig årlig endring, prosent Kåfjord -0,1 % -0,3 % -0,6 % -0,6 % -0,6 % -0,7 % -0,8 % -1,0 % -1,0 % -1,1 % -1,3 % -1,3 % -1,5 % -1,6 % -1,8 % -1,9 % -2,0 % -2,8 % -3,1 % -3,2 % 1,3 % 0,8 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % Gjennomsnitlig årlig endring i prosent Figur 5-12 Endring i samlet sysselsetting fra 1995 til 2005 (venstre figur) Figur 5-13 Endring i samlet sysselsetting fra 2003 til 2005 (høyre figur)
29 Sysselsettingsendring de siste fem år i privat tjenesteyting, samferdselsnæringer, oppdrettsnæring og industri utenom fiskeindustri Dette er en indikator på i hvilken grad sysselsettin-gen endrer seg bort fra et ensidig næringsgrunnlag. Den positive sysselsettingsveksten i de siste tre årene, skyldes vekst i en rekke næringer, forretningsmessig tjenesteyting, næringsmiddel-industri, elektrovareindustri, bygg og anlegg og transportnæringen.,, og har også hatt betydelig vekst innefor slike næringer., Kåfjord og har hatt sterkest sysselsettingsreduksjon i slike næringer i privat sektor. Endring i sysselsetting i oppdrett, priv. tj.yting og øvrig industri fra 2002 til 2005, gjennomsnittlig årlig vekst, prosent Gjennomsnitlig årlig endring i prosent % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % Kåfjord -0,1 % -0,2 % -0,2 % -0,6 % -1,1 % -1,4 % -2,3 % -2,9 % -3,2 % -4,7 % -4,8 % -4,9 % -6,0 % -6,8 % -8,2 % 11,4 % 5,8 % 5,4 % 4,5 % 3,1 % 2,7 % 2,6 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,2 % Dyr;y trunkert Figur 5-14 Endring i sysselsetting i tjenestenæringer og andre næringer i privat sektor utenom primærnæringene og fiskeindustri 7 7 Nest høyeste verdi, endringsraten for er brukt som det ene ytterpunktet for inndeling av indikatoren i fem ulike intervaller, slik at -verdien for indikatoren ikke skal tillegges urimelig stor vekt. kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
30 Vekst i antallet selvstendig næringsdrivende over tid Dette kan være en indikator på hvorvidt kommunene får flere nye etablerere. Tallene omfatter de selvstendig næringsdrivende med næringsinntekt større enn evt. lønnsinntekt. er den eneste kommunen i som har hatt vekst både i i selvstendig næringsdrivende kvinner og menn. Antallet selvstendig næringsdrivende kvinner har også økt i. Tibakegangen blant kvinner har prosentvis vært sterkest i, etterfulgt av,, og, mens har sterkest tibakegang av mannlige selvstendig næringsdrivende, etterfulgt av, og. Endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner , gjennomsnitlig årlig endring Gaivuotna-Kåfjord 2,9 % 2,7 % 1,0 % 0,8 % 0,5 % 0,0 % -0,4 % -0,9 % -1,2 % -1,8 % -2,1 % -2,3 % -2,3 % -2,5 % -2,6 % -2,8 % -3,1 % -3,9 % -4,0 % -4,1 % -4,2 % -4,4 % -4,8 % -4,8 % -5,6 % -5,9 % -6,7 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % Årlig endring i prosent Endring i antall selvstendig næringsdrivende menn , gjennomsnitlig årlig endring Gaivuotna-Kåfjord 1,9 % 0,9 % -0,3 % -0,6 % -0,8 % -0,9 % -1,0 % -1,6 % -1,7 % -1,9 % -2,0 % -2,2 % -2,2 % -2,5 % -2,7 % -2,7 % -2,7 % -2,8 % -3,0 % -3,3 % -3,8 % -3,9 % -4,1 % -4,5 % -4,5 % -4,6 % -5,2 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % Årlig endring i prosent Figur 5-15 Endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner Figur 5-16 Endring i antall selvstendig næringsdrivende menn
31 27 6 Situasjonen på arbeidsmarkedet 6.1 Generelt Når det gjelder utviklingen i arbeidsmarkedet over tid kan det være litt for enkelt å bare ta utgangspunkt i arbeidsledigheten, som beveger seg syklisk i takt med konjunkturene. Mange, særlig blant de yngste (og eldste), tilpasser seg ved å entre eller gå ut av arbeidsmarkedet helt. Yrkesfrekvenser etter kjønn og alder er derfor supplerende indikatorer, som sammen med flyttebevegelsene gir et mer samlet bilde av arbeidsmarkedstilpasningen. En kan forvente sykliske bevegelser i yrkesfrekvensene for de yngste aldersklassene både for menn og kvinner i tråd med konjunktursvingningene, der økst satsing på utdanning kan være et alternativ til entring av arbeidsmarkedet i nedgangsperioder. En vil også se mer trendmessige trekk, der særlig yrkesaktiviteten for kvinner fra 25 år og oppover har økt over tid. Økning i antallet uførepensjonister har også medført endring i yrkesdeltakelsen. 6.2 Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet Som indikatorer for å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet er valgt - Yrkesdeltakelse for kvinner og menn år, 4. kvartal Ledighetsnivå over tid: Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, kvinner og menn, (gjennomsnitt ) - Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, februar Andel personer i aldersgruppen 55 år og eldre i arbeidsstyrken 4. kvartal Andel uførepensjonister pr innbyggere i alderen år - Barnehagedekning, dekningsgrad alle barn i alderen 1-5 år kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
32 28 Kommunene scorer noe ulikt på de ulike indikatorene, men en uveid sammenstilling av disse gir høyest indeksverdier for Kåfjord,,,, pg. Felles trekk for disse er høy eller relativt høy andel uførepensjonister og en stor andel eldre i arbeidsstyrken. Med unntak av og hadde disse kommunene også høy ledighet i begynnelsen av Kåfjord har også hatt høye ledighetstall over tid både for kvinner og menn, mens har hatt høy ledighet blant kvinner over tid og lav kvinnelig yrkesdeltakelse ved utgangen av er blant kommunene med lav mannlig yrkesdeltakelse, yrkesdeltakelsen blant menn er også relativt lav i Kåfjord, og., og har indikatorverdier i den andre enden av skalaen for de fleste av disse indikatorene, noe som indikerer god situasjon på arbeidsmarkedet sammenlignet med øvrige kommuner i. Kommune Kriteria Indeks Yrkesdeltakelse kvinner år Yrkesdeltakelse menn år Arbeidsledige kvinner Arbeidsledige menn Kåfjord 3, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Arbeidsledige 2006 Andel eldre i arbeidsstyrken Andel uførepensjonister Barnehagedekning 1-5 år Figur 6-1 Indikatorsett for strukturelle trekk på arbeidsmarkedet
33 Yrkesdeltakelse for kvinner og menn Gaivuotna-Kåfjord Yrkesdeltakelse personer år etter avtalt arbeidstid, 2005 Avtalt arbeidstid: 30 timer eller mer pr. uke timer pr. uke 1-19 timer pr. uke Arbeidsledige 56 % 13 % 54 % 13 % 52 % 15 % 50 % 14 % 50 % 14 % 48 % 15 % 48 % 15 % 45 % 16 % 46 % 14 % 48 % 14 % 41 % 20 % 46 % 15 % 45 % 15 % 44 % 16 % 43 % 16 % 43 % 15 % 45 % 14 % 43 % 16 % 48 % 14 % 40 % 17 % 43 % 14 % 42 % 14 % 43 % 15 % 41 % 14 % 40 % 15 % 37 % 14 % 36 % 14 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Andel av befolkningen år, yrkesaktive fordelt på heltid/deltid og arbeidsledige Yrkesdeltakelsen (yrkesfrekvenser) måles som andel yrkesaktive pr. innbygger etter alder og kjønn. Yrkesaktive i arbeidsstyrken inkluderer arbeidsledige. Yrkesdeltagelsen faller med økende alder fra slutten av 40-årene, noe som skyldes at mange førtidspensjonerer seg eller blir uføretrygdet. Det foreligger ikke kommunevise kjønns- og aldersdelte tall for sysselsetting inndelt etter heltids- og deltidsarbeid. For aldersgruppen år sett under ett fordelte yrkesaktiviteten i 1995 seg på avtalt arbeidstid for sysselsatte etter bosted som vist i Figur 6-2, med høyere yrkesdeltakelse enn landsgjennomsnittet i og og lavest yrkesdeltakelse i og. Kommunene og hadde relativt høy andel deltidsarbeid (andel med under 20 timer avtalt pr. uke) Figur 6-2 Yrkesdeltakelse år etter heltid/deltid Yrkesfrekvensene for kvinner og menn i alderen år i kommunene er vist i Figur 6-3. har lavest yrkesfrekvens for kvinner i dette aldersspennet, mens kommuner som og Yrkesfrekvenser, kvinner år, 4. kvartal 2005 Yrkesfrekvenser, menn år, 4. kvartal 2005 er blant 79,4 % 86,5 % 78,7 % kommunene med 85,5 % 78,7 % 85,0 % høyest yrkesfrekvens, høyere enn 78,5 % 84,2 % 78,0 % 83,6 % 77,7 % 82,8 % landsgjennomsnittet 77,4 % 82,5 % for kvinner. vuotna-kåfjord 74,4 % 74,3 % 74,2 % 73,9 % 73,8 % 73,6 % 72,7 % 72,1 % 72,0 % 71,0 % 68,9 % 77,2 % 77,2 % 76,9 % 76,5 % 76,0 % 75,9 % 75,5 % 75,0 % 74,9 % Gaivuotna-Kåfjord 74,7 % 74,6 % 74,3 % 73,4 % 69,2 % 81,3 % 81,0 % 80,0 % 79,7 % 79,5 % 79,1 % 78,5 % 78,4 % 78,4 % 77,7 % 77,5 % 77,4 % 75,7 % 82,5 % 81,7 % har lav yrkesdeltakelse blant menn i dette aldersspennet, mens er den kommunen i fylket som har høyest mannlig yrkesdeltakelse. 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Yrkesaktive som andel av folketallet i aldersgruppen år 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Yrkesaktive som andel av folketallet i aldersgruppen år Figur 6-3 Yrkesfrekvenser for kvinner og menn i alderen år kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
34 30 7 % 6 % 5 % Arbeidsledighet Utvikling i arbeidsledigheten , arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken Ledighetsutviklingen i de siste femten årene har i stor trekk fulgt utvingen på landbasis, både i, og og for de øvrige kommunene sett under ett, med og på et noe lavere nivå 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % for øvrig og Figur 6-4 Arbeidsledige som prosent av arbeidsstyrken , kommuner i og landet Det gjennomsnittlige ledighetsnivået i perioden for kvinner og menn i kommunene i er vist i Figur 6-5. Med unntak av har ledigheten blant kvinner vært lavere enn landsgjennomsnittet i perioden, lavest i og. Kåfjord og har også hatt kvinneledighet nær landsgjennomsnittet. Ledigheten blant menn har vært lavest i i tillegg til og, og høyest i og Kåfjord. Arbeidsledige kvinner i prosent av arbeidsstyrken, gj.sn % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % Kåfjord 0,6 % 0,7 % 0,8 % 0,9 % 1,0 % 1,1 % 1,2 % 1,2 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,5 % 1,6 % 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1,9 % 2,3 % 2,5 % 2,5 % 2,6 % Prosent av arbeidsstyrken Arbeidsledige menn i prosent av arbeidsstyrken, gj.sn % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 1,1 % 1,6 % 1,7 % 2,1 % 2,1 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,7 % 2,8 % 2,8 % 2,9 % 2,9 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,2 % 3,3 % 3,3 % 3,6 % 3,7 % 3,8 % 4,1 % 4,2 % 4,3 % Kåfjord 5,6 % 5,7 % Prosent av arbeidsstyrken Figur 6-5 Arbeidsledige kvinner og menn i prosent av arbeidsstyrken, gjennomsnitt
35 31 I februar 2006 var ledigheten høy i,, og. Ledigheten steg med over 3 prosentpoeng i og fra 4.kvartal 2005 til første del av Figur 6-6 Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, februar Andel eldre i arbeidsstyrken Kåfjord 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 1,2 % 1,7 % 1,9 % 2,7 % 2,8 % 2,9 % 3,1 % 3,4 % 3,6 % 3,6 % 3,7 % 3,7 % 3,8 % 3,8 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % 4,1 % 4,2 % 4,9 % 5,2 % 5,6 % 5,9 % 6,3 % 6,3 % Andelen eldre i arbeidsstyrken er eksempel på en indikatorvariabel som kan være problematisk å fortolke. I denne rapporten er det foretatt en rangering der lav andel eldre i arbeidsstyrken er rangert som gunstigst. En slik måte å rangere på er nødvendigvis ikke den riktigste. I løpet av de siste ti årene har holdningene til eldre arbeidstakere sudd om, i tråd med at arbeidslivet nå i større grad etterspørrer erfaring og realkompetanse, i 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Andel personer i aldersgruppen 55 år og over i arbeidsstyrken, utvikling for øvrig og 22 % 19 % 19 % 16 % Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, februar 2006 motsetning til tidlig på 90-tallet, da ungdommelig kreativitet, tempo og lønnsomhet ble dyrket. Seniorene i arbeidsstyrken har generelt lang erfaring med de store omstillinger i arbeidslivet som har foregått på 80- og 90-tallet, og det kan hevdes at den overveiende del av denne gruppen har vist stor tilpasningsevne til dette. I den siste tiden med høy sysselsetting har også arbeidstagere over 50 år i økende grad blitt etterspurt på arbeidsmarkedet Men kombinert med ensidig næringsstruktur vil høy eldreandel i arbeidsstyrken representere særlige utfordringer i omstillingssammenheng, blant annet i sammenheng med formalkompetansekrav i nye næringer og i fornyelsesprosesser i eksisterende næringer. 0 % Andelen personer i aldersgruppen 55 år og over i arbeidsstyrken har økt sterkt fra midten av tallet, både på landsbasis og i Figur 6-7 Andel personer i arbeidsstyrken 55 år og over , kommuner i og landet kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008
Rapport 2008:8 kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008 Inge Nilssen Forsidefoto: Bernt Holst Tittel: kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008 Forfatter: Inge Nilssen Norut
DetaljerFinnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009
Arbeidsnotat 2009:1004 Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009 Næringsensidighet fiskeri/primær Inge Berg Nilssen Ivar Lie Vadsø 0,02 Trunkert Sør-Varanger 0,03 Alta 0,03 Porsanger
DetaljerTromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011
Rapport 2011:7 Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011 Inge Berg Nilssen og Ivar Lie Forside: Utsikt fra Flakstavåg. Foto: Klara Johansen Tittel: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
DetaljerNordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen
Rapport 2009:4 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen Ivar Lie Inge Berg Nilssen Forsidefoto: Varde - Kulturlandskap Nordland - kommune Fotograf: Aina Sprauten Tittel: Nordlandskommunene
DetaljerRapport 2010:12. Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer. Inge Berg Nilssen og Ivar Lie
Rapport 2010:12 Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2010 Inge Berg Nilssen og Ivar Lie - Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den ikke forteller.
DetaljerNordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010
Rapport 2010:11 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010 Ivar Lie og Inge Berg Nilssen - Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerKOMMUNE-NM 2017 RESULTAT FOR ASKER, RØYKEN OG HURUM SAMLET
NOTAT KOMMUNE-NM 2017 RESULTAT FOR ASKER, RØYKEN OG HURUM SAMLET Av Annegrete Bruvoll Dette notatet gjengir en spesialberegning av indikatorene i NHOs KommuneNM 2017 for kommunene Asker, Røyken og Hurum
Detaljer1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3
Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet
DetaljerYrkesdeltakelsen lavere enn i 1998
AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerSENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
Detaljer3 Sysselsetting i STN-området
3 Sysselsetting i STN-området Gunnar Claus, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, Oslo Sammendrag Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra 4. kvartal 202 viser at sysselsettingen
DetaljerForord. 04. januar Knut Vareide
Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerHøy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden
Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste
Detaljersituasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.
Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De
DetaljerNæringsanalyse Innherred
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en
DetaljerBefolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015
Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk
DetaljerNæringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,
DetaljerNæringsanalyse Lørenskog
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerArbeid. Ylva Lohne og Elisabeth Rønning
Arbeid Arbeidsmarkedet har vært preget av skiftende konjunkturer de siste tiårene. Svingningene har medført store endringer særlig i arbeidsledighet, men også for sysselsetting, arbeidstid og uførepensjonering.
DetaljerArbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer
Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet
DetaljerNæringsanalyse Larvik
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi
DetaljerJobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/16 Jobb i Norden 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater 4.
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerNæringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE
Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide
DetaljerGode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere
Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært
DetaljerFigur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.
Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt
DetaljerFORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK
UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,
DetaljerNotat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007
Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerSysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen
Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no
Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerVedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk
2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i
DetaljerBefolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,
Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer
Detaljer1. Beskrivelse av totalpopulasjonen
20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole
DetaljerNæringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide
Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016
DetaljerNæringsanalyse for Setesdal
Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom
DetaljerFinnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as
Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som
DetaljerVedlegg: Statistikk om Drammen
Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerKort om forutsetninger for framskrivingene
Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerGode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere
Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele
DetaljerSTATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan
STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning...
DetaljerSeniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes
Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerDel 2: Statusvurdering
Del 2: Statusvurdering (offentlig) Gode på-utfordringer-planer/tiltak Gode på Utfordringer Planer/ tiltak Skala Ledelse Vilje, mobilisering og omstilling. Gode mål 4,5 Kompetanse Økonomi Tid og energi
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerNæringsanalyse for Innherred 2005
Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerOmstillingsmodulen i PANDA
Omstillingsmodulen i PANDA Presentasjon på Brukerseminar Kirkenes, 28.04.2016 SINTEF Teknologi og samfunn 1 Kort om bakgrunnen Innovasjon Norge sine intensjoner Innovasjon Norge ønsker å utarbeide en standard
Detaljer1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4
Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerHaugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:
kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn
DetaljerBenchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport
DetaljerKommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang
Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store
Detaljer1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD
1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange
DetaljerUtdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim
Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2016
Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/17 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerKAP 7 INNVANDRING. Innvandring
52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerSvar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
DetaljerRapport Statusvurdering
Rapport Statusvurdering Kommune: Hjartdal Fylke: Telemark Dato: 20. januar 2014 Deltakere: 4 (6) Rolle: Ordfører Rådmann Enhetsleder Samfunnsutvikling Samfunnsutvikler Distriktssenterets representant Fylkeskommunens
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre
DetaljerStadig færre 60-åringer jobber
Stadig færre -åringer jobber mellom og år er stadig sjeldnere å se i arbeidslivet, mens utviklingen for kvinner er motsatt. Et nytt og viktig trekk i utviklingen er at ordningen med avtalefestet pensjon
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerArbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer
Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft
DetaljerNæringsanalyse Ryfylke
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen
Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen Førde 8. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og
DetaljerPilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016
Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De
DetaljerSysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1
Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen
DetaljerNæringsanalyse for Innherred 2006
Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred
DetaljerBefolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)
Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2015
Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerNæringsanalyse Drammensregionen
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver
DetaljerET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland
Detaljer