KOMMUNE-NM 2017 RESULTAT FOR ASKER, RØYKEN OG HURUM SAMLET

Transkript

1 NOTAT KOMMUNE-NM 2017 RESULTAT FOR ASKER, RØYKEN OG HURUM SAMLET Av Annegrete Bruvoll

2 Dette notatet gjengir en spesialberegning av indikatorene i NHOs KommuneNM 2017 for kommunene Asker, Røyken og Hurum samlet, samt resultatene for hver enkelt kommune. Arbeidet er utført på oppdrag for Akershus Næringshage / Asker kommune. Anne Esplien har kvalitetssikret notatet. Annegrete Bruvoll Partner, Menon Economics M E N O N E C O N O M I C S 1 R A P P O R T

3 Sammendrag Tabellen under viser resultatene for 2016, med verdiene for de enkelte indikatorene i venstre del. I høyre del av tabellen vises rangeringen av de tre kommunene sammenlignet med landets 426 kommuner (tilsvarende NHOs KommuneNM 2017, Menon rapport 54/2017), og de tre kommunene samlet i et sett av 424 kommuner. De tre kommunene Asker-Røyken-Hurum samlet rangeres som nummer 11 av 424 kommuner. Asker-Røyken- Hurum samlet rangeres spesielt høyt på kommuneøkonomi, som nummer 5, som nummer 6 på næringsliv og som nummer 15 på arbeidsmarked. På utdanningsnivå rangeres de tre kommunene samlete som nummer 51 og på demografi som nummer 74. Samlet har de landets fjerde høyeste inntektsnivå, ingen eiendomsskatt og høye inntekter i forhold til kommunale utgifter. Av indikatorene som trekker ned er en relativt lav andel arbeidsplasser ifht arbeidsstyrken i Asker-Røyken-Hurum. Disse kommunene har også stor utpendling til omliggende arbeidsmarkeder. Videre er arbeidsstyrkens alder relativt høy sammenlignet med landsgjennomsnittet. Asker bidrar mest til å trekke de tre kommunene samlet opp på rangeringen. Asker er den største av de tre, og har generelt høy rangering på alle områder og rangeres som nummer 5 av 426 på totalindikatoren. Røyken rangerer som nummer 25, med høyt inntektsnivå, stor befolkningsvekst og særlig høy andel kommunale kjøp av private tjenester. Sammenlignet med andre kommuner i landet rangeres også Hurum høyt (som nummer 179), spesielt på kommuneøkonomi og næringsliv. Utdanningsnivået er imidlertid forholdsvis lavt og kommunen har relativt få unge i forhold til eldre i arbeidsstyrken. Siden 2011 har Asker-Røyken-Hurum samlet gått tilbake 3 plasser i rangeringen av 424 kommuner. Den viktigste driveren for dette er en større vekst i arbeidsledigheten, mindre vekst i de unge som andel av arbeidsstyrken, og større fall i privat sysselsetting i Asker og Hurum enn ellers i landet. Utviklingen i utdanningsnivået har også trukket ned. Av positive trekk har utviklingen i netto innflytting fra andre kommuner og befolkningsveksten generelt vært sterkere enn i landet ellers. Næringslivsvariasjonen har økt, og kommuneøkonomien i Røyken og Hurum har også bedret seg relativt til andre kommuner. Resultater for Asker, Røyken og Hurum hver for seg og sammenslått, VERDI RANG av 426 av 424 Asker Røyken Hurum Asker- Røyken- Hurum Norge Asker Røyken Hurum Asker- Røyken- Hurum TOTAL Næringsliv Næringslivsvariasjon 0,901 0,890 0,892 0,899 0, Inntektsnivå Privat syss 72,6 69,8 69,2 71,9 68, Kommunenes kjøp av private tjenester 13,5 18,8 14,1 14,8 11, Arbeidsmarked Sysselsettingsandel Sykefravær 4,20 6,20 6,20 4,88 5, Uføre 3,22 4,08 5,64 3,67 5, Arbeidsledige 2,10 2,20 2,30 2,14 2, Arbeidsmarkedsintegrasjon Demografi Befolkningsvekst 1,38 2,07 0,47 1,45 0, Unge i forhold til eldre i arbeidsstyrken Netto innflytting 0,52 1,55 0,58 0,77 0, Utdanningsnivå Sysselsatte med minst 4 år høyre utdanning 13,6 8,3 5,5 12,1 10, Sysselsatte med bestått fagprøve 6,4 4,8 6,8 6,1 11, Sysselsatte med teknisk og naturvit. utdann 5,4 2,7 2,0 4,7 3, Kommuneøkonomi Kommunale administrasjonsutgifter Eiendomsskatt Kommuneinntekter i forhold til utgifter 72,1 49,2 49,2 64,4 51, Kommunal betalingsevne 44,8 22,1 17,3 36,7 18, Aldring 10,6 9,3 15,9 10,7 10, M E N O N E C O N O M I C S 2 R A P P O R T

4 1. Om Indikatorsettet Indikatorsettet består av 20 enkeltindikatorer som samles under 5 områdeindikatorer. Indikatorene bygger på offisielle statistikker fra Statistisk sentralbyrå og NAV (uførepensjonister). (+) angir høyere rangering ved høyere verdi, og (-) angir lavere rangering ved høyere verdi. For områdeindikatorene er hver enkeltindikator er gitt lik vekt, og for totalindikatoren er hver områdeindikator gitt lik vekt. For hvert av indikatorsettene rangeres kommunene fra 1 for høyest score til 426 (424 når Asker, Røyken og Hurum beregnes samlet) for lavest score. Tabell 1.1 Definisjoner av indikatorene OMRÅDER ENKELTINDIKATORER Næringsliv Næringslivsvariasjon: Målt ved 1 minus summen av kvadrerte andeler sysselsetting etter næring (+) Inntektsnivå: Gjennomsnittlig bruttoinntekt per person 17 år og over, kroner (+) Privat sysselsetting: Sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak som andel av total antall sysselsatte, prosent (+) Kommunenes kjøp av private tjenester: Kommunens kjøp av tjenester fra private i prosent av brutto driftsutgifter (+) Sysselsettingsandel: Sysselsatte personer etter arbeidssted i prosent av arbeidsstyrken (+) Sykefravær: Tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk (-) Uføre: Uførepensjonister år i prosent av befolkningen (-) Arbeidsledige: Registrerte ledige i prosent av arbeidsstyrken (-) Arbeidsmarkedsintegrasjon: Innpendling i prosent av sysselsatte etter arbeidssted pluss utpendling i prosent av sysselsatte etter bosted (+) Demografi Befolkningsvekst: Gjennomsnittlig årlig vekst i befolkningen over tre år. Prosent (+) Unge i forhold til eldre: Innbyggere år som andel av innbyggere år. Prosent (+) Nettoinnflytting: Netto innflytting mellom kommunene i prosent av befolkningen (+) Kompetanse Minst fire års høyere utdanning: Sysselsatte med utdanning på universitets- og høyskolenivå over 4 år etter arbeidssted i prosent sysselsatte alder etter arbeidssted (+) Fagprøver: Sysselsatte med beståtte fagprøver som høyeste utdanningsnivå i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (+) Arbeidsmarked Kommuneøkonomi Teknisk og naturvitenskapelig utdanning: Sysselsatte med universitets- og høgskoleutdanning 1-4 år, naturvitenskapelige, håndverks- og tekniske fag i prosent av sysselsetting etter arbeidssted (+) Administrasjonsutgifter: Netto driftsutgifter til administrasjon per innbygger, kroner (konsern) (-) Eiendomsskatt: Skatt for annen eiendom per sysselsatt etter arbeidssted, kroner (-) Kommuneinntekter: Inntekter fra eiendomsskatt, inntekt og formue, andre salgs- og leieinntekter i prosent av driftsutgifter (konsern) (+) Kommunal betalingsevne: Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter (konsern) (+) Aldring: Befolkningen over 80 år i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder i 2037 (-) M E N O N E C O N O M I C S 3 R A P P O R T

5 2. Indikatorene Her gis en oversikt over hvordan de tre kommunene plasserer seg i forhold til hverandre, Asker-Røyken-Hurum samlet og kommune-norge generelt. Næringsliv Området næringsliv uttrykker vekstkraften i privat næringsliv og omfatter fire enkeltindikatorer. Næringslivsvariasjon angir hvor robust næringslivet er med hensyn til spredning over flere sektorer. En høy verdi indikerer at næringslivet har flere bein å stå på, mens kommuner med ensidig næringsliv er sårbare for enkeltnæringers markedsutvikling. Inntektsnivå inngår som en indikator for den private kjøpekraften i kommunen, og privat sysselsetting indikerer omfanget av privat sektor. Kommunenes kjøp av private tjenester er en indikator på kommunesektorens privatisering og bruk av næringslivets tilbud. Figur 2.1 Næringslivsindikatorene. Antall kommuner etter intervaller for indikatorene, 2016 Vi ser av delfiguren oppe til venstre at de tre kommunene befinner seg blant kommunene i Norge med høyest variasjon i næringslivet. Kommunene har diversifisert produksjon innenfor varehandel, bygg og anlegg, industri og offentlig tjenesteyting. Dette indikerer at kommunene er robuste mot konjunkturendringer innenfor enkeltnæringer. I nedre delen av skalaen finner vi kommuner med typiske hjørnesteinsbedrifter som er mer sårbare for næringslivsendringer. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for personer over 17 år ligger på kroner på landsnivå, og med stor spredning mellom kommunene. Asker har landets nest høyeste gjennomsnittlige inntektsnivå, og Asker-Røyken- Hurum samlet kommer ut som nummer fire med et gjennomsnittlig inntektsnivå på kroner. M E N O N E C O N O M I C S 4 R A P P O R T

6 Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak er i gjennomsnitt 68 prosent på landsbasis. I de fleste kommunene er andelen mellom 40 og 80 prosent, mens de tre kommunene og Asker-Røyken-Hurum samlet ligger på rundt 70 prosent. Kommunens kjøp av private tjenester i prosent av brutto driftsutgifter ligger på 11 prosent på landsbasis, og Asker-Røyken-Hurum samlet ligger blant de høyeste med 15 prosent. Andelen er høyest i Røyken på 19 prosent, noe som kan henge sammen med at Røyken kommunes formålsbygg er skilt ut i et eget aksjeselskap (REAS). Generelt rangeres Asker-Røyken-Hurum samlet og de tre kommunene hver for seg meget høyt sammenlignet med landets øvrige kommuner på næringslivsindikatorene. M E N O N E C O N O M I C S 5 R A P P O R T

7 Arbeidsmarked Høy deltakelse i arbeidslivet er viktig for vekst og verdiskaping. Områdeindikatoren for arbeidsmarked dekker sysselsettingsandel, sykefravær, uføreandel og arbeidsledighet, som alle gir uttrykk for ulike sunnhetstrekk ved aktiviteten i arbeidsmarkedet. I tillegg måles arbeidsmarkedsintegrasjon, som er et mål på samlet inn- og utpendling til andre kommuner. Figur 2.2 Arbeidsmarkedsindikatorene. Antall kommuner etter intervaller for indikatorene Sysselsettingsandelen, antall sysselsatte i prosent av arbeidsstyrken, ligger på 74 prosent på landsbasis og stort sett mellom 30 og 100 prosent i de enkelte kommunene, hvilket fremgår av delfiguren oppe til venstre i Figur 2.2. Typiske bostedskommuner med stor utpendling vil ha lave sysselsettingsandeler, noe som til en viss grad forklarer plasseringen av de tre kommunene. Nærheten til større arbeidsmarkeder i Drammen, Kongsberg og Osloregionen gir høy pendling. Gjennomsnittlig sykefravær var 5,4 prosent i Røyken og Hurum ligger over snittet, men Asker-Røyken- Hurum samlet kommer under snittet som følge av lavt sykefravær i Asker. Andelen uføre lå på 5,9 prosent på landsbasis, og her ligger alle de tre kommunene under snittet og som nummer 10 på landsbasis. Arbeidsledigheten var på 2,8 prosent i gjennomsnitt i Her varierer andelen fra 2,1 til 2,3 prosent i de tre kommunene, og Asker-Røyken-Hurum samlet rangerer som nummer 181 av 424 kommuner. For arbeidsmarkedsintegrasjonen rangeres kommuner i det sentrale østlandsområdet høyest. Kommuner med store reiseavstander i desentrale strøk, hovedsakelig i Nord-Norge, rangeres lavest. Kommuner som slås sammen vil per definisjon rangeres lavere ved at pendlingen mellom kommunene defineres som en del av det interne arbeidsmarkedet i den nye kommunen. Dette er ikke tatt hensyn til i beregningen for Asker-Røyken-Hurum samlet, siden vi ikke har rukket å innhente intern-pendlingstall fra SSB. M E N O N E C O N O M I C S 6 R A P P O R T

8 Samlet rangeres Asker-Røyken-Hurum som nummer 15 av landets kommuner på arbeidsmarkedsindikatorene. Indikatorene trekker imidlertid i ulike retninger. Styrken ligger spesielt i lave andeler sykefravær og uføre, mens kommunene samlet rangerer lavere på arbeidsledighet og sysselsettingsandel. M E N O N E C O N O M I C S 7 R A P P O R T

9 Demografi Områdeindikatoren for demografi er basert på befolkningsvekst og nettoinnflytting mellom kommunene. Høy vekst i befolkningen kan indikere attraktive arbeidsmarkeder og forventninger om vekst i næringslivet. Videre uttrykker unge i forhold til eldre forskjeller i graden av aldring i arbeidsstokken mellom kommunene. Figur 2.3 Demografiindikatorene. Antall kommuner etter intervaller for indikatorene Den gjennomsnittlige befolkningsveksten fra var på 1,0 prosent på landsbasis. Hurum ligger under snittet, mens Røyken er blant de med høyest befolkningsvekst med 2,0 prosent. Asker-Røyken-Hurum samlet kommer ut med en vekst på 1,5 prosent. Nettoinnflytting innenlands mellom kommunene er per definisjon lik null på landsbasis, og Asker-Røyken-Hurum er blant områdene med høyest nettoinnflytting fra andre kommuner. Unge i alderen år som andel av eldre i alderen år i arbeidsstyrken på landsbasis var 117 prosent i Arbeidsstyrkens alder i de tre kommunene er relativt høy, og andelen på 88 prosent for Asker-Røyken- Hurum ligger dermed godt under landsgjennomsnittet. Samlet rangeres Asker-Røyken-Hurum som nummer 74 av 424 kommuner på demografiindikatorene. Styrken ligger i høy befolkningsvekst og nett innflytting fra andre kommuner, men de tre kommunene samlet har relativt høy alder på arbeidsstyrken. M E N O N E C O N O M I C S 8 R A P P O R T

10 Kompetansenivå Høy grad av utdannet arbeidskraft er viktige faktorer for kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet og for næringslivets konkurranseevne. Områdeindikatoren for kompetanse viser kompetansenivået i kommunene både med hensyn til høyere utdanning, minst fire års høyere utdanning og teknisk og naturvitenskapelig utdanning, og tilbudet av arbeidskraft med fagprøver. Figur 2.4 Kompetanseindikatorene. Antall kommuner etter intervaller for indikatorene Sysselsatte med minst fire års høyere utdanning som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder utgjør i gjennomsnitt 11 prosent på landsbasis. Fordelingen som vist i Figur 2.4 er sterkt venstreskjev, noe som betyr at kommunene over snittet er store kommuner. Blant disse er Røyken og Asker. Andelen med teknisk og naturvitenskapelig utdanning er også positivt korrelert med kommunestørrelse, men i mindre grad enn høyere utdanning. Gjennomsnittet for landet er 3,8 prosent, og Asker-Røyken-Hurum samlet med 4,7 prosent ligger godt over gjennomsnittet. Nærheten til teknologiklyngen på Kongsberg og Osloregionen bidrar nok til dette resultatet. For fagprøveutdanning er det en negativ sammenheng mellom befolkningsstørrelse og utdanningsnivå, og Asker- Røyken-Hurum samlet kommer ut med et gjennomsnitt under snittet. Oppsummert rangeres Asker-Røyken-Hurum samlet som nummer 51 på utdanningsnivå, med spesielt lavt nivå på andelen med fagprøveutdanning. Samlet skal utdanningsindikatorene uttrykke næringslivets tilgang på kompetanse på ulike fagfelt, og det er forventet at kommuner som scorer høyt på høy utdanning har lavere tilbud av faglært arbeidskraft og omvendt. For kompetansenivå er det derfor viktigere å se enkeltindikatorer i sammenheng med totalindikatoren. M E N O N E C O N O M I C S 9 R A P P O R T

11 Kommuneøkonomi Områdeindikatoren for kommuneøkonomi gjengir ulike sider ved kommunesektorens inntekter og utgifter. Administrasjonsutgifter måler belastningen av netto driftsutgifter til administrasjon per innbygger, og lave utgifter indikerer effektiv drift. Høye kommuneinntekter, målt i forhold til driftsutgifter, og høy kommunal betalingsevne, målt som arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter, indikerer god økonomistyring. Eiendomsskatt på næringseiendom indikerer denne skattleggingens belastning for næringslivet. Aldring, som måler andelen av befolkingen over 80 år 20 år fram i tid, indikerer den framtidige belastningen av eldrebølgen. Figur 2.5 Kommuneøkonomiindikatorene. Antall kommuner etter intervaller for indikatorene Gjennomsnittlige administrasjons-utgifter per innbygger var 3680 kroner i De fleste kommunene hadde langt høyere utgifter enn dette, og 10 kommuner hadde utgifter på over kroner per innbygger, se Figur 2.5. De tre kommunene har relativt lave utgifter, med 3400 kroner for Asker-Røyken-Hurum samlet. Eiendomsskatten var i gjennomsnitt 2300 kroner per sysselsatt, og som vi ser av figuren, var 78 kommuner uten eiendomsskatt. Asker-Røyken-Hurum var blant disse. Asker-Røyken-Hurum samlet er femte beste kommunene på indikatoren for kommuneinntekter i forhold til driftsutgifter. Asker alene rangeres som nummer tre, mens Røyken og Hurum har noe lavere inntekter sammenlignet med landsgjennomsnittet. Generelt rangeres kommuner tilknyttet petroleumsressurser eller kraftkommuner høyt på denne indikatoren. Særlig Asker har arbeidsplasser innen offshore leverandørindustri. Asker-Røyken-Hurum kommer høyt ut også på betalingsevne, med relativt høy arbeidskapital i forhold til brutto driftsinntekter. Aldring er et anslag på befolkningen over 80 år tjue år fram i tid, og indikerer framtidige utgifter M E N O N E C O N O M I C S 10 R A P P O R T

12 som følge av aldersbølgen. Røyken har spesielt lav andel, og Asker-Røyken-Hurum kommer ut med en andel som er lavere enn landsgjennomsnittet. Generelt rangeres Asker-Røyken-Hurum samlet høyt på kommuneøkonomi. Det er imidlertid stor spredning, der Asker trekker absolutt mest opp som høyest rangert av landets kommuner, og Hurum som nummer 158. M E N O N E C O N O M I C S 11 R A P P O R T

13 3. Endringer siden 2011 Siden 2011 har Asker-Røyken-Hurum samlet gått tilbake 3 plasser i rangeringen av 424 kommuner. Den viktigste driveren for dette er en større vekst i arbeidsledigheten enn ellers i landet, selv om nivået hele tide har ligget under landsgjennomsnittet. Tilsvarende har det vært mindre vekst i de unge som andel av arbeidsstyrken, og større fall i privat sysselsetting i Asker og Hurum enn i landet for øvrig. Utviklingen i utdanningsnivået har også trukket ned og delvis falt, spesielt i Hurum. Av positive trekk har netto innflytting fra andre kommuner, økt sterkt i alle de tre kommunene siden 2011, og spesielt i Hurum. Det har også vært mindre nedgang i befolkningsveksten enn i andre kommuner. Næringslivsvariasjonen har økt mer i Asker-Røyken-Hurum enn i landets øvrige kommuner. Igjen er endringen størst i Hurum. En større spredning av næringslivet etter reduksjonen i industriarbeidsplasser, blant annet som følge av nedleggelse av Södra Cells fabrikk på Tofte, teller isolert sett positivt for næringslivsvariasjonen. Kommuneøkonomien i Røyken og Hurum har også bedret seg relativt til andre kommuner, med reduksjoner i kommunale administrasjonsutgifter og vesentlige forbedringer i kommunal betalingsevne. M E N O N E C O N O M I C S 12 R A P P O R T