Utfordringsnotat Hattfjelldal kommune

Transkript

1 Kommuneplanens samfunnsdel Utarbeidet av Maximite Tynset AS 4. mars

2 Innhold INNLEDNING... 3 NOEN OVERORDNEDE FØRINGER... 4 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging... 4 Fylkesplan for Nordland Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hattfjelldal HATTFJELLDALSSAMFUNNET... 6 Befolkningsutvikling... 6 Befolkningssammensetning... 7 Befolkningsframskriving... 9 Levekår Utdanning Sysselsetting Pendling Arbeidsledige Folkehelse Arbeids-og næringsliv Sysselsatte etter næring Nøkkeltall landbruk, industri, varehandel/service Fritidsboliger NHOs kommune NM HATTFJELLDAL KOMMUNE SOM ORGANISASJON Omstillingsprogrammet

3 INNLEDNING Foreliggende notat er faktagrunnlag til bruk for prosessarbeidet ved utvikling av kommuneplanens samfunnsdel og strategisk næringsplan. Etter anmodning fra Hattfjelldal kommune ved rådmannen er det foretatt sammenlikninger med Grane kommune og Bindal kommune og i noen tilfeller KOSTRA-gruppe 6, Nordland fylke og nasjonale tall. 3

4 NOEN OVERORDNEDE FØRINGER Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette går frem av plan- og bygningsloven 6-1. De nasjonale forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer. Forventningsdokumentet er retningsgivende for regional og kommunal planlegging. Fylkeskommunene og kommunene har ansvar for å finne helhetlige løsninger, der lokale forhold og lokalpolitiske interesser og hensyn ivaretas, sammen med nasjonale og viktige regionale interesser. Gjeldende forventingsdokument fra regjeringen ble vedtatt ved kongelig resolusjon av De nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. I dette forventningsdokumentet fokuserer regjeringen på tre forhold: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Fylkesplan for Nordland Fylkesplanen for Nordland ble vedtatt av fylkestinget Fylkesplanen er en plan for den helhetlige utviklingen i fylket, og er et resultat av en bred prosess med blant annet regionale strategiseminar i alle sju regioner. Fylkesplan for Nordland har tre målområder; Livskvalitet Livskraftige lokalsamfunn og regioner Verdiskaping og kompetanse De tre målområdene skal favne et stort spekter av fag, sektorer, interesser og muligheter. For hvert målområde er det utarbeidet mål, strategier og tiltak. De fleste strategier og tiltak vil være med å bidra til ut vikling innen mer enn ett målområde. Likevel er hver strategi og hvert tiltak plassert under ett målområde ut fra hvor det hovedsakelig hører hjemme. Tiltakene er samlet i handlingsprogrammet til planen, som skal rulleres årlig. I handlingsprogrammet (Utviklingsprogram Nordland) er ansvarlig aktør og samarbeids partnere oppgitt. Som en del av fylkesplanen er det også utarbeidet arealpolitiske retningslinjer. Retningslinjene er en oppfølging av planens mål og strategier, og er uttrykk for vesentlige regionale interesser innen arealplanleggingen. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Hattfjelldal I henhold til plan- og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet med kommuneplanen. Planprogrammet skal jfr. Plan og bygningslovens 4-1, gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel Hattfjelldal omhandler: 4

5 Utvikling av kommunens plansystem. Her påpekes det ar kommunen har behov for å videreutvikle kommunens plansystem med vekt på plan som politisk og administrativt ledelsesverktøy. Organisering av arbeidet. Kommunestyret er oppdragsgiver, formannskapet (som også er planutvalg) er styringsgruppe og rådmannen er prosjektansvarlig. Planprosessen. Hovedelementene i prosessen er beskrevet. Medvirknings- og samspillsprosessene er viktig i dette arbeidet. Hovedtrekkene i planprosessen er satt inn i en aktivitets- og framdriftsplan. Rammer for planarbeidet. Her vises det til nasjonale og regionale føringer. 5

6 HATTFJELLDALSSAMFUNNET Befolkningsutvikling Fig. 1 Befolkningsutvikling Hattfjelldal, Grane og Bindal 2400 Kilde: SSB statistikkbank tabell Bindal 1825 Grane 1826 Hattfjelldal Som så mange mindre distriktskommuner i Norge har også befolkningen i Hattfjelldal hatt en betydelig tilbakegang. Befolkningen i Hattfjelldal er redusert med 20,2 % i perioden Tilsvarende tall for Grane er 16,6 % og for Bindal 31,6 %. I samme tidsperiode har Nordland fylke hatt en befolkningsøkning på 0,5 %, og landet som helhet har hatt en befolkningsøkning på hele 27,3 %. Befolkningsøkningen i årene har sammenheng med flyktningmottaket i kommunen da alle asylsøkere med innvilget oppholdstillatelse ble regnet som innbyggere i kommunen. Fig. 2 Aldersfordelt befolkningsutvikling Hattfjelldal Kilde: SSB statistikkbank tabell år år år år år 75 år og eldre 6

7 Den aldersfordelte befolkningsutviklingen viser en nedgang i alle aldersgrupper opp til 66 år. Det er særlig påfallende nedgang aldersgruppen 0-15 år og aldersgruppen år. De to eldste aldersgruppene vokser svakt. Fig. 3 Kjønnsfordelt befolkningsutvikling Hattfjelldal Kilde: SSB statistikkbank tabell Menn Kvinner Hattfjelldal har kvinneunderskudd, noe som ofte representerer utfordringer for mange små distriktskommuner, Den ekstra store forskjellen i årene kan har sammenheng med kommunens flyktningmottak. Det ser ut til at det var en særlig stor andel menn i aldersgruppen år. Befolkningssammensetning Fig. 4 Befolkning etter kjønn og alder Hattfjelldal 7

8 Nordland Hele landet Befolkningspyramidene over viser at Hattfjelldal har en innsnevring i voksne aldersgrupper og blant de små barna. Mens figuren er noe topptung og at man har relativt mange i de eldste årsklassene. Nordland fylke har en tilsvarende tendens, men ikke så dramatisk. For landet som helhet ser vi et annet bilde med en mer kjegleformet figur. 8

9 Fig. 5 Aldersfordelt befolkning Hattfjelldal, Grane, Bindal, Nordland fylke og hele landet 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 0-17 år år år år år 90 år og eldre Bindal Grane Hattfjelldal Nordland Hele landet Kilde: SSB statistikkbank tabell Tendensene som beskrevet i befolkningspyramidene bekreftes også i ovenstående søylediagram. Befolkningsframskriving Fig. 6 Framskrevet folkemengde Hattfjelldal, Grane og Bindal Kilde: SSB statistikkbank tabell Framskrivingen er basert på SSBs middels verdier for fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring Bindal Grane Hattfjelldal

10 Framskrivingen viser at befolkningen i Hattfjelldal vil bli redusert med omtrent 10 % i 2040 sammenlignet med Det er samme tendens i Grane (9 %) og enda mer dramatisk for Bindal (17 %). Ut fra de samme forutsetninger viser en framskriving for Nordland fylke en befolkningsvekst på over 4 %. For hele landet er veksten på 14 %. Fig. 7 Fremskrevet folkemengde Aldersfordelt. Hattfjelldal Den aldersfordelte befolkningsframskrivingen for Hattfjelldal viser at antall barn i skolealder går ned, arbeidsstyrken reduseres og at eldrebefolkningen øker. Tabell 1 Nøkkeltall om befolkningen 2017 Kilde: SSB statistikkbank tabell år år år år år 75 år og eldre Nøkkeltall Hattfjelldal Grane Bindal Nordland KOSTRAgruppe 6 Fødte per 1000 innbyggere (per 1000) 8,5 4,8 7,4 9,4 7,5 Døde per 1000 innbyggere (per 1000) 12,8 7,5 16,2 9,4 11,9 Innflyttere (antall) Utflytting (antall) Netto innflytting 1) (antall) Andel uførepensjonister år (prosent) 12,1 16,2 18,0 12,1 12,4 Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen år (prosent) 0,8 0,7 0,9 1,2 1,3 Andel innvandrerbefolkning 2) (prosent) 10,4 10,2 5,0 10,2 12,2 Samlet fruktbarhetstall (antall) 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 83,3 83,3 83,3 83,3 83,5 Forventet levealder ved fødsel, menn 79,0 79,0 79,0 79,0 79,1 10

11 1) Netto innflytting: Som flytting regnes flytting for en person mellom to norske kommuner eller mellom en norsk kommune og utlandet. 2) Andel innvandrerbefolkning: Innvandrere omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. Tabellen over viser at Hattfjelldal har: en fødselsrate over KOSTRA-gruppen og nesten på høyde med fylket lav andel skilte lav andel enslige over 80 år lav andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden lav andel uførepensjonister lav andel arbeidsledige en andel innvandrerbefolkning på samme nivå som fylket og litt under KOSTRA-gruppen en forventet levealder for både kvinner og menn på høyde med fylket og KOSTRA-gruppen Levekår Utdanning Fig. 8 Utdanningsnivå i prosent av befolkningen over 16 år. Hattfjelldal, Grane, Bindal, Nordland fylke og hele landet Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Fagskolenivå Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Kilde: SSB statistikkbank tabell ,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 Hele landet Nordland Hattfjelldal Grane Bindal Hattfjelldal har relativt mange med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Andelen med videregående skole skiller seg ikke vesentlig fra de øvrige i sammenligningen. Hattfjelldal og de andre småkommunene har lavere andel av befolkningen med høyere 11

12 Fig. 9 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Hattfjelldal, Grane, Bindal, gj.snitt Nordland og gj.snitt landet ,0 44,0 42,0 40,0 38,0 36,0 34,0 Kilde SSB statistikkbank tabell Landet Nordland Bindal Grane Hattfjelldal Tidsserien for målingen av grunnskolepoeng er kort (kun tre år). Hattfjelldal hadde et svakt resultat i 2016, har løftet seg i Fig. 10 Trivsel 7. og 10. klasse. Hattfjelldal, Grane, Bindal, gj.snitt Nordland og gj.snitt landet Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank / / / / / / / / / / / / / /18 Hele landet Nordland Bindal Grane Hattfjelldal Forklaring til diagrammet: Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). Andelen omfatter de som har svart at de trives godt eller svært godt på spørsmålet Trives du på skolen? Elevene ved skolene i Hattfjelldal har en markert nedgang i opplevd trivsel de seneste 8-10 år. De ligger markert under nabokommuner, kommunene i Nordland og hele landet. 12

13 Fig. 11 Frafall i videregående skole. Hattfjelldal, Grane, Bindal, gj.snitt Nordland og gj.snitt landet 45 Kilde: Folkehelseinstituttet kommunehelsa statistikkbank Hele landet Nordland Bindal Grane Hattfjelldal Figuren viser at Hattfjelldal har hatt et relativt høyt frafall av elever i videregående skole. De senere år har dette bedret seg betydelig, og nivået nå er på linje med gjennomsnittet for Nordland. Det er fremdeles noe høyere enn gjennomsnittet for landet. Sysselsetting Fig. 12 Sysselsatte i prosent av befolkningen Hattfjelldal, Grane, Bindal, Nordland fylke og hele landet 73,0 71,0 69,0 67,0 65,0 63,0 61,0 59,0 57,0 Kilde: SSB statistikkbank tabell , Bindal Grane Hattfjelldal Nordland Hele landet Hattfjelldal har over tid høy sysselsettingsandel høyere enn både Nordland fylke og landet som helhet. Avviket i perioden kan ha sammenheng med flyktningmottaket. 13

14 Pendling Fig. 13 Inn- og utpendling. Hattfjelldal Kilde: SSB statistikkbank tabell Innpendlere Personer som pendler inn til Hattfjelldal Utpendlere Personer som pendler ut av Hattfjelldal Siden år 2000 har det vært større utpendling enn innpendling til Hattfjelldal. Differansen har til tider vært relativt stor opp mot 140 flere «utpendlere» enn «innpendlere». De senere år er forskjellen i ferd med å utlignes. I 2017 var det bare 39 flere som pendlet ut mot de som pendlet inn. Tabell 2 Innpendling til Hattfjelldal i 2018 fra følgende kommuner Grane 26 Kragerø 21 Rana 11 Vefsn 9 Hemnes 6 Kilde: SSB statistikkbank tabell Ikke overraskende er det flest pendlere til Hattfjelldal fra nabokommunene. Tabell 3 Utpendling fra Hattfjelldal i 2018 til følgende kommuner Vefsn 66 Grane 34 Røros 8 Hemnes 5 Rana 5 Oslo 3 Bodø 3 Sømna 4 Alstahaug 3 Kilde: SSB statistikkbank tabell

15 Arbeidsledige Fig. 14 Registrert helt arbeidsledige i prosent Hattfjelldal, Grane, Bindal, Nordland fylke og hele landet 3,5 3,0 Kilde: SSB statistikkbank tabell ,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Bindal Grane Hattfjelldal Nordland Hele landet Det er lav registrert arbeidsledighet i Hattfjelldal, sammenlignet med fylket og landet. Folkehelse Fig. 15 Legemeldt sykefravær Hattfjelldal, Grane, Bindal og hele landet 10,0 9,0 Kilde: SSB statistikkbank tabell ,0 7,0 6,0 5,0 4, Alle kommuner Bindal Grane Hattfjelldal Hattfjelldal har et legemeldt sykefravær omtrent som landsgjennomsnittet. 15

16 Fig. 16 Forventet levealder. Hattfjelldal, Grane, Bindal, gj.snitt Nordland og gj.snitt landet Kilde: Folkehelseinstituttet kommunehelsa statistikkbank Hele landet Nordland Bindal Grane Hattfjelldal kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn Forventet levealder i Hattfjelldal er gjennomgående bedre enn både for nabokommuner, for fylket og for landet. Særlig kvinner har høy forventet levealder i Hattfjelldal. Fig. 17 Psykiske symptomer og lidelser. Pr 1000 innbygger. Begge kjønn. Hattfjelldal, Grane, Bindal, gj.snitt Nordland og gj.snitt landet Hele landet Nordland Bindal Grane Hattfjelldal år 0-74 år år 0-74 år år 0-74 år år 0-74 år år 0-74 år Kilde: Folkehelseinstituttet kommunehelsa statistikkbank Tilfeller av psykiske symptomer og lidelser viser en økning i hele befolkningen fra til Den ser ut til å være sterkere økning i Hattfjelldal enn i fylket og i landet. 16

17 Fig. 18 Diagnoser muskel- og skjelett og hjerte- og karsykdommer. Pr 1000 innbygger. Begge kjønn. Hattfjelldal, Grane, Bindal, gj.snitt Nordland og gj.snitt landet Hele landet Nordland Bindal Grane Hattfjelldal Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader) Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, totalt Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader) Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, totalt Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader) Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, totalt Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader) Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, totalt Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader) Hjerte- og karsykdomsdiagnoser, totalt Kilde: Folkehelseinstituttet kommunehelsa statistikkbank Når det gjelder diagnoser på muskel- og skjelettsykdommer og hjerte- og karsykdommer skiller ikke Hattfjelldal seg noe vesentlig fra de øvrige i denne sammenstillingen. Arbeids-og næringsliv Sysselsatte etter næring Fig. 19 Sysselsetting etter næring Hattfjelldal Personlig tjenesteyting 2 % Uoppgitt 1 % Jordbruk, skogbruk og fiske 13 % Helse- og sosialtjenester 24 % Sekundærnæringer 24 % Undervisning 9 % Off.adm., forsvar, sosialforsikring 4 % Kilde: SSB statistikkbank tabell Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 23 % 17

18 Fig. 20 Sysselsatte etter næring Hattfjelldal 200 Kilde: SSB statistikkbank Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting De stiplede linjene i diagrammet er viser de lineære trender i sysselsettingen i de ulike næringer. Sysselsettingen i landbruket er sterkt fallende. Det er også en liten tilbakegang i sysselsettingen innen industrien (sekundærnæringer) og i varehandel. Sysselsettingen innen undervisning og helse- og sosialtjenester øker. 18

19 Fig. 21 Sysselsatte etter næring i prosent Hattfjelldal, Grane, Bindal, Nordland og hele landet Personlig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Undervisning Off.adm., forsvar, sosialforsikring Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom Sekundærnæringer Jordbruk, skogbruk og fiske Kilde: SSB statistikkbank tabell ,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % Hele landet Nordland Hattfjelldal Grane Bindal Sysselsettingen innen landbruk og industri er relativt høy i Hattfjelldal. Innen undervisning og helse- og sosialtjenester er sysselsettingen som de øvrige det sammenlignes med. Innen tertialnæringene (varehandel, samferdsel m.m.) er sysselsettingen som i de to andre mindre distriktskommunene, men vesentlig lavere enn i fylket og i landet. Nøkkeltall landbruk, industri, varehandel/service Fig. 22 Jordbruksareal i drift Hattfjelldal, Grane og Bindal Kilde: SSB statistikkbank tabell Bindal Grane Hattfjelldal 19

20 Hattfjelldal har det største jordbruksareal i drift sammenlignet med Grane og Bindal. Det har holdt seg høyt og økt litt de senere år. Fig. 23 Jordbruksbedrifter med husdyr Hattfjelldal, Grane og Bindal Kilde: SSB statistikkbank tabell Bindal Grane Hattfjelldal Det er nedgang i antall aktive gårdsbruk over hele landet. Fra årtusenskiftet har nedgangen vært svakere i særlig Hattfjelldal og Grane. Fig. 24 Storfe og sau Hattfjelldal Kilde: SSB statistikkbank tabell Storfe i alt Sauer over 1 år Antall storfe har holdt seg ganske stabilt i Hattfjelldal i de siste 50 år. Derimot har antallet sauer (over 1 år) økt betydelig. 20

21 Fig. 25 Bruttoverdi (1000 kr) avvirkning for salg Hattfjelldal, Grane og Bindal Grafen viser at bruttoverdien av avvirkningen av skogsvirke for salg har hatt en økende trend i Hattfjelldal de siste 20 år. Avvirkningen varierer mye fra år til år. Fig. 26 Felte elg 1986/ /2018. Hattfjelldal, Grane og Bindal Kilde: SSB statistikkbank tabell Bindal Grane Hattfjelldal Lineær (Hattfjelldal) Kilde: SSB statistikkbank tabell 03432/Hjortevilregisteret.no Bindal Grane Hattfjelldal Lineær (Hattfjelldal) Avskytningen av elg varierer en del fra år til år. Tendensen over de siste 30 år viser en svak økning i Hattfjelldal. 21

22 Fig. 27 Omsetting pr innbygger i detaljhandel Hattfjelldal, Grane og Bindal Kilde: SSB statistikkbank tabell Bindal Grane Hattfjelldal Omsetningen i detaljhandelen i Hattfjelldal er svakt stigende. Den er vesentlig høyere pr innbygger enn i Grane. Handelslekkasjen er antakelig større i Grane enn i Hattfjelldal. Fritidsboliger Fig. 28 Hyttebestand Hattfjelldal, Grane og Bindal 800 Kilde: Statistikknett Reiseliv Hattfjelldal Grane Bindal Hyttebestanden i Hattfjelldal har økt med 50 % siden årtusenskiftet. NHOs kommune NM Tabell 4 Rangering kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft. Hattfjelldal, Grane og Bindal TOTAL Næringsliv Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Kommuneøkonomi Hattfjelldal Grane Bindal

23 Kommune-NM er en årlig rangering av de økonomiske prestasjonene og rammebetingelsene for næringslivet i norske kommuner, utført i regi av NHO. Kommune-NM 2017 dekker fem temaområder: Næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Hovedfokus i rapporten er en sammenligning av fylker og kommuner, og drøfting av utviklingen i rangering fra 2012 til At en kommune eller et fylke kommer dårligere ut i rangeringen, betyr ikke nødvendigvis at utviklingen innenfor kommunen/fylket har vært negativ, men kan komme av at andre har hatt mer positiv utvikling. Indikatorene for næringsliv omfatter næringslivsvariasjon, inntektsnivå, privat sysselsetting og kommunenes kjøp av private tjenester. Områdeindikatoren for arbeidsmarked dekker sysselsettingsandel, (lavt) sykefravær, (lav) uføreandel og (lav) arbeidsledighet, som alle gir uttrykk for positive trekk ved aktiviteten i arbeidsmarkedet. Områdeindikatoren for demografi er basert på befolkningsvekst og nettoinnflytting mellom kommunene. Videre uttrykker unge i forhold til eldre forskjeller i graden av aldring i arbeidsstokken mellom kommunene. Områdeindikatoren for kompetanse inkluderer indikatorer for sysselsettingsandeler med minst fire års høyere utdanning og med teknisk og naturvitenskapelig utdanning, samt tilbudet av arbeidskraft med fagprøver. Områdeindikatoren for kommuneøkonomi omfatter netto driftsutgifter til administrasjon per innbygger, kommuneinntekter i forhold til driftsutgifter, kommunal betalingsevne, eiendomsskatt på næringseiendom og aldring. Hattfjelldal faller noen plasser fra 2012 til Det er særlig områdeindikatorene næringsliv og demografi som trekker ned. Her er nok befolkningsnedgangen en vesentlig faktor. Kommunen gjør framskritt på områdeindikatorene «arbeidsmarked» og «kompetanse». Den høye sysselsettingsgraden i Hattfjelldal slår inn her. 23

24 HATTFJELLDAL KOMMUNE SOM ORGANISASJON Vanligvis vil et utfordringsnotat som skal inngå i prosessen som fører fram til kommuneplanens samfunnsdel belyse kommunen som organisasjon. I Hattfjelldal er det en litt spesiell situasjon ved at det nylig er gjennomført et svært omfattende omstillingsarbeid i kommunens organisasjon. I dette utfordringsnotatet nøyer vi oss med å vise til dette arbeidet og å vise til de vedtak som er gjort i prosessen. Omstillingsprogrammet Kommunestyret fattet i møte den vedtak om iverksetting av et omstillingsprosjekt. Formålet var å ta ned det kommunale driftsnivået slik at det blir balanse mellom inntekter og utgifter. Prosjektet skal ha fokus på hvordan man i størst mulig grad skal kunne bevare det nåværende tjenestetilbudet i kommunen, og samtidig ivareta kommunens økonomi i et langsiktig perspektiv. Prosjektet skal blant annet se på hvordan kontakten mellom kommunen og innbyggerne kan gjøres enklere. Det skal satses på mer interkommunalt samarbeid, og på å finne nye løsninger for en mer effektiv saksbehandling. Følgende resultatmål ble satt: Ta ned kostnadene i alle enheter og sikre balanse i driften innen Fjerne overtalligheten i personalet. Overtallighet vil si den delen av de ansatte som organisasjonen ikke kan beholde et ansettelsesforhold til når økonomi, kompetanse og Hattfjelldal kommunes behov for stillinger er vurdert. Lage plan for ny bruk av bygningsmasse og utstyr, evt. ombygging. Etablere et netto driftsresultat på 2% innen utgangen Det ble nedsatt et partssammensatt utvalg som styringsgruppe. Rådmannen var prosjektleder. Prosjektgruppen besto av ledergruppen samt to hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet. I tillegg ble det opprettet arbeidsgrupper. Ekstern utrednings- og analysekapasitet ble leid inn (Telemarkforskning). Rådmannen mener at for å imøtekomme de vedtatte resultatmålene må det for budsjettet 2019 finnes inntekstsøkende eller kostnadsreduserende tiltak på til sammen kr Ett netto driftsresultat på 2% gir et samlet beløp på ca. kr juni 2018 gjør kommunestyret et omfattende vedtak som resultat av omstillingsprosjektet som bl.a. omfatter: Flere stillinger inndras Flere stillingsressurser reduseres Flere stillinger holdes vakante Privatisering av kommunale veier skal utredes Omhjemling av institusjonsplasser til bemannede omsorgsplasser skal utredes Ordførers lønn reduseres Selge kommunale boliger Antall representanter i kommunestyret reduseres fra 17 til 11 fra og med valgperioden Kommunen skal ta initiativ overfor nabokommuner om å finne konkrete områder for interkommunalt samarbeide. 24

25 Rådmannen skriver i innledningen til Budsjett 2019, økonomiplan at ca 11 årsverk er kuttet. 27 personer har fått endringer i sine arbeidsforhold. Kommunen har redusert fastlønnsbudsjettet med ca 6 mill. kr. Samtidig har omstillingen gjort at noen oppgaver/tjenester blir kuttet ut eller redusert. 25