Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

Transkript

1 Arbeidsnotat 2009:1004 Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009 Næringsensidighet fiskeri/primær Inge Berg Nilssen Ivar Lie Vadsø 0,02 Trunkert Sør-Varanger 0,03 Alta 0,03 Porsanger Por 0,04 Hammerfest 0,07 Kvalsund 0,10 Kárásjohka Ka 0,11 Vardø 0,12 Deatnu Tana 0,12 Nordkapp 0,15 Guovdageaidn 0,19 Unjárga Nesse 0,19 Loppa 0,20 Gamvik 0,21 Berlevåg 0,26 Lebesby 0,27 Måsøy 0,29 Hasvik 0,32 Båtsfjord 0,35 Finnmark 0,08 Nord-Norge 0,07 Landet 0,03

2

3 Forord Dette arbeidsnotatet er den endelige versjonen av oppsummering av indikatorer for omstillingsutfordringer i kommunene i Finnmark Et foreløpig notat ble oversendt oppdragsgiver Finnmark fylkeskommune i august I dette notatet er teksten skrevet mer ut, og noen tabeller og figurer er oppdatert til status sommeren Inge Berg Nilssen og Ivar Lie Mars 2010 Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

4 II

5 Innhold 1 Bakgrunn Organisering av arbeidsnotatet Geografisk analyseområde Valg av kriterier Rangering av kommuner ved indekser Indekser Rangering Trunkering av ekstremverdier Sysselsettings- og næringsstrukturen Nå-situasjonen Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv Situasjonen på arbeidsmarkedet Generelt Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Utdanningsnivå i arbeidsstyrken Status Utviklingstrekk utdanningsnivå Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Status Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen sosio-økonomiske strukturtrekk Bruttoinntektsnivå for kvinner og menn Utviklingstrekk Kommunaløkonomiske indikatorer Strukturtrekk Utviklingstrekk Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

6 IV Liste over figurer Liste over tabeller Vedlegg 1: Oversikt over indekser og indikatorgrupper, inklusive indikatorer for kommunaløkonomiske forhold Vedlegg 2: KIFT-næringer... 72

7 1 1 Bakgrunn Dette arbeidsnotatet omhandler kriterier for omstillingsutfordringer for kommunene i Finnmark. Arbeidsnotatet er utarbeidet på oppdrag av Finnmark fylkeskommune. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hvert av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes generelt på alle kommuner og fylker. Arbeidsnotatet, som bare omfatter tallgrunnlaget for en slik analyse, er en oppfølging av et tilsvarende arbeidsnotat som ble laget for Finnmark fylkeskommune i Analyseopplegget bygger også i stor grad på et tilsvarende analysearbeid som Norut har gjennomført for Finnmark fylkeskommune i , Troms fylkeskommune i og 2008 og Nordland fylkeskommune i Deler av den generelle beskrivelsen av indikatorer og utviklingstrekk er hentet fra rapporten Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen Norut Alta-rapport 2009:4. I den statlige omstillingspolitikken er det fylkeskommunene har ansvar for avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser skal igangsettes i kommuner eller regioner med ensidig næringsgrunnlag og store omstillingsoppgaver. Målet med dette arbeidsnotatet er å bidra med grunnlagsmateriale og analyser til støtte for beslutninger om igangsettelse av avklaringsfase for omstillingsprosesser, og identifisering av viktige strukturelle forhold i kommuner der slik avklaringsfase er igangsatt. Arbeidsnotatet vil også være et grunnlagsdokument for arbeidet med fylkeskommunens regionale utviklingsprogram. Kommunal- og Regionaldepartementet legger til grunn at samfunnsmessige konsekvensanalyser som skal gjennomføres i avklaringsfasen i omstillingsprosessene skal inneholde en framstilling av historisk og framtidig utvikling for sentrale variable som befolkningsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarked, næringsstruktur, utdanning og kommuneøkonomi. For et analyseopplegg som skal være utgangspunkt for eventuelt videre arbeid med slike konsekvensanalyser, er det naturlig at det tas utgangspunkt i de samme variablene. I arbeidet har vi også vektlagt at i størst mulig grad bør være mulig å rangere kommunene etter kriterier som reflekterer slike strukturelle trekk og utviklingstrekk. I tillegg vil forhold knyttet til infrastruktur og miljø- og ressursgrunnlag være viktige faktorer. Infrastruktur omfatter alle forhold som har betydning for intern interaksjon i kommunen og eksterne forbindelser til andre regioner, leverandører og markeder, herunder samferdselsinfrastruktur, energiforsyning og teleinfrastruktur. Det har imidlertid i liten grad vært utviklet indikatorer for infrastruktur, miljø- og ressursgrunnlag som er relevante og dekkende i omstillingssammenheng. Disse forhold er derfor holdt utenfor i denne omgang. Etniske dimensjoner er heller ikke belyst. Datagrunnlaget for dette arbeidsnotatet er for det vesenlige tall fra ulike statistikker innhentet fra Statistisk sentralbyrå og PANDA. Tilgjengelig tallgrunnlag for å beskrive status er i store trekk fra 4. kvartal 2008 for hoveddelen av sysselsettings- og arbeidsmarkedstallene og pr for befolkningstallene. Noen tall er, fra 2007, som noen av de sosioøkonomiske data. Siste oppdaterte tall for foretaks overlevelse har 2006 som registreringsår. Forhold som har inntruffet etter disse registreringstidspunktene, som bedriftsnedleggelser m.v., fanges ikke opp denne analysen. For kommuner der slike situasjoner har oppstått, kan analysen imidlertid bidra til å identifisere viktige sterke og svake sider knyttet til ulike strukturelle forhold og underliggende utviklingstrekk, sider som virkemiddelutformingen i omstillingsarbeidet bør tilrettelegges for. 1 Nilssen, I B: Finnmarkskommunene omstillingsutfordringer?, Norut NIBR Finnmark-rapport 2002:9 2 Nilssen, I B: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer?, Norut NIBR Finnmark-rapport 20062:8 Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

8 2

9 3 2 Organisering av arbeidsnotatet 2.1 Geografisk analyseområde Dette tallgrunnlaget for analyse omfatter de 19 kommunene i Finnmark fylke. 60 prosent av innbyggerne bor i de fire største kommunene Alta, Sør-Varanger, Hammerfest og Vadsø. 8 av kommunene har under 2000 innbyggere. Tabell 2-1 Kommunene i Finnmark sortert etter folketall Folketall 1. juli 2009 Alta Sør-Varanger 9653 Hammerfest 9594 Vads ø 6085 Porsanger Porsángu Porsanki 3997 Nordkapp 3171 Guovdageaidnu Kautokeino 2959 Deatnu Tana 2953 Kárásjohka Karasjok 2775 Vardø 2136 Båtsfjord 2056 Lebesby 1316 Måsøy 1280 Loppa 1083 Kvalsund 1044 Berlevåg 1040 Gamvik 1006 Hasvik 954 Unjárga Nesseby 874 Finnmark Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

10 4 2.2 Valg av kriterier Ut fra tilgjengelig datamateriale og antatt relevans er det foretatt et utvalg av kriterier for beskrivelse og sammenligning av o o o o o o sysselsettings- og næringsstrukturen arbeidsmarkedstrukturen utdanningsnivet og den formelle kompetansestrukturen i arbeidsstyrken befolkningsstrukturen sosio-økonomiske strukturtrekk kommunaløkonomiske forhold i kommunene i Finnmark. Kriteriene er gruppert i to: o o kriterier for beskrivelse av nå-situasjonen kriterier for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag o Hvert kriterium er kvantifisert ved indikatorer, som til sammen utgjør indikatorsett som belyser ulike utviklings- og strukturtrekk. For hver indikator er kommunene rangert innbyrdes. En kan i prinsippet også analysere framtidige omstillingsutfordringer knyttet til befolkningsutvikling, utviklingen på arbeidsmarkedet og kommuneøkonomi ut fra kriterier som bygger på framskrivning av befolkningsstrukturen i kommunene. Slike framskrivinger tar imidlertid oftest utgangspunkt i forutsetninger om videreføring av dagens utviklingstrekk for en del sentrale variable, og ville for denne analysen sanssynligvis ha gitt nye indikatorer som for en stor del ville være sammenfallende med de tilsvarende indikatorer for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag. Innenfor ressursrammen til dette prosjektet er defor ikke slike framskrivinger gjennomført. Indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener og kan være et bidrag til å fortolke mer komplekse realiteter. Indikatorer kan gi en forenklet tilstandsbeskrivelse eller et bilde av en forventet utviklingsretning. I et analyseopplegg som dette er det imidlertid viktig å understreke at disse kvantifiserte størrelsene ikke nødvendigvis representerer sannheten eller har større sannhetsgehalt enn andre analytiske tilnærminger som i større grad fanger inn spesielle og ikke-kvantifiserbare forhold. En bør derfor vise varsomhet med å anvende slike rangeringer av kommuner etter indikatorer for bastant. De må betraktes som del av et samlet beslutningsgrunnlag. Tabell 2-2 -Tabell 2-7 inneholder oversikter over valgte kriterier innen de enkelte analyseområdene.

11 5 Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen Analyseområde Kriterie Sysselsettings- og næringsstruktur Nå-situasjonen Utviklingstrekk - Næringsensidighet - Næringsensidighet fiskerirelaterte- og primærnæringer - Næringstetthet, privat sektor - Kvinneandeler selvstendig næringsdrivende - Sysselsatte i KIFT-næringer - Etableringsrater nye foretak med og uten ansatte - Andel sysselsatte i nye foretak - - Langsiktig utvikling sysselsetting - Utvikling sysselsetting siste 5 år - Utvikling i sysselsetting i privat tjenesteyting, oppdrett og annen industri - Endring selvstendig næringsdrivende - Endring KIFT-sysselsatte - Overlevelse av nyetablerte foretak med og uten ansatte - Tabell 2-3 Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen Analyseområde Kriterie Arbeidsmarkedsstruktur Nå-situasjonen - Yrkesdeltakelse kvinner - Yrkesdeltakelse menn - Arbeidsledighet kvinner over tid - Arbeidsledighet menn over tid - Arbeidsledighet nå-situasjonen - Andel eldre i arbeidsstyrken - Uføre i yrkesaktiv alder - Arbeidsmarkedsintegrasjon, inn og utpendling Utviklingstrekk - Utvikling kvinnelig yrkesdeltakelse - Utvikling mannlig yrkesdeltakelse - Aldring i arbeidsstyrken - Utvikling arbeidsmarkedsintegrasjon Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Analyseområde Kriterie Utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Nå-situasjonen - Andel arbeidstakere med utdanning på grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag - Utviklingstrekk - Endring i andel arbeidstakere med utdanning på grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag, endring - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag, endring Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

12 6 Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Analyseområde Kriterie Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Nå-situasjonen - Omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Kjønnsbalanse yngre voksne - Gjennomtrekk yngre voksne - Fraflytting yngre voksne - Fødselsoverskudd Utviklingstrekk - Folketallsutvikling fra Folketallsutvikling fra Utvikling omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Utvikling kjønnsbalanse - Utvikling fødselsoverskudd Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk Analyseområde Kriterie Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen - Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Andel sosialhjelpsmottakere - Søknader om kommunal bolig Utviklingstrekk - Vekst bruttoinntekt menn - Vekst bruttoinntekt kvinner - Vekst i andel sosialhjelpsmottakere - Vekst, søknader om kommunal bolig Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold Analyseområde Kriterie Kommunaløkonomiske forhold Nå-situasjon - Handlefrihet - Gjeldsbyrde Utviklingstrekk - Handlefrihet - Gjeldsbyrde

13 7 3 Rangering av kommuner ved indekser 3.1 Indekser For hvert av analyseområdene er indikatorsettene sammenstilt i indekser. I enda større grad enn for enkeltindikatorer gjelder varsomhetskravet ved å bruke disse indeksene til innbyrdes rangering mellom kommuner, blant annet ved at indeksene her er basert på en uveiet sammenstilling av enkeltindikatorene, slik at hvert kriterie teller like mye i sammenstillingen. Indeksene er mer å betrakte som en sammenstilling av pilretningene i indikatorene og som i signallys for hvor stor grad det vil være behov for å foreta en nærmere analyse av de bakenforliggende forhold som indikatorene i større elle mindre grad klarer å oppfange. Indeksene er bygget opp ved at variasjonsbredden mellom høyeste og laveste indikatorverdi er inndelt i fem like intervaller, kommuner med indikatorverdi innenfor høyeste eller beste intervall gis indeksverdi 1, nest høyeste indikatorintervall gis indeksverdi 2 osv. helt til kommuner med indikatorverdi innenfor laveste intervall, som gis indeksverdi 5. Indeksverdiene i enkeltindikatorene summeres deretter i en samlet indeks. Sammenstillinger av indeksverdier for indikatorer som beskriver status, utvikling og framskriving innen hvert av analyseområdene inngår som egne underkapitler innen hver kategori. 3.2 Rangering Rangeringen etter indekser er gjengitt grafisk og tabellarisk. Den grafiske gjengivelsen i temakartene følger fargeskalaen gjengitt i symbolforklaringen i Figur 3-1. Gruppe 1 - kommuner med indeksverdi i "beste" intervall Gruppe 2 - kommuner med indeksverdi i andre intervall Gruppe 3 - kommuner med indeksverdi i tredje intervall Gruppe 4 - kommuner med indeksverdi i fjerde intervall Gruppe 5 - kommuner med indeksverdi i femte intervall Figur 3-1 Symbolforklaring i tabellene kommunene rangert etter indekser Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

14 8 En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser er vist i Figur 3-2. I figuren er ikke tatt med rangering av strukturelle trekk og utviklingstendenser for kommunaløkonomiske forhold. Bakgrunnen for dette er at virkemidler og tiltak i enkeltkommuner for å møte utfordringer av kommunaløkonomisk karakter faller utenfor fylkeskommunens forvaltningsmessige ansvarsområde. Uveiet sammensetting av indikatorsettene der også kommunaløkonomiske indikatorer inngår er gjengitt i vedlegg. Kommune Kriteria Kommune Kriteria side xx side xx side xx side xx side xx side xx side xx side xx side xx side xx side xx side xx Indeks Loppa 4,1 3,4 3,5 4,5 5,0 4,0 Berlevåg 4,0 4,1 3,9 5,0 3,8 3,3 Lebesby 3,9 3,9 3,6 3,5 4,2 4,5 Gamvik 3,9 3,3 3,6 5,0 3,8 3,8 Måsøy 3,9 4,0 3,0 5,0 3,8 3,5 Hasvik 3,8 3,1 3,9 5,0 3,8 3,3 Kvalsund 3,7 3,4 3,5 4,0 4,0 3,5 Unjárga Nesseby 3,6 3,0 2,5 4,0 4,4 4,3 Båtsfjord 3,6 3,8 3,5 5,0 2,6 3,3 Vardø 3,4 3,4 4,4 3,0 3,2 3,3 Nordkapp 3,2 3,1 3,4 3,5 3,4 2,5 Guovdageaidnu Kautoke 3,1 3,4 3,3 4,0 2,0 3,0 Deatnu Tana 2,9 2,9 2,3 3,5 2,4 3,5 Kárásjohka Karasjok 2,6 2,9 2,3 2,5 2,0 3,5 Porsanger Porsángu Por 2,5 2,0 2,5 2,0 3,0 2,8 Alta 1,8 1,9 2,1 1,0 1,6 2,3 Sør-Varanger 1,8 2,0 2,0 1,5 1,8 1,5 Hammerfest 1,7 1,9 1,4 1,5 2,6 1,3 Vads ø 1,7 2,0 1,4 1,0 2,0 2,0 Nå-situasjon Sysselsetting og næringsliv Arbeidsmarked Utdanningsnivå Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Indeks Båtsfjord 3,8 3,9 3,2 3,5 3,8 4,5 Gamvik 3,5 4,0 1,6 4,0 4,2 3,8 Berlevåg 3,4 3,3 2,8 2,8 4,2 4,0 Måsøy 3,4 3,7 3,8 4,0 2,2 3,3 Vardø 3,4 3,4 3,0 4,0 3,2 3,3 Hasvik 3,3 4,1 2,8 3,3 4,2 2,3 Porsanger Porsángu Por 3,2 3,3 3,8 3,3 3,4 2,3 Kárásjohka Karasjok 3,0 2,3 4,0 3,3 2,2 3,3 Loppa 2,9 3,9 2,2 2,0 4,2 2,3 Nordkapp 2,9 2,7 3,2 3,0 2,6 2,8 Unjárga Nesseby 2,8 2,4 2,8 2,3 3,0 3,5 Vads ø 2,8 2,3 4,0 3,3 1,4 3,0 Lebesby 2,8 3,4 2,6 1,8 3,6 2,5 Deatnu Tana 2,6 2,6 3,0 2,8 2,0 2,8 Kvalsund 2,4 2,0 3,2 1,5 3,0 2,5 Guovdageaidnu Kautoke 2,4 2,7 3,2 1,8 1,8 2,5 Hammerfest 2,4 2,1 3,4 3,0 1,6 1,8 Alta 2,3 1,9 3,2 1,8 1,8 2,8 Sør-Varanger 2,0 2,1 2,6 2,3 1,4 1,8 Utviklingstrekk Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Figur 3-2 Indikatorsett for nå-situasjon utviklingstrekk uveiet sammensetting i indekser 3.3 Trunkering av ekstremverdier En metode for å fjerne ekstremobservasjoner i et samlet indikatorintervall er å foreta en trunkering av intervallet ved å utelate en viss andel av de høyeste og laveste observerte verdiene ved intervallfastleggelsen. Dette for å få en jevnere fordeling av antallet enkeltkommuner i de fem gruppene og for å unngå at enkeltobservasjoner tillegges for stor vekt ved indeksering av enkeltindikatorene. I dette tilfellet har vi et så vidt lite utvalg kommuner og en så vidt grov inndeling i indekserte verdier at vi ikke har funnet en slik automatisk trunkering hensiktsmessig. Vi har derfor valgt å foreta en manuell trunkering av indikatorintervall der ekstremverdier er observert ved å fastsette intervallengden for gruppeinndelingen med utgangspunkt i nest høyeste evt. nest laveste verdi der ekstremverdier er observert.

15 9 4 Sysselsettings- og næringsstrukturen 4.1 Nå-situasjonen Indikatorene som er valgt for å beskrive sysselsettingssituasjonen er to indikatorer for næringsensidighet; en samleindikator for offentlig og primærnærings- og primærnæringsrelatert sysselsetting og en indikator for avhengighet av fiskerirelaterte næringer og landbruk. I tillegg er valgt en indikator for privat næringstetthet. Kriteria for rangering av foretaks- og bedriftsstrukturen er andel kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, nyetableringsrater, sysselsatte i nye foretak, og kvinneandel blant selvstendig nærigsdrivende utenom primærnæringene. Indikatorene er beskrevet mer detaljert nedenfor. Kommune Kriteria Indeks Næringsensidighet 2008 Næringsensidighet fiskeri/primær Næringstetthet 2008 KIFT-sysselsatte 2008 Kvinneandel, selvst. nær.drivere Etableringrate, foretak m/ansatte Etableringrate, foretak u ansatte Ansatte i nye foretak Berlevåg 4, Måsøy 4, Lebesby 3, Båtsfjord 3, Vardø 3, Guovdageaidnu Kautoke 3, Loppa 3, Kvalsund 3, Gamvik 3, Hasvik 3, Nordkapp 3, Unjárga Nesseby 3, Kárásjohka Karasjok 2, Deatnu Tana 2, Vads ø 2, Porsanger Porsángu Por 2, Sør-Varanger 2, Hammerfest 1, Alta 1, Figur 4-1 Indikatorsett for nåsituasjonen for sysselsetting og næringsliv Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

16 Næringsensidighet Indikatoren for næringsensidighet er en samleindikator for kommunens avhengighet av offentlig tjenesteyting og ensidige primærnærings- og primærnæringsrelaterte næringer, målt ved samlet andel sysselsatt i fiskerirelaterte næringer, andre primærnæringer og offentlig tjenesteyting 3. Sysselsettingstallene er fra 4. kvartal Næringsensidighet 2008 Alta 0,35 Trunkert Hammerfest 0,46 Porsanger Por 0,46 Sør-Varanger 0,49 Vadsø 0,54 Nordkapp 0,55 Deatnu Tana 0,55 Kvalsund 0,61 Loppa 0,63 Berlevåg 0,63 Gamvik 0,64 Måsøy 0,64 Kárásjohka Ka 0,64 Båtsfjord 0,64 Vardø 0,67 Guovdageaidn 0,68 Hasvik 0,69 Lebesby 0,71 Trunkert Unjárga Nesse 0,77 Trunkert Finnmark 0,49 Nord-Norge 0,46 Landet 0,32 Oppdrett, som næring med vekstpotensial i flere kommuner er gruppert sammen med samferdsels-næringer, privat tjenesteyting og øvrig industri i en gruppe som ikke inngår i grunnlaget for indika-torene for ensidig næringsstruktur. Figur 4-2 viser de tre næringssektorenes andel av sysselsettingen i kommunene i Finnmark, rangert fra minst til størst næringsensidighet, fargekodet etter indikatorverdi. Figur 4-2 Sysselsetting fordelt på næringssektor 2008 Sysselsettingen i fiskerinæringen, fiskeindustrien og landbruk har på landsbasis blitt redusert med nær sysselsatte fra 1995 til rundt i 2008, tilsvarende over en femdel eller 1,6 prosent i gjennomsnitt pr år. Historisk har sysselsettingen i primærnæringene gått ned i takt med produktivitetsendringene. Sysselsettingen i fiskeindustrien er redusert over tid som følge av ikke minst økende internasjonal konkurranse. I tradisjonelt kunnskapsparadigme er det forventet at denne utviklingen vil forsette også fremover. Tankegangen bak denne indikatoren er følgelig at kommuner med høyt innslag av disse næringene vil møte større omstillingsutfordringer enn andre kommuner. Statistisk Sentralbyrå har i sine framskrivinger forutsatt økt vekst i offentlig sektor i årene framover, Omstillingsutfordringer knyttet til offentlig sysselsetting framover vil sannsynligvis for en god del være knyttet til hvorvidt kommunene er konkurransedyktige i forhold til omkringliggende kommuner og statlig sektor om arbeidskraft med de riktige kvalifikasjoner for å møte økt tjenestebehov særlig innen helse, omsorg og undervisning. Figur 4-3 og Figur 4-4 viser henholdsvis andelen fiskeri- fiskeindustri- og landbrukssyssesatte av totalsysselsettingen i kommunene, og andelen av de sysselsatte som er sysselsatt i offentlig tjenesteyting, rangert fra laveste til høyeste verdi. Det er bare venstre figur som inngår som indikator her. 3 Eksklusive offentlig forretningsdrift innen samferdsel og telekommunikasjon

17 11 Næringsensidighet fiskeri/primær Vadsø 0,02 Trunkert Sør-Varanger 0,03 Alta 0,03 Porsanger Por 0,04 Hammerfest 0,07 Kvalsund 0,10 Kárásjohka Ka 0,11 Vardø 0,12 Deatnu Tana 0,12 Nordkapp 0,15 Guovdageaidn 0,19 Unjárga Nesse 0,19 Loppa 0,20 Gamvik 0,21 Berlevåg 0,26 Lebesby 0,27 Måsøy 0,29 Hasvik 0,32 Båtsfjord 0,35 Finnmark 0,08 Nord-Norge 0,07 Landet 0,03 Andel kommunal og statlig tjenesteyting Båtsfjord 0,29 Alta 0,32 Måsøy 0,35 Berlevåg 0,38 Hasvik 0,38 Hammerfest 0,38 Nordkapp 0,41 Porsanger Por 0,42 Gamvik 0,42 Loppa 0,43 Deatnu Tana 0,43 Lebesby 0,44 Sør-Varanger 0,46 Guovdageaidn 0,49 Kvalsund 0,51 Vadsø 0,52 Kárásjohka Ka 0,53 Vardø 0,55 Unjárga Nesse 0,58 Finnmark 0,41 Nord-Norge 0,39 Landet 0,29 Figur 4-3 Andel av sysselsatte i fiskerifiskeindustri og landbruk, 2008 Figur 4-4 Andel av sysselsatte i offentlig tjenesteyting Næringstetthet Næringstetthet Næringstetthet, sysselsatte i privat sektor (inkl.off.foretak) pr. innbygger 0,38 0,36 0,34 0,32 0,30 0,28 0, År Landet Nord-Norge Troms Finnmark Næringstettheten er en indikator som uttrykker hvor mye privat næringsliv det er i et område. Næringstetthet er definert som antall arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. 4 Sysselsettingen i privat sektor har økt sterkt i forhold til folketallet på landsbasis siden Også i Finnmark har næringstettheten økt siden 2003, med veksttakt sterkere enn landsgjennomsnittet, og sterkere enn i Troms. Den sterke økningen i næringstettheten kommer vesentlig som følge av nye arbeidsplasser i Hammerfest og Alta. Figur 4-5 Næringstetthet, sysselsatte i privat sektor pr innbygger, landet, Finnmark og Troms 4 Vareide, Knut: Næringsanalyse Østfold, Telemarksforskning, Bø arbeidsrapport 21/2007 Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

18 12 Næringstetthet 2008 Hammerfest 0,36 Alta 0,36 Båtsfjord 0,35 Måsøy 0,29 Porsanger Por 0,28 Nordkapp 0,28 Sør-Varanger 0,27 Berlevåg 0,26 Deatnu Tana 0,26 Hasvik 0,26 Vadsø 0,25 Lebesby 0,25 Kárásjohka Ka 0,24 Guovdageaidn 0,23 Gamvik 0,23 Loppa 0,23 Vardø 0,19 Kvalsund 0,17 Unjárga Nesse 0,14 Finnmark 0,30 Nord-Norge 0,30 Landet 0, Kvinnelige næringsdrivende Det satses på kvinnelige etablerere. Kvinnelige næringsdrivende har sterk lokalsamfunnstilknytning og service- og produksjonsbedrifter ledet av kvinner på stedet utgjør et stabiliserende element på steder med tradisjonelt ensidig næringsgrunnlag5. Kvinneandelen blant selvstendig næringsdrivende med næringsinntekt som hovedinntektskilde er vist i figuren ved siden av. Næringsdrivende i primærnæringene er holdt utenfor i fordelingen 6 Vi ser at Karasjohka-Karasjok og Guovdageaidnu- Kautokeino i indre Finnmark har høgest kvinneandel blant selvstendig næringsdrivende, da de utgjør nesten halvparten i disse kommunene. I kystkommunene er kvinneandelen derimot lav. Figur 4-6 Næringstetthet, sysselsatte i privat sektor pr innbygger 2008 Næringstettheten er høgest i Hammerfest, Alta og Båtsfjord, og lavest i Kvalsund og Unjarga- Nesseby Kvinneandel selvstendig næringsdrivende 2008 Kárásjohka Ka48,2 % Trunkert Guovdageaidn 43,2 % Kvalsund 35,7 % Sør-Varanger 31,9 % Vadsø 30,8 % Porsanger Por 29,2 % Alta 24,6 % Deatnu Tana 23,0 % Unjárga Nesse22,1 % Hasvik 21,4 % Nordkapp 20,7 % Vardø 18,4 % Hammerfest 15,3 % Gamvik 13,6 % Måsøy 10,9 % Lebesby 5,9 % Berlevåg 2,1 % Loppa 0,0 % Trunkert Båtsfjord 0,0 % Trunkert Finnmark 24,4 % Nord-Norge 24,9 % Landet 31,5 % Figur 4-7 Kvinneandel selvstendig næringsdrivende Se Berglund et al.: Stedets betydning - Kvinnelige og mannlige bedriftsledere i distriktene. Norut Finnmark 2001:2 6 Primærnæringene er i hovedsak basert på selvstendig næringsdrift, og tradisjonelt i kjønnsmessig ubalanse. Hvis selvstendige i disse næringene tas med i utvalget vil det kunne gi et skjevt bilde av kjønnsfordelingen i kommuner med høy primærnæringsandel av sysselsettingen.

19 KIFT-sysselsatte KIFT-andeler av sysselsettingen i kommunene Vadsø 4,9 % Trunkert Alta 3,7 % Hammerfest 3,3 % Sør-Varanger 3,2 % Kárásjohka Ka2,8 % Deatnu Tana 2,7 % Unjárga Nesse2,7 % Porsanger Por 2,5 % Nordkapp 2,1 % Guovdageaidn 2,1 % Loppa 1,6 % Kvalsund 1,3 % Båtsfjord 1,3 % Lebesby 1,2 % Vardø 1,0 % Berlevåg 0,7 % Hasvik 0,5 % Måsøy 0,3 % Gamvik 0,0 % Finnmark 3,0 % Nord-Norge 3,8 % Landet 7,3 % 13 Sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting har vært i sterk vekst, både regionalt og på landsbasis. KIFT-bedrifter (bedrifter innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) er viktig for innovasjon i både næringsliv og offentlig sektor, og fungerer som kunnskapsformidlere for næringslivet Vadsø har høgest andel sysselsatte i KIFTnæringene, etterfulgt av de tre andre regionale sentra. Det er de små kystkommunene som har lav andel KIFT-sysselsatte. Figur 4-8 Andel sysselsatte innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Etableringsrate for foretak med ansatte Nyetableringsrate , foretak med ansatte Unjárga Nesse10,0 % Trunkert Hasvik 6,4 % Trunkert Hammerfest 4,3 % Porsanger Por 3,9 % Alta 3,7 % Vadsø 3,1 % Loppa 2,6 % Sør-Varanger 2,4 % Vardø 2,4 % Båtsfjord 2,3 % Nordkapp 2,0 % Gamvik 1,6 % Deatnu Tana 1,3 % Kárásjohka Ka1,3 % Guovdageaidn 0,7 % Kvalsund 0,0 % Måsøy 0,0 % Lebesby 0,0 % Berlevåg 0,0 % Finnmark 2,9 % Nord-Norge 2,5 % Landet 2,9 % Nyetableringsraten, målt som nyetablerte foretaks andel av foretaksmassen er en indikator for omstillingstakten i næringslivet. Nyetablering 7 av foretak uten ansatte er langt hyppigere enn nyetablering av foretak med ansatte. Vi har derfor brukt to indikatorer for etableringsrate, en indikator for nyetablerte arbeidsplasser i prosent av arbeidsplassene i kommunen og en indikator for nyetablerte foretak uten ansatte i prosent av alle slike foretak i kommunen. Grunnlaget for indikatoren er et gjennomsnitt for årene 2007og Nyetableringsraten av foretak med ansatte er særlig høg i småkommunene Unjarga-Nesseby og Hasvik, men også høg i Hammerfest, Alta og Porsanger. I fire kommuner er nyetableringsraten lik null. Figur 4-9 ansatte Nyetableringsrate, foretak med 7 Nyregistreringer som følge av eierskifte er holdt utenfor Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

20 Etableringsrate for foretak uten ansatte Nyetableringsrate , foretak uten ansatte Gamvik 30 % Trunkert Sør-Varanger 24 % Lebesby 23 % Hammerfest 22 % Unjárga Nesse22 % Loppa 22 % Deatnu Tana 22 % Alta 22 % Hasvik 21 % Vadsø 20 % Båtsfjord 19 % Guovdageaidn 19 % Berlevåg 19 % Vardø 18 % Porsanger Por 18 % Kárásjohka Ka17 % Kvalsund 15 % Nyetableringsraten for foretak uten ansatte har vært særlig høg i Gamvik, men også ganske høg i en del andre småkommuner som Lebesby, Unjarga-Nesseby, Loppa, Deatnu-Tana og Hasvik, samt i de tre sentra Sør-Varanger, Hammerfest og Alta. Lavest har den vært i Kvalsund, Måsøy og Nordkapp. Figur 4-10 Nyetableringsrate, foretak uten ansatte Måsøy 13 % Trunkert Nordkapp 13 % Trunkert Finnmark 20 % Nord-Norge 21 % Landet 22 % Sysselsatte i nye foretak En stor del av nyetablerte foretak faller ut i de første driftsårene. Sysselsettingen i nye foretak som har overlevd i de første driftsårene er derfor også valgt som indikator. Siste publiserte tall for foretaksoverlevelse er imidlertid dessverre ikke så aktuelle som ønskelig. De omfatter overlevelse og sysselsetting i 2006 for foretak etablert i Denne indikatoren viser sysselsatte i nyetablerte foretak i denne perioden som andel av sysselsatte i privat sektor. De tre småkommunene Kvalsund, Vardø og Hasvik utmerket seg med høg andel sysselsatte i nye foretak. Lavest var andelen i Alta, Hammerfest, Båtsfjord og Loppa. Figur 4-11 Sysselsatte i nye foretak som andel av sysselsatte i privat sektor Sysselsatte i nye foretak 2006 Kvalsund 9,9 % Trunkert Vardø 9,7 % Trunkert Hasvik 8,2 % Vadsø 7,1 % Måsøy 6,5 % Gamvik 6,5 % Porsanger Por 6,0 % Kárásjohka Ka5,7 % Unjárga Nesse5,6 % Guovdageaidn 5,4 % Berlevåg 5,3 % Deatnu Tana 5,2 % Sør-Varanger 5,2 % Lebesby 5,1 % Nordkapp 5,0 % Alta 4,5 % Båtsfjord 4,4 % Hammerfest 3,8 % Loppa 3,5 % Trunkert Finnmark 5,1 % Nord-Norge 4,9 % Landet 5,0 %

21 Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv Indikatorene som er valgt for å beskrive utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv er - endring i samlet sysselsetting i kommunen over lang tid (10 år) - endring i sysselsetting over kortere tid (5 år) - vekst i tjenestenæringer og andre næringer i privat sektor (utenom primærnæringer og fiskeindustri) - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner og - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende menn - overlevingsrater for nyetablerte foretak med og uten ansatte - endring i KIFT-sysselsetting, og Kommune Kriteria Indeks Sysselsettingsvekst fra 1998 Sysselsettingsvekst fra 2003 Vekst øvrig industri og priv. tj.yt Endring selvst næringsdr. kvinner Endring selvst næringsdr. menn 3 års overlevingsrate, nye foretak Endring i KIFTandel fra 2003 Hasvik 4, Gamvik 4, Loppa 3, Båtsfjord 3, Måsøy 3, Vardø 3, Lebesby 3, Porsanger Porsángu Por 3, Berlevåg 3, Guovdageaidnu Kautoke 2, Nordkapp 2, Deatnu Tana 2, Unjárga Nesseby 2, Vads ø 2, Kárásjohka Karasjok 2, Hammerfest 2, Sør-Varanger 2, Kvalsund 2, Alta 1, Figur 4-12 Indikatorsett for utviklingstrekk i sysselsetting og næringsliv Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

22 Endring i sysselsetting Den gjennomsnittlige årlige endringen i den totale sysselsettingen i kommunene over lang tid ( ) og de siste årene ( ) er vist i hhv. Figur 4-13 (venstre figur nedenfor) og Figur 4-14 (figur til høyre). Tallene for foregående år (Panda) er korrigert for endring i sysselsettingsdefinisjonen fra tallene er i tillegg korrigert for endring i sysselsettingsdefinisjonen i Vi ser at det er de tre største sentrene som har hatt størst sysselsettingsvekst både i siste tiårs- og siste femårsperiode. I tiårsperspektivet er det i tillegg bare de to innlandskommunene i indre Finnmark som har hatt vekst, de øvrige har hatt nedgang. Størst nedgang har de små kystkommunene hatt, og særlig gjelder det Loppa, Båtsfjord, Gamvik, Hasvik og Vardø. I den siste femårsperioden, som var en høgkonjunktur både nasjonalt og i Finnmark, er det flere kommuner som har hatt vekst, og veksten har vært større. Særlig stor har veksten vært i Sør-Varanger og Alta, men ytterligere 6 kommuner har hatt vekst. Størst nedgang finner vi også i denne perioden i noen kystkommuner; mest i Båtsfjord, Måsøy, Hasvik og Gamvik. Sysselsettingsvekst fra 1998 Alta 2,1 % Trunkert Sør-Varanger 1,3 % Kárásjohka Ka1,3 % Hammerfest 1,2 % Guovdageaidn 0,2 % Vadsø -0,5 % Deatnu Tana -0,7 % Porsanger Por -0,9 % Lebesby -1,0 % Unjárga Nesse-1,5 % Nordkapp -1,5 % Kvalsund -1,8 % Berlevåg -1,9 % Måsøy -2,2 % Loppa -2,9 % Båtsfjord -2,9 % Gamvik -3,1 % Hasvik -3,4 % Vardø -3,6 % Finnmark 0,2 % Nord-Norge 0,4 % Landet 1,1 % Sysselsettingsvekst fra 2003 Sør-Varanger 3,1 % Trunkert Alta 2,9 % Trunkert Hammerfest 1,7 % Guovdageaidn 1,5 % Kárásjohka Ka0,8 % Berlevåg 0,7 % Deatnu Tana 0,6 % Kvalsund 0,5 % Vadsø 0,1 % Nordkapp 0,0 % Porsanger Por -0,2 % Lebesby -0,3 % Vardø -0,3 % Unjárga Nesse-0,8 % Loppa -1,1 % Båtsfjord -1,4 % Måsøy -1,6 % Hasvik -1,6 % Gamvik -1,8 % Finnmark 1,4 % Nord-Norge 1,4 % Landet 2,2 % Figur 4-13 Endring i samlet sysselsetting fra 1998 til 2008(venstre figur) Figur 4-14 Endring i samlet sysselsetting fra 2003 til 2008 (høyre figur)

23 Sysselsettingsendring de siste fem år i privat tjenesteyting, samferdselsnæringer, oppdrettsnæring og industri utenom fiskeindustri Vekst øvrig industri og priv. tj.yting Kárásjohka Ka5,5 % Alta 5,5 % Sør-Varanger 4,3 % Hammerfest 3,8 % Vadsø -1,4 % Porsanger Por -1,9 % Deatnu Tana -2,9 % Guovdageaidn -4,6 % Nordkapp -5,8 % Lebesby -6,3 % Kvalsund -6,9 % Måsøy -7,1 % Berlevåg -9,9 % Loppa -10,1 % Båtsfjord -11,0 % Unjárga Nesse-11,7 % Gamvik -12,3 % Hasvik -12,9 % Vardø -15,2 % Trunkert Finnmark 0,5 % Nord-Norge 0,9 % Landet 3,1 % Dette er en indikator på i hvilken grad sysselsettingen vrir seg bort fra et ensidig næringsgrunnlag. Fire kommuner utmerker seg med vekst i denne typen næringer, og det er ikke uventa de tre største sentra, men også Karasjohka-Karasjok. Alle andre kommuner i Finnmark har nedgang i disse næringene summert. Figur 4-15 Endring i syssesetting i tjenestenæringer og andre næringer i privat sektor utenom primærnæringene og fiskeindustri Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

24 Vekst i antallet selvstendig næringsdrivende de siste fem år Dette kan være en indikator på hvorvidt kommunene får flere nye etablerere. Tallene omfatter selvstendig næringsdrivende med næringsinntekt større enn evt. lønnsinntekt. Selvst. næringsdr. kvinner, årlig vekst fra 2003 Kárásjohka Ka15,7 % Nordkapp 10,8 % Unjárga Nesse8,4 % Kvalsund 7,4 % Guovdageaidn 6,2 % Hasvik 5,2 % Deatnu Tana 4,7 % Alta 4,3 % Måsøy 3,1 % Vardø 2,9 % Gamvik 1,9 % Vadsø 1,8 % Sør-Varanger 1,0 % Berlevåg 0,0 % Båtsfjord -1,7 % Lebesby -3,6 % Loppa -5,6 % Porsanger Por -6,7 % Hammerfest -6,9 % Finnmark 3,2 % Nord-Norge 1,5 % Landet 3,1 % Trunkert Selvst. næringsdr. menn, årlig vekst fra 2003 Kvalsund 4,9 % Trunkert Unjárga Nesse4,7 % Trunkert Båtsfjord 3,0 % Guovdageaidn 1,6 % Alta 0,1 % Kárásjohka Ka-0,1 % Loppa -0,6 % Sør-Varanger -0,6 % Vadsø -0,8 % Lebesby -1,0 % Nordkapp -1,3 % Deatnu Tana -1,3 % Hammerfest -3,1 % Gamvik -3,3 % Hasvik -3,3 % Porsanger Por -3,5 % Måsøy -4,8 % Berlevåg -5,1 % Vardø -5,3 % Finnmark -1,1 % Nord-Norge -1,6 % Landet 0,5 % Det er småkommuner som har den største veksten i antall selvstendig næringsdrivende. Mange kommuner har hatt vekst i antall kvinnelige selvstendig næringsdrivende, og størst har veksten vært i Karasjohka-Karasjok, Nordkapp, Unjarga-Nesseby og Kvalsund. Lebesby, Loppa, Porsanger og Hammerfest har derimot hatt klar tilbakegang i antallet kvinnelige selvstendig næringsdrivende. Det har vært mindre vekst i antallet selvstendig næringsdrivende menn, og bare fire kommuner har hatt vekst; Kvalsund, Unjarga-Nesseby, Båtsfjord og Guovdageaidnu-Kautokeino. Et interessant poeng er at de to førstnevnte også hadde stor vekst i antall kvinnelige selvstendig næringsdrivende. Mange kommuner har hatt nedgang i antallet mannlige selvstendig næringsdrivende, i hovedsak kystkommuner. Figur 4-16 Endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner Figur 4-17 Endring i antall selvstendig næringsdrivende menn

25 4.2.4 Sysselsetting i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting 19 Endring i KIFT-andel fra 2003 Unjárga Nesse2,0 % Trunkert Vadsø 2,0 % Trunkert Hammerfest 1,0 % Deatnu Tana 0,8 % Kvalsund 0,8 % Nordkapp 0,7 % Vardø 0,5 % Lebesby 0,5 % Loppa 0,5 % Porsanger Por 0,2 % Berlevåg 0,2 % Sør-Varanger 0,0 % Båtsfjord -0,1 % Alta -0,3 % Måsøy -0,3 % Gamvik -0,4 % Kárásjohka Ka-0,5 % Guovdageaidn -1,5 % I løpet av de siste fem år har andelen sysselsatt i KIFT-næringer bare økt svakt i Finnmark. Men noen kommuner har hatt vekst, og særlig gjelder det nabokommunene Vadsø og Unjarga- Nesseby. Guovdageaidnu-Kautokeino og Hasvik finner vi i andre enden av skalaen, med klar nedgang i andel sysselsatt i KIFT-næringer. Hasvik -1,6 % Trunkert Finnmark 0,3 % Nord-Norge 0,4 % Landet 1,4 % Figur 4-18 Endring i andelen sysselsatte i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Overlevingsrate for nyetablerte foretak Andel overlevde foretak 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Overlevelsesrater, nye foretak Finnmark Nye foretak Etablert 2001 Etablert 2002 Etablert 2003 Etablert 2004 Overlevelse etter Landet Siste publiserte tall for foretaksoverlevelse omfatter, som nevnt i 4.2.3, overlevelse i 2006 for foretak etablert i Den nyetablerte foretaksmassen i Finnmark etablert i 2001 hadde i gjennomsnitt langt høyere overlevelsesrate enn landsgjennomsnittet, fra 70 prosent overlevelse etter ett år til 45 prosent overlevelse etter fire år, mot 58 prosent overlevelse i første driftaår til 37 prosent i tredje driftsår for den samlede bedriftsmassen som ble etablert i Norge i Også bedrifter som ble etablert i Finnmark i 2002, 2003 og 2004 hadde høyere overlevelse enn landsgjennomsnittet, men avviket var ikke like stort. 0 % 1 år 2 år 3 år 4 år 1 år 2 år 3 år 4 år Finnmark Landet Figur 4-19 Overlevingsrater for nye foretak, Finnmark og landet Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

26 20 Figur Figur 4-20 viser sysselsettingen over tid i foretakene etablert i perioden, henholdsvis i Finnmark og landet, jamfør også kap Sysselsatte i nye foretak, foretaksoverlevelse , Finnmark Sysselsatte i nye foretak, foretaksoverlevelse , Landet Sysselsatte i foretak etablert Sysselsatte i foretak etablert 2004 Sysselsatte i foretak etablert 2003 Sysselsatte i foretak etablert 2003 Sysselsatte Sysselsatte i foretak etablert 2002 Sysselsatte i foretak etablert Sysselsatte Sysselsatte i foretak etablert 2002 Sysselsatte i foretak etablert Overlevelsesår Overlevelsesår Figur 4-20 Sysselsatte i nye foretak, Finnmark og landet Venstre del av figuren, som omfatter sysselsettingen over tid i foretak etablert i Finnmark i perioden , viser at selv om overlevelsesraten for 2001-foretak var høy, så sank sysselsettingen i disse foretakene relativt sterkt fra tredje driftsår og utover i de foretakene som overlevde. Denne nedgangen i sysselsetting er imidlertid mer enn kompensert ved ny sysselsetting i foretak etablert i påfølgende år. Overlevelse etter tre år, foretak etablert i Kvalsund 65,0 % Berlevåg 61,5 % Unjárga Nesse55,6 % Måsøy 54,2 % Vadsø 53,8 % Hammerfest 53,1 % Vardø 52,1 % Hasvik 50,0 % Gamvik 50,0 % Alta 48,5 % Porsanger Por 47,4 % Loppa 46,7 % Nordkapp 42,9 % Sør-Varanger 41,3 % Båtsfjord 38,9 % Guovdageaidn 38,0 % Lebesby 36,0 % Deatnu Tana 35,3 % Kárásjohka Ka32,0 % Finnmark 46,5 % Nord-Norge 44,0 % Landet 41,3 % Som indikator for foretaksoverlevelse i kommunene er her satt gjennomsnitlig overlevelsesrate etter tre år for foretak etablert i 2001 og 2002, det vil si gjennomsnittet av tredje punkt i rød og blå kurve i Figur Vi ser at overlevingsraten er høgest i noen av de mindre kommunene, med Kvalsund og Berlevåg øverst. Overlevingsraten er lavest i kommuner i noen kommuner i indre Finnmark, samt Lebesby og Båtsfjord. Figur 4-21 Overlevingsrate etter tre år for nye foretak

27 21 5 Situasjonen på arbeidsmarkedet 5.1 Generelt Utviklingen i arbeidsmarkedet over tid kan beskrives med flere indikatorer. Arbeidsledigheten beveger seg i store trekk syklisk i takt med konjunkturene, men med ulikt forløp i enkeltkommuner. Tilsvarende vil yrkesdeltakelsen kunne ha ulike forløp i ulike kommuner. Mange, særlig blant de yngste og eldste, tilpasser seg ved å entre eller gå ut av arbeidsmarkedet helt. Yrkesfrekvenser etter kjønn og alder er derfor supplerende indikatorer, som sammen med flyttebevegelsene gir et mer samlet bilde av arbeidsmarkedstilpasningen, i tillegg til ledighetstall. En kan forvente sykliske bevegelser i yrkesfrekvensene for de yngste aldersklassene både for menn og kvinner i tråd med konjunktursvingningene, der økt satsing på utdanning kan være et alternativ til entring av arbeidsmarkedet i nedgangsperioder. En vil også se mer trendmessige trekk, der særlig yrkesaktiviteten for kvinner fra 25 år og oppover har økt over tid. Endring i antallet uførepensjonister har også medført endring i yrkesdeltakelsen. Også alderssammensettingen i arbeidsstyrken påvirker utviklingsforløpet. De siste årene har tilgangen på arbeidskraft vært en knapphetsfaktor både på landsbasis og i Finnmark, noe som har medført økt yrkestdeltakelse særlig i de eldre årsklassene Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet Som indikatorer for å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet er valgt - Yrkesdeltakelse for kvinner og menn år, 4. kvartal Ledighetsnivå ogver tid: Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, kvinner og menn, (gjennomsnitt ) - Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, mai Andel personer i aldersgruppen 55 år og over i arbeidsstyrken 4. kvartal Andel uførepensjonister pr innbyggere i alderen år - Arbeidsmarkedsintegrasjon med omkringliggende kommuner, inn- og utpendling Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

28 22 Kommune Kriteria Figur 5-1 Indeks Vardø 4, Hasvik 3, Berlevåg 3, Lebesby 3, Gamvik 3, Loppa 3, Kvalsund 3, Båtsfjord 3, Nordkapp 3, Guovdageaidnu Kautoke 3, Måsøy 3, Porsanger Porsángu Por 2, Unjárga Nesseby 2, Kárásjohka Karasjok 2, Deatnu Tana 2, Alta 2, Sør-Varanger 2, Vads ø 1, Hammerfest 1, Indikatorsett for strukturelle trekk på arbeidsmarkedet Yrkesdeltakelse kvinner år Yrkesdeltakelse menn år Arbeidsledighet kvinner Arbeidsledighet menn Arbeidsledige mai 2009 Andel eldre i arbeidsstyrken Andel uførepensjonister Arbeidsmarkedsintegrasjon

29 Yrkesdeltakelse for kvinner og menn Yrkesdeltakelsen (yrkesfrekvenser) måles som andel yrkesaktive pr. innbygger etter alder og kjønn. Yrkesaktive i arbeidsstyrken inkluderer arbeidsledige. Yrkesdeltagelsen faller med økende alder fra slutten av 40-årene, noe som skyldes at mange førtidspensjonerer seg eller blir uføretrygdet. Det foreligger ikke kommunevise kjønns og aldersdelte tall for sysselsetting fordelt på alder og kjønn inndelt etter heltids- og deltidsarbeid. Yrkesdeltakelse kvinner år 2008 Hammerfest 81 % Trunkert Vadsø 80 % Trunkert Guovdageaidn 79 % Sør-Varanger 79 % Kárásjohka Ka78 % Deatnu Tana 77 % Alta 77 % Båtsfjord 75 % Porsanger Por 75 % Lebesby 75 % Nordkapp 74 % Unjárga Nesse73 % Berlevåg 73 % Loppa 72 % Måsøy 72 % Kvalsund 71 % Hasvik 69 % Vardø 68 % Trunkert Gamvik 65 % Trunkert Finnmark 77 % Nord-Norge 76 % Landet 77 % Yrkesdeltakelse menn år 2008 Hammerfest 84 % Alta 81 % Sør-Varanger 80 % Vadsø 79 % Kárásjohka Ka78 % Nordkapp 77 % Berlevåg 76 % Båtsfjord 76 % Måsøy 76 % Unjárga Nesse75 % Loppa 75 % Gamvik 75 % Deatnu Tana 75 % Hasvik 75 % Porsanger Por 73 % Guovdageaidn 72 % Lebesby 72 % Vardø 71 % Kvalsund 70 % Finnmark 79 % Nord-Norge 80 % Landet 84 % Trunkert Figur 5-2 Yrkesfrekvenser for kvinner og menn Yrkesfrekvensene for kvinner og menn i alderen år i Finnmarkskommunene er vist i Figur 5-2. Hammerfest utmerker seg med høgest yrkesdeltakelse for både menn og kvinner. For menn er det de øvrige sentra som også har høg yrkesdeltakelse, mens det for kvinner også gjelder de to innlandskommunene i Indre Finnmark; Guovdageaidnu-Kautokeino og Karasjohka-Karasjok. Lavest yrkesdeltakelse finner vi i i hovedsak i kystkommuner, særlig Gamvik, Vardø og Hasvik for kvinner, og Kvalsund, Vardø og Lebesby for menn, men også Guovdageaidnu-Kautokeino og Prosanger-Porsanki-Porsangu har lav yrkesdeltakelse for menn. De to sistnevnte har sammen med Deatnu-Tana klart høgere yrkesdeltakelse blant kvinner enn menn. Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

30 Arbeidsledighet Det gjennomsnittlige ledighetsnivået i perioden for kvinner og menn er vist i Figur 5-3.Det er kystkommuner som over tid har hatt høgest ledighet blant kvinner, mens ledigheten blant menn også har vært høg i Indre Finnmark, og da særlig Guovdageaidnu-Kautokeino. Arbeidsledighet kvinner Unjárga Nesse1,2 % Sør-Varanger 1,3 % Hammerfest 1,3 % Porsanger Por 1,8 % Alta 2,0 % Vadsø 2,0 % Deatnu Tana 2,4 % Kárásjohka Ka2,5 % Kvalsund 3,0 % Hasvik 3,1 % Måsøy 3,3 % Loppa 3,5 % Guovdageaidn 3,7 % Nordkapp 4,3 % Gamvik 4,7 % Berlevåg 4,8 % Vardø 5,0 % Lebesby 5,1 % Båtsfjord 6,8 % Trunkert Finnmark 0,02 Nord-Norge 0,02 Landet 0,02 Arbeidsledighet menn Sør-Varanger 2,5 % Trunkert Hammerfest 2,7 % Alta 3,0 % Porsanger Por 3,1 % Vadsø 3,8 % Deatnu Tana 4,0 % Måsøy 4,0 % Kárásjohka Ka4,5 % Kvalsund 5,1 % Gamvik 5,2 % Loppa 6,2 % Nordkapp 6,2 % Lebesby 6,6 % Unjárga Nesse7,4 % Hasvik 7,5 % Berlevåg 7,7 % Vardø 8,9 % Båtsfjord 9,5 % Guovdageaidn 11,1 % Trunkert Finnmark 4,3 % Nord-Norge 2,8 % Landet 2,0 % Figur 5-3 Arbeidsledige kvinner og menn i prosent av arbeidsstyrken, gjennomsnitt for perioden Arbeidsledige mai 2009 Sør-Varanger 2,1 % Trunkert Porsanger Por 2,3 % Vadsø 2,9 % Unjárga Nesse2,9 % Måsøy 3,1 % Alta 3,4 % Hammerfest 4,0 % Lebesby 4,2 % Deatnu Tana 4,3 % Gamvik 4,6 % Loppa 5,0 % Kárásjohka Ka5,0 % Hasvik 5,0 % Båtsfjord 5,1 % Kvalsund 5,4 % Nordkapp 6,0 % Berlevåg 6,2 % Vardø 6,7 % Guovdageaidn 8,1 % Trunkert Finnmark 3,9 % Nord-Norge 3,0 % Landet 2,7 % Atbeidsledigheten ved inngangen til sommeren 2009 er vist i figur 5-4. Guovdageaidnu- Kautokeino hadde da klart høgest ledighet, mens det var de tre kystkommunene Vardø, Berlevåg og Nordkapp som fulgte deretter. Figur 5-4 Arbeidsledige prosent av arbeidsstyrken, mai 2009

31 Andel eldre i arbeidsstyrken Andel av arbeidsstyrken 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Personer år I arbeidsstyrken Landet Finnmark Andelen eldre i arbeidsstyrken er eksempel på en indikatorvariabel som kan være problematisk å fortolke. I denne rapporten er det foretatt en rangering der lav andel eldre i arbeidsstyrken er rangert som gunstigst. En slik måte å rangere på er nødvendigvis ikke den riktigste, denne indikatoren må derfor fortolkes med varsomhet og sees i sammenheng med indikatorer for næringsensidighet og utdanningsnivå i arbeidsstyrken. Andelen personer i aldersgruppen 55 år og over i arbeidsstyrken har økt sterkt fra midten av 1990-tallet, både på landsbasis og i Finnmark. Dette er vist i Figur % År Figur 5-5 Andel personer i arbeidsstyrken 55 år og over, Finnmark og landet Prosent av folketallet år 32 % 30 % 28 % 26 % 24 % 22 % Personer år som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder (20-74 år) Finnmark Landet Denne utviklingen skyldes et sammenfall av to effekter. Den ene effekten er at andelen eldre i yrkesaktiv alder har økt betydelig fra 1995 og fram til i dag, som vist i Figur 5-6. De store fødselskullene etter 2. verdenskrig har nå passert 55 år og drar tallet på sysselsatte i alderen år kraftig opp. De store etterkrigskullene nærmer seg imidlertid nå en alder hvor andelen sysselsatte faller kraftig. Siden årskullene også er store, betyr dette at et stort antall sysselsatte kan forsvinne ut av arbeidsmarkedet i tiden framover. 20 % År Figur 5-6 Personer år som andel av befolkningen år Prosent av folketallet år 60 % 55 % 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % Andel sysselsatte personer i aldersgruppen år Menn, landet Menn, Finnmark Kvinner, landet Kvinner, Finnmark Den andre effekten er økt yrkesdeltakelse både for kvinner og menn i aldersgruppen år, som vist i Figur 5-7, (her målt ved andel sysselsatte). Ved utgangen av 2008 var 52 prosent av personene i aldersgruppen år sysselsatte, mens landsgjennomsnittet lå på 53 prosent, en svært høy andel sammenlignet med andre land. Eldre med høy utdannelse jobber lengst, og mange er også aktive på arbeidsmarkedet. Forskjellene i yrkesdeltakelse mellom menn og kvinner i de eldre aldersgruppene har blitt mindre de siste ti årene, særlig gjelder for aldersgruppen over 66 år. 20 % År Figur 5-7 Andel sysselsatte personer i alderen år, menn og kvinner Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

32 26 Eldreandel i arbeidsstyrken 2008 Alta 0,17 Sør-Varanger 0,17 Hammerfest 0,18 Vadsø 0,19 Guovdageaidn 0,21 Porsanger Por 0,21 Båtsfjord 0,21 Vardø 0,22 Deatnu Tana 0,22 Kárásjohka Ka 0,22 Hasvik 0,24 Berlevåg 0,25 Nordkapp 0,25 Gamvik 0,25 Lebesby 0,26 Unjárga Nesse 0,26 Måsøy 0,28 Loppa 0,29 Kvalsund 0,29 Finnmark 0,20 Nord-Norge 0,20 Landet 0,19 Kombinert med ensidig næringsstruktur vil høy eldreandel i arbeidsstyrken representere særlige utfordringer i omstillings-sammenheng, blant annet i sammenheng med formalkompetansekrav i nye næringer og i fornyelsesprosesser i eksisterende næringer. Tre kommuner utmerker seg med særlig høg andel eldre, og det er Kvalsund, Loppa og Måsøy. De fire senterkommunene har ikke uventet lavest andel eldre i arbeidsstyrken. Figur 5-8 Andel personer i arbeidsstyrken i aldersgruppen 55 år og over, Andel uførepensjonister 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8, Kvinner Finnmark Kvinner Landet Menn Finnmark Menn landet I følge NAV har andelen som mottar uføreytelser i Norge i aldersgruppen år økt også etter år Størst økning var det i perioden , mens andelen de siste årene har flatet ut. Andelen uføre er klart høgere blant kvinner enn menn. Andelen uføre i Finnmark har økt noe mer enn i landet i denne perioden, og nivået er også klart høgere enn på landsbasis. Veksten kan ifølge NAV delvis tilbakeføres til at de store etterkrigskullene nå er i en alder hvor sannsynligheten for å bli ufør er stor. Figur 5-9 Andel uførepensjonister i befolkningen , landet og Finnmark, menn og kvinner

33 27 Andel personer med uføreytelser i 2008 Vadsø 0,11 Trunkert Kárásjohka Ka 0,11 Båtsfjord 0,12 Hammerfest 0,12 Guovdageaidn 0,13 Nordkapp 0,14 Unjárga Nesse 0,14 Måsøy 0,14 Berlevåg 0,14 Deatnu Tana 0,14 Alta 0,15 Loppa 0,15 Kvalsund 0,16 Vardø 0,16 Hasvik 0,17 Gamvik 0,17 Porsanger Por 0,17 Lebesby 0,18 Sør-Varanger 0,18 Finnmark 0,15 Nord-Norge 0,15 Landet 0,12 Andelen personer i alderen år med uføreytelser var høg i en del kystkommuner, særlig Lebesby, Gamvik og Hasvik, men også i Sør-Varanger og Porsanger. Figur 5-10 Andel personer i alderen år med uføreytelser i Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Pendlesituasjonen i den enkelte kommune vil indirekte påvirke øvrige indikatorer innen de øvrige områdene arbeidsmarked (sysselsettingsnivå og ledighet), befolkningsstruktur, sosio-økonomiske forhold og kommunaløkonomiske forhold. Registerbaserte pendletall 8 er usikre, blant annet kan utenbysboende studenter med bijobber på studiestedet gi kunstig høye pendletall. Med dette forbeholdet, viser sysselsettings-statistikken at det er store variasjoner kommunene i mellom når det gjelder nivået på pendlestrømmene. Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål for hvor godt arbeidsmarkedet i en region eller kommune er integrert med arbeidsmarkedet utenfor. Arbeidsmarkedsintegrasjon måles med å summere andelen av sysselsatte som pendler ut med andelen av arbeidsplassene som fylles av personer bosatt utenfor. Hypotesen er at arbeidsmarkedsintegrasjon er en viktig forklaringsfaktor for flyttestrømmene. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon er positivt for innflytting, da det gir innbyggerne større pendlingsmuligheter, og flere muligheter for valg av arbeidsplasser. Arbeidsmarkedsintegrasjon kan også være et av kriteriene for valg av utviklingsstrategi i kommunene. Kommuner med høy integrasjon med arbeidsmarkedet i omkringliggende kommuner vil kanskje legge større vekt på stedsutvikling(bolyst) i forhold til utvikling av eget næringsliv. Arbeidsmarkedsintegrasjon er definert slik i rapporten Næringsanalyse Østfold. 9 Arbeidsmarkedsintegrasjon = (Innpendling/Sysselsatte) + (Utpendling/Yrkesaktive) 8 Basert på Arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret ansatte etter bosted og bedrifter etter bedriftskommune 9 Vareide, Knut: Næringsanalyse Østfold, Telemarksforskning, Bø arbeidsrapport 21/2007 Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

34 28 Det er Kvalsund og Nesseby som utpreger seg blant kommunene i Finnmark med høy arbeidsmarkedsintegrasjon, i hovedsak som følge av en høy utpendlingsandel, i hovedsak til sine respektive sentra Hammerfest og Vadsø. Alta og Sør-Varanger, som har et relativt lite arbeidsmarkedomland i forhold til egen størrelse, har relativt lave innpendlings- og utpendlingsandeler i forhold til egne yrkesaktive, og får dermed lav score på denne indikatoren. Av de andre kommunene er det Båtsfjord som har lavest arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjon 2008 Kvalsund 0,68 Trunkert Unjárga Nesse 0,53 Trunkert Deatnu Tana 0,34 Loppa 0,29 Gamvik 0,28 Hammerfest 0,27 Lebesby 0,27 Porsanger Por 0,27 Kárásjohka Ka 0,27 Guovdageaidn 0,26 Vadsø 0,24 Berlevåg 0,24 Hasvik 0,24 Vardø 0,24 Nordkapp 0,22 Måsøy 0,22 Alta 0,19 Båtsfjord 0,18 Sør-Varanger 0,17 Finnmark 0,24 Nord-Norge 0,29 Landet 0,66 Kommune Arbeidsmarkedsintegrasjon 2008, pendling over kommunegrensene Kvalsund Landet Unjárga Nesseby Deatnu Tana Loppa Nord-Norge Gamvik Hammerfest Lebesby Porsanger Porsángu Porsanki Kárásjohka Karasjok Guovdageaidnu Kautokeino Vadsø Finnmark Berlevåg Hasvik Vardø Nordkapp Måsøy Alta Båtsfjord Sør-Varanger 0,13 0,12 0,09 Innpendlerandel 0,16 0,16 0,15 0,18 0,08 0,14 0,21 0,18 0,180,06 0,190,05 0,15 0,09 0,14 0,08 0,160,06 0,120,05 0,10 0,07 0,230,06 0,220,06 0,10 0,10 0,11 0,12 0,12 0,10 0,13 0,15 0,33 0,13 0,38 Utpendlerandel 0,44 0,24 0,15 0,33 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Arbeidsmarkedsintegrasjon Figur 5-11 Arbeidsmarkedsintegrasjon, innpendle- og utpendleandeler

35 Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Fem indikatorer er valgt for å beskrive utviklingstrekk i arbeidsmarkedet i kommunene i løpet av siste femårsperioden Endring i yrkesdeltakelse blant kvinner 20-66år - Endring i yrkesdeltakelse blant menn 20-66år - Endring i andel personer i aldersgruppen 55 år og over i i arbeidsstyrken - Endring i andelen uførepensjonister pr innbygger - Endring i arbeidsmarkedsintegrasjonen Kommune Kriteria Indeks Yrkesdeltakelse kvinner år Yrkesdeltakelse menn år Andel eldre i arbeidsstyrken Nivåendring andel med uføreytelser Endring i arb.mark.- integrasjon Vads ø 4, Kárásjohka Karasjok 4, Måsøy 3, Porsanger Porsángu Por 3, Hammerfest 3, Guovdageaidnu Kautoke 3, Alta 3, Kvalsund 3, Nordkapp 3, Båtsfjord 3, Vardø 3, Deatnu Tana 3, Hasvik 2, Berlevåg 2, Unjárga Nesseby 2, Lebesby 2, Sør-Varanger 2, Loppa 2, Gamvik 1, Figur 5-12 Indikatorsett for utviklingstrekk på arbeidsmarkedet Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

36 Vekst/reduksjon i yrkesaktiviteten for kvinner og menn Nivåendring yrkesdeltakelse kvinner fra 2003 Berlevåg 13,1 % Trunkert Loppa 8,6 % Guovdageaidn 7,4 % Lebesby 5,3 % Gamvik 5,2 % Sør-Varanger 5,1 % Båtsfjord 5,1 % Kvalsund 4,9 % Hammerfest 4,8 % Alta 4,5 % Deatnu Tana 3,5 % Unjárga Nesse3,1 % Vardø 2,6 % Nordkapp 2,5 % Måsøy 1,4 % Hasvik 1,4 % Vadsø 1,3 % Porsanger Por 0,2 % Kárásjohka Ka-3,0 % Trunkert Finnmark 4,0 % Nord-Norge 2,6 % Landet 3,4 % Nivåendring yrkesdeltakelse menn fra 2003 Gamvik 9,3 % Trunkert Nordkapp 7,1 % Unjárga Nesse7,0 % Sør-Varanger 6,9 % Loppa 6,8 % Lebesby 5,6 % Hasvik 4,9 % Båtsfjord 4,7 % Vardø 3,7 % Alta 3,6 % Hammerfest 3,0 % Kvalsund 2,9 % Guovdageaidn 2,4 % Berlevåg 2,1 % Måsøy 1,4 % Vadsø 1,2 % Deatnu Tana 1,2 % Kárásjohka Ka0,6 % Porsanger Por -0,2 % Trunkert Finnmark 3,9 % Nord-Norge 2,6 % Landet 3,6 % Figur 5-13 Endring i yrkesaktivitet for kvinner og menni aldersgruppen år, Som følge av høgkonjunkturen i perioden har de fleste kommuner i Finnmark fått økende yrkesdeltakelse de siste årene, og i mange kommuner har den økt betydelig, og dels gjelder dette kommuner som tidligere hadde svært lav yrkesdeltakelse. Noen kommuner har imidlertid ikke tatt del i denne utviklingen, og særlig gjelder det Porsanger-Porsanki og Karasjohka-Karasjok som ikke har hatt vekst i yrkesdeltakelsen Vekst i andel eldre i arbeidsstyrken Nivåendring eldreandel i arbeidsstyrken fra 2003 Hammerfest 1,6 % Alta 2,1 % Sør-Varanger 3,4 % Gamvik 3,6 % Unjárga Nesse3,6 % Guovdageaidn 3,6 % Måsøy 3,7 % Vadsø 3,7 % Deatnu Tana 4,1 % Berlevåg 4,7 % Porsanger Por 5,3 % Vardø 5,3 % Hasvik 5,5 % Kárásjohka Ka5,8 % Båtsfjord 5,9 % Kvalsund 6,5 % Loppa 6,7 % Nordkapp 7,2 % Lebesby 7,5 % Finnmark 3,5 % Nord-Norge 3,1 % Landet 2,2 % Trunkert Andelen eldre arbeidstakere over 55 år har imidlertid økt i alle kommuner i samme periode. Størst grad av aldring av arbeidstakere var det i hovedsak i kystkommuner, og da særlig Lebesby, Nordkapp og Loppa Figur 5-14 Gjennomsnitlig årlig endring i andel personer i arbeidsstyrken i aldersgruppen 55 år og over,

37 Endring i andel med uføreytelser Nivåendring andel med uføreytelser fra 2003 Gamvik -4,9 % Trunkert Loppa -4,3 % Berlevåg -4,1 % Båtsfjord -2,4 % Unjárga Nesse-2,1 % Deatnu Tana -1,9 % Kvalsund -1,8 % Hasvik -1,3 % Lebesby -0,6 % Vardø -0,5 % Vadsø -0,2 % Kárásjohka Ka0,4 % Nordkapp 1,1 % Måsøy 1,3 % Porsanger Por 1,3 % Hammerfest 1,7 % Sør-Varanger 1,9 % Guovdageaidn 2,4 % Alta 3,7 % Finnmark 1,2 % Nord-Norge 1,6 % Landet 1,9 % Andelen uføre har steget litt både nasjonalt, i landsdelen og i Finnmark de siste fem årene. Av kommunene i Finnmark er det Alta som har hatt størst vekst i andelen uføre, fulgt av Guovdageaidnu-Kautokeino, Sør-Varanger og Hammerfest. Figur 5-15 Gjennomsnitlig årlig endring i antall uførepensjonister fra 2003 til 2008, prosentpoeng pr år Nivåendring i arbeidsmarkedsintegrasjon Nivåendring arb.mark.integrasjon fra 2003 Hasvik 0,045 Lebesby 0,037 Gamvik 0,033 Nordkapp 0,032 Vardø 0,029 Deatnu Tana 0,029 Porsanger Por 0,028 Kárásjohka Ka 0,022 Sør-Varanger 0,020 Måsøy 0,017 Loppa 0,017 Kvalsund 0,016 Alta 0,006 Guovdageaidn 0,004 Vadsø 0,003 Båtsfjord -0,000 Berlevåg -0,001 Hammerfest -0,006 Unjárga Nesse -0,026 Trunkert Finnmark 0,010 Nord-Norge 0,009 Landet 0,031 Endringene i arbeidsmarkedsintegrasjon har ikke vært så store i Finnmark, men mellom noen kommuner har integrasjonen blitt større. Det gjelder for Hasvik, hvor pendlingen til bl.a. Hammerfest har økt, og det gjelder Lebesby og Gamvik, der den interne integrasjonen på Nordkyn har økt. Få kommuner har fått redusert arbeidsmarkedsintegrasjonen, men i Unjarga- Nesseby har dette skjedd. Figur 5-16 Nivåendring i arbeidsmarkedsintegrasjon fra 2003 til 2008 (prosentpoeng) Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

38 32

39 33 6 Utdanningsnivå i arbeidsstyrken 6.1 Status Dette kapitlet omfatter indikatorer for utdanningsnivået blant sysselsatte i kommunene, andel sysselsatte med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå og sysselsatte med høyere utdanning. Vi har gruppert høyere utdanning (høyskole- og universitetsutdanning, fra lavere nivå og oppover) i to grupper, en gruppe benevnt tekniske og merkantile fag som omfatter - økonomiske og administrative fag - naturvitenskapelige fag - håndtverksfag og tekniske fag - primærnæringsfag - samferdsels- og sikkerhetsfag og - andre servicefag og en gruppe for helse-, sosial- og samfunnsfag og pedagogikk, som omfatter - lærerutdanning - helse- og sosialfag, idrettsfag - samfunnsfag og juridiske fag og - humanistiske fag Tanken er at den første gruppen i stor grad representerer utdanninger i første rekke mot privat sektor og den andre utdanninger som i stor grad rettet mot offentlig sektors behov. Det er også som kjent store ulikheter mellom kjønnene i rekruttering til de to utdanningsgruppene. I takt med den såkalte utdanningseksplosjonen i Norge fra midten av årene og framover har en også i Finnmark i perioden som nå har gått over tjue år hatt en generell økning i ungdoms utdanning på videregående skole-nivå, og en sterk vekst i høyere universitets- eller høyskoleutdanning særlig blant yngre kvinner. På grunn av omlegginger i definisjonene i utdanningsstatistikken den senere tiden 10 er det to brudd i tidseriene som gjør det vanskelig å sammenligne dagens utdanningsnivå med tidligere perioders. Statistisk sentralbyrå viser til at Norge har opplevd en betydelig økning i behovet for utdannet arbeidskraft gjennom de siste tiårene, i likhet med de fleste andre OECD-land. På grunn av en betydelig økning i utdanningskapasiteten på både videregående og høyere nivå i løpet av 1990-tallet, har tilgangen på utdannet arbeidskraft økt mer i Norge enn i andre land. Dette har i følge byrået gitt godt samsvar mellom tilbud og etterspørsel for de fleste typer arbeidskraft, og bidratt til at økningen i lønnsulikheter i Norge har vært mer moderat enn i de fleste OECD-land. 10 For å få en tilpasning til internasjonale standarder Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

40 34 Det er fortsatt store ulikheter i utdanningsnivå (høyest fullførte utdanning) blant de sysselsatte i Finnmark, ulikheter som følger kjønn, alder og bosted. Kompetanse blir sett på som en viktig driver for utvikling på alle samfunnsområder, der livslang læring er en ny dimensjon ved karriereløpet i arbeidslivet. Kompetansereformen (også omtalt som etter- og videreutdanningsreformen) hadde som målsetting å gi den enkelte voksne bedre muligheter for opplæring og kompetanseheving, med hovedelementene rett til grunnskole og videregående opplæring for voksne, dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse og rett til utdanningspermisjon for arbeidstakere. Reformen er videreført i flere program. Programmet Ny sjanse! har som mål å yte støtte til offentlige og private bedrifter som vil tilby opplæring blant sine ansatte, og det omfatter også arbeidssøkere. Ny sjanse skal bidra til at alle typer bedrifter investerer i kompetanseheving for de av sine ansatte som har den laveste kompetansen fra før. Sammen med andre tiltak vil en satsing innen dette feltet være viktige virkemidler for kommuner med store omstillingsutfordringer.sammen med andre tiltak vil en satsing innen dette feltet være viktige virkemidler for kommuner med store omstillingsutfordringer. Kommune Kriteria Indeks Andel befolkning med vidg./høg Andel sysselsatte med vidg./høg Høyere utd. tekniske/merkantile fag. Høyere utd. helse, sosial, samf.fag Hasvik 5, Måsøy 5, Gamvik 5, Berlevåg 5, Båtsfjord 5, Loppa 4, Guovdageaidnu Kautoke 4, Kvalsund 4, Unjárga Nesseby 4, Nordkapp 3, Lebesby 3, Deatnu Tana 3, Vardø 3, Kárásjohka Karasjok 2, Porsanger Porsángu Por 2, Hammerfest 1, Sør-Varanger 1, Vads ø 1, Alta 1, Figur 6-1 Indikatorsett for nåsituasjonen for utdanningsnivået hos arbeidstakerne

41 Andel sysselsatte med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå Sysselsatte med utdanning ut over grunnskole 2008 Vadsø 74 % Trunkert Sør-Varanger 72 % Porsanger Por 71 % Alta 71 % Unjárga Nesse71 % Hammerfest 70 % Vardø 69 % Kvalsund 66 % Kárásjohka Ka65 % Deatnu Tana 65 % Nordkapp 63 % Guovdageaidn 61 % Hasvik 61 % Lebesby 60 % Måsøy 59 % Loppa 57 % Gamvik 56 % Båtsfjord 54 % Berlevåg 54 % Trunkert Finnmark 68 % Nord-Norge 72 % Landet 76 % Det er kystkommuner som utmerker seg med lav andel av de sysselsatte med utdanning ut over grunnskole. Særlig gjelder det Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik og Loppa. Omtrent det samme bildet får en når en ser på utdanningsnivået i befolkningen. De fire sentra skiller seg da klart ut med høgest andel med utdanning ut over grunnskole. Figur 6-2 Andel sysselsatte med utdanningsnivå over grunnskoleutdanning Utdanningsnivå i befolkningen Personer 16 år og over med utd. ut over grunnskole 2007 Vadsø 67 % Trunkert Hammerfest 65 % Sør-Varanger 65 % Alta 65 % Porsanger Por 61 % Vardø 58 % Kárásjohka Ka58 % Deatnu Tana 56 % Unjárga Nesse55 % Nordkapp 53 % Guovdageaidn 52 % Lebesby 52 % Kvalsund 51 % Hasvik 51 % Berlevåg 48 % Gamvik 47 % Måsøy 47 % Båtsfjord 45 % Trunkert Loppa 45 % Trunkert Finnmark 60 % Nord-Norge 63 % Landet 69 % Figur 6-3 Andel personer 16 år og over med utdanningsnivå over grunnskoleutdanning 2007 Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

42 Sysselsatte med høyere utdanning Andel av de sysselsatte med høyere utdanningsnivå i de to utdanningshovedgruppene tekniske og merkantile fag og pedagogikk, samfunnsfag og helse- og sosialfag er vist i hver sin del av Figur 6-4. Syssels. med høyere utd. innen helse, samfunn m.v 2008 Kárásjohka Ka25 % Guovdageaidn 25 % Hammerfest 22 % Vadsø 21 % Unjárga Nesse21 % Sør-Varanger 21 % Alta 21 % Porsanger Por 19 % Kvalsund 19 % Deatnu Tana 17 % Vardø 16 % Nordkapp 15 % Måsøy 14 % Hasvik 14 % Loppa 14 % Lebesby 14 % Gamvik 13 % Berlevåg 12 % Båtsfjord 10 % Finnmark 20 % Nord-Norge 19 % Landet 19 % Sysselsatte med høyere tekn. og merkantil utd Vadsø 10,7 % Trunkert Alta 9,7 % Sør-Varanger 7,9 % Porsanger Por 7,7 % Hammerfest 7,4 % Kárásjohka Ka6,4 % Lebesby 5,8 % Nordkapp 5,7 % Loppa 5,4 % Vardø 5,0 % Guovdageaidn 4,9 % Deatnu Tana 4,9 % Kvalsund 4,3 % Båtsfjord 3,8 % Hasvik 3,7 % Gamvik 3,5 % Måsøy 3,5 % Unjárga Nesse3,3 % Berlevåg 2,7 % Finnmark 7,5 % Nord-Norge 8,6 % Landet 11,8 % Figur 6-4 Andelen sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag og teknisk-merkantile fag, kommuner i Finnmark 2008 Også når en ser på andelen av de sysselsatte med høgere utdanning får en mye av det samme bildet. Kystkommunene utmerker seg med lave andeler, og de regionale sentra har relativt høge andeler. Båtsfjord, Berlevåg og Gamvik har lavest andeler med høgere utdanning både når det gjelder utdanning innen helse/pedagogikk/samfunnsfag, og innen teknisk-merkantile fag. Et interessant moment er at de to innlandskommunene i Indre Finnmark med de største samiske institusjonene (Sametinget, Samisk høgskole m.m.) har høgest andel høgere utdannede innen helse/pedagogikk/samfunnsfag, mens det er Vadsø og Alta som utmerker seg med høgest andel høgere utdannede innen teknisk-merkantile utdanninger.

43 Utviklingstrekk utdanningsnivå Kommune Indeks Kriteria Endr. pers med utd. over grunnskole Vekst, syssels. med utd. over grunnsk Endr. høyere utd. tekn/merk. fag. Endr. høyere utd. helse, samf.fag Vardø 4, Måsøy 4, Gamvik 4, Båtsfjord 3, Vads ø 3, Hasvik 3, Porsanger Porsángu Por 3, Kárásjohka Karasjok 3, Hammerfest 3, Nordkapp 3, Berlevåg 2, Deatnu Tana 2, Unjárga Nesseby 2, Sør-Varanger 2, Loppa 2, Guovdageaidnu Kautoke 1, Alta 1, Lebesby 1, Kvalsund 1, Indikatorene for utviklingstrekk bygger på endring i andelene for personer med grunnskoleutdanning og høyere utdanning fra 2005 til 2007, med samme inndeling i to hovedgrupper som i kapittel 6.1. Årsaken at vi her har måttet velge en utvikling over en relativt kort periode er at definisjonene i utdanningsstatistikken ble lagt om i 2005 og tidligere tall er derfor ikke sammenlignbare. Figur 6-5 Indikatorsett for utviklingstrekk for utdanningsnivået Utvikling i andelen sysselsatte med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

44 Endring i utdanningsnivået blant sysselsatte etter ,5 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0, Videregående Landet Videregående Finnmark Høgere Landet Grunnskole Finnmark Høgere Finnmark Grunnskole Landet Uoppgitt Finnmark Uoppgitt Landet Andelen sysselsatte med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning har holdt seg stabil både på landsbasis og i Finnmark fra , men er på et høgere nivå i Finnmark enn i landet. Andelen med fullført videregående utdanning har gått tilbake både i landet og Finnmark, men er fortsatt høgere i landet. Det samme gjelder andelen høgere utdanna, men denne har holdt seg nesten uendra. Det er andelen med uoppgitt utdanning som har økt mest, noe som i stor grad kan tilbakeføres til aten betydelig del av veksten i sysselsetting i perioden har kommet som en følge av innvandring, og få av disse er registrert med utdanning som kan klasssifiseres etter norsk standard. Andelen sysselsatte med utdanning ut over grunnskole er generelt stigende, men noen kommuner i Finnmark har ikke hatt vekst. Igjen er det kystkommuner som utmerker seg negativt, det gjelder særlig Måsøy, Vardø og Hasvik. Figur 6-6 Vekst, sysselsatte med utdanning ut over grunnskolenivå fra 2005 til 2008, gj.sn pr år Vekst fra 2005, sysselsatte med utd. ut over grunnsk. Alta 1,6 % Trunkert Kvalsund 1,2 % Lebesby 0,9 % Sør-Varanger 0,9 % Loppa 0,7 % Guovdageaidn 0,5 % Vadsø 0,3 % Kárásjohka Ka0,2 % Porsanger Por 0,1 % Unjárga Nesse0,1 % Berlevåg -0,1 % Hammerfest -0,2 % Nordkapp -0,4 % Deatnu Tana -0,5 % Båtsfjord -0,7 % Gamvik -1,0 % Hasvik -1,9 % Vardø -2,5 % Måsøy -2,8 % Trunkert Finnmark 0,4 % Nord-Norge 1,0 % Landet 1,9 % 11 Nye definisjoner i utdanningsstatistikken i 2005, brudd i tidsserie

45 Endring i utdanningsnivået i befolkningen etter 2005 Endring, andel personer med utdanning ut over grunnsk Unjárga Nesse1,3 % Trunkert Loppa 1,2 % Trunkert Deatnu Tana 1,2 % Hasvik 1,1 % Kvalsund 1,0 % Vardø 1,0 % Lebesby 0,9 % Guovdageaidn 0,9 % Berlevåg 0,9 % Måsøy 0,9 % Sør-Varanger 0,8 % Alta 0,6 % Nordkapp 0,6 % Porsanger Por 0,5 % Kárásjohka Ka0,5 % Vadsø 0,4 % Gamvik 0,4 % Hammerfest 0,4 % Båtsfjord 0,2 % Trunkert Finnmark 0,7 % Nord-Norge 0,9 % Landet 0,8 % Endringene i det generelle utdanningsnivået er mer positive enn endringene i utdanningsnivået blant de sysselsatte. Dette kan ha sammenheng med at fylket og kommunene i denne høgkonjunkturperioden er tilført ukvalifisert arbeidskraft, mens det parallelt pågår etterutdanning av den stabile del av befolkningen. Noen kommuner har i liten grad fått vekst i utdanningsnivået i befolkningen, dels er det kommuner med lavt utdanningsnivå som Båtsfjord og Gamvik, men dels kommuner med høgt utdanningsnivå som Hammerfest, Vadsø og Karasjohka-Karasjok. Figur 6-7 Endring i andelen personer med utdanning ut over grunnskolenivå fra 2005 til 2008, gj.sn. pr år Utvikling i andelen sysselsatte med høyere utdanning Vekst, syssels.med høyere utd. innen helse, samfunn Unjárga Nesse5,7 % Trunkert Lebesby 5,4 % Kvalsund 5,3 % Loppa 5,0 % Alta 4,2 % Sør-Varanger 3,2 % Hasvik 2,8 % Guovdageaidn 2,2 % Porsanger Por 1,6 % Vadsø 1,5 % Hammerfest 1,4 % Gamvik 1,2 % Berlevåg 1,2 % Nordkapp 0,9 % Båtsfjord 0,3 % Vardø 0,0 % Kárásjohka Ka0,0 % Deatnu Tana -1,5 % Måsøy -1,9 % Trunkert Finnmark 2,4 % Nord-Norge 3,1 % Landet 3,8 % Vekst, syssels. med høyere tekn/merkantil utd Guovdageaidn 6,4 % Nordkapp 5,1 % Alta 3,8 % Kvalsund 3,4 % Hammerfest 1,6 % Kárásjohka Ka1,5 % Deatnu Tana 1,0 % Båtsfjord 0,9 % Porsanger Por 0,2 % Lebesby 0,0 % Berlevåg 0,0 % Sør-Varanger 0,0 % Vadsø -1,1 % Måsøy -3,1 % Gamvik -3,9 % Unjárga Nesse-4,7 % Loppa -5,3 % Vardø -7,3 % Hasvik -8,7 % Trunkert Finnmark 1,4 % Nord-Norge 2,4 % Landet 3,8 % Figur 6-8 Vekst i antall sysselsatte med høyere utdanningsnivå fra 2003, gj.sn.pr år Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

46 40 De fleste kommunene har hatt vekst i andelen sysselsatte med høgere utdanning innen helse/pedagogikk/samfunnsfag. Unntakene er Måsøy og Deatnu-Tana som har hatt nedgang, og Vardø og Karasjohka-Karasjok som har uendra andel. Mer alvorlig er situasjonen når det gjelder endring i andel av de sysselsatte med høgere tekniskmerkantil utdanning. En del kommuner har hatt vekst, men relativt mange har også hatt nedgang. Sælig gjelder det kystkommunene Hasvik, Vardø, Loppa, Gamvik og Måsøy, samt Unjargga-Nesseby.

47 41 7 Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling 7.1 Status Indikatorer basert på følgende kriteria inngår i statusbeskrivelsen av befolkningsstrukturen i kommunene: - Andel unge under 16 år og eldre pr innbygger i yrkesaktiv alder omsorgsmengde - Kvinner pr. menn blant yngre voksne - Netto utflytting blant yngre voksne - Gjennomtrekk mobilitetsrater blant yngre voksne - Fødselsoverskudd pr innbyggere Figur 7-1 Indikatorsett for befolkningsstrukturen Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

48 Andel unge og eldre pr. person i yrkesaktiv alder omsorgsmengde Indikatoren for omsorgsmengde illustrerer hvor mange personer i ikke-yrkesaktiv alder, barn og eldre, det er i den enkelte kommune pr. 100 personer i yrkesaktiv alder år. Dette er en endimensjonal indikator for aldersstrukturen i kommunene. Barn og unge (0-15 år) og eldre (67+ år) pr 100 personer i yrkesaktiv alder, Omsorgsmengde 2009 Barn Eldre Guovdageaidn 0,49 Trunkert Hammerfest 0,49 Trunkert Porsanger Por 0,50 Båtsfjord 0,51 Vardø 0,53 Vadsø 0,54 Hasvik 0,54 Sør-Varanger 0,55 Alta 0,55 Deatnu Tana 0,55 Gamvik 0,55 Kárásjohka Kar 0,56 Nordkapp 0,56 Måsøy 0,57 Kvalsund 0,59 Lebesby 0,60 Unjárga Nesse 0,60 Loppa 0,65 Trunkert Berlevåg 0,66 Trunkert Finnmark 0,54 Nord-Norge 0,56 Landet 0,54 Guovdageaidnu - Kaut Hammerfest Porsanger Båtsfjord Vardø Landet Finnmark Vadsø Hasvik Sør-Varanger Alta Deatnu - Tana Gamvik Karasjohka - Karasjo Nordkapp Måsøy Kvalsund Lebesby Unjarga - Nesseby Loppa Berlevåg Figur 7-2 (til venstre)andel unge 0-15 år og eldre 67+ år pr innb år, Figur 7-3 (til høyre) Andel unge 0-15 år pr innb år og eldre 67+ år pr innb år Det er i hovedsak små kyst- og fjordkommuner som har høg omsorgsmengde i forhold til personer i yrkesaktiv alder, særlig gjelder det Berlevåg og Loppa, som har høg andel eldre. Alta har særlig høg andel barn og unge, men lav andel eldre og dermed moderat omsorgsmengde. Guovdageaidnu-Kautokeino og Hammerfest har lavest omsorgsmengde, først og fremst på grunn av lav andel eldre.

49 Kvinner pr menn blant yngre voksne Kjønnsbalanse år, Gamvik 110,1 Trunkert Sør-Varanger 100,5 Vadsø 99,8 Kárásjohka Kar 99,4 Alta 96,5 Kvalsund 95,3 Deatnu Tana 93,9 Vardø 93,0 Måsøy 92,9 Hammerfest 90,5 Nordkapp 89,8 Guovdageaidn 89,4 Båtsfjord 88,3 Berlevåg 88,1 Unjárga Nesse 85,7 Lebesby 84,7 Porsanger Por 84,5 Loppa 78,4 Trunkert Hasvik 76,1 Trunkert Finnmark 94,0 Nord-Norge 95,0 Landet 96,7 Tall for kvinner pr. 100 menn blant yngre voksne kan betraktes som en "indirekte" indikator for velferdsnivået i en kommune. Mange kvinner i aldersgruppen år velger å flytte til og blir værende i kommuner som har et godt utdanningstilbud og gode jobbmuligheter og en høy kvinneandel i denne aldersgruppen kan indikere et godt likestillingsklima i en kommune. Som gjennomsnitt for årene hadde Gamvik som eneste kommune klar overvekt av kvinner blant yngre voksne, mens Sør-Varanger, Vadsø og Karasjohka-Karasjok hadde kjønnsbalanse. I andre enden av skalaen finner vi nabokommunene Loppa og Hasvik, der forholdet mellom unge kvinner og menn var 4:5 Figur 7-4 Kvinner pr 100 menn i alderen år, perioden Netto utflytting pr 1000 yngre voksne migrasjon Netto flytting Hammerfest 2,2 Trunkert Alta 0,5 Sør-Varanger 0,3 Vadsø -0,7 Deatnu Tana -1,7 Hasvik -2,1 Guovdageaidn -2,2 Måsøy -2,4 Kárásjohka Kar -2,4 Berlevåg -2,5 Nordkapp -2,5 Båtsfjord -2,9 Kvalsund -3,0 Porsanger Pors -3,1 Unjárga Nesse -3,7 Vardø -3,9 Lebesby -4,6 Loppa -6,0 Gamvik -6,1 Finnmark -0,7 Nord-Norge -0,5 Landet - I fylket som helhet er det større utflytting enn innflytting av unge voksne, og det gjelder også de fleste kommunene. Bare Hammerfest har hatt klart innflyttingsoverskudd de siste årene, mens de øvrige tre senterkommunene omtrent har hatt flyttebalanse i aldersgruppen år. Størst netto utflytting finner vi ikke uventa i de små kystkommunene, størst i Loppa og Gamvik. Figur 7-5 Netto flytting pr 1000 innbygger år, gjennomsnitt for perioden Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

50 Gjennomtrekk - mobilitet Mobilitet Guovdageaidn 9,5 Trunkert Kárásjohka Kar 13,3 Alta 13,5 Deatnu Tana 13,9 Berlevåg 15,4 Nordkapp 15,6 Sør-Varanger 15,7 Vardø 16,9 Unjárga Nesse 17,4 Lebesby 17,8 Porsanger Por 18,5 Hasvik 18,8 Båtsfjord 18,8 Måsøy 18,9 Vadsø 19,0 Hammerfest 21,4 Kvalsund 22,2 Loppa 22,7 Gamvik 22,7 Finnmark 16,4 Nord-Norge 15,5 Landet - Samlet inn- og utflytting pr innbyggere i flytteaktiv alder (20-39 år) kan være en indikator for mobiliteten eller gjennomtrekken i en kommune. I dette arbeidsnotatet er mobilitet rangert med stabilitet og lav flytteaktivitet som gunstigst og høyest aktivitet som minst gunstig. Dette behøver ikke nødvendigvis å være tilfelle. Høy mobilitet kan bidra til dynamikk og nye impulser, mens lav mobilitet kan medvirke til det motsatte; en statisk og stagnerende utvikling i lokalsamfunnene og liten fleksibilitet i arbeidsmarkedstilpasningen. Høgest mobilitet blant unge voksne har Loppa, Gamvik, Hammerfest og Kvalsund opplevd de siste årene. Figur 7-6 Inn- og utflytting pr 1000 innbyggere i alderen år, gjennomsnitt Fødselsoverskudd pr innbyggere Fødselsoverskudd Guovdageaidn 8,9 Alta 8,5 Hammerfest 5,8 Vadsø 4,0 Båtsfjord 3,5 Kárásjohka Ka 2,9 Sør-Varanger 2,9 Porsanger Por 0,9 Deatnu Tana 0,1 Nordkapp -1,5 Lebesby -2,3 Berlevåg -3,3 Vardø -4,4 Måsøy -4,7 Unjárga Nesse -5,0 Hasvik -5,9 Kvalsund -6,1 Gamvik -6,2 Loppa -10,1 Trunkert Finnmark 3,3 Nord-Norge 2,3 Landet 3,6 I den grad det er forskjell mellom kommunene i fruktbarhetsnivå og dødelighet vil dette kunne gjenspeile seg i fødselsoverskuddet, men fødselsoverskuddet reflekterer i første rekke aldersstrukturen i kommunene, der effektene av utflytting i stor grad har virket inn. I siste femårs-periode sett under ett har det i gjennomsnitt vært fødselsunderskudd i 11 av 19 kommuner i Finnmark. Klart størst fødselsoverskudd har Gouvdgaeaidnu-Kautokeino og Alta hatt de siste årene. I den andre enden av skalaen, med størst flytteunderskudd finner vi Loppa kommune, fulgt av en rekke andre kystkommuner. Figur 7-7 Fødselsoverskudd pr 1000 innbyggere, gjennomsnitt

51 7.2 Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur Fem indikatorer er valgt for å tallfeste utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur i kommunene; en indikator for folketallutvikling på lang sikt, en for folketallsutviklingen siste fem år, en for endring i omsorgsmengde pr person i yrkesaktiv alder, en for endringer i kjønnsbalansen blant yngre voksne og til sist en for endring i vekstkraften i naturlig folketilvekst. 45 Kommune Kriteria Indeks Sysselsettingsvekst fra 1998 Sysselsettingsvekst fra 2003 Vekst øvrig industri og priv. tj.yt Endring selvst næringsdr. kvinner Endring selvst næringsdr. menn 3 års overlevingsrate, nye foretak Endring i KIFTandel fra 2003 Hasvik 4, Gamvik 4, Loppa 3, Båtsfjord 3, Måsøy 3, Vardø 3, Lebesby 3, Porsanger Porsángu Por 3, Berlevåg 3, Guovdageaidnu Kautoke 2, Nordkapp 2, Deatnu Tana 2, Unjárga Nesseby 2, Vads ø 2, Kárásjohka Karasjok 2, Hammerfest 2, Sør-Varanger 2, Kvalsund 2, Alta 1, Bredbånd, vekst Figur 7-8 Indikatorsett for utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

52 Langsiktig folketallsutvikling Folketallsutvikling fra 1999 Alta 1,1 % Trunkert Hammerfest 0,4 % Sør-Varanger 0,0 % Vadsø -0,2 % Kárásjohka Ka-0,3 % Deatnu Tana -0,3 % Kvalsund -0,4 % Guovdageaidn -0,5 % Porsanger Por -0,9 % Lebesby -1,1 % Nordkapp -1,1 % Måsøy -1,3 % Unjárga Nesse-1,5 % Berlevåg -1,6 % Båtsfjord -1,7 % Gamvik -2,2 % Hasvik -2,4 % Bare Alta og Hammerfest har hatt befolkningvekst siste tiåret, mens noen flere kommuner har hatt stabil folketallsutvikling. De fleste kommunene har hatt nedgang, og det er små kystkommuner som har hatt størst nedgang. Særlig gjelder det Gamvik, Hasvik, Vardø og Loppa som i løpet av et tiår har mistet mellom 20 og 25 prosent av befolkningen. Vardø -2,6 % Trunkert Loppa -2,8 % Trunkert Finnmark -0,2 % Nord-Norge 0,0 % Landet 0,8 % Figur 7-9 Gjennomsnitlig årlig vekst/reduksjon i folketallet , prosent Folketallsutvikling siste 5 år Folketallsutvikling fra 2004 Alta 1,2 % Trunkert Hammerfest 0,7 % Trunkert Sør-Varanger 0,3 % Guovdageaidn -0,2 % Deatnu Tana -0,4 % Vadsø -0,4 % Kárásjohka Ka-0,6 % Kvalsund -0,9 % Unjárga Nesse-1,1 % Måsøy -1,3 % Porsanger Por -1,6 % Nordkapp -1,7 % Berlevåg -1,7 % Båtsfjord -2,0 % Lebesby -2,0 % Gamvik -2,0 % Vardø -2,2 % Hasvik -2,4 % Loppa -3,4 % Trunkert Finnmark -0,2 % Nord-Norge 0,0 % Landet 1,0 % Om vi bare ser på siste femårsperiode har også Sør-Varanger hatt litt positiv folketallsutvikling. Ellers er det nedgang, og til dels stor nedgang. I tillegg til de nevnte kystkommunene som har hatt nedgang i ett tiårsperspektiv, har også Båtsfjord og Lebesby hatt nedgang over 2 prosent årlig siste fem år. Dette betyr at disse seks kommunene har hatt fra 9 til 16 prosent nedgang på fem år. Figur 7-10 Gjennomsnitlig årlig vekst/reduksjon i folketallet , prosent

53 7.2.3 Vridning i aldersstruktur i befolkningen i kommunene barn, unge og eldre pr innbygger i yrkesaktiv alder, endringsrate 47 Omsorgsmengde, endring fra 2004 Hasvik -1,5 % Vardø -1,3 % Kárásjohka Ka-1,2 % Nordkapp -1,1 % Måsøy -1,1 % Hammerfest -1,1 % Alta -0,9 % Vadsø -0,8 % Porsanger Por -0,4 % Sør-Varanger -0,2 % Guovdageaidn -0,2 % Deatnu Tana -0,1 % Loppa 0,5 % Kvalsund 0,6 % Unjárga Nesse1,0 % Gamvik 1,1 % Lebesby 1,1 % Båtsfjord 1,2 % Berlevåg 1,3 % Finnmark -0,5 % Nord-Norge -0,6 % Landet -0,9 % Denne indikatoren måler endring i omsorgsmengde i løpet av siste femårsperiode. Økende omsorgsmengde finner vi igjen særlig i kystkommuner i Øst-Finnmark. Dette skyldes i stor grad økning i andel eldre. Samtidig er det også til dels små kystkommuner som har hatt størst nedgang i omsorgsmengden, men i disse kommunene skyldes det nedgang i andel barn og unge. Figur 7-11 Gjennomsnitlig årlig endringsrate for barn og unge 0-15 år og eldre 67+ år pr innbygger i yrkesaktiv alder år Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

54 Endringer i kjønnsbalansen blant yngre voksne Kjønnsbalanse, nivåendring fra perioden før Kvalsund 14,7 Trunkert Gamvik 12,8 Trunkert Sør-Varanger 4,9 Måsøy 4,5 Deatnu Tana 3,1 Vadsø 3,0 Lebesby 2,5 Vardø 1,7 Unjárga Nesse 1,2 Kárásjohka Ka 1,0 Loppa 0,8 Båtsfjord 0,2 Guovdageaidn 0,1 Alta -1,2 Nordkapp -3,7 Porsanger Por -5,3 Hammerfest -5,6 Berlevåg -11,3 Hasvik -16,5 Trunkert Finnmark -0,2 Nord-Norge 0,5 Landet -0,6 Indikatoren måler endring i antall kvinner pr. 100 menn som gjennomsnitt fra perioden til De fleste kommuner har ikke hatt så store endringer i dette, men noen små kommuner skiller seg ut. Kvalsund og Gamvik har hatt størst vekst i antall kvinner pr. 100 menn, og Gamvik altså til et nivå hvor det klart flere kvinner enn menn. Hasvik og Berlevåg utmerker seg i den andre enden av skalaen, og Hasvik er i dag den kommunene med det største kvinneunderskuddet i denne aldersgruppa. Figur 7-12 Kvinner pr. 100 menni alderen år, nivåendring i prosentpoeng fra perioden Endring i fødselsoverskudd pr innbyggere Fødselsoverskudd. Nivåendring fra forrige periode Hammerfest 1,30 Unjárga Nesse 0,91 Guovdageaidn 0,89 Vadsø 0,56 Sør-Varanger 0,23 Nordkapp -1,07 Måsøy -1,10 Deatnu Tana -1,44 Alta -1,97 Båtsfjord -2,11 Vardø -2,69 Berlevåg -2,79 Porsanger Por -3,19 Lebesby -3,51 Kárásjohka Ka -4,12 Kvalsund -4,98 Gamvik -5,67 Hasvik -6,21 Loppa -7,97 Trunkert Finnmark -1,10 Nord-Norge -0,24 Landet 0,63 Fødselsoverskuddet, eller for de fleste kommuners vedkommende; fødselunderskuddet, har utviklet seg negativt i de fleste kommuner. Verst har utviklingen fra perioden til vært i Loppa, Hasvik, Gamvik og Kvalsund, som også er de kommunene som i den siste perioden har hatt størst fødselsunderskudd. Figur 7-13 Endring i fødselsoverskudd pr innbyggere fra perioden til perioden , prosentpoeng

55 49 8 Sosioøkonomiske strukturtrekk 8.1 Nå-situasjonen sosio-økonomiske strukturtrekk Som indikatorer for andre sosio-økonomiske strukturtrekk som kan ha betydning for omstillingsprosessene i kommunene er valgt - Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpstilfeller pr 1000 personer år - Søknader om kommunal bolig pr personer år Indikatorene for inntektsnivå samvarierer i stor grad. Det er til en viss grad samvariasjon mellom andel bredbånd i husholdningnene og inntektsnivå, med unntak av enkelte kommuner som har lav score på inntekt og middels på bredbåndandel, og omvendt. Kommune Kriteria Indeks Bruttointekt kvinner Bruttoinntekt menn Sosialhjelpsmottakere Søknader om kommunal bolig Lebesby 4, Unjárga Nesseby 4, Loppa 4, Gamvik 3, Kvalsund 3, Måsøy 3, Kárásjohka Karasjok 3, Deatnu Tana 3, Vardø 3, Hasvik 3, Berlevåg 3, Båtsfjord 3, Guovdageaidnu Kautoke 3, Porsanger Porsángu Por 2, Nordkapp 2, Alta 2, Vads ø 2, Sør-Varanger 1, Hammerfest 1, Figur 8-1 Indikatorsett for sosioøkonomiske strukturtrekk Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

56 Bruttoinntektsnivå for kvinner og menn Inntektstallene er hentet fra siste selvangivelsesstatistikk, for skatteåret Forskjeller i lønnsinntekter har betydning for fordelingen av arbeidskraftressurser mellom bedrifter og næringer i arbeidsmarkedet, og innvirker på sysselsetting, flytting og bosetting. Personinntekter er også viktige utgangspunkt for levestandardsforskjeller 12. Generelt har de sentrale regioner både høyere inntekter og formue enn distriktsregionene, og forskjellene øker over tid, mest for formuesoppbyggingen. 13 Mye av forskjellen i gjennomsnitlig inntekt mellom menn og kvinner kan forklares med ulikheter i yrkesdeltakelse, større kvinnelig deltidssysselsettingsandeler og næringstilknytningen i yrkeslivet. 14 Gjennomsnitlig bruttoinntekt, kvinner 2007 Hammerfest Trunkert Vadsø Sør-Varanger Kárásjohka Ka Porsanger Por Alta Deatnu Tana Guovdageaidn Unjárga Nesse Båtsfjord Nordkapp Vardø Lebesby Hasvik Berlevåg Gamvik Loppa Kvalsund Trunkert Måsøy Trunkert Finnmark Landet Gjennomsnitlig bruttoinntekt, menn 2007 Hammerfest Trunkert Alta Sør-Varanger Nordkapp Vadsø Hasvik Måsøy Porsanger Por Gamvik Båtsfjord Vardø Berlevåg Kvalsund Deatnu Tana Loppa Lebesby Unjárga Nesse Kárásjohka Ka Trunkert Guovdageaidn Trunkert Finnmark Landet Figur 8-2 Gjennomsnitlig bruttoinntekt for bosatte personer over 16 år, menn og kvinner 2007 Hammerfest topper inntektsstatistikken for både kvinner og menn, fulgt av Vadsø og Sør-Varanger blant kvinner, og Alta og Sør-Varanger blant menn. Lavest inntekter blant kvinner finner vi i de sju minste kystkommunene, mens det er tre kommuner i indre Finnmark som har lavest inntekter blant menn. Guovdageaidnu er den kommunen hvor inntektene blant menn er lavest, og den eneste kommunen hvor gjennomsnittsinntektene blant menn er lavere enn blant kvinner. 12 Stig Karlstad: Klassiske analyser Regional utvikling og forskjeller i personinntekt og formue, NIBR-notat 2000: ibid 14 ibid

57 Andel sosialhjelpsmottakere Sosialhjelpsmottakere pr. 1000, Sør-Varanger 32 Trunkert Hammerfest 37 Måsøy 39 Kvalsund 46 Guovdageaidn 47 Alta 50 Loppa 53 Deatnu Tana 58 Kárásjohka Ka 67 Nordkapp 69 Hasvik 70 Unjárga Nesse 72 Båtsfjord 75 Berlevåg 76 Vadsø 77 Vardø 83 Porsanger Por 84 Gamvik 91 Lebesby 95 Trunkert Finnmark 56 Nord-Norge 43 Landet 39 Utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere har generelt gått nedover siden 1994, og yngre mottakere av sosialhjelp utgjør en stadig mindre del av det samlede tallet på mottakere. I 2003 har var antallet sosialhjelpsmottakere på landsbasis rundt personer i alderen år, nær fem prosent av denne gruppen fikk økonomisk sosialhjelp, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 2008 var dette tallet sunket til i overkant av , under fire prosent av aldersgruppen. I Finnmark var det i 2008 i overkant av sosialhjelpsmottakere, tilsvarende 5,5 prosent av aldersgruppen år i gjennomsnitt, mens tallet på mottakere i 2003 var 2 900, 6,5 prosent av aldersgruppen. Høyest andel sosialhjelpsmottakere i fylket i perioden hadde Lebesby, etterfulgt av Gamvik, Porsanger og Vardø. Figur 8-3 Sosialhjelpstilfeller pr 1000 innbyggere år Antall søknader om kommunal bolig pr innbyggere Søknader, kommunal bolig pr. 1000, Vadsø 3 Trunkert Berlevåg 3 Vardø 4 Porsanger Por 4 Sør-Varanger 8 Gamvik 9 Guovdageaidn 10 Hammerfest 10 Nordkapp 11 Båtsfjord 12 Lebesby 15 Alta 18 Hasvik 18 Kárásjohka Ka 20 Unjárga Nesse 23 Kvalsund 25 Måsøy 27 Loppa 29 Deatnu Tana 35 Trunkert Finnmark 13 Nord-Norge 14 Landet 12 Denne indikatoren måler søkningen til kommunal bolig blant kommunens innbyggere, og er slik sett en indikator på i hvilken grad kommunens innbyggere trenger hjelp til å skaffe bolig. Det er klart dette også påvirkes av tilbudet av kommunale boliger, som varierer mellom kommunene, da søkningen vil være lav i kommuner med lite tilbud av slike boliger. Indikatoren gir likevel for noen kommuner en indikasjon på at søkningen er høg, og at det slik sett er et behov, selv om den altså kan skjule behov i kommuner der tilbudet er begrenset.vi har lagt til grunn data for årene , både for å utjevne variasjoner fra år til år, og for å få datagrunnlag nok da det for enkelte år mangler data for enkelte kommuner. Data er basert på kommunenes rapportering til KOSTRAstatistikken, og enkeltkommuner kan mangle enkelte år. Ved manglende innregistrering i enkeltår har vi brukt tall fra foregående år Figur 8.4 Søknader om kommunal bolig pr 1000 innbyggere år, gjennomsnitt for årene Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

58 52 Vi ser at det er andre kommuner enn de med høg sosialhjelpsandel, som har høgt antall søknader om kommunal bolig. Deatnu-Tana, Loppa, Måsøy og Kvalsund har høgest antall slike søknader pr innbyggere.

59 Utviklingstrekk Som indikatorer for sosioøkonomiske utviklingtrekk er valgt endringsdata for de fire indikatorene for sosioøkonomisk status. Det er altså vekstrater i gjennomsnittlig bruttoinntektsnivå for menn og kvinner, og endringer i antall sosialhjelpstilfeller og antallet søknader om kommunal bolig sett i forhold til innbyggertallet. For å få mest mulig pålitelige data for de to siste er statusdata for perioden sammenlignet med tidligere treårsperiode. Kommune Kriteria Indeks Bruttoinntekt kvinner, endring Endring bruttoinntekt menn Sosialhjelpsmottakere, endring Kommunale boligsøknader, endring Båtsfjord 4, Berlevåg 4, Gamvik 3, Unjárga Nesseby 3, Vardø 3, Måsøy 3, Kárásjohka Karasjok 3, Vads ø 3, Alta 2, Nordkapp 2, Deatnu Tana 2, Guovdageaidnu Kautoke 2, Kvalsund 2, Lebesby 2, Loppa 2, Hasvik 2, Porsanger Porsángu Por 2, Hammerfest 1, Sør-Varanger 1, Figur 8-5 Indikatorsett for sosio-økonomiske utviklingstrekk Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

60 Vekst i bruttoinntekt for kvinner og menn Gjennomsnitnig årlig nominell vekst i bruttoinntekter fra 2002 til 2007 var på landsbasis 3,9 prosent for menn og 4,5 prosent for kvinner. Gjennomsnitlig vekst for bosatte menn i Finnmark var i overkant høyere enn gjennomsnittet for landet, mens inntekten for kvinner i gjennomsnitt fulgte utviklingen på landsbasis. Høyest inntektsvekst for kvinner hadde Nesseby, mens den sterkeste inntekstsveksten for menn var i Hammerfest Bruttoinntekt kvinner, årlig vekst fra 2002 Bruttoinntekt menn, årlig vekst fra 2002 Unjárga Nesse5,4 % Trunkert Hammerfest 6,4 % Trunkert Deatnu Tana 5,4 % Kvalsund 5,7 % Trunkert Hammerfest 5,0 % Sør-Varanger 5,1 % Alta 4,6 % Deatnu Tana 4,9 % Sør-Varanger 4,6 % Nordkapp 4,6 % Porsanger Por 4,6 % Guovdageaidn 4,5 % Vadsø 4,5 % Alta 4,5 % Hasvik 4,5 % Kárásjohka Ka4,3 % Guovdageaidn 4,5 % Loppa 4,2 % Kvalsund 4,5 % Gamvik 4,2 % Loppa 4,5 % Lebesby 3,9 % Nordkapp 4,0 % Porsanger Por 3,9 % Måsøy 3,9 % Unjárga Nesse3,8 % Kárásjohka Ka3,7 % Vardø 3,3 % Berlevåg 3,7 % Vadsø 2,9 % Lebesby 3,5 % Berlevåg 2,6 % Båtsfjord 3,5 % Måsøy 2,4 % Gamvik 3,4 % Hasvik 2,4 % Vardø 3,2 % Båtsfjord 2,4 % Trunkert Finnmark 4,5 % Finnmark 4,5 % - - Landet 4,5 % Landet 3,9 % Figur 8-6 Årlig vekst i gjennomsnitlig bruttoinntekt for bosatte kvinner og menn 17 år og over Størst inntektsvekst blant menn har vi sett i Snøhvitregionen Hammerfest/Kvalsund, fulgt av Sør- Varanger, Deatnu-Tana og Nordkapp. Blant kvinner kommer også Hammerfest høgt, men størst vekst har de to nabokommunene Unjarga-Nesseby og Deatnu-Tana hatt. Lavest vekst blant menn finner vi i de typiske fiskeindustrikommunene Båtsfjord, Hasvik, Måsøy og Berlevåg, og blant kvinner også i Båtsfjord og tre andre typiske fiskeindustrikommuner; Vardø, Gamvik og Lebesby.

61 Endring i andel sosialhjelpsmottakere fra perioden før Sosialhjelpsmottakere pr 1000, nivåendring Kvalsund -21,8 Hasvik -21,3 Lebesby -17,8 Vardø -17,8 Sør-Varanger -16,8 Guovdageaidn -14,1 Loppa -12,9 Porsanger Por -12,3 Måsøy -11,0 Hammerfest -10,2 Deatnu Tana -7,1 Nordkapp -5,8 Båtsfjord -5,3 Kárásjohka Ka -3,9 Berlevåg -3,8 Alta -0,9 Unjárga Nesse 1,5 Gamvik 1,7 Vadsø 2,2 Finnmark -8,3 Nord-Norge -7,2 Landet -7,6 De aller fleste kommuner har hatt nedgang i andelen sosialhjelpsmottakere fra perioden til , og til dels har denne nedgangen vært stor og kommet parallelt med siste høgkonjunkturperiode. Likevel er det noen kommuner som ikke har hatt nedgang, og det er Vadsø, Gamvik og Unjargga- Nesseby, som faktisk har hatt litt vekst. Figur 8-7 Nivåendring i andel sosialhjelpsmottakere i alderen år fra perioden Nivåendring i andel søknader om kommunal bolig fra perioden før Søknader om kommunal bolig, nivåendring Hasvik -46,1 Trunkert Måsøy -13,1 Vadsø -9,6 Lebesby -9,1 Sør-Varanger -6,4 Alta -5,3 Porsanger Por -3,8 Loppa -3,5 Nordkapp -2,6 Hammerfest -1,6 Kárásjohka Ka -0,8 Berlevåg -0,7 Gamvik -0,5 Vardø 1,8 Båtsfjord 6,8 Guovdageaidn 9,6 Unjárga Nesse 15,8 Kvalsund 17,1 Deatnu Tana 17,7 Trunkert Finnmark -3,0 Nord-Norge -1,0 Landet -0,2 Endringene i antall søknader om kommunal bolig kan reflektere endringer i botilbud, og slik sett mer være tilbuds- enn etterspørselsdrevet. I små kommuner kan også små endringer i tilbud slå ut, så en må være varsom i tolkningen av disse endringene. Størst vekst i antall søknader finner vi i nabokommunene Deatnu-Tana og Unjarga- Nesseby, og i Kvalsund. Figur 8-8 Nivåendring i andel søknader om kommunal bolig fra perioden Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

62 56

63 57 9 Kommunaløkonomiske indikatorer 9.1 Strukturtrekk Innenfor ressursrammen for dette analysearbeidet har vi valgt to enkle indikatorer for kommunaløkonomisk handlefrihet. De to er netto resultat av driften i prosent av nettobudsjettet (skatteinntekter, rammetilskudd og eiendomsskatt) de siste år og netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter. Netto driftsresultat er en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunene, og lånegjelden medfører renteforpliktelser som påvirker framtidig handlefrihet. Kommune Kriteria Indeks Handlefrihet Gjeldsbyrde Vads ø 5,0 5 5 Nordkapp 5,0 5 5 Gamvik 4,5 5 4 Alta 4,0 4 4 Lebesby 4,0 4 4 Vardø 3,5 3 4 Kvalsund 3,5 5 2 Hammerfest 3,0 1 5 Guovdageaidnu Kautoke 3,0 5 1 Hasvik 3,0 5 1 Porsanger Porsángu Por 3,0 4 2 Deatnu Tana 3,0 3 3 Sør-Varanger 3,0 4 2 Kárásjohka Karasjok 2,0 2 2 Båtsfjord 2,0 1 3 Unjárga Nesseby 1,5 2 1 Loppa 1,0 1 1 Måsøy 1,0 1 1 Berlevåg 1,0 1 1 Figur 9-1 Indikatorsett for kommunaløkonomiske strukturtrekk Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

64 Kommunaløkonomisk handlefrihet Handlefrihet, gjennomsnitt Hammerfest 20,3 % Trunkert Måsøy 8,5 % Båtsfjord 8,5 % Berlevåg 7,9 % Loppa 7,3 % Kárásjohka Ka5,6 % Unjárga Nesse5,0 % Vardø 4,5 % Deatnu Tana 4,3 % Alta 2,9 % Lebesby 2,7 % Porsanger Por 2,4 % Sør-Varanger 2,3 % Gamvik 1,2 % Hasvik 1,0 % Vadsø 0,0 % Guovdageaidn -0,4 % Nordkapp -2,1 % Trunkert Kvalsund -4,9 % Trunkert Finnmark 5,4 % Nord-Norge 1,7 % Landet 3,4 % Indikatoren for kommunaløkonomisk handlefrihet er netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter (rammetilskudd og skatteinntekter inkl.eiendomsskatt, dvs. frie inntekter og eiendomsskatt) i gjennomsnitt for de tre regnskapsårene Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. For perioden er det Kvalsund og Nordkapp som i gjennomsnitt har hatt negativt driftsresultat i forhold til netto driftsinntekter. Figur 9-2 Netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter (frie inntekter og eiendomsskatt), gjennomsnitt Gjelds-belastning- netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter Gjeldsbelastning 2008 Berlevåg 21,2 % Trunkert Måsøy 39,4 % Hasvik 39,7 % Unjárga Nesse45,6 % Loppa 45,8 % Guovdageaidn 50,4 % Sør-Varanger 54,1 % Porsanger Por 54,3 % Kvalsund 55,1 % Kárásjohka Ka56,0 % Deatnu Tana 67,0 % Båtsfjord 71,3 % Vardø 74,6 % Lebesby 77,3 % Gamvik 80,4 % Alta 82,5 % Vadsø 95,6 % Nordkapp 110,2 % Trunkert Hammerfest 139,9 % Trunkert Finnmark 80,5 % Nord-Norge 74,4 % Landet 62,5 % Hammerfest, som de siste årene har gjort store investeringer, har i 2008 den klart høgest netto lånegjelden. Også Nordkapp har høgere lånegjeld enn driftsinntekter Figur 9-3 Netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter (brutto), 2008

65 Utviklingstrekk Kommune Kriteria Indeks Nivåendring handlefrihet Endring gjeldsandel Kvalsund 5,0 5 5 Nordkapp 5,0 5 5 Vardø 4,0 3 5 Alta 3,5 3 4 Lebesby 3,5 4 3 Gamvik 3,5 5 2 Unjárga Nesseby 3,5 4 3 Hammerfest 3,0 1 5 Loppa 3,0 5 1 Berlevåg 3,0 2 4 Deatnu Tana 3,0 2 4 Vads ø 2,5 4 1 Guovdageaidnu Kautoke 2,5 4 1 Hasvik 2,5 3 2 Måsøy 2,5 3 2 Kárásjohka Karasjok 2,5 1 4 Båtsfjord 2,5 1 4 Sør-Varanger 2,5 2 3 Porsanger Porsángu Por 1,5 1 2 Figur 9-4 Indikatorsett for kommunaløkonomiske strukturtrekk Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

66 Utvikling i handlefrihet Nivåendring i handlefrihet fra forrige periode Hammerfest 12,8 % Trunkert Båtsfjord 5,3 % Kárásjohka Ka3,8 % Porsanger Por 3,7 % Berlevåg 3,4 % Sør-Varanger 1,8 % Deatnu Tana 1,6 % Vardø 1,3 % Måsøy 1,3 % Hasvik 0,8 % Alta 0,5 % Guovdageaidn -0,9 % Lebesby -1,2 % Unjárga Nesse-1,6 % Vadsø -2,0 % Loppa -2,5 % Gamvik -4,0 % Nordkapp -4,1 % Kvalsund -8,1 % Trunkert Finnmark 2,4 % Nord-Norge -1,0 % Landet 0,1 % Hammerfest har hatt klart størt bedring i handlefriheten fra perioden til , målt som netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter. I den andre enden av skalaen finner vi nabokommunen Kvalsund som har hatt størst negativ endring i denne indikatoren. Også Nordkapp Figur 9-5 Netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter (nettobudsjettet), nivåendring fra perioden Utvikling i gjeldsbelastning Endring i gjeldsbelastning fra 2003, årlig gj.sn Guovdageaidn -16,9 % Trunkert Loppa -9,2 % Trunkert Vadsø -8,2 % Hasvik -4,3 % Porsanger Por -3,6 % Gamvik -2,2 % Måsøy -1,9 % Sør-Varanger -1,6 % Unjárga Nesse-0,7 % Lebesby 1,0 % Båtsfjord 2,8 % Berlevåg 2,9 % Kárásjohka Ka3,6 % Deatnu Tana 4,0 % Alta 4,5 % Kvalsund 6,3 % Vardø 7,0 % Nordkapp 8,0 % Hammerfest 13,9 % Trunkert Finnmark 2,3 % Nord-Norge 1,4 % Landet 3,5 % Lånegjelden medfører renteforpliktelser som påvirker framtidig handlefrihet. Størst økning i gjeldsbelastningen har Hammerfest hatt, fulgt av Nordkapp, Vardø og Kvalsund. Figur 9-6 Netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter (brutto), endring fra 2003

67 61 Liste over figurer Figur 3-1 Symbolforklaring i tabellene kommunene rangert etter indekser... 7 Figur 3-2 Indikatorsett for nå-situasjon utviklingstrekk uveiet sammensetting i indekser... 8 Figur 4-1 Indikatorsett for nåsituasjonen for sysselsetting og næringsliv... 9 Figur 4-2 Sysselsetting fordelt på næringssektor Figur 4-3 Andel av sysselsatte i fiskeri- fiskeindustri og landbruk, Figur 4-4 Andel av sysselsatte i offentlig tjenesteyting Figur 4-5 Næringstetthet, sysselsatte i privat sektor pr innbygger, landet, Finnmark og Troms Figur 4-6 Næringstetthet, sysselsatte i privat sektor pr innbygger Figur 4-7 Kvinneandel selvstendig næringsdrivende Figur 4-8 Andel sysselsatte innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Figur 4-9 Nyetableringsrate, foretak med ansatte Figur 4-10 Nyetableringsrate, foretak uten ansatte Figur 4-11 Sysselsatte i nye foretak som andel av sysselsatte i privat sektor Figur 4-12 Indikatorsett for utviklingstrekk i sysselsetting og næringsliv Figur 4-13 Endring i samlet sysselsetting fra 1998 til 2008(venstre figur) Figur 4-14 Endring i samlet sysselsetting fra 2003 til 2008 (høyre figur) Figur 4-15 Endring i syssesetting i tjenestenæringer og andre næringer i privat sektor utenom primærnæringene og fiskeindustri Figur 4-16 Endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner Figur 4-17 Endring i antall selvstendig næringsdrivende menn Figur 4-18 Endring i andelen sysselsatte i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) 19 Figur 4-19 Overlevingsrater for nye foretak, Finnmark og landet Figur 4-20 Sysselsatte i nye foretak, Finnmark og landet Figur 4-21 Overlevingsrate etter tre år for nye foretak Figur 5-1 Indikatorsett for strukturelle trekk på arbeidsmarkedet Figur 5-2 Yrkesfrekvenser for kvinner og menn Figur 5-3 Arbeidsledige kvinner og menn i prosent av arbeidsstyrken, gjennomsnitt for perioden Figur 5-4 Arbeidsledige prosent av arbeidsstyrken, mai Figur 5-5 Andel personer i arbeidsstyrken 55 år og over, Finnmark og landet Figur 5-6 Personer år som andel av befolkningen år Figur 5-7 Andel sysselsatte personer i alderen år, menn og kvinner Figur 5-8 Andel personer i arbeidsstyrken i aldersgruppen 55 år og over, Figur 5-9 Andel uførepensjonister i befolkningen , landet og Finnmark, menn og kvinner 26 Figur 5-10 Andel personer i alderen år med uføreytelser i Figur 5-11 Arbeidsmarkedsintegrasjon, innpendle- og utpendleandeler Figur 5-12 Indikatorsett for utviklingstrekk på arbeidsmarkedet Figur 5-13 Endring i yrkesaktivitet for kvinner og menni aldersgruppen år, Figur 5-14 Gjennomsnitlig årlig endring i andel personer i arbeidsstyrken i aldersgruppen 55 år og over, Figur 5-15 Gjennomsnitlig årlig endring i antall uførepensjonister fra 2003 til 2008, prosentpoeng pr år. 31 Figur 5-16 Nivåendring i arbeidsmarkedsintegrasjon fra 2003 til 2008 (prosentpoeng) Figur 6-1 Indikatorsett for nåsituasjonen for utdanningsnivået hos arbeidstakerne Figur 6-2 Andel sysselsatte med utdanningsnivå over grunnskoleutdanning Figur 6-3 Andel personer 16 år og over med utdanningsnivå over grunnskoleutdanning Figur 6-4 Andelen sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag og teknisk-merkantile fag, kommuner i Finnmark Figur 6-5 Indikatorsett for utviklingstrekk for utdanningsnivået Utvikling i andelen sysselsatte med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå Figur 6-6 Vekst, sysselsatte med utdanning ut over grunnskolenivå fra 2005 til 2008, gj.sn pr år. 38 Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

68 62 Figur 6-7 Endring i andelen personer med utdanning ut over grunnskolenivå fra 2005 til 2008, gj.sn. pr år 39 Figur 6-8 Vekst i antall sysselsatte med høyere utdanningsnivå fra 2003, gj.sn.pr år Figur 7-1 Indikatorsett for befolkningsstrukturen Figur 7-2 (til venstre)andel unge 0-15 år og eldre 67+ år pr innb år, Figur 7-3 (til høyre) Andel unge 0-15 år pr innb år og eldre 67+ år pr innb år Figur 7-4 Kvinner pr 100 menn i alderen år, perioden Figur 7-5 Netto flytting pr 1000 innbygger år, gjennomsnitt for perioden Figur 7-6 Inn- og utflytting pr 1000 innbyggere i alderen år, gjennomsnitt Figur 7-7 Fødselsoverskudd pr 1000 innbyggere, gjennomsnitt Figur 7-8 Indikatorsett for utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur Figur 7-9 Gjennomsnitlig årlig vekst/reduksjon i folketallet , prosent Figur 7-10 Gjennomsnitlig årlig vekst/reduksjon i folketallet , prosent Figur 7-11 Gjennomsnitlig årlig endringsrate for barn og unge 0-15 år og eldre 67+ år pr innbygger i yrkesaktiv alder år Figur 7-12 Kvinner pr. 100 menni alderen år, nivåendring i prosentpoeng fra perioden Figur 7-13 Endring i fødselsoverskudd pr innbyggere fra perioden til perioden , prosentpoeng Figur 8-1 Indikatorsett for sosioøkonomiske strukturtrekk Figur 8-2 Gjennomsnitlig bruttoinntekt for bosatte personer over 16 år, menn og kvinner Figur 8-3 Sosialhjelpstilfeller pr 1000 innbyggere år Figur 8.4 Søknader om kommunal bolig pr 1000 innbyggere år, gjennomsnitt for årene Figur 8-5 Indikatorsett for sosio-økonomiske utviklingstrekk Figur 8-6 Årlig vekst i gjennomsnitlig bruttoinntekt for bosatte kvinner og menn 17 år og over Figur 8-7 Nivåendring i andel sosialhjelpsmottakere i alderen år fra perioden Figur 8-8 Nivåendring i andel søknader om kommunal bolig fra perioden Figur 9-1 Indikatorsett for kommunaløkonomiske strukturtrekk Figur 9-2 Netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter (frie inntekter og eiendomsskatt), gjennomsnitt Figur 9-3 Netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter (brutto), Figur 9-4 Indikatorsett for kommunaløkonomiske strukturtrekk Figur 9-5 Netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter (nettobudsjettet), nivåendring fra perioden Figur 9-6 Netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter (brutto), endring fra

69 63 Liste over tabeller Tabell 2-1 Kommunene i Finnmark sortert etter folketall... 3 Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen... 5 Tabell 2-3 Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen... 5 Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 6 Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk... 6 Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

70 64 Vedlegg 1: Oversikt over indekser og indikatorgrupper, inklusive indikatorer for kommunaløkonomiske forhold

71 65 Indekser uten kommuneøkonomi Kommune Kriteria Kommune Kriteria side xx side xx side xx side xx side xx side xx side xx side xx side xx side xx side xx side xx Loppa 3,9 3,4 3,5 4,5 4,2 4,0 Gamvik 3,9 3,3 3,6 5,0 3,8 3,8 Berlevåg 3,9 4,1 3,9 5,0 3,0 3,3 Hasvik 3,8 3,1 3,9 5,0 3,8 3,3 Måsøy 3,8 4,0 3,0 5,0 3,4 3,5 Lebesby 3,8 3,9 3,6 3,5 3,4 4,5 Båtsfjord 3,8 3,8 3,5 5,0 3,4 3,3 Vardø 3,5 3,4 4,4 3,0 3,6 3,3 Kvalsund 3,5 3,4 3,5 4,0 3,2 3,5 Unjárga Nesseby 3,5 3,0 2,5 4,0 3,6 4,3 Guovdageaidnu Kautoke 3,3 3,4 3,3 4,0 2,8 3,0 Nordkapp 3,1 3,1 3,4 3,5 3,0 2,5 Deatnu Tana 2,9 2,9 2,3 3,5 2,4 3,5 Kárásjohka Karasjok 2,6 2,9 2,3 2,5 2,0 3,5 Porsanger Porsángu Por 2,6 2,0 2,5 2,0 3,8 2,8 Hammerfest 1,9 1,9 1,4 1,5 3,4 1,3 Alta 1,8 1,9 2,1 1,0 1,6 2,3 Sør-Varanger 1,8 2,0 2,0 1,5 1,8 1,5 Vads ø 1,8 2,0 1,4 1,0 2,4 2,0 Nå-situasjon Indeks Sysselsetting og næringsliv Arbeidsmarked Utdanningsnivå Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Indeks Båtsfjord 3,8 3,9 3,2 3,5 3,8 4,5 Gamvik 3,5 4,0 1,6 4,0 4,2 3,8 Berlevåg 3,4 3,3 2,8 2,8 4,2 4,0 Måsøy 3,4 3,7 3,8 4,0 2,2 3,3 Vardø 3,4 3,4 3,0 4,0 3,2 3,3 Hasvik 3,3 4,1 2,8 3,3 4,2 2,3 Porsanger Porsángu Por 3,2 3,3 3,8 3,3 3,4 2,3 Kárásjohka Karasjok 3,0 2,3 4,0 3,3 2,2 3,3 Loppa 2,9 3,9 2,2 2,0 4,2 2,3 Nordkapp 2,9 2,7 3,2 3,0 2,6 2,8 Unjárga Nesseby 2,8 2,4 2,8 2,3 3,0 3,5 Vads ø 2,8 2,3 4,0 3,3 1,4 3,0 Lebesby 2,8 3,4 2,6 1,8 3,6 2,5 Deatnu Tana 2,6 2,6 3,0 2,8 2,0 2,8 Kvalsund 2,4 2,0 3,2 1,5 3,0 2,5 Guovdageaidnu Kautoke 2,4 2,7 3,2 1,8 1,8 2,5 Hammerfest 2,4 2,1 3,4 3,0 1,6 1,8 Alta 2,3 1,9 3,2 1,8 1,8 2,8 Sør-Varanger 2,0 2,1 2,6 2,3 1,4 1,8 Utviklingstrekk Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Indekser med kommuneøkonomi Kommune Kriteria Kommune Kriteria Indeks Gamvik 4,0 3,3 3,6 5,0 3,8 3,8 4,5 Lebesby 4,0 3,9 3,6 3,5 4,2 4,5 4,0 Hasvik 3,7 3,1 3,9 5,0 3,8 3,3 3,0 Kvalsund 3,6 3,4 3,5 4,0 4,0 3,5 3,5 Loppa 3,6 3,4 3,5 4,5 5,0 4,0 1,0 Berlevåg 3,5 4,1 3,9 5,0 3,8 3,3 1,0 Nordkapp 3,5 3,1 3,4 3,5 3,4 2,5 5,0 Vardø 3,5 3,4 4,4 3,0 3,2 3,3 3,5 Måsøy 3,4 4,0 3,0 5,0 3,8 3,5 1,0 Båtsfjord 3,4 3,8 3,5 5,0 2,6 3,3 2,0 Unjárga Nesseby 3,3 3,0 2,5 4,0 4,4 4,3 1,5 Guovdageaidnu Kautoke 3,1 3,4 3,3 4,0 2,0 3,0 3,0 Deatnu Tana 2,9 2,9 2,3 3,5 2,4 3,5 3,0 Porsanger Porsángu Por 2,5 2,0 2,5 2,0 3,0 2,8 3,0 Kárásjohka Karasjok 2,5 2,9 2,3 2,5 2,0 3,5 2,0 Vads ø 2,2 2,0 1,4 1,0 2,0 2,0 5,0 Alta 2,1 1,9 2,1 1,0 1,6 2,3 4,0 Sør-Varanger 2,0 2,0 2,0 1,5 1,8 1,5 3,0 Hammerfest 1,9 1,9 1,4 1,5 2,6 1,3 3,0 Nå-situasjon side 24 Sysselsetting og næringsliv side 47 Yrkesdeltaking side 63 Utdanningsnivå side 73 side 85 Sosio-økonomiske forhold side 95 Kommunal økonomi Indeks Båtsfjord 3,6 3,9 3,2 3,5 3,8 4,5 2,5 Gamvik 3,5 4,0 1,6 4,0 4,2 3,8 3,5 Vardø 3,5 3,4 3,0 4,0 3,2 3,3 4,0 Berlevåg 3,3 3,3 2,8 2,8 4,2 4,0 3,0 Måsøy 3,2 3,7 3,8 4,0 2,2 3,3 2,5 Nordkapp 3,2 2,7 3,2 3,0 2,6 2,8 5,0 Hasvik 3,2 4,1 2,8 3,3 4,2 2,3 2,5 Loppa 2,9 3,9 2,2 2,0 4,2 2,3 3,0 Porsanger Porsángu Por 2,9 3,3 3,8 3,3 3,4 2,3 1,5 Kárásjohka Karasjok 2,9 2,3 4,0 3,3 2,2 3,3 2,5 Unjárga Nesseby 2,9 2,4 2,8 2,3 3,0 3,5 3,5 Lebesby 2,9 3,4 2,6 1,8 3,6 2,5 3,5 Kvalsund 2,9 2,0 3,2 1,5 3,0 2,5 5,0 Vads ø 2,7 2,3 4,0 3,3 1,4 3,0 2,5 Deatnu Tana 2,7 2,6 3,0 2,8 2,0 2,8 3,0 Sør-Varanger 2,5 2,1 2,6 2,3 1,4 1,8 2,5 Hammerfest 2,5 2,1 3,4 3,0 1,6 1,8 3,0 Alta 2,5 1,9 3,2 1,8 1,8 2,8 3,5 Guovdageaidnu Kautoke 2,4 2,7 3,2 1,8 1,8 2,5 2,5 Utviklingstrekk side 38 Sysselsetting og næringsliv side 57 Yrkesdeltaking side 68 Utdanningsnivå side 80 Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur side 91 Sosio-økonomiske forhold side 99 Kommunal økonomi Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

72 66 Sysselsetting og næringsliv: Nå-situasjon Kommune Kriteria Indeks Næringsensidighet 2008 Næringsensidighet fiskeri/primær Næringstetthet 2008 KIFT-sysselsatte 2008 Kvinneandel, selvst. nær.drivere Etableringrate, foretak m/ansatte Etableringrate, foretak u ansatte Ansatte i nye foretak Bredbåndandel, bedrifter Berlevåg 4, Måsøy 4, Lebesby 3, Båtsfjord 3, Vardø 3, Guovdageaidnu Kautoke 3, Loppa 3, Kvalsund 3, Gamvik 3, Hasvik 3, Nordkapp 3, Unjárga Nesseby 3, Kárásjohka Karasjok 2, Deatnu Tana 2, Vads ø 2, Porsanger Porsángu Por 2, Sør-Varanger 2, Hammerfest 1, Alta 1, Utviklingstrekk Kommune Kriteria Indeks Sysselsettingsvekst fra 1998 Sysselsettingsvekst fra 2003 Vekst øvrig industri og priv. tj.yting Endring selvst næringsdr. kvinner Endring selvst næringsdr. menn 3 års overlevingsrate, nye foretak Endring i KIFTandel fra 2003 Hasvik 4, Gamvik 4, Loppa 3, Båtsfjord 3, Måsøy 3, Vardø 3, Lebesby 3, Porsanger Porsángu Por 3, Berlevåg 3, Guovdageaidnu Kautoke 2, Nordkapp 2, Deatnu Tana 2, Unjárga Nesseby 2, Vads ø 2, Kárásjohka Karasjok 2, Hammerfest 2, Sør-Varanger 2, Kvalsund 2, Alta 1, Bredbånd, vekst

73 67 Arbeidsmarked Kommune Nå-situasjon Kriteria Indeks Yrkesdeltakelse kvinner år Yrkesdeltakelse menn år Arbeidsledighet kvinner Arbeidsledighet menn Arbeidsledige mai 2009 Andel eldre i arbeidsstyrken Andel uførepensjonister Arbeidsmarkedsintegrasjon Vardø 4, Hasvik 3, Berlevåg 3, Lebesby 3, Gamvik 3, Loppa 3, Kvalsund 3, Båtsfjord 3, Nordkapp 3, Guovdageaidnu Kautoke 3, Måsøy 3, Porsanger Porsángu Por 2, Unjárga Nesseby 2, Kárásjohka Karasjok 2, Deatnu Tana 2, Alta 2, Sør-Varanger 2, Vads ø 1, Hammerfest 1, Utviklingstrekk Kommune Kriteria Indeks Yrkesdeltakelse kvinner år Yrkesdeltakelse menn år Andel eldre i arbeidsstyrken Nivåendring andel med uføreytelser Endring i arb.mark.- integrasjon Vads ø 4, Kárásjohka Karasjok 4, Måsøy 3, Porsanger Porsángu Por 3, Hammerfest 3, Guovdageaidnu Kautoke 3, Alta 3, Kvalsund 3, Nordkapp 3, Båtsfjord 3, Vardø 3, Deatnu Tana 3, Hasvik 2, Berlevåg 2, Unjárga Nesseby 2, Lebesby 2, Sør-Varanger 2, Loppa 2, Gamvik 1, Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

74 68 Utdanningsnivå Nå-situasjon Kommune Kriteria Indeks Andel befolkning med vidg./høg Andel sysselsatte med vidg./høg Høyere utd. tekniske/merkantile fag. Høyere utd. helse, sosial, samf.fag Hasvik 5, Måsøy 5, Gamvik 5, Berlevåg 5, Båtsfjord 5, Loppa 4, Guovdageaidnu Kautoke 4, Kvalsund 4, Unjárga Nesseby 4, Nordkapp 3, Lebesby 3, Deatnu Tana 3, Vardø 3, Kárásjohka Karasjok 2, Porsanger Porsángu Por 2, Hammerfest 1, Sør-Varanger 1, Vads ø 1, Alta 1, Utviklingstrekk Kommune Kriteria Indeks Endr. pers med utd. over grunnskole Vekst, syssels. med utd. over Endr. høyere utd. tekn/merk. fag. Endr. høyere utd. helse, samf.fag Vardø 4, Måsøy 4, Gamvik 4, Båtsfjord 3, Vads ø 3, Hasvik 3, Porsanger Porsángu Por 3, Kárásjohka Karasjok 3, Hammerfest 3, Nordkapp 3, Berlevåg 2, Deatnu Tana 2, Unjárga Nesseby 2, Sør-Varanger 2, Loppa 2, Guovdageaidnu Kautoke 1, Alta 1, Lebesby 1, Kvalsund 1,

75 69 Demografi Nå-situasjon Kommune Kriteria Indeks Omsorgsmengde 2009 Kjønnsbalanse år, Gjennomtrekk yngre voksne Fødselsoverskudd Loppa 4, Hasvik 3, Porsanger Porsángu Por 3, Gamvik 3, Vardø 3, Unjárga Nesseby 3, Hammerfest 3, Måsøy 3, Lebesby 3, Båtsfjord 3, Kvalsund 3, Nordkapp 3, Berlevåg 3, Guovdageaidnu Kautoke 2, Vads ø 2, Deatnu Tana 2, Kárásjohka Karasjok 2, Sør-Varanger 1, Alta 1, Nettoflytting Utviklingstrekk Kommune Kriteria Indeks Folketallsutvikling fra 1999 Folketallsutvikling fra 2004 Utvikling i omsorgsmengde Kjønnsbalanse yngre voksne Fødselsoverskudd, nivåendring Loppa 4, Hasvik 4, Gamvik 4, Berlevåg 4, Båtsfjord 3, Lebesby 3, Porsanger Porsángu Por 3, Vardø 3, Kvalsund 3, Unjárga Nesseby 3, Nordkapp 2, Måsøy 2, Kárásjohka Karasjok 2, Deatnu Tana 2, Guovdageaidnu Kautoke 1, Alta 1, Hammerfest 1, Vads ø 1, Sør-Varanger 1, Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

76 70 Sosio-økonomiske forhold Nå-situasjon Kommune Kriteria Indeks Bruttointekt kvinner Bruttoinntekt menn Sosialhjelpsmottakere Søknader om kommunal bolig Lebesby 4, Unjárga Nesseby 4, Loppa 4, Gamvik 3, Kvalsund 3, Måsøy 3, Kárásjohka Karasjok 3, Deatnu Tana 3, Vardø 3, Hasvik 3, Berlevåg 3, Båtsfjord 3, Guovdageaidnu Kautoke 3, Porsanger Porsángu Por 2, Nordkapp 2, Alta 2, Vads ø 2, Sør-Varanger 1, Hammerfest 1, Utviklingstrekk Kommune Kriteria Indeks Bruttoinntekt kvinner, endring Endring bruttoinntekt menn Sosialhjelpsmottakere, endring Kommunale boligsøknader, endring Båtsfjord 4, Berlevåg 4, Gamvik 3, Unjárga Nesseby 3, Vardø 3, Måsøy 3, Kárásjohka Karasjok 3, Vads ø 3, Alta 2, Nordkapp 2, Deatnu Tana 2, Guovdageaidnu Kautoke 2, Kvalsund 2, Lebesby 2, Loppa 2, Hasvik 2, Porsanger Porsángu Por 2, Hammerfest 1, Sør-Varanger 1,

77 71 Kommunaløkonomiske forhold Nå-situasjon Kommune Kriteria Indeks Handlefrihet Gjeldsbyrde Vads ø 5,0 5 5 Nordkapp 5,0 5 5 Gamvik 4,5 5 4 Alta 4,0 4 4 Lebesby 4,0 4 4 Vardø 3,5 3 4 Kvalsund 3,5 5 2 Hammerfest 3,0 1 5 Guovdageaidnu Kautoke 3,0 5 1 Hasvik 3,0 5 1 Porsanger Porsángu Por 3,0 4 2 Deatnu Tana 3,0 3 3 Sør-Varanger 3,0 4 2 Kárásjohka Karasjok 2,0 2 2 Båtsfjord 2,0 1 3 Unjárga Nesseby 1,5 2 1 Loppa 1,0 1 1 Måsøy 1,0 1 1 Berlevåg 1,0 1 1 Utviklingstrekk Kommune Kriteria Indeks Nivåendring handlefrihet Endring gjeldsandel Kvalsund 5,0 5 5 Nordkapp 5,0 5 5 Vardø 4,0 3 5 Alta 3,5 3 4 Lebesby 3,5 4 3 Gamvik 3,5 5 2 Unjárga Nesseby 3,5 4 3 Hammerfest 3,0 1 5 Loppa 3,0 5 1 Berlevåg 3,0 2 4 Deatnu Tana 3,0 2 4 Vads ø 2,5 4 1 Guovdageaidnu Kautoke 2,5 4 1 Hasvik 2,5 3 2 Måsøy 2,5 3 2 Kárásjohka Karasjok 2,5 1 4 Båtsfjord 2,5 1 4 Sør-Varanger 2,5 2 3 Porsanger Porsángu Por 1,5 1 2 Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

78 72 Vedlegg 2: KIFT-næringer NACE-kode Næring Databehandlingsvirksomhet Konsulentvirksomhet tilknyttet maskinvare Konsulentvirksomhet tilknyttet system- og programvare Utvikling av standard programvare Annen konsulentvirksomhet tilknyttet system- og programvare Databehandling Drift av databaser Vedlikehold og reparasjon av kontor- og datamaskiner Annen databehandlingsvirksomhet Annen forretningsmessig tjenesteyting Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tj Juridisk tjenesteyting Regnskap, revisjon og skatterådgiving Regnskap og bokføring Revisjon Skatterådgiving Markeds- og opinionsundersøkelser Bedriftsrådgiving Management-Holdingselskaper Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet Arkitektvirksomhet Byggeteknisk konsulentvirksomhet Geologiske undersøkelser Annen teknisk konsulentvirksomhet Teknisk testing og analyse Annonse- og reklamevirksomhet Fotografvirksomhet Pakkevirksomhet Kontorservice og oversettingsvirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted Kontorservice Oversettingsvirksomhet Callsentervirksomhet Inkasso- og kredittopplysningsvirksomhet Designvirksomhet Interiørarkitekt- og interiørkonsulentvirksomhet Takseringsvirksomhet Modellbyråvirksomhet Impressariovirksomhet Kongress-, messe- og utstillingsvirksomhet Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted

79

80 Markedsgata 3, postboks Alta Internett: e-post: telefon telefax Foretaksnummer NO MVA Norut, Northern Research Institute, Alta - Áltá er et forskningsinstitutt i Norut-gruppen