Rapport 2010:12. Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer. Inge Berg Nilssen og Ivar Lie

Transkript

1 Rapport 2010:12 Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2010 Inge Berg Nilssen og Ivar Lie

2 - Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den ikke forteller. William W. Watt Forsidefoto: Inge Berg Nilssen

3 Tittel: Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2010 Forfattere: Inge Berg Nilssen og Ivar Lie Norut Alta- rapport: 2010:12 ISBN: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Emneord: Finnmark fylkeskommune Inge Berg Nilssen Denne rapporten omhandler kriterier for omstillingsutfordringer i kommunene i Finnmark. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes på andre kommuner og fylker. Metodikken i rapporten bygger på at kommuner med særlige omstillingsutfordringer gjerne har en opphopning av høye verdier for en rekke av indikatorene. Dette reflekteres i de sammenstilte indikatorsettene og også ved høy verdi på samlet uveiet indeks for indikatorsettene for nåsituasjonen og utviklingstrekk. I rapporten er utviklingstrekkene i sju av kommunene i Finnmark nærmere omhandlet kommunene Måsøy, Båtsfjord, Gamvik, Hasvik, Berlevåg, Loppa, Vardø og Lebesby. Rapporten inneholder også et kapittel om utviklingstrekk for noen utvalgte næringer og sektorer nasjonalt og i Finnmark. Næringsutvikling Omstilling Regionalt utviklingsprogram Dato: Desember 2010 Antall sider: Utgiver: Trykk: 80 sider + vedlegg Norut Northern Research Institute, Alta Kunnskapsparken - Markedsgata 3, postboks 1463, 9506 ALTA Foretaksnummer NO MVA Telefon/telefaks: / E-post: post@finnmark.norut.no Hjemmeside: Norut Northern Research Institute, Alta Norut Northern Research Institute, Alta, 2010

4

5 Forord Denne rapporten er utført på oppdrag av Finnmark fylkeskommune, og er i tillegg til å være grunnlagsdokument for fylkeskommunens arbeid med omstillingskommuner også ment å være et underlagsdokument for andre områder i fylkeskommunens arbeid med regionalt utviklingsprogram, herunder partnerskapsprosesser. Rapporten er en revidert utgave av en foreløpig versjon som ble utarbeidet til Finnmark fylkeskommunes omstillingskommunearbeid i august I denne utgaven har vi også lagt inn et kapittel om utviklingstrekk for noen utvalgte næringer og sektorer nasjonalt og i Finnmark Inge Berg Nilssen og Ivar Lie August/Desember 2010

6 Innhold 1 Bakgrunn Organisering av arbeidsnotatet Geografisk analyseområde Valg av kriterier Rangering av kommuner ved indekser Indekser Rangering Trunkering av ekstremverdier Kommuner med omstillingsutfordringer Måsøy Båtsfjord Gamvik Hasvik Berlevåg Loppa Vardø Lebesby Sysselsettings- og næringsstrukturen Nå-situasjonen Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv Situasjonen på arbeidsmarkedet Generelt Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Utdanningsnivå i arbeidsstyrken Status Utviklingstrekk utdanningsnivå Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Status Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur Sosioøkonomiske strukturtrekk... 57

7 9.1 Nå-situasjonen sosio-økonomiske strukturtrekk Bruttoinntektsnivå for kvinner og menn Utviklingstrekk Kommunaløkonomiske indikatorer Strukturtrekk Utviklingstrekk Utviklingstrekk for noen utvalgte næringer og sektorer nasjonalt og i Finnmark Økonomisk utvikling internasjonalt Petroleumsprisene Petroleumsinvesteringer og aktiviteten i Barentshavet Utvikling for noen eksportvarer Eksport av tradisjonelle varer fra Finnmark Utviklingen i investeringer og forbruk innenlands Forventninger om næringsutviklingen i Nord-Norge framover Norges Banks regionale bedriftsnettverk Bygg og anlegg Arbeidsmarkedet Aktivitetsvekst og nyetableringer Liste over figurer Liste over tabeller Vedlegg 1: Oversikt over indekser og indikatorgrupper, inklusive indikatorer for kommunaløkonomiske forhold Vedlegg 2: KIFT-næringer, Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2010

8

9 1 1 Bakgrunn Denne rapporten omhandler kriterier og indikatorer for omstillingsutfordringer for kommunene i Finnmark. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Finnmark fylkeskommune. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hvert av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes generelt på alle kommuner og fylker. Analyseopplegget bygger i stor grad på et tilsvarende analysearbeid som Norut har gjennomført for Finnmark fylkeskommune i , 2006, 2008 og 2009, Troms fylkeskommune i og 2008 og Nordland fylkeskommune i 2008 og Deler av den generelle beskrivelsen av indikatorer og utviklingstrekk er omarbeidet tekst basert på rapporten Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010 Norut Alta-rapport 2010:11. I den statlige omstillingspolitikken er det fylkeskommunene har ansvar for avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser skal igangsettes i kommuner eller regioner med ensidig næringsgrunnlag og store omstillingsoppgaver. Målet med dette arbeidsnotatet er å bidra med grunnlagsmateriale og analyser til støtte for beslutninger om igangsettelse av avklaringsfase for omstillingsprosesser, og identifisering av viktige strukturelle forhold i kommuner der slik avklaringsfase er igangsatt. Arbeidsnotatet vil også være et grunnlagsdokument for arbeidet med fylkeskommunens regionale utviklingsprogram. Kommunal- og Regionaldepartementet legger til grunn at samfunnsmessige konsekvensanalyser som skal gjennomføres i avklaringsfasen i omstillingsprosessene skal inneholde en framstilling av historisk og framtidig utvikling for sentrale variable som befolkningsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarked, næringsstruktur, utdanning og kommuneøkonomi. For et analyseopplegg som skal være utgangspunkt for eventuelt videre arbeid med slike konsekvensanalyser, er det naturlig at det tas utgangspunkt i de samme variablene. I arbeidet har vi også vektlagt at i størst mulig grad bør være mulig å rangere kommunene etter kriterier som reflekterer slike strukturelle trekk og utviklingstrekk. I tillegg vil forhold knyttet til infrastruktur og miljø- og ressursgrunnlag være viktige faktorer. Infrastruktur omfatter alle forhold som har betydning for intern interaksjon i kommunen og eksterne forbindelser til andre regioner, leverandører og markeder, herunder samferdselsinfrastruktur, energiforsyning og teleinfrastruktur. Det har imidlertid i liten grad vært utviklet indikatorer for infrastruktur, miljø- og ressursgrunnlag som er relevante og dekkende i omstillingssammenheng. Disse forhold er derfor holdt utenfor i denne omgang. Etniske dimensjoner er heller ikke belyst. Datagrunnlaget for dette arbeidsnotatet er for det vesenlige tall fra ulike statistikker innhentet fra Statistisk sentralbyrå og PANDA. Tilgjengelig tallgrunnlag for å beskrive status er i store trekk fra 4. kvartal 2009 for hoveddelen av sysselsettings- og arbeidsmarkedstallene og pr for befolkningstallene. Noen tall er, fra 2007, som noen av de sosioøkonomiske data. Siste oppdaterte tall for foretaks overlevelse har 2006 som registreringsår. Forhold som har inntruffet etter disse registreringstidspunktene, som bedriftsnedleggelser m.v., fanges ikke opp denne analysen. For kommuner der slike situasjoner har oppstått, kan analysen imidlertid bidra til å identifisere viktige sterke og svake sider knyttet til ulike strukturelle forhold og underliggende utviklingstrekk, sider som virkemiddelutformingen i omstillingsarbeidet bør tilrettelegges for. 1 Nilssen, I B: Finnmarkskommunene omstillingsutfordringer?, Norut NIBR Finnmark-rapport 2002:9 2 Nilssen, I B: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer?, Norut NIBR Finnmark-rapport 2006:8 Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2010

10 2 Organisering av rapporten 2.1 Geografisk analyseområde Dette tallgrunnlaget for analyse omfatter de 19 kommunene i Finnmark fylke. 60 prosent av innbyggerne bor i de fire største kommunene Alta, Sør-Varanger, Hammerfest og Vadsø. 8 av kommunene har under 2000 innbyggere. Tabell 2-1 Kommunene i Finnmark sortert etter folketall Kommune Folketall pr Gj.sn. årlig endring siden 2005 Alta ,9 % Hammerfest ,0 % Sør-Varanger ,4 % Vadsø ,5 % Porsanger Porsángu Porsanki ,8 % Nordkapp ,7 % Guovdageaidnu Kautokeino ,0 % Deatnu Tana ,2 % Kárásjohka Karasjok ,0 % Vardø ,3 % Båtsfjord ,5 % Lebesby ,5 % Måsøy ,0 % Loppa ,2 % Berlevåg ,9 % Kvalsund ,2 % Gamvik 990-2,3 % Hasvik 923-2,5 % Unjárga Nesseby 878-0,5 % Finnmark ,3 %

11 3 2.2 Valg av kriterier Ut fra tilgjengelig datamateriale og antatt relevans er det foretatt et utvalg av kriterier for beskrivelse og sammenligning av o o o o o o sysselsettings- og næringsstrukturen arbeidsmarkedstrukturen utdanningsnivet og den formelle kompetansestrukturen i arbeidsstyrken befolkningsstrukturen sosio-økonomiske strukturtrekk kommunaløkonomiske forhold i kommunene i Finnmark. Kriteriene er gruppert i to: o o kriterier for beskrivelse av nå-situasjonen kriterier for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag o Hvert kriterium er kvantifisert ved indikatorer, som til sammen utgjør indikatorsett som belyser ulike utviklings- og strukturtrekk. For hver indikator er kommunene rangert innbyrdes. En kan i prinsippet også analysere framtidige omstillingsutfordringer knyttet til befolkningsutvikling, utviklingen på arbeidsmarkedet og kommuneøkonomi ut fra kriterier som bygger på framskrivning av befolkningsstrukturen i kommunene. Slike framskrivinger tar imidlertid oftest utgangspunkt i forutsetninger om videreføring av dagens utviklingstrekk for en del sentrale variable, og ville for denne analysen sanssynligvis ha gitt nye indikatorer som for en stor del ville være sammenfallende med de tilsvarende indikatorer for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag. Innenfor ressursrammen til dette prosjektet er defor ikke slike framskrivinger gjennomført. Indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener og kan være et bidrag til å fortolke mer komplekse realiteter. Indikatorer kan gi en forenklet tilstandsbeskrivelse eller et bilde av en forventet utviklingsretning. I et analyseopplegg som dette er det imidlertid viktig å understreke at disse kvantifiserte størrelsene ikke nødvendigvis representerer sannheten eller har større sannhetsgehalt enn andre analytiske tilnærminger som i større grad fanger inn spesielle og ikke-kvantifiserbare forhold. En bør derfor vise varsomhet med å anvende slike rangeringer av kommuner etter indikatorer for bastant. De må betraktes som del av et samlet beslutningsgrunnlag. Tabell 2-2 -Tabell 2-7 inneholder oversikter over valgte kriterier innen de enkelte analyseområdene. Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2010

12 Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen Analyseområde Kriterie Sysselsettings- og næringsstruktur Nå-situasjonen - Næringsensidighet - Næringsensidighet fiskerirelaterte- og primærnæringer - Næringstetthet, privat sektor - Kvinneandeler selvstendig næringsdrivende - Sysselsatte i KIFT-næringer - Etableringsrater nye foretak med og uten ansatte - Andel sysselsatte i nye foretak - Utviklingstrekk - Langsiktig utvikling sysselsetting - Utvikling sysselsetting siste 5 år - Utvikling i sysselsetting i privat tjenesteyting, oppdrett og annen industri - Endring selvstendig næringsdrivende - Endring KIFT-sysselsatte - Overlevelse av nyetablerte foretak med og uten ansatte - Tabell 2-3 Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen Analyseområde Kriterie Arbeidsmarkedsstruktur Nå-situasjonen - Yrkesdeltakelse kvinner - Yrkesdeltakelse menn - Arbeidsledighet kvinner over tid - Arbeidsledighet menn over tid - Arbeidsledighet nå-situasjonen - Andel eldre i arbeidsstyrken - Uføre i yrkesaktiv alder - Arbeidsmarkedsintegrasjon, inn og utpendling Utviklingstrekk - Utvikling kvinnelig yrkesdeltakelse - Utvikling mannlig yrkesdeltakelse - Aldring i arbeidsstyrken - Utvikling arbeidsmarkedsintegrasjon Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Analyseområde Kriterie Utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Nå-situasjonen - Andel arbeidstakere med utdanning på grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag - Utviklingstrekk - Endring i andel arbeidstakere med utdanning på grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag, endring - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag, endring

13 5 Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Analyseområde Kriterie Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Nå-situasjonen - Omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Kjønnsbalanse yngre voksne - Gjennomtrekk yngre voksne - Fraflytting yngre voksne - Fødselsoverskudd Utviklingstrekk - Folketallsutvikling fra Folketallsutvikling fra Utvikling omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Utvikling kjønnsbalanse - Utvikling fødselsoverskudd Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk Analyseområde Kriterie Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen - Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Andel sosialhjelpsmottakere - Søknader om kommunal bolig Utviklingstrekk - Vekst bruttoinntekt menn - Vekst bruttoinntekt kvinner - Vekst i andel sosialhjelpsmottakere - Vekst, søknader om kommunal bolig Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold Analyseområde Kriterie Kommunaløkonomiske forhold Nå-situasjon - Handlefrihet - Gjeldsbyrde Utviklingstrekk - Handlefrihet - Gjeldsbyrde Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2010

14 3 Rangering av kommuner ved indekser 3.1 Indekser For hvert av analyseområdene er indikatorsettene sammenstilt i indekser. I enda større grad enn for enkeltindikatorer gjelder varsomhetskravet ved å bruke disse indeksene til innbyrdes rangering mellom kommuner, blant annet ved at indeksene her er basert på en uveiet sammenstilling av enkeltindikatorene, slik at hvert kriterie teller like mye i sammenstillingen. Indeksene er mer å betrakte som en sammenstilling av pilretningene i indikatorene og som i signallys for hvor stor grad det vil være behov for å foreta en nærmere analyse av de bakenforliggende forhold som indikatorene i større elle mindre grad klarer å oppfange. Indeksene er bygget opp ved at variasjonsbredden mellom høyeste og laveste indikatorverdi er inndelt i fem like intervaller, kommuner med indikatorverdi innenfor høyeste eller beste intervall gis indeksverdi 1, nest høyeste indikatorintervall gis indeksverdi 2 osv. helt til kommuner med indikatorverdi innenfor laveste intervall, som gis indeksverdi 5. Indeksverdiene i enkeltindikatorene summeres deretter i en samlet indeks. Sammenstillinger av indeksverdier for indikatorer som beskriver status, utvikling og framskriving innen hvert av analyseområdene inngår som egne underkapitler innen hver kategori. 3.2 Rangering Rangeringen etter indekser er gjengitt grafisk og tabellarisk. Den grafiske gjengivelsen i temakartene følger fargeskalaen gjengitt i symbolforklaringen i Figur 3-1. Gruppe 1 - kommuner med indeksverdi i "beste" intervall Gruppe 2 - kommuner med indeksverdi i andre intervall Gruppe 3 - kommuner med indeksverdi i tredje intervall Gruppe 4 - kommuner med indeksverdi i fjerde intervall Gruppe 5 - kommuner med indeksverdi i femte intervall Figur 3-1 Symbolforklaring i tabellene kommunene rangert etter indekser

15 7 En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser er vist i Figur 3-2. I figuren er ikke tatt med rangering av strukturelle trekk og utviklingstendenser for kommunaløkonomiske forhold. Bakgrunnen for dette er at virkemidler og tiltak i enkeltkommuner for å møte utfordringer av kommunaløkonomisk karakter faller utenfor fylkeskommunens forvaltningsmessige ansvarsområde. Uveiet sammensetting av indikatorsettene der også kommunaløkonomiske indikatorer inngår er gjengitt i vedlegg. Kommune Kriteria Kommune Kriteria Nå-situasjon Nå-situasjon Indeks side 9 Sysselsetting og næringsliv side 21 Hasvik 4,1 3,6 4,0 4,8 4,0 4,0 Gamvik 4,0 3,9 3,8 5,0 3,6 3,8 Loppa 4,0 3,4 3,1 4,3 5,0 4,0 Måsøy 3,9 4,3 3,4 5,0 3,8 3,0 Berlevåg 3,9 3,7 3,8 5,0 3,8 3,0 Lebesby 3,7 3,9 3,8 3,5 3,6 4,0 Båtsfjord 3,6 3,7 3,6 5,0 2,4 3,3 Kvalsund 3,5 3,3 3,5 3,3 4,2 3,5 Vardø 3,5 3,4 4,6 3,0 3,4 3,0 Unjárga Nesseby 3,2 3,3 2,3 2,3 3,8 4,3 Guovdageaidnu Kautoke 3,1 3,3 3,6 3,3 2,2 3,0 Nordkapp 3,0 3,1 3,4 3,5 2,8 2,0 Deatnu Tana 2,8 2,3 2,3 3,5 2,6 3,3 Kárásjohka Karasjok 2,4 2,3 2,1 2,0 2,2 3,3 Porsanger Porsángu Por 2,2 1,4 2,5 1,8 3,0 2,3 Vadsø 1,8 2,1 1,5 1,3 2,0 2,0 Alta 1,7 1,7 2,1 1,5 1,4 1,8 Hammerfest 1,6 1,9 1,5 1,3 2,2 1,3 Sør-Varanger 1,5 1,6 2,0 1,3 1,6 1,3 Arbeidsmarked side 33 Utdanningsnivå side 41 side 49 Sosio-økonomiske forhold side 57 Kommunal økonomi Indeks Utviklingstrekk side 15 Sysselsetting og næringsliv side 29 Sosio-økonomiske forhold Måsøy 3,8 3,6 4,2 5,0 3,6 2,8 Båtsfjord 3,8 3,4 3,2 4,5 3,6 4,3 Vardø 3,7 3,1 4,0 4,8 3,8 3,0 Gamvik 3,6 4,4 1,8 4,8 3,8 3,0 Hasvik 3,4 3,3 3,2 4,5 4,6 1,5 Porsanger Porsángu Por 3,4 3,3 4,0 3,3 3,6 2,8 Berlevåg 3,3 2,4 2,2 3,8 4,4 3,5 Loppa 3,1 4,4 2,0 2,8 4,0 2,5 Nordkapp 3,1 2,9 3,8 3,5 3,2 2,3 Kárásjohka Karasjok 3,1 2,0 4,2 3,0 2,8 3,5 Deatnu Tana 3,0 2,1 3,4 3,3 3,4 3,0 Vadsø 3,0 2,4 3,4 3,5 2,4 3,3 Hammerfest 2,9 2,6 3,6 3,3 2,2 3,0 Lebesby 2,9 3,1 2,2 1,8 4,0 3,3 Guovdageaidnu Kautoke 2,8 2,4 4,2 2,0 2,6 2,8 Unjárga Nesseby 2,8 2,6 2,8 2,0 3,0 3,5 Alta 2,8 2,3 3,8 2,3 2,2 3,3 Kvalsund 2,6 2,4 3,4 2,3 3,4 1,8 Sør-Varanger 2,5 2,4 2,8 2,5 2,0 3,0 Yrkesdeltaking side 37 Utdanningsnivå side 45 Befolkningsstruktur Utviklingstrekk Befolkningsstruktur side 53 side 59 Kommunal økonomi Figur 3-2 Indikatorsett for nå-situasjon utviklingstrekk uveiet sammensetting i indekser 3.3 Trunkering av ekstremverdier En metode for å fjerne ekstremobservasjoner i et samlet indikatorintervall er å foreta en trunkering av intervallet ved å utelate en viss andel av de høyeste og laveste observerte verdiene ved intervallfastleggelsen. Dette for å få en jevnere fordeling av antallet enkeltkommuner i de fem gruppene og for å unngå at enkeltobservasjoner tillegges for stor vekt ved indeksering av enkeltindikatorene. I dette tilfellet har vi et så vidt lite utvalg kommuner og en så vidt grov inndeling i indekserte verdier at vi ikke har funnet en slik automatisk trunkering hensiktsmessig. Vi har derfor valgt å foreta en manuell trunkering av indikatorintervall der ekstremverdier er observert ved å fastsette intervallengden for gruppeinndelingen med utgangspunkt i nest høyeste evt. nest laveste verdi der ekstremverdier er observert. Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2010

16 4 Kommuner med omstillingsutfordringer Kapitlet omtaler de åtte kommunene i fylket som utmerker seg med høge indeksverdier både når det gjelder status og utvikling innenfor fem av de seks analyseområdene. Alle åtte er kystkommuner, og det er de åtte minste kystkommunene i fylket (Kvalsund er her ikke regnet som kystkommune, men som fjordkommune og omegnskommune til Hammerfest). Kommunaløkonomiske forhold er ikke tatt med her da det ligger utenfor fylkeskommunens forvaltningsmessige ansvarsområde. Forhold som gir omstillingsutfordringer er omtalt for hver kommune innen hvert av de fem analyseområdene; sysselsetting og næringsstruktur, arbeidsmarkedstatus og -utvikling, utdanningsnivå og -aktivitet, befolkningsstruktur og utvikling, og sosioøkonomiske forhold Kommunene er her satt opp i den rekkefølge de kommer i om vi summerer indeksene for både status og utvikling innen fem av de seks analyseområdene. Statusen i forhold til fylkeskommunens omstillingsprosjekt er ulike for kommunene, noen er tidlig i en omstillingsperiode, noen er sent i en slik periode, noen er nylig ferdig med en lang omstillingsperiode. I tillegg foregår det andre prosjekter i enkeltkommuner, mens noen kommuner ikke er omfattet av slik status eller slike tiltak. I tillegg til de åtte kommunene som gjennomgås her, har Porsanger omstillingsstatus, men er tidlig i sin periode. Porsanger er av kommunene i Finnmark med relativt lave indekser, men spesielle utfordringer i forbindelse med nedbygging av forsvarsvirksomhet har gitt omstillingsstatus. 4.1 Måsøy Sysselsettings- og næringsstruktur - Ensidig næringsstruktur med avhengighet av fiskeri og fiskeindustri preger denne kommunen som de fleste mindre kommuner i Kyst-Finnmark. Men den er samtidig en av kommunene med lavest andel offentlig sysselsetting, og næringstettheten er derfor relativt høg, i finnmarksmålestokk. Men andelen sysselsatt i KIFT-næringer er svært lav. - Nedgang i sysselsetting både i ett femårs- og ett tiårsperspektiv, og da særlig nedgang i andre næringer enn primærnæringene, har bidratt til å opprettholde en ensidig næringsstruktur. - Etableringsraten er relativt lav, overlevingsraten for nye foretak er derimot relativt god - Det er lav andel kvinnelige selvstendig næringsdrivende 3 utenom primærnæringene i kommunen, utenom primærnæringene har det ikke vært vekst i antallet selvstendig næringdrivende kvinner, og nedgang i antallet mannlige siden Selvstendig næringsvirksomhet som hovedyrke

17 9 Arbeidsmarkedsstatus og -utvikling - Måsøy har lav yrkesdeltakelse, særlig blant kvinner, og denne er forverret de siste årene. - Arbeidsledigheten er litt over fylkesgjennomsnittet, men har gått ned siste halvår - Andelen eldre i arbeidsstyrken er høg, og har økt litt den siste perioden. - Andelen uføre er som i fylket ellers, men har økt klart de siste årene. Utdanningsnivå- og aktivitet - Utdanningsnivået er som i flere av de små kystkommunene svært lavt også i Måsøy, både generelt og blant de sysselsatte. - Det spesielle med Måsøy er dessuten at utdanningsnivået har gått tilbake, både andel med utdanning ut over grunnskole, og andel innen ulike grupper med høgere utdanning. Befolkningsstruktur og -utvikling - Måsøys befolkningsstruktur er preget av høg andel eldre, og dermed høg omsorgsmengde, og fødselsunderskudd. - Kjønnsbalansen blant unge voksne i alderen år er god, men høg mobilitet og netto utflytting i denne aldersgruppa er negativt. - I sum har dette gitt folketallsnedgang over lang tid, og stadig mer topptung befolkningspyramide. Sosioøkonomisk status og -utvikling - Inntektsnivået blant kvinner er lavt, mens det har vært relativt høgt blant menn. Men inntektsutviklingen for menn har vært svak de siste årene. - Antallet søknader om kommunal bolig er relativt høgt, men det har gått noe ned de siste årene. 4.2 Båtsfjord Sysselsettings- og næringsstruktur - Ensidig næringsstruktur med avhengighet av fiskeri og fiskeindustri preger også Båtsfjord. Men som Måsøy har den lav andel offentlig sysselsetting, og næringstettheten er derfor høg. Andelen sysselsatt i KIFT-næringer er derimot lav. - Nedgang i sysselsetting var kraftig tidlig på 2000-tallet på grunn av nedleggelser i fiskeindustrien, men stabil sysselsetting de senere årene. Likevel nedgang i industri og privat tjenesteyting også de siste årene. - Etableringsraten er middels, men det er en økning i antallet selvstendig næringsdrivende (hovedyrke) utenom primærnæringene både for kvinner og menn de siste fem år. Andel kvinner blant selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene er imidlertid fortsatt nest lavest i fylket. Arbeidsmarkedsstatus og -utvikling Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2010

18 - Båtsfjord har tradisjon for høg yrkesdeltakelse, særlig blant kvinner, og denne har også økt de siste årene. - Men arbeidsledigheten har også vært høg etter nedleggelsene i fiskeindustrien tidlig på tallet, selv om den har gått ned noe siste halvår - Andelen eldre i arbeidsstyrken er relativt høg, og har økt en del den siste perioden. Utdanningsnivå- og aktivitet - Utdanningsnivået er som i flere av de små kystkommunene svært lavt også i Båtsfjord, både generelt og blant de sysselsatte. - Heller ikke i Båtsfjord har utdanningsnivået økt, men snarere gått litt tilbake. Befolkningsstruktur og -utvikling - Båtsfjord har en balansert befolkningsstruktur, og har lav omsorgsmengde pga. høg andel i yrkesaktiv alder. - Kjønnsbalansen blant unge voksne i alderen år er ikke god, men i svak bedring. - Folketallsutviklingen har vært negativ siste fem og ti år, og fødselsoverskuddet er i ferd med å bli borte. Sosioøkonomisk status og -utvikling - Inntektsnivået er middels i Båtsfjord både for menn og kvinner, men inntektsutviklingen har for begge kjønn vært svak de siste årene, faktisk svakest av alle kommunene i fylket. - Antallet sosialhjelpsmottakere er relativt høgt i Båtsfjord, og antallet søknader om kommunal bolig har økt. 4.3 Gamvik Sysselsettings- og næringsstruktur - Gamvik har en ensidig næringsstruktur dels knyttet til fiskeri og fiskeindustri og dels knyttet til kommunal sektor. Næringstettheten er i motsetning til Måsøy og Båtsfjord lav, og andelen sysselsatt i KIFT-næringer er også lav. - Kontinuerlig nedgang i sysselsetting siste ti år, også nedgang i industri og privat tjenesteyting de siste årene. - Gamvik har lav andel kvinner av personer som har selvstendig næringsdrift utenom primærnæringene som hovedyrke. Antalle kvinnelige selvstendig næringsdrivende har gått sterkt tilbake siden Også for mannlige selvstendig næringsdrivende har det vært en nedgang. Arbeidsmarkedsstatus og -utvikling - Yrkesdeltakelsen er lav både blant menn og kvinner i Gamvik, men har økt litt siste årene. - Arbeidsledigheten har tidligere vært høg, men har gått klart ned siste halvår - Andelen uføre i arbeidsdyktig alder er høg, selv om den har gått klart tilbake siste periode. - Arbeidsmarkedsintegrasjonen, særlig med nabokommunen Lebesby, har økt i Gamvik, noe som gjør arbeidsmarkedssituasjonen i kommunen litt mer fleksibel og robust. - Utdanningsnivå- og aktivitet

19 11 - Utdanningsnivået er som i de andre små kystkommunene svært lavt også i Gamvik, både generelt og blant de sysselsatte. - Heller ikke i Gamvik har utdanningsnivået økt, men snarere gått litt tilbake. Befolkningsstruktur og -utvikling - Gamvik har relativt lav omsorgsmengde pga. høg andel i yrkesaktiv alder og lav andel barn. - Gamvik er videre den eneste kommunene i Finnmark med klart flere kvinner enn menn i aldersgruppa år. Men mobiliteten i denne aldersgruppa er svært høg, og nettostrømmen går klart ut av kommunen. - Folketallsutviklingen har vært negativ siste fem og ti år, og Gamvik har fødselsunderskudd, altså flere dødsfall enn fødsler årlig. Sosioøkonomisk status og -utvikling - Inntektsnivået i Gamvik er lavt blant kvinner, men inntektsutviklingen har vært mer positiv for kvinner enn menn. - Gamvik har den høgeste andelen sosialhjelpsmottakere i Finnmark, og det er også den kommunen i fylket som har hatt størst vekst i andel sosialhjelpsmottakere. 4.4 Hasvik Sysselsettings- og næringsstruktur - Hasvik har også en ensidig næringsstruktur dels knyttet til fiskeri og fiskeindustri og dels knyttet til kommunal sektor. Andelen sysselsatt i KIFT-næringer er også lav. - Nedgang i sysselsetting tidlig på 2000-tallet er ble etterfulgt av en mer stabil periode de siste fem år. Men innen industri og privat tjenesteyting har det vært nedgang også de siste årene. - Hasvik har hatt en sterk vekst i antallet kvinnelige selvstendig næringsdrivende siden 2004, og kvinneandelen blant selvstendig næringsdrivende i 2009 var 21 prosent, nær fylkesgjennomsnittet og en kommune som Alta. Arbeidsmarkedsstatus og -utvikling - Yrkesdeltakelsen er generelt lav i Hasvik, særlig blant menn, men andelen blant kvinner har økt klart de siste årene. - Arbeidsledigheten har tidligere vært høg blant menn, men har gått klart ned siste halvår - Andelen eldre i arbeidsstyrken er høg og økende. - Andelen uføre i arbeidsdyktig alder er høg, og den er også økende. Utdanningsnivå- og aktivitet - Utdanningsnivået er som i de andre små kystkommunene lavt også i Hasvik, både generelt og blant de sysselsatte. - Heller ikke i Hasvik har utdanningsnivået økt, men snarere gått litt tilbake. Befolkningsstruktur og -utvikling Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2010

20 - Hasvik har relativt lav omsorgsmengde pga. høg andel i yrkesaktiv alder og lav andel barn. - Men det er stor kjønnsubalanse i aldersgruppa år, med 3 kvinner pr. 4 menn. Mobiliteten i denne aldersgruppa er også høg, og nettostrømmen går klart ut av kommunen. - Folketallsutviklingen har vært negativ både siste fem og ti år, og Hasvik har et økende fødselsunderskudd. Sosioøkonomisk status og -utvikling - Inntektsnivået i Hasvik er lavt blant kvinner, og forskjellen til menn er økende da inntektsutviklingen har vært mer positiv for menn enn kvinner. - Hasvik har relativt høg andel sosialhjelpsmottakere og søkere om kommunal bolig, men begge indikatorer har gått klart tilbake de siste årene. 4.5 Berlevåg Sysselsettings- og næringsstruktur - Berlevåg har ikke like ensidig næringsstruktur som de foregående kystkommunene, men andelen sysselsatt i KIFT-næringer er lav. Etableringsraten er også lav. - Selv om antallet kvinner med selvstendig næringsdrift utenom primærnæringene som hovedyrke har vokst de siste fem år, er andelen kvinner av selvstendig næringsdrivende i kommunen fortsatt lav. Antallet mannlige selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene har blitt redusert de siste fem år. - Nedgang i sysselsetting tidlig på 2000-tallet har blitt etterfulgt av vekst de siste fem år. Men innen industri og privat tjenesteyting har det vært nedgang også de siste årene. Arbeidsmarkedsstatus og -utvikling - Yrkesdeltakelsen er høg i Berlevåg, både blant menn og kvinner, og har også økt klart de siste årene. - Men arbeidsledigheten er også høg, og har vært det for begge kjønn over lengre tid. - Andelen eldre i arbeidsstyrken er høg og har økt litt de siste årene. Utdanningsnivå- og aktivitet - Utdanningsnivået er som i de andre små kystkommunene lavt også i Berlevåg, både generelt og blant de sysselsatte. - Heller ikke i Berlevåg har utdanningsnivået økt vesentlig, men andelen av sysselsatte med høgere merkantil/teknisk utdanning har økt litt. Befolkningsstruktur og -utvikling

21 13 - Berlevåg har stor omsorgsmengde pga. høg andel eldre. - Det er også stor kjønnsubalanse i aldersgruppa år, med 5 kvinner pr. 6 menn, og denne har økt klart de siste årene. Mobiliteten i denne aldersgruppa er i motsetning til mange kystkommuner lav, men nettostrømmen går ut av kommunen. - Folketallsutviklingen har vært negativ både siste fem og ti år, og Berlevåg har et økende fødselsunderskudd. Sosioøkonomisk status og -utvikling - Inntektsnivået i Berlevåg er lavt blant kvinner, og noe høgere blant menn. - Berlevåg har høg andel sosialhjelpsmottakere og denne andelen har også økt klart de siste årene. 4.6 Loppa Sysselsettings- og næringsstruktur - Loppa har heller ikke like ensidig næringsstruktur som de foregående kystkommunene, men næringstettheten er lav på grunn av relativt høg andel offentlig sysselsetting. - Sysselsettingen har gått jevnt nedover de siste ti årene. Og det har også vært stor nedgang innen industri og privat tjenesteyting. - Antallet kvinnelige selvstendige næringsdrivende utenom primærnæringene har vokst de siste fem år, og andelen kvinner blant selvstendig næringsdrivende er ikke så lav i 2009 som tidligere år. Men dette henger også sammen med at antallet selvstendig næringsdrivende menn har gått sterkt tilbake i samme periode. Arbeidsmarkedsstatus og -utvikling - Yrkesdeltakelsen er høg blant kvinner, men lav blant menn i Loppa, og utviklingen i yrkesdeltakelse de siste årene har også vært klart mer positiv for kvinner enn menn. - Andelen eldre i arbeidsstyrken er høg og har økt litt de siste årene. - Andelen uføre er også relativt høg, men har gått tilbake de siste årene Utdanningsnivå- og aktivitet - Utdanningsnivået er som i de andre små kystkommunene lavt også i Loppa, både generelt og blant de sysselsatte. - Heller ikke i Loppa har utdanningsnivået økt vesentlig, men andelen av sysselsatte med høgere helsefaglig/samfunnsfaglig utdanning har økt klart. Befolkningsstruktur og -utvikling - Loppa har stor omsorgsmengde pga. høg andel eldre, og befolkningspyramiden begynner å bli svært topptung. - Det er også stor kjønnsubalanse i aldersgruppa år, med 5 kvinner pr. 6 menn, selv om ubalansen har gått tilbake. Mobiliteten i denne aldersgruppa er svært høg, og nettostrømmen av utflyttere i denne aldersgruppa har vært stor. - Loppa er den kommunen med mest negativ folketallsutvikling i Finnmark både siste fem og ti år, og har et sterkt økende fødselsunderskudd. Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2010

22 Sosioøkonomisk status og -utvikling - Inntektsnivået i Loppa er lavt, særlig blant kvinner. Men inntektsveksten de siste årene har vært god for begge kjønn i Loppa. - Antallet søknader om kommunal bolig er høgt i Loppa, og har også økt litt de siste årene. 4.7 Vardø Sysselsettings- og næringsstruktur - Vardø er ikke ensidig fiskeriavhengig, men har stor offentlig sysselsetting og derfor lav næringstetthet. Kommunen har også lav KIFT-andel. - Kvinneandelen blant selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene er fortsatt relativt lav, selv om antallet kvinner med selvstendig næringsdrift utenom primærnæringene som hovedyrke har vokst de siste fem år. Antallet mannlige selvstendige næringsdrivende utenom primærnæringene har imidlertid vokst sterkere i perioden, for denne gruppen er Vardø blant kommunene som har hatt sterkest vekst. - Sysselsettingen gikk klart tilbake tidlig på 2000-tallet, men har stabilisert seg de siste årene. Det har likevel vært stor nedgang innen industri og privat tjenesteyting også de siste årene, noe som først og fremst er oppveid av vekst i offentlig sysselsetting. Arbeidsmarkedsstatus og -utvikling - Yrkesdeltakelsen er lav i Vardø, og det har vært lite positiv utvikling i denne. - Arbeidsledigheten har over tid vært høg, både blant menn og kvinner, og var fortsatt høg første halvår Andelen eldre i arbeidsstyrken er relativt høg og har vært klart økende de siste årene. - Andelen uføre er også høg, og også økende de siste årene Utdanningsnivå- og aktivitet - Utdanningsnivået er høgere i Vardø enn de andre kystkommunene, og blant de sysselsatte er det en relativt høg andel med utdanning ut over grunnskole. - Utdanningsnivået har imidlertid ikke økt, men heller gått tilbake de siste årene, særlig gjelder det høgere merkantil/teknisk utdannelse. Befolkningsstruktur og -utvikling - Vardø har ikke så stor omsorgsmengde, og denne har blitt mindre de siste årene, bl.a. pga økende andel personer i yrkesaktiv alder. - Men det kjønnsubalanse i aldersgruppa år, og det er betydelig netto utflytting i denne aldersgruppa. - Vardø er av de kommunene med mest negativ folketallsutvikling i Finnmark både siste fem og ti år, og har et økende fødselsunderskudd. Sosioøkonomisk status og -utvikling

23 15 - Inntektsnivået i Vardø er middels og inntektsutviklingen har også vært middels. - Andelen sosialhjelpsmottakere er fortsatt høg i Vardø, selv om den har gått tilbake de siste årene. 4.8 Lebesby Sysselsettings- og næringsstruktur - Lebesby har høg grad av næringsensidighet og relativ lav næringstetthet. Kommunen har også lav KIFT-andel og lav andel selvstendig næringsdrivende kvinner. - Sysselsettingen gikk tilbake tidlig på 2000-tallet, men har stabilisert seg de siste årene. Det har likevel vært nedgang innen industri og privat tjenesteyting også de siste årene. Arbeidsmarkedsstatus og -utvikling - Yrkesdeltakelsen er lav for kvinner i Lebesby, selv om det har vært klar positiv utvikling de siste årene. - Lebesby har også fylkets laveste andel kvinner blant selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene. Mens antallet selvstendig næringsdrivende menn utenom primærnæringene har stabilisert seg siden 2004, har antallet selvstendig kvinner gått sterkt tilbake, sterkest tilbakegang av alle kommuner i fylket. - Arbeidsledigheten har over tid vært høg, både blant menn og kvinner, men har gått tilbake siste halvår Andelen eldre i arbeidsstyrken er relativt høg, og har også økt litt de siste årene. - Andelen uføre er også høg, selv om den ikke har økt vesentlig de siste årene Utdanningsnivå- og aktivitet - Utdanningsnivået er høgere i Lebesby enn de andre kystkommunene, men andelen med høgere helse-/pedagogisk-/samfunnsfaglig utdanning er lav. - Utdanningsnivået har også økt de siste årene, særlig gjelder det blant de sysselsatte. Befolkningsstruktur og -utvikling - Lebesby har relativ stor omsorgsmengde, pga høg andel eldre, og denne har økt de siste årene. - Det er også stor kjønnsubalanse i aldersgruppa år, men flytteaktiviteten i denne aldersgruppa er ikke så stor og heller ikke så negativ. - Lebesby har hatt negativ folketallsutvikling i Finnmark både siste fem og ti år, men ikke like negativ som andre kystkommuner i fylket. Det er imidlertid klart fødselsunderskudd også i denne kommunen, og det har økt de siste årene. Sosioøkonomisk status og -utvikling - Inntektsnivået i er relativt lavt, og inntektsutviklingen har vært svak for begge kjønn de siste årene. - Andelen sosialhjelpsmottakere er fortsatt høg i Lebesby, selv om den har gått klart tilbake de siste årene. Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2010

24 5 Sysselsettings- og næringsstrukturen 5.1 Nå-situasjonen Av indikatorene som er valgt for å beskrive sysselsettingssituasjonen er to indikatorer for næringsensidighet (en samleindikator for offentlig og primærnærings- og primærnæringsrelatert sysselsetting og en indikator for avhengighet av fiskerirelaterte næringer og landbruk). I tillegg er valgt en indikator for privat næringstetthet. Øvrige indikatorer er andelen sysselsatt i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), kvinneandel blant selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene og nyetableringsrater for foretak med og uten foretaksansatte. Indikatorene er beskrevet mer detaljert i påfølgende delkapitler. Kommune Kriteria Indeks Næringsensidighet 2009 Næringsensidighet fiskeri/primær Næringstetthet 2009 KIFT-sysselsatte 2009 Kvinneandel, selvst. nær.drivere Etableringrate, foretak m/ansatte Etableringrate, foretak u ansatte Måsøy 4, Lebesby 3, Gamvik 3, Berlevåg 3, Båtsfjord 3, Hasvik 3, Vardø 3, Loppa 3, Guovdageaidnu Kautoke 3, Kvalsund 3, Unjárga Nesseby 3, Nordkapp 3, Kárásjohka Karasjok 2, Deatnu Tana 2, Vadsø 2, Hammerfest 1, Alta 1, Sør-Varanger 1, Porsanger Porsángu Por 1, Figur 5-1 Indikatorsett for nåsituasjonen for sysselsetting og næringsliv Næringsensidighet

25 Indikatoren for næringsensidighet er en samleindikator for kommunens avhengighet av offentlig tjenesteyting og ensidige primærnærings- og primærnæringsrelaterte næringer, målt ved samlet andel sysselsatt i fiskerirelaterte næringer, andre primærnæringer og offentlig tjenesteyting 4. Sysselsettingstallene er fra 4. kvartal Næringsensidighet 2009 Alta Hammerfest Porsanger Por Sør Varanger 0,35 0,46 0,46 0,49 Trunkert Oppdrett, som næring med vekstpotensial i flere kommuner er gruppert sammen med samferdselsnæringer, privat tjenesteyting og øvrig industri i en gruppe som ikke inngår i grunnlaget for indika-torene for ensidig næringsstruktur. Deatnu Tana 0,52 Nordkapp 0,53 Vadsø 0,54 Kvalsund 0,54 Berlevåg 0,57 Kárásjohka Ka 0,57 Loppa 0,63 Vardø 0,64 Måsøy 0,65 Båtsfjord 0,65 Gamvik 0,66 Guovdageaidn 0,69 Lebesby 0,69 Hasvik 0,70 Unjárga Nesse 0,74 Trunkert Finnmark 0,49 Nord Norge 0,46 Landet 0,33 17 Figur 5-2 viser de tre næringssektorenes andel av sysselsettingen i kommunene i Finnmark, rangert fra minst til størst næringsensidighet, fargekodet etter indikatorverdi. Figuren viser at sysselsettingsstrukturen er mest næringsensidig i Nesseby, etterfulgt av kystkommunene og Kautokeino, mens sysselsettingen er minst næringsensidig i Alta, Hammerfest, Porsanger og Sør-Varanger. Figur 5-2 Sysselsetting fordelt på næringssektor 2009 Sysselsettingen i fiskerinæringen, fiskeindustrien og landbruk har på landsbasis blitt redusert med rundt sysselsatte fra 1995 til rundt i 2009, tilsvarende over en fire del eller 2 prosent i gjennomsnitt pr år. Historisk har sysselsettingen i primærnæringene gått ned i takt med produktivitetsendringene. Sysselsettingen i fiskeindustrien er redusert over tid som følge av ikke minst økende internasjonal konkurranse. I tradisjonelt kunnskapsparadigme er det forventet at denne utviklingen vil forsette også fremover. Tankegangen bak denne indikatoren er følgelig at kommuner med høyt innslag av disse næringene vil møte større omstillingsutfordringer enn andre kommuner. Statistisk Sentralbyrå har i sine framskrivinger forutsatt økt vekst i offentlig sektor i årene framover, Omstillingsutfordringer knyttet til offentlig sysselsetting framover vil sannsynligvis for en god del være knyttet til hvorvidt kommunene er konkurransedyktige i forhold til omkringliggende kommuner og statlig sektor om arbeidskraft med de riktige kvalifikasjoner for å møte økt tjenestebehov særlig innen helse, omsorg og undervisning. Figur 5-3 og Figur 5-4 viser henholdsvis andelen fiskeri- fiskeindustri- og landbrukssyssesatte av totalsysselsettingen i kommunene, og andelen av de sysselsatte som er sysselsatt i offentlig tjenesteyting, rangert fra laveste til høyeste verdi. Det er bare venstre figur som inngår som indikator her. 4 Eksklusive offentlig forretningsdrift innen samferdsel og telekommunikasjon Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2010

26 Næringsensidighet fiskeri/primær Vadsø 0,02 Trunkert Sør Varanger 0,03 Alta 0,03 Porsanger Por 0,04 Hammerfest 0,07 Vardø 0,10 Kárásjohka Ka 0,11 Deatnu Tana 0,12 Kvalsund 0,13 Nordkapp 0,14 Unjárga Nesse 0,16 Loppa 0,18 Berlevåg 0,19 Guovdageaidn 0,19 Gamvik 0,22 Lebesby 0,25 Hasvik 0,29 Måsøy 0,31 Båtsfjord 0,35 Trunkert Finnmark 0,08 Nord Norge 0,07 Landet 0,03 Andel kommunal og statlig tjenesteyting Båtsfjord 0,29 Trunkert Alta 0,32 Måsøy 0,35 Berlevåg 0,38 Hasvik 0,38 Hammerfest 0,38 Nordkapp 0,41 Porsanger Por 0,42 Gamvik 0,42 Loppa 0,43 Deatnu Tana 0,43 Lebesby 0,44 Sør Varanger 0,46 Guovdageaidn 0,49 Kvalsund 0,51 Vadsø 0,52 Kárásjohka Ka 0,53 Vardø 0,55 Unjárga Nesse 0,58 Trunkert Finnmark 0,41 Nord Norge 0,39 Landet 0,29 Figur 5-3 Andel av sysselsatte i fiskerifiskeindustri og landbruk, 2009 Figur 5-4 Andel av sysselsatte i offentlig tjenesteyting Næringstetthet 0,38 0,36 0,34 0,32 0,3 Næringstetthet Sysselsatte i privat sektor (inkl. off. foretak) pr innbygger Landet Nordland Finnmark Troms Næringstettheten er en indikator som uttrykker hvor mye privat næringsliv det er i et område. Næringstetthet er definert som antall arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. 5 Sysselsettingen i privat sektor økte sterkt i forhold til folketallet på landsbasis i høgkonjunkturperioden fra 2004 til 2008, men gikk tilbake i Også i Finnmark har næringstettheten økt siden 2003, med utflating fra Den sterke økningen i næringstettheten kommer vesentlig som følge av nye arbeidsplasser i Hammerfest og Alta. 0,28 0, År Figur 5-5 Næringstetthet, sysselsatte i privat sektor pr innbygger, landet, Finnmark, Nordland og Troms 5 Vareide, Knut: Næringsanalyse Østfold, Telemarksforskning, Bø arbeidsrapport 21/2007

27 19 Figur 5-6 Næringstetthet, sysselsatte i privat sektor pr innbygger 2009 Næringstettheten er høgest i Hammerfest, Alta og Båtsfjord, og lavest i Nesseby og Vardø Kvinnelige næringsdrivende Kvinneandel selvstendig næringsdrivende 2009 Guovdageaidn39,3 % Porsanger Por37,5 % Kvalsund 36,2 % Kárásjohka Ka35,9 % Vadsø 29,8 % Sør Varanger 29,4 % Deatnu Tana 26,8 % Unjárga Nesse25,6 % Alta 22,4 % Hasvik 21,2 % Nordkapp 15,7 % Vardø 13,6 % Loppa 13,0 % Berlevåg 12,2 % Hammerfest 11,8 % Gamvik 11,1 % Måsøy 9,1 % Båtsfjord 9,0 % Lebesby 4,1 % Finnmark 21,9 % Nord Norge 24,1 % Landet 31,4 % Næringstetthet 2009 Hammerfest 0,36 Alta 0,35 Båtsfjord 0,35 Måsøy 0,29 Deatnu Tana 0,29 Porsanger Por 0,28 Sør Varanger 0,28 Nordkapp 0,28 Kárásjohka Ka 0,27 Berlevåg 0,27 Hasvik 0,25 Vadsø 0,25 Lebesby 0,24 Guovdageaidn 0,23 Kvalsund 0,22 Gamvik 0,21 Loppa 0,21 Vardø 0,19 Unjárga Nesse 0,16 Finnmark 0,30 Nord Norge 0,30 Landet 0,36 Det satses på kvinnelige etablerere. Kvinnelige næringsdrivende har sterk lokalsamfunnstilknytning og service- og produksjonsbedrifter ledet av kvinner på stedet utgjør et stabiliserende element på steder med tradisjonelt ensidig næringsgrunnlag6. Kvinneandelen blant selvstendig næringsdrivende med næringsinntekt som hovedinntektskilde er vist i figuren ved siden av. Næringsdrivende i primærnæringene er holdt utenfor i fordelingen 7 Vi ser at Karasjohka-Karasjok, Porsanger- Porsanki og Guovdageaidnu-Kautokeino har høgest kvinneandel blant selvstendig næringsdrivende, da de utgjør opp mot 40 prosent i disse kommunene. I kystkommunene er kvinneandelen derimot lav, med unntak av Kvalsund. Figur 5-7 Kvinneandel selvstendig næringsdrivende Se Berglund et al.: Stedets betydning - Kvinnelige og mannlige bedriftsledere i distriktene. Norut Finnmark 2001:2 7 Primærnæringene er i hovedsak basert på selvstendig næringsdrift, og tradisjonelt i kjønnsmessig ubalanse. Hvis selvstendige i disse næringene tas med i utvalget vil det kunne gi et skjevt bilde av kjønnsfordelingen i kommuner med høy primærnæringsandel av sysselsettingen. Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2010

28 5.1.4 KIFT-andeler av sysselsettingen i kommunene KIFT-sysselsatte 2009 Vadsø 4,7 % Trunkert Alta 3,7 % Sør Varanger 2,9 % Kárásjohka Ka2,8 % Deatnu Tana 2,7 % Porsanger Por2,5 % Hammerfest 2,4 % Nordkapp 2,3 % Loppa 1,5 % Guovdageaidn1,4 % Båtsfjord 1,3 % Lebesby 1,0 % Hasvik 1,0 % Vardø 1,0 % Berlevåg 0,9 % Kvalsund 0,8 % Unjárga Nesse0,6 % Måsøy 0,4 % Gamvik 0,0 % Finnmark 2,8 % Nord Norge 3,8 % Landet 7,4 % Sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting har vært i sterk vekst, både regionalt og på landsbasis. KIFT-bedrifter (bedrifter innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) er viktig for innovasjon i både næringsliv og offentlig sektor, og fungerer som kunnskapsformidlere for næringslivet Vadsø har høgest andel sysselsatte i KIFTnæringene, etterfulgt av de tre andre regionale sentra. Det er de små kystkommunene som har lav andel KIFT-sysselsatte. Figur 5-8 Andel sysselsatte innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting

29 Etableringsrate for foretak med ansatte Nyetableringsrate , foretak med ansatte Unjárga Nesse6,7 % Porsanger Por4,4 % Hasvik 4,2 % Kárásjohka Ka3,8 % Gamvik 3,3 % Sør Varanger 3,2 % Loppa 2,6 % Hammerfest 2,6 % Alta 2,3 % Båtsfjord 2,2 % Deatnu Tana 1,9 % Vardø 1,6 % Måsøy 1,6 % Berlevåg 1,6 % Nordkapp 1,5 % Guovdageaidn1,4 % Vadsø 0,8 % Kvalsund 0,0 % Lebesby 0,0 % Finnmark 2,4 % Nord Norge 2,2 % Landet 2,7 % Trunkert Nyetableringsraten, målt som nyetablerte foretaks andel av foretaksmassen er en indikator for gründerkultur og omstillingstakten i næringslivet i kommunene. Nyetablering 8 av foretak uten ansatte er langt hyppigere enn nyetablering av foretak med ansatte. Vi har derfor brukt to indikatorer for etableringsrate, en indikator for nyetablerte arbeidsplasser i prosent av arbeidsplassene i kommunen og en indikator for nyetablerte foretak uten ansatte i prosent av alle slike foretak i kommunen. Grunnlaget for indikatoren er et gjennomsnitt for årene 2008 og Nyetableringsraten av foretak med ansatte er særlig høg i Nesseby, Porsanger og Hasvik, mens Hammerfest har falt tilbake til fylkesgjennomsnittet. Kvalsund og Lebesby har ikke hatt nyetableringer med ansatte i perioden. Figur 5-9 Nyetableringsrate, foretak med ansatte Nyetableringsrate , foretak uten ansatte Vardø 32 % Trunkert Lebesby 22 % Hammerfest 21 % Sør Varanger 20 % Vadsø 19 % Gamvik 18 % Unjárga Nesse18 % Guovdageaidn18 % Porsanger Por17 % Alta 17 % Loppa 15 % Båtsfjord 15 % Deatnu Tana 14 % Måsøy 13 % Kárásjohka Ka12 % Hasvik 10 % Nordkapp 10 % Kvalsund 7 % Berlevåg 5 % Trunkert Finnmark 17 % Nord Norge 19 % Landet 19 % Etableringsrate for foretak uten ansatte Nyetableringsraten for foretak uten ansatte har vært særlig høg i Vardø, men også ganske høg i en småkommune som Lebesby. Berlevåg, Kvalsund, Nordkapp og Hasvik har hatt lavest rate for etablering av foretak uten ansatte i de to årene. Figur 5-10 Nyetableringsrate, foretak uten ansatte 8 Nyregistreringer som følge av eierskifte er holdt utenfor Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer 2010

30 5.2 Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv 9 Indikatorene som er valgt for å beskrive utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv er - endring i samlet sysselsetting i kommunen over lang tid (10 år) - endring i sysselsetting over kortere tid (5 år) - vekst i tjenestenæringer og andre næringer i privat sektor (utenom primærnæringer og fiskeindustri) - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner og - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende menn - overlevingsrater for nyetablerte foretak med og uten ansatte, og - endring i KIFT-sysselsetting Kommune Kriteria Indeks Sysselsettingsvekst fra 1999 Sysselsettingsvekst fra 2004 Vekst øvrig industri og priv. tj.yt. fra Endring selvst næringsdr. kvinner Endring selvst næringsdr. menn 3 års overlevingsrate, nye foretak Endring i KIFTandel fra 2004 Loppa 4, Gamvik 4, Måsøy 3, Båtsfjord 3, Hasvik 3, Porsanger Porsángu Por 3, Vardø 3, Lebesby 3, Nordkapp 2, Hammerfest 2, Unjárga Nesseby 2, Vadsø 2, Guovdageaidnu Kautoke 2, Kvalsund 2, Berlevåg 2, Sør-Varanger 2, Alta 2, Deatnu Tana 2, Kárásjohka Karasjok 2, Figur 5-11 Indikatorsett for utviklingstrekk i sysselsetting og næringsliv 9 For sysselsetting fra og med 2008 har Statistisk sentralbyrå tatt i bruk ny standard for næringsinndeling. Dette gir til dels store forskyvinger mellolom næringene i forhold til tall fra tidligere år. Norut har korrigert de detaljerte sysselsettingstallene (SN siffer) for tidligere år, slik at utviklingen i den enkelte næringene over tid skal være sammenlignbare.