Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010"

Transkript

1 Rapport 2010:11 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010 Ivar Lie og Inge Berg Nilssen

2 - Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den ikke forteller. William W. Watt Forsidefoto: Fotograf: Thor-Wiggo Skille

3 Tittel: Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010 Forfattere: Ivar Lie og Inge Berg Nilssen Norut Alta- rapport: 2010:11 ISBN: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Nordland fylkeskommune Inge Berg Nilssen Oppsummering: Denne rapporten omhandler kriterier for utfordringer i næringsutviklingen i kommunene i Nordland. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes på andre kommuner og fylker. Metodikken i rapporten bygger på at kommuner med særlige næringsutviklingsutfordringer gjerne har en opphopning av høye verdier for en rekke av indikatorene. Dette reflekteres i de sammenstilte indikatorsettene og også ved høy verdi på samlet uveiet indeks for indikatorsettene for nåsituasjonen og utviklingstrekk. I rapporten er utviklingstrekkene i sju av kommunene i Nordland nærmere omhandlet kommunene Bø, Moskenes, Flakstad, Tysfjord, Nesna, Træna og Bindal. Emneord: Næringsutvikling Omstilling Regional utvikling Dato: November 2010 Antall sider: Utgiver: Trykk: 118 sider + vedlegg Norut Northern Research Institute, Alta Kunnskapsparken - Markedsgata 3, postboks 1463, 9506 ALTA Foretaksnummer NO MVA Telefon/telefaks: / E-post: Hjemmeside: Norut Northern Research Institute, Alta Norut Northern Research Institute, Alta, 2010

4

5 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for avdeling for næring og regional utvikling i Nordland fylkeskommune, og er i tillegg til å være grunnlagsdokument for fordeling av kommunale næringsfond etter ny fordelingsmodell også ment å dekke andre formål som å avdekke omstillingsutfordringer i kommunene og å være et underlagsdokument for regionale partnerskapsprosesser.

6 Innhold 1 Bakgrunn Organisering av rapporten Geografisk analyseområde Valg av kriterier og indikatorer Rangering av kommuner ved indekser Indekser Rangering Trunkering av ekstremverdier Kommuner med ulike utfordringer Bø kommune Moskenes kommune Flakstad kommune Tysfjord kommune Nesna kommune Træna kommune Bindal kommune Sysselsettings- og næringsstrukturen Generelt om sysselsettingsutviklingen Nå-situasjonen Næringsensidighet Næringstetthet Kvinnelige næringsdrivende KIFT-andeler av sysselsettingen i kommunene Etableringsrate for foretak med ansatte Etableringsrate for foretak uten ansatte Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet bredbåndsandel Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv Endring i sysselsetting Sysselsettingsendring de siste fem år i privat tjenesteyting, samferdselsnæringer, oppdrettsnæring og industri utenom fiskeindustri Vekst i antallet selvstendig næringsdrivende over tid Sysselsetting i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Overlevingsrate for nyetablerte foretak Vekst i bredbåndsabonnement Situasjonen på arbeidsmarkedet Generelt Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet Yrkesdeltakelse for kvinner og menn Arbeidsledighet Ledighet mai Andel eldre i arbeidsstyrken Andel som mottar uføreytelser Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

7 6.3 Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Vekst/reduksjon i yrkesaktiviteten for kvinner og menn Vekst i andel eldre i arbeidsstyrken Endring i andel som mottar uføreytelser Endring i arbeidsmarkedsintegrasjon Utdanningsnivå i arbeidslivet og i befolkningen Status Andel av befolkningen med utdanning ut over grunnskole Andel av sysselsatte med utdanning ut over grunnskole Sysselsatte med høyere utdanning Utviklingstrekk utdanningsnivå Utvikling i andeler med utdanning ut over grunnskole Utvikling i andelen sysselsatte med høyere utdanning Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Status Andel unge og eldre pr. person i yrkesaktiv alder omsorgsmengde Kvinner pr. 100 menn blant yngre voksne Netto inn-/utflytting pr 100 yngre voksne Gjennomtrekk - mobilitet Fødselsoverskudd pr innbyggere Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur Langsiktig folketallsutvikling Folketallsutvikling siste 5 år Endring i aldersstruktur barn/unge og eldre pr innbygger i yrkesaktiv alder Endringer i kjønnsbalansen blant yngre voksne Endring i fødselsoverskudd pr innbyggere fra perioden til perioden Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen sosio-økonomiske strukturtrekk Bruttoinntektsnivå for kvinner og menn Andel sosialhjelpsmottakere Antall søknader om kommunal bolig pr innbyggere Utviklingstrekk Vekst i bruttoinntekt for menn og kvinner Endring i andel sosialhjelpsmottakere Endring i antall søknader om kommunal bolig Kommunaløkonomiske indikatorer Strukturtrekk Kommunaløkonomisk handlefrihet Gjeldsbelastning - netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter Utviklingstrekk Utvikling i handlefrihet Utvikling i gjeldsbelastning Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

8 11 Utviklingstrekk for noen utvalgte næringer og demografiske utviklingstrekk i regioner i Nordland Økonomisk utvikling internasjonalt Petroleumsprisene Petroleumsinvesteringer og aktiviteten i Norskehavet Utvikling for noen eksportvarer Generelt Sjømat Metaller og mineraler Eksport av tradisjonelle varer fra Nordland Utviklingen i investeringer og forbruk innenlands Forventninger om næringsutviklingen i Nord-Norge framover Norges Banks regionale bedriftsnettverk En demografisk utfordring - behov for arbeidskraft framover Folketallsutvikling i regioner framover Aldring i arbeidsstyrken Behov for kompetansearbeidskraft Liste over figurer Liste over tabeller Vedlegg 1: Indikatorsett for kommuner gruppert i regioner Vedlegg 2: KIFT-næringer Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

9 1 1 Bakgrunn Denne rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Nordland fylkeskommune, omfatter kriterier for utfordringer i næringsutvikling for kommunene i Nordland. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes generelt på alle kommuner og fylker. Rapporten følger i store trekk samme oppbygging som tilsvarende rapport for kommunene i Nordland fra 2009 og tilsvarende rapporter tidligere utarbeidet for Troms og Finnmark fylkeskommuner. Målet med rapporten er å bidra med grunnlagsmateriale og analyser til støtte for fylkeskommunens beslutninger om tiltak knyttet til støtta for næringsutvikling i de enkelte kommunene i fylket, herunder å identifisere viktige strukturelle forhold i kommunene. Rapporten vil også være et grunnlagsdokument for arbeidet med fylkeskommunens regionale utviklingsprogram på mer generell basis. For de samfunnsmessige konsekvensanalysene som er forutsatt gjennomført i en tidlig avklaringsfase i kommunale omstillingsprosesser her Kommunal- og Regionaldepartementet lagt til grunn at disse skal inneholde en framstilling av historisk og framtidig utvikling for sentrale variable som befolkningsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarked, næringsstruktur, utdanning og kommuneøkonomi. I det fylkeskommunale tiltaksarbeidet innrettet mot næringsutvikling i kommunene vil det være naturlig å ta utgangspunkt i de samme variablene. I arbeidet har vi også vektlagt at i størst mulig grad bør være mulig å rangere kommunene etter kriterier som reflekterer slike strukturelle trekk og utviklingstrekk. I tillegg vil forhold knyttet til infrastruktur og miljø- og ressursgrunnlag være viktige faktorer. Infrastruktur omfatter alle forhold som har betydning for intern interaksjon i kommunen og eksterne forbindelser til andre regioner, leverandører og markeder, herunder samferdselsinfrastruktur, energiforsyning og teleinfrastruktur. Det har imidlertid i liten grad vært utviklet indikatorer for infrastruktur, miljø- og ressursgrunnlag som er relevante og dekkende i næringsutviklingssammenheng. Disse forhold er derfor holdt utenfor i denne omgang. Etniske dimensjoner er heller ikke belyst. Datagrunnlaget for denne rapporten er for det vesenlige tall fra ulike statistikker innhentet fra Statistisk sentralbyrå og PANDA. Tilgjengelig tallgrunnlag for å beskrive status er i store trekk publiserte tall for situasjonen i 4. kvartal 2009 for hoveddelen av sysselsettings- og arbeidsmarkedstallene (med unntak av en indikator for ledighet fra mai 2010) og pr for befolkningstallene. Forhold som har inntruffet etter disse registreringstidspunktene, som bedriftsnedleggelser m.v., fanges ikke opp denne analysen. For kommuner der slike situasjoner har oppstått, kan analysen imidlertid bidra til å identifisere viktige sterke og svake sider knyttet til ulike strukturelle forhold og underliggende utviklingstrekk, sider som virkemiddelutformingen i næringsutviklingsarbeidet bør tilrettelegges for. Utredningen er gjennomført innenfor en knapp tids- og ressursramme. Det har derfor ikke vært rom til å foreta mer inngående analyser av temaene i denne rapporten. Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

10 2 2 Organisering av rapporten 2.1 Geografisk analyseområde Denne analysen omfatter de 44 kommunene i Nordland fylke. Nær halvparten av innbyggerne bor i de fem største kommunene med over innbyggere Bodø, Rana, Narvik, Vefsn og Vestvågøy. Halvparten, 22 av kommunene har under 2000 innbyggere. Fire kommuner har under innbyggere. Med unntak av Bodø, Sortland, Træna og Værøy som har hatt vekst, og Brønnøy som har stått på stedet hvil, har alle kommunene hatt tilbakegang i folketallet fra Helgeland Sør Helgeland Lofoten Vesterålen Indre Helgeland Salten Ofoten Herøy Alstahaug Hadsel Vågan Vestvågøy Flakstad Moskenes Værøy Røst Vega Brønnøy Sømna Bindal Andøy Øksnes Bø Steigen Bodø Gildeskål Meløy Rødøy Sortland Lødingen Tjeldsund Evenes Narvik Ballangen Tysfjord Hamarøy Sørfold Fauske Saltdal Beiarn Træna Nesna Lurøy Rana Dønna Leirfjord Hemnes Vevelstad Vefsn Hattfjelldal Grane Figur 2-1 Kart over regioner og kommuner i Nordland Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

11 3 Tabell 2-1 Kommunene i Nordland sortert etter folketall pr Kommune Folketall pr Endring fra 2005, gj.sn. pr år Kommune Folketall pr Endring fra 2005, gj.sn. pr år Bodø ,2 % Gildeskål ,5 % Rana ,0 % Tysfjord ,3 % Narvik ,0 % Sørfold ,5 % Vefsn ,3 % Lurøy ,9 % Vestvågøy ,0 % Nesna ,1 % Sortland ,5 % Hamarøy ,6 % Fauske ,0 % Herøy ,1 % Vågan ,1 % Bindal ,8 % Hadsel ,1 % Grane ,6 % Brønnøy ,3 % Hattfjelldal ,5 % Alstahaug ,3 % Dønna ,9 % Meløy ,4 % Flakstad ,6 % Andøy ,1 % Evenes ,7 % Saltdal ,5 % Tjeldsund ,0 % Hemnes ,1 % Rødøy ,6 % Øksnes ,5 % Vega ,8 % Bø ,4 % Moskenes ,0 % Steigen ,1 % Beiarn ,9 % Ballangen ,9 % Værøy 758 0,1 % Lødingen ,4 % Røst 605 0,3 % Leirfjord ,0 % Vevelstad 512-0,3 % Sømna ,1 % Træna 490 2,1 % Nordland ,0 % Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

12 4 2.2 Valg av kriterier og indikatorer Ut fra tilgjengelig datamateriale og antatt relevans er det foretatt et utvalg av kriterier for beskrivelse og sammenligning av o o o o o o sysselsettings- og næringsstrukturen arbeidsmarkedstrukturen utdanningsnivet og den formelle kompetansestrukturen i arbeidsstyrken befolkningsstrukturen sosio-økonomiske strukturtrekk kommunaløkonomiske forhold i kommunene i Nordland. Kriteriene er gruppert i to: o o kriterier for beskrivelse av nå-situasjonen kriterier for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag Hvert kriterium er kvantifisert ved indikatorer, som til sammen utgjør indikatorsett som belyser ulike utviklings- og strukturtrekk. For hver indikator er kommunene rangert innbyrdes. En kan i prinsippet også analysere framtidige omstillingsutfordringer knyttet til befolkningsutvikling, utviklingen på arbeidsmarkedet og kommuneøkonomi ut fra kriterier som bygger på framskrivning av befolkningsstrukturen i kommunene. Slike framskrivinger tar imidlertid oftest utgangspunkt i forutsetninger om videreføring av dagens utviklingstrekk for en del sentrale variable, og ville for denne analysen sanssynligvis ha gitt nye indikatorer som for en stor del ville være sammenfallende med de tilsvarende indikatorer for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag. Innenfor ressursrammen til dette prosjektet er defor ikke slike framskrivinger gjennomført. Indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener og kan være et bidrag til å fortolke mer komplekse realiteter. Indikatorer kan gi en forenklet tilstandsbeskrivelse eller et bilde av en forventet utviklingsretning. I et analyseopplegg som dette er det imidlertid viktig å understreke at disse kvantifiserte størrelsene ikke nødvendigvis representerer sannheten eller har større sannhetsgehalt enn andre analytiske tilnærminger som i større grad fanger inn spesielle og ikke-kvantifiserbare forhold. En bør derfor vise varsomhet med å anvende slike rangeringer av kommuner etter indikatorer for bastant. De må betraktes som del av et samlet beslutningsgrunnlag. Tabell 2-2 -Tabell 2-7 på side 6-7 inneholder oversikter over valgte kriterier innen de enkelte analyseområdene. For å finne de beste indikatorene som passer til behovene og omstendighetene må man foreta en utvelgelse. Her bør det stilles noen minimumskrav til sammenlignbarhet, samstemmighet og overensstemmelse mellom målestørrelsene. I prinsippet er det ni kriteria som bør være oppfylt ved valg av indikatorer. 1. Relevans i forhold til politikk og beslutninger. Hvis ikke leseren forbinder indikatoren med kritiske beslutninger og en politisk kontekst, vil dette sannsynligvis ikke motivere til handling. 2. Enkelhet. Kan informasjonen presenteres for leseren på en lett forståelig og tiltalende måte? 3. Validitet. Er indikatoren en sann refleksjon av fakta? Ble vitenskapelig forsvarlige måleteknikker brukt under datainnsamlingen? Er indikatoren etterprøvbar og reproduserbar? Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

13 4. Tidsseriedata. Er tidsserier som reflekterer en trendutvikling for indikatoren tilstede? Visualisering av mulige utviklingstrekk kan vanskelig gjøres med utgangspunkt i ett eller to datapunkt. 5. Tilgjengelighet til data innenfor rimelig ressursinnsats. Er datagrunnlag av god kvalitet tilgjengelig til en rimelig kostnad, eller er det gjennomførbart å igangsette en monitoreringsprosess som vil gjøre det tilgjengelig i fremtiden? 6. Evne til å inneholde aggregert informasjon. Dekker indikatoren et lite eller stort felt innen analyseområdet? Av praktiske grunner er indikatorer som dekker informasjon over et bredere felt å foretrekke framfor å måle flere potensielle andre indikatorer for å komme til samme resultat. 7. Følsomhet. Vil indikatoren reflektere små endringer i systemet? Er det nødvendig på forhånd å fastlegge hvor stor målenøyaktighet som er relevant? 8. Reliabilitet. Kommer man fram til samme resultat hvis man foretar to eller flere målinger av indikatoren? Vil to forskjellige indikatormakere komme til samme resultat? 9. Aktualitet. I hvor stor grad er siste tilgjengelige måletidspunkt representativt for nåsituasjonen? For praktiske formål vil man ofte måtte renonsere på en eller flere av disse utvelgelseskriteriene. Det vil også kunne være ulike syn på hvorvidt de indikatorsettene som er brukt i denne rapporten er de mest representative for nå-situasjonen eller utviklingstrekkene innen et analysefelt. Et eksempel er analysefeltet for kommunaløkonomiske forhold. Her har vi valgt å bruke to enkle indikatorer som beskriver den enkelte kommunes nåværende og framtidige handlefrihet til å sette i gang nye tiltak som kan påvirke bolyst og tjenestetilbudet i kommunen. Mangel på slik handlefrihet i nå-situasjonen skyldes imidlertid svært ofte at man historisk har bundet opp denne handlefriheten ved investeringer i forbedret infrastruktur og tjenestetilbud. De indikatorene som er anvendt i denne rapporten fanger ikke opp de kvalitative aspektene ved kommunal infrastruktur og tjenestetilbud. Et annet eksempel er at vi her har brukt primærnæringsandel av sysselsettingen som et mål på næringsensidighet. Det kan argumenteres for at også andre indikatorer kunne vært vel så egnet for å beskrive fenomenet næringsensidighet. En slik indikator kunne for eksempel være avhengighet av hjørnesteinsbedrifter, der man kunne ha brukt andel sysselsatte ved store enkeltbedrifter i kommunen som mål på denne ensidigheten. En slik indikator ville kanskje særlig ha vært egnet til å overvåke mulige framtidige krisebaserte omstillingsprosesser. Det vil imidlertid være relativt ressurskrevende å innhente data til en slik indikator, og den er ikke med her i henhold til punkt 5 ovenfor. At vi har valgt å knytte den ene indikatoren for næringsensidighet i denne rapporten til sysselsatte i primærnæringene henger sammen med at dette er næringer som har hatt en lang trendutvikling med nedgang i sysselsetting og aldring i arbeidsstyrken. Den andre indikatoren som er valgt for næringsensidighet i denne rapporten er en kombinasjon av sysselsetting i primærnæringene og offentlig sektor, ut fra at en i nordnorsk sammenheng ofte har en korrelasjon mellom høy offentlig sektor som kompensasjon for en svakt utbygget tjenestesektor og omstillingsutfordringer og andre utfordringer i næringsutviklingen i slike kommuner. Ved eventuelt seinere indikatoranalyser bør det vurderes å velge en indikator der sysselsettingen i offentlig sektor er differensiert. Slik indikatoren er i dag vil også kommuner der sterke statsinstitusjoner er en bærende del av næringslivet bli registrert med høye verdier på denne enkeltindikatoren. Kommuner med sterke primærnæringer eller sterke statsinstitusjoner vil få høye verdier på disse enkeltindikatorene, slik de er utformet. Med det metodiske grepet som er lagt til grunn i denne rapporten, det opphopning av enkeltindikatorer gir en indikasjon på omstillings- og næringsutviklingsutfordringer, vil imidlertid slike kommuner som ikke har andre utfordringer av vesentlig betydning knyttet til næringsliv, utdanning, demografi og sosio-økonoimiske forhold falle ned i den samlede rangeringen over kommunene. 5 Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

14 6 Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen Analyseområde Kriterie Sysselsettings- og næringsstruktur Nå-situasjonen - Næringsensidighet - Næringsensidighet fiskerirelaterte- og primærnæringer - Næringstetthet, privat sektor - Kvinneandeler selvstendig næringsdrivende - Sysselsatte i KIFT-næringer - Etableringsrater nye foretak med og uten ansatte - Andel bedrifter med bredbånd Utviklingstrekk Tabell Langsiktig utvikling sysselsetting - Utvikling sysselsetting siste 5 år - Utvikling i sysselsetting i privat tjenesteyting, oppdrett og annen industri - Endring selvstendig næringsdrivende - Endring KIFT-sysselsatte - Overlevelse av nyetablerte foretak med og uten ansatte - Vekst bedriftsabonnement bredbånd Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen Analyseområde Kriterie Arbeidsmarkedsstruktur Nå-situasjonen - Yrkesdeltakelse kvinner - Yrkesdeltakelse menn - Arbeidsledighet kvinner over tid - Arbeidsledighet menn over tid - Arbeidsledighet nå-situasjonen - Andel eldre i arbeidsstyrken - Uføre i yrkesaktiv alder - Arbeidsmarkedsintegrasjon, inn og utpendling Utviklingstrekk - Utvikling kvinnelig yrkesdeltakelse - Utvikling mannlig yrkesdeltakelse - Aldring i arbeidsstyrken - Utvikling arbeidsmarkedsintegrasjon Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Analyseområde Kriterie Utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Nå-situasjonen - Andel sysselsatte med utdanning over grunnskolenivå - Andel i befolkningen med utdanning over grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag Utviklingstrekk - Andel sysselsatte med utdanning over grunnskolenivå - Andel i befolkningen med utdanning over grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag, endring - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag, endring Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

15 7 Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Analyseområde Kriterie Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Nå-situasjonen - Omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Kjønnsbalanse yngre voksne - Gjennomtrekk yngre voksne - Fraflytting yngre voksne - Fødselsoverskudd Utviklingstrekk - Folketallsutvikling fra Folketallsutvikling fra Utvikling omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Utvikling kjønnsbalanse - Utvikling fødselsoverskudd Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk Analyseområde Kriterie Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen - Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov - Søknader om kommunal bolig Utviklingstrekk - Vekst bruttoinntekt menn - Vekst bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov - Søknader om kommunal bolig Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold Analyseområde Kriterie Kommunaløkonomiske forhold Nå-situasjon - Handlefrihet - Gjeldsbelastning Utviklingstrekk - Handlefrihet - Gjeldsbelastning Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

16 8 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

17 9 3 Rangering av kommuner ved indekser 3.1 Indekser For hvert av analyseområdene er indikatorsettene sammenstilt i indekser. I enda større grad enn for enkeltindikatorer gjelder varsomhetskravet ved å bruke disse indeksene til innbyrdes rangering mellom kommuner, blant annet ved at indeksene her er basert på en uveiet sammenstilling av enkeltindikatorene, slik at hvert kriterie teller like mye i sammenstillingen. Indeksene er mer å betrakte som en sammenstilling av pilretningene i indikatorene og som i signallys for hvor stor grad det vil være behov for å foreta en nærmere analyse av de bakenforliggende forhold som indikatorene i større elle mindre grad klarer å oppfange. Indeksene er bygget opp ved at variasjonsbredden mellom høyeste og laveste indikatorverdi er inndelt i fem like intervaller, kommuner med indikatorverdi innenfor høyeste eller beste intervall gis indeksverdi 1, nest høyeste indikatorintervall gis indeksverdi 2 osv. helt til kommuner med indikatorverdi innenfor laveste intervall, som gis indeksverdi 5. Indeksverdiene i enkeltindikatorene summeres deretter i en samlet indeks. Sammenstillinger av indeksverdier for indikatorer som beskriver status, utvikling og framskriving innen hvert av analyseområdene inngår som egne underkapitler innen hver kategori. 3.2 Rangering Rangeringen etter indekser er gjengitt grafisk og tabellarisk. Den grafiske gjengivelsen i temakartene følger fargeskalaen gjengitt i symbolforklaringen i Figur 3-1. Gruppe 1 - kommuner med indeksverdi i "beste" intervall Gruppe 2 - kommuner med indeksverdi i andre intervall Gruppe 3 - kommuner med indeksverdi i tredje intervall Gruppe 4 - kommuner med indeksverdi i fjerde intervall Gruppe 5 - kommuner med indeksverdi i femte intervall Figur 3-1 Symbolforklaring i tabellene kommunene rangert etter indekser Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

18 10 En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser er vist i Figur 3-2. Kommune Kriteria Kommune Kriteria Nå-situasjon Indeks Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Sosio-økonomiske forhold Bø 4,0 3,8 4,4 4,3 3,8 3,8 4,0 Moskenes 3,7 3,4 3,4 5,0 3,2 2,5 4,5 Røst 3,6 4,0 3,0 4,8 1,8 3,5 4,5 Flakstad 3,6 3,8 3,5 4,8 3,8 2,0 3,5 Vega 3,5 3,5 2,9 3,3 3,4 3,8 4,0 Steigen 3,4 3,3 3,4 2,8 3,8 4,5 3,0 Lødingen 3,4 2,8 4,1 2,0 4,0 4,0 3,5 Herøy 3,4 2,9 3,4 4,0 3,6 3,5 3,0 Værøy 3,4 3,6 3,3 5,0 2,0 3,8 2,5 Beiarn 3,3 3,5 2,9 4,3 3,2 3,8 2,5 Tysfjord 3,3 2,8 4,0 2,8 3,6 4,5 2,0 Sørfold 3,2 3,3 3,3 3,0 4,2 3,8 2,0 Rødøy 3,2 3,6 2,0 4,0 3,8 3,8 2,0 Hemnes 3,1 2,9 2,6 3,0 2,8 3,8 3,5 Øksnes 3,1 3,0 3,5 4,0 2,4 2,0 3,5 Vevelstad 3,1 4,3 3,4 2,8 3,0 3,5 1,5 Dønna 3,0 3,4 2,9 2,8 4,0 3,3 2,0 Tjeldsund 3,0 3,9 2,6 1,8 3,4 3,5 3,0 Gildeskål 3,0 3,5 2,5 2,3 3,6 3,8 2,5 Lurøy 3,0 3,1 2,6 3,8 3,8 3,3 1,5 Bindal 3,0 3,1 3,1 2,5 4,0 3,8 1,5 Ballangen 3,0 2,4 3,4 3,3 3,0 3,5 2,5 Hattfjelldal 3,0 3,6 2,0 3,0 2,8 3,5 3,0 Grane 2,9 3,3 3,0 3,5 3,2 3,5 1,0 Nesna 2,9 3,3 3,3 1,5 3,0 4,3 2,0 Leirfjord 2,9 3,6 2,3 2,5 2,8 3,5 2,5 Træna 2,9 4,1 2,0 4,0 2,8 2,3 2,0 Evenes 2,8 3,0 3,1 1,8 4,2 2,5 2,5 Hamarøy 2,8 2,9 3,3 1,8 4,6 3,0 1,5 Vestvågøy 2,8 3,0 3,4 2,3 2,2 3,0 3,0 Sømna 2,7 3,3 2,4 2,5 2,8 2,8 2,5 Saltdal 2,7 2,8 3,0 1,8 2,6 4,0 2,0 Hadsel 2,6 2,9 3,3 1,5 2,8 3,0 2,0 Andøy 2,6 2,1 2,9 2,3 3,4 2,3 2,5 Vågan 2,5 1,9 3,4 1,8 2,2 3,5 2,0 Brønnøy 2,4 2,3 2,4 1,5 2,0 2,5 4,0 Sortland 2,3 2,0 2,1 1,5 2,0 2,8 3,5 Fauske 2,3 2,1 2,6 1,8 2,2 2,5 2,5 Meløy 2,2 2,3 2,0 2,5 2,4 2,3 1,5 Alstahaug 2,1 1,8 2,5 1,3 2,0 1,8 3,5 Narvik 2,0 1,4 2,6 1,0 2,0 1,3 4,0 Rana 2,0 1,5 2,6 1,3 1,4 2,0 3,0 Vefsn 1,9 1,8 2,4 1,5 1,8 2,0 2,0 Bodø 1,8 1,6 1,9 1,0 1,4 1,5 3,5 Utdanningsnivå Kommunal økonom Indeks Utviklingstrekk Sysselsetting og næringsliv Nesna 3,6 3,5 4,4 3,8 3,2 4,5 2,5 Moskenes 3,5 4,0 2,4 4,5 2,8 2,8 4,5 Andøy 3,5 3,0 3,2 4,5 3,8 2,8 3,5 Bø 3,4 4,1 3,2 2,5 4,0 2,8 4,0 Værøy 3,4 3,1 2,6 4,0 1,6 4,0 5,0 Lødingen 3,3 2,9 4,2 4,3 3,2 2,8 2,5 Herøy 3,2 3,3 2,4 2,3 3,4 4,5 3,5 Hemnes 3,2 3,3 2,6 2,3 2,6 3,5 5,0 Vestvågøy 3,2 2,6 3,4 2,3 2,4 4,5 4,0 Vevelstad 3,2 4,4 4,2 1,3 3,8 2,5 3,0 Tjeldsund 3,2 3,0 2,0 3,0 3,6 4,0 3,5 Øksnes 3,2 3,5 3,4 2,5 3,2 3,5 3,0 Bindal 3,1 4,5 2,8 2,8 3,8 2,5 2,5 Sørfold 3,1 3,4 3,0 3,3 4,2 2,0 3,0 Bodø 3,1 3,0 3,8 2,5 2,0 4,0 3,5 Tysfjord 3,1 3,3 3,0 3,8 4,0 2,8 2,0 Sømna 3,1 3,5 3,8 3,3 3,0 2,5 2,5 Narvik 3,1 2,9 3,4 2,8 2,6 2,8 4,0 Fauske 3,0 2,9 3,2 3,0 3,2 3,0 3,0 Vega 3,0 2,6 2,8 2,5 4,0 2,3 4,0 Vågan 3,0 2,8 3,6 2,8 2,0 4,5 2,5 Evenes 3,0 2,9 3,4 2,3 3,8 3,3 2,5 Træna 3,0 3,6 2,4 3,3 2,6 3,5 2,5 Hadsel 3,0 2,9 3,6 2,8 2,6 3,5 2,5 Ballangen 3,0 3,0 3,2 3,0 2,8 3,8 2,0 Sortland 3,0 3,3 3,8 2,0 2,2 3,5 3,0 Vefsn 3,0 2,9 2,8 2,5 2,8 3,8 3,0 Flakstad 3,0 3,3 2,0 2,5 4,2 3,3 2,5 Røst 2,9 3,4 3,0 3,5 1,8 3,0 3,0 Rana 2,9 2,5 2,8 2,3 2,6 3,5 4,0 Gildeskål 2,9 3,0 3,4 2,5 2,8 3,3 2,5 Saltdal 2,9 2,9 3,4 2,8 2,6 3,3 2,5 Beiarn 2,9 2,4 3,2 2,3 3,8 2,0 3,5 Hamarøy 2,8 2,3 2,2 3,0 3,6 3,0 3,0 Alstahaug 2,8 2,5 2,8 2,8 2,8 3,0 3,0 Brønnøy 2,8 2,4 3,6 2,3 1,8 2,8 4,0 Lurøy 2,8 2,8 2,8 1,5 4,2 2,5 3,0 Grane 2,8 1,9 4,0 3,0 2,8 3,0 2,0 Hattfjelldal 2,7 2,4 2,6 3,3 3,2 1,5 3,0 Dønna 2,6 3,0 3,0 2,8 4,0 1,8 1,0 Steigen 2,6 2,6 3,2 2,5 3,0 2,5 1,5 Rødøy 2,5 3,1 2,4 1,8 4,0 1,5 2,5 Meløy 2,5 2,4 3,2 2,3 2,4 2,8 2,0 Leirfjord 2,3 2,6 2,2 2,0 2,0 2,0 3,0 Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonom Figur 3-2 Indikatorsett for nå-situasjon og utviklingstrekk uveiet sammmensetting i indekser Det er et vurderingsspørsmål om kommunaløkonomiske forhold bør inngå i en slik rangering. Virkemidler og tiltak i enkeltkommuner for å møte næringsutviklings- og omstillingsutfordringer av Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

19 kommunaløkonomisk karakter faller utenfor fylkeskommunens forvaltningsmessige ansvarsområde, men bør tas med i en helhetsvurdering av kommunenes egen handlefrihet til å gå løs på slike oppgaver. En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser der kommunaløkonomiske forhold er holdt utenfor, er vist i Figur Kommune Kriterie Kommune Kriterie Bø 4,0 3,8 4,4 4,3 3,8 3,8 Flakstad 3,6 3,8 3,5 4,8 3,8 2,0 Steigen 3,5 3,3 3,4 2,8 3,8 4,5 Værøy 3,5 3,6 3,3 5,0 2,0 3,8 Tysfjord 3,5 2,8 4,0 2,8 3,6 4,5 Beiarn 3,5 3,5 2,9 4,3 3,2 3,8 Sørfold 3,5 3,3 3,3 3,0 4,2 3,8 Moskenes 3,5 3,4 3,4 5,0 3,2 2,5 Herøy 3,5 2,9 3,4 4,0 3,6 3,5 Rødøy 3,4 3,6 2,0 4,0 3,8 3,8 Røst 3,4 4,0 3,0 4,8 1,8 3,5 Vevelstad 3,4 4,3 3,4 2,8 3,0 3,5 Lødingen 3,4 2,8 4,1 2,0 4,0 4,0 Vega 3,4 3,5 2,9 3,3 3,4 3,8 Lurøy 3,3 3,1 2,6 3,8 3,8 3,3 Bindal 3,3 3,1 3,1 2,5 4,0 3,8 Grane 3,3 3,3 3,0 3,5 3,2 3,5 Dønna 3,3 3,4 2,9 2,8 4,0 3,3 Gildeskål 3,1 3,5 2,5 2,3 3,6 3,8 Ballangen 3,1 2,4 3,4 3,3 3,0 3,5 Hamarøy 3,1 2,9 3,3 1,8 4,6 3,0 Nesna 3,1 3,3 3,3 1,5 3,0 4,3 Træna 3,0 4,1 2,0 4,0 2,8 2,3 Tjeldsund 3,0 3,9 2,6 1,8 3,4 3,5 Hemnes 3,0 2,9 2,6 3,0 2,8 3,8 Hattfjelldal 3,0 3,6 2,0 3,0 2,8 3,5 Øksnes 3,0 3,0 3,5 4,0 2,4 2,0 Leirfjord 2,9 3,6 2,3 2,5 2,8 3,5 Evenes 2,9 3,0 3,1 1,8 4,2 2,5 Saltdal 2,8 2,8 3,0 1,8 2,6 4,0 Vestvågøy 2,8 3,0 3,4 2,3 2,2 3,0 Sømna 2,7 3,3 2,4 2,5 2,8 2,8 Hadsel 2,7 2,9 3,3 1,5 2,8 3,0 Andøy 2,6 2,1 2,9 2,3 3,4 2,3 Vågan 2,5 1,9 3,4 1,8 2,2 3,5 Meløy 2,3 2,3 2,0 2,5 2,4 2,3 Fauske 2,2 2,1 2,6 1,8 2,2 2,5 Brønnøy 2,1 2,3 2,4 1,5 2,0 2,5 Sortland 2,1 2,0 2,1 1,5 2,0 2,8 Vefsn 1,9 1,8 2,4 1,5 1,8 2,0 Alstahaug 1,9 1,8 2,5 1,3 2,0 1,8 Rana 1,8 1,5 2,6 1,3 1,4 2,0 Narvik 1,7 1,4 2,6 1,0 2,0 1,3 Bodø 1,5 1,6 1,9 1,0 1,4 1,5 Nå-situasjon Indeks Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Sosio-økonomiske forhold Indeks Nesna 3,9 3,5 4,4 3,8 3,2 4,5 Lødingen 3,5 2,9 4,2 4,3 3,2 2,8 Andøy 3,5 3,0 3,2 4,5 3,8 2,8 Tysfjord 3,4 3,3 3,0 3,8 4,0 2,8 Bø 3,3 4,1 3,2 2,5 4,0 2,8 Moskenes 3,3 4,0 2,4 4,5 2,8 2,8 Bindal 3,3 4,5 2,8 2,8 3,8 2,5 Vevelstad 3,2 4,4 4,2 1,3 3,8 2,5 Øksnes 3,2 3,5 3,4 2,5 3,2 3,5 Sømna 3,2 3,5 3,8 3,3 3,0 2,5 Sørfold 3,2 3,4 3,0 3,3 4,2 2,0 Herøy 3,2 3,3 2,4 2,3 3,4 4,5 Ballangen 3,2 3,0 3,2 3,0 2,8 3,8 Tjeldsund 3,1 3,0 2,0 3,0 3,6 4,0 Vågan 3,1 2,8 3,6 2,8 2,0 4,5 Evenes 3,1 2,9 3,4 2,3 3,8 3,3 Træna 3,1 3,6 2,4 3,3 2,6 3,5 Værøy 3,1 3,1 2,6 4,0 1,6 4,0 Hadsel 3,1 2,9 3,6 2,8 2,6 3,5 Bodø 3,1 3,0 3,8 2,5 2,0 4,0 Fauske 3,1 2,9 3,2 3,0 3,2 3,0 Flakstad 3,0 3,3 2,0 2,5 4,2 3,3 Vestvågøy 3,0 2,6 3,4 2,3 2,4 4,5 Gildeskål 3,0 3,0 3,4 2,5 2,8 3,3 Saltdal 3,0 2,9 3,4 2,8 2,6 3,3 Sortland 3,0 3,3 3,8 2,0 2,2 3,5 Vefsn 2,9 2,9 2,8 2,5 2,8 3,8 Grane 2,9 1,9 4,0 3,0 2,8 3,0 Røst 2,9 3,4 3,0 3,5 1,8 3,0 Dønna 2,9 3,0 3,0 2,8 4,0 1,8 Narvik 2,9 2,9 3,4 2,8 2,6 2,8 Hemnes 2,8 3,3 2,6 2,3 2,6 3,5 Vega 2,8 2,6 2,8 2,5 4,0 2,3 Hamarøy 2,8 2,3 2,2 3,0 3,6 3,0 Alstahaug 2,8 2,5 2,8 2,8 2,8 3,0 Steigen 2,8 2,6 3,2 2,5 3,0 2,5 Lurøy 2,8 2,8 2,8 1,5 4,2 2,5 Rana 2,7 2,5 2,8 2,3 2,6 3,5 Beiarn 2,7 2,4 3,2 2,3 3,8 2,0 Meløy 2,6 2,4 3,2 2,3 2,4 2,8 Hattfjelldal 2,6 2,4 2,6 3,3 3,2 1,5 Brønnøy 2,6 2,4 3,6 2,3 1,8 2,8 Rødøy 2,6 3,1 2,4 1,8 4,0 1,5 Leirfjord 2,2 2,6 2,2 2,0 2,0 2,0 Utviklingstrekk Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

20 12 Figur 3-3 Indikatorsett for nå-situasjon og utviklingstrekk uten indikatorsett for kommunaløkonomiske forhold Temakart med kommunene gruppert etter indeksverdi i fem intervaller er vist på de to påfølgende sider. Indikatorsettene i figur 3.2 og 3.3 for kommunene gruppert etter regiontilhørighet er vist i vedlegg 1. Nå-situasjon Utviklingstrekk Figur 3-4 Uveide indekser for nåsituasjon og utviklingstrekk temakart Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen Rapport 2009:4 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen Ivar Lie Inge Berg Nilssen Forsidefoto: Varde - Kulturlandskap Nordland - kommune Fotograf: Aina Sprauten Tittel: Nordlandskommunene

Detaljer

Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011 Rapport 2011:7 Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011 Inge Berg Nilssen og Ivar Lie Forside: Utsikt fra Flakstavåg. Foto: Klara Johansen Tittel: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer

Detaljer

Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008

Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008 Rapport 2008:8 kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008 Inge Nilssen Forsidefoto: Bernt Holst Tittel: kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008 Forfatter: Inge Nilssen Norut

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Rapport 2010:12. Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer. Inge Berg Nilssen og Ivar Lie

Rapport 2010:12. Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer. Inge Berg Nilssen og Ivar Lie Rapport 2010:12 Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2010 Inge Berg Nilssen og Ivar Lie - Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den ikke forteller.

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014 Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009 é Fylkesmannen i ~ Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Ingfrid Albrethson, 75 53 16 16 ial~fmno.no Vår dato 08.10.2008 Deres dato Vår referanse 2008/4242 Deres referanse Vår arkivkode 331.2

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsak6vitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 1 2 6 3 5 4 Helgeland

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Lofoten

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Lofoten Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2008 Innhold: FORORD 3 BEFOLKNING 4 ARBEIDSPLASSENE 8 NÆRINGSSTRUKTUR 12 PENDLING 13 ATTRAKTIVITET

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 56/2013 Tittel:

Detaljer

2. fordeling skjønnsmidler 2014

2. fordeling skjønnsmidler 2014 Kommunene i Nordland Saksb.: Jan-Günter Myrvang e-post: fmnojmy@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2013/4734 Deres ref: Vår dato: 16.12.2013 Deres dato: Arkivkode: 331.2 2. fordeling skjønnsmidler 2014 Det

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

Vedlegg 1. Født 2002 2003 2004 2005 2006 2007. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Eventuelle 2 5 7 5 3 7 flyktninger:

Vedlegg 1. Født 2002 2003 2004 2005 2006 2007. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Eventuelle 2 5 7 5 3 7 flyktninger: Vedlegg 1. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Født 02 03 04 05 06 07 Sulitjelma 4 5 5 7 7 2 Finneid 14 21 13 16 13 22 Hauan ( 1 ) 14 ( 1 ) 13 ( 2 ) 14 (2) 16 15 ( 3) 15 Vestmyra(sentrum)

Detaljer

FAGLIG FORUM NORDLAND

FAGLIG FORUM NORDLAND FAGLIG FORUM NORDLAND LYNGENGÅRDEN HOTELL MOSJØEN 23. og 24. april 2013 Gunnar Langmo Region Nord-Norge 1 Agenda Brannutredningsgrupper DLE Tilsyn 2012 og 2013 Resultatrapport DLE 2012 Spørsmål fra DLE

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Sak 034/12 Kommunal næringsfond - fordeling

Sak 034/12 Kommunal næringsfond - fordeling Komite for næring Sak 034/12 Kommunal næringsfond - fordeling Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget fordeler kr 16 005 540,- til kommunale næringsfond i 2012, fordelt med kr 11 100 000,-

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Aktive kommuner kan tiltrekke seg, og beholde, kompetanse. Dulo Dizdarevic, Regiondirektør IMDi Nord

Aktive kommuner kan tiltrekke seg, og beholde, kompetanse. Dulo Dizdarevic, Regiondirektør IMDi Nord Aktive kommuner kan tiltrekke seg, og beholde, kompetanse Dulo Dizdarevic, Regiondirektør IMDi Nord 1 Disposisjon Demografiutvikling trend Målrettet og langsiktig arbeid med tilflytting hva som må til?

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST. Foto: June Eva Wennberg

ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST. Foto: June Eva Wennberg ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST Foto: June Eva Wennberg Årmøtet, FDV-avtalen pkt 3 3. ORGANISERING OG ÅRLIG REVISJON Arbeidet koordineres av Statens kartverk (med Statens kartverk menes i FDV-avtalen det lokale

Detaljer

ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000. En demografisk beskrivelse av Nord-Norge

ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000. En demografisk beskrivelse av Nord-Norge ARENA NORD-NORGE ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000 Nord-Norges befolkning økte med om lag 5000 innbyggere på 1990-tallet. Fra 1990 til 2000 gikk folketallet likevel

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014.

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. 1. Virkeområde 1. Reglementet gjelder for studenter ved bachelorstudiene i sykepleie ved Universitet i Nordland. 2. Reglementet

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kommunebarometer for 2009

Kommunebarometer for 2009 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.10.2010 54940/2010 2010/214 212 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/131 Formannskapet 13.10.2010 10/109 Bystyret 28.10.2010 Kommunebarometer for

Detaljer

Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tema Salten rundt Røst Mulighetsrom Salten lab Nr Kommune Folketall 1.1.2014 1 1804

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland

Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland Arbeidsnotat 2014:1003 Arbeidskraft- og kompetansebehov i arbeidslivet i Nordland En analyse av pendling, rekrutteringsutfordringer, kandidatproduksjon og framtidsutsikter Ivar Lie og Jørgen Bro Tittel

Detaljer

geografi & psykiatri har vi spesielle utfordringer i tidlig intervensjonsarbeid i Nord-Norge?

geografi & psykiatri har vi spesielle utfordringer i tidlig intervensjonsarbeid i Nord-Norge? geografi & psykiatri har vi spesielle utfordringer i tidlig intervensjonsarbeid i Nord-Norge? Del 1: Intervju med personer som har hatt en eller flere episoder med psykose i Nordland Del 2: Fokusgrupper

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider Samhandlingskonferanse Sandessjøen 25.04.2013

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014

Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014 Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014 Hva jeg skal snakke om: Nordland trenger innvandring fra utlandet mer enn noe annet fylke. Offentlig og privat næringsliv trenger flere

Detaljer

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Implementering av utbyggingsprogram Nordland

Implementering av utbyggingsprogram Nordland Implementering av utbyggingsprogram Nordland SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Kapittel 2 Vannregion Nordland

Kapittel 2 Vannregion Nordland Kapittel 2 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Strategisk mål Vi skal styrke vår posisjon som arbeidslivets kompetansemegler på ytre Helgeland og sørge for best mulig samordning av

Strategisk mål Vi skal styrke vår posisjon som arbeidslivets kompetansemegler på ytre Helgeland og sørge for best mulig samordning av Strategisk mål Vi skal styrke vår posisjon som arbeidslivets kompetansemegler på ytre Helgeland og sørge for best mulig samordning av kompetanseaktører og tiltak Studiesenter RKK YH Hvem er våre brukere

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Interkommunalt samarbeid på Helgeland redningen for dagens kommuner eller en del av problemet?

Interkommunalt samarbeid på Helgeland redningen for dagens kommuner eller en del av problemet? Interkommunalt samarbeid på Helgeland redningen for dagens kommuner eller en del av problemet? Helgelandskonferansen 2014 Mosjøen 10.april Av Geir Vinsand Hva er kartlagt? IKS AS >50% samlet kommunal eierandel

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk ~, \ Vår dato: Vår referanse: Deres dato: vi i 10.06.2015 15/30188 Deres referanse: FYLKESKOMMUNE Org.nr: 964 982 953 'WM W /fb 22:33:25 8805 SANDNESSJØEN Høring planprogram - Regional fylkes sender med

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Erfaringskonferanse KAD 24.11.15. Steinar Pleym Pedersen, Nordlandssykehuset HF

Erfaringskonferanse KAD 24.11.15. Steinar Pleym Pedersen, Nordlandssykehuset HF Erfaringskonferanse KAD 24.11.15 Steinar Pleym Pedersen, Nordlandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF 21 kommuner Tromsø Bodø Rana Lenvik Dyrøy Harstad Narvik Avstand Meløy Andøy Ca 600 km Bodø Lofoten

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3% Demografi Antall innbyggere i Nordland er på samme nivå som på 60-tallet, samtidig som innbyggertallet i landet for øvrig har økt. Dermed reduseres Nordlands andel av Norge. Dette får betydning for kommuneøkonomi,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

Sammendrag. Status i næringsliv, arbeidsmarked og befolkning i Midtre Hålogaland. En rapport til:

Sammendrag. Status i næringsliv, arbeidsmarked og befolkning i Midtre Hålogaland. En rapport til: Sammendrag Midtre Hålogaland strekker seg fra ytterst i Lofoten til Gratangen i Nord. Regionen inkluderer Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms. Det bor 119000 innbyggere i regionen. Regionen har betydelige

Detaljer

10 000 nye innvandrere til Nordland

10 000 nye innvandrere til Nordland 10 000 nye innvandrere til Nordland 03.11.2015. Kirsten Hasvoll Tilflyttingsprosjektet i Nordland Mål: 10 000 nye innvandrere til Nordland Hvorfor prosjekt tilflytting og rekruttering fra utlandet Nordland

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

GEODATAPLANEN 2016-2019

GEODATAPLANEN 2016-2019 GEODATAPLANEN 2016-2019 Møte i Nordland digitalt arbeidsutvalg 28.okt 2015 Foto: Tor Erik Bakke Norge digitalt-samarbeidet Et avtalefestet samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer