Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

Transkript

1 Rapport 2010:11 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010 Ivar Lie og Inge Berg Nilssen

2 - Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den ikke forteller. William W. Watt Forsidefoto: Fotograf: Thor-Wiggo Skille

3 Tittel: Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010 Forfattere: Ivar Lie og Inge Berg Nilssen Norut Alta- rapport: 2010:11 ISBN: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Nordland fylkeskommune Inge Berg Nilssen Oppsummering: Denne rapporten omhandler kriterier for utfordringer i næringsutviklingen i kommunene i Nordland. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes på andre kommuner og fylker. Metodikken i rapporten bygger på at kommuner med særlige næringsutviklingsutfordringer gjerne har en opphopning av høye verdier for en rekke av indikatorene. Dette reflekteres i de sammenstilte indikatorsettene og også ved høy verdi på samlet uveiet indeks for indikatorsettene for nåsituasjonen og utviklingstrekk. I rapporten er utviklingstrekkene i sju av kommunene i Nordland nærmere omhandlet kommunene Bø, Moskenes, Flakstad, Tysfjord, Nesna, Træna og Bindal. Emneord: Næringsutvikling Omstilling Regional utvikling Dato: November 2010 Antall sider: Utgiver: Trykk: 118 sider + vedlegg Norut Northern Research Institute, Alta Kunnskapsparken - Markedsgata 3, postboks 1463, 9506 ALTA Foretaksnummer NO MVA Telefon/telefaks: / E-post: post@finnmark.norut.no Hjemmeside: Norut Northern Research Institute, Alta Norut Northern Research Institute, Alta, 2010

4

5 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for avdeling for næring og regional utvikling i Nordland fylkeskommune, og er i tillegg til å være grunnlagsdokument for fordeling av kommunale næringsfond etter ny fordelingsmodell også ment å dekke andre formål som å avdekke omstillingsutfordringer i kommunene og å være et underlagsdokument for regionale partnerskapsprosesser.

6 Innhold 1 Bakgrunn Organisering av rapporten Geografisk analyseområde Valg av kriterier og indikatorer Rangering av kommuner ved indekser Indekser Rangering Trunkering av ekstremverdier Kommuner med ulike utfordringer Bø kommune Moskenes kommune Flakstad kommune Tysfjord kommune Nesna kommune Træna kommune Bindal kommune Sysselsettings- og næringsstrukturen Generelt om sysselsettingsutviklingen Nå-situasjonen Næringsensidighet Næringstetthet Kvinnelige næringsdrivende KIFT-andeler av sysselsettingen i kommunene Etableringsrate for foretak med ansatte Etableringsrate for foretak uten ansatte Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet bredbåndsandel Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv Endring i sysselsetting Sysselsettingsendring de siste fem år i privat tjenesteyting, samferdselsnæringer, oppdrettsnæring og industri utenom fiskeindustri Vekst i antallet selvstendig næringsdrivende over tid Sysselsetting i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Overlevingsrate for nyetablerte foretak Vekst i bredbåndsabonnement Situasjonen på arbeidsmarkedet Generelt Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet Yrkesdeltakelse for kvinner og menn Arbeidsledighet Ledighet mai Andel eldre i arbeidsstyrken Andel som mottar uføreytelser Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

7 6.3 Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Vekst/reduksjon i yrkesaktiviteten for kvinner og menn Vekst i andel eldre i arbeidsstyrken Endring i andel som mottar uføreytelser Endring i arbeidsmarkedsintegrasjon Utdanningsnivå i arbeidslivet og i befolkningen Status Andel av befolkningen med utdanning ut over grunnskole Andel av sysselsatte med utdanning ut over grunnskole Sysselsatte med høyere utdanning Utviklingstrekk utdanningsnivå Utvikling i andeler med utdanning ut over grunnskole Utvikling i andelen sysselsatte med høyere utdanning Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Status Andel unge og eldre pr. person i yrkesaktiv alder omsorgsmengde Kvinner pr. 100 menn blant yngre voksne Netto inn-/utflytting pr 100 yngre voksne Gjennomtrekk - mobilitet Fødselsoverskudd pr innbyggere Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur Langsiktig folketallsutvikling Folketallsutvikling siste 5 år Endring i aldersstruktur barn/unge og eldre pr innbygger i yrkesaktiv alder Endringer i kjønnsbalansen blant yngre voksne Endring i fødselsoverskudd pr innbyggere fra perioden til perioden Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen sosio-økonomiske strukturtrekk Bruttoinntektsnivå for kvinner og menn Andel sosialhjelpsmottakere Antall søknader om kommunal bolig pr innbyggere Utviklingstrekk Vekst i bruttoinntekt for menn og kvinner Endring i andel sosialhjelpsmottakere Endring i antall søknader om kommunal bolig Kommunaløkonomiske indikatorer Strukturtrekk Kommunaløkonomisk handlefrihet Gjeldsbelastning - netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter Utviklingstrekk Utvikling i handlefrihet Utvikling i gjeldsbelastning Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

8 11 Utviklingstrekk for noen utvalgte næringer og demografiske utviklingstrekk i regioner i Nordland Økonomisk utvikling internasjonalt Petroleumsprisene Petroleumsinvesteringer og aktiviteten i Norskehavet Utvikling for noen eksportvarer Generelt Sjømat Metaller og mineraler Eksport av tradisjonelle varer fra Nordland Utviklingen i investeringer og forbruk innenlands Forventninger om næringsutviklingen i Nord-Norge framover Norges Banks regionale bedriftsnettverk En demografisk utfordring - behov for arbeidskraft framover Folketallsutvikling i regioner framover Aldring i arbeidsstyrken Behov for kompetansearbeidskraft Liste over figurer Liste over tabeller Vedlegg 1: Indikatorsett for kommuner gruppert i regioner Vedlegg 2: KIFT-næringer Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

9 1 1 Bakgrunn Denne rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Nordland fylkeskommune, omfatter kriterier for utfordringer i næringsutvikling for kommunene i Nordland. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes generelt på alle kommuner og fylker. Rapporten følger i store trekk samme oppbygging som tilsvarende rapport for kommunene i Nordland fra 2009 og tilsvarende rapporter tidligere utarbeidet for Troms og Finnmark fylkeskommuner. Målet med rapporten er å bidra med grunnlagsmateriale og analyser til støtte for fylkeskommunens beslutninger om tiltak knyttet til støtta for næringsutvikling i de enkelte kommunene i fylket, herunder å identifisere viktige strukturelle forhold i kommunene. Rapporten vil også være et grunnlagsdokument for arbeidet med fylkeskommunens regionale utviklingsprogram på mer generell basis. For de samfunnsmessige konsekvensanalysene som er forutsatt gjennomført i en tidlig avklaringsfase i kommunale omstillingsprosesser her Kommunal- og Regionaldepartementet lagt til grunn at disse skal inneholde en framstilling av historisk og framtidig utvikling for sentrale variable som befolkningsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarked, næringsstruktur, utdanning og kommuneøkonomi. I det fylkeskommunale tiltaksarbeidet innrettet mot næringsutvikling i kommunene vil det være naturlig å ta utgangspunkt i de samme variablene. I arbeidet har vi også vektlagt at i størst mulig grad bør være mulig å rangere kommunene etter kriterier som reflekterer slike strukturelle trekk og utviklingstrekk. I tillegg vil forhold knyttet til infrastruktur og miljø- og ressursgrunnlag være viktige faktorer. Infrastruktur omfatter alle forhold som har betydning for intern interaksjon i kommunen og eksterne forbindelser til andre regioner, leverandører og markeder, herunder samferdselsinfrastruktur, energiforsyning og teleinfrastruktur. Det har imidlertid i liten grad vært utviklet indikatorer for infrastruktur, miljø- og ressursgrunnlag som er relevante og dekkende i næringsutviklingssammenheng. Disse forhold er derfor holdt utenfor i denne omgang. Etniske dimensjoner er heller ikke belyst. Datagrunnlaget for denne rapporten er for det vesenlige tall fra ulike statistikker innhentet fra Statistisk sentralbyrå og PANDA. Tilgjengelig tallgrunnlag for å beskrive status er i store trekk publiserte tall for situasjonen i 4. kvartal 2009 for hoveddelen av sysselsettings- og arbeidsmarkedstallene (med unntak av en indikator for ledighet fra mai 2010) og pr for befolkningstallene. Forhold som har inntruffet etter disse registreringstidspunktene, som bedriftsnedleggelser m.v., fanges ikke opp denne analysen. For kommuner der slike situasjoner har oppstått, kan analysen imidlertid bidra til å identifisere viktige sterke og svake sider knyttet til ulike strukturelle forhold og underliggende utviklingstrekk, sider som virkemiddelutformingen i næringsutviklingsarbeidet bør tilrettelegges for. Utredningen er gjennomført innenfor en knapp tids- og ressursramme. Det har derfor ikke vært rom til å foreta mer inngående analyser av temaene i denne rapporten. Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

10 2 2 Organisering av rapporten 2.1 Geografisk analyseområde Denne analysen omfatter de 44 kommunene i Nordland fylke. Nær halvparten av innbyggerne bor i de fem største kommunene med over innbyggere Bodø, Rana, Narvik, Vefsn og Vestvågøy. Halvparten, 22 av kommunene har under 2000 innbyggere. Fire kommuner har under innbyggere. Med unntak av Bodø, Sortland, Træna og Værøy som har hatt vekst, og Brønnøy som har stått på stedet hvil, har alle kommunene hatt tilbakegang i folketallet fra Helgeland Sør Helgeland Lofoten Vesterålen Indre Helgeland Salten Ofoten Herøy Alstahaug Hadsel Vågan Vestvågøy Flakstad Moskenes Værøy Røst Vega Brønnøy Sømna Bindal Andøy Øksnes Bø Steigen Bodø Gildeskål Meløy Rødøy Sortland Lødingen Tjeldsund Evenes Narvik Ballangen Tysfjord Hamarøy Sørfold Fauske Saltdal Beiarn Træna Nesna Lurøy Rana Dønna Leirfjord Hemnes Vevelstad Vefsn Hattfjelldal Grane Figur 2-1 Kart over regioner og kommuner i Nordland Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

11 3 Tabell 2-1 Kommunene i Nordland sortert etter folketall pr Kommune Folketall pr Endring fra 2005, gj.sn. pr år Kommune Folketall pr Endring fra 2005, gj.sn. pr år Bodø ,2 % Gildeskål ,5 % Rana ,0 % Tysfjord ,3 % Narvik ,0 % Sørfold ,5 % Vefsn ,3 % Lurøy ,9 % Vestvågøy ,0 % Nesna ,1 % Sortland ,5 % Hamarøy ,6 % Fauske ,0 % Herøy ,1 % Vågan ,1 % Bindal ,8 % Hadsel ,1 % Grane ,6 % Brønnøy ,3 % Hattfjelldal ,5 % Alstahaug ,3 % Dønna ,9 % Meløy ,4 % Flakstad ,6 % Andøy ,1 % Evenes ,7 % Saltdal ,5 % Tjeldsund ,0 % Hemnes ,1 % Rødøy ,6 % Øksnes ,5 % Vega ,8 % Bø ,4 % Moskenes ,0 % Steigen ,1 % Beiarn ,9 % Ballangen ,9 % Værøy 758 0,1 % Lødingen ,4 % Røst 605 0,3 % Leirfjord ,0 % Vevelstad 512-0,3 % Sømna ,1 % Træna 490 2,1 % Nordland ,0 % Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

12 4 2.2 Valg av kriterier og indikatorer Ut fra tilgjengelig datamateriale og antatt relevans er det foretatt et utvalg av kriterier for beskrivelse og sammenligning av o o o o o o sysselsettings- og næringsstrukturen arbeidsmarkedstrukturen utdanningsnivet og den formelle kompetansestrukturen i arbeidsstyrken befolkningsstrukturen sosio-økonomiske strukturtrekk kommunaløkonomiske forhold i kommunene i Nordland. Kriteriene er gruppert i to: o o kriterier for beskrivelse av nå-situasjonen kriterier for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag Hvert kriterium er kvantifisert ved indikatorer, som til sammen utgjør indikatorsett som belyser ulike utviklings- og strukturtrekk. For hver indikator er kommunene rangert innbyrdes. En kan i prinsippet også analysere framtidige omstillingsutfordringer knyttet til befolkningsutvikling, utviklingen på arbeidsmarkedet og kommuneøkonomi ut fra kriterier som bygger på framskrivning av befolkningsstrukturen i kommunene. Slike framskrivinger tar imidlertid oftest utgangspunkt i forutsetninger om videreføring av dagens utviklingstrekk for en del sentrale variable, og ville for denne analysen sanssynligvis ha gitt nye indikatorer som for en stor del ville være sammenfallende med de tilsvarende indikatorer for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag. Innenfor ressursrammen til dette prosjektet er defor ikke slike framskrivinger gjennomført. Indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener og kan være et bidrag til å fortolke mer komplekse realiteter. Indikatorer kan gi en forenklet tilstandsbeskrivelse eller et bilde av en forventet utviklingsretning. I et analyseopplegg som dette er det imidlertid viktig å understreke at disse kvantifiserte størrelsene ikke nødvendigvis representerer sannheten eller har større sannhetsgehalt enn andre analytiske tilnærminger som i større grad fanger inn spesielle og ikke-kvantifiserbare forhold. En bør derfor vise varsomhet med å anvende slike rangeringer av kommuner etter indikatorer for bastant. De må betraktes som del av et samlet beslutningsgrunnlag. Tabell 2-2 -Tabell 2-7 på side 6-7 inneholder oversikter over valgte kriterier innen de enkelte analyseområdene. For å finne de beste indikatorene som passer til behovene og omstendighetene må man foreta en utvelgelse. Her bør det stilles noen minimumskrav til sammenlignbarhet, samstemmighet og overensstemmelse mellom målestørrelsene. I prinsippet er det ni kriteria som bør være oppfylt ved valg av indikatorer. 1. Relevans i forhold til politikk og beslutninger. Hvis ikke leseren forbinder indikatoren med kritiske beslutninger og en politisk kontekst, vil dette sannsynligvis ikke motivere til handling. 2. Enkelhet. Kan informasjonen presenteres for leseren på en lett forståelig og tiltalende måte? 3. Validitet. Er indikatoren en sann refleksjon av fakta? Ble vitenskapelig forsvarlige måleteknikker brukt under datainnsamlingen? Er indikatoren etterprøvbar og reproduserbar? Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

13 4. Tidsseriedata. Er tidsserier som reflekterer en trendutvikling for indikatoren tilstede? Visualisering av mulige utviklingstrekk kan vanskelig gjøres med utgangspunkt i ett eller to datapunkt. 5. Tilgjengelighet til data innenfor rimelig ressursinnsats. Er datagrunnlag av god kvalitet tilgjengelig til en rimelig kostnad, eller er det gjennomførbart å igangsette en monitoreringsprosess som vil gjøre det tilgjengelig i fremtiden? 6. Evne til å inneholde aggregert informasjon. Dekker indikatoren et lite eller stort felt innen analyseområdet? Av praktiske grunner er indikatorer som dekker informasjon over et bredere felt å foretrekke framfor å måle flere potensielle andre indikatorer for å komme til samme resultat. 7. Følsomhet. Vil indikatoren reflektere små endringer i systemet? Er det nødvendig på forhånd å fastlegge hvor stor målenøyaktighet som er relevant? 8. Reliabilitet. Kommer man fram til samme resultat hvis man foretar to eller flere målinger av indikatoren? Vil to forskjellige indikatormakere komme til samme resultat? 9. Aktualitet. I hvor stor grad er siste tilgjengelige måletidspunkt representativt for nåsituasjonen? For praktiske formål vil man ofte måtte renonsere på en eller flere av disse utvelgelseskriteriene. Det vil også kunne være ulike syn på hvorvidt de indikatorsettene som er brukt i denne rapporten er de mest representative for nå-situasjonen eller utviklingstrekkene innen et analysefelt. Et eksempel er analysefeltet for kommunaløkonomiske forhold. Her har vi valgt å bruke to enkle indikatorer som beskriver den enkelte kommunes nåværende og framtidige handlefrihet til å sette i gang nye tiltak som kan påvirke bolyst og tjenestetilbudet i kommunen. Mangel på slik handlefrihet i nå-situasjonen skyldes imidlertid svært ofte at man historisk har bundet opp denne handlefriheten ved investeringer i forbedret infrastruktur og tjenestetilbud. De indikatorene som er anvendt i denne rapporten fanger ikke opp de kvalitative aspektene ved kommunal infrastruktur og tjenestetilbud. Et annet eksempel er at vi her har brukt primærnæringsandel av sysselsettingen som et mål på næringsensidighet. Det kan argumenteres for at også andre indikatorer kunne vært vel så egnet for å beskrive fenomenet næringsensidighet. En slik indikator kunne for eksempel være avhengighet av hjørnesteinsbedrifter, der man kunne ha brukt andel sysselsatte ved store enkeltbedrifter i kommunen som mål på denne ensidigheten. En slik indikator ville kanskje særlig ha vært egnet til å overvåke mulige framtidige krisebaserte omstillingsprosesser. Det vil imidlertid være relativt ressurskrevende å innhente data til en slik indikator, og den er ikke med her i henhold til punkt 5 ovenfor. At vi har valgt å knytte den ene indikatoren for næringsensidighet i denne rapporten til sysselsatte i primærnæringene henger sammen med at dette er næringer som har hatt en lang trendutvikling med nedgang i sysselsetting og aldring i arbeidsstyrken. Den andre indikatoren som er valgt for næringsensidighet i denne rapporten er en kombinasjon av sysselsetting i primærnæringene og offentlig sektor, ut fra at en i nordnorsk sammenheng ofte har en korrelasjon mellom høy offentlig sektor som kompensasjon for en svakt utbygget tjenestesektor og omstillingsutfordringer og andre utfordringer i næringsutviklingen i slike kommuner. Ved eventuelt seinere indikatoranalyser bør det vurderes å velge en indikator der sysselsettingen i offentlig sektor er differensiert. Slik indikatoren er i dag vil også kommuner der sterke statsinstitusjoner er en bærende del av næringslivet bli registrert med høye verdier på denne enkeltindikatoren. Kommuner med sterke primærnæringer eller sterke statsinstitusjoner vil få høye verdier på disse enkeltindikatorene, slik de er utformet. Med det metodiske grepet som er lagt til grunn i denne rapporten, det opphopning av enkeltindikatorer gir en indikasjon på omstillings- og næringsutviklingsutfordringer, vil imidlertid slike kommuner som ikke har andre utfordringer av vesentlig betydning knyttet til næringsliv, utdanning, demografi og sosio-økonoimiske forhold falle ned i den samlede rangeringen over kommunene. 5 Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

14 6 Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen Analyseområde Kriterie Sysselsettings- og næringsstruktur Nå-situasjonen - Næringsensidighet - Næringsensidighet fiskerirelaterte- og primærnæringer - Næringstetthet, privat sektor - Kvinneandeler selvstendig næringsdrivende - Sysselsatte i KIFT-næringer - Etableringsrater nye foretak med og uten ansatte - Andel bedrifter med bredbånd Utviklingstrekk Tabell Langsiktig utvikling sysselsetting - Utvikling sysselsetting siste 5 år - Utvikling i sysselsetting i privat tjenesteyting, oppdrett og annen industri - Endring selvstendig næringsdrivende - Endring KIFT-sysselsatte - Overlevelse av nyetablerte foretak med og uten ansatte - Vekst bedriftsabonnement bredbånd Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen Analyseområde Kriterie Arbeidsmarkedsstruktur Nå-situasjonen - Yrkesdeltakelse kvinner - Yrkesdeltakelse menn - Arbeidsledighet kvinner over tid - Arbeidsledighet menn over tid - Arbeidsledighet nå-situasjonen - Andel eldre i arbeidsstyrken - Uføre i yrkesaktiv alder - Arbeidsmarkedsintegrasjon, inn og utpendling Utviklingstrekk - Utvikling kvinnelig yrkesdeltakelse - Utvikling mannlig yrkesdeltakelse - Aldring i arbeidsstyrken - Utvikling arbeidsmarkedsintegrasjon Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Analyseområde Kriterie Utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Nå-situasjonen - Andel sysselsatte med utdanning over grunnskolenivå - Andel i befolkningen med utdanning over grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag Utviklingstrekk - Andel sysselsatte med utdanning over grunnskolenivå - Andel i befolkningen med utdanning over grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag, endring - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag, endring Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

15 7 Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Analyseområde Kriterie Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Nå-situasjonen - Omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Kjønnsbalanse yngre voksne - Gjennomtrekk yngre voksne - Fraflytting yngre voksne - Fødselsoverskudd Utviklingstrekk - Folketallsutvikling fra Folketallsutvikling fra Utvikling omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Utvikling kjønnsbalanse - Utvikling fødselsoverskudd Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk Analyseområde Kriterie Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen - Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov - Søknader om kommunal bolig Utviklingstrekk - Vekst bruttoinntekt menn - Vekst bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov - Søknader om kommunal bolig Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold Analyseområde Kriterie Kommunaløkonomiske forhold Nå-situasjon - Handlefrihet - Gjeldsbelastning Utviklingstrekk - Handlefrihet - Gjeldsbelastning Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

16 8 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

17 9 3 Rangering av kommuner ved indekser 3.1 Indekser For hvert av analyseområdene er indikatorsettene sammenstilt i indekser. I enda større grad enn for enkeltindikatorer gjelder varsomhetskravet ved å bruke disse indeksene til innbyrdes rangering mellom kommuner, blant annet ved at indeksene her er basert på en uveiet sammenstilling av enkeltindikatorene, slik at hvert kriterie teller like mye i sammenstillingen. Indeksene er mer å betrakte som en sammenstilling av pilretningene i indikatorene og som i signallys for hvor stor grad det vil være behov for å foreta en nærmere analyse av de bakenforliggende forhold som indikatorene i større elle mindre grad klarer å oppfange. Indeksene er bygget opp ved at variasjonsbredden mellom høyeste og laveste indikatorverdi er inndelt i fem like intervaller, kommuner med indikatorverdi innenfor høyeste eller beste intervall gis indeksverdi 1, nest høyeste indikatorintervall gis indeksverdi 2 osv. helt til kommuner med indikatorverdi innenfor laveste intervall, som gis indeksverdi 5. Indeksverdiene i enkeltindikatorene summeres deretter i en samlet indeks. Sammenstillinger av indeksverdier for indikatorer som beskriver status, utvikling og framskriving innen hvert av analyseområdene inngår som egne underkapitler innen hver kategori. 3.2 Rangering Rangeringen etter indekser er gjengitt grafisk og tabellarisk. Den grafiske gjengivelsen i temakartene følger fargeskalaen gjengitt i symbolforklaringen i Figur 3-1. Gruppe 1 - kommuner med indeksverdi i "beste" intervall Gruppe 2 - kommuner med indeksverdi i andre intervall Gruppe 3 - kommuner med indeksverdi i tredje intervall Gruppe 4 - kommuner med indeksverdi i fjerde intervall Gruppe 5 - kommuner med indeksverdi i femte intervall Figur 3-1 Symbolforklaring i tabellene kommunene rangert etter indekser Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

18 10 En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser er vist i Figur 3-2. Kommune Kriteria Kommune Kriteria Nå-situasjon Indeks Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Sosio-økonomiske forhold Bø 4,0 3,8 4,4 4,3 3,8 3,8 4,0 Moskenes 3,7 3,4 3,4 5,0 3,2 2,5 4,5 Røst 3,6 4,0 3,0 4,8 1,8 3,5 4,5 Flakstad 3,6 3,8 3,5 4,8 3,8 2,0 3,5 Vega 3,5 3,5 2,9 3,3 3,4 3,8 4,0 Steigen 3,4 3,3 3,4 2,8 3,8 4,5 3,0 Lødingen 3,4 2,8 4,1 2,0 4,0 4,0 3,5 Herøy 3,4 2,9 3,4 4,0 3,6 3,5 3,0 Værøy 3,4 3,6 3,3 5,0 2,0 3,8 2,5 Beiarn 3,3 3,5 2,9 4,3 3,2 3,8 2,5 Tysfjord 3,3 2,8 4,0 2,8 3,6 4,5 2,0 Sørfold 3,2 3,3 3,3 3,0 4,2 3,8 2,0 Rødøy 3,2 3,6 2,0 4,0 3,8 3,8 2,0 Hemnes 3,1 2,9 2,6 3,0 2,8 3,8 3,5 Øksnes 3,1 3,0 3,5 4,0 2,4 2,0 3,5 Vevelstad 3,1 4,3 3,4 2,8 3,0 3,5 1,5 Dønna 3,0 3,4 2,9 2,8 4,0 3,3 2,0 Tjeldsund 3,0 3,9 2,6 1,8 3,4 3,5 3,0 Gildeskål 3,0 3,5 2,5 2,3 3,6 3,8 2,5 Lurøy 3,0 3,1 2,6 3,8 3,8 3,3 1,5 Bindal 3,0 3,1 3,1 2,5 4,0 3,8 1,5 Ballangen 3,0 2,4 3,4 3,3 3,0 3,5 2,5 Hattfjelldal 3,0 3,6 2,0 3,0 2,8 3,5 3,0 Grane 2,9 3,3 3,0 3,5 3,2 3,5 1,0 Nesna 2,9 3,3 3,3 1,5 3,0 4,3 2,0 Leirfjord 2,9 3,6 2,3 2,5 2,8 3,5 2,5 Træna 2,9 4,1 2,0 4,0 2,8 2,3 2,0 Evenes 2,8 3,0 3,1 1,8 4,2 2,5 2,5 Hamarøy 2,8 2,9 3,3 1,8 4,6 3,0 1,5 Vestvågøy 2,8 3,0 3,4 2,3 2,2 3,0 3,0 Sømna 2,7 3,3 2,4 2,5 2,8 2,8 2,5 Saltdal 2,7 2,8 3,0 1,8 2,6 4,0 2,0 Hadsel 2,6 2,9 3,3 1,5 2,8 3,0 2,0 Andøy 2,6 2,1 2,9 2,3 3,4 2,3 2,5 Vågan 2,5 1,9 3,4 1,8 2,2 3,5 2,0 Brønnøy 2,4 2,3 2,4 1,5 2,0 2,5 4,0 Sortland 2,3 2,0 2,1 1,5 2,0 2,8 3,5 Fauske 2,3 2,1 2,6 1,8 2,2 2,5 2,5 Meløy 2,2 2,3 2,0 2,5 2,4 2,3 1,5 Alstahaug 2,1 1,8 2,5 1,3 2,0 1,8 3,5 Narvik 2,0 1,4 2,6 1,0 2,0 1,3 4,0 Rana 2,0 1,5 2,6 1,3 1,4 2,0 3,0 Vefsn 1,9 1,8 2,4 1,5 1,8 2,0 2,0 Bodø 1,8 1,6 1,9 1,0 1,4 1,5 3,5 Utdanningsnivå Kommunal økonom Indeks Utviklingstrekk Sysselsetting og næringsliv Nesna 3,6 3,5 4,4 3,8 3,2 4,5 2,5 Moskenes 3,5 4,0 2,4 4,5 2,8 2,8 4,5 Andøy 3,5 3,0 3,2 4,5 3,8 2,8 3,5 Bø 3,4 4,1 3,2 2,5 4,0 2,8 4,0 Værøy 3,4 3,1 2,6 4,0 1,6 4,0 5,0 Lødingen 3,3 2,9 4,2 4,3 3,2 2,8 2,5 Herøy 3,2 3,3 2,4 2,3 3,4 4,5 3,5 Hemnes 3,2 3,3 2,6 2,3 2,6 3,5 5,0 Vestvågøy 3,2 2,6 3,4 2,3 2,4 4,5 4,0 Vevelstad 3,2 4,4 4,2 1,3 3,8 2,5 3,0 Tjeldsund 3,2 3,0 2,0 3,0 3,6 4,0 3,5 Øksnes 3,2 3,5 3,4 2,5 3,2 3,5 3,0 Bindal 3,1 4,5 2,8 2,8 3,8 2,5 2,5 Sørfold 3,1 3,4 3,0 3,3 4,2 2,0 3,0 Bodø 3,1 3,0 3,8 2,5 2,0 4,0 3,5 Tysfjord 3,1 3,3 3,0 3,8 4,0 2,8 2,0 Sømna 3,1 3,5 3,8 3,3 3,0 2,5 2,5 Narvik 3,1 2,9 3,4 2,8 2,6 2,8 4,0 Fauske 3,0 2,9 3,2 3,0 3,2 3,0 3,0 Vega 3,0 2,6 2,8 2,5 4,0 2,3 4,0 Vågan 3,0 2,8 3,6 2,8 2,0 4,5 2,5 Evenes 3,0 2,9 3,4 2,3 3,8 3,3 2,5 Træna 3,0 3,6 2,4 3,3 2,6 3,5 2,5 Hadsel 3,0 2,9 3,6 2,8 2,6 3,5 2,5 Ballangen 3,0 3,0 3,2 3,0 2,8 3,8 2,0 Sortland 3,0 3,3 3,8 2,0 2,2 3,5 3,0 Vefsn 3,0 2,9 2,8 2,5 2,8 3,8 3,0 Flakstad 3,0 3,3 2,0 2,5 4,2 3,3 2,5 Røst 2,9 3,4 3,0 3,5 1,8 3,0 3,0 Rana 2,9 2,5 2,8 2,3 2,6 3,5 4,0 Gildeskål 2,9 3,0 3,4 2,5 2,8 3,3 2,5 Saltdal 2,9 2,9 3,4 2,8 2,6 3,3 2,5 Beiarn 2,9 2,4 3,2 2,3 3,8 2,0 3,5 Hamarøy 2,8 2,3 2,2 3,0 3,6 3,0 3,0 Alstahaug 2,8 2,5 2,8 2,8 2,8 3,0 3,0 Brønnøy 2,8 2,4 3,6 2,3 1,8 2,8 4,0 Lurøy 2,8 2,8 2,8 1,5 4,2 2,5 3,0 Grane 2,8 1,9 4,0 3,0 2,8 3,0 2,0 Hattfjelldal 2,7 2,4 2,6 3,3 3,2 1,5 3,0 Dønna 2,6 3,0 3,0 2,8 4,0 1,8 1,0 Steigen 2,6 2,6 3,2 2,5 3,0 2,5 1,5 Rødøy 2,5 3,1 2,4 1,8 4,0 1,5 2,5 Meløy 2,5 2,4 3,2 2,3 2,4 2,8 2,0 Leirfjord 2,3 2,6 2,2 2,0 2,0 2,0 3,0 Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonom Figur 3-2 Indikatorsett for nå-situasjon og utviklingstrekk uveiet sammmensetting i indekser Det er et vurderingsspørsmål om kommunaløkonomiske forhold bør inngå i en slik rangering. Virkemidler og tiltak i enkeltkommuner for å møte næringsutviklings- og omstillingsutfordringer av Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

19 kommunaløkonomisk karakter faller utenfor fylkeskommunens forvaltningsmessige ansvarsområde, men bør tas med i en helhetsvurdering av kommunenes egen handlefrihet til å gå løs på slike oppgaver. En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser der kommunaløkonomiske forhold er holdt utenfor, er vist i Figur Kommune Kriterie Kommune Kriterie Bø 4,0 3,8 4,4 4,3 3,8 3,8 Flakstad 3,6 3,8 3,5 4,8 3,8 2,0 Steigen 3,5 3,3 3,4 2,8 3,8 4,5 Værøy 3,5 3,6 3,3 5,0 2,0 3,8 Tysfjord 3,5 2,8 4,0 2,8 3,6 4,5 Beiarn 3,5 3,5 2,9 4,3 3,2 3,8 Sørfold 3,5 3,3 3,3 3,0 4,2 3,8 Moskenes 3,5 3,4 3,4 5,0 3,2 2,5 Herøy 3,5 2,9 3,4 4,0 3,6 3,5 Rødøy 3,4 3,6 2,0 4,0 3,8 3,8 Røst 3,4 4,0 3,0 4,8 1,8 3,5 Vevelstad 3,4 4,3 3,4 2,8 3,0 3,5 Lødingen 3,4 2,8 4,1 2,0 4,0 4,0 Vega 3,4 3,5 2,9 3,3 3,4 3,8 Lurøy 3,3 3,1 2,6 3,8 3,8 3,3 Bindal 3,3 3,1 3,1 2,5 4,0 3,8 Grane 3,3 3,3 3,0 3,5 3,2 3,5 Dønna 3,3 3,4 2,9 2,8 4,0 3,3 Gildeskål 3,1 3,5 2,5 2,3 3,6 3,8 Ballangen 3,1 2,4 3,4 3,3 3,0 3,5 Hamarøy 3,1 2,9 3,3 1,8 4,6 3,0 Nesna 3,1 3,3 3,3 1,5 3,0 4,3 Træna 3,0 4,1 2,0 4,0 2,8 2,3 Tjeldsund 3,0 3,9 2,6 1,8 3,4 3,5 Hemnes 3,0 2,9 2,6 3,0 2,8 3,8 Hattfjelldal 3,0 3,6 2,0 3,0 2,8 3,5 Øksnes 3,0 3,0 3,5 4,0 2,4 2,0 Leirfjord 2,9 3,6 2,3 2,5 2,8 3,5 Evenes 2,9 3,0 3,1 1,8 4,2 2,5 Saltdal 2,8 2,8 3,0 1,8 2,6 4,0 Vestvågøy 2,8 3,0 3,4 2,3 2,2 3,0 Sømna 2,7 3,3 2,4 2,5 2,8 2,8 Hadsel 2,7 2,9 3,3 1,5 2,8 3,0 Andøy 2,6 2,1 2,9 2,3 3,4 2,3 Vågan 2,5 1,9 3,4 1,8 2,2 3,5 Meløy 2,3 2,3 2,0 2,5 2,4 2,3 Fauske 2,2 2,1 2,6 1,8 2,2 2,5 Brønnøy 2,1 2,3 2,4 1,5 2,0 2,5 Sortland 2,1 2,0 2,1 1,5 2,0 2,8 Vefsn 1,9 1,8 2,4 1,5 1,8 2,0 Alstahaug 1,9 1,8 2,5 1,3 2,0 1,8 Rana 1,8 1,5 2,6 1,3 1,4 2,0 Narvik 1,7 1,4 2,6 1,0 2,0 1,3 Bodø 1,5 1,6 1,9 1,0 1,4 1,5 Nå-situasjon Indeks Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Sosio-økonomiske forhold Indeks Nesna 3,9 3,5 4,4 3,8 3,2 4,5 Lødingen 3,5 2,9 4,2 4,3 3,2 2,8 Andøy 3,5 3,0 3,2 4,5 3,8 2,8 Tysfjord 3,4 3,3 3,0 3,8 4,0 2,8 Bø 3,3 4,1 3,2 2,5 4,0 2,8 Moskenes 3,3 4,0 2,4 4,5 2,8 2,8 Bindal 3,3 4,5 2,8 2,8 3,8 2,5 Vevelstad 3,2 4,4 4,2 1,3 3,8 2,5 Øksnes 3,2 3,5 3,4 2,5 3,2 3,5 Sømna 3,2 3,5 3,8 3,3 3,0 2,5 Sørfold 3,2 3,4 3,0 3,3 4,2 2,0 Herøy 3,2 3,3 2,4 2,3 3,4 4,5 Ballangen 3,2 3,0 3,2 3,0 2,8 3,8 Tjeldsund 3,1 3,0 2,0 3,0 3,6 4,0 Vågan 3,1 2,8 3,6 2,8 2,0 4,5 Evenes 3,1 2,9 3,4 2,3 3,8 3,3 Træna 3,1 3,6 2,4 3,3 2,6 3,5 Værøy 3,1 3,1 2,6 4,0 1,6 4,0 Hadsel 3,1 2,9 3,6 2,8 2,6 3,5 Bodø 3,1 3,0 3,8 2,5 2,0 4,0 Fauske 3,1 2,9 3,2 3,0 3,2 3,0 Flakstad 3,0 3,3 2,0 2,5 4,2 3,3 Vestvågøy 3,0 2,6 3,4 2,3 2,4 4,5 Gildeskål 3,0 3,0 3,4 2,5 2,8 3,3 Saltdal 3,0 2,9 3,4 2,8 2,6 3,3 Sortland 3,0 3,3 3,8 2,0 2,2 3,5 Vefsn 2,9 2,9 2,8 2,5 2,8 3,8 Grane 2,9 1,9 4,0 3,0 2,8 3,0 Røst 2,9 3,4 3,0 3,5 1,8 3,0 Dønna 2,9 3,0 3,0 2,8 4,0 1,8 Narvik 2,9 2,9 3,4 2,8 2,6 2,8 Hemnes 2,8 3,3 2,6 2,3 2,6 3,5 Vega 2,8 2,6 2,8 2,5 4,0 2,3 Hamarøy 2,8 2,3 2,2 3,0 3,6 3,0 Alstahaug 2,8 2,5 2,8 2,8 2,8 3,0 Steigen 2,8 2,6 3,2 2,5 3,0 2,5 Lurøy 2,8 2,8 2,8 1,5 4,2 2,5 Rana 2,7 2,5 2,8 2,3 2,6 3,5 Beiarn 2,7 2,4 3,2 2,3 3,8 2,0 Meløy 2,6 2,4 3,2 2,3 2,4 2,8 Hattfjelldal 2,6 2,4 2,6 3,3 3,2 1,5 Brønnøy 2,6 2,4 3,6 2,3 1,8 2,8 Rødøy 2,6 3,1 2,4 1,8 4,0 1,5 Leirfjord 2,2 2,6 2,2 2,0 2,0 2,0 Utviklingstrekk Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

20 12 Figur 3-3 Indikatorsett for nå-situasjon og utviklingstrekk uten indikatorsett for kommunaløkonomiske forhold Temakart med kommunene gruppert etter indeksverdi i fem intervaller er vist på de to påfølgende sider. Indikatorsettene i figur 3.2 og 3.3 for kommunene gruppert etter regiontilhørighet er vist i vedlegg 1. Nå-situasjon Utviklingstrekk Figur 3-4 Uveide indekser for nåsituasjon og utviklingstrekk temakart Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010