Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen"

Transkript

1 Rapport 2009:4 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen Ivar Lie Inge Berg Nilssen

2 Forsidefoto: Varde - Kulturlandskap Nordland - kommune Fotograf: Aina Sprauten

3 Tittel: Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen Forfattere: Ivar Lie og Inge Berg Nilssen Norut Alta- rapport: 2009:4 ISBN: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Nordland fylkeskommune Inge Berg Nilssen Oppsummering: Denne rapporten omhandler kriterier for utfordringer i næringsutviklingen i kommunene i Nordland. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes på andre kommuner og fylker. Metodikken i rapporten bygger på at kommuner med særlige næringsutviklingsutfordringer gjerne har en opphopning av høye verdier for en rekke av indikatorene. Dette reflekteres i de sammenstilte indikatorsettene og også ved høy verdi på samlet uveiet indeks for indikatorsettene for nåsituasjonen og utviklingstrekk. Det er særlig grunn til å overvåke utviklingen i sju av kommunene i Nordland med høy score på indeksverdiene kommunene Bø, Værøy, Moskenes,,, og Vevelstad. Emneord: Næringsutvikling Omstilling Regional utvikling Dato: April 2009 Antall sider: Utgiver: Trykk: 114 sider Norut Northern Research Institute, Alta Markedsgata 3, postboks 1463, 9506 ALTA Foretaksnummer NO MVA Telefon/telefaks: / E-post: Hjemmeside: Norut Northern Research Institute, Alta Norut Northern Research Institute, Alta, 2009

4

5 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for avdeling for næring og regional utvikling i Nordland fylkeskommune, og er i tillegg til å være grunnlagsdokument for fordeling av kommunale næringsfond etter ny fordelingsmodell også ment å dekke andre formål som å avdekke omstillingsutfordringer i kommunene og å være et underlagsdokument for regionale partnerskapsprosesser.

6 Innhold 1 Bakgrunn Organisering av rapporten Geografisk analyseområde Valg av kriterier Rangering av kommuner ved indekser Indekser Rangering Trunkering av ekstremverdier Sju kommuner som har høy score på indeksverdiene Bø kommune Værøy kommune Moskenes kommune kommune kommune kommune Vevelstad kommune Sysselsettings- og næringsstrukturen Generelt om sysselsettingsutviklingen fra Nå-situasjonen Næringsensidighet Næringstetthet Kvinnelige næringsdrivende KIFT-andeler av sysselsettingen i kommunene Nyetableringer etter næring Etableringsrate for foretak med ansatte Etableringsrate for foretak uten ansatte Sysselsatte i nye foretak Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv Endring i sysselsetting Sysselsettingsendring de siste fem år i privat tjenesteyting, samferdselsnæringer, oppdrettsnæring og industri utenom fiskeindustri Vekst i antallet selvstendig næringsdrivende over tid Sysselsetting i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Overlevingsrate for nyetablerte foretak Vekst i bredbåndsabonnement Situasjonen på arbeidsmarkedet Generelt Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet Yrkesdeltakelse for kvinner og menn Arbeidsledighet Ledighet i 4. kvartal Andel eldre i arbeidsstyrken Andel uførepensjonister Pendling og arbeidsmarkeds-integrasjon Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Vekst/reduksjon i yrkesaktiviteten for kvinner og menn Vekst i andel eldre i arbeidsstyrken Endring i antall uførepensjonister Endring i arbeidsmarkedsintegrasjon Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

7 7 Utdanningsnivå i arbeidslivet og i befolkningen Status Andel av befolkningen med utdanning ut over grunnskole Andel av sysselsatte med utdanning ut over grunnskole Sysselsatte med høyere utdanning Utviklingstrekk utdanningsnivå Utvikling i andeler med utdanning ut over grunnskole Utvikling i andelen sysselsatte med høyere utdanning Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Status Andel unge og eldre pr. person i yrkesaktiv alder omsorgsmengde Kvinner pr. 100 menn blant yngre voksne Netto utflytting pr 1000 yngre voksne Gjennomtrekk - mobilitet Fødselsoverskudd pr innbyggere Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur Langsiktig folketallsutvikling Folketallsutvikling siste 5 år Endring i aldersstruktur barn/unge og eldre pr innbygger i yrkesaktiv alder Endringer i kjønnsbalansen blant yngre voksne Endring i fødselsoverskudd pr innbyggere fra perioden til perioden Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen sosio-økonomiske strukturtrekk Bruttoinntektsnivå for kvinner og menn Andel sosialhjelpsmottakere Antall søknader om kommunal bolig pr innbyggere Utviklingstrekk Vekst i bruttoinntekt for menn og kvinner Endring i andel sosialhjelpsmottakere Endring i antall søknader om kommunal bolig Kommunaløkonomiske indikatorer Strukturtrekk Kommunaløkonomisk handlefrihet Gjeldsbelastning - netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter Utviklingstrekk Utvikling i handlefrihet Utvikling i gjeldsbelastning Forventede utviklingstrekk i ulike næringer Kraftig konjunkturfall internasjonalt og nasjonalt fra høsten Næringslivet i Nordland står styrket til å møte nedgangstidene Utsiktene de nærmeste årene Næringsutvikling i Nordland på lengre sikt Liste over figurer Liste over tabeller Vedlegg 1: Indikatorsett for kommuner gruppert i regioner Vedlegg 2: KIFT-næringer Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

8

9 1 1 Bakgrunn Denne rapporten omfatter kriterier for utfordringer i næringsutvikling for kommunene i Nordland. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes generelt på alle kommuner og fylker. Rapporten følger i store trekk samme oppbygging som en tilsvarende rapport som ble laget for Troms fylkeskommune i Analyseopplegget bygger også i stor grad på et tilsvarende analysearbeid som Norut NIBR Finnmark gjennomførte for Finnmark fylkeskommune første gang i De to foregående rapportene var innrettet mot fylkeskommunene overvåkningsansvar i den statlige omstillingspolitikken for å kunne avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser skal igangsettes i kommuner eller regioner med ensidig næringsgrunnlag og store omstillingsoppgaver. Målet med denne rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Nordland Fylkeskommune, er derimot å bidra med grunnlagsmateriale og analyser til støtte for fylkeskommunens beslutninger om tiltak knyttet til støtta for næringsutvikling i de enkelte kommunene i fylket, herunder å identifisere viktige strukturelle forhold i kommunene. Rapporten vil også være et grunnlagsdokument for arbeidet med fylkeskommunens regionale utviklingsprogram på mer generell basis. For de samfunnsmessige konsekvensanalysene som er forutsatt gjennomført i en tidlig avklaringsfase i kommunale omstillingsprosesser her Kommunal- og Regionaldepartementet lagt til grunn at disse skal inneholde en framstilling av historisk og framtidig utvikling for sentrale variable som befolkningsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarked, næringsstruktur, utdanning og kommuneøkonomi. I det fylkeskommunale tiltaksarbeidet innrettet mot næringsutvikling i kommunene vil det være naturlig å ta utgangspunkt i de samme variablene. I arbeidet har vi også vektlagt at i størst mulig grad bør være mulig å rangere kommunene etter kriterier som reflekterer slike strukturelle trekk og utviklingstrekk. I tillegg vil forhold knyttet til infrastruktur og miljø- og ressursgrunnlag være viktige faktorer. Infrastruktur omfatter alle forhold som har betydning for intern interaksjon i kommunen og eksterne forbindelser til andre regioner, leverandører og markeder, herunder samferdselsinfrastruktur, energiforsyning og teleinfrastruktur. Det har imidlertid i liten grad vært utviklet indikatorer for infrastruktur, miljø- og ressursgrunnlag som er relevante og dekkende i næringsutviklingssammenheng. Disse forhold er derfor holdt utenfor i denne omgang. Etniske dimensjoner er heller ikke belyst. Datagrunnlaget for denne rapporten er for det vesenlige tall fra ulike statistikker innhentet fra Statistisk sentralbyrå og PANDA. Tilgjengelig tallgrunnlag for å beskrive status er i store trekk fra 4. kvartal 2007 for hoveddelen av sysselsettings- og arbeidsmarkedstallene 3 (med unntak av en indikator for ledighet fra fjerde kvartal 2008) og pr for befolkningstallene. Forhold som har inntruffet etter disse registreringstidspunktene, som bedriftsnedleggelser m.v., fanges ikke opp denne analysen. For kommuner der slike situasjoner har oppstått, kan analysen imidlertid bidra til å identifisere viktige 1 Nilssen, I B: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008, Norut Alta-rapport 2008:8 2 Nilssen, I B: Finnmarkskommunene omstillingsutfordringer?, Norut NIBR Finnmark-rapport 2002:9 3 Oppdaterte sysselsettings- og arbeidsmarkedstall vil først foreligge fra Statistisk sentralbyrå i juni Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

10 2 sterke og svake sider knyttet til ulike strukturelle forhold og underliggende utviklingstrekk, sider som virkemiddelutformingen i næringsutviklingsarbeidet bør tilrettelegges for. Utredningen er gjennomført innenfor en knapp tids- og ressursramme. Det har derfor ikke vært rom til å foreta mer inngående analyser av temaene i denne rapporten. Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

11 3 2 Organisering av rapporten 2.1 Geografisk analyseområde Denne analysen omfatter de 44 kommunene i Nordland fylke. Nær halvparten av innbyggerne bor i de fem største kommunene med over innbyggere, Rana,, og Vestvågøy. Nitten av kommunene har under 2000 innbyggere. Fire kommuner har under innbyggere. Med unntak av, og Brønnøy som har hatt vekst, og Rana og Træna som har stått på stedet hvil, har alle kommunene hatt tilbakegang i folketallet fra Helgeland Sør Helgeland Lofoten Vesterålen Indre Helgeland Salten Ofoten Alstahaug Vågan Vestvågøy Flakstad Moskenes Værøy Vega Brønnøy Andøy Øksnes Bø Evenes Træna Nesna Lurøy Rana Hemnes Vevelstad Hattfjelldal Figur 2.1 Kart over regioner og kommuner i Nordland Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

12 4 Tabell 2-1 Kommunene i Nordland sortert etter folketall pr Kommune Folketall pr Endring fra 2004, gj.sn. pr år Kommune Folketall pr Endring fra 2004, gj.sn. pr år ,7 % ,5 % Rana ,0 % ,5 % ,2 % ,5 % ,2 % Lurøy ,4 % Vestvågøy ,2 % Nesna ,4 % ,5 % ,3 % ,3 % ,1 % Vågan ,2 % ,2 % ,2 % ,5 % Brønnøy ,1 % Hattfjelldal ,6 % Alstahaug ,5 % ,5 % ,4 % Flakstad ,9 % Andøy ,5 % Evenes ,4 % ,4 % ,6 % Hemnes ,2 % ,2 % Øksnes ,9 % Vega ,4 % Bø ,4 % ,8 % ,4 % Moskenes ,6 % ,5 % Værøy 738-0,6 % ,2 % 606-0,4 % ,3 % Vevelstad 501-0,9 % ,2 % Træna 455 0,0 % Nordland ,1 % Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

13 5 2.2 Valg av kriterier Ut fra tilgjengelig datamateriale og antatt relevans er det foretatt et utvalg av kriterier for beskrivelse og sammenligning av o o o o o o sysselsettings- og næringsstrukturen arbeidsmarkedstrukturen utdanningsnivet og den formelle kompetansestrukturen i arbeidsstyrken befolkningsstrukturen sosio-økonomiske strukturtrekk kommunaløkonomiske forhold i kommunene i Nordland. Kriteriene er gruppert i to: o o kriterier for beskrivelse av nå-situasjonen kriterier for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag o Hvert kriterium er kvantifisert ved indikatorer, som til sammen utgjør indikatorsett som belyser ulike utviklings- og strukturtrekk. For hver indikator er kommunene rangert innbyrdes. En kan i prinsippet også analysere framtidige omstillingsutfordringer knyttet til befolkningsutvikling, utviklingen på arbeidsmarkedet og kommuneøkonomi ut fra kriterier som bygger på framskrivning av befolkningsstrukturen i kommunene. Slike framskrivinger tar imidlertid oftest utgangspunkt i forutsetninger om videreføring av dagens utviklingstrekk for en del sentrale variable, og ville for denne analysen sanssynligvis ha gitt nye indikatorer som for en stor del ville være sammenfallende med de tilsvarende indikatorer for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag. Innenfor ressursrammen til dette prosjektet er defor ikke slike framskrivinger gjennomført. Indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener og kan være et bidrag til å fortolke mer komplekse realiteter. Indikatorer kan gi en forenklet tilstandsbeskrivelse eller et bilde av en forventet utviklingsretning. I et analyseopplegg som dette er det imidlertid viktig å understreke at disse kvantifiserte størrelsene ikke nødvendigvis representerer sannheten eller har større sannhetsgehalt enn andre analytiske tilnærminger som i større grad fanger inn spesielle og ikke-kvantifiserbare forhold. En bør derfor vise varsomhet med å anvende slike rangeringer av kommuner etter indikatorer for bastant. De må betraktes som del av et samlet beslutningsgrunnlag. Tabell 2-2 -Tabell 2-7 inneholder oversikter over valgte kriterier innen de enkelte analyseområdene. Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

14 6 Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen Analyseområde Kriterie Sysselsettings- og næringsstruktur Nå-situasjonen - Næringsensidighet - Næringsensidighet fiskerirelaterte- og primærnæringer - Næringstetthet, privat sektor - Kvinneandeler selvstendig næringsdrivende - Sysselsatte i KIFT-næringer - Etableringsrater nye foretak med og uten ansatte - Andel sysselsatte i nye foretak - Andel bedrifter med bredbånd Utviklingstrekk Tabell Langsiktig utvikling sysselsetting - Utvikling sysselsetting siste 5 år - Utvikling i sysselsetting i privat tjenesteyting, oppdrett og annen industri - Endring selvstendig næringsdrivende - Endring KIFT-sysselsatte - Overlevelse av nyetablerte foretak med og uten ansatte - Vekst bedriftsabonnement bredbånd Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen Analyseområde Kriterie Arbeidsmarkedsstruktur Nå-situasjonen - Yrkesdeltakelse kvinner - Yrkesdeltakelse menn - Arbeidsledighet kvinner over tid - Arbeidsledighet menn over tid - Arbeidsledighet nå-situasjonen - Andel eldre i arbeidsstyrken - Uføre i yrkesaktiv alder - Arbeidsmarkedsintegrasjon, inn og utpendling Utviklingstrekk - Utvikling kvinnelig yrkesdeltakelse - Utvikling mannlig yrkesdeltakelse - Aldring i arbeidsstyrken - Utvikling arbeidsmarkedsintegrasjon Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Analyseområde Kriterie Utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Nå-situasjonen - Andel sysselsatte med utdanning over grunnskolenivå - Andel i befolkningen med utdanning over grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag Utviklingstrekk - Andel sysselsatte med utdanning over grunnskolenivå - Andel i befolkningen med utdanning over grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag, endring - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag, endring Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

15 7 Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Analyseområde Kriterie Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Nå-situasjonen - Omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Kjønnsbalanse yngre voksne - Gjennomtrekk yngre voksne - Fraflytting yngre voksne - Fødselsoverskudd Utviklingstrekk - Folketallsutvikling fra Folketallsutvikling fra Utvikling omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Utvikling kjønnsbalanse - Utvikling fødselsoverskudd Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk Analyseområde Kriterie Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen - Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov - Søknader om kommunal bolig Utviklingstrekk - Vekst bruttoinntekt menn - Vekst bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov - Søknader om kommunal bolig Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold Analyseområde Kriterie Kommunaløkonomiske forhold Nå-situasjon - Handlefrihet - Gjeldsbelastning Utviklingstrekk - Handlefrihet - Gjeldsbelastning Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

16 8 3 Rangering av kommuner ved indekser 3.1 Indekser For hvert av analyseområdene er indikatorsettene sammenstilt i indekser. I enda større grad enn for enkeltindikatorer gjelder varsomhetskravet ved å bruke disse indeksene til innbyrdes rangering mellom kommuner, blant annet ved at indeksene her er basert på en uveiet sammenstilling av enkeltindikatorene, slik at hvert kriterie teller like mye i sammenstillingen. Indeksene er mer å betrakte som en sammenstilling av pilretningene i indikatorene og som i signallys for hvor stor grad det vil være behov for å foreta en nærmere analyse av de bakenforliggende forhold som indikatorene i større elle mindre grad klarer å oppfange. Indeksene er bygget opp ved at variasjonsbredden mellom høyeste og laveste indikatorverdi er inndelt i fem like intervaller, kommuner med indikatorverdi innenfor høyeste eller beste intervall gis indeksverdi 1, nest høyeste indikatorintervall gis indeksverdi 2 osv. helt til kommuner med indikatorverdi innenfor laveste intervall, som gis indeksverdi 5. Indeksverdiene i enkeltindikatorene summeres deretter i en samlet indeks. Sammenstillinger av indeksverdier for indikatorer som beskriver status, utvikling og framskriving innen hvert av analyseområdene inngår som egne underkapitler innen hver kategori. 3.2 Rangering Rangeringen etter indekser er gjengitt grafisk og tabellarisk. Den grafiske gjengivelsen i temakartene følger fargeskalaen gjengitt i symbolforklaringen i Figur 3.1. Gruppe 1 - kommuner med indeksverdi i "beste" intervall Gruppe 2 - kommuner med indeksverdi i andre intervall Gruppe 3 - kommuner med indeksverdi i tredje intervall Gruppe 4 - kommuner med indeksverdi i fjerde intervall Gruppe 5 - kommuner med indeksverdi i femte intervall Figur 3.1 Symbolforklaring i tabellene kommunene rangert etter indekser Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

17 9 En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser er vist i Figur 3.2. side 24 side 47 side 63 side 73 side 85 side 95 side 38 side 57 side 68 side 80 side 91 side 99 Indeks Nå-situasjon Sysselsetting og næringsliv Bø 4,0 3,9 4,5 4,0 3,4 3,5 4,5 Værøy 3,5 4,3 4,3 5,0 3,2 2,5 1,5 Flakstad 3,5 3,6 3,4 4,5 3,6 2,3 3,5 3,5 3,1 3,4 3,0 4,0 3,8 3,5 3,4 3,4 3,5 4,0 3,0 2,8 4,0 Moskenes 3,4 3,4 3,8 5,0 2,8 2,0 3,5 3,4 3,2 2,5 4,8 2,2 3,3 4,5 Vega 3,4 3,7 2,9 3,3 2,6 3,5 4,5 3,4 2,9 3,9 2,5 3,8 3,8 3,5 3,3 3,6 3,1 4,5 3,4 3,5 2,0 3,3 4,1 2,8 3,0 3,2 3,5 3,5 3,3 2,6 4,3 3,3 3,2 4,0 2,5 3,3 3,0 3,6 3,3 3,8 3,5 2,5 3,2 3,8 3,3 3,0 3,2 3,3 3,0 3,2 3,2 3,8 3,3 3,0 2,8 3,5 3,2 3,3 2,5 3,8 3,6 3,8 2,5 Hemnes 3,2 3,3 2,9 3,0 2,4 3,0 4,5 Øksnes 3,2 3,1 3,4 4,0 2,6 2,0 4,0 Hattfjelldal 3,2 3,6 2,1 3,5 2,6 3,8 3,5 3,2 3,6 2,5 2,8 3,4 3,3 3,5 3,1 3,0 3,1 3,0 3,0 2,8 3,5 Lurøy 3,0 3,6 2,9 3,8 3,6 2,5 2,0 Vevelstad 3,0 4,2 3,3 3,0 3,0 2,8 2,0 2,9 2,7 3,5 2,3 4,4 2,8 2,0 2,9 3,0 2,8 3,8 3,0 3,0 2,0 Evenes 2,9 2,6 3,4 2,5 3,8 2,0 3,0 2,9 2,8 3,4 2,8 3,8 3,0 1,5 Vestvågøy 2,8 3,1 3,4 2,8 2,2 2,0 3,5 Andøy 2,7 2,3 3,1 2,3 3,2 2,5 3,0 Vågan 2,7 2,2 3,4 2,5 2,2 2,5 3,5 Træna 2,7 3,8 1,8 4,3 2,8 2,0 1,5 2,6 2,6 3,0 2,3 2,8 3,3 2,0 2,6 3,2 1,9 2,8 3,0 2,5 2,5 2,6 3,1 3,1 2,0 2,6 2,3 2,5 Brønnøy 2,6 2,7 2,4 2,3 1,8 2,3 4,0 Alstahaug 2,5 2,4 2,6 1,8 1,8 2,5 4,0 2,5 2,3 2,9 2,3 2,4 2,8 2,5 Nesna 2,5 3,1 2,4 2,0 2,8 2,5 2,0 2,4 1,9 2,4 2,3 1,8 2,3 4,0 2,2 1,8 2,5 1,3 2,2 1,8 4,0 2,2 1,8 2,0 3,3 2,4 2,0 2,0 Rana 2,2 2,0 2,8 2,0 1,6 1,8 3,0 2,2 2,3 2,6 2,0 1,8 1,8 2,5 1,8 1,7 1,9 1,0 1,4 1,3 3,5 Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Indeks Vevelstad 3,7 3,6 4,6 2,3 4,4 3,8 3,5 Moskenes 3,5 3,5 2,6 4,0 4,2 2,8 4,0 Hemnes 3,4 3,1 3,6 3,0 2,8 3,0 5,0 3,4 3,1 3,2 4,3 3,2 3,8 3,0 3,4 3,3 4,0 2,8 3,2 3,3 4,0 Værøy 3,4 3,5 4,0 2,8 3,6 4,0 2,5 Bø 3,4 3,9 2,8 2,3 3,4 3,5 4,5 3,4 2,8 3,8 4,0 3,4 3,3 3,0 Andøy 3,4 2,8 3,4 3,5 3,8 3,3 3,5 3,3 3,9 3,6 3,3 3,0 3,0 3,0 Nesna 3,3 3,3 3,6 3,5 3,2 3,5 2,5 3,3 3,5 3,8 3,3 3,0 3,5 2,5 3,2 2,6 4,2 2,5 3,8 3,8 2,5 3,2 3,3 3,2 3,5 3,6 3,0 2,5 Træna 3,2 3,8 2,4 4,0 2,8 2,5 3,5 Øksnes 3,2 3,3 2,8 3,0 3,6 2,3 4,0 Lurøy 3,1 2,5 3,8 2,5 3,4 3,5 3,0 Flakstad 3,1 2,6 1,6 3,3 4,2 3,5 3,5 Alstahaug 3,1 2,9 3,0 3,5 3,2 3,0 3,0 3,1 3,1 3,4 3,0 2,8 2,5 3,5 Rana 3,1 2,9 3,2 2,5 3,0 3,3 3,5 Hattfjelldal 3,1 2,0 3,6 2,5 3,2 2,5 4,5 3,0 2,5 3,6 3,5 3,4 2,3 3,0 3,0 2,5 3,4 3,5 2,4 2,8 3,5 3,0 3,3 3,0 1,8 4,4 2,5 3,0 3,0 2,8 2,8 3,0 2,8 2,5 4,0 3,0 3,3 2,8 2,8 2,8 3,3 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,3 2,5 2,9 2,6 2,0 3,3 2,8 3,5 3,5 2,9 2,8 3,6 3,3 3,2 2,3 2,5 2,9 2,5 3,2 3,3 2,6 3,3 2,5 Evenes 2,9 2,4 3,8 3,3 3,6 1,3 3,0 Brønnøy 2,9 2,1 3,2 3,0 2,4 2,5 4,0 2,8 2,1 3,6 2,8 2,6 3,0 3,0 2,8 2,6 3,4 3,3 2,4 2,3 3,0 2,8 3,4 3,6 2,5 3,8 1,5 2,0 Vega 2,8 2,4 3,2 1,5 3,4 2,3 4,0 2,8 1,8 2,8 3,0 3,8 2,3 3,0 Vågan 2,8 2,6 3,4 3,3 3,0 2,3 2,0 2,7 2,5 3,4 3,0 2,6 1,8 3,0 Vestvågøy 2,7 2,4 3,0 2,5 2,4 1,8 4,0 2,7 3,5 2,8 2,0 3,2 2,5 2,0 2,6 2,4 3,2 3,5 3,0 1,8 2,0 2,6 2,5 2,8 3,0 3,0 2,0 2,5 Utviklingstrekk Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Figur 3.2 Indikatorsett for nå-situasjon og utviklingstrekk uveiet sammmensetting i indekser Det er et vurderingsspørsmål om kommunaløkonomiske forhold bør inngå i en slik rangering. Virkemidler og tiltak i enkeltkommuner for å møte næringsutviklings- og omstillingsutfordringer av kommunaløkonomisk karakter faller utenfor fylkeskommunens forvaltningsmessige ansvarsområde, men bør tas med i en helhetsvurdering av kommunenes egen handlefrihet til å gå løs på slike oppgaver. En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser der kommunaløkonomiske forhold er holdt utenfor, er vist i Figur 3.3. Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

18 10 side 24 side 47 side 63 side 73 side 85 side 38 side 57 side 68 side 80 side 91 Indeks Bø 3,9 3,9 4,5 4,0 3,4 3,5 Værøy 3,9 4,3 4,3 5,0 3,2 2,5 3,6 3,6 3,1 4,5 3,4 3,5 Flakstad 3,5 3,6 3,4 4,5 3,6 2,3 3,5 2,6 4,3 3,3 3,2 4,0 3,4 3,1 3,4 3,0 4,0 3,8 3,4 3,0 3,6 3,3 3,8 3,5 Moskenes 3,4 3,4 3,8 5,0 2,8 2,0 3,4 3,3 2,5 3,8 3,6 3,8 3,4 2,9 3,9 2,5 3,8 3,8 3,3 3,4 3,5 4,0 3,0 2,8 3,3 4,1 2,8 3,0 3,2 3,5 3,3 3,8 3,3 3,0 3,2 3,3 Lurøy 3,3 3,6 2,9 3,8 3,6 2,5 Vevelstad 3,2 4,2 3,3 3,0 3,0 2,8 3,2 3,2 3,8 3,3 3,0 2,8 3,2 3,2 2,5 4,8 2,2 3,3 Vega 3,2 3,7 2,9 3,3 2,6 3,5 3,1 2,8 3,4 2,8 3,8 3,0 3,1 2,7 3,5 2,3 4,4 2,8 Hattfjelldal 3,1 3,6 2,1 3,5 2,6 3,8 3,1 3,0 2,8 3,8 3,0 3,0 3,1 3,6 2,5 2,8 3,4 3,3 Øksnes 3,0 3,1 3,4 4,0 2,6 2,0 3,0 3,0 3,1 3,0 3,0 2,8 Hemnes 2,9 3,3 2,9 3,0 2,4 3,0 Træna 2,9 3,8 1,8 4,3 2,8 2,0 Evenes 2,8 2,6 3,4 2,5 3,8 2,0 2,8 2,6 3,0 2,3 2,8 3,3 Vestvågøy 2,7 3,1 3,4 2,8 2,2 2,0 Andøy 2,7 2,3 3,1 2,3 3,2 2,5 2,7 3,2 1,9 2,8 3,0 2,5 2,6 3,1 3,1 2,0 2,6 2,3 Vågan 2,6 2,2 3,4 2,5 2,2 2,5 Nesna 2,6 3,1 2,4 2,0 2,8 2,5 2,5 2,3 2,9 2,3 2,4 2,8 2,3 1,8 2,0 3,3 2,4 2,0 Brønnøy 2,3 2,7 2,4 2,3 1,8 2,3 Alstahaug 2,2 2,4 2,6 1,8 1,8 2,5 2,1 1,9 2,4 2,3 1,8 2,3 2,1 2,3 2,6 2,0 1,8 1,8 Rana 2,0 2,0 2,8 2,0 1,6 1,8 1,9 1,8 2,5 1,3 2,2 1,8 1,4 1,7 1,9 1,0 1,4 1,3 Nå-situasjon Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Utviklingstrekk Figur 3.3 Indikatorsett for nå-situasjon og utviklingstrekk uten indikatorsett for kommunaløkonomiske forhold Temakart med kommunene gruppert etter indeksverdi i fem intervaller er vist på de to påfølgende sider. Indikatorsettene i figur 3.2 og 3.2 for kommunene gruppert etter regiontilhørighet er vist i vedlegg Trunkering av ekstremverdier Indeks Sysselsetting og næringsliv Vevelstad 3,7 3,6 4,6 2,3 4,4 3,8 Værøy 3,6 3,5 4,0 2,8 3,6 4,0 3,5 3,1 3,2 4,3 3,2 3,8 3,4 2,8 3,8 4,0 3,4 3,3 Nesna 3,4 3,3 3,6 3,5 3,2 3,5 3,4 3,5 3,8 3,3 3,0 3,5 Moskenes 3,4 3,5 2,6 4,0 4,2 2,8 3,4 2,6 4,2 2,5 3,8 3,8 3,3 3,9 3,6 3,3 3,0 3,0 Andøy 3,3 2,8 3,4 3,5 3,8 3,3 3,3 3,3 3,2 3,5 3,6 3,0 3,3 3,3 4,0 2,8 3,2 3,3 Bø 3,2 3,9 2,8 2,3 3,4 3,5 Lurøy 3,1 2,5 3,8 2,5 3,4 3,5 Alstahaug 3,1 2,9 3,0 3,5 3,2 3,0 Hemnes 3,1 3,1 3,6 3,0 2,8 3,0 Træna 3,1 3,8 2,4 4,0 2,8 2,5 3,1 2,5 3,6 3,5 3,4 2,3 3,1 3,0 3,0 3,0 3,0 3,3 Flakstad 3,0 2,6 1,6 3,3 4,2 3,5 3,0 2,8 3,6 3,3 3,2 2,3 3,0 3,3 3,0 1,8 4,4 2,5 Øksnes 3,0 3,3 2,8 3,0 3,6 2,3 3,0 3,3 2,8 2,8 2,8 3,3 3,0 3,1 3,4 3,0 2,8 2,5 Rana 3,0 2,9 3,2 2,5 3,0 3,3 3,0 2,5 3,2 3,3 2,6 3,3 3,0 3,4 3,6 2,5 3,8 1,5 2,9 2,5 3,4 3,5 2,4 2,8 Vågan 2,9 2,6 3,4 3,3 3,0 2,3 Evenes 2,9 2,4 3,8 3,3 3,6 1,3 2,8 2,6 2,0 3,3 2,8 3,5 2,8 2,1 3,6 2,8 2,6 3,0 2,8 3,5 2,8 2,0 3,2 2,5 2,8 2,6 3,4 3,3 2,4 2,3 2,8 2,8 2,8 3,0 2,8 2,5 2,8 2,4 3,2 3,5 3,0 1,8 Hattfjelldal 2,8 2,0 3,6 2,5 3,2 2,5 2,7 1,8 2,8 3,0 3,8 2,3 2,7 2,5 2,8 3,0 3,0 2,0 2,7 2,5 3,4 3,0 2,6 1,8 Brønnøy 2,6 2,1 3,2 3,0 2,4 2,5 Vega 2,5 2,4 3,2 1,5 3,4 2,3 Vestvågøy 2,4 2,4 3,0 2,5 2,4 1,8 Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi En metode for å fjerne ekstremobservasjoner i et samlet indikatorintervall er å foreta en trunkering av intervallet ved å utelate en viss andel av de høyeste og laveste observerte verdiene ved intervallfastleggelsen. Dette for å få en jevnere fordeling av antallet enkeltkommuner i de fem gruppene og for å unngå at enkeltobservasjoner tillegges for stor vekt ved indeksering av enkeltindikatorene. I dette tilfellet har vi et så vidt lite utvalg kommuner og en så vidt grov inndeling i indekserte verdier at vi ikke har funnet en slik automatisk trunkering hensiktsmessig. Vi har derfor valgt å foreta en manuell trunkering av indikatorintervall der ekstremverdier er observert ved å fastsette intervallengden for gruppeinndelingen med utgangspunkt i nest høyeste evt. nest laveste verdi der ekstremverdier er observert. Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

19 11 Nå-situasjon Utviklingstrekk Figur 3.4 Uveide indekser for nåsituasjon og utviklingstrekk temakart Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

20 12 Nå-situasjon Utviklingstrekk Figur 3.5 Uveide indekser for nåsituasjon og utviklingstrekk eksklusive indekser for kommunal økonomi - temakart Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

21 4 Sju kommuner som har høy score på indeksverdiene 13 Dette kapitlet omhandler sju kommuner i Nordland som peker seg ut med i særlig grad å ha høy score på flere av indeksverdiene. Det er særlig grunn til å overvåke utviklingen i disse kommunene. Forhold som gir omstillingsutfordringer og områder de kommunen har relative styrker er sammenfattet i punkter innenfor delområdene sysselsettings- og næringsstruktur, arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling, befolkningsstruktur og -utvikling, sosioøkonomiskeforhold og kommunaløkonomiske indikatorer nedenfor. 4.1 Bø kommune Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 4): - Kommunen er fiskeriavhengig og med stor offentlig sektor. Fiskerirelaterte næringer og offentlig tjenesteyting utgjør over 70 prosent av samlet sysselsetting i kommunen. Næringstetthet svært lav, noe som dels skyldes et høyt antall offentlig sysselsatte, dels høy omsorgsmengde - Det har ikke vært vekst i øvrige næringer siste 5 år - Kommunen har lav andel kvinnelige næringsdrivende utenom primærnæringene. Nye kvinnelige selvstendig næringsdrivende de senere årene gir imidlertid noe uttelling på indikatoren for vekst i selvstendig næringsdrivende kvinner over tid. Antallet mannlige selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene har imidlertid gått tilbake de siste fem år. - Kommunen ha svært lite arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). - Etableringsraten for foretak med ansatte i var høy, samtidig som en stor andel var sysselsatte i foretak etablert etter tusenårsskiftet i Kommunen dårlig bredbåndsdekning i form av bedriftsabonnement, og veksten i bredbåndsandel har vært liten. - Samlet sysselsettingsutvikling har vært negativ siden 1997, og også de siste fem årene har det vært tilbakegang. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6): - Kommunen hadde lav yrkesdeltakelse blant både menn og kvinner i 2007, og yrkesaktiviteten har også gått tilbake blant både menn og kvinner de siste fem årene. - Ledighetsnivået blant både kvinner og menn har over tid vært blant de høyeste i fylket, og Bø var også i siste kvartal 2008 av kommunene med høgest ledighet. - Kommunen har relativt høg andel uføretrygdede, men andelen har gått mye tilbake siden Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008

Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008 Rapport 2008:8 kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008 Inge Nilssen Forsidefoto: Bernt Holst Tittel: kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008 Forfatter: Inge Nilssen Norut

Detaljer

Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010

Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010 Rapport 2010:11 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen 2010 Ivar Lie og Inge Berg Nilssen - Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den

Detaljer

Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011 Rapport 2011:7 Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011 Inge Berg Nilssen og Ivar Lie Forside: Utsikt fra Flakstavåg. Foto: Klara Johansen Tittel: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer

Detaljer

Rapport 2010:12. Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer. Inge Berg Nilssen og Ivar Lie

Rapport 2010:12. Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer. Inge Berg Nilssen og Ivar Lie Rapport 2010:12 Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2010 Inge Berg Nilssen og Ivar Lie - Ha ingen tiltro til hva statistikk forteller, før du nøye har tenkt over hva den ikke forteller.

Detaljer

Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009

Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009 Arbeidsnotat 2009:1004 Finnmarkskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2009 Næringsensidighet fiskeri/primær Inge Berg Nilssen Ivar Lie Vadsø 0,02 Trunkert Sør-Varanger 0,03 Alta 0,03 Porsanger

Detaljer

Tromskommunene. - indikatorer for omstillingsutfordringer. Inge Berg Nilssen. Rapport Karlsøy Skjervøy. Kvænangen.

Tromskommunene. - indikatorer for omstillingsutfordringer. Inge Berg Nilssen. Rapport Karlsøy Skjervøy. Kvænangen. Rapport 2006.8 Kåfjord kommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer Inge Nilssen Tittel: Forfatter: kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer Inge Nilssen Norut NIBR Finnmarkrapport: 2006:8

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015

IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015 Journalpost:15/1474 Saksnummer Utvalg/komite Dato 077/2015 Fylkesrådet 24.03.2015 047/2015 Fylkestinget 20.04.2015 IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015 Sammendrag Fylkestinget fordeler kr 15

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene NORDLAND Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013 Komite for næring Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget fordeler kr 30 954 000,- til kommunale og regionale næringsfond i 2013,

Detaljer

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nordland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 29/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Regional planstrategi for Nordland

Regional planstrategi for Nordland Regional planstrategi for Nordland Kunnskapsgrunnlaget Britt Kjensli, Regional plankonferanse Bodø 29.04.2011 02.05.2011 1 KUNNSKAPSGRUNNLAGET Grunnlagsdokumentet til regional planstrategi Kunnskap som

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Måling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark

Måling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark Måling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark KNUT VAREIDE TF-notat nr. 24/2012 Tittel: Omstillingsbehov i kommunene i Finnmark Undertittel: TF-notat nr: 24/2012 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 15.06.2012

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer