Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

Transkript

1 Rapport 2009:4 Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen Ivar Lie Inge Berg Nilssen

2 Forsidefoto: Varde - Kulturlandskap Nordland - kommune Fotograf: Aina Sprauten

3 Tittel: Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen Forfattere: Ivar Lie og Inge Berg Nilssen Norut Alta- rapport: 2009:4 ISBN: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Nordland fylkeskommune Inge Berg Nilssen Oppsummering: Denne rapporten omhandler kriterier for utfordringer i næringsutviklingen i kommunene i Nordland. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes på andre kommuner og fylker. Metodikken i rapporten bygger på at kommuner med særlige næringsutviklingsutfordringer gjerne har en opphopning av høye verdier for en rekke av indikatorene. Dette reflekteres i de sammenstilte indikatorsettene og også ved høy verdi på samlet uveiet indeks for indikatorsettene for nåsituasjonen og utviklingstrekk. Det er særlig grunn til å overvåke utviklingen i sju av kommunene i Nordland med høy score på indeksverdiene kommunene Bø, Værøy, Moskenes,,, og Vevelstad. Emneord: Næringsutvikling Omstilling Regional utvikling Dato: April 2009 Antall sider: Utgiver: Trykk: 114 sider Norut Northern Research Institute, Alta Markedsgata 3, postboks 1463, 9506 ALTA Foretaksnummer NO MVA Telefon/telefaks: / E-post: post@finnmark.norut.no Hjemmeside: Norut Northern Research Institute, Alta Norut Northern Research Institute, Alta, 2009

4

5 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for avdeling for næring og regional utvikling i Nordland fylkeskommune, og er i tillegg til å være grunnlagsdokument for fordeling av kommunale næringsfond etter ny fordelingsmodell også ment å dekke andre formål som å avdekke omstillingsutfordringer i kommunene og å være et underlagsdokument for regionale partnerskapsprosesser.

6 Innhold 1 Bakgrunn Organisering av rapporten Geografisk analyseområde Valg av kriterier Rangering av kommuner ved indekser Indekser Rangering Trunkering av ekstremverdier Sju kommuner som har høy score på indeksverdiene Bø kommune Værøy kommune Moskenes kommune kommune kommune kommune Vevelstad kommune Sysselsettings- og næringsstrukturen Generelt om sysselsettingsutviklingen fra Nå-situasjonen Næringsensidighet Næringstetthet Kvinnelige næringsdrivende KIFT-andeler av sysselsettingen i kommunene Nyetableringer etter næring Etableringsrate for foretak med ansatte Etableringsrate for foretak uten ansatte Sysselsatte i nye foretak Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv Endring i sysselsetting Sysselsettingsendring de siste fem år i privat tjenesteyting, samferdselsnæringer, oppdrettsnæring og industri utenom fiskeindustri Vekst i antallet selvstendig næringsdrivende over tid Sysselsetting i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Overlevingsrate for nyetablerte foretak Vekst i bredbåndsabonnement Situasjonen på arbeidsmarkedet Generelt Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet Yrkesdeltakelse for kvinner og menn Arbeidsledighet Ledighet i 4. kvartal Andel eldre i arbeidsstyrken Andel uførepensjonister Pendling og arbeidsmarkeds-integrasjon Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Vekst/reduksjon i yrkesaktiviteten for kvinner og menn Vekst i andel eldre i arbeidsstyrken Endring i antall uførepensjonister Endring i arbeidsmarkedsintegrasjon Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

7 7 Utdanningsnivå i arbeidslivet og i befolkningen Status Andel av befolkningen med utdanning ut over grunnskole Andel av sysselsatte med utdanning ut over grunnskole Sysselsatte med høyere utdanning Utviklingstrekk utdanningsnivå Utvikling i andeler med utdanning ut over grunnskole Utvikling i andelen sysselsatte med høyere utdanning Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Status Andel unge og eldre pr. person i yrkesaktiv alder omsorgsmengde Kvinner pr. 100 menn blant yngre voksne Netto utflytting pr 1000 yngre voksne Gjennomtrekk - mobilitet Fødselsoverskudd pr innbyggere Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur Langsiktig folketallsutvikling Folketallsutvikling siste 5 år Endring i aldersstruktur barn/unge og eldre pr innbygger i yrkesaktiv alder Endringer i kjønnsbalansen blant yngre voksne Endring i fødselsoverskudd pr innbyggere fra perioden til perioden Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen sosio-økonomiske strukturtrekk Bruttoinntektsnivå for kvinner og menn Andel sosialhjelpsmottakere Antall søknader om kommunal bolig pr innbyggere Utviklingstrekk Vekst i bruttoinntekt for menn og kvinner Endring i andel sosialhjelpsmottakere Endring i antall søknader om kommunal bolig Kommunaløkonomiske indikatorer Strukturtrekk Kommunaløkonomisk handlefrihet Gjeldsbelastning - netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter Utviklingstrekk Utvikling i handlefrihet Utvikling i gjeldsbelastning Forventede utviklingstrekk i ulike næringer Kraftig konjunkturfall internasjonalt og nasjonalt fra høsten Næringslivet i Nordland står styrket til å møte nedgangstidene Utsiktene de nærmeste årene Næringsutvikling i Nordland på lengre sikt Liste over figurer Liste over tabeller Vedlegg 1: Indikatorsett for kommuner gruppert i regioner Vedlegg 2: KIFT-næringer Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

8

9 1 1 Bakgrunn Denne rapporten omfatter kriterier for utfordringer i næringsutvikling for kommunene i Nordland. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes generelt på alle kommuner og fylker. Rapporten følger i store trekk samme oppbygging som en tilsvarende rapport som ble laget for Troms fylkeskommune i Analyseopplegget bygger også i stor grad på et tilsvarende analysearbeid som Norut NIBR Finnmark gjennomførte for Finnmark fylkeskommune første gang i De to foregående rapportene var innrettet mot fylkeskommunene overvåkningsansvar i den statlige omstillingspolitikken for å kunne avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser skal igangsettes i kommuner eller regioner med ensidig næringsgrunnlag og store omstillingsoppgaver. Målet med denne rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Nordland Fylkeskommune, er derimot å bidra med grunnlagsmateriale og analyser til støtte for fylkeskommunens beslutninger om tiltak knyttet til støtta for næringsutvikling i de enkelte kommunene i fylket, herunder å identifisere viktige strukturelle forhold i kommunene. Rapporten vil også være et grunnlagsdokument for arbeidet med fylkeskommunens regionale utviklingsprogram på mer generell basis. For de samfunnsmessige konsekvensanalysene som er forutsatt gjennomført i en tidlig avklaringsfase i kommunale omstillingsprosesser her Kommunal- og Regionaldepartementet lagt til grunn at disse skal inneholde en framstilling av historisk og framtidig utvikling for sentrale variable som befolkningsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarked, næringsstruktur, utdanning og kommuneøkonomi. I det fylkeskommunale tiltaksarbeidet innrettet mot næringsutvikling i kommunene vil det være naturlig å ta utgangspunkt i de samme variablene. I arbeidet har vi også vektlagt at i størst mulig grad bør være mulig å rangere kommunene etter kriterier som reflekterer slike strukturelle trekk og utviklingstrekk. I tillegg vil forhold knyttet til infrastruktur og miljø- og ressursgrunnlag være viktige faktorer. Infrastruktur omfatter alle forhold som har betydning for intern interaksjon i kommunen og eksterne forbindelser til andre regioner, leverandører og markeder, herunder samferdselsinfrastruktur, energiforsyning og teleinfrastruktur. Det har imidlertid i liten grad vært utviklet indikatorer for infrastruktur, miljø- og ressursgrunnlag som er relevante og dekkende i næringsutviklingssammenheng. Disse forhold er derfor holdt utenfor i denne omgang. Etniske dimensjoner er heller ikke belyst. Datagrunnlaget for denne rapporten er for det vesenlige tall fra ulike statistikker innhentet fra Statistisk sentralbyrå og PANDA. Tilgjengelig tallgrunnlag for å beskrive status er i store trekk fra 4. kvartal 2007 for hoveddelen av sysselsettings- og arbeidsmarkedstallene 3 (med unntak av en indikator for ledighet fra fjerde kvartal 2008) og pr for befolkningstallene. Forhold som har inntruffet etter disse registreringstidspunktene, som bedriftsnedleggelser m.v., fanges ikke opp denne analysen. For kommuner der slike situasjoner har oppstått, kan analysen imidlertid bidra til å identifisere viktige 1 Nilssen, I B: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2008, Norut Alta-rapport 2008:8 2 Nilssen, I B: Finnmarkskommunene omstillingsutfordringer?, Norut NIBR Finnmark-rapport 2002:9 3 Oppdaterte sysselsettings- og arbeidsmarkedstall vil først foreligge fra Statistisk sentralbyrå i juni Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

10 2 sterke og svake sider knyttet til ulike strukturelle forhold og underliggende utviklingstrekk, sider som virkemiddelutformingen i næringsutviklingsarbeidet bør tilrettelegges for. Utredningen er gjennomført innenfor en knapp tids- og ressursramme. Det har derfor ikke vært rom til å foreta mer inngående analyser av temaene i denne rapporten. Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

11 3 2 Organisering av rapporten 2.1 Geografisk analyseområde Denne analysen omfatter de 44 kommunene i Nordland fylke. Nær halvparten av innbyggerne bor i de fem største kommunene med over innbyggere, Rana,, og Vestvågøy. Nitten av kommunene har under 2000 innbyggere. Fire kommuner har under innbyggere. Med unntak av, og Brønnøy som har hatt vekst, og Rana og Træna som har stått på stedet hvil, har alle kommunene hatt tilbakegang i folketallet fra Helgeland Sør Helgeland Lofoten Vesterålen Indre Helgeland Salten Ofoten Alstahaug Vågan Vestvågøy Flakstad Moskenes Værøy Vega Brønnøy Andøy Øksnes Bø Evenes Træna Nesna Lurøy Rana Hemnes Vevelstad Hattfjelldal Figur 2.1 Kart over regioner og kommuner i Nordland Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

12 4 Tabell 2-1 Kommunene i Nordland sortert etter folketall pr Kommune Folketall pr Endring fra 2004, gj.sn. pr år Kommune Folketall pr Endring fra 2004, gj.sn. pr år ,7 % ,5 % Rana ,0 % ,5 % ,2 % ,5 % ,2 % Lurøy ,4 % Vestvågøy ,2 % Nesna ,4 % ,5 % ,3 % ,3 % ,1 % Vågan ,2 % ,2 % ,2 % ,5 % Brønnøy ,1 % Hattfjelldal ,6 % Alstahaug ,5 % ,5 % ,4 % Flakstad ,9 % Andøy ,5 % Evenes ,4 % ,4 % ,6 % Hemnes ,2 % ,2 % Øksnes ,9 % Vega ,4 % Bø ,4 % ,8 % ,4 % Moskenes ,6 % ,5 % Værøy 738-0,6 % ,2 % 606-0,4 % ,3 % Vevelstad 501-0,9 % ,2 % Træna 455 0,0 % Nordland ,1 % Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

13 5 2.2 Valg av kriterier Ut fra tilgjengelig datamateriale og antatt relevans er det foretatt et utvalg av kriterier for beskrivelse og sammenligning av o o o o o o sysselsettings- og næringsstrukturen arbeidsmarkedstrukturen utdanningsnivet og den formelle kompetansestrukturen i arbeidsstyrken befolkningsstrukturen sosio-økonomiske strukturtrekk kommunaløkonomiske forhold i kommunene i Nordland. Kriteriene er gruppert i to: o o kriterier for beskrivelse av nå-situasjonen kriterier for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag o Hvert kriterium er kvantifisert ved indikatorer, som til sammen utgjør indikatorsett som belyser ulike utviklings- og strukturtrekk. For hver indikator er kommunene rangert innbyrdes. En kan i prinsippet også analysere framtidige omstillingsutfordringer knyttet til befolkningsutvikling, utviklingen på arbeidsmarkedet og kommuneøkonomi ut fra kriterier som bygger på framskrivning av befolkningsstrukturen i kommunene. Slike framskrivinger tar imidlertid oftest utgangspunkt i forutsetninger om videreføring av dagens utviklingstrekk for en del sentrale variable, og ville for denne analysen sanssynligvis ha gitt nye indikatorer som for en stor del ville være sammenfallende med de tilsvarende indikatorer for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag. Innenfor ressursrammen til dette prosjektet er defor ikke slike framskrivinger gjennomført. Indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener og kan være et bidrag til å fortolke mer komplekse realiteter. Indikatorer kan gi en forenklet tilstandsbeskrivelse eller et bilde av en forventet utviklingsretning. I et analyseopplegg som dette er det imidlertid viktig å understreke at disse kvantifiserte størrelsene ikke nødvendigvis representerer sannheten eller har større sannhetsgehalt enn andre analytiske tilnærminger som i større grad fanger inn spesielle og ikke-kvantifiserbare forhold. En bør derfor vise varsomhet med å anvende slike rangeringer av kommuner etter indikatorer for bastant. De må betraktes som del av et samlet beslutningsgrunnlag. Tabell 2-2 -Tabell 2-7 inneholder oversikter over valgte kriterier innen de enkelte analyseområdene. Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

14 6 Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen Analyseområde Kriterie Sysselsettings- og næringsstruktur Nå-situasjonen - Næringsensidighet - Næringsensidighet fiskerirelaterte- og primærnæringer - Næringstetthet, privat sektor - Kvinneandeler selvstendig næringsdrivende - Sysselsatte i KIFT-næringer - Etableringsrater nye foretak med og uten ansatte - Andel sysselsatte i nye foretak - Andel bedrifter med bredbånd Utviklingstrekk Tabell Langsiktig utvikling sysselsetting - Utvikling sysselsetting siste 5 år - Utvikling i sysselsetting i privat tjenesteyting, oppdrett og annen industri - Endring selvstendig næringsdrivende - Endring KIFT-sysselsatte - Overlevelse av nyetablerte foretak med og uten ansatte - Vekst bedriftsabonnement bredbånd Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen Analyseområde Kriterie Arbeidsmarkedsstruktur Nå-situasjonen - Yrkesdeltakelse kvinner - Yrkesdeltakelse menn - Arbeidsledighet kvinner over tid - Arbeidsledighet menn over tid - Arbeidsledighet nå-situasjonen - Andel eldre i arbeidsstyrken - Uføre i yrkesaktiv alder - Arbeidsmarkedsintegrasjon, inn og utpendling Utviklingstrekk - Utvikling kvinnelig yrkesdeltakelse - Utvikling mannlig yrkesdeltakelse - Aldring i arbeidsstyrken - Utvikling arbeidsmarkedsintegrasjon Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Analyseområde Kriterie Utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Nå-situasjonen - Andel sysselsatte med utdanning over grunnskolenivå - Andel i befolkningen med utdanning over grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag Utviklingstrekk - Andel sysselsatte med utdanning over grunnskolenivå - Andel i befolkningen med utdanning over grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag, endring - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag, endring Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

15 7 Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Analyseområde Kriterie Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Nå-situasjonen - Omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Kjønnsbalanse yngre voksne - Gjennomtrekk yngre voksne - Fraflytting yngre voksne - Fødselsoverskudd Utviklingstrekk - Folketallsutvikling fra Folketallsutvikling fra Utvikling omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Utvikling kjønnsbalanse - Utvikling fødselsoverskudd Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk Analyseområde Kriterie Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen - Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov - Søknader om kommunal bolig Utviklingstrekk - Vekst bruttoinntekt menn - Vekst bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov - Søknader om kommunal bolig Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold Analyseområde Kriterie Kommunaløkonomiske forhold Nå-situasjon - Handlefrihet - Gjeldsbelastning Utviklingstrekk - Handlefrihet - Gjeldsbelastning Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

16 8 3 Rangering av kommuner ved indekser 3.1 Indekser For hvert av analyseområdene er indikatorsettene sammenstilt i indekser. I enda større grad enn for enkeltindikatorer gjelder varsomhetskravet ved å bruke disse indeksene til innbyrdes rangering mellom kommuner, blant annet ved at indeksene her er basert på en uveiet sammenstilling av enkeltindikatorene, slik at hvert kriterie teller like mye i sammenstillingen. Indeksene er mer å betrakte som en sammenstilling av pilretningene i indikatorene og som i signallys for hvor stor grad det vil være behov for å foreta en nærmere analyse av de bakenforliggende forhold som indikatorene i større elle mindre grad klarer å oppfange. Indeksene er bygget opp ved at variasjonsbredden mellom høyeste og laveste indikatorverdi er inndelt i fem like intervaller, kommuner med indikatorverdi innenfor høyeste eller beste intervall gis indeksverdi 1, nest høyeste indikatorintervall gis indeksverdi 2 osv. helt til kommuner med indikatorverdi innenfor laveste intervall, som gis indeksverdi 5. Indeksverdiene i enkeltindikatorene summeres deretter i en samlet indeks. Sammenstillinger av indeksverdier for indikatorer som beskriver status, utvikling og framskriving innen hvert av analyseområdene inngår som egne underkapitler innen hver kategori. 3.2 Rangering Rangeringen etter indekser er gjengitt grafisk og tabellarisk. Den grafiske gjengivelsen i temakartene følger fargeskalaen gjengitt i symbolforklaringen i Figur 3.1. Gruppe 1 - kommuner med indeksverdi i "beste" intervall Gruppe 2 - kommuner med indeksverdi i andre intervall Gruppe 3 - kommuner med indeksverdi i tredje intervall Gruppe 4 - kommuner med indeksverdi i fjerde intervall Gruppe 5 - kommuner med indeksverdi i femte intervall Figur 3.1 Symbolforklaring i tabellene kommunene rangert etter indekser Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

17 9 En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser er vist i Figur 3.2. side 24 side 47 side 63 side 73 side 85 side 95 side 38 side 57 side 68 side 80 side 91 side 99 Indeks Nå-situasjon Sysselsetting og næringsliv Bø 4,0 3,9 4,5 4,0 3,4 3,5 4,5 Værøy 3,5 4,3 4,3 5,0 3,2 2,5 1,5 Flakstad 3,5 3,6 3,4 4,5 3,6 2,3 3,5 3,5 3,1 3,4 3,0 4,0 3,8 3,5 3,4 3,4 3,5 4,0 3,0 2,8 4,0 Moskenes 3,4 3,4 3,8 5,0 2,8 2,0 3,5 3,4 3,2 2,5 4,8 2,2 3,3 4,5 Vega 3,4 3,7 2,9 3,3 2,6 3,5 4,5 3,4 2,9 3,9 2,5 3,8 3,8 3,5 3,3 3,6 3,1 4,5 3,4 3,5 2,0 3,3 4,1 2,8 3,0 3,2 3,5 3,5 3,3 2,6 4,3 3,3 3,2 4,0 2,5 3,3 3,0 3,6 3,3 3,8 3,5 2,5 3,2 3,8 3,3 3,0 3,2 3,3 3,0 3,2 3,2 3,8 3,3 3,0 2,8 3,5 3,2 3,3 2,5 3,8 3,6 3,8 2,5 Hemnes 3,2 3,3 2,9 3,0 2,4 3,0 4,5 Øksnes 3,2 3,1 3,4 4,0 2,6 2,0 4,0 Hattfjelldal 3,2 3,6 2,1 3,5 2,6 3,8 3,5 3,2 3,6 2,5 2,8 3,4 3,3 3,5 3,1 3,0 3,1 3,0 3,0 2,8 3,5 Lurøy 3,0 3,6 2,9 3,8 3,6 2,5 2,0 Vevelstad 3,0 4,2 3,3 3,0 3,0 2,8 2,0 2,9 2,7 3,5 2,3 4,4 2,8 2,0 2,9 3,0 2,8 3,8 3,0 3,0 2,0 Evenes 2,9 2,6 3,4 2,5 3,8 2,0 3,0 2,9 2,8 3,4 2,8 3,8 3,0 1,5 Vestvågøy 2,8 3,1 3,4 2,8 2,2 2,0 3,5 Andøy 2,7 2,3 3,1 2,3 3,2 2,5 3,0 Vågan 2,7 2,2 3,4 2,5 2,2 2,5 3,5 Træna 2,7 3,8 1,8 4,3 2,8 2,0 1,5 2,6 2,6 3,0 2,3 2,8 3,3 2,0 2,6 3,2 1,9 2,8 3,0 2,5 2,5 2,6 3,1 3,1 2,0 2,6 2,3 2,5 Brønnøy 2,6 2,7 2,4 2,3 1,8 2,3 4,0 Alstahaug 2,5 2,4 2,6 1,8 1,8 2,5 4,0 2,5 2,3 2,9 2,3 2,4 2,8 2,5 Nesna 2,5 3,1 2,4 2,0 2,8 2,5 2,0 2,4 1,9 2,4 2,3 1,8 2,3 4,0 2,2 1,8 2,5 1,3 2,2 1,8 4,0 2,2 1,8 2,0 3,3 2,4 2,0 2,0 Rana 2,2 2,0 2,8 2,0 1,6 1,8 3,0 2,2 2,3 2,6 2,0 1,8 1,8 2,5 1,8 1,7 1,9 1,0 1,4 1,3 3,5 Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Indeks Vevelstad 3,7 3,6 4,6 2,3 4,4 3,8 3,5 Moskenes 3,5 3,5 2,6 4,0 4,2 2,8 4,0 Hemnes 3,4 3,1 3,6 3,0 2,8 3,0 5,0 3,4 3,1 3,2 4,3 3,2 3,8 3,0 3,4 3,3 4,0 2,8 3,2 3,3 4,0 Værøy 3,4 3,5 4,0 2,8 3,6 4,0 2,5 Bø 3,4 3,9 2,8 2,3 3,4 3,5 4,5 3,4 2,8 3,8 4,0 3,4 3,3 3,0 Andøy 3,4 2,8 3,4 3,5 3,8 3,3 3,5 3,3 3,9 3,6 3,3 3,0 3,0 3,0 Nesna 3,3 3,3 3,6 3,5 3,2 3,5 2,5 3,3 3,5 3,8 3,3 3,0 3,5 2,5 3,2 2,6 4,2 2,5 3,8 3,8 2,5 3,2 3,3 3,2 3,5 3,6 3,0 2,5 Træna 3,2 3,8 2,4 4,0 2,8 2,5 3,5 Øksnes 3,2 3,3 2,8 3,0 3,6 2,3 4,0 Lurøy 3,1 2,5 3,8 2,5 3,4 3,5 3,0 Flakstad 3,1 2,6 1,6 3,3 4,2 3,5 3,5 Alstahaug 3,1 2,9 3,0 3,5 3,2 3,0 3,0 3,1 3,1 3,4 3,0 2,8 2,5 3,5 Rana 3,1 2,9 3,2 2,5 3,0 3,3 3,5 Hattfjelldal 3,1 2,0 3,6 2,5 3,2 2,5 4,5 3,0 2,5 3,6 3,5 3,4 2,3 3,0 3,0 2,5 3,4 3,5 2,4 2,8 3,5 3,0 3,3 3,0 1,8 4,4 2,5 3,0 3,0 2,8 2,8 3,0 2,8 2,5 4,0 3,0 3,3 2,8 2,8 2,8 3,3 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,3 2,5 2,9 2,6 2,0 3,3 2,8 3,5 3,5 2,9 2,8 3,6 3,3 3,2 2,3 2,5 2,9 2,5 3,2 3,3 2,6 3,3 2,5 Evenes 2,9 2,4 3,8 3,3 3,6 1,3 3,0 Brønnøy 2,9 2,1 3,2 3,0 2,4 2,5 4,0 2,8 2,1 3,6 2,8 2,6 3,0 3,0 2,8 2,6 3,4 3,3 2,4 2,3 3,0 2,8 3,4 3,6 2,5 3,8 1,5 2,0 Vega 2,8 2,4 3,2 1,5 3,4 2,3 4,0 2,8 1,8 2,8 3,0 3,8 2,3 3,0 Vågan 2,8 2,6 3,4 3,3 3,0 2,3 2,0 2,7 2,5 3,4 3,0 2,6 1,8 3,0 Vestvågøy 2,7 2,4 3,0 2,5 2,4 1,8 4,0 2,7 3,5 2,8 2,0 3,2 2,5 2,0 2,6 2,4 3,2 3,5 3,0 1,8 2,0 2,6 2,5 2,8 3,0 3,0 2,0 2,5 Utviklingstrekk Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Figur 3.2 Indikatorsett for nå-situasjon og utviklingstrekk uveiet sammmensetting i indekser Det er et vurderingsspørsmål om kommunaløkonomiske forhold bør inngå i en slik rangering. Virkemidler og tiltak i enkeltkommuner for å møte næringsutviklings- og omstillingsutfordringer av kommunaløkonomisk karakter faller utenfor fylkeskommunens forvaltningsmessige ansvarsområde, men bør tas med i en helhetsvurdering av kommunenes egen handlefrihet til å gå løs på slike oppgaver. En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser der kommunaløkonomiske forhold er holdt utenfor, er vist i Figur 3.3. Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

18 10 side 24 side 47 side 63 side 73 side 85 side 38 side 57 side 68 side 80 side 91 Indeks Bø 3,9 3,9 4,5 4,0 3,4 3,5 Værøy 3,9 4,3 4,3 5,0 3,2 2,5 3,6 3,6 3,1 4,5 3,4 3,5 Flakstad 3,5 3,6 3,4 4,5 3,6 2,3 3,5 2,6 4,3 3,3 3,2 4,0 3,4 3,1 3,4 3,0 4,0 3,8 3,4 3,0 3,6 3,3 3,8 3,5 Moskenes 3,4 3,4 3,8 5,0 2,8 2,0 3,4 3,3 2,5 3,8 3,6 3,8 3,4 2,9 3,9 2,5 3,8 3,8 3,3 3,4 3,5 4,0 3,0 2,8 3,3 4,1 2,8 3,0 3,2 3,5 3,3 3,8 3,3 3,0 3,2 3,3 Lurøy 3,3 3,6 2,9 3,8 3,6 2,5 Vevelstad 3,2 4,2 3,3 3,0 3,0 2,8 3,2 3,2 3,8 3,3 3,0 2,8 3,2 3,2 2,5 4,8 2,2 3,3 Vega 3,2 3,7 2,9 3,3 2,6 3,5 3,1 2,8 3,4 2,8 3,8 3,0 3,1 2,7 3,5 2,3 4,4 2,8 Hattfjelldal 3,1 3,6 2,1 3,5 2,6 3,8 3,1 3,0 2,8 3,8 3,0 3,0 3,1 3,6 2,5 2,8 3,4 3,3 Øksnes 3,0 3,1 3,4 4,0 2,6 2,0 3,0 3,0 3,1 3,0 3,0 2,8 Hemnes 2,9 3,3 2,9 3,0 2,4 3,0 Træna 2,9 3,8 1,8 4,3 2,8 2,0 Evenes 2,8 2,6 3,4 2,5 3,8 2,0 2,8 2,6 3,0 2,3 2,8 3,3 Vestvågøy 2,7 3,1 3,4 2,8 2,2 2,0 Andøy 2,7 2,3 3,1 2,3 3,2 2,5 2,7 3,2 1,9 2,8 3,0 2,5 2,6 3,1 3,1 2,0 2,6 2,3 Vågan 2,6 2,2 3,4 2,5 2,2 2,5 Nesna 2,6 3,1 2,4 2,0 2,8 2,5 2,5 2,3 2,9 2,3 2,4 2,8 2,3 1,8 2,0 3,3 2,4 2,0 Brønnøy 2,3 2,7 2,4 2,3 1,8 2,3 Alstahaug 2,2 2,4 2,6 1,8 1,8 2,5 2,1 1,9 2,4 2,3 1,8 2,3 2,1 2,3 2,6 2,0 1,8 1,8 Rana 2,0 2,0 2,8 2,0 1,6 1,8 1,9 1,8 2,5 1,3 2,2 1,8 1,4 1,7 1,9 1,0 1,4 1,3 Nå-situasjon Sysselsetting og næringsliv Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Utviklingstrekk Figur 3.3 Indikatorsett for nå-situasjon og utviklingstrekk uten indikatorsett for kommunaløkonomiske forhold Temakart med kommunene gruppert etter indeksverdi i fem intervaller er vist på de to påfølgende sider. Indikatorsettene i figur 3.2 og 3.2 for kommunene gruppert etter regiontilhørighet er vist i vedlegg Trunkering av ekstremverdier Indeks Sysselsetting og næringsliv Vevelstad 3,7 3,6 4,6 2,3 4,4 3,8 Værøy 3,6 3,5 4,0 2,8 3,6 4,0 3,5 3,1 3,2 4,3 3,2 3,8 3,4 2,8 3,8 4,0 3,4 3,3 Nesna 3,4 3,3 3,6 3,5 3,2 3,5 3,4 3,5 3,8 3,3 3,0 3,5 Moskenes 3,4 3,5 2,6 4,0 4,2 2,8 3,4 2,6 4,2 2,5 3,8 3,8 3,3 3,9 3,6 3,3 3,0 3,0 Andøy 3,3 2,8 3,4 3,5 3,8 3,3 3,3 3,3 3,2 3,5 3,6 3,0 3,3 3,3 4,0 2,8 3,2 3,3 Bø 3,2 3,9 2,8 2,3 3,4 3,5 Lurøy 3,1 2,5 3,8 2,5 3,4 3,5 Alstahaug 3,1 2,9 3,0 3,5 3,2 3,0 Hemnes 3,1 3,1 3,6 3,0 2,8 3,0 Træna 3,1 3,8 2,4 4,0 2,8 2,5 3,1 2,5 3,6 3,5 3,4 2,3 3,1 3,0 3,0 3,0 3,0 3,3 Flakstad 3,0 2,6 1,6 3,3 4,2 3,5 3,0 2,8 3,6 3,3 3,2 2,3 3,0 3,3 3,0 1,8 4,4 2,5 Øksnes 3,0 3,3 2,8 3,0 3,6 2,3 3,0 3,3 2,8 2,8 2,8 3,3 3,0 3,1 3,4 3,0 2,8 2,5 Rana 3,0 2,9 3,2 2,5 3,0 3,3 3,0 2,5 3,2 3,3 2,6 3,3 3,0 3,4 3,6 2,5 3,8 1,5 2,9 2,5 3,4 3,5 2,4 2,8 Vågan 2,9 2,6 3,4 3,3 3,0 2,3 Evenes 2,9 2,4 3,8 3,3 3,6 1,3 2,8 2,6 2,0 3,3 2,8 3,5 2,8 2,1 3,6 2,8 2,6 3,0 2,8 3,5 2,8 2,0 3,2 2,5 2,8 2,6 3,4 3,3 2,4 2,3 2,8 2,8 2,8 3,0 2,8 2,5 2,8 2,4 3,2 3,5 3,0 1,8 Hattfjelldal 2,8 2,0 3,6 2,5 3,2 2,5 2,7 1,8 2,8 3,0 3,8 2,3 2,7 2,5 2,8 3,0 3,0 2,0 2,7 2,5 3,4 3,0 2,6 1,8 Brønnøy 2,6 2,1 3,2 3,0 2,4 2,5 Vega 2,5 2,4 3,2 1,5 3,4 2,3 Vestvågøy 2,4 2,4 3,0 2,5 2,4 1,8 Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi En metode for å fjerne ekstremobservasjoner i et samlet indikatorintervall er å foreta en trunkering av intervallet ved å utelate en viss andel av de høyeste og laveste observerte verdiene ved intervallfastleggelsen. Dette for å få en jevnere fordeling av antallet enkeltkommuner i de fem gruppene og for å unngå at enkeltobservasjoner tillegges for stor vekt ved indeksering av enkeltindikatorene. I dette tilfellet har vi et så vidt lite utvalg kommuner og en så vidt grov inndeling i indekserte verdier at vi ikke har funnet en slik automatisk trunkering hensiktsmessig. Vi har derfor valgt å foreta en manuell trunkering av indikatorintervall der ekstremverdier er observert ved å fastsette intervallengden for gruppeinndelingen med utgangspunkt i nest høyeste evt. nest laveste verdi der ekstremverdier er observert. Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

19 11 Nå-situasjon Utviklingstrekk Figur 3.4 Uveide indekser for nåsituasjon og utviklingstrekk temakart Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá

20 12 Nå-situasjon Utviklingstrekk Figur 3.5 Uveide indekser for nåsituasjon og utviklingstrekk eksklusive indekser for kommunal økonomi - temakart Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen

21 4 Sju kommuner som har høy score på indeksverdiene 13 Dette kapitlet omhandler sju kommuner i Nordland som peker seg ut med i særlig grad å ha høy score på flere av indeksverdiene. Det er særlig grunn til å overvåke utviklingen i disse kommunene. Forhold som gir omstillingsutfordringer og områder de kommunen har relative styrker er sammenfattet i punkter innenfor delområdene sysselsettings- og næringsstruktur, arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling, befolkningsstruktur og -utvikling, sosioøkonomiskeforhold og kommunaløkonomiske indikatorer nedenfor. 4.1 Bø kommune Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 4): - Kommunen er fiskeriavhengig og med stor offentlig sektor. Fiskerirelaterte næringer og offentlig tjenesteyting utgjør over 70 prosent av samlet sysselsetting i kommunen. Næringstetthet svært lav, noe som dels skyldes et høyt antall offentlig sysselsatte, dels høy omsorgsmengde - Det har ikke vært vekst i øvrige næringer siste 5 år - Kommunen har lav andel kvinnelige næringsdrivende utenom primærnæringene. Nye kvinnelige selvstendig næringsdrivende de senere årene gir imidlertid noe uttelling på indikatoren for vekst i selvstendig næringsdrivende kvinner over tid. Antallet mannlige selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene har imidlertid gått tilbake de siste fem år. - Kommunen ha svært lite arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). - Etableringsraten for foretak med ansatte i var høy, samtidig som en stor andel var sysselsatte i foretak etablert etter tusenårsskiftet i Kommunen dårlig bredbåndsdekning i form av bedriftsabonnement, og veksten i bredbåndsandel har vært liten. - Samlet sysselsettingsutvikling har vært negativ siden 1997, og også de siste fem årene har det vært tilbakegang. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6): - Kommunen hadde lav yrkesdeltakelse blant både menn og kvinner i 2007, og yrkesaktiviteten har også gått tilbake blant både menn og kvinner de siste fem årene. - Ledighetsnivået blant både kvinner og menn har over tid vært blant de høyeste i fylket, og Bø var også i siste kvartal 2008 av kommunene med høgest ledighet. - Kommunen har relativt høg andel uføretrygdede, men andelen har gått mye tilbake siden Norut Northern Research Institte, Alta - Áltá