Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

Transkript

1 Rapport 2011:7 Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011 Inge Berg Nilssen og Ivar Lie

2 Forside: Utsikt fra Flakstavåg. Foto: Klara Johansen

3 Tittel: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011 Forfattere: Inge Berg Nilssen og Ivar Lie Norut Alta- rapport: 2011:7 ISBN: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Troms fylkeskommune Inge Berg Nilssen Denne rapporten omhandler kriterier for omstillingsutfordringer for kommunene i Troms. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes på andre kommuner og fylker. Rapporten er en oppfølger av tilsvarende rapporter utgitt i 2006 og Metodikken i rapporten bygger på at kommuner med særlige næringsutviklingsutfordringer gjerne har en opphopning av høye verdier for flere av indikatorene. Dette reflekteres i de sammenstilte indikatorsettene og også ved høy verdi på samlet uveiet indeks for indikatorsettene for nåsituasjonen og utviklingstrekk. I rapporten er utviklingstrekkene i sju av kommunene i Troms nærmere omhandlet kommunene Ibestad, Torsken, Berg, Gratangen, Bjarkøy, Karlsøy og Kvænangen. Emneord: Næringsutvikling, Kommunal omstilling, Regional utvikling Dato: September 2011 Antall sider: Utgiver: 128 sider Norut Northern Research Institute, Alta Markedsgata 3, postboks 1463, 9506 ALTA Foretaksnummer NO MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk: Norut Northern Research Institute, Alta Norut Northern Research Institute, Alta, 2011

4

5 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Norut Alta på oppdrag fra Plan- og næringsetaten i Troms fylkeskommune. Rapporten er en oppfølging av tilsvarende rapporter laget for Troms fylkeskommune i 2006 og Rapporten baserer seg på ulike kriterier kvantifisert ved indikatorer for beskrivelse og sammenlikning av demografiske, næringsmessige og sosioøkonomiske utviklings- og strukturtrekk i kommunene i Troms. Rapporten er sammen med fylkeskommunens plan Omstillingsutfordringer i Troms Mål og strategier for omstillingsarbeid i Troms et grunnlagsdokument i arbeidet med omstillingsutfordringer i kommunene i fylket. Statistisk sammensetning av data gir muligheten til fortolkning av komplekse realiteter - som all statistikk representerer også denne analysen en forenkling av virkeligheten. Analysen vil derfor brukes som en del av et samlet beslutningsgrunnlag sammen med annen tilgjengelig informasjon når beslutninger fattes.

6 Innhold 1 Bakgrunn Organisering av rapporten Geografisk analyseområde Valg av kriterier Rangering av kommuner ved indekser Indekser Rangering Trunkering av ekstremverdier Sju kommuner som har høy score på indeksverdiene Ibestad kommune Torsken kommune Berg kommune Gratangen kommune Bjarkøy kommune Karlsøy kommune Kvænangen kommune Sysselsettings- og næringsstrukturen Generelt om sysselsettingsutviklingen fra Nå-situasjonen Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv Situasjonen på arbeidsmarkedet Generelt Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Utdanningsnivå Status Utviklingstrekk utdanningsnivå Norut Northern Research Institute AS, Alta

7 8 Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Status Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen sosio-økonomiske strukturtrekk Utviklingstrekk Kommunaløkonomiske indikatorer Strukturtrekk Utviklingstrekk Utviklingen de siste år i kommuner som i 2008 hadde særlige omstillingsutfordringer Kommuner som hadde særlige omstillingsutfordringer i Utvikling i sysselsetting og næringsliv fra utgangen av 2007 til utgangen av Utvikling på arbeidsmarkedet siden 4.kv Utvikling i utdanningsnivå Demografisk utvikling siden Utvikling i sosio-økonomiske forhold Utvikling i kommunal handlefrihet Forventede utviklingstrekk i ulike næringer i Troms Uro i internasjonal økonomi Konjunkturoppgang i norsk økonomi fram mot 2014? Lav ledighet og mangel på arbeidskraft i Troms Utsiktene for eksportnæringene Utviklingstrekk i fiskerinæringen Utviklingstrekk i havbruksnæringen Bygg og anlegg Leveranser til petroleumsnæringen Arbeidsmarkedsintegrasjon i Troms Liste over figurer Liste over tabeller Vedlegg 1: KIFT-næringer

8 Norut Northern Research Institute AS, Alta

9 5 1 Bakgrunn Denne rapporten omhandler kriterier for omstillingsutfordringer for kommunene i Troms. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hvert av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes generelt på alle kommuner og fylker. Rapporten er en oppfølging av tilsvarende rapporter som ble laget for Troms fylkeskommune i 2006 og Norut Alta har også de siste årene anvendt analyseopplegget for Nordland fylkeskommune 2 og Finnmark fylkeskommune, samt kommuner i Nordland og Troms. I den statlige omstillingspolitikken er det fylkeskommunene som har ansvar for å avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser skal igangsettes i kommuner eller regioner med ensidig næringsgrunnlag og store omstillingsoppgaver. Målet med denne rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Troms Fylkeskommune, er å bidra med grunnlagsmateriale og analyser til støtte for beslutninger om igangsettelse av avklaringsfase for omstillingsprosesser, og identifisering av viktige strukturelle forhold i kommuner der slik avklaringsfase er igangsatt. Rapporten vil også være et grunnlagsdokument for arbeidet med fylkeskommunens regionale utviklingsprogram. Kommunal- og Regionaldepartementet legger til grunn at samfunnsmessige konsekvensanalyser som skal gjennomføres i avklaringsfasen i omstillingsprosessene skal inneholde en framstilling av historisk og framtidig utvikling for sentrale variabler som befolkningsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarked, næringsstruktur, utdanning og kommuneøkonomi. For et analyseopplegg som skal være utgangspunkt for eventuelt videre arbeid med slike konsekvensanalyser, er det naturlig at det tas utgangspunkt i de samme variablene. I arbeidet har vi også vektlagt at det i størst mulig grad bør være mulig å rangere kommunene etter kriterier som reflekterer slike strukturelle trekk og utviklingstrekk. I tillegg vil forhold knyttet til infrastruktur og miljø- og ressursgrunnlag være viktige faktorer. Infrastruktur omfatter alle forhold som har betydning for intern interaksjon i kommunen og eksterne forbindelser til andre regioner, leverandører og markeder, herunder samferdselsinfrastruktur, energiforsyning og teleinfrastruktur. Det har imidlertid i liten grad vært utviklet indikatorer for infrastruktur, miljø- og ressursgrunnlag som er relevante og dekkende i omstillingssammenheng. Disse forhold er derfor holdt utenfor i denne omgang. Etniske dimensjoner er heller ikke belyst. Datagrunnlaget for denne rapporten er for det vesentlige tall fra ulike statistikker innhentet fra Statistisk sentralbyrå og PANDA. Tilgjengelig tallgrunnlag for å beskrive status er i store trekk fra 4. kvartal 2010 for hoveddelen av sysselsettings- og arbeidsmarkedstallene (med unntak av en indikator for ledighet i mai 2011) og pr for befolkningstallene. Noen forhold som har inntruffet etter disse registreringstidspunktene, som bedriftsnedleggelser mv., fanges ikke opp denne analysen. For kommuner der slike situasjoner har oppstått, kan analysen likevel bidra til å identifisere viktige sterke og svake sider knyttet til ulike strukturelle forhold og underliggende utviklingstrekk, sider som virkemiddelutformingen i omstillingsarbeidet bør tilrettelegges for. Utredningen er gjennomført innenfor en knapp tids- og ressursramme. Det har derfor ikke vært rom til å foreta mer inngående analyser av temaene i denne rapporten. 1 Nilssen, I B: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer, Norut NIBR Finnmark-rapport 2006:8 og Nilssen, I B: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer2008, Norut-Alta-rapport 2008:8 2 Lie, I og Nilssen, I. B. Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen Norut Alta-rapport 2010:11 og Nilssen, I. B. og Lie, I. Finnmarkskommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer Norut Altarapport 2010:12 Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

10 6 2 Organisering av rapporten 2.1 Geografisk analyseområde Folketall pr Endring fra 2006, gj. sn. pr år Tromsø ,4 % Harstad ,2 % Lenvik ,4 % Målselv ,0 % Balsfjord ,2 % Nordreisa ,1 % Bardu ,7 % Sørreisa ,3 % Lyngen ,5 % Kvæfjord ,1 % Berg Torsken Tranøy Sørreisa Bjarkøy Dyrøy Harstad Ibestad Salangen Målselv Gratangen Kvæfjord Bardu Skånland Karlsøy Skjervøy Kvænangen Tromsø Lyngen Lenvik Lavangen Balsfjord Kåfjord Storfjord Nordreisa Skånland ,2 % Skjervøy ,6 % Karlsøy ,1 % Gáivuotna Kåfj ,7 % Salangen ,8 % Figur 2-1 Kart over kommunene i Troms Storfjord ,4 % Tranøy ,8 % Ibestad ,7 % Kvænangen ,4 % Dyrøy ,4 % Denne analysen omfatter de 25 kommunene i Troms fylke. 65 prosent av innbyggerne bor i de tre største kommunene Tromsø, Harstad og Lenvik. Ti av kommunene har under 2000 innbyggere. Gratangen ,2 % Lavangen ,6 % Torsken 911-1,9 % Berg 907-1,9 % Bjarkøy 476-2,4 % Troms ,5 % Tabell 2-1 Kommunene i Troms pr sortert etter folketall Norut Northern Research Institute AS, Alta

11 7 2.2 Valg av kriterier Ut fra tilgjengelig datamateriale og antatt relevans er det foretatt et utvalg av kriterier for beskrivelse og sammenligning av o o o o o o sysselsettings- og næringsstrukturen arbeidsmarkedstrukturen utdanningsnivået og den formelle kompetansestrukturen i arbeidsstyrken befolkningsstrukturen sosio-økonomiske strukturtrekk kommunaløkonomiske forhold i kommunene i Troms. Kriteriene er gruppert i to: o o kriterier for beskrivelse av nå-situasjonen kriterier for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag Hvert kriterium er kvantifisert ved indikatorer, som til sammen utgjør indikatorsett som belyser ulike utviklings- og strukturtrekk. For hver indikator er kommunene rangert innbyrdes. En kan i prinsippet også analysere framtidige omstillingsutfordringer knyttet til befolkningsutvikling, utviklingen på arbeidsmarkedet og kommuneøkonomi ut fra kriterier som bygger på framskrivning av befolkningsstrukturen i kommunene. Slike framskrivinger tar imidlertid oftest utgangspunkt i forutsetninger om videreføring av dagens utviklingstrekk for en del sentrale variabler, og ville for denne analysen sanssynligvis ha gitt nye indikatorer som for en stor del ville være sammenfallende med de tilsvarende indikatorer for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag. Innenfor ressursrammen til dette prosjektet er derfor ikke slike framskrivinger gjennomført. Indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener og kan være et bidrag til å fortolke mer komplekse realiteter. Indikatorer kan gi en forenklet tilstandsbeskrivelse eller et bilde av en forventet utviklingsretning. I et analyseopplegg som dette er det imidlertid viktig å understreke at disse kvantifiserte størrelsene ikke nødvendigvis representerer sannheten eller har større sannhetsgehalt enn andre analytiske tilnærminger som i større grad fanger inn spesielle og ikke-kvantifiserbare forhold. En bør derfor vise varsomhet med å anvende slike rangeringer av kommuner etter indikatorer for bastant. De må betraktes som del av et samlet beslutningsgrunnlag. Tabell 2-2 -Tabell 2-7 inneholder oversikter over valgte kriterier innen de enkelte analyseområdene. Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

12 8 Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen Analyseområde Kriterie Sysselsettings- og næringsstruktur Nå-situasjonen - Næringsensidighet - Næringsensidighet fiskerirelaterte- og primærnæringer - Næringstetthet, privat sektor - Kvinneandeler selvstendig næringsdrivende - Sysselsatte i KIFT-næringer - Etableringsrater nye foretak med og uten ansatte - Andel sysselsatte i nye foretak - Andel bedrifter med bredbånd Utviklingstrekk - Langsiktig utvikling sysselsetting - Utvikling sysselsetting siste 5 år - Utvikling i sysselsetting i privat tjenesteyting, oppdrett og annen industri - Endring selvstendig næringsdrivende - Endring KIFT-sysselsatte - Overlevelse av nyetablerte foretak med og uten ansatte - Vekst bedriftsabonnement bredbånd Tabell 2-3 Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen Analyseområde Kriterie Arbeidsmarkedsstruktur Nå-situasjonen - Yrkesdeltakelse kvinner - Yrkesdeltakelse menn - Arbeidsledighet kvinner over tid - Arbeidsledighet menn over tid - Arbeidsledighet nå-situasjonen - Andel eldre i arbeidsstyrken - Uføre i yrkesaktiv alder - Arbeidsmarkedsintegrasjon, inn og utpendling Utviklingstrekk - Utvikling kvinnelig yrkesdeltakelse - Utvikling mannlig yrkesdeltakelse - Aldring i arbeidsstyrken - Endring i uføreandel - Utvikling arbeidsmarkedsintegrasjon Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå i befolkning og arbeidsstyrke Analyseområde Kriterie Utdanningsnivå i befolkningen og arbeidsstyrken Nå-situasjonen - Andel bosatt sysselsatte med utdanning ut over grunnskolenivå - Andel i befolkningen med utdanning ut over grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag Utviklingstrekk - Endring, bosatt sysselsatte med utdanning ut over grunnskolenivå - Endring, befolkningsandel med utdanning ut over grunnskolenivå - Sysselsatte med høyere utdanning innen tekniske og merkantile fag, endring - Sysselsatte med høyere utdanning innen humanistiske fag, endring Norut Northern Research Institute AS, Alta

13 9 Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Analyseområde Kriterie Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Nå-situasjonen - Omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Kjønnsbalanse yngre voksne - Gjennomtrekk yngre voksne - Fraflytting yngre voksne - Fødselsoverskudd Utviklingstrekk - Folketallsutvikling fra Folketallsutvikling fra Utvikling omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Utvikling kjønnsbalanse - Utvikling fødselsoverskudd Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk Analyseområde Kriterie Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen - Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov - Søknader om kommunale boliger Utviklingstrekk - Vekst bruttoinntekt menn - Vekst bruttoinntekt kvinner - Endring i sosialhjelpsbehov - Endring i andel søknader om kommunale boliger Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold Analyseområde Kriterie Kommunaløkonomiske forhold Nå-situasjon - Handlefrihet - Gjeldsbelastning Utviklingstrekk - Handlefrihet - Gjeldsbelastning Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

14 10 Norut Northern Research Institute AS, Alta

15 11 3 Rangering av kommuner ved indekser 3.1 Indekser For hvert av analyseområdene er indikatorsettene sammenstilt i indekser. I enda større grad enn for enkeltindikatorer gjelder varsomhetskravet ved å bruke disse indeksene til innbyrdes rangering mellom kommuner, blant annet ved at indeksene her er basert på en uveiet sammenstilling av enkeltindikatorene, slik at hvert kriterie teller like mye i sammenstillingen. Indeksene er mer å betrakte som en sammenstilling av pilretningene i indikatorene og som signallys for i hvor stor grad det vil være behov for å foreta en nærmere analyse av de bakenforliggende forhold som indikatorene i større eller mindre grad klarer å oppfange. Indeksene er bygget opp ved at variasjonsbredden mellom høyeste og laveste indikatorverdi er inndelt i fem like intervaller, kommuner med indikatorverdi innenfor høyeste eller beste intervall gis indeksverdi 1, nest høyeste indikatorintervall gis indeksverdi 2 osv. helt til kommuner med indikatorverdi innenfor laveste intervall, som gis indeksverdi 5. Indeksverdiene i enkeltindikatorene summeres deretter i en samlet indeks. Sammenstillinger av indeksverdier for indikatorer som beskriver status, utvikling og framskriving innen hvert av analyseområdene inngår som egne underkapitler innen hver kategori. 3.2 Rangering Rangeringen etter indekser er gjengitt grafisk og tabellarisk. Den grafiske gjengivelsen i temakartene følger fargeskalaen gjengitt i symbolforklaringen i Figur 3-1. Gruppe 1 - kommuner med indeksverdi i "beste" intervall Gruppe 2 - kommuner med indeksverdi i andre intervall Gruppe 3 - kommuner med indeksverdi i tredje intervall Gruppe 4 - kommuner med indeksverdi i fjerde intervall Gruppe 5 - kommuner med indeksverdi i femte intervall Figur 3-1 Symbolforklaring i tabellene kommunene rangert etter indekser Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

16 12 En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser er vist i Figur 3-2. Kommune Kriteria Kommune Kriteria Indeks Nå-situasjon Sysselsetting og næringsliv Torsken 3,9 3,6 3,9 5,0 3,8 4,0 3,0 Ibestad 3,9 4,3 3,9 4,0 4,6 4,0 2,5 Karlsøy 3,9 4,0 3,8 5,0 3,2 3,8 3,5 Gratangen 3,7 3,3 3,3 3,3 4,4 4,0 4,0 Skjervøy 3,7 2,5 4,0 4,0 2,6 4,5 4,5 Kvænangen 3,6 4,0 3,9 3,8 3,4 4,5 2,0 Berg 3,6 3,1 3,0 5,0 4,0 3,8 2,5 Bjarkøy 3,5 3,9 2,8 4,5 3,8 4,0 2,0 Gaivuotna-Kåfjord 3,5 3,8 3,8 4,5 2,6 3,8 2,5 Dyrøy 3,3 3,8 4,3 3,3 3,2 3,5 2,0 Balsfjord 3,3 3,3 2,9 4,5 3,0 3,3 3,0 Storfjord 3,3 3,6 3,1 3,3 2,6 3,0 4,0 Lyngen 3,2 2,9 2,9 4,0 3,2 3,3 3,0 Lavangen 3,2 4,0 3,5 2,5 3,0 4,5 1,5 Nordreisa 3,2 2,6 3,1 3,0 2,2 3,5 4,5 Tranøy 3,0 2,9 3,5 3,0 3,6 3,5 1,5 Kvæfjord 3,0 3,9 2,6 2,3 2,6 3,5 3,0 Skånland 2,9 2,9 2,8 2,3 2,6 2,8 4,0 Salangen 2,8 2,6 3,0 1,5 3,0 3,3 3,5 Sørreisa 2,8 3,1 2,1 2,5 2,6 2,5 4,0 Lenvik 2,8 1,8 3,0 3,3 2,0 2,5 4,0 Bardu 2,3 2,9 1,5 1,5 2,4 1,8 4,0 Målselv 2,2 2,6 1,4 1,5 3,0 1,5 3,0 Harstad 2,1 1,8 2,3 1,0 1,6 1,8 4,0 Tromsø 1,8 1,5 2,3 1,0 1,2 1,5 3,5 Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Indeks Sysselsetting og næringsliv Gratangen 3,7 4,0 4,0 3,8 4,0 2,3 4,0 Nordreisa 3,4 2,8 3,8 3,0 2,6 3,5 4,5 Kvæfjord 3,3 3,4 2,8 3,5 2,8 3,8 3,5 Storfjord 3,3 2,3 4,0 2,0 3,4 3,0 5,0 Berg 3,2 2,6 3,2 4,0 3,4 4,3 2,0 Ibestad 3,2 3,5 2,6 3,5 4,8 3,0 2,0 Skånland 3,2 2,9 3,6 3,3 2,8 2,3 4,5 Torsken 3,2 2,6 3,0 4,5 4,2 2,3 2,5 Målselv 3,1 2,5 3,0 3,8 3,0 3,5 3,0 Bjarkøy 3,1 2,5 3,0 3,5 4,4 3,0 2,0 Dyrøy 3,1 3,8 4,2 3,0 3,2 1,8 2,5 Sørreisa 3,0 3,6 2,8 3,3 2,8 3,3 2,5 Kvænangen 3,0 3,3 3,2 1,8 3,8 3,0 3,0 Lenvik 3,0 1,9 3,4 2,5 3,0 3,0 4,0 Harstad 3,0 2,1 3,6 3,3 3,0 3,3 2,5 Gaivuotna-Kåfjord 2,9 3,3 2,4 2,5 2,6 2,3 4,5 Balsfjord 2,8 2,6 2,4 3,0 3,0 3,5 2,5 Skjervøy 2,8 3,6 3,0 2,3 4,0 2,0 2,0 Tranøy 2,8 3,5 3,2 2,5 2,8 3,3 1,5 Bardu 2,8 2,1 2,6 3,8 2,0 2,8 3,5 Tromsø 2,7 1,9 3,6 2,8 2,0 4,0 2,0 Karlsøy 2,7 3,5 3,0 2,5 3,0 3,0 1,0 Salangen 2,7 2,4 4,0 2,0 2,8 2,3 2,5 Lyngen 2,5 1,8 3,0 1,8 3,2 4,0 1,5 Lavangen 2,5 3,3 1,8 2,5 2,8 2,5 2,0 Yrkesdeltaking Utviklingstrekk Utdanningsnivå Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi Figur 3-2 Indekser og indikatorsett for nå-situasjon utviklingstrekk uveiet sammmensetting i indekser Det er et vurderingsspørsmål om kommunaløkonomiske forhold bør inngå i en slik rangering. Virkemidler og tiltak i enkeltkommuner for å møte omstillingsutfordringer av kommunaløkonomisk karakter faller utenfor fylkeskommunens forvaltningsmessige ansvarsområde, men bør tas med i en helhetsvurdering av kommunenes egen handlefrihet til å gå løs på slike omstillingsoppgaver. En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekk i indekser der kommunaløkonomiske forhold er holdt utenfor, er vist i Figur 3-5. Norut Northern Research Institute AS, Alta

17 13 Karlsøy Tromsø Loppa Skjervøy Kvænangen Nordreisa Lyngen Alta Figur 3-3 Indeks for nåsituasjon uveiet sammmensetting i indekser Andøy Kvæfjord Torsken Bjarkøy Harstad Berg Tranøy Dyrøy Lenvik Sørreisa Salangen Ibestad Bardu Lavangen Gratangen Skånland Målselv Balsfjord Storfjord Gaivuotna Kåfjord Tjeldsund Evenes Narvik Karlsøy Skjervøy Loppa Kvænangen Alta Figur 3-4 Indeks for utviklingstrekk uveiet sammmensetting i indekser Tromsø Lyngen Nordreisa Andøy Kvæfjord Torsken Bjarkøy Harstad Berg Tranøy Dyrøy Lenvik Sørreisa Salangen Ibestad Bardu Lavangen Gratangen Skånland Målselv Balsfjord Storfjord Gaivuotna Kåfjord Tjeldsund Evenes Narvik Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

18 14 Kommune Kriterie Kommune Kriterie Indeks Sysselsetting og næringsliv Ibestad 4,1 4,3 3,9 4,0 4,6 4,0 Torsken 4,1 3,6 3,9 5,0 3,8 4,0 Karlsøy 3,9 4,0 3,8 5,0 3,2 3,8 Kvænangen 3,9 4,0 3,9 3,8 3,4 4,5 Bjarkøy 3,8 3,9 2,8 4,5 3,8 4,0 Berg 3,8 3,1 3,0 5,0 4,0 3,8 Gaivuotna-Kåfjord 3,7 3,8 3,8 4,5 2,6 3,8 Gratangen 3,6 3,3 3,3 3,3 4,4 4,0 Dyrøy 3,6 3,8 4,3 3,3 3,2 3,5 Skjervøy 3,5 2,5 4,0 4,0 2,6 4,5 Lavangen 3,5 4,0 3,5 2,5 3,0 4,5 Balsfjord 3,4 3,3 2,9 4,5 3,0 3,3 Tranøy 3,3 2,9 3,5 3,0 3,6 3,5 Lyngen 3,2 2,9 2,9 4,0 3,2 3,3 Storfjord 3,1 3,6 3,1 3,3 2,6 3,0 Kvæfjord 3,0 3,9 2,6 2,3 2,6 3,5 Nordreisa 2,9 2,6 3,1 3,0 2,2 3,5 Salangen 2,7 2,6 3,0 1,5 3,0 3,3 Skånland 2,6 2,9 2,8 2,3 2,6 2,8 Sørreisa 2,6 3,1 2,1 2,5 2,6 2,5 Lenvik 2,5 1,8 3,0 3,3 2,0 2,5 Bardu 2,0 2,9 1,5 1,5 2,4 1,8 Målselv 2,0 2,6 1,4 1,5 3,0 1,5 Harstad 1,7 1,8 2,3 1,0 1,6 1,8 Tromsø 1,5 1,5 2,3 1,0 1,2 1,5 Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold Indeks Sysselsetting og næringsliv Sosio-økonomiske forhold Gratangen 3,6 4,0 4,0 3,8 4,0 2,3 Berg 3,5 2,6 3,2 4,0 3,4 4,3 Ibestad 3,5 3,5 2,6 3,5 4,8 3,0 Torsken 3,3 2,6 3,0 4,5 4,2 2,3 Bjarkøy 3,3 2,5 3,0 3,5 4,4 3,0 Kvæfjord 3,2 3,4 2,8 3,5 2,8 3,8 Dyrøy 3,2 3,8 4,2 3,0 3,2 1,8 Målselv 3,2 2,5 3,0 3,8 3,0 3,5 Sørreisa 3,1 3,6 2,8 3,3 2,8 3,3 Nordreisa 3,1 2,8 3,8 3,0 2,6 3,5 Tranøy 3,1 3,5 3,2 2,5 2,8 3,3 Harstad 3,0 2,1 3,6 3,3 3,0 3,3 Karlsøy 3,0 3,5 3,0 2,5 3,0 3,0 Kvænangen 3,0 3,3 3,2 1,8 3,8 3,0 Skjervøy 3,0 3,6 3,0 2,3 4,0 2,0 Skånland 3,0 2,9 3,6 3,3 2,8 2,3 Storfjord 2,9 2,3 4,0 2,0 3,4 3,0 Balsfjord 2,9 2,6 2,4 3,0 3,0 3,5 Tromsø 2,8 1,9 3,6 2,8 2,0 4,0 Lenvik 2,8 1,9 3,4 2,5 3,0 3,0 Lyngen 2,7 1,8 3,0 1,8 3,2 4,0 Salangen 2,7 2,4 4,0 2,0 2,8 2,3 Bardu 2,6 2,1 2,6 3,8 2,0 2,8 Gaivuotna-Kåfjord 2,6 3,3 2,4 2,5 2,6 2,3 Lavangen 2,6 3,3 1,8 2,5 2,8 2,5 Yrkesdeltaking Utdanningsnivå Nå-situasjon Utviklingstrekk Figur 3-5 Indekser og indikatorsett for nå-situasjon utviklingstrekk uten indikatorsett for kommunaløkonomiske forhold Norut Northern Research Institute AS, Alta

19 15 Berg Karlsøy Tromsø Loppa Skjervøy Kvænangen Nordreisa Lyngen Gaivuotna Kåfjord Alta Figur 3-6 Indeks for nåsituasjon uveiet sammmensetting i indekser uten indikatorsett for kommunaløkonomi ske forhold Andøy Kvæfjord Torsken Bjarkøy Harstad Tranøy Dyrøy Lenvik Sørreisa Salangen Ibestad Bardu Lavangen Gratangen Skånland Målselv Balsfjord Storfjord Tjeldsund Evenes Narvik Berg Karlsøy Tromsø Loppa Skjervøy Kvænangen Nordreisa Lyngen Gaivuotna Kåfjord Alta Figur 3-7 Indeks for utviklingstrekk uveiet sammensetting i indekser uten indikatorsett for kommunaløkonomiske forhold Andøy Kvæfjord Torsken Bjarkøy Harstad Tranøy Dyrøy Lenvik Sørreisa Salangen Ibestad Bardu Lavangen Gratangen Skånland Målselv Balsfjord Storfjord Tjeldsund Evenes Narvik Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

20 Trunkering av ekstremverdier En metode for å fjerne ekstremobservasjoner i et samlet indikatorintervall er å foreta en trunkering av intervallet ved å utelate en viss andel av de høyeste og laveste observerte verdiene ved intervallfastleggelsen. Dette for å få en jevnere fordeling av antallet enkeltkommuner i de fem gruppene og for å unngå at enkeltobservasjoner tillegges for stor vekt ved indeksering av enkeltindikatorene. I dette tilfellet har vi et så vidt lite utvalg kommuner og en så vidt grov inndeling i indekserte verdier at vi ikke har funnet en slik automatisk trunkering hensiktsmessig. Vi har derfor valgt å foreta en manuell trunkering av indikatorintervall der ekstremverdier er observert ved å fastsette intervallengden for gruppeinndelingen med utgangspunkt i nest høyeste evt. nest laveste verdi der ekstremverdier er observert. Norut Northern Research Institute AS, Alta

21 17 4 Sju kommuner som har høy score på indeksverdiene Dette kapitlet omhandler sju kommuner i Troms som peker seg ut med i særlig grad å ha høy score på flere av indeksverdiene. Det er særlig grunn til å overvåke utviklingen i disse kommunene med tanke på å vurdere mulig igangsettelse av omstillingsprosesser. Forhold som gir omstillingsutfordringer og områder de kommunen har relative styrker er sammenfattet i punkter innenfor delområdene sysselsettings- og næringsstruktur, arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling, befolkningsstruktur og -utvikling, sosioøkonomiske forhold og kommunaløkonomiske forhold nedenfor. 4.1 Ibestad kommune Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 5): - Etableringsraten for foretak med og uten ansatte er lav. Ingen nye foretak med ansatte er etablert siste fem år. Andelen sysselsatte i foretak etablert etter 2003 er imidlertid på fylkesgjennomsnittet. - Andelen sysselsatte i KIFT-næringer er relativt lav, men utviklingen har vært positiv siste fem år. - Kommunen har hatt stabil sysselsetting siste femårsperiode, men det har vært en liten vekst i sysselsetting i privat sektor utenom primærnæringene de siste fem år. - Antallet kvinnelige næringsdrivende har gått ned de siste fem årene. Kvinneandelen av selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene har derfor gått ned. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6): - Yrkesdeltakelsen blant menn i Ibestad er noe lav sammenlignet med andre kommuner, mens den er relativt høy blant kvinner. Kommunen er den som har hatt høyest økning i yrkesdeltakelse blant kvinner. - Ledigheten blant menn har tilsvarende vært noe høy de senere årene, mens den har vært svært lavt blant kvinner. Kommunen hadde høy ledighet i mai Kommunen har nest høyest andel eldre i arbeidsstyrken ved utgangen av 2010, og hadde sterk økning i eldreandelen mellom 2005 og Andelen uførepensjonister i yrkesaktiv alder er fortsatt høy i Ibestad, men andelen har i motsetning til ellers i fylket gått ned de siste fem år. - Kommunen har lavest arbeidsmarkedsintegrasjon i fylket, med unntak av Tromsø, og arbeidsmarkedsintegrasjonenen har også gått tilbake. Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

22 18 Utdanningsnivå (se kapittel 7): - Andelen sysselsatte med høyere utdanning innen pedagogikk, helse-, sosial- og samfunnsfag er lav. Denne har også gått klart tilbake i perioden Befolkningsstruktur og utvikling (se kapittel 8): - Ibestad har hatt den største nedgangen i folketall i Troms de siste fem årene, med en gjennomsnittlig tilbakegang på 2,7 prosent pr år. Også i siste tiårsperiode er kommunen av de med størst nedgang i Troms. - Kommunen har en høy andel personer i ikke-yrkesaktiv alder pr. person i yrkesaktiv alder. Det er særlig andelen eldre som er høy. - Ibestad er sammen med Torsken den kommunen i Troms som har størst kvinneunderskudd blant unge voksne, og kjønnsbalansen er forverret klart de siste fem år. - Kommunen er også den som har hatt størst netto utflytting blant unge voksne de siste fem år. - Ibestad har hatt et høyt fødselsunderskudd over en lengre periode. Fødselsunderskuddet var nest høyest i fylket i perioden , et nivå som er klart forverra i forhold til foregående femårsperiode. Ibestad har sammen med Gratangen hatt størst økning i fødselsunderskudd. Sosioøkonomiske forhold (se kapittel 9): - Gjennomsnittlig bruttoinntektsnivå i Ibestad er lavt både for kvinner og menn, for kvinner det laveste inntektsnivået i fylket, for menn nest lavest. Særlig for menn har inntektsutviklingen vært svak. - Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år har gått klart tilbake fra forrige treårsperiode, men nivået er fortsatt noe høyere enn fylkesgjennomsnittet. Kommunaløkonomiske indikatorer (se kapittel 10): - Ibestad har de tre siste årene hatt ett gjennomsnittlig netto driftsresultat som har gått i null (frie inntekter og eiendomsskatt), og det har ikke bidratt til økt handlefrihet. - Gjeldsbelastningen i kommunen var ved utgangen av 2010 av de laveste i fylket, og gjeldsbelastningen er betydelig redusert siden Torsken kommune Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 5): - Kommunen er ensidig fiskeriavhengig. Fiskerirelaterte næringer og offentlig tjenesteyting utgjør fortsatt over tre fjerdedeler av samlet sysselsetting i kommunen - Det var i 2010 ingen kvinnelige næringsdrivende utenom primærnæringene i Torsken kommune. - Kommunen har svært lite arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). - Men det er etablert foretak med ansatte de siste to årene, og etableringsraten for foretak uten ansatte er også positiv. Foretak som er etablert etter 2003 har også høy overlevingsrate. - Kommunen har hatt stor vekst i bredbåndsandel i berdrifter, og er nå av kommunene med best dekning i Troms. Norut Northern Research Institute AS, Alta

23 - Samlet sysselsettingsutvikling har over lang tid vært negativ. Den var som i de fleste kommuner positiv i perioden , men ble igjen negativ fra Det har også vært nedgang i sysselsetting i privat sektor utenom fiskerirelatert næring. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6): - Kommunen har lav yrkesdeltakelse, særlig blant kvinner. Yrkesaktiviteten blant kvinner gikk tilbake til 2007, men har etter det økt. - Ledighetsnivået blant kvinner har har vært høyest i fylket de seneste tre årene. Torsken hadde også høyest ledighet (begge kjønn) i mai Eldreandelen i arbeidsstyrken er lav og andelen har gått mest tilbake i hele fylket. - På den andre siden er uføreandelen den høyeste i fylket, og har også økt klart siste femårsperiode. - Kommunen har lav arbeidsmarkedsintegrasjon, med overvekt av utpendling, men den har økt noe de siste fem år, primært som følge av økt innpendling fra nabokommunen Berg. Utdanningsnivå (se kapittel 7): - Torsken er sammen med Karlsøy de eneste kommunene i fylket der over halvparten av befolkningen har grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå. - Andelen sysselsatte med høyere utdanning er også lavest i Troms, både for teknisk-merkantile fagretninger og andre fagretninger. - Torsken har også i motsetning til de fleste andre kommuner hatt nedgang i utdanningsnivået blant sysselsatte de siste fem årene Befolkningsstruktur og utvikling (se kapittel 8): - Kommunen hadde sterkest nedgang i folketallet gjennom siste tiårsperiode, og også sett over siste femårsperiode er nedgangen av de største i fylket. De siste tre år har imidlertid ikke nedgangen vært like stor. - Torsken har hatt en sterk reduksjon i befolkningsandelen i ikke-yrkesaktiv alder i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder de siste fem år, og har i dag ikke spesielt høy omsorgsmengde. Andelen barn og unge pr. person i yrkesaktiv alder er særlig lav. - Torsken har sammen med Ibestad lavest kvinneandel blant yngre voksne i fylket. Ubalansen i kjønnssammensetningen har også økt sterkt de siste fem år. - Kommunen har hatt stort fødselsunderskudd i siste femårsperiode. I forhold til forrige femårsperiode har også dette forverret seg klart, selv om vi kan se tendenser til bedring siste tre år. - Torsken har også som de fleste utkantkommuner hatt netto utflytting blant yngre voksne de siste fem år. Sosioøkonomiske forhold (se kapittel 9): - Torsken har fortsatt et lavt bruttoinntektsnivå for kvinner, mens nivået blant menn er relativt høyt. Mennene har hatt sterk vekst i inntekt både i forhold til forrige treårsperiode, og etter Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år er noe høyere enn fylkesgjennomsnittet, men andelen er redusert betydelig, særlig etter Det mangler data for søknader om kommunale boliger i Torsken etter 2006 fra KOSTRA. Indikatorverdien er derfor satt som høy både for nivå og endring. 19 Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

24 20 Kommunaløkonomiske indikatorer (se kapittel 10): - For Torsken kommune har vi på grunn av manglende KOSTRA-rapportering innhentet data direkte fra kommunen, data som nå tilrettelegges for innrapportering til KOSTRA (se kap. 10.1) - Kommunen har hatt positivt driftsresultat siste treårsperiode, noe som er en betydelig bedring i forhold til forrige periode. Innføring av alminnelig eiendomsskatt i 2008 og konsesjonskraftinntekter fra 2008 har også bidratt positivt til økt handlefrihet. - Gjeldsbelastningen er ikke spesielt høy i Torsken i dag, men har økt noe, også de to siste årene. 4.3 Berg kommune Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 5): - Berg er også en næringsensidig og fiskeriavhengig kommune, der sysselsettingen i fiske og fiskeindustri og offentlig tjenesteyting utgør nesten tre fjerdedeler av sysselsettingen i kommunen. Næringstettheten (arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger) er imidlertid relativt høy. - Det er flere positive struktur- og utviklingstrekk knyttet til selvstendig næringsdrivende i kommunen. Berg har en høy kvinneandel blant selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene, og overlevelsesraten blant nye foretak er god. Det har vært høy vekst i antallet selvstendig næringsdrivende kvinner siden 2005, men den har avtatt etter Kommunen har fortsatt en lav andel sysselsatte innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), men denne har økt etter Berg har hatt negativ utvikling i sysselsettingen gjennom hele siste tiårsperiode, og etter 2007 har kommunen hatt klar nedgang. Sysselsettingsutviklingen innen privat sektor unntatt fiskeriog fiskerirelatert næring var negativ fra 2005, men har vært positiv etter Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6): - Berg har høy yrkesdeltakelse blant menn og lav yrkesdeltakelse blant kvinner. Men både yrkesdeltakelsen blant menn og kvinner har gått tilbake. - Ledigheten for menn har også vært av de laveste i perioden , mens ledighetsnivået blant kvinner er relativt høyt. Kommunen hadde imidlertid lav samlet ledighet i mai Arbeidsmarkedsintegrasjonen i Berg har økt, noe som primært skyldes økt utpendling, både til Lenvik og Torsken. Utdanningsnivå (se kapittel 7): - Berg har høy andel av befolkning og sysselsatte med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå. - Andelen sysselsatte med høyere utdanning er også lav, og det har heller ikke vært vekst i andelene med høyere utdanning, faktisk har det vært nedgang blant de med høyere utdanning innen pedagogikk, helse-, sosial- og samfunnsfag. Norut Northern Research Institute AS, Alta

25 21 Befolkningsstruktur og utvikling (se kapittel 8): - Berg har hatt en gjennomsnittlig tilbakegang i folketallet på nesten 2 prosent pr år i både siste tiårs- og femårsperiode. De siste tre år har imidlertid tilbakegangen vært noe mer moderat. - Berg har hatt reduksjon i befolkningsandelen i ikke-yrkesaktiv alder i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder de siste fem år, og har i dag ikke spesielt høy omsorgsmengde. I motsetning til nabokommunen Torsken har Berg flere barn og unge enn eldre i omsorgsmengden. - Kommunen har fortsatt klar netto utflytting blant unge voksne, men flytteunderskuddet har gått tilbake fra forrige periode. Berg har imidlertid høy mobilitet blant unge voksne, med høy frekvens på både inn- og utflytting. - Kommunen har også fødselsunderskudd, men dette er kraftig redusert fra foregående periode. - Samtidig er kjønnsbalansen kraftig forverra de siste fem år, og kvinneoverskuddet er nå nesten like stort i Berg som i nabokommunen Torsken. Sosioøkonomiske forhold (se kapittel 9): - Inntektsutviklingen i Berg har fra forrige treårsperiode vært svak for kvinner, mens den etter 2007 har vært svak også for menn. Inntektsnivået er likevel i midlere sjikt i fylket både blant kvinner og menn. - Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år er ikke spesielt høy, men økningen har vært blant de sterkeste i fylket, særlig etter Berg har også en høg andel søknader om kommunale boliger, og andelen har økt noe. Kommunaløkonomiske indikatorer (se kapittel 10): - Kommuen har fortsatt stor kommunaløkonomisk handlefrihet, målt som netto driftsresultat i prosent av nettoregnskapet (frie inntekter), gjennomsnitt for årene Handlefriheten har ikke bedret seg fra foregående treårsperiode, men etter 2008 har den vist positiv utvikling. - Kommunen har i betydelig grad fått redusert gjeldsbelastningen målt i forhold til driftsutgiftene siden forrige treåsperiode. Men gjeldsbelastningen er fortsatt noe høy. 4.4 Gratangen kommune Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 5): - Kommunen er næringsensidig og næringstettheten (arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger) er relativt lav. - Antallet selvstendig næringsdrivende menn i Gratangen har gått mest tilbake i hele fylket. Overlevelseraten er også lav for nyetablerte foretak. - Kommunen har hatt stor nedgang i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), og har nå som andre småkommuner lav andel i disse næringene. - Gratangen har hatt negativ sysselsettingsutvikling siste tiår, men etter 2005 stabil sysselsetting. Sysselsettingsutviklingen innen privat sektor unntatt fiskeri- og fiskerirelatert næring har imidlertid vært negativ fra Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

26 22 Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6): - Gratangen har lavest yrkesdeltakelse i Troms, lavest blant kvinner og like lav som nabokommunen Lavangen blant menn. Det har også vært nedgang i yrkesdeltakelsen blant menn, mens den har økt litt for kvinner, men altså ikke mer enn at den fortsatt er lavest i fylket. - Arbeidsledigheten har over tid vært lav, både for kvinner og menn, men har økt litt til mai Gratangen har litt høy andel eldre i arbeidsstyrken, og denne har økt sterkt de siste fem år. - Det har vært betydelig vekst i andel uføre, og andelen uførepensjonister i yrkesaktiv alder er sammen med Torsken og Lavangen høyest i Troms med 20 prosent. - Gratangen er av de kommunene hvor arbeidsmarkedintegrasjonen er god, med overvekt av utpendling, men også noe innpendling. Den har også økt litt siden Utdanningsnivå (se kapittel 7): - Utdanningsnivået i Gratangen er gjennomsnittlig for småkommuner i Troms, men andelen av sysselsatte med utdanning ut over grunnskole har gått litt tilbake, mens de fleste andre kommuner har hatt vekst. - Andelen med høyere teknisk/merkantil utdanning blant de sysselsatte er lav, og det har ikke vært vekst i denne andelen heller. Befolkningsstruktur og utvikling (se kapittel 8): - Gratangen har hatt stor tilbakegang i folketallet i siste tiårsperioden, og tilbakegangen har økt i siste femårsperiode da den var på 2,2 prosent i årlig gjennomsnitt. - Omsorgsmengden har imidlertid gått sterkt ned, selv om den fortsatt er relativt høy. Det skyldes omtrent like mange barn og unge som eldre, og lav andel i yrkesaktiv alder. - Gratangen er av kommunene i Troms som har hatt sterkest netto utflytting av unge voksne i siste femårsperiode. - Denne flyttingen har resultert i forverret kjønnsbalanse, og Gratangen har nå stort kvinneunderskudd i denne aldersgruppen. - Kommunen har hatt stort fødselsunderskudd siste femårsperiode, og økningen i fødselsunderskudd fra forrige femårsperiode har sammen med Ibestad vært størst i Troms. Sosioøkonomiske forhold (se kapittel 9): - Inntektsnivået i Gratangen er lavt, men veksten i inntektsnivå har vært rimelig god, særlig for kvinner. - Gratangen har fortsatt høyest andel sosialhjelpsmottakere i alderen år, selv om nedgangen fra forrige treårsperiode har vært stor. - Andelen søknader om kommunale boliger er imidlertid lav. Kommunaløkonomiske indikatorer (se kapittel 10): - Når man ser de siste tre år under ett, har Gratangen hatt negativt driftsresultat i perioden, og dermed liten kommunaløkonomisk handlefrihet. Handlefriheten er også redusert betydelig i forhold til foregående periode. - Gjeldsbelastningen i kommunen er noe høy. Norut Northern Research Institute AS, Alta

27 Bjarkøy kommune Bjarkøy kommune er vedtatt sammenslått med Harstad kommune fra som følge av Bjarkøyforbindelsene som er vedtatt bygd, og som innebærer sammenknytning av de tre øyene Grytøy, Sandsøy og Bjarkøy. Forbindelsene bedrer kommunikasjonene internt i Bjarkøy, og knytter Bjarkøy nærmere Harstad, men en vil fortsatt være avhengig av ferge mellom Grytøy og Harstad. Forbindelsene vil likevel kunne bidra til å øke arbeidsmarkedsintegrasjon med Harstad, en integrasjon som de siste årene også har vært økende. Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 5): - Bjarkøy er relativt næringsensidig, med en stor andel sysselsatt innen offentlig tjenesteyting. Næringstettheten er lav. - Kvinneandelen av selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene er godt under fylkegjennomsnittet. Kommunen har hatt klar tilbakegang i kvinnelige næringsdrivende fra 2005, men nedgangen stoppet i Bjarkøy har derimot hatt sterk vekst i antallet selvstendig næringsdrivende menn i samme periode. - Bjarkøy har ingen sysselsatte innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) i Det er ikke etablert nye foretak med ansatte i kommunen de siste to årene, men det har vært høy etableringsrate for foretak uten ansatte i kommunen. Kommunen har ingen sysselsatte i nyere foretak. - Kommunen har lav andel bedriftsabonnement for bredbånd blant kommunene i fylket, og relativt høy vekstrate for slike bedriftsabonnement. - Kommunen har hatt klar vekst i sysselsettingen både siste tiårsperiode, siste femårsperiode og etter Det har også vært sysselsettingsvekst i privat sektor unntatt fiskeri- og fiskerirelatert næring de siste fem år. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6): - Bjarkøy har hatt sterkest økning i yrkesdeltakelsen blant menn i fylket, og er blant kommunene med høyest yrkesdeltakelse blant menn. For kvinner er yrkesdeltakelsen derimot blitt redusert, primært før 2007, og er nå lavere enn fylkesgjennomsnitttet. Små tall gir imidlertid store utslag i dette som er fylkets minste kommune. - Kommunen har hatt lavt ledighetsnivå siste tre år, og hadde lavest ledighet i fylket i mai Bjarkøy har den desidert høyeste andel eldre i arbeidsstyrken i fylket, med 40 prosent over 55 år, nesten det doble av fylkesgjennomsnittet. Andelen eldre i arbeidsstyrken har også økt relativt sterkt de senere år, særlig etter Arbeidsmarkedsintegrasjonen er noe lav, svakt økende, men med lav innpendlingsandel. Dette er naturlig med dagens kommunikasjoner, men kan endre seg når Bjarkøyforbindelsene blir ferdig. Utdanningsnivå (se kapittel 7): - Andelen bosatte og sysselsatte med utdanning ut over grunnskole er lav. - Andelen med høyere utdanning er også lav. For fagfeltene pedagogikk, helse-sosial- og samfunnsfag er det særlig lavt, hvor andelen faktisk har gått ned fra For fagfeltene teknisk merkantil høyere utdanning har det derimot vært vekst i Bjarkøy etter Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

28 24 Befolkningsstruktur og utvikling (se kapittel 8): - Bjarkøy har hatt sterk nedgang i folketallet siste tiårsperiode, femårsperiode, og etter 2008, i gjennomsnitt over 2 prosent pr år. - Omsorgsmengden i Bjarkøy er den høyeste i fylket, med nest høyest andel eldre, men også høy andel barn og unge. Omsorgsmengden har faktisk gått litt tilbake siste tre år, etter vekst årene før. - Kommunen har også hatt stor netto utflytting blant yngre siste femårsperiode, bare Ibestad har hatt større netto utflytting i gruppen yngre voksne i perioden. Det er særlig blant gruppen yngre menn utflyttingen har vært høy, for kvinner i aldersgruppen har det også vært relativt stor innflytting. - Dette har medført at Bjarkøy ved inngangen til 2011 var eneste kommune i fylket med klart kvinneoverskudd blant yngre voksne (112 kvinner pr 100 menn). - Kommunen har likevel høyest fødselsunderskudd av kommunene i fylket siste femårsperiode, og fødselsunderskuddet har økt sterkt både siste fem og siste tre år. Sosioøkonomiske forhold (se kapittel 9): - Bjarkøy har hatt sterk vekst i inntektsnivå fra perioden til både for menn og kvinner, og inntektsnivået var i siste periode høyere enn i omtrent halvparten av kommunene i fylket. - Andelen sosialhjelpsmottakere mangler det data for etter 2006 fra KOSTRA. Indikatorverdien er derfor satt som høy både for nivå og endring. - Andelen søknader om kommunal bolig er relativt høg. Den har også økt klart fra forrige treårsperiode, og særlig etter Kommunaløkonomiske indikatorer (se kapittel 10): - Bjarkøy har som følge av et positivt netto driftsresultat siste tre år en viss kommunaløkonomisk handlefrihet. Handlefriheten har blitt litt forbedret siste to år. - Bjarkøy har lavest gjeldsbelastning blant kommunene i fylket ved utgangen av 2010, målt som netto lånegjeld i prosent av driftsutgiftene. Gjeldsbelastningen har også blitt noe redusert sammenlignet med foregående treårsperiode. 4.6 Karlsøy kommune Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 5): - Kommunen er relativt næringsensidig innenfor primærnærings- og fiskerirelaterte næringer, men har ingen stor offentlig sektor. - Kommunen har en lav kvinneandel av næringsdrivende utenom primærnæringene, men både antallet kvinnelige og mannlige selvstendig næringsdrivende har gått tilbake de siste fem år. - Kommunen har lav andel sysselsatt innenfor kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). KIFT-sysselsettngen har de siste fem år gått tilbake. - Karlsøy har de siste årene hatt sysselsettingsvekst etter stagnasjon og nedgang fram til Det har imidlertid ikke vært vekst i sysselsetting i privat sektor utenom primærnæringsrelaterte næringer de siste fem årene. - Andelen bedriftsabonnement for bredbånd er lav, og veksten i denne andelen har vært lav. Norut Northern Research Institute AS, Alta

29 25 Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6): - Kommunen har omtrent gjennomsnittlig yrkesdeltakelse både blant kvinner og menn. Yrkesdeltakelsen har ikke endret seg mye siste fem år. - Det har vært høy arbeidsledighet i gjennomsnitt de siste årene blant både kvinner og menn i Karlsøy. Kommunen hadde imidlertid ledighet på fylkesgjennomsnittet i mai Arbeidsmarkedsintegrasjonen er middels, og andelen utpendlere dominerer. Arbeidsmarkedsintegrasjonen økte til 2007, men har siden gått tilbake. Utdanningsnivå (se kapittel 7): - Karlsøy er sammen med Torsken de eneste kommunene i fylket der over halvparten av befolkningen har grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå. - Andelen sysselsatte med høyere utdanning er også lavest i Troms sammen med Torsken. Karlsøy har imidlertid hatt økning i utdanningsnivået blant sysselsatte de siste fem årene, og blant høgere utdannede med helse-/samfunnsfaglig utdanning etter Befolkningsstruktur og utvikling (se kapittel 8): - Karlsøy har hatt lite tilbakegang i folketallet siste ti år, men siste tre år har nedgangen vært på 0,7 prosent årlig. Denne tilbakegangen er likevel langt fra så sterk som i mange andre kommuner med omstillingsutfordringer. - Omsorgsmengden i kommunen, målt ved antall barn og unge og eldre sett i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder er lav, og denne har også gått litt ned, særlig de siste tre år. - Kommunen har hatt litt netto utflytting blant unge voksne, og mobiliteten eller gjennomtrekken i denne aldersgruppen er noe høy, om enn ikke blant de høyeste i fylket. - Karlsøy har lav andel kvinner pr. menn blant yngre voksne, og denne kjønnsubalansen har forverret seg de siste fem og tre år. - Kommunen har som de fleste andre i Troms fødselsunderskudd, og dette har også endret seg negativt de siste årene, særlig etter Sosioøkonomiske forhold (se kapittel 9): - Gjennomsnittlig bruttoinntektsnivå for kvinner i Karlsøy var fortsatt relativt lavt årene , men det har vært relativt sterk vekst i bruttoinntekt for kvinner fra Veksten blant menn har vært noe svakere, særlig etter Andelen sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år er høy i Karlsøy, og den økte fra forrige treårsperiode. Andelen har imidlertid gått klart ned de siste årene. Kommunaløkonomiske indikatorer (se kapittel 10): - Karlsøy har rimelig god kommunaløkonomisk handlefrihet på grunn av positivt netto driftsresultat i forhold til nettoregnskapet (frie inntekter og eiendomsskatt) siste tre år. Handlefriheten har også blitt mye bedre sammenlignet med foregående treårsperiode - Gjeldsbelastning i kommunen er blitt klart redusert både fra forrige treårsperiode, og etter 2008, men er fortsatt noe høy. Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011

30 Kvænangen kommune Sysselsettings- og næringsstruktur (se kapittel 5): - Med forholdsvis mange sysselsatte i offentlig sektor, er Kvænangen relativt næringsensidig. Næringstettheten er lav. - Kommunen har lav sysselsettingsandel innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), og denne har ikke endret seg. - Antallet selvstendig næringsdrivende kvinner og menn har gått klart tilbake, men kommunen har fortsatt relativt høy kvinneandel blant selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene, høyere enn fylkesgjennomsnittet. - Ingen foretak med ansatte etablert to siste år, og nyetableringsraten for foretak uten ansatte er blant de laveste i fylket. Imidlertid har kommunen høy andel sysselsatte i nye foretak, og overlevelsesraten blant nye foretak er høy. - Kvænangen har lavest andel bredbåndsabonnemment blant bedrifter i fylket, og har heller ikke hatt vekst i denne andelen siden Kommunen har hatt relativt stabil sysselsetting siste tiåret. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling (se kapittel 6 og 7): - Det er lav yrkesdeltakelse i Kvænangen både blant menn og kvinner sammenlignet med andre kommuner. Yrkesdeltakelsen har ikke økt blant kvinner, men litt blant menn. - Arbeidsledigheten blant menn har de siste tre årene har vært relativt høy, mens den for kvinner har vært lavest i fylket. - Andelen eldre i arbeidsstyrken er høy i Kvænangen, og denne har økt noe mer enn i fylket som helhet. - Andelen uførepensjonister i yrkesaktiv alder er høy, men har ikke økt vesentlig siste fem år slik det ellers har gjort i de fleste kommuner i fylket. - Arbeidsmarkedsintegrasjonen i Kvæangen er lav, og har ikke økt vesentlig siste fem år. Utdanningsnivå (se kapittel 7): - Utdanningsnivået i Kvænangen er litt lavere enn fylkesgjennomsnittet, men kommunen er den som har hatt sterkest vekst i andel av befolkningen med utdanning ut over grunnskole. - Veksten i samme andel blant sysselsatte er også av de høyeste i fylket. Befolkningsstruktur og utvikling (se kapittel 8): - Folketallsreduksjonen i Kvænangen var i gjennomsnitt på 1 prosent pr. år i siste tiårsperioden, men har økt til 1,4 prosent i siste femårsperiode. - Kvænangen har stor omsorgsmengde, dvs. liten befolkning i yrkesaktiv alder sett i forhold til antallet barn og unge og eldre, og omsorgsmengden har økt sterkest i fylket siste fem år. Omsorgsmengden inneholder litt større andel barn og unge enn eldre. - Mobiliteten blant unge voksne er svært lav, men utflyttingen er høyere enn innflyttingen. - Kommunen har et lite kvinneunderskudd, men kjønnsbalansen er sammenlignet med andre småkommuner relativt god og stabil. - Fødselsunderskuddet i Kvænangen er stort, men har blitt litt redusert fra forrige femårsperiode. Norut Northern Research Institute AS, Alta