ÅRSPLAN FOR KJØTTMEISEN

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR KJØTTMEISEN

2 1. Innledning Når vi skriver årsplan, tar vi utgangspunkt i sentrale og lokale føringer som er gitt for drift av barnehager, det er Lov om barnehager med forskrifter og Rammeplan for barnehager. Levanger kommune har en oppvekstplan som gjelder for alle barnehagene i hele kommunen. Frol og Leirabekken barnehage har en egen virksomhetsplan som gjelder for vår barnehage, den er tilgjengelig på barnehagens hjemmeside. Barnehagens årsplaner tar utgangspunkt i kommunens oppvekstplan, de områdene det skal satses på i Levanger kommune, samt vår egen virksomhetsplan. Dette gir oss retningslinjer for hvordan vi skal jobbe i barnehageåret 2018/19. De avdelingsvise årsplanene bygger på tidligere planer, foreldresamarbeid, vår kunnskap om barn, erfaring og observasjoner vi har med barn i denne aldersgruppen. Når vi skal skrive årsplan, tar vi utgangspunkt i de ulike avdelingenes forutsetninger og behov ut fra barnegruppa, foreldregruppa og personalgruppa på den aktuelle avdelingen. Årsplanen er i første rekke ment å være et arbeidsredskap for personalet i planleggingen av det daglige arbeidet. Den forplikter oss til å være bevisste og reflekterte i vår praksis og den skal være til informasjon for barnehagens brukere. Årets gang gir oss en oversikt over fastlagte aktiviteter som vi har i barnehagen i løpet av året og inneholder viktige datoer for Frol og Leirabekken barnehage. 1

3 2. Barnehagens formål og innhold 2.1 Omsorg, lek, læring og danning Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Omsorgen bør preges av nærhet, det å kunne leve seg inn i andres situasjoner, ha evne til samspill og å være lydhør. Vi jobber for at omsorg skal prege hverdagen og komme til uttrykk gjennom hele dagen, f.eks når barn leker, i tilrettelagte aktiviteter, ved måltid, i påkledning og i stellesituasjoner. Lek fremmer barns utvikling på alle områder, og gjennom leken har barn forutsetninger til å bli kjent med seg selv og andre. Barna får i stor grad bestemme selv hva og med hvem de vil leke. I lek bearbeides inntrykk, tanker og følelser. Barna lærer å ta hensyn, være inkluderende og omsorgsfulle. Leken til de minste barna preges av mye kroppslig, grovmotoriske aktiviteter. De liker å løpe, hoppe, klatre m.m. Etter hvert begynner barna å imitere dagligdagse handlinger, som å mate dukka, legge ned bamsen osv. Siden får ulike gjenstander andre funksjoner enn det de er, og rolleleken er i gang. 4 5 åringene er i en fase med masse rollelek, og de har stor fantasi som blir uttrykt i leken, og de greier ikke alltid å skille mellom fantasi og virkelighet. I denne alderen begynner de også å delta i enkle regel leker, som Haien kommer, Alle mine kyllinger o.l. For oss er det viktig at barna får mye tid og rom til lek, både inne og ute. For at leken skal utvikle seg, må vi stadig tilføre nye elementer, kjenne hvert enkelt barn, gi barna opplevelser og erfaringer med ulike aktiviteter. Læring skjer i det daglige samspillet med andre barn og voksne og i det miljøet de oppholder seg i. Gjennom erfaringer og opplevelser lærer barn stadig nye ting. Læring er med andre ord en prosess, det må erfares flere ganger før målet nåes. Læring skjer både i formelle planlagte aktiviteter, og i uformelle hverdagsaktiviteter og i lek. Vi skal være med å skape gode samspill mellom barn barn og mellom barn voksne, som er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Vår erfaring er at den uformelle læringen som skjer spontant i her og nå situasjoner er viktig. Vi vil ta tak i barnas interesse der og da. Danning handler om at vi skal respektere og anerkjenne alle barns egenart og barndommens egenverdi. Via barnas samspill med omgivelsene skal vi lære barna å tenke selv, at de kan søke egen kunnskap, lære å reflektere, utvikle holdninger og verdier. Barnas stemme skal bli hørt. Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagen daglige virksomhet, via å være med på planlegging og evaluering. Selvsagt etter alder og modenhet. Barnas mulighet for deltakelse blir ergo en del av demokratiet. Voksne i barnehagen skal reflekter over hvordan man forholder seg til barnas ulike uttrykksmåter, via samtaler, andre uttrykksformer, observasjoner osv. Og respektere disse! Alle barn er unike og følger sin egen utviklingskurve på de ulike områdene. Vi er opptatt av at barna skal få opplevelser og utfordringer tilpasset sin modning og alder. Det betyr i praksis at ikke alle barn er med på alt hvert eneste år. 2

4 2.2 Barns medvirkning Barns rett til medvirkning er nedfelt i barnehagelovens 3. Når det gjelder barns rett til medvirkning er det ingen nedre aldersgrense. Vi ser på barn som fullverdige mennesker med egne tanker og meninger. Barna skal få følelsen av å bli sett, hørt og forstått. Det er viktig for oss å fange opp deres kroppslige og verbale uttrykk, og møte barna med anerkjennelse. Barna er i forskjellig grad i stand til verbalt å fortelle hva de vil og ikke vil, derfor blir vi voksnes evne til å lytte, tolke og observere barna svært viktig. Samtidig skal barna slippe å ta avgjørelser de ikke er rustet til å ta. 3. Overganger 3.1 Nye barn til barnehagen Å begynne i barnehagen er spennende og krevende for både barn og foreldre. Barnehagen er en ny verden med sin egen kultur. Ingen barnehage er helt lik. For å gjøre oppstarten så god som mulig, har vi på Frol og Leirabekken laget oss faste rutiner som vi følger når nye barn og foreldre skal starte. De rutinene er like for alle, om det er 1. åringer eller større barn som kanskje har gått i en annen barnehage før. Nyforeldremøte på barnehagen med styrer og de pedagogiske lederne. Her får foreldrene barnehagens info. perm. Foreldrene får omvisning på den avdelinga de skal gå på. Besøksdag på avdelinga, foreldre og barn inviteres til å være på avdelinga en formiddag. Vi avtaler oppstartsdag, og informerer evt. om hvem som er barnets nærperson, og hva nærperson er. Første dag er foreldrene i barnehagen sammen med barnet hele dagen. Ped. leder har i løpet av de første dagene en foreldresamtale der vi utveksler informasjon. Sammen finner vi målsetting for innkjøringsperioden. Oppfølgingssamtale avtales 6-8 uker etter første samtale. Se vedlegg 1 virksomhetsplanen. 3

5 3.2 Småbarn storbarn Overflytting fra småbarn til storbarn kan være spennende og utfordrende for både barn og foreldre. Både barn og foreldre er kjent og trygg med sin avdeling, derfor er det viktig at de blir godt kjent med sin nye avdeling, blir motivert og at de gleder seg til denne overgangen. Vi har følgende rutiner på Frol og Leirabekken: Informasjon om skifte av avdeling foreldrene får informasjon av ped.leder etter hovedopptaket er i orden Bli kjent med den aktuelle avdeling ansatte på småbarn framsnakker overgangen, ansatte på storbarn er bevisste på å ta kontakt med barn som skal komme over, tar med barna på uformelle besøk, har besøksdager, ev omvisning med foreldre. Myk overgang til avdelingen hvis mulig så kan barna være på sin nye avdeling i sommerferien, så de blir kjent med lokalene og noen av barna og de voksne. 3.3 Barnehage skole Barnehagen skal legge til rette for at barna får en trygg og god overgang fra barnehagen til skolen. De skal få mulighet til å glede seg, bli motivert og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner (jfr. Rammeplan for barnehagen) På Frol og Leirabekken skal vi: Ha faste «klubb-dager» med skoleforberedende aktiviteter egen plan lages Besøke skolen, SFO og skolens uteområdet Dra på avslutningstur før sommeren Ha en markering i avdelingene i juni 4

6 4. Vurdering og dokumentasjon Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetninger for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personalet og mellom barnehagens ansatt. Vi jobber med vurdering ved at vi jevnlig observerer, diskuterer og reflekterer over dagligdagse hendelser som tar utgangspunkt i samspill, barn imellom barn/voksne og voksne imellom. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Vi dokumenterer vårt arbeid ved at vi skriver daglige hendelser på tavlen i gangen, vi tar bilder - gjerne med tekst til, som henges opp i avdelingen. Vi dokumenterer lekeobservasjoner og har tekstskaping etter ulike opplevelser og aktiviteter. Denne dokumentasjonen samler vi i egne permer som barna får med seg hjem når de slutter i barnehagen. 5. Årets satsningsområder 5.1 Begrep og språklig mangfold Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med andre barn og voksne. Det er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Personalet jobber bevisst for å legge til rette for et rikt og varierende språkmiljø i barnehagen. Det gjør vi ved å bekrefte og sette ord på barns uttrykk, opplevelser, tanker og følelser. Kommunikasjonen skjer både verbalt og nonverbalt. I det daglige arbeidet med barna brukes språk bevisst blant annet i samtaler, sanger, rim og regler, dikt, lesing, fortelling, i fabulering, når vi spiller spill, lekeskriver, tegner på ark og pc, i tekstskaping, i lek med mer. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. Vi bruker visuell støtte, som tegn og billedmateriell for å fremme språkutviklingen hos enkelte barn. Personalet har hatt felles kompetanseheving gjennom Språkløyper En film fra Språkløyper om «Barns språkutvikling» Filmer til inspirasjon om lesing finner dere her 5

7 5.2 Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid er en del av kommunale satsingen for barnehagene i Levanger i perioden Barnehagen ble i 2017 godkjent som «Trafikksikker barnehage og kommune». Dette barnehageåret vil vi ha fokus på «Trafikk og transport» og da med vekt på transport til og fra barnehagen, både pr bil, sykkel og til fots. Barn, foreldre og ansatte skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier som er nødvendige for å forme en bærekraftig fremtid. Peter F. Hjort definerer helse som: «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav». Vi vil gjennom hele året jobbe med hvordan vi skal være mot hverandre og legge til rette for at det etableres gode samspillsituasjoner og vennskap. 6. Avdeling Kjøttmeisen 6.1 Barnegruppa I år har vi 16 barnsgruppe, i alderen 2 5 år på Kjøttmeisen. Alle barna har helplass, det fører til ei stabil og trygg barnegruppe, hverdagen blir forutsigbar, barn og voksne møter de samme barna hver dag. Det er fire nye barn i gruppa vår, to kommer fra Bokfinken og to er helt nye ved barnehagen. Vi har tre barn med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land. Vi har 8 jenter og 8 gutter, hvorav det er 2 toåringer, 3 treåringer, 8 fireåringer og 3 femåringer. De minste barna lærer og hermer de store, og de største barna lærer å ta hensyn, vise omsorg og hjelpe de som er små. Barnegruppen preges av mangfold. Det er ulike språklige, kulturelle og religiøse uttrykk, barna kommer til barnehagen med forskjellige behov, ressurser og ønsker. Vi ønsker å ivareta barnehagens språklige og kulturelle mangfold slik at alle barn får gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i barnehagen. (jfr Rammeplan) Vi deler barna inn i grupper ut fra alder og modning blant annet når vi har lesegrupper, lekegrupper, klubb for skolestarterne og i noen samlingsstunder. Det vil med andre ord si at ikke alle er med på alt. 6

8 6.2 Personalet På Kjøttmeisen har vi en grunnbemanning på tre hele årsverk, fordelt på pedagogisk leder og assistenter. Dette året har vi lærling to dager i uken. Vi er et stabilt personale som trives og jobber godt sammen. Vi vil tilrettelegge for et godt omsorgs- og læringsmiljø, som fremmer trivsel, glede, mestring og fremmer et godt selvbilde. Vi anerkjenner følelser, men ikke alltid handlinger. Med det mener vi at vi gir verbal tilbakemelding på at vi forstår barnas følelser og opplevelse av situasjonen. Vi bekrefter barnas positive handlinger gjennom mimikk og kroppsspråk. Vi besvarer alle henvendelser med respekt. Dette gjør vi blant annet ved: Å ha enkeltbarnet i fokus Å respektere ulikheter Å jobbe med de voksnes holdninger til enkeltbarn Å bevisstgjøre oss selv på voksenrollen. Vi jobber med voksenrollen ved å diskutere ulike situasjoner og ev. legger frem praksisfortellinger i avdelingsmøter og på personalmøter. 7

9 6.3 Dagsrytmen - viser hvordan vi organiserer dagen vår, den er ikke bindende, men veiledende. TID HVA HVORDAN HVORFOR Barnehagen åpner. Barna tas imot i garderoben, vi hilser på hverandre. Frilek. Rolige aktiviteter på hele barnehagen Håndvask Gå på badet å vaske hendene Frokost. De som skal spise har med egen matpakke Frie eller tilrettelagte aktiviteter. Ute/inne Samling el. sangstund Håndvask. Jmf. årsplan, rammeplan og ukeplan. Vi synger, leser, forteller og snakker. Felles el. i delt gruppe. Gå på badet å vaske hendene Formiddagsmat Vi dekker bordet og spiser mat sammen Hviletid. De som skal sove, legges ned. Påkledning Motivere til at barna kan kle på seg selv. Bruke god tid Utelek evt. innelek Barna velger i stor grad aktiviteter selv Fruktmåltid. Barna får frukt og litt brød. Henting. Foreldrekontakt med informasjon om dagen Barnehagen stenger! Skape trygghet for barn og foreldre, utveksle informasjon. Barna velger selv hva de vil holde på med. Lære gode hygieniske vaner Ei rolig og trivelig stund, med tid til samtale. Samhørighet, gruppefølelse og voksenkontakt. Lære gode hygieniske vaner. Fremme gode mat og bordvaner. Vektlegge ro, trivsel og samtale. Tilfredsstille behovet for hvile. Selvstendighetstrening. Jfr. pkt. Lek i årsplanen. Se formiddagsmat. Gi og få informasjon. 8

10 6.4 Temaoversikt V i tar utgangspunkt i årstidene, de kristne høytider, bruker uteområdet i og rundt barnehagen. Vi vil ha fokus på et og et fagområde gjennom året (se årshjulet). Ellers skal vi jobbe med et opplegg fra FORUT i oktober, vi skal bli kjent med «Sivatas og elefantparaden». Han er fem år og bor i Sri Lanka. Vi skal samarbeide med Frol barneskole ved å ha jevnlig besøk av «lesevenner» fra 4. klasse. Gjennom observasjon av enkeltbarn tilpasses mål i progresjonsplan, f.eks. i lekegrupper. Følg med på ukeplanene. TEMA OG AKTIVITETER - Innkjøring - Tegne «meg selv» - høst, turer, motoriske aktiviteter, vannlek, aktivitetsdag. - Barneaksjonen «Sivatas og elefantparaden» FORUT. - Adventstid og jul 9 DE 7 FAGOMRÅDENE ER: - Nærmiljø og samfunn. - Kropp, bevegelse, mat og helse - Etikk, religion og filosofi. - Antall, rom og form. - Kunst, kultur og kreativitet. - Natur, miljø og teknologi - Kommunikasjon, språk og tekst er gjennomgangstema dette året. -Former og matematiske begrep og tallrekka fra vinter og snøaktiviteter, - Samefolkets dag -ski/akedag - Maleaktiviteter, dramatisering, karneval - Påske - Vår, turer, kildesortering - høytlesing og samtaler rundt bøker, rim og regler, alfabetet.

11 6.5 Slik vil vi jobbe med satsningsområdene på Kjøttmeisen Begrep og språklig mangfold Forskning viser at lesing og samtaler rundt bøker har stor verdi for barns språkutvikling. Barn som det leses til blir mer robust, lærer å uttrykke seg, får mer kunnskap og blir mer reflektert. For å lykkes i arbeidet med barns språk er det viktig å jobbe med språk og leseaktiviteter i hverdagen. På Kjøttmeisen skal vi: Lese og samtale rundt bøker Ha bøker lett tilgjengelig i avdelingen Ha organiserte lesegrupper gjennom hele året Ha jevnlige besøk av «lesevenner» fra 4. klasse på skolen Vi vil benytte frileken, lesegrupper og la barna ha med bøker/lydbøker hjemmefra. Helsefremmende arbeid «Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp» (rammeplanen) Vi har fokus på å tilby frukt og grønt og sunt pålegg med en del fisk til måltidene, og variert fysisk aktivitet bl.a på uteområdet vårt. På Kjøttmeisen skal vi: Vektlegge uteleken Gå på turer i naturen, og til lekeplasser som stimulerer til fysisk aktivitet Ha fokus på sunn mat Redusere bruken av søtt pålegg Ha et utvalg av frukt og grønt ved måltidene Psykisk helse er også en del av det helsefremmende arbeidet og sosial kompetanse utvikles gjennom sosialt samspill. På Kjøttmeisen vil vi legge til rette for utvikling av vennskap og gode samspill med barn og voksne. Vi skal: Bidra til å oppleve vennskap og lek med andre Samtale om hvordan vi ivaretar vennskap Hjelpe barn til å finne løsninger i konfliktsituasjoner Bidra til å forebygge utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre 10

12 Trafikksikker barnehage og kommune Fokus i år er «Trafikk og transport» På Kjøttmeisen skal vi: Ha fokus på trafikk og være gode forbilder Se og snakke om trafikkregler og skilt når vi går på turer Synliggjøre at skilt har ulike former og snakke om hva de betyr Henge opp skilt i avdelingen Synge sanger og lære regler om trafikk Synliggjøre viktigheten av å buke refleks og refleksvest Bruke digitale verktøy En barnehage Frol barnehage utvidet med to avdelinger høsten 2017, det er Fossekallen og Linerla. De har tilholdssted i bygget til Casa Musica. Det betyr at det fysisk er et stykke unna oss her på Frol. For at vi skal bli kjent med hverandre vil vi på Kjøttmeisen: Gå på turer jevnlig til Leirabekken barnehage Ha felles arrangement som aktivitetsdag, nissefest, karneval, våruke. Dele barnegruppen og gå på besøk inne/ute Invitere barn og voksne på besøk til Kjøttmeisen 11

13 ÅRETS GANG OG VIKTIGE DATOER Dato Aktivitet August Eid ul-adha (muslimsk høytid) September / oktober Fredag 21. september Torsdag 20. september Oktober Uke oktober Onsdag 24. oktober Mandag 5. november Onsdag 14. november Desember/januar Desember Aktivitetsdag Fotografering Brannøvelse Forut-prosjekt Høstferie skolen Foreldrekaffe m/innsamling til Forut Felles kursdag Foreldrefrokost Juletrefest v/ foreldrerådet Det utarbeides egen plan for aktiviteter i desember Torsdag 20. desember Julekaffe (siste skoledag Første skoledag 3. januar) Onsdag 2. januar Onsdag 6. februar Uke 7 ( ) Uke 8( ) Juleferie skolen Planleggingsdag Samefolkets dag «Karnevalsuke» Vinterferie i skolen 12. Mars Barnehagedagen 2019 Jan.- Mars Onsdag 10. april Skidag/akedag Påskefrokost 18. april 22. april Skjærtorsdag-2. påskedag 23. april Planleggingsdag 5.mai 4. juni Uke 23 ( juni) Torsdag 20. juni Torsdag 20. juni Ramadan (muslimsk høytid) ID 5.juni Våruke Avslutning v/ foreldrerådet. Sommerkaffe og pølse. Siste skoledag 12

14 Navneliste Navnelista med fødselsdato og telefonnummer er kun til intern bruk i foreldregruppa. Dvs. det er ikke lov til å kopiere og gi den til andre utenfor barnehagen. 13