ÅRSPLAN GRÅSPURVEN

Transkript

1 ÅRSPLAN GRÅSPURVEN

2 1. Innledning Når vi skriver årsplan, tar vi utgangspunkt i sentrale og lokale føringer som er gitt for drift av barnehager, det er Lov om barnehager med forskrifter og Rammeplan for barnehager. Levanger kommune har en oppvekstplan som gjelder for alle barnehagene i hele kommunen. Frol og Leirabekken barnehage har en egen virksomhetsplan som gjelder for vår barnehage, den er tilgjengelig på barnehagens hjemmeside. Barnehagens årsplaner tar utgangspunkt i kommunens oppvekstplan, de områdene det skal satses på i Levanger kommune, samt vår egen virksomhetsplan. Dette gir oss retningslinjer for hvordan vi skal jobbe i barnehageåret 2017/18 De avdelingsvise årsplanene bygger på tidligere planer, foreldresamarbeid, vår kunnskap om barn, erfaring og observasjoner vi har med barn i denne aldersgruppen. Når vi skal skrive årsplan, tar vi utgangspunkt i de ulike avdelingenes forutsetninger og behov ut fra barnegruppa, foreldregruppa og personalgruppa på den aktuelle avdelingen. Årsplanen er i første rekke ment å være et arbeidsredskap for personalet i planleggingen av det daglige arbeidet. Den forplikter oss til å være bevisste og reflekterte i vår praksis og den skal være til informasjon for barnehagens brukere. Årets gang gir oss en oversikt over fastlagte aktiviteter som vi har i barnehagen i løpet av året og inneholder viktige datoer for Frol og Leirabekken barnehage.

3 2. Barnehagens formål og innhold 2.1 Omsorg, lek, læring og danning Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Omsorgen bør preges av nærhet, det å kunne leve seg inn i andres situasjoner, ha evne til samspill og å være lydhør. Vi jobber for at omsorg skal prege hverdagen og komme til uttrykk gjennom hele dagen, f.eks når barn leker, i tilrettelagte aktiviteter, ved måltid, i påkledning og i stellesituasjoner. Lek fremmer barns utvikling på alle områder, og gjennom leken har barn forutsetninger til å bli kjent med seg selv og andre. Barna får i stor grad bestemme selv hva og med hvem de vil leke. I lek bearbeides inntrykk, tanker og følelser. Barna lærer å ta hensyn, være inkluderende og omsorgsfulle. Leken til de minste barna preges av mye kroppslig, grovmotoriske aktiviteter. De liker å løpe, hoppe, klatre m.m. Etter hvert begynner barna å imitere dagligdagse handlinger, som å mate dukka, legge ned bamsen osv. Siden får ulike gjenstander andre funksjoner enn det de er, og rolleleken er i gang. 4 5 åringene er i en fase med masse rollelek, og de har stor fantasi som blir uttrykt i leken, og de greier ikke alltid å skille mellom fantasi og virkelighet. I denne alderen begynner de også å delta i enkle regel leker, som Haien kommer, Alle mine kyllinger o.l. For oss er det viktig at barna får mye tid og rom til lek, både inne og ute. For at leken skal utvikle seg, må vi stadig tilføre nye elementer, kjenne hvert enkelt barn, gi barna opplevelser og erfaringer med ulike aktiviteter. Læring skjer i det daglige samspillet med andre barn og voksne og i det miljøet de oppholder seg i. Gjennom erfaringer og opplevelser lærer barn stadig nye ting. Læring er med andre ord en prosess, det må erfares flere ganger før målet nåes. Læring skjer både i formelle planlagte aktiviteter, og i uformelle hverdagsaktiviteter og i lek. Vi skal være med å skape gode samspill mellom barn barn og mellom barn voksne, som er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Vår erfaring er at den uformelle læringen som skjer spontant i her og nå situasjoner er viktig. Vi vil ta tak i barnas interesse der og da. Danning handler om at vi skal respektere og anerkjenne alle barns egenart og barndommens egenverdi. Via barnas samspill med omgivelsene skal vi lære barna å tenke selv, at de kan søke egen kunnskap, lære å reflektere, utvikle holdninger og verdier. Barnas stemme skal bli hørt. Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagen daglige virksomhet, via å være med på planlegging og evaluering. Selvsagt etter alder og modenhet. Barnas mulighet for deltakelse blir ergo en del av demokratiet. Voksne i barnehagen skal reflekter over hvordan man forholder seg til barnas ulike uttrykksmåter, via samtaler, andre uttrykksformer, observasjoner osv. Og respektere disse!

4 Alle barn er unike og følger sin egen utviklingskurve på de ulike områdene. Vi er opptatt av at barna skal få opplevelser og utfordringer tilpasset sin modning og alder. Det betyr i praksis at ikke alle barn er med på alt hvert eneste år. 2.2 Barns medvirkning Barns rett til medvirkning er nedfelt i barnehagelovens 3. Når det gjelder barns rett til medvirkning er det ingen nedre aldersgrense. Vi ser på barn som fullverdige mennesker med egne tanker og meninger. Barna skal få følelsen av å bli sett, hørt og forstått. Det er viktig for oss å fange opp deres kroppslige og verbale uttrykk, og møte barna med anerkjennelse. Barna er i forskjellig grad i stand til verbalt å fortelle hva de vil og ikke vil, derfor blir vi voksnes evne til å lytte, tolke og observere barna svært viktig. Samtidig skal barna slippe å ta avgjørelser de ikke er rustet til å ta. 3. Overganger 3.1 Nye barn til barnehagen Å begynne i barnehagen er spennende og krevende for både barn og foreldre. Barnehagen er en ny verden med sin egen kultur. Ingen barnehage er helt lik. For å gjøre oppstarten så god som mulig, har vi på Frol og Leirabekken laget oss faste rutiner som vi følger når nye barn og foreldre skal starte. De rutinene er like for alle, om det er 1. åringer eller større barn som kanskje har gått i en annen barnehage før. Nyforeldremøte på barnehagen med styrer og de pedagogiske lederne. Her får foreldrene barnehagens info. perm. Foreldrene får omvisning på den avdelinga de skal gå på. Besøksdag på avdelinga, foreldre og barn inviteres til å være på avdelinga en formiddag. Vi avtaler oppstartsdag, og informerer evt. om hvem som er barnets nærperson, og hva nærperson er. Første dag er foreldrene i barnehagen sammen med barnet hele dagen. Ped. leder har i løpet av de første dagene en foreldresamtale der vi utveksler informasjon. Sammen finner vi målsetting for innkjøringsperioden. Oppfølgingssamtale avtales 6-8 uker etter første samtale. Se vedlegg 1 virksomhetsplanen.

5 3.2 Småbarn storbarn Overflytting fra småbarn til storbarn kan være spennende og utfordrende for både barn og foreldre. Både barn og foreldre er kjent og trygg med sin avdeling, derfor er det viktig at de blir godt kjent med sin nye avdeling, blir motivert og at de gleder seg til denne overgangen. Vi har følgende rutiner på Frol og Leirabekken: Informasjon om skifte av avdeling foreldrene får informasjon av ped.leder etter hovedopptaket er i orden Bli kjent med den aktuelle avdeling ansatte på småbarn framsnakker overgangen, ansatte på storbarn er bevisste på å ta kontakt med barn som skal komme over, tar med barna på uformelle besøk, har besøksdager, ev omvisning med foreldre. Myk overgang til avdelingen hvis mulig så kan barna være på sin nye avdeling i sommerferien, så de blir kjent med lokalene og noen av barna og de voksne. 3.3 Barnehage skole Barnehagen skal legge til rette for at barna får en trygg og god overgang fra barnehagen til skolen. De skal få mulighet til å glede seg, bli motivert og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner (jfr. Rammeplan for barnehagen) På Frol og Leirabekken skal vi: Ha faste «klubb-dager» med skoleforberedende aktiviteter egen plan lages Besøke skolen, SFO og skolens uteområdet Dra på avslutningstur før sommeren Ha en markering i avdelingene i juni

6 4. Vurdering og dokumentasjon Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetninger for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personalet og mellom barnehagens ansatt. Vi jobber med vurdering ved at vi jevnlig observerer, diskuterer og reflekterer over dagligdagse hendelser som tar utgangspunkt i samspill, barn imellom barn/voksne og voksne imellom. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Vi dokumenterer vårt arbeid ved at vi skriver daglige hendelser på tavlen i gangen, vi tar bilder - gjerne med tekst til, som henges opp i avdelingen. Vi dokumenterer lekeobservasjoner og har tekstskaping etter ulike opplevelser og aktiviteter. Denne dokumentasjonen samler vi i egne permer som barna får med seg hjem når de slutter i barnehagen. 5. Årets satsningsområder 5.1 Begrep og språklig mangfold Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med andre barn og voksne. Det er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Personalet jobber bevisst for å legge til rette for et rikt og varierende språkmiljø i barnehagen. Det gjør vi ved å bekrefte og sette ord på barns uttrykk, opplevelser, tanker og følelser. Kommunikasjonen skjer både verbalt og nonverbalt. I det daglige arbeidet med barna brukes språk bevisst blant annet i samtaler, sanger, rim og regler, dikt, lesing, fortelling, i fabulering, når vi spiller spill, lekeskriver, tegner på ark og pc, i tekstskaping, i lek med mer.

7 Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. Vi bruker visuell støtte, som tegn og billedmateriell for å fremme språkutviklingen hos enkelte barn. Personalet har felles kompetanseheving gjennom Språkløyper En film fra Språkløyper om «Barns språkutvikling» Filmer til inspirasjon om lesing finner dere her 5.2 Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid er en del av kommunale satsingen for barnehagene i Levanger i perioden Barnehagen ble i 2015 sertifisert gjennom Grønt Flagg og i løpet av barnehageåret vil vi forhåpentlig få godkjenning som «Trafikksikker barnehage og kommune». Dette barnehageåret vil vi ha fokus på «Trafikk og transport» og da med vekt på transport til og fra barnehagen, både pr bil, sykkel og til fots. Barn, foreldre og ansatte skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier som er nødvendige for å forme en bærekraftig fremtid.

8 6. Avdeling Gråspurven 6.1 Barnegruppa Også i år har vi en ren småbarnsavdeling, det vil si at vi har 9 plasser. Det er bare helplasser på avdelinga. Dette synes vi gir en forutsigbar og oversiktlig hverdag for den enkelte. Ei ren småbarnsgruppe gir småbarna tid og rom til kroppslig lek, vi har mulighet til å møblere avdelingen slik det er mest hensiktsmessig for denne aldersgruppen og personalet kan i store deler av barnehagedagen møte barnas behov ved å tilbringe tiden på golvet. Av de 9 barna er det 5 jenter og 4 gutter, og 4 er nye på avdelinga denne høsten. Fire av barna er født i 2015 og fem i Så det blir ei flott gruppe, med en fin blanding av gutter og jenter og fordeling av ett og toåringer. Gjennom observasjoner av enkeltbarn tilpasses mål i progresjonsplanene f.eks. i lekegrupper. 6.2 Personalgruppa Grunnbemanningen på en småbarnsavdeling består av tre årsverk, pedagogisk leder og to assistenter. Årets personalgruppe består av tre hele stillinger. I tillegg skal det være spesialpedagog knytta til avdelinga 10 timer pr. uke.og en ekstra assistentressurs på 10 timer pr. uke. Dere vil se hvordan bemanninga er på ukeplanen hver uke, der vil det også stå hvem som er vikarer ved planlagt fravær. Alle har mye erfaring med barnehagearbeid, og til sammen sitter vi inne med mye kompetanse om små barns utvikling og behov. Vi har faste vikarer ved barnehagen, som vi benytter ved behov. Vi prøver så langt vi har mulighet å benytte samme vikar på Gråspurven. Personalet jobber for at Gråspurven skal bli en trygg og god plass å være, og at barna skal bli tatt vare på ut i fra de behov de har. Vi voksne på avdelingen skal ha blikk for barna, deres aktiviteter og samspill. Vi skal se ting i beste mening, lete etter muligheter for å forstå barn, relasjoner og situasjoner på ulike måter. Vi skal være bevisst de voksnes makt, og det sett i sammenheng med vår forståelse av små barn, skal gi ydmyke og reflekterte ansatte.

9 6.3 Ukeplan / Dagsrytme MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Felles i Felles i Felles i Felles i Felles i allrommet. allrommet. allrommet allrommet allrommet Frokost i Frokost i Frokost i Frokost i Frokost i avdelingen avdelingen avdelingen avdelingen avdelingen Samlingstund Samlingstund Samlingstund Samlingstund Samlingstund Ledermøte Uteleik Uteleik Uteleik Uteleik Uteleik Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Avdelingsmøte Frilek Frilek Frilek Frilek Frilek Ca Frukt Ca Frukt Ca Frukt Ca Frukt Ca Frukt Barnehagen Barnehagen Barnehagen Barnehagen Barnehagen stenger stenger stenger stenger stenger

10 6.4 Slik jobber vi på Gråspurven Personalet på Gråspurven mener at småbarnas hverdag skal preges i størst mulig grad av lek og frivillige aktiviteter. Vi mener at barna tidlig nok møter fastlagte aktiviteter og krav til prestasjoner. Vi vil legge til rette for ulike aktiviteter, utfordre barnas nysgjerrighet og inspirere til læring. Vi vil følge årstidene og de kristne høytidene for valg av aktiviteter i avdelingen. Vi jobber med å gi barna ulike opplevelser og erfaringer som de skal dra nytte av i sin utvikling. De 7 fagområdene som rammeplanen forplikter (se virksomhetsplan), imøtekommer vi med å være allsidig i hverdagsaktivitetene våre (sang, formingslek, motorisk aktiviteter, bøker og lignende). Sosialt samspill På Gråspurven legger vi til rette for at barna skal kunne velge fritt hva, og hvem de ønsker å leke med. Samtidig som de har denne friheten lærer barna å ta hensyn til hverandre, å være inkluderende og omsorgsfull. Vi ønsker også å sette likeverd i fokus, slik at barna lærer at ulikheter og særpreg er naturlig og berikende. Det er særlig i det daglige samspillet med de andre voksne og barn at små barn lærer hvordan de skal være sammen med andre. Hverdagslivet og det sosiale samspillet må bevisstgjøres, uttrykkes, vurderes kritisk og eventuelt endres for å fremme barnas sosiale kompetanse. Dette krever et personale som er klar over betydning av vennskap, som setter tydelige og forståelige grenser, som kommuniserer godt med foreldrene, og som tar ansvar og arbeider aktivt for å skape et miljø preget av vennskap og sosial trygghet for alle barn. Forventinger til dere voksne At dere sier ifra til oss om det er noe dere lurer på, er misfornøyd med eller ønsker annerledes. At dere gir beskjed til barnehagen ved sykdom og/ eller fridager. At dere gir oss beskjed dersom andre enn dere foreldre skal hente i barnehagen. At barna har det de trenger av klær og utstyr i barnehage Vi på Gråspurven jobber mot: At barna skal utvikle et positivt selvbilde, - hvor de kan hevde seg selv og egne meninger. At barna skal kunne ta og opprettholde kontakt med andre At barna skal kunne samarbeide, ta hensyn til og vise omsorg for andre. At barna lærer å utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser og å takle konflikter. At barna skiller lek fra annen aktivitet, tolker lekesignaler og lar seg rive med og har det moro.

11 6.5 Temaoversikt Rammeplanen skisserer 7 fagområder som avdelinga skal jobbe med gjennom hele året. Fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse, mat og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Natur, miljø og teknologi. Antall, rom og form. Etikk, religion og filosofi. Nærmiljø og samfunn. Gjennom barnehagedagens faste aktiviteter er vi hver dag innom alle disse fagområdene. På Gråspurven er dagene preget av hva barna er opptatt av og ønsker, likevel vil vi i perioder ta frem tema som vi ønsker å fordype oss litt mer i. Noen ganger er dette tema som det er naturlig å bruke samlinga til, som farger, former, Tarkus, rim og regler med mer. Andre ganger der det aktiviteter som forgår rundt bordet på avdelinga, på golvet eller ute. Barnehagen deltok tidligere på et opplegg som het «fiskesprell», og som var en innføring og bevisstgjøring om sundt og variert kosthold i barnehagen. Det ønsker vi å ha fortsatt fokus på, og planlegger et varmt måltid på avdelinga hver 14. dag. TEMA DETTER ÅRET: TRAFIKK DYRA PÅ GÅRDEN VI MALER MENGDE OG FORM, sortering, telling FORUT, SIVATAS FRA SRI LANKA JULEFORBEREDELSER VANNLEIK PÅSKEFORBEREDELSER KARNEVAL, MUSIKK, UTKLEDNING. UTELEIK- turer i sansehagen og på skolens område.

12 6.5 Årets satsningsområder Begrep og språklig mangfold Som følge av den kommunale kompetansehevinga, deltar hele personalgruppa i et kompetansehevingsprosjekt som heter «Språkløyper». Alle blir guida gjennom et opplegg som øker vår bevissthet og kunnskap om viktigheten av bevisst og god språkstimulering i barnehagen. Her får vi metoder og tips om bøker og hjelpemidler, og personalmøter brukes til å utveksle erfaringer og dele kunnskap. På Gråspurven har vi hele tiden fokus på språk og språkutvikling: Gjennom aktiv bruk av sang, regler, rim og herming. Vi bruker konkreter når vi presenterer sanger, bøker, eventyr med mer. Bildebøker og pekebøker tilgjengelig i avdelinga. Vi bruker «tegn til tale» som forsterking når vi snakker med barna. Tegn henger i avdelinga, og vi har ukas tegn. Vi merker med barnas navn, alle har egen farge på navnet sitt, eget navnetegn. Bilder av barna i aktiviteter henges jevnlig opp i avdelinga, det gir grunnlag for samtaler og gjenkjenning.

13 Helsefremmende arbeid Vi har jobba med «Grønt Flagg» i flere år og det skal vi fortsette med. På Gråspurven skal vi: Sortere søppel på avdelinga Ha et bevisst forhold til hvor mye søppel vi lager, eks tegnepapir, tørkepapir, mat osv. Plukke og rydde søppel på uteområdet. Trafikk og transport Barnehagen skal dette året jobbe for å få en godkjenning som «Trafikksikker barnehage». På Gråspurven skal vi: Snakke om sikring i bil. Øve på å gå over vegen og langs vegen. Bli kjent med refleks. Bli kjent med noen trafikk skilt. Møte TARKUS; som er et bilbeltedyr. En barnehage På barnehagen har vi gjennom året en del felles aktiviteter for alle avdelingene: På høsten har vi en aktivitetsdag ute, vi har felles adventsstund hver mandag i advent, vi har nissefest før jul, karnevalsuke i februar, ski/aktivitetsdag etter jul. Vi skal også ha ei våruke, med aktiviteter, kor og turer i grupper på tvers av avdelingene. Vi har fått 2 nye avdelinger på barnehagen, de ligger et lite stykke unna oss, så vi vil bruke uteleiketiden til å gå dit og leike noen formiddager slik at vi blir bedre kjent.

14 ÅRETS GANG OG VIKTIGE DATOER Dato Aktivitet Fredag 1. september Fredag 15. september (Frol) Onsdag 20. september Leirabekken Eid ul- adha (islamsk høytidsdag) Fotografering Torsdag 21. september Brannøvelse ca. kl Oktober Oktober Forut-prosjekt, felles for hele barnehagen Foreldrekaffe m/innsamling til Forut Onsdag 15. november Foreldrefrokost kl Fredag 24. november Desember/januar Planleggingsdag barnehagen stengt Juletrefest v/ foreldrerådet Onsdag 20. desember Julekaffe desember 2.januar (siste skoledag Første skoledag 3. januar) Tirsdag 2. januar Tirsdag 6. februar Uke 7 ( ) Juleferie skolen. Eget skjema for påmelding i juleferien Planleggingsdag barnehagen stengt Samefolkets dag «Karnevalsuke» Onsdag 21. mars Påskefrokost kl mars 2. april Påskeferie i skolen Eget skjema for påmelding i påskeferien. Mandag 16. april Frist for å levere sommerferieoversikt Onsdag 16. mai Ramadan (start på islamsk fastemåned) 17. mai Norges nasjonaldag. Uke 23 ( juni) Fredag 15. juni Fredag 15. juni Våruke Planleggingsdag barnehagen stengt Eid ul-fitr (islamsk høytidsdag) Onsdag 20. juni Sommeravslutning juni 17. august (siste skoledag 22. juni. Første skoledag 20. august) Skolens sommerferie. Alle barnehagebarn skal ha minimum 4 uker sommerferie i perioden 20. juni- 14. august.