Levekår (arbeidsliv, familieliv, helse, vold i nære relasjoner, trafficking, inkludering)

Transkript

1 Side 1

2 Side 2

3 KUN senter fr kunnskap g likestilling KUN er en likestillingsaktør med str aktivitet g gde resultater. Dette viser Årsmeldinga fr KUN er engasjert i mange små g stre prsjekter g aktiviteter reginalt, nasjnalt g internasjnalt. KUN hadde en msetning på ca. 7,4 mill i Økt aktivitet gir mulighet til å utvikle virksmheten videre ved bl.a. ved å øke antall årsverk. KUN har i 2009 hatt ekstra fkus på rganisasjnsutvikling g Strategiplanen er revidert g ny Kmmunikasjnsplan er vedtatt. KUN senter fr kunnskap g likestilling (KUN) driftes av Kvinneuniversitetet Nrd, en stiftelse sm ble etablert i Stiftere er fylkeskmmune, kmmuner, rganisasjner g enkeltpersner. KUN ønsker å stimulere til likestillingsarbeid frdi dette harmnerer med et menneskesyn sm frutsetter likeverd. I tillegg ligger det et samfunnsmessig gevinstptensiale ved å utnytte mangfld sm verdi. KUN skal være en synlig g prfilert aktør fr likestilling. KUN senter fr kunnskap g likestilling skal tilby sin faglige kmpetanse til kunnskapsutvikling g frmidling i likestillings- g mangfldsspørsmål med særlig fkus på: Levekår (arbeidsliv, familieliv, helse, vld i nære relasjner, trafficking, inkludering) Lkal g reginal utvikling (bsetting, kmpetanse, planlegging, næringsutvikling) Ressursfrvaltning g ressursbaserte næringer (landbruk, fiskeri, energi) Demkrati (plitikk g deltakelse) Samarbeid g utvikling internasjnalt Stiftelsen ledes av et styre på syv medlemmer rekruttert fra ulike rganisasjner g fagmiljøer, g sm velges på årsmøtet. Virksmheten ligger i Steigen kmmune i Nrdland, men har avdelingskntr på Steinkjer i Nrd Trøndelag. Side 3

4 STATSTILSKUDD KUN mttar grunntilskudd ver Statsbudsjettet fra Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet (BLD). Mål g kriterier fr bruk av tilskuddet PROSJEKTER Tilskuddet skal bidra til at KUN jbber fr å fremme likestilling mellm kjønnene. KUN skal være en synlig g prfilert aktør fr likestilling mellm kjønnene i sitt gegrafiske virkemråde(reginalt, nasjnalt g internasjnalt). KUN skal, gjennm egne aktiviteter, bidra til utvikling av kunnskap m kjønn g betydningen av kjønn. KUN skal, gjennm egne aktiviteter, bidra til å synliggjøre øvrige diskrimineringsgrunnlag. KUN senter fr kunnskap g likestilling er en kunnskapsbedrift sm tar prsjektppdrag i tillegg til å utarbeide egne prsjekt på reginalt, nasjnalt g internasjnalt nivå. Rapprtene fra prsjektene ligger på KUN sin hjemmeside REGIONALT SENTER FOR LIKESTILLING OG MANGFOLD Prsjektets målsetting er Infrmasjn g pådriverarbeid Det reginale likestillingssenteret skal ha en infrmasjns g pådriverrlle i reginen (Sør- Trøndelag, Nrd-Trøndelag, Nrdland, Trms g Finnmark). Senteret skal blant annet gjøre ffentlige aktører ppmerksmme på deres ansvar når det gjelder aktivitets- g redegjørelsespliktene i likestillingslven, diskrimineringslven g diskriminerings- g tilgjenglighetslven. Senteret skal inkludere mannsperspektivet i arbeidet g synliggjøre kjønnsperspektivet innenfr øvrige diskrimineringsgrunnlag: etnisitet, nedsatt funksjnsevne g seksuell rientering. Kunnskapsutvikling g utvikling av arbeidsmetdikk Senteret skal hlde seg ppdatert i frhld til aktuell frskning g utviklingsarbeid, g å kunne innhente g nyttiggjøre seg andre aktørers kunnskap. Sentrene må gså ha kmpetanse til å drive g krdinere egeninitierte utrednings- g utviklingsprsjekt ut fra aktuelle reginale utfrdringer. Likestillingssenteret på Hamar er samarbeidspartner i prsjektet. Prsjektet er et ppdrag finansiert av Barne- g likestillingsdepartementet, Kmmunal- g reginaldepartementet g de invlverte fylkeskmmunene. KUN sin aktivitet i dette prsjektet er nærmere beskrevet i delrapprten fr Side 4

5 UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN - TRØNDELAG Det nasjnale prsjektet Utstillingsvindu fr kvinner i lkalplitikken er i Trøndelag representert ved kmmunene Osen, Rissa, Verdal g Steinkjer. KUN har på ppdrag fra disse fire kmmunene utført en spørreundersøkelse i kmmunestyrene i september Undersøkelsen er en videreføring av lignende spørreundersøkelse blant alle representanter høsten 2007., Målet med prsjektet er å øke kvinneandelen i lkalplitikken. Færre kvinner enn menn er flkevalgte i kmmunestyrene, g undersøkelsen frventes å kunne si ne m eventuelle frskjeller i hvrdan kvinner g menn pplever det å være lkalplitiker. Videre m frventningene de hadde til arbeidet i kmmunestyret ved inngangen til periden i har blitt innfridd midtveis i periden. Resultatene fra undersøkelsen er å finne i prsjektrapprten. LIKESTILLINGSSAMARBEID MED VIETNAM FOR Å STYRKE MYNDIGHETENES ARBEID MED Å FREMME LIKESTILLING OG KVINNERS MULIGHETER I VIETNAM Likestilling mellm kvinner g menn er et viktig premiss fr utvikling av et bærekraftig samfunn. Derfr har Vietnam vedtatt en ny likestillingslv g en ny lv m vld i nære relasjner. De har gså mrganisert ansvaret fr likestilingsarbeid til en nypprettet avdeling innenfr Departementet fr arbeid, invalide g ssiale saker. Denne avdelingen ønsker samarbeid med Nrge fr å styrke sin rlle sm krdinatr fr likestillingsplitikken g øke sine fagkunnskaper på likestillingsspørsmål. Barne- g likestillingsdepartementet er den nrske samarbeidspartneren g KUN har prsjektledelsen. Etter en kartlegging i Vietnam i mars 2009 er vi i gang med utvikling av et femårig prsjekt hvr våre samarbeidspartnere ønsker at vi skal: Bidra med kmpetanse, råd g veiledning til Vietnams likestillingsavdeling når det gjelder å utvikle strategier g lver fr å fremme likestilling, g å utvikle en nasjnal strategi g handlingsprgram fr likestilling. Styrke kmpetansen i å bringe inn kjønnsperspektivet i analyser, g i vurderinger av lver g plicy. Bedømme frskrift m arbeidsfrhld g andre lver/frskrifter i et kjønnsperspektiv fr å bidra med anbefalinger, frbedings- g tilleggsfrslag i frkant av Nasjnalfrsamlingens gdkjenning. Legge til rette fr erfaringsutveksling mellm det statlige likestillingsapparatet i Nrge g Viet Nam. Utveksle erfaringer med statlige styringsmdeller fr å fremme likestilling, rganisere wrk-shps når det gjelder likestillingsarbeid. Styrke kmpetanse på likestillingsarbeid sentralt g lkalt gjennm å tilby utdanning, kurs g studiereise. Utvikle håndbk/ pplæringsmateriell i frhandlingsteknikk g frhandlinger m stemmegivning fr kvinnelige kandidater i stre nasjnale valg. Prsjektet er finansiert av Utenriksdepartementet. Side 5

6 KVINESDAL ET LIKESTILT SAMFUNN I 2009 har KUN videreført arbeidet med et av delprsjektene i Kvinesdal sm mhandler likestilling i det pedaggiske arbeidet i barnehagen. Gjennm dette prsjektet ser vi på hvrdan persnalet møter gutter g jenter g bevisstgjør seg selv på hvrdan hver enkelt er med å skape kjønn g bygge pp under kjønnsrller. Kmmunen ønsker gjennm dette å gi en mulighet til å utvikle gd pedaggikk g gde g reflekterte pedagger i Kvinesdals barnehager. Kvinesdal kmmer dårlig ut på statistikken sm indikerer likestilling, dvs deltid, kjønnsdelt arbeidsmarked, kvinner i lkalplitikken sv. Dette har de bestemt seg fr å gjøre ne med. KUN begynte i 2007 å jbbe sammen med barnehagene fr å se på hvrdan de kan være med å bryte kjønnsrllemønster. Fedres deltakelse på freldremøter ble kartlagt. I 2008 frtsatte prsjektet med filming i barnehagene, dette er videreført i Prsjektet er finansiert av Kvinesdal kmmune g KS Agder. LOKALSAMFUNNSKARTLEGGING MED FOKUS PÅ KJØNN OG LIVSFASE I NORD SALTEN REKRUTTERING TIL SMÅSAMFUNN Regjeringen har sm mål at hvedtrekkene i bsetningsmønsteret i Nrge skal ppretthldes, g har satset på definerte Småsamfunnsreginer med egne virkemidler. Kmmunene Hamarøy, Tysfjrd g Steigen utgjør reginen Nrd-Salten, g er en av landets småsamfunnsreginer. Til sammen har reginen 6461 innbyggere (pr ). Nrd-Salten uttynnes beflkningsmessig sm følge av nettfraflytting ver mange år. I løpet av tiåret mistet Nrd-Salten 1081 innbyggere, 14 % av beflkningen. Ulike aktører i Nrd-Salten; kmmunene, kmpetansemiljøer g næringsliv, har etterspurt g bidratt i et prsjekt fr å etablere et prsjekt med fkus på rekruttering til g blyst i Nrd-Salten. Også Nrdland Fylkeskmmune har signalisert at rekruttering vil være et priritert mråde i tiden fremver. Dette prsjektet skal kartlegge g synliggjøre psitive aspekter ved, g kjennetegn på Småsamfunn. Dette skal styrke en slik regin ved hjelp av flere metder: Kunnskap, bevisstgjøring g psitiv identitet er nøkkelbegrep. Dette prsjektet arbeider med rekruttering på t måter: - Rekruttering til blyst g bfasthet i reginen - Rekruttering av nye flk til reginen Metdene i prsjektet er knkrete g skal skape gde nettverk gjennm synlig aktivitet. På listen ver tiltak g underprsjekter finner vi bl.a. Småsamfunnsanalyse g Rekrutteringsprtal. Prsjektet er finansiert av Nrdland fylkeskmmune, kmmunene i Nrd-Salten g næringslivet. Side 6

7 KJØNNSPERSPEKTIV SOM REDSKAP FOR UTVIKLING OG KVALITETSSIKRING AV KOMMUNALE TJENESTER Har de siste innkjøpene til sklebibliteket ført til økt leselyst blant guttene? Blir hjemmehjelpstimer frdelt ut fra brukernes funksjnsnivå uavhengig av kjønn? Er barnehagen med på å ppretthlde tradisjnelle kjønnsrllemønstre? Kmmuner i Nrd-Trøndelag har sett på hvrdan menn g kvinner, gutter g jenter mttar kmmunale tjenester. Frskjeller g likeheter sm avdekkes gir grunnlag fr refleksjn g diskusjn rundt kvalitet g behv fr endring g videreutvikling. Dette er en knkret måte å jbbe med likestilling på, mulighetene fr å ppnå resultat avhenger av den enkelte tjenesteenhets engasjement g vilje til endring. Deltakere er kmmunene; Verdal, Flatanger, Inderøy g Namdalseid. Prsjektet er finansiert av KS g Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag. UTVIKLING AV LANDBRUKSKONTORETS ARBEID MED LIKESTILLING I LANDBRUKET ET PILOTPROSJEKT I STEINKJER KOMMUNE Målsettingen fr prsjektet er å utvikle g utprøve lkale arbeidsmetder fr likestillingsarbeid i kmmunenes landbrukskntr, øke kvinners deltakelse i landbruket g gjøre landbruksungdm i kmmunen mer bevisste på mulighetene i landbruk g skgbruk. Prsjektaktivitet: Freta en gjennmgang av landbrukskntrets ansvarsmråder fr å kmme fram til mråder hvr det er hensiktsmessig å integrere et kjønns- g likestillingsperspektiv. Dette vil fr eksempel være innenfr veilednings- g utviklingsppgaver, saksbehandling g frvaltning av ulike tilskudd. Dette skal resultere i valg av innsatsmråder g tiltak sm kan fremme likestilling innenfr våre tjenestemråder. Kartlegge g finne indikatrer fr ønsket utvikling av landbruket i Steinkjer når det gjelder medvirkning g deltakelse av kvinner g menn sm brukere, deltakere i landbrukets rganisasjner g sm mttakere av tilskuddsrdninger. Gjennmføre en undersøkelse fr å kartlegge ulike behv fr tiltak g tilrettelegging, g avdekke hldninger til likestilling hs landbruksbeflkningen selv. Utfrme en søknad på hvedprsjekt hvr vi vil prøve ut knkrete tiltak g utvikle rutiner fr å sikre et varig perspektiv på likestilling. Oppdragsgiver er Steinkjer kmmune g prsjektet er finansiert av Fylkesmannen i Nrd Trøndelag. Prsjektet vil bli videreført i Side 7

8 NÆRING, KJØNN OG SAMFUNNSUTVIKLING I NORDOMRÅDENE ET FORPROSJEKT Fkus fr dette frprsjektet har vært arbeidslivet i de tre nrdligste fylkene, med særlig fkus på de mannsdminerte primærnæringene g de svært kvinnedminerte tertiærnæringene, g på yrkesfaglig utdanning g da i særdeleshet frafall. Det har i periden vært kntakt med flere samarbeidspartnere herunder bl.a. Fagfrbundet, Sametinget g Finnmark Fylkeskmmune. Faglig infrmasjn har blitt innhentet bl.a. hs persnale hs Refrm, Universitetet i Osl, Universitetet i Agder g andre. Resultater g stff fra frprsjektet har dannet grunnlag fr presentasjn på knferansen De viktige kvinnflkan i Kirkenes 26. august Resultatene fra frprsjektet g arbeidet sm er nedlagt er gså grunnlag fr artikkelen Plar bears, glaciers and educated wmen endangered species in the rural Nrth Atlantic? g fr presentasjnen It s all abut gender sm i Alta under NORAs Challenged by demgraphy i ktber Prsjektet er finansiert av Landsdelsutvalget. STRATEGI FOR LIKESTILLING OG MANGFOLD I NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE EN SAMARBEIDSAVTALE Fylkestinget vedtk på fylkestinget 8. mars 2007 at det skulle utarbeides strategier fr likestilling i Nrd Trøndelag. Samtidig ble det lagt fram nen frslag på mråder sm fylkestinget ønsket mer fkus på. Fr å følge pp fylkestingvedtaket ble det nedsatt en arbeidsgruppe på 4 persner bestående av representanter fra Reginal utviklingsavdeling (NTFK), administrasjnsavdelinga (NTFK), landbruksavdelinga hs Fylkesmannen g fra KUN. Nrd-Trøndelag fylkeskmmune vil fremme likestilling gjennm å integrere kjønns-, likestillings- g mangfldsperspektivet i sitt rdinære arbeid. I tillegg skal fylkeskmmunen være drivkraft g krdinatr fr å fremme likestilling g mangfld på spesielle mråder sm er viktig fr det nrdtrønderske samfunnet. Fylkeskmmunen sm utviklingsaktør skal være en pådriver fr likestilling på mrådene: Oppvekst Arbeids- g næringsliv Blyst Medvirkning Å jbbe aktivt g målrettet på de skisserte satsingsmrådene er viktig fr å utvikle Trøndelag sm en attraktiv regin. Fylkeskmmunen, sm en reginal utviklingsaktør, skal være en drivkraft g krdinatr i arbeidet. KUN er fylkeskmmunen sin støttespiller g faglig ressurs i dette arbeidet. Side 8

9 LIKESTILLING OG MANGFOLD SOM SATSINGSOMRÅDE -likestillingsstatistikk Finnmark fylke Statistikk g analyser sm synliggjør likheter g frskjeller mellm kvinner g menn på ulike samfunnsmråder, kan være viktige redskap i arbeidet med å fremme likestilling mellm kjønnene. Det samme vil gjelde fr mangfldsmrådet. Finnmark fylkeskmmune ønsker den kunnskapen ved å se på; kunnskap m betydning av kjønn g mangfld i ulike sammenhenger kunnskap m de frpliktelsene lvverket stiller til lkale g reginale myndigheter, rganisasjner, arbeids- g næringsliv utarbeide statistikk sm skal gi bedre kunnskap m likestillingssituasjnen i fylket g bedre kunnskap m betydningen av kjønn g mangfld i planarbeidet g utviklingen av Finnmarkssamfunnet gjennmgang av fylkeskmmunens plandkumenter med blikk fr likestilling å gi veiledning i henhld til dette 60+ OG MEDVIRKNING Prsjektets målsetting er å finne ut hva sm kan bidra til å øke eldres medvirkning g deltakelse i samfunnsutviklingen i Nrd-Trøndelag. Målsetningen er å sikre en bærekraftig utvikling, bruke de ressursene sm er tilgjengelige g sørge fr aktive eldre med anseelse g innflytelse. Prsjektet skal gjennmføre en undersøkelse blant fylkets eldreråd g eldre plitikere fr å finne ut hvilke behv det er fr tiltak. Prsjektet avsluttes i Oppdragsgiver er Nrd Trøndelag fylkeskmmune. AKTIVITETS OG REDEGJØRELSESPLIKTEN utvidet satsing Sm en del av piltprsjektet Reginalt senter fr likestilling har KUN senter fr kunnskap g likestilling fått i ppdrag å ha en infrmasjns- g pådriverrlle i de fem nrdligste fylkene med fkus på aktivitets- g rapprteringsplikten (ARP) g ffentlige aktører. KUN ønsker å utvikle metder sm ikke tidligere er utprøvd. I dette prsjektet kartlegger vi g søker ny kunnskap sm bakgrunn fr å utvikle verktøy til hjelp fr det ffentlige g privat næringsliv i sin rapprtering. Dette kan inngå i kmmunenes eksisterende rapprteringssystemer, g dermed gjøre arbeidet med ARP til en integrert del av kmmunens arbeid. Dette vil kunne gjøre at nytteverdien ved systematisk arbeid med likestilling g mangfld blir mer synlig fr aktørene g ARP vil fremstå sm et praktisk verktøy fr å hindre diskriminering. Gjennm dette arbeidet ønsker vi å finne metder sm kan føre til at ARP blir den ressursen den er ment å være fr kmmunen sm arbeidsgiver g tjenesteyter fr sine innbyggere. Utviklingen av rapprteringsverktøy vil ha en verføringsverdi til bedrifter, fylkeskmmuner g statlige virksmheter. Prsjektet er finansiert av Barne g likestilingsdepartementet. Side 9

10 OUT OF THE CRISIS The main aim f the prject is t cntribute t sustainable develpment f the regin by increasing the participatin f wmen in the reginal business life. In this perid f glbal financial crisis the cnsequences fr wmen has nr been visualized. Our Russian partner expresses the experience in Russia that wmen are mre expsed t the cnsequences f the crisis than the men. As there are n gender differentiated data available, we plan thrugh ur prject t map ut these cnsequences by cllecting the data by visiting the public and private institutins. On the individual level the aim is t cntribute t yung unemplyed wmen in the Murmansk Regin increasing their cmpetence, skills and mtivatin t create their wn businesses r wrk, r in ther ways take part in business life in rder t als cntribute t their wn as well as the lcal sciety s develpment. Yung wmen will thrugh this prject be given tls t find and develp alternative strategies t fight unemplyment. Increased knwledge f gender and structures in sciety and imprved self cnfidence are imprtant fr yung wmen entering adultery, and will be part f the prject cntents. Yung unemplyed wmen in the area are als in the risk grup f taking actins int prstitutin and trafficking in rder t make a living, and we want thrugh the prject t give them alternative strategies fr getting fighting unemplyment. Fr the reginal business- r wrking life the prject will cntribute t imprved access t cmpetent and skilled wrkings frce by invlving a brader spectre f human resurces. The prject aims als t cntribute t a mre rbust trans regin by develping trans brder cperatin and exchange f knwledge and experiences between Nrwegian and Russian public and private actrs, and by develping infrmal and learning envirnments where these actrs participate. Target grup: Yung unemplyed wmen in the Murmansk regin. Prsjektet er finansiert av Barnetssekretariatet g Utenriksdepartementet. LIKESTILLINGSANALYSE Jenter i Skgbruket ( JiS) En kvalitativ undersøkelse blant kvinner g menn sm er eller har vært aktive innenfr skgbruksnæringen, både innenfr ffentlig g privat virksmhet. Hva skal til fr å rekruttere g få kvinnene til å bli værende i næringa? Jenter i Skgbruket (JiS) har gjennmført prsjektet Kvinnelige skgbrukeres psisjn sm tillitsvalgt g ansatt. Bakgrunnen fr prsjektet var å få en versikt ver nrske kvinnelige skgbrukeres psisjn i ffentlig frvaltning, rganisasjner g ulike styrer g råd innenfr næringen. Prsjektresultatet viser i at det er svært langt igjen til likestilling i landbruket når en ser på representasjn. KUN skal på bakgrunn av dette tallmateriale g versikten ver kvinnelige ansatte i næringa gå dypere inn i årsaksfrhldene hvrfr så mange frlater skgbruksnæringen g hvilke tiltak sm kan settes i verk. Oppdragsgiver er Jenter i Skgbruket. Prsjektet avsluttes i Side 10

11 STUDIESENTER SALTEN avd. STEIGEN STUDIEVERKSTED Målsettingen fr Studiesenteret er å bidra til å styrke tilgangen på utdanningsmuligheter g kmpetanseutvikling uavhengig av etterspørrers bsted g livssituasjn, g tilpasset etterspørrers individuelle behv. Studiesenter Steigen ble etablert av Steigen kmmune i 2005 sm en del av prsjektet Studiesenter Salten. KUN er prsjektleder. Steigen deltar i samarbeidet Studiesenter Salten sammen med kmmunene Gildeskål, Beiarn, Saltdal g Meløy. Prsjektet Studiesenter Salten er finansiert av Nrdland fylkeskmmune, Innvasjn Salten g eierkmmunene. Side 11

12 FOREDRAG, INFORMASJONSARBEID, SEMINARER OG AKTIVITETER KUN arrangerer knferanser, seminarer g kurs. KUN driver pplæring g frmidling - lkalt, reginalt, nasjnalt g internasjnalt. KUN bruker media aktivt i sitt infrmasjns g pådriverarbeid. Følgende versikt viser nen eksempler på vår aktivitet; Aktivitets g redegjørelsesplikten infrmasjn fr Reginråd g kmmuner i de fem nrdligste fylkeskmmunene Menn i kvinneperspektiv fredrag knferanse Finnmarkfylkeskmmune Erfaringer g erkjennelser fra reginalt likestillingsarbeid fredrag knferanse BLD Fra pest g plage til glede g nytte hvrdan frhlde seg til nye nasjnale frpliktelser? frdrag knferanse KS Sør - Trøndelag Mangfld g likestilling i arbeidslivet - innledning g fredrag knferanser LDO Trmsø g Trndheim Likestilling g mangfldsarbeid fredrag knferanse FFO Nrdland Eldre g medvirkning fredrag knferanse Nr Trøndelag fylkeskmmune Kjønnsfrskning Nå fredrag Universitetet i Trmsø Kvinner i frsvaret fredrag Bdin leir Hvrdan kan fagfrbundet jbbe med likestilling? - fredrag fr fylkessamling i fagfrbundet Nrd- Trøndelag Praktisk likestillingsarbeid -fredrag fr prsjektet det likestilte Hedemark Likestilling hva er det? - fredrag fr LOs likestillingsgruppe Kmmunenes aktivitets g redegjørelsesplikt frdrag fr KS Sør Trøndelag knferanse Likestilling g Mangfld- Fylkesmannens ansvar fredrag fr Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Likestilling g mangfld, plikt g nytte - fredrag småsamfunnssatsing i Namdalseid kmmune Likestilling g mangfld, plikt g nytte fredrag Rissa kmmune Likestilling s ppdatering - fredrag Likestillingsutvalget i Steinkjer Side 12

13 INTERN KOMPETANSEBYGGING g NETTVERK KUN er en rganisasjn i skjæringspunktet mellm frskning g praktisk frmidling g skal til enhver tid være ppdatert i frhld til nasjnalt likestillingsarbeid. Dette skjer ved deltakelse på kurs, seminarer, knferanser g interne fagdager. Dette krever tilstedeværelse g ppbygging av nettverk med frskningsmiljøer, plitiske miljøer, rganisasjner l. Av samarbeidspartnere vil vi spesielt nevne Liksetillingssenteret, Senter fr likestilling i Agder, Refrm, LDO g Distriktssenteret. FOKUS - Frum fr kvinner g utviklingsspørsmål KUN er medlem av FOKUS. UArctic University f the Arctic KUN er medlem i University f the Arctic. Dette er et samarbeidsnettverk av universitet, høgskler g rganisasjner innenfr høyere utdanning g frskning, et virtuelt universitet. Nettverket skal tilby høyere utdanning sm er relevant g tilgjengelig fr studenter i de nrdlige mråder. FOKK Frening fr kvinner g kjønnsfrskning Flere av de ansatte er medlem av denne freningen. BANG ( Barents netwrk n Gender) - kunnskaps miljøer sm arbeider med fkus på kjønn g likestilling i Barentsreginen. Nettverket har deltakere fra Russland, Finland, Sverige g Nrge. Side 13

14 RAPPORTER / PUBLIKASJONER Slan/Almli 2009 Nrd Salten Rekruttering til småsamfunn småsamfunnsanalyse med fkus på kjønn g livsfase Hvde/Slan 2009 Landbruket i Steinkjer - Hva kan landbrukskntret gjøre fr å fremme deltakelse, medvirkning g utvikling? Frstervld 2009 Aktivitets g redegjørelsesplikten Sken sm ikke trykket? - Undersøkelse av kmmuners g private bedrifters håndtering av aktivitets g redegjørelsesplikten Slan 2009 Utstillingsvindu fr kvinner i lkalplitikken, Trøndelag -midtveisrapprt Stemland 2009 Out f the Crisis -strategies t meet cnsequences f the financial crisis fr yung unemplyed wmen in the Murmansk area Men 2009 Kvinesdal et likestilt samfunn - en undersøkelse av barnehagen Thunem/Slan 2009 Likestilling g mangfld sm satsingsmråde -likestillingsstatistikk Finnmark KUN/Likestillingssenteret 2009 Reginalt senter fr likestilling g mangfld delrapprt 2009 Side 14

15 ANSATTE Det har i 2009 vært 9 årsverk frdelt på 13 ansatte. Administrasjnen Mari Wattum, daglig leder Eva Isaksen, lønn g regnskapsansvarlig Unni Gylseth, serviceansvarlig Bjørn Øwre, vaktmester Faglig medarbeidere Marit Stemland, senirrådgiver Lindis Herstad Slan, rådgiver Gunhild Thunem, rådgiver Gry Bårnes, rådgiver Karin Hvde, senirrådgiver m/ kntrsted Steinkjer Bjørnar Andreassen, rådgiver m/ kntrsted Steinkjer Marianne Eidem Fstervld, rådgiver m/ kntrsted Steinkjer/Trndheim(fra 1.august) Maria Mnasdatter Almli, rådgiver g Line Jensen, rådgiver (permisjn) Gjestehuset Nra Eva Brennvik Ellen Gabrielsen STYRETS SAMMENSETNING Medlemmer Liv Rask Sørensen, Bdø, leder Bjørnar Andreassen, Gildeskål, KUN Steinkjer ( permisjn) Kirsten Hasvll, varardfører i Bdø Odd Anders With, plitiker Trndheim Marit Aure, frsker Universitetet i Trmsø Elisabeth Ljunggren, frsker Nrdlandsfrskning Gunhild Thunem, de ansattes representant Varamedlemmer Fritjf Eide Fjellstad, student Trmsø Brigt Kristensen, plitiker Bdø Agnar Hansen, bnde Steigen Marit Hansen, direktør Hammerfest Siv Oltedal, høgsklelektr Bdø Astrid Jacbsen, Bdø Lindis Slan, de ansattes vararepresentant I 2009 er det avhldt 6 styremøter g behandlet 35 saker. Viktige saker fr styret i 2009 har vært revidering av Strategiplan, arbeidet med Kmmunikasjnsplan, revidering av Persnalplitiske retningslinjer g arbeidet med å få økt grunnbevilgning til infrmasjns- g pådriverarbeid. Stiftelsen har gd egenkapital g likviditet. Dette er en frutsetning fr å kunne påta seg større prsjekter det tilskuddet utbetales etter gjennmført arbeid. Side 15

16 GJESTEHUSET NORA Driften av gjestehuset Nra er en viktig faktr knyttet til KUN sin aktivitet i Steigen til seminarer, kurs g utdanning. Gjestehuset Nra står fr utleie g vernatting. Driftsmfanget av gjestehuset har de siste årene blitt trappet ned, slik at en i dag dispnerer 8 rm. T rm er i 2009 blitt mdispnert til kntrer. Gjestehuset kan leies til møter, kurs g seminarer. Det er åpent fr frhåndsbestillinger. Side 16

17 STYRETS ÅRSBERETNING 2009 Virksmhetens art Stiftelsen Kvinneuniversitetet Nrd ( KUN ) driver kunnskapssenteret KUN senter fr kunnskap g likestilling g Gjestehuset Nra i Nrdfld i Steigen kmmune. KUN bidrar til at kvinners erfaringer g kunnskaper synliggjøres, verdsettes, anvendes, videreutvikles g dkumenteres. Stiftelsen er et møtested mellm teretisk, praktisk, frmell g ufrmell kunnskap. Det er gså et sted fr utvikling av kmpetanse, nettverk, utdanningstilbud g arbeidsmetder knyttet til kjønn g likestillingsspørsmål. Hvedaktiviteten er prsjekt- g utviklingsarbeid, utdanning, frskning g infrmasjns g pådriverarbeid. KUN arbeider lkalt, reginalt, nasjnalt g internasjnalt. Frtsatt drift Styret mener at årsregnskapet legger frutsetningene fr frtsatt drift. Den psitive utviklingen ble videreført i Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Stiftelsens eiendeler g gjeld, finansielle stilling g resultat. Arbeidsmiljøet Styret vurderer arbeidsmiljøet sm gdt. Sykefraværet har vært 7 %. Av dette utgjør 1,4 % egenmeldt fravær. Ytre miljø Virksmheten er av en slik art at den medfører beskjeden påvirkning av det ytre miljø. Likestilling Virksmheten har ansatt t mannlige medarbeidere i av 7 styremedlemmer er kvinner g 3 av 6 varamedlemmer er kvinner. Styret mener at det må jbbes aktivt fr å ppnå en bedre kjønnsbalanse blant ansatte g i styret. Steigen 24. mars 2010 Liv Rask Sørensen Styreleder Odd Anders With Styremedlem Elisabet Ljunggren Styremedlem Marit Aure Gunhild Thunem Mari Wattum Styremedlem Styremedlem Daglig leder Side 17

18 Regnskap 2009 Resultatregnskap Driftsinntekter g driftskstnader Nte Salgsinntekter Hnrarer Prsjekt- g kursinntekter Offentlige tilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekstnader Lønnskstnader m.m Avskrivning på driftsmidler g immaterielle eiendeler Annen driftskstnader Sum driftskstnader Driftsresultat Finansinntekter g finanskstnader: Annen finansinntekt / renteinntekt Rentekstnad til fretak i samme rganisasjn Annen rentekstnad Annen finanskstnad Resultat av finanspster Resultat før skattekstnad Skattekstnad på rdinært resultat Ordinært resultat Side 18

19 Ektrardinære inntekter g kstnader: Årsverskudd (Årsunderskudd) Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum verføringer Side 19

20 Balanse pr Eiendeler Nte Anleggsmidler Varige driftsmidler Tmter, bygninger.a. fast eiendm Maskiner g anlegg Driftsløsøre, inventar.a. utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer g andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Lager av varer g annen behldning Frdringer Kundefrdringer Andre frdringer Sum frdringer Investeringer Markedsbaserte aksjer - aksjefnd Andre finansielle instrumenter Sum investeringer Bankinnskudd, kntanter g lignende Sum mløpsmidler Sum eiendeler Side 20

21 Egenkapital g gjeld Nte Egenkapital Innskutt egenkapital Grunnkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum pptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning fr frpliktelser Andre avsetninger fr frpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjner Sum annen langsiktig gjeld Krtsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig ffentlige avgifter Annen krtsiktig gjeld Sum krtsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital g gjeld Steigen 24.mars 2010 Liv Rask Sørensen Marit Aure Elisabet Ljunggren Styreleder Styremedlem Styremedlem Odd Anders With Gunhild Thunem Mari Wattum Styremedlem Styremedlem Daglig leder Side 21

22 Side 22

23 Stiftelsen Kvinneuniversitetet Nrd Org nr MVA Nter til regnskapet fr 2009 Nte 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt pp i samsvar med regnskapslven Det er utarbeidet etter nrske regnskapsstandarder. Hvedregel fr vurdering g klassifisering av eiendeler g gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert sm anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert sm mløpsmidler. Frdringer sm skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert sm mløpsmidler. Ved klassifisering av krtsiktig g langsiktig gjeld er analge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskst, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet frventes ikke å være frbigående. Anleggsmidler med begrenset øknmisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nminelt beløp på etableringstidspunktet. Langsiktig gjeld ppskrives ikke til virkelig verdi sm følge av renteendring. Omløpsmidler vurderes til laveste anskaffelseskst g virkelig verdi. Krtsiktig gjeld balanseføres til nminelt mttatt beløp på etableringstidspunktet. Krtsiktig gjeld ppskrives til virkelig verdi sm følge av renteendring. Enkelte pster er vurdert etter andre regler g redegjøres nedenfr. Varige driftmidler Varige driftsmidler avskrives ver frventet øknmisk levetid. Avskrivningene er sm hvedregel frdelt lineært ver antatt øknmisk levetid. Andre anleggsaksjer g andeler Anleggsaksjer g mindre investeringer i ansvarlige selskaper g kmandittselskaper hvr ikke har betydelig innflytelse balanseføres til anskaffelseskst etter RL 5-3. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersm verdifallet ikke er frbigående. Mttatt utbytte g andre verskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres sm annen finansinntekt. Aksjer i andre selskaper ( mløpsaksjer) Aksjer sm inngår i en handelsprtefølje vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Varer Varer er vurdert til det laveste av gjennmsnittlig anskaffelseskst g nett salgsverdi. Frdringer Kundefrdringer g andre frdringer ppføres til pålydende etter fradrag fr avsetning til frventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte frdringene. I tillegg gjøres det fr øvrige kundefrdringer av uspesifisert avsetning fr å dekke antatt tap. Side 23

24 Pensjner Ved regnskapsføring av pensjn kstnadsføres årets premieinnbetalinger. Arbeidsgiveravgift beregnes g innberettes. Ordningen er en innskuddsbasert g mfatter 12 persner. Premiefndet utgjør pr kr ,-. Tilskudd Stiftelsen mttar både driftstilskudd g tilskudd knyttet til ulike prsjekter. Begge typer tilskudd bkføres etter bruttmetden. Stiftelsen er i betydelig grad avhengig av driftstilskuddet, g derfr føres dette tilskuddet brutt, da en nettføring vil gi et misvisende bilde av aktivitetene. Driftstilskuddet beløper seg til ca. 2,3 milliner g eneste betingelse er at det er aktivitet i stiftelsen. De andre tilskuddene har sm eneste betingelse at prsjektene fullføres. Bundne midler Bundne midler utgjør kr ,- g er midler sm står på skattetrekksknten. Nte 2 Lønnskstnader, antall ansatte, gdtgjørelser, lån til ansatte m.m Lønnskstnader Lønninger Flketrygdavgift Pensjnskstnader Andre ytelser Sum Antall ansatte både hel g deltid er 13 g dette utgjør 9,5 årsverk. Ytelser til ledende persner Daglig leder Styre Lønn inkl. avsetn feriepenger Pensjnsutgifter Annen gdtgjørelse (frsikring g tlf) Revisr Kstnadsført revisjnshnrar i regnskapet fr 2009 utgjør kr Herav utgjør revisjn fr teknisk bistand ligningspapirer g årsregnskap g kr fr attestasjner. kr g kr. Side 24

25 Nte 3 Frdringer med frfall senere enn ett år Alle frdringer frfaller innen ett år fra årskiftet. Nte 4 Langsiktig gjeld, pantstillelser g garantier m.v. Gjeld sm er sikret ved pant g lignende. Gjeld til kredittinstitusjner Balanseført verdi av eiendeler pantsatt fr egen gjeld Nte 5 Anleggsmidler Bygninger g tmter Maskiner g anlegg Driftsløsøre, inventar.l Sum Anskaffelseskst =Anskaffelseskst Akkumulerte avskrivninger = av - g nedskrivning = Bkført verdi Årets rdinære avskrivninger Avskrivningsplan Lineær Lineært 10% Lineært 12-25% Øknmisk levetid 20 år 10 år 4-8 år Nte 6 Skattente Årets skattekstnad på kr består av avsatt frhåndsskatt fr 2009 med kr redusert med fr meget avsatt frmuesskatt i 2008 på kr Side 25