Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. REGULERINGSFORSLAG TIL Saksnr.: /22 OFFENTLIG ETTERSYN Emnekode: ESARK 5120

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat REGULERINGSFORSLAG TIL Saksnr.: /22 OFFENTLIG ETTERSYN Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: TEVI Dato: Arna, gbnr 290 / 112 mfl. Forslag til detaljreguleringsplan for Espeland vannbehandlingsanlegg Nasjonal arealplan-id 1201_ Kort om planforslaget Asplan Viak AS fremmer på vegne av Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune planforslag for et 46,5 dekar stort område ved Espeland vannbehandlingsanlegg, cirka 400 meter sør for boligområdet i Moldalia. Bakgrunnen for planarbeidet er at det eksisterende anlegget må oppgraderes. Hovedplan for vannforsyning stiller krav om minst 2 hygieniske barrierer ved alle vannbehandlingsanlegg. Sauebeiting i Gullfjellet medfører merkbart dårligere råvannskvalitet om høsten. Påvirkningen fra saueavføring er betydelig større her enn ved de andre kildene til Bergen vannverk. Det framgikk av forrige hovedplan at klausuleringsbestemmelsene for Espeland vannbehandlingsanlegg må vurderes på nytt fordi anlegget ikke har fullrensing. Dagens anlegg har 2 barrierer mot bakterier og virus, men kun 1 barriere mot parasitter. Ved oppgraderingen og utvidelsen vil man få 2 barrierer også mot parasitter. Samtidig er det et mål å øke kapasiteten. Det produseres også strøm ved anlegget. I forbindelse med oppgraderingen vil turbinen bli byttet ut med en som har slukeevne lik kapasiteten for drikkevannsproduksjonen i vannbehandlingsanlegget, og som kan produsere uavhengig av drikkevannsproduksjonen. Vannbehandlingsanlegget ligger i dag godt synlig i terrenget, men inkluderer også et rentvannsbasseng i fjellet i øst. Ved oppgraderingen av anlegget legges det Side 1 av 6

2 ikke opp til utvidelse i fjellet. I stedet foreslås dagens hovedbygg forlenget nordover. Forslagsstiller forutsetter at det nye anlegget skal være basert på selvfall, slik som det eksisterende anlegget. Dette reduserer behovet for pumper til et minimum. Premisset om selvfall medvirker til at forslagsstiller ønsker å unngå justeringer av byggets plassering, herunder også det å senke bygget i terrenget. Det er behov for sikring med hensyn til rasfare i området. Indikering av planområdets plassering Anlegget mottar jevnlig leveranse av kalk, CO 2, og klor. Det skal etableres veg dimensjonert for vogntog rundt det nye anlegget. Den skal være utformet slik at kjøreretningen er valgfri. Det skal sprenges ut en skjæring inn mot fjellet i øst. Høyden på denne vil variere mellom 0,8 og 5,2 meter, men den vil bli skjult av bygget og vegetasjonen. På østsiden må også deler av terrenget bygges opp med en inntil 4 meter høy mur. På vestsiden av anlegget, mot fangeleiren, foreslås det terrengfylling og en natursteinsmur for å ta opp terrenget og beskytte eksisterende råvannsledning. De to store hvite kalksiloene skal fjernes. CO 2 -tanken skal legges ned horisontalt bak det nye anlegget. Trappehuset i glass skal rives. Hovedbygget har i dag et bruksareal på 2636 m 2. Etter oppgraderingen vil anlegget ha et totalt bruksareal på 6818 m 2 inkludert parkeringsplasser (5 vanlige + 1 handikapp-plass + manøvreringsareal). Beregnet utnyttingsgrad er 35,8 %-BRA, men den er satt til 40 %-BRA i plankartet for å ha rom for eventuelle framtidige endringer i parkeringsbehov eller lagerareal. Det nye turbinhuset vil utgjøre den høyeste delen av det nye anlegget. Byggehøyden går opp til 167,3 moh. Dette tilsvarer 16,5 meter over bakken på østsiden, inn mot fjellet. I vest, mot fangeleiren, blir høyden 12,1 meter over bakken. Men dette er foreløpige tall. Forslagsstiller har ikke valgt ny type turbin enda og er villig til å ha et lavere turbinhus dersom endelig valg av turbin muliggjør det. Sør for innkjøringen til dagens anlegg foreslås det et midlertidig Side 2 av 6

3 anleggs- og riggområde. Der skal terrenget settes i stand igjen etter at byggeperioden er over. Masseoverskuddet som følge av utsprenging av byggegrop er beregnet til 7300 m 3. Eksisterende hovedbygg og tilbygget som kommer nord for dette, skal tilpasses hverandre med en enkel og nøytral fasade. Dette gjøres for å minimere den visuelle nær og fjernvirkningen av det nye anlegget. Dette er viktig i denne saken på grunn av nærheten til den forskriftsfredete fangeleiren nedenfor vannbehandlingsanlegget. Det er ønskelig med færrest mulig visuelle distraksjoner i dette området, slik at fokuset bevares på fangeleiren. Kulturminnemyndighetene er opptatt av å også ta vare på landskapet rundt fangeleiren, fordi dette relativt intakte landskapet er en viktig del av det som gir leiren verdi som kulturminne. Rundt fangeleiren er det i kommuneplanens arealdel også en hensynssone for bevaring av kulturminner. Deler av grøntområdene som er regulert til friluftsformål i reguleringsplanen for Moldalia sør boligområde (plan-id ), foreslås omregulert til øvrige kommunaltekniske anlegg med blågrønnstruktur som buffersone i nord og vest. Forslagsstiller har hatt tett dialog med kulturminnemyndighetene ved utarbeidingen av planforslaget. Se vedleggene for utfyllende opplysninger om planområdet, planforslaget, konsekvenser av planforslaget samt oppsummering og kommentarer til uttalelser og merknader. Fagetatens kommentarer Fagetaten har ingen merknader til planprosessen så langt og vurderer det mottatte planmaterialet som tilfredsstillende for å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Forholdet til KPA 2010 og KPA 2018 Planforslaget er delvis i strid med kommuneplanens arealdel, både KPA 2010 og KPA 2018, da det foreslås en omdisponering av areal avsatt til grønnstruktur. På bakgrunn av behov for utvidelse av vannbehandlingsanlegget ble det derfor spilt inn merknad til KPA 2018 ved første høring i desember I tillegg spilte VA etaten inn merknad om formålsendring fra tjenesteyting til kommunalteknisk anlegg. Foreløpig er kun innspillet til formålsendring tatt til følge. Forslagsstiller har fått tilbakemelding om at framtidig arealbruk må avklares gjennom reguleringsplan. I utgangspunktet var hele arealutvidelsen foreslått regulert til byggeformål. I løpet av planprosessen er framtidig behov for areal til utvidelse av bygg og veg rundt anlegget avklart slik at det kun vil være behov for omdisponering av deler av tilleggsarealet til kommunalteknisk anlegg, mens noe bevares som blågrønnstruktur i nord og vest. Hovedformål Vi slutter oss til hovedformålet med utvidelse av vannbehandlingsanlegget. Nedenfor følger etatens kommentarer til sakens mest aktuelle problemstillinger, samt tema som rutinemessig skal kommenteres i alle saker. Øvrige aktuelle tema anser vi som tilfredsstillende løst og belyst. Se forslagsstillers planbeskrivelse og øvrige vedlegg for opplysninger om disse. Risiko og sårbarhet Det er rasfare i området. Det framgår av skredfarerapporten (vedlegg H) at det vil være behov for et fanggjerde. Kostnaden ved dette ble i 2016 stipulert til kr eks. mva. Forslagsstiller vurderer det som for dyrt å bygge nytt vannbehandlingsanlegg i form av et fjellanlegg. Det er blant annet usikkerhet knyttet til fjellets beskaffenhet og omfanget av nødvendig fjellsikring. Forslagsstiller vil at det foreslåtte tilbygget plasseres tett inntil nordsiden av det eksisterende hovedbygget. Fagetaten kjenner ikke til hva merkostnaden ville være med et fjellanlegg. Vannforsyningen er en del av den kritiske infrastrukturen. Med tanke på samfunnssikkerhet og beredskap i Side 3 av 6

4 tilfelle krig eller andre krisesituasjoner som terror, sabotasje eller akutt forurensning, ville det være bedre å bygge et nytt vannbehandlingsanlegg i fjell. Oppgraderingen av dagens anlegg utelukker dog ikke at det på et senere tidspunkt kan bygges fjellanlegg på et egnet sted, også med tanke på premisset om selvfall. Når det gjelder faren for utslipp av farlige stoffer, har forslagsstiller følgende kommentar i ROS-analysen (vedlegg I): «Hvis en ulykke fører til utslipp av fellingskjemikalier, kan det påvirke vannmiljø ved lokal ph-senkning, men er en lite sannsynlig hendelse. Det får ingen konsekvens for samfunnssikkerhet. Utslipp som følge av daglig drift er allerede vurdert av Rådgivende biologer AS i 2016.» Til kommentaren om PH-senkning vil fagetaten bemerke at en ulykke også kan medføre PHstigning, ettersom ikke bare klor er i bruk ved anlegget, men også kalk. Forslagsstiller opplyser følgende i planbeskrivelsen: «På grunn av strenge utslippskrav og begrenset kapasitet på eksisterende avløpsnett, er anlegget planlagt lagt til rette med en stor grad av gjenbruk av prosessavløp og spylevann, samt rensing av spyleavløp.» Se for øvrig vurderingen av utslipp til Skåldalselva i Arnavassdraget fra det nye vannbehandlingsanlegget (vedlegg K). Utnyttingsgrad, byggehøyder og estetikk Fagetaten har ikke innvendinger til utnyttingsgraden. Det nye turbinhuset blir den høyeste delen av det nye anlegget. Før 2. gangs behandling må det opplyses hvor høye de eksisterende hvite kalksiloene er, slik at man har noe å sammenligne med. I fellesbestemmelsene for hele planområdet er det slått fast at: «Bygg, anlegg og uteområder skal gis god materialbruk og utforming med god kvalitet. Det skal legges vekt på at bygg og anlegg får en diskret framtoning gjennom bevisst material- og fargebruk.» Under bestemmelsene til arealformål i 3 er dette utdypet konkret og svært detaljert. Det er også satt krav om at endelig utforming og materialbruk må ha kulturminnemyndighetenes godkjenning i byggesaken. Det er sikret i rekkefølgebestemmelsene at kulturminnemyndighetene får uttale seg til utomhusplan og fasadetegninger før det kan gis rammetillatelse innenfor hensynssone H570_1 for bevaring av kulturmiljø ved vannbehandlingsanlegget. Fagetaten ser ikke behov for å stramme inn de foreslåtte bestemmelsene som vedrører det estetiske. Dette er grundig nok håndtert av forslagsstiller, fylkeskonservatoren og byantikvaren. Universell utforming Dette temaet er ikke spesielt aktuelt i denne saken, men skal likevel kommenteres. Vegen rundt anlegget gjør det mulig å nå flere nivåer av anlegget uten å gå i trapper. Barns interesser og friluftsområder Det er ikke observert spor av lek eller andre spor etter barns aktivitet innenfor planområdet. Planområdet ligger i tiknytning til friluftsområder som benyttes av folk i nærområdet. Fra nordvestsiden av vannbehandlingsanleggets parkeringsplass går det en tursti som knytter seg til en gruset turveg som starter helt nord på gbnr 290/112 og strekker seg til boligområdet Side 4 av 6

5 Moldalia lenger nord. Denne benyttes også til trening av hest. Planforslaget medfører omlegging av stien fordi vannbehandlingsanlegget av hensyn til sikkerheten skal gjerdes inn. Vegen Moldamyrane går over til smalere grusveg/turveg sørover etter avkjørselen til Espeland vannbehandlingsanlegg. Dette er en gammel postveg. Fra denne tar det også av stier til fjell i nærheten, som Skåldalsnipa, Nesheia og Storoksla. Vegen går også videre oppover i retning Gullfjellet. Naturmangfold Det er ikke avdekket forhold som skulle tilsi at planforslaget vil ha negative konsekvenser for naturmangfoldet. Se for øvrig forslagsstillers rapport om dette (vedlegg K). Planframstilling Temaet energi er i planbeskrivelsen beskrevet i både kapittel 6.16 og 8.14, og det står i 6.16 at det mangler det en referansekilde. Dette må ryddes i før 2. gangs behandling. Hensynssone H570_1 er feilskrevet som «HF70_1» i Konklusjon Fagetaten slutter seg til hovedformålet vannbehandlingsanlegg. Dette er foreløpige vurderinger. Fagetatens endelige anbefaling kommer i etatens fagnotat til 2. gangs behandling. Side 5 av 6

6 Fagetatens beslutning: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 12-11, og i henhold til delegert myndighet, sendes følgende forslag til detaljregulering på høring og legges ut til offentlig ettersyn: Arna, gbnr 290 / 112 mfl. Espeland vannbehandlingsanlegg. Arealplan-ID vist på plankart sist datert med tilhørende bestemmelser datert PLAN- OG BYGNINGSETATEN Petter Wiberg - avdelingsleder Mette Svanes - etatsdirektør Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Vedlegg: A. Plankart datert B. Reguleringsbestemmelser datert C. Planbeskrivelse datert D. Illustrasjonsplan datert E. Fotomontasjer datert F. Snitt datert G. VA-rammeplan datert H. Skredfarevurdering datert I. ROS-analyse datert J. KU-vurdering datert K. Vurdering av utslipp til Skåldalselva, datert L. Naturforholdvurdering datert M. Merknadsskjema datert N. Kulturminnedokumentasjon datert O. Møtereferat vedrørende kulturminner, datert P. Møtereferat vedrørende kulturminner, datert Q. Møtereferat vedrørende kulturminner, datert R. Møtereferat vedrørende kulturminner, datert S. Oversikt over omfanget av fredningen ved Hordaland sivilforsvarsleir Espeland T. VA-uttalelse datert U. Innkomne merknader ved planoppstart Se fullstendig dokumentoversikt og saksgang på: sak Side 6 av 6