ÅRSPLAN 2015/2016 KYLSTAD BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN 2015/2016 KYLSTAD BARNEHAGE Inga, 2015 Kylstad barnehage, Engebretveien 2, 2320 Furnes, tlf Side 0

2 Innhold INNLEDNING... 3 HVA ER EN ÅRSPLAN?... 3 BARNEHAGENS FORMÅL:... 3 RAMMEPLANEN... 4 De sju fagområdene;... 4 BARNS MEDVIRKNING... 4 VERKSTED... 5 VENNSKAP... 6 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING... 8 BARNEHAGEN OG NÆRMILJØET... 8 ÅPNINGSTID... 9 FERIER... 9 BARNEGRUPPA I KYLSTAD BARNEHAGE 2015/ Feil! Bokmerke er ikke definert TELEFON OG ADRESSELISTE OVER BARN/FORESATTE/FORELDRE I KYLSTAD BARNEHAGE 2015/ Feil! Bokmerke er ikke definert. BARNEHAGEENHETEN SIMENSTUA/FURNES/KYLSTAD ANSATTE 2015/ POLITIATTEST FORELDRESAMARBEID TRYGGHET FORELDRESAMTALER FORELDREMØTER OPPSLAGSTAVLE MÅNEDSPLAN UFORMELL DELTAKELSE FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG Samarbeidsutvalg KOMITEER DISPONERING AV KONTO/REGNSKAP... Feil! Bokmerke er ikke definert. NYTTIG Å VITE SYKDOM KJØP/SALG AV ENKELTDAGER KLÆR BARNEHAGESTART BARNEHAGENS NETTSIDE LEKER

3 BURSDAGSFEIRING ÅPNINGSTID KJERNETID VOKSNE SOM MODELLER FOR LÆRING PLANLEGGINGSDAGER FORSIKRING INTERN MØTEVIRKSOMHET DAGSRYTMEN DEN GODE BARNEHAGE PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID HVA KJENNETEGNER EN ANERKJENNENDE RELASJON? GRØNNE TANKER GLADE BARN GRUPPE FOR DE ELDSTE BARNA (Bjønngruppa) OMSORG OG DANNING LEK SOSIAL KOMPETANSE NATUR KULTUR LÆRING SATSINGSOMRÅDER FOR 2015/ MUSIKK SPRÅK, TEKST OG KOMMUNIKASJON ENGELSK OG MATTE I BARNEHAGEN ENGELSK MATTE GJENNOMGÅENDE INNHOLD PERIODEBESTEMT INNHOLD August/september Oktober November/Desember Januar/Februar Mars April/Mai Juni FASTE SAMARBEIDSPARTNERE TAUSHETSPLIKT OG OPPLYSNINGSPLIKT

4 INNLEDNING HVA ER EN ÅRSPLAN? Årsplanen er et viktig bindeledd mellom barnehage og foreldre. Årsplanen skal beskrive hva man vil oppnå og hva virksomheten skal inneholde i perioden. Den skal være et grunnlagsdokument for personalgruppen som team og som utgangspunkt for samarbeidet med foreldrene. Årsplanen skal bidra til å styre og vurdere det som foregår i barnehagen. Den skal gi en konkret og profesjonell informasjon om barnehagens pedagogiske arbeide. Simenstua/Furnes/Kylstad barnehager er underlagt Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen, som en forskrift til loven. Loven om rammeplanen gir forpliktende mål og rammer til barnehagens innhold og oppgaver. Derfor er dette også et arbeidsdokument, samtidig som de gir informasjon til barnehagens omgivelser om hva barnehagen skal inneholde. I tillegg til rammeplanen har kunnskapsdepartementet utarbeidet en serie temahefter. Temaheftene er ment som inspirasjon og grunnlag for refleksjon i arbeidet med ulike temaer knyttet til barnehagens innhold og oppgaver. BARNEHAGENS FORMÅL: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Barnehageloven 1 Formål) 3

5 RAMMEPLANEN De sju fagområdene; Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Rammeplanen inneholder ikke konkrete mål for hvert område. Den bestemmer heller ikke hvilke deler av fagområdene som skal gå inn i definerte temaopplegg. Hver barnehage har selv stor frihet til å velge sitt innhold, mål og arbeidsmåter, men på bakgrunn av de retningslinjene og føringene rammeplanen har. BARNS MEDVIRKNING Barns medvirkning står sentralt i rammeplanen. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet ( 3 barnehageloven). Simenstua/Furnes/Kylstad barnehager skal gi rom for ulike barns perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. Barns rett til ytringsfrihet skal ivaretas, og deres medvirkning skal integreres i arbeidet med våre innholds omrader. 4

6 Hos oss i Kylstad barnehage jobber vi med barns medvirkning gjennomgående hele tiden. Barna er med på å bestemme hva de vil gjøre i løpet av dagen. Kommer med ønsker om aktiviteter, turer osv. Det er ikke alltid vi kan oppfylle ønsket med det samme, men vi tar dem på alvor. Ordensbarnet er med og bestemmer hva vi skal ha til lunsj den ene dagen i sin uke. Her har vi matkort de kan se på som inspirasjon, eller de tenker ut hva de har lyst på uavhengig av dette. VERKSTED På fredager fortsetter vi med verkstedgrupper, slik vi hadde i fjor. Vi voksne setter opp hver vår verkstedgruppe. Barna får da velge hvilket verksted de har lyst til å være med på. Her kan også barna påvirke ved at de kommer med ønsker om hva de vil skal være med på verkstedgruppene. Vi setter opp antall barn per gruppe, slik at barna blir jevnt fordelt. Det er ikke sikkert at alle får valgt verksted hver uke, men da legger vi til rette for at de får gjort det neste gang. AKTIVITET Perle Gå på tur Bake Brød VOKSEN Randi Per Anne ANTALL BARN Her skriver barna seg på. Krysser ut et ansikt etter hvert som de skriver seg på. Ansiktene og kryssene konkretiserer antall barn, og om det er ledig plass. 5

7 VENNSKAP Tida i barnehagen utgjør en viktig del av barndommen for barna. Dette vil vi ta på alvor, for vi vet at det barna opplever her vil ha stor betydning for deres videre utvikling. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Rammeplan for barnehagen framhever at VENNSKAP og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle læringssituasjoner er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her-og-nåsitasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. I kontakten med andre barn får de trening i å uttrykke seg på ulike måter og lære at andre kan oppfatte ting annerledes enn dem selv. De kan lære å ta og opprettholde kontakt med andre, å følge enkle regler i samspill og å vise omsorg. Viktige egenskaper som kreativitet, åpenhet og en positiv selvoppfatning utvikles også særlig gjennom samspill med andre. Ut fra det syn på utvikling og læring som blir lagt til grunn her, blir den uformelle læringen svært viktig, kanskje den viktigste formen for læring for barn under seks år. Gjennom uformelle læringsprosesser kan barna tilegne seg grunnleggende ferdigheter på det sosiale området som kan være vel så viktig for å klare seg i framtidssamfunnet som kunnskap om mer konkrete emner. Kvaliteten i barnehagen kan altså ikke sikres gjennom omfattende planer, det blir også viktig hva vi gjør ut av hverdagen i barnehagen. Det indre samfunn i barnehagen vil være av stor betydning, hvilke samværsformer vi har med barna og hva personalet er opptatt av. Ut fra dette mener vi at VENNSKAP blir et nøkkelord. Det er ingen tvil om at alle barnehager arbeider for at barna skal trives og at forholdet mellom barna skal være godt. Det er bare å ta en titt i årsplanene. Målsetting om å dele, ta hensyn, snakke hyggelig til hverandre, finnes overalt. Dette er vesentlige forutsetninger for å bygge et godt barnemiljø, men ikke nødvendigvis nok for at barn skal utvikle og utdype sine vennskap. Til det trengs at vi anerkjenner vennskap som viktige og skaffer oss kunnskap om hvordan vennskap etableres og opprettholdes. Det krever at vi ser på praksis 6

8 med kritisk blikk. Vi må både se på hvordan vi støtter/ikke støtter barns vennskapsuttrykk i hverdagen og hvordan vi organiserer og strukturerer gruppeinndeling, dagsrytme og rutiner. Barn legger mye energi i å finne sin plass i barnemiljøet og i å finne en eller flere som passer akkurat for seg. Vennskap er derfor et følsomt område hvor glede, hengivelse og samhørighet veksler med sinne, fortvilelse og sårhet. Å forholde seg aktivt til barns vennskap innebærer å forholde seg til sterke følelser. Konflikter er en del av vennskapet. Konflikter blant barn, for eksempel håndgemeng eller utelukkelse av et barn, vekker ikke bare sterke følelser i barn, men også i oss voksne. Barn styrkes blant venner, de tør mer, kan sette seg opp imot den voksnes mening eller kontroll. De kan framstå mer selvstendige eller irriterende, alt ettersom man velger å se det. Når det skjer kan det hende vi skiller venner i samling, ved måltidet, på tur o.s.v. Hvordan tenker vi voksne da, hvordan har barna det? Dette er viktige spørsmål for oss voksne å diskutere. Kan barn få og opprette vennskap ut fra kriterier som gjensidighet, valgfrihet og varighet? Har barn sine egne uttrykk for vennskap? Forskning gjort blant barn i vår vestlige kultur svarer bekreftende på dette. Barn kan fortelle om nærhet og omsorg til noen utvalgte og om vennskap som blir nærere som tiden går. En venn er en man kan ha tillit til, en man kan være avslappet i forhold til, en som tar meg som jeg er. Det er en som forstår meg, som ser meg og mine behov, en som jeg vil oppleve ting sammen med. Valgfrihet vil være et viktig kriterium for vennskap. Blant barn som omgås hverandre, vil fortrolig vennskap kun skje ut fra frivillighet. 7

9 Venner involverer seg i felles lek, og vennskap er en basis for å bli med eller å bli avvist fra leken. Barn søker tilhørighet, og søking etter fellesskap er en av drivkreftene for å oppnå dette. Enkelte barn mangler nødvendige sosiale ferdigheter for å delta i andre barns lek. Her har vi som voksne en svært viktig oppgave ved å gå inn i leken og gi dem kunnskaper på dette området. Gjennom samvær utvikler venner større repertoar av felles meninger, særlig gjennom rolleutprøving. En type felles erfaring er hvordan en skal oppføre seg eller vise seg fram til andre. Ved å være sammen med venner gir dette muligheter for barn å kunne prøve seg ut. Venner gir hverandre signaler på om den andre gjør noe som er all right eller dumt. De opplever felles glede ved noe de har gjort som kan føre til en sterkere binding mellom vennene, fordi de har samme opplevelse og forståelse av det de har gjort. Barn som ikke har venner er følgelig utelukket fra et viktig samvær som er med på å utvikle deres forståelse av verden og egen identitet, dvs. en svært viktig arena for sosiale utvikling og innlevelsesevne. Vi har som mål å utvikle et miljø der vi tar utgangspunkt i hva som er viktig for venners samvær og ikke minst gir barna tid til å utvikle sitt vennskap. Tid til å ta vare på hverandre, ta ansvar for hverandre, glede hverandre og vise omsorg for hverandre. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Ringsaker Kommune har en handlingsplan mot mobbing. Gjennom denne er det noen mål for barnehagens arbeid: Skape et barnehagemiljø med nulltoleranse for mobbing. Øke personalets kunnskap om forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Involvere foreldre/foresatte i barnehagens arbeid mot mobbing. For å nå disse målene er det viktig at vi i barnehagen jobber med vennskap, barns samspill i lek, sosial kompetanse og språklige ferdigheter. Vi skal ha et godt psykososialt miljø og personalet skal være tilstede og aktivt deltagende sammen med barna. BARNEHAGEN OG NÆRMILJØET Kylstad barnehage er en 1 -avdelings barnehage som ligger i nærheten av Kylstad skole i Furnes. Den ligger i utkanten av byggefeltet på Kylstad, godt integrert i nærmiljøet. Barnehagen ligger i et miljø preget av jordbruksaktiviteter og gir 8

10 store muligheter til spennende naturopplevelser. Den ligger omtrent midt i mellom Brumunddal og Hamar. Kylstad barnehage ble åpnet i 1990, og eies og drives av Ringsaker kommune. ÅPNINGSTID Åpningstid er fra I vedtektene for de kommunale barnehagene i Ringsaker står det i 8.2: "Barnehageåret varer f.o.m t.o.m dersom kommunestyret ikke har gjort annet vedtak for den enkelte barnehage. Barnehagene er åpne alle hverdager, lørdag er stengt. FERIER Barna skal ha minst 4 uker ferie pr. år. Barnehagen er stengt i uke 28 og 29, samt julaften, nyttårsaften og onsdag før påske. Barnehageenheten samarbeider vedr. ferieåpen barnehage i jul og påske samt den uka som ligger i etterkant av de to stengte ukene i juli. 9

11 BARNEHAGEENHETEN SIMENSTUA/FURNES/KYLSTAD Etter omorganiseringen i Ringsaker kommune ble vi en del av en ny enhet. Enheten vår består av Simenstua, Furnes, Kylstad barnehager. I Furnes er det en avdeling for 1-3 år og en 3-6 år. Simenstua per i dag 2 avdelinger 1-3 år og 2 avdelinger 3-6 år. Det å være en egen resultatenhet innebærer blant annet at vi har stor myndighet og stort ansvar i forhold til driften av barnehagen vår. Dette er inspirerende og krevende, og byr på mange spennende utfordringer for oss ansatte. Vårt mål er å bidra til utvikling av barnehagen og enheten på en slik måte at både barn, foreldre og ansatte opplever at barnehagetilbudet er av god kvalitet. Vi vil samarbeide om ulike temaer; både i forhold til barna og personalet. Det kan være gjennomføring av uka til våren for barna eller felles fagkvelder for de ansatte. Hos oss skal barn og ansatte trives og vokse. 10

12 ANSATTE 2015/2016 Kari Lauritzen Barnehageleder Positiv, omsorgsfull, idérik og veeldig engasjert i jobben sin. Mette Linnerud Henriette Fauskerud Heggelund Assisterende Barnhageleder Arbeidsleder Stor humørspreder, omsorgsfull og knakende god vitseforteller. God samarbeidspartner med stor faglig kompetanse. Lise Flatøy Pedagogisk leder Ansvarsfull og positiv med mange nye ideer til pedagogisk innhold. Kari Hovland Hulleberg Liv Vold Ellefsæter Hilde Marie Å. Mausethagen Barne- og ungdomsarbeider Barne- og ungdomsarbeider Barneveileder Omsorgsfull, ansvarsfull og ryddig. En god forteller. Samvittighetsfull, trillende latter og masse erfaring. Alle er vi glad i å høre Liv lese bøker. Alltid blid og positiv. Glad i å være ute på tur, og skikkelig god på teater og rollespill. Gunn Mausethagen Renholder Gjør så vi har en ren og fin barnehage. Kari Merete Johansen Renholder Gjør så vi har en ren og fin barnehage. Mette er i Kylstad på formiddagen hver tirsdag og ettermiddagen onsdag i partallsuker. Kari Lauritzen er hos oss på formiddagen onsdag i oddetallsuker. Henriette er på kontoret på mandager. 11

13 POLITIATTEST I Lov om barnehager 19 kreves det tilfredsstillende politiattest ved ansettelse i barnehager: "Den som skal arbeide i barnehage må legge frem tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeid i barnehager. Kommunen kan kreve politiattest etter første ledd også for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen. Departementet gir utfyllende forskrifter til denne paragrafen". FORELDRESAMARBEID I lov om barnehager står det følgende: foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit (barnehageloven 3). Foreldrene/de foresatte er våre viktigste partnere i arbeidet med å skape et godt barnehagetilbud. Samarbeidet mellom barnehagepersonalet og foreldrene/ de foresatte er en selvfølgelig del av barnehagens arbeid. Det er en forutsetning for kontinuitet mellom hjem og barnehage og for at barnehagen kan bygge sin virksomhet på barnas erfaringer og livsvilkår. TRYGGHET For oss voksne som jobber i barnehagen er det viktig at barn og foreldre blir tatt imot hver dag på en måte som innbyr til åpenhet, tilhørighet og trygghet. Vi ønsker at alle skal trives, og vi prøver å tilrettelegge oppstart på en best mulig måte slik at foreldrene kan være trygge på at barna deres blir tatt godt vare på. Det er viktig for personalet å ta med foreldrenes vurdering av barnas tilvenning, og barnehagens måte å møte barn på i barnehagens interne vurderingsarbeid. 12

14 FORELDRESAMTALER Foreldrene får tilbud om en foreldresamtale pr. år, men ønskes det flere er det bare å si ifra til oss. Barn som er nye fra august får tilbud om to samtaler; en på høsten og en etter nyttår. På foreldresamtalene vil vi snakke om hvordan det går i barnehagen: trivsel, kontakt med andre, spesielle interesser, spesielle problemer osv. Vi vil også gjerne høre om det er spesielle ting dere er opptatt av, enten det er noe dere vil drøfte med oss, eller om det er ting dere vil ha hjelp/støtte til. En slik åpen diskusjon vil være av stor betydning for barnets utvikling i barnehagen. FORELDREMØTER Foreldremøte har vi på høsten etter oppstart. Før sommeren har vi et informasjonsmøte for de nye foreldre/foresatte. Et evalueringsmøte vil bli vurdert fra år til år. Gjennom foreldremøter/-samtaler har foreldrene/foresatte mulighet til å påvirke arbeidet i barnehagen og komme med ideer til aktiviteter som kan la seg gjennomføre i barnehagen. Det er hele tiden barnas trivsel og utvikling vi er opptatt av. Det gjennomføres regelmessige brukerundersøkelser i de kommunale barnehagene i Ringsaker. OPPSLAGSTAVLE Informasjon som gjelder alle foreldre/foresatte blir hengt opp på tavla. Vi har en kjempefin oppslagstavle som bør leses hver dag. Her står påminnelser, hvem som er ordensmann, viktige beskjeder og hva vi driver med akkurat nå. MÅNEDSPLAN Denne deles ut til alle barna når ny måned starter. Her får dere et innblikk i hva som skal skje den kommende måneden. UFORMELL DELTAKELSE Vi ønsker å ha foreldrekaffe en gang i måneden. I en ellers så travel hverdag kan det være godt å sette seg neppå litt, ta en kopp kaffe og skravle litt kanskje er det noe barna har lyst til å vise dere også. Vi synes dette er en koselig og verdifull form for uformell kontakt, og setter stor pris på om dere 13

15 setter av litt tid hos oss disse dagene. For noen passer det den ene gangen for andre den andre gangen sånn er det bare og det har vi selvfølgelig forståelse for. Andre former for kontakt og samarbeid: -foreldrerådsmøter -foreldremøter -temakvelder -dugnader -fester FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd, og barnehageenheten et samarbeidsutvalg. Foreldreråd Består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen. Leder av foreldrerådet velges hver høst, og sitter i enhetens samarbeidsutvalg. Oppgaver: Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt barnehagemiljø. Rettigheter: Foreldrerådet skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Avstemming: Ved avstemming i foreldrerådet gis det en stemme for hvert barn, og vanlig flertallsvedtak gjelder. Samarbeidsutvalg Det skal være et samarbeidsutvalg for hver RE-enhet(barnehageenhet). Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ som vedtar barnehagens årsplan. Samarbeidsutvalget representerer hele barnehageenheten og skal ha følgende sammensetning: 1 repr. fra hvert foreldreråd, 1 repr. fra de ansatte i hver barnehage og 1 repr. fra kommunen som eier. Kommunenes representant velges av kommunestyret. Barnehageleder skal være sekretær for samarbeidsutvalget. 14

16 Samarbeidutvalget i Simenstua/Furnes/Kylstad barnehage har følgende medlemmer i 2015/2016: Kylstad: Ingrid Godager Tveter repr Foreldregruppen Henriette F. Heggelund, repr Personalet. Furnes: Kristine Fløtlien repr Foreldregruppen Frode Jevne repr Personalet. Simenstua: Eili Korntorp Paulsen repr Foreldregruppen. Anne G.Johnsrud repr Personalet. Sekretær: Kari Lauritzen, barnehageleder Politisk repr. (ikke avklart enda) Leder i samarbeidsutvalget er: Ingrid Godager Tveter KOMITEER VINTERAKT. SOMMERFEST JULETREFEST: DAG 17.MAI Kristine Håkon Thea Noah Vetle Mathilde Otilie/Laurits Simone Erle Andreas KAKEKOMITÈ Inga/Johanne Liv Noah Anette 15

17 NYTTIG Å VITE SYKDOM (viser til heftet: Helseråd for barnehagebarn ) Hold barnet hjemme hvis det er sykt, både av hensyn til barnet selv og de andre barna som kan bli smittet. En god regel er at hvis barnet ikke er frisk nok til å være ute, skal barnet ikke bringes i barnehagen. Barnehagen kontakter foreldre/foresatte ved sykdom/uhell som inntreffer i barnehagen. Vi setter stor pris på å få beskjed ved fravær. (Grunnet sykdom eller bare tar seg fri ) KJØP/SALG AV ENKELTDAGER Foreldre med barn i barnehagen, har anledning til å kjøpe enkeltdager i barnehagen ved særskilte behov. Personalet vurderer mulighetene for dette til enhver tid på bakgrunn av kapasiteten i barnehagen. Ekstra oppholdstid skal avtales senest dagen i forveien ved at en avtale om kjøp av plass skrives under. KLÆR Barna har med seg hensiktsmessige klær hver dag, inklusiv regntøy og støvler. Vått og skittent tøy tas med hjem hver dag for rengjøring. Det er mer innbydende for barnet å kle på seg selv når tøyet er rent. Det er dessuten flere som har til dels store plager med allergi/eksem, og disse plagene forverres med sand og støv som er i skittent tøy. Husk og navne klær, skotøy, votter, sokker og regntøy. Dette er en stor fordel for alle parter Vi ønsker at barna skal ha innesko, og at de har et ekstra klesskift i barnehagen til enhver tid de er her. BARNEHAGESTART For å legge til rette for en best mulig start i barnehagen, ønsker vi at de nye barna begynner til litt forskjellige tider. Alle vil få tilsendt brev med forslag om dato for besøksdag i juni og så avtaler vi dato for oppstart da. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at alle foreldre må betale oppholdsavgift for hele august. BARNEHAGENS NETTSIDE 16

18 LEKER Vi bruker lekene vi har i barnehagen. Ikke ta med leker hjemmefra. Vi vil ha både kosedyrfest og ting-dag i barnehagen, og da kan barnet ta med seg en leke/ting/kosedyr hjemmefra. BURSDAGSFEIRING Når et barn har bursdag i barnehagen så ønsker vi å gi oppmerksomhet til det enkelte barn. Vi henger opp flagg og ballonger. Bursdagsbarnet er med på å lage krone, og det får bestemme innholdet i samlingsstunden. Vi har bursdagsstol og bursdagskappe som barnet bruker i samlinga. Vi har også skaffet oss en etasje-kake som barnet setter opp, pluss at de skal sette lys på kaka som viser hvor mange år de blir. Vi lager langbord, synger bursdagssanger, og viser at det er barnet som har bursdag som står i sentrum denne dagen. Bursdagsbarnet får velge mellom fruktfat, smoothie eller fruktspyd som bursdags kos etter maten. Vi ber dere om å sende invitasjoner til private bursdagsfeiringer i posten (da kan adresselisten som står i årsplanen være et fint hjelpemiddel). ÅPNINGSTID Vi ber om at barnehagens åpningstider overholdes. Barnehagen er åpen fra kl Prøv å være i barnehagen før kl.16.30, slik at alle er ute av barnehagen til kl

19 KJERNETID Kjernetiden i barnehagen er mellom kl og kl Barnehagens tilrettelagte aktiviteter skjer i denne perioden. Hvis barnet av ulike grunner ønsker å komme litt seinere, så er dette sjølsagt helt greit, men det er fint om dere gir oss beskjed. VOKSNE SOM MODELLER FOR LÆRING Det er ikke alltid at barna hører det vi sier, men de ser hva vi gjør! Derfor ønsker vi at alle voksne skal gå igjennom porten og ikke hoppe over gjerdet. Vi vil også gjerne at alle lukker porten etter seg og setter på sikkerhetslenkene, både når de går inn og ut av barnehagen! Dette er med på å øke sikkerheten i barnehagen vår. PLANLEGGINGSDAGER Vi har 5 planleggingsdager i året. Barnehagen er da stengt. 07.september 20..november Det blir 3 planleggingsdager til etter jul, og disse vil dere få beskjed om i god tid. FORSIKRING Barna er ulykkesforsikret. Ta kontakt med barnehagen dersom dette blir aktuelt. INTERN MØTEVIRKSOMHET Det er personalmøter ca. hver 3. uke på kveldstid. Her blir det vi har hatt av temaer evaluert, vi diskuterer hvordan barnegruppen fungerer, og vi planlegger hva vi skal jobbe videre med. Her blir det også tatt opp saker som angår personalet med tanke på barnehagens drift, HMS/ internkontroll, beredskapsplaner m.m. 18

20 DAGSRYTMEN Dagsrytmen skal være et utgangspunkt, med muligheter for fleksibilitet og forandringer. Klokkeslettene blir derfor ca-klokkeslett!!! KL. AKTIVITET HENSIKT Barnehagen åpner Mottak i garderoben. Vi ønsker at barna skal få en god start på dagen. Barna blir tatt imot av en voksen i garderoben. Her utveksles beskjeder. En god regel er at vi ikke snakker over hodet på barna Frokost De som ikke spiser frokost hjemme, kan ta med seg ekstra matpakke og spise den i barnehagen Frilek (ute/inne), men også tilrettelagte aktiviteter (hele gruppa/små grupper) Samlingsstund (som nevnt før er dette bare ca.-tider. Samlingsstund kan også ofte være etter maten). Barna velger selv hva og hvem de vil leke med. Vi tilstreber en myk og rolig start på dagen. Vi tilrettelegger materiale for ulike aktiviteter. Voksenstyrte aktiviteter er f. eks gymnastikk i bhg, ulike formingsaktiviteter, matlaging, lesing, leker ute og inne, turer. Utfordringer gis ut fra alder og mestringsnivå. Skape trygghet og glede gjennom felles erfaringer og opplevelser i gruppa (store eller små). Vi arbeider med ulike temaer, og tar også for oss temaet Kreativ musikkpedagogikk, hvor vi synger, hører på musikk, spiller instrumenter, danser og mye mer! Her kommer også engelsk og matte til å gjøre seg synlig i år. Vi leser bøker, lager teater/dramatiserer og gir rom for undring og de gode samtalene. Fra Snakkepakka plukker vi opp mange gode ideer til temaarbeid og gjennomføring av ei samling. 19

21 Formiddagsmat Skape samhold og fellesskap i gruppa. Måltidet skal være en hyggelig stund hvor vi prater med hverandre og har god tid til å spise. Sammen med en voksen forbereder ordensbarna måltidet, og dekker bordet. Vi lærer barna gode bordvaner. Ordensbarna serverer frukt/grønnsaker og velger bordsang. Etter måltidet rydder alle bort sin egen kopp og tallerken/matboks. I år er matdagene lagt til mandag og torsdag. Barna kommer til å være delaktige i valg av mat vi skal ha disse dagene. De får også være med på å lage maten. Soving/hviling/bleie skift/dobesøk Hvor lenge barnet skal sove, skjer etter avtale med foreldre/foresatte. Bleieskift skjer etter behov. Renslighetstrening Av- og påkledning Vi tilrettelegger for at barna skal kle på seg selv, selvstendighetstrening. De store hjelper de små, samtidig som vi voksne hjelper til ved behov. Vi oppmuntrer og roser Utelek Utetiden tilpasses etter vær og temeperatur. Frilek Ettermiddagsmat Ekstra matpakke spises her for de som ønsker det. Barna får også frukt/grønsak til dette måltidet Barnehagen stenger Vi oppfordrer hvert barn til å rydde en leke før de drar hjem. Si fra til personalet før dere går fra barnehagen. Vi utveksler informasjon om barnets dag i barnehagen. 20

22 DEN GODE BARNEHAGE Rammeplanen for barnehagen sier følgende om hva barnehagens oppgaver er: Barnehagen skal gi muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagens dagligliv skal preges av samvær som innebærer at personalet lytter, støtter og utfordrer barna. Barn påvirker sine omgivelser gjennom aktiviteter og væremåter. Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatninger av seg selv. Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro. Å se omsorg og oppdragelse, lek, hverdagsaktiviteter og læring i sammenheng, er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon. Barnehagen er også en kulturskaper og har en viktig rolle som kulturformidler. Vi ønsker å gi barna frihet, med mulighet til selv å kunne styre sin hverdag innenfor grenser som de kan mestre i forhold til alder og utvikling. En slik barnehage vil vi arbeide for å bli!!!!! «SAMVÆR I UNDRING OG GLEDE. BARN OG VOKSNE LEKER OG LÆRER». 21

23 PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID Utvikling av kvalitet har i mange år vært en hovedutfordring i barnehagene i Ringsaker kommune. Kylstad barnehage har gjennom flere år fått muligheten til og deltatt i utviklingsarbeidet med tema Kvalitet og relasjonsarbeid, utvikling av anerkjennende samspill mellom voksne og barn Dette har gitt oss verdifull kunnskap og større forståelse av barn. Professor Berit Bae har vært veileder for oss i dette arbeidet. For at dere skal få en forståelse av hva dette innebærer, vil vi prøve å si noe om hva som kjennetegner en anerkjennende relasjon. HVA KJENNETEGNER EN ANERKJENNENDE RELASJON? Anerkjennelse formidler en grunnleggende holdning av at barnet har en indre opplevelsesverden som barnet sjøl er ekspert på. Det er hele tiden viktig at den voksne har med seg en holdning om at små barn har et forhold til sine egne følelser. Med hjelp fra en voksen kan de gi uttrykk for dette. Dette er noe mer enn bare å være hyggelig. Anerkjennelse bygger på et menneskesyn om likeverd møte barnet som likeverdig. De kan ha meninger/ følelser på det vi bestemmer. De har rett til å bli lei seg/sure. Dette er ikke det samme som ikke å sette grenser, men mer hvordan man setter dem. Vi må prøve å hjelpe barna til å sette ord på ting. Hvordan ser en relasjon ut mellom voksne og barn som er preget av anerkjennelse? Hvordan kommer en slik holdning til syne? Den voksnes innlevelse er viktig, og at både barn og voksen har oppmerksomheten samlet mot det samme, enten ved samtale, blikk, berøring eller peking. Vi må vise at vi forstår hvordan de har det følelsesmessig. Den non-verbale kommunikasjonen er svært viktig, vise at man er med ved hjelp av stemme og ansiktsutrykk Det er viktig at vi tar høyde for at barn er forskjellige og at vi er forskjellige sammen med forskjellige barn. En velvillig fortolkning av det barnet kommer med, betyr også mye at vi forstår dem slik det er ment. F.eks.: Jeg har hjemmebakt syltetøy jeg. Viktig og ikke gå inn å rette på dette. Ros kan man være litt forsiktig med. Det er imidlertid viktig at man formidler at man har sett det. Dersom barnet får mange rosende kommentarer kan barnet bli svært opptatt av hva den voksne liker/ikke liker. La barnet selv få sette ord på det de mener. Vi er også blitt mer og mer opptatt av barns humor. Det er ofte barna som tar initiativ til humoristisk/lekende episoder. Slike kan oppstå f.eks. ved måltidet, 22

24 ved rydding, under påkledning, i formingsaktiv., lesestunder. Det er særlig tre forhold som er viktig for at barn skal føle seg verdsatt i slike situasjoner: Kunne la seg overraske eller lure, gi barna overtaket Kunne se det spennende i det trivielle, det komiske i det alvorlige/saklige Vise romslighet i forhold til opplevelser av fryd og lattermildhet. Når barn engasjerer alle sine iboende krefter i lek, kan det umulige skje. Deres fantasirikdom overskrider langt hva vi voksne kan tenke oss, så en voksen som vil delta på en bekreftende måte, må tåle og ikke vite hva som skal skje hele tiden. Dette kan være utfordrende for oss voksne, men den utfordringen er vi innstilt på å ta. Tema som vi jobber med er ofte knyttet til en måned, men det må være glidende overganger og rom for fleksibilitet. Vi må ta hensyn til at vi har en aldersgruppe fra 1-6 år, noe som gjør jobben vår utfordrende og interessant. Vi skal ha tid til å ta oss av barna på en god måte. Vi skal se den enkelte, og møte det der det står. Derfor kommer vi til å dele barna inn i aldershomogene grupper enkelte dager. Det skjer stadig uforutsette ting som krever fleksibilitet og åpenhet - ingen dag er lik hos oss, og det gjør den derfor så spennende! Det siste året har vi hatt fokus på utestengelse i leken. Hva er det som får barna til å stenge ute barn, og hvilke metoder brukes? Vi har brukt mye observasjon og sett ulike metoder. Noen er veldig direkte, mens andre går mer rundt grøten. Vi har vært så heldig at vi har hatt professor Berit Bae til å veilede oss på dette temaet. Vi vil fortsette å ha fokus på dette området i året som kommer, vi ønsker jo ikke at noen skal bli stengt ute av leken. En videreutvikling av dette er at vi jobber med filosofiske samtaler sammen med barna. Gjennom åpne og reflekterte samtaler sammen med barna, en til en eller i grupper, får vi et innblikk i hvordan de tenker og hvordan de har det i barnehagen. Gjennom disse samtalene kan vi også finne ut hva barna er opptatt av for tiden. GRØNNE TANKER GLADE BARN Dette er et psykopedagogisk materiell rettet mot å stimulere barns tanke- og følelsesbevissthet. Materialet kan brukes som en av barnehagens metoder for å hjelpe barn til å utvikle gode holdninger til seg selv og andre. Barna kan også få hjelp til å fremme evnen til egenomsorg og prososial atferd. Bamse grønn og 23

25 bamse rød er konkrete hjelpemidler for barna, der bamse grønn representerer de gode tankene og bamse rød representerer de mindre gode. Dette opplegget inneholder 18 samlingsstunder som vi vil jobbe med i perioder. Vi starter nå først opp med ei økt sammen med de eldste barna. GRUPPE FOR DE ELDSTE BARNA (Bjønngruppa) I år er det Lise og Henriette som har denne gruppa på onsdager. Denne gruppen tar sikte på å forberede barna til skolestart. Vi ønsker å gi dem stimulerende oppgaver og spennende opplevelser. For oss er det viktig at vi gjøre barna mest mulig forberedt til den nye hverdagen som det blir på skolen. Målsetninger: Barna skal kunne grunnleggende begreper (norske og engelske), kunne skrive navnet sitt og ha utviklet tallbegreper for tall opp til ti. Å kunne grunnleggende begreper har stor betydning for leseopplæring og barnas evne til å forstå det de leser. Etter skolens ønske setter vi spesielt fokus på de små bokstavene. Ellers ønsker vi å jobbe med forskjellen mellom setning, ord og bokstav. Navnet er en del av barnets identitet og det er fint å kunne skrive navnet sitt på de arbeider de gjør. Å skrive navnet sitt er god trening på håndmotorikk. Med tallbegrep mener vi at barnet skal vite for eksempel hvor mange ting tallet fem representerer. Fem kan være fem bananer eller fem kniver. Sosial læring er en målsetting, og vi vil ha fokus på vennskap, lek og samarbeid. Vi vil også jobbe med selvstendighetstrening. Kle på og av seg selv, vite 24

26 hvilke klær som passer til dagens vær. Det å kunne tørke seg på do og vaske hendene er noe barna bør trene på både i barnehagen og hjemme, Det jobbes også med IKT. Dette knyttes spesielt til bruk av PC og fotoapparat. OMSORG OG DANNING Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.. (barnehageloven 1) Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. (Jfr. Rammeplanen) Omsorg og stell av små barn er en viktig del av barnehagens gjennomgående innhold. Omsorg utøves i hverdagssituasjoner eller hverdagens faste gjøremål, f. eks i rutinesituasjoner som måltider og av/påkledning. Dette er momenter som går igjen ofte flere ganger hver dag. "Danning forstås som kontinuerlige prosesser der barn formes gjennom aktiviteter de deltar i, og gjennom utforsking av innhold som er gjort tilgjengelig for dem Danning sier noe om barn i utvikling gjennom relasjoner og kulturelle sammenhenger. Vi vil jobbe for å skape gode relasjoner mellom barn-barn og barn-voksne gjennom hele dagen. For å få til dette må vi møte hverandre med anerkjennelse, verdighet og respekt. Vi må ta oss tid til å lytte på hverandre og lære hverandre gode manerer. LEK Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (barnehageloven 2) Leken skal ha en fremtredende plass i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late 25

27 som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer de seg kunnskap og innsikt på mange områder. Lek med den fysiske verden både ute og inne innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barns oppvekstmiljø og i samfunnet generelt. I leken overføres også barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Lek, estetiske aktiviteter, humor og kreativitet er fenomener som har tilknytning til hverandre. Små barns lek er tett forbundet med deres særegne humor. Hos de yngste barna har humoren først og fremst en kroppslig basis og utvikles vesentlig gjennom samhandling barna imellom. Barn leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Personalet må være tilgjengelig for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. (Jfr. Rammeplanen) Barnehagens fysiske miljø blir også viktig i denne sammenheng. Vi vil legge vekt på mye frilek både ute og inne. Utelekeplassen har et variert terreng og underlag som gir mulighet for allsidig grovmotorisk utfoldelse og lek. Inne blir det større muligheter for finmotoriske aktiviteter og lek, men vi har også etter hvert skaffet oss en god del innendørs leker som brukes til grovmotoriske aktiviteter som for eksempel.: krabbetunnel, tummelumsk, rullebrett, hoppemadrass og ribbevegg, sklie, balanseball, balanseløype m.m. 26

28 SOSIAL KOMPETANSE Barnehagen skal formidle verdier og kulturer, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2) Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med hverandre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Glede, humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Dette skjer både gjennom kroppslige og språklige handlinger. De må få trening i å medvirke til positive former for samhandling. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. Et aktivt og tydelig personal er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. (Jfr. Rammeplanen) NATUR Vi voksne i barnehagen har et stort ansvar for å lære barn å bli glad i naturen og stimulere til aktivitet og opplevelser til alle årstider og i all slags vær. Vi ønsker å bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Denne nærheten til natur vil påvirke dem videre gjennom oppveksten og gi dem et ønske om siden i livet å verne om naturen. Barn deler naturopplevelser seg i mellom. Det er viktig at vi gir rom for opplevelsesfellesskapet blant barn, på samme måten som vi gir rom for barnas lek. Barna vil ofte dele opplevelsen også med en voksen som kan lytte og forstå og være tilstede der og da. Det er derfor viktig at vi voksne arbeider med vår egen evne til å hengi oss til øyeblikkene og være nær i relasjonen med barna, være en medopplever. Enkelte forskere hevder at naturen er den beste lekeplassen for barn der de møter utfordringer de ikke får ellers i barnehagen. Vi opplever ofte at det er mindre konflikter og mindre støy når barn leker ute. Fantasi og kreativitet stimuleres også av de muligheter naturen gir, og få andre miljøer gir like gode sansemotoriske utfordringer. 27

29 Naturen er også en viktig kilde til skjønnhetsopplevelser. Disse kan gi inspirasjon til estetiske aktiviteter som maling, tegning, dikting, musikk og drama og tilfredsstiller på denne måten barnas uttrykksbehov og behov for å skape mening og sammenheng er «Friluftlivets år», og dette vil vi også ha fokus på i barnehagen dette året. Dette vil gjennom ulike aktiviteter prege hele barnehageåret. Vi vil gå mye på tur, og benytte oss av skogen vår. Mange av aktivitetene vi gjør inne kan vi også gjøre ute. Mye spennende og god mat kan lages ute på bål. Vi kan gå på jakt etter former, farger. Vi kan lage former, tall og bokstaver av pinner. Hva skjer med søpla som ligger ute i naturen? Når det blir vinter tar vi i bruk ski og akebrett. Da har vi også jordet som nærmeste nabo hvor vi håper at det også i år blir oppkjørt skiløype. KULTUR Der mennesker er sammen skjer det en kulturformidling. Barnet vokser seg inn i kulturen og tilegner seg dens kunnskaper, ferdigheter holdninger og verdier. Barnehagen er en formidler av tanker, uttrykksmåter og verdier både fra den lokale og den nasjonale kulturarven. Verdiformidling og oppdragelse hører sammen. Kultur kan ikke formidles uten å oppdra fordi all kultur har verdier og normer innebygd i seg. Det er viktig at barnehagen gir barna muligheter til å oppleve kultur og kunst. Når vi er sammen om kulturelle opplevelser, bidrar dette til samhørighet, nærhet og større forståelse. Møte med kunst og kunstnere, ulike byggetradisjoner, ulike mattradisjoner, dans, drama, språk, litteratur er viktige elementer i kulturformidlingen til barn. Dette vil bidra til at barna utvikler følsomhet til å lytte, iaktta, og uttrykke seg. De tar lettere i bruk sin egen fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Barn skaper sin egen kultur ut ifra egne opplevelser. Det er viktig at personalet skaper tilstrekkelig rom for både voksen styrte og barnestyrte aktiviteter. De må være lyttende og oppmerksomme i forhold til barnas kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer, og fremme lyst til å gå videre i de estetiske områdene. Det finnes også en kultur som føres videre og utvikles ved at barn lærer av barn. Den består av barns tradisjonelle regel leker, sang og danse leker, rim og regler, gåter, vitser og fortellinger som kan ha levd videre i generasjoner. Men også barnekulturen lever i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Den kan være ganske forskjellig fra de voksnes virkelighetsbilde. Dagens barnekultur henter 28

30 impulser fra data, videospill og tv- programmer med mer. Barnekulturen har en egenverdi som gir barn erfaringsbakgrunn, referanserammer og egen identitet som grunnlag for å møte en større verden. Derfor bør barnehagen også gi plass til barnekulturens ytringsformer som et verdifullt tilskudd til de voksnes kulturformidling. LÆRING Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. I dette ligger at læring skjer på ulike arenaer hele livet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. De lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Vi voksne må møte barns undring på en utfordrende og utforskende måte, slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnhagen er forutsetning for god læring og opplevelser av glede og mestring. Barns læring skjer i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjoner er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er knyttet til hverdagsaktiviteter, her og nå situasjoner i lek, oppdragelse og annen samhandling. Det er ikke hensiktsmessig å trekke et klart skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Personalet i banehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. De må dele av sin kunnskap, vise engasjement og oppfinnsomhet. Ved å ta utgangspunkt i barns interesser, kan personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål og undre seg sammen. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personalet. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. SATSINGSOMRÅDER FOR 2015/2016 MUSIKK Det begynner å bli en stund siden at barnehagen deltok i det pedagogiske utviklingsarbeidet: Kreativ musikkpedagogikk. Utviklingsarbeidet gikk over 2 år med veilederen Andràs Hidas (fra musikkpedagogisk senter i Lørenskog). Dette ga mersmak, og vi har siden den gang jobbet videre på egenhånd med 29

31 musikk. Musikken og alt det den fører med seg av glede, latter, læring og tilhørighet - har kommet for å bli i Kylstad barnehage. Det er vi veldig glade for!! Dette er virkelig et tema som inkluderer både store og små alle kan delta ut ifra alder og modning. Vi er alle glad i sang og musikk, og det preger hverdagen vår. I rammeplan står det at Musikk er et av flere uttrykksformer som gir barnet et mangfold av muligheter til å sanse, oppleve, eksperimentere, tenke, kommunisere og å utvikle skapende virksomhet. - Musikken er det eneste verdensspråket som ikke trenger å bli oversatt (Berthold Auerbach) Andràs Hidas: Det handler om Å lære barn å lytte og å finne glede i språk og musikk. Vi arbeider med metoder for å: Utvikle barnas evne til å lytte og deres gehørsans Utvikle barnas rytmesans Utvikle barnas melodiske og harmoniske sans Utvikle barnas bevegelsesevne og danseglede Utvikle barnas sangglede og sangrepertoar. I tilegg blir en viktig del av arbeidet å vise barna gleden ved å oppdage egen og andres evner og muligheter, noe som vi best kan vise mens vi som voksne samtidig jobber med oss selv og vår egenutvikling. Gjennom årenes løp har vi skaffet til veie et variert musikkrepertoar. Instrument av ulike slag og et godt utvalg av forskjellige cd er. Super simple songs- samlingen vår har vært med på å berike musikkinnslagene her i barnehagen. Dette sammen med spontanitet og kreativitet er med på å danne utgangspunkt for våre musikksamlinger. Mini-Røris har også blitt et populært innslag!!! SPRÅK, TEKST OG KOMMUNIKASJON En god språkutvikling er viktig for barn. Hvordan vi evner å bruke språket er avgjørende for hvordan vi kommuniserer med hverandre, hvordan vi setter ord på erfaringer, følelser og refleksjoner. Språk er avgjørende for læring, sosiale 30

32 relasjoner og vennskap. Verbal og nonverbal kommunikasjon er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. En god språkutvikling vil absolutt være med på og sørge for positive ringvirkninger videre i vårt utdanningsløp, samt i livet og samfunnet for øvrig. Språk er kort sagt avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger, og dette er et viktig ledd i kulturformidlingen. Kommunikasjon skjer oftest i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Derfor blir det viktig for oss i barnehagen å skape et språkstimulerende miljø for alle barn, et miljø hvor vi skal lytte til hverandre, samtale og leke med lyd, rim, rytme og sang sammen. Et miljø hvor barn og voksne sammen opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale. (Et fint utgangspunkt kan for eksempel være bibliotekbøkene som både dere og vi her i barnehagen kan benytte oss av.) Høytlesning og fortelling gir oss samspill, nærhet og ro, det nærer sansene, det gir kjærlighet til bøker og læring, det pirrer forestillingsevnen, det gir god lytteevne og god forståelse, det gir bedre ordforråd, konsentrasjon og hukommelse, og ikke minst gir det oss en forståelse av bilder og trykk, og etter hvert en fortrolighet med symboler som bokstaver og tallsiffer. Rike og varierte erfaringer med samtaler, fortelling, høytlesning, språklek, rim, regler og sang er derfor viktige ingredienser for en god språkutvikling og vil bidra til at barna utvikler et positivt forhold til eget språk. Derfor ønsker vi i Furnes-Simenstua og Kylstad barnehager å ha dette som et satsningsområde i vår enhet dette barnehageåret ENGELSK OG MATTE I BARNEHAGEN ENGELSK Det er fortsatt et stort engasjement hos både barn, foreldre og ansatte når det gjelder engelsk i barnehagen, noe som har gitt oss mye glede og inspirasjon. Vi vil jobbe videre med å gi barna i barnehagen en viss innsikt i engelsk, øke deres interesse for språk/bli glad i å lære språk, gi barna språkstimulering/begrepsstimulering, samt heve personalets kompetanse innenfor fagområdet. 31

33 Felles kommunale målsettinger for arbeidet med ENGELSK er utarbeidet og gir oss føringer for arbeidet. Vi ønsker å fortsette dette målrettede arbeidet og bidra til det at det skapes en interesse og et engasjement hos barna som gir god motivasjon og danner et godt grunnlag for videre engelskopplæring i skolen. I år vil de eldste ungene fortsette arbeidet med å lære flere hele setninger og uttrykk i tillegg til enkeltord på engelsk. Navn på klær, mat, farger, familiemedlemmer, årstider og dyr er eksempler på begreper vi vil arbeide videre med. Vi vil leke med engelsk uttale og ulike lyder og vi utforsker Ipad`n vår med ulike engelske spill. Bamsen Teddy vil følge oss gjennom et helt år og ulike årstider. Vi vil også bli kjent med nye sanger, rim og regler på engelsk. Vi ønsker å stimulere barnas nysgjerrighet og glede ved å få kjennskap til et nytt språk, og at de skal få oppleve det å møte et nytt språk som spennende. I år blir det litt ekstra fokus på engelsk igjen, da kommunen har en engelsk veileder som skal bidra i skoler og barnehager. Hun heter Angela Fischer og skal reiser rundt på besøk til barnehagene i tillegg til at hun skal ha nettverksmøter med oss voksne. Vi gleder oss til nye innspill! MATTE. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Vi opplever fortsatt både engasjement, nysgjerrighet og matematikkglede hos ungene våre og dette inspirerer oss i det videre arbeidet innenfor dette fagområdet. Matematikk er en del av den globale kulturarven, den eldste vitenskapen vi har. Og matematikk finner vi i nesten alle tingene vi gjør. Felles kommunale målsettinger for matematikk er utarbeidet og gir oss føringer for arbeidet. Gjennom lek, undring, eksperimentering og hverdagsaktiviteter skal vi nærme oss matematiske begreper. Vi jakter på tall og ulike former ute i naturen og inne i barnehagen, forteller eventyret om Gullhår og de tre bjørnene,(størst, mellomst, minst) og leser om Pannekaka som møter mange forskjellige dyr. Ipad`n vår er også spennende å bruke, den er nesten magisk. Vi ønsker og møte matematikk med utforskertrang, nysgjerrighet, kreativitet, glede, humor og interesse. Vi ønsker å leke oss frem til ny kunnskap. Det er oftest i leken hvor ungene tilegner seg, erfarer og ser sammenhenger innenfor ulike matematiske begreper. Kort sagt kan vi si at gjennom leken blir barna oppmerksomme på matematikken i deres egne liv., Så i barnehagen blir jakten på hvor barnet bruker matematikk det overordnede, og at den voksne er det bevisst og griper øyeblikket. Engasjement fra den voksne har positiv effekt uansett hvilken matematisk bakgrunn den voksne har. 32

34 GJENNOMGÅENDE INNHOLD Tema Arbeidsmåter Mål Kropp og bevegelse Formings aktivitet Kommunikasjon, Språk og Tekst Musikk Turer i nærmiljøet, lek ute og inne, grovmotoriske og finmotoriske aktiviteter, drama, dans, bevegelsessanger, hinderløype, samtale om kroppen MEG SELV Mini-Røris Tegne, male, klippe, lime, bruke plastelina, veve, perle, etc. i frilek og i tilrettelagte aktiviteter. Lese bøker, se på bilder, slå opp i bøker når det er ting vi lurer på. De voksne leser/ser i bøker sammen med barna eller barna kan lese/se i bøker alene eller sammen med andre barn. Bruke rim og regler. Bruke eventyr og drama. Legge til rette for lekeskriving. Samtaler om opplevelser, følelser og tanker er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Fortsetter med engelsk som i fjor. Se SATSINGSOMRÅDE Bruk av sanger med og uten bevegelser, Sang knyttet til hverdagssituasjoner. Bruke/utforske rytmeinstrumenter. Lyttetrening til ulike typer musikk og lyder, improvisasjon osv. Mini-Røris Barna skal få trening i ulike måter å bruke kroppen på. Barna skal oppleve glede ved å bruke kroppen sin ute / inne / i naturen. Få økt selvtillit - være stolte av seg selv Lære å føle glede ved å skape. Utvikle kreativitet. Bruke fantasien. Skape samhørighet og hygge. Lære seg nye ferdigheter og teknikker. Lære å bruke ulike redskaper. Barna skal bli glad i bøker. Barna skal oppleve ulike måter å bli kjent med bøker på. Lære at bøker er kontaktskapende. Barna skal lære å bruke språket aktivt både gjennom sang og samtale. Uttrykke seg på forskjellige måter. Vi ønsker at barna skal føle glede ved å kommunisere, og trygghet til å benytte ulike språk og tekstformer i hverdagen. Barna skal lære/bli kjent med ulike sanger, bli glad i musikk, få kjennskap til ulike instrumenter, føle glede og samhørighet. 33

35 Samlingsstund Omsorg / Ansvar (se forøvrig under satsningsområder) Felles samlinger eller smågrupper, inndelt etter alder og modning. Samtale, sang, dans, drama, leker, høytlesning. Ledet av voksne eller barn. Det blir også i år en engelsk toutch i samlingsstund, men matte vil også stå i fokus dette året!! Understreke omsorgsaspektet i forhold til mennesker og dyr, materiell og miljø som helhet. Regler, grensesetting, rutiner, arbeidsoppgaver. Skape samhørighet og fellesskapsfølelse. Gleden over å være sammen. Oppøve konsentrasjonen og lytteevnen/fortellerevnen. Øke interessen for språk og matte. Lære å vise omsorg på ulike måter og i ulike situasjoner f.eks. hjelpe, trøste, være forsiktig, spørre om lov, etc. Verdier som ærlighet, empati, rettferdig het, likeverd, antirasisme, toleranse, respekt Humor Digitale verktøy Integrere verdiene som en del av barnehagens hverdag og som en del av tema/emner. De voksne er forbilder/modeller for barna. Gåter, vitser, mime, leker, bøker, sanger og spontane innfall Barn/voksne bruker digitale verktøy som kamera, datamaskin, fargeskriver, videokamera, internett, cd-/dvd-spiller, projektor og Ipad.. Lære å respektere at mennesker er forskjellige. Lære å forstå viktigheten av rettferdighet og ærlighet. Lære at andre kulturer er en berikelse. Lære å vise toleranse overfor andre, og å sette seg inn i andres situasjon og forstå hva andre tenker og føler. Kunne le sammen med andre og ha en fellesopplevelse av humor og glede. En god latter forlenger livet. Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhentning av kunnskap. Vi skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med 34

36 utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Trafikk Vi følger trafikken når vi er ute på tur. Snakker på hvordan vi skal opptre når vi er ute i trafikken. Hvilken side vi skal gå på, og hvordan vi skal se oss for når vi går over veien. Hva betyr skiltene? Vi lærer barna gode vaner i trafikken ved at vi voksne er veldig bevisst hva vi gjør når vi er ute på tur. Snakke om det vi gjør når vi går langs veien. Se på skilt. PERIODEBESTEMT INNHOLD August/september Skape trygghet for barn og foreldre Vennskap Meg selv. Mål: Viktig å skape trygghet for barna. De skal bli trygge på oss voksne og på hverandre, men også på barnehagens ute- og innemiljø. Lære å ta hensyn til, og sette pris på hverandre. Vi legger vekt på gode opplevelser, som vennskap mellom barna, ha det morsomt sammen, lære om å være medlem i ei gruppe og samarbeide. Hvordan få venner og beholde dem? Hvordan formidle sine ønsker og behov til andre? Vi ønsker å gi barna troen på seg selv, og få et positivt forhold til andre! De voksne gir støtte, veiledning og oppmuntring. Det kommer til å bli mye frilek både ute og inne i denne perioden. Selv om det er bare ett nytt barn i år, så blir det store forandringer i gruppa når noen har sluttet og begynt på skolen. Nye vennskap dannes, og alle må finne plassen sin i gruppa på nytt.. Hva legger vi i ordet vennskap? Hva tenker barna om det? Vi begynner i det små med litt samling. Vi beveger oss utenfor barnehagen og ut på tur kanskje vi finner noe vi naturen som kan inspirere oss til en formingsoppgave? Vi tegner og maler. Oktober En annen kultur, barn i andre land 35

37 Mål: Øke barns forståelse og respekt for andre kulturer. Bidra til refleksjon og undring, og ha tro på at det nytter å hjelpe. Vi benytter oss av FORUTs barneaksjon: «Gode venner i Nepal. Årets barneaksjon handler om barns liv i den frodige Katmandudalen, om lag 1600 meter over havet. Derfra ser vi opp mot de mektige fjellene i Himalaya som strekker seg opp til 8848 meter. Nepal er blant de aller fattigste landene i verden. Hver femte familie lever under FNs fattigdomsgrense. Det vil si at de har mindre enn 8-10 kroner dagen å leve for. Om lag 75% av landets nesten 30 millioner innbyggere jobber innenfor landbruk, på små gårder som knapt nok holder til sjølberging. Familiene til Biswas og Nischai, som vi følger, lever slik. Vi fortsetter og blir kjent med de samme barna og landsbyen som i fjor, men det blir i år en del fokus på hvordan det gikk med deb Dette blir en spennende måned. Vi skal bli kjent med Biswas og Nischai gjennom film, musikk, fortellinger, spill, lek og samtaler. Ute i barnehagen er det høst. Hva skjer ute i naturen om høsten? Vi går på tur og ser. Tar alle sansene i bruk! Høsten gir også inspirasjon formingsaktivitet. November/Desember Gryende juleforberedelser Advent Jul Mål: Bruke god tid gi rom for de gode samtalene. La barna oppleve glede, spenning og forventning knyttet til adventstida. Utvikle toleranse og respekt for hverandres bakgrunn, og få et positivt forhold til juletradisjonene. Oppleve glede i å lage noe til andre, og å være stolt av det man har fått til. Her blir det rom for mye hemmeligheter vi skal brette opp arma og skape mye fint med hendene våre gleder oss veldig til den tradisjonelle VENNEFESTEN 36

38 som vi har hatt de siste årene. Da kommer de største barna fra Simenstua og Furnes til oss og vi kan ha det gøy sammen! Adventstund har vi hver dag i desember hvor vi tenner lys, trekker kalenderlapp, synger julesanger og hører julefortellinger. Det finnes så utrolig mye koselig litteratur og fortellinger - hva er vel en jul uten f.eks snekker Andersen og julenissen? Hvor mange dager er det igjen i dag mon tro??? Dette må vi holde styr på, for tenk om det går med oss som i fortellingen om den vesle bygda som glemte at det var jul Julegrantennig med gløgg og pepperkaker skal det også bli, for ikke å glemme Lucia med egenproduserte lussekatter På disse tilstelningene inviterer vi foreldre/besteforeldre til en koselig stund i førjulstia. Nissefest blir det også i desember Da kler vi oss i noe red eller en annen nissefarge vi spiser grøt med mandel i blir spennende å se hvem som blir den heldige vinneren i år Og hvem vet synger vi sangen om n nissefar så kanskje han dukker opp Januar/Februar Vann Mål: Gi barna kjennskap om vann i ulike former. Hvilke oppgaver har vannet? Hva er egentlig vann? Vann er duggen i gresset, en istapp som henger i takskjegget eller rimet på trærne en klar vinterdag. Vann er mangfoldig og omgir oss på alle kanter. Barn liker å leke med vann og det finnes mange gode og morsomme vann-aktiviteter for barn. Det er mye å undersøke, observere og spørre om. Mye å lære! Det fine med å jobbe med vann som tema på denne årstiden er at vi har enkel tilgang til vann både i fast og flytende form. 37

39 Mars Påskeforberedelser Vi gleder oss over våren og nytt liv som spirer Mål: Få respekt for naturen og livet der. Utvikle barnas nysgjerrighet og utforskertrang. Bli glad i å ferdes ute. Hva er det egentlig som skjer når sola begynner å varme og snøen smelter bort? Blir spennende å se hva vi finner ut om dette Vi går på tur for å se om naturen har våknet opp fra dvale. Lurer på om det kommer til å skje noe magisk i den nye fuglekassa vår? Med web-kamera kan vi fint følge med på dette på datamaskina vår! Hvor blir det av alle småkryp om vinteren? Vi må gå på småkrypjakt for å se om de dukker opp igjen Maur/ant og mark/worm eksperimentet vårt må utforskes Bli oppmerksom på fargene omkring oss. Hva dukker frem når snøen smelter? I løpet av disse månedene skal vi også gjøre oss kjent med noen av husdyra våre. Lurer på hva de heter på engelsk? Vi stopper opp og fordyper oss litt mer i kua. Visste du forresten at kua har fire mager? Kanskje barna vet noe som de har lyst til å fortelle de andre? Vise frem? April/Mai Kommunikasjon, språk og tekst. Vi gleder oss over våren og nytt liv som spirer. Mål: 38