Tilstandsrapport for oppvekstsektoren i Ål kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport 2014. for oppvekstsektoren i Ål kommune"

Transkript

1 Tilstandsrapport 2014 for oppvekstsektoren i Ål kommune 1

2 2

3 Innhold 1. Innleiing Oversikt over avdelingane i oppvekstsektoren Barnehage Tilsyn Skule Andre avdelingar i oppvekstsektoren Nasjonale planar og lokale styringsdokument Rammeplanen for barnehagane Kunnskapsløftet for skulane Betre læring i Ål Kvalitetsmål Kvalitetsmåla tidleg innsats og tilpassa opplæring Snu spespedkurven Nasjonale prøveresultat på landsgjennomsnittet Engelsk Rekning Lesing Grunnskulepoeng etter 10. trinn på landsgjennomsnittet Kort rapport frå dei ulike avdelingane i oppvekst Barnehage Skule PPT (pedagogisk-psykologisk teneste) Kulturskulen Helsestasjonen Innvandrartenesta/vaksenopplæringa Formidling og kulturarbeid og Fysisk fostring og psykisk helse Resultat elevundersøking betre enn landsgjennomsnittet Elevane skal gjennom eigenvurdering vise til fysisk framgang Alle er fysisk aktive minst 60 minutt kvar dag Status formidling og kulturarbeid i avdelingane Barnehage og skule Kulturskulen Innvandrartenesta/Vaksenopplæringa Status fysisk fostring og psykisk helse i avdelingane

4 Barnehage og skule Helsestasjonen Innvandrartenesta/ Vaksenopplæringa Avrunding

5 1. Innleiing Kommunen ved kommunestyret er formell eigar av dei kommunale barnehagane og skulane. Kommunestyret har eit overordna ansvar for at barnehagane og skulane er målretta og gir eit kvalitativt og tilpassa godt tilbod til barn og unge. Etter Opplæringslova skal Ål kommune ha eit forsvarleg system som sikrar at lover og forskrifter blir helde. I tillegg skal systemet sikre oppfølging av resultat frå dei nasjonale kvalitetsmålingane. Det overordna målet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivå i grunnopplæringa og slik auke læringsutbyttet for den einskilde eleven. Frå 2010 er kommunen pålagt å utarbeide ein årleg tilstandsrapport for grunnskulen. Tilstandsrapporten skal vere eit viktig styringsverktøy for skuleeigar, og skal hjelpe dei folkevalde, administrasjon og avdelingsleiarane til å evaluere og utvikle tenestene i sektoren. I Ål kommune vil politikarane at denne rapporten også skal inkludere barnehagane, PPT, kulturskulen og helsestasjonen. Tilstandsrapporten for 2014 tek utgangspunkt i dei fire kvalitetsmåla i Betre læring i Ål kommune. Tilstandsrapporten gir eit bilete av kor langt ein har kome og korleis oppvekstsektoren arbeider for å nå kvalitetsmåla med tilhøyrande resultatmål, måleverktøy og strategiar. Det er i januar 2015 gjennomført eit dialogmøte med kvar enkelt avdeling i oppvekst. I desse møta har i regelen desse møtt: oppvekstleiar, avdelingsleiar, representantar for tilsette, for FAU og politisk representant i SU. Oppsummering etter dialogmøta er arbeidd inn i tilstandsrapporten. 2. Oversikt over avdelingane i oppvekstsektoren Til oppvekstsektoren i Ål høyrer fire barneskular, ein ungdosmsskule, fem offentlege barnehagar, ein privat familiebarnehage, kulturskule, innvandrartenesta/vo, PPT, helsestasjon og eit oppvekstkontor. Fleire opplysningar om avdelingane er å finne på heimesida 2.1 Barnehage Tal henta frå årsmeldingane til barnehagane pr : Grunnbemanning Barnehage i Ål Godkjenning Styrar Pedagog Assistent Dispensasjon Styrking Kommunale barnehagar Nordbygdane bhg 2 avd, 42 plassar 1,0 2,7 3,9 Sando bhg 2 avd, 48 plassar* 1,0 2,8 5,0 1,0 Skattebøl bhg 2 avd, 42 plassar 1,0 2,9 4,1 1,0 Sundre bhg 6 avd, 108 plassar 1,8 6,9 11,10 2,6 Torpo bhg 2 avd, 42 plassar 1,0 2,9 4,1 1,0 Private barnehagar Solflekken fam.bhg 10 plassar 0,1 0,3 1,2 *) Augst 2014 la Stallen familiebarnehage ned drifta. Sando barnehage utvida samstundes frå 36 til 48 plassar. 6 av desse plassane blir nytta av barn frå Ål statlege mottak og blir finansiert med midlar frå IMDI. Pr hadde 220 barn plass i dei kommunale barnehagane og 5 barn i den private familiebarnehagen. Ål kommune har full barnehagedekning og alle som har søkt plass har fått tilbod. Dei ordinære barnehagane i Ål har ei grunnbemanning på to assistentar og ein pedagogisk leiar pr. 18 barn over tre år og pr. 9 barn under tre år. Dette er ei grunnbemanning som har vore fylgd i mange år og som dei aller fleste kommunane i Norge fylgjer. I planen «Betre læring» er det eit mål å ikkje 5

6 redusere denne. For å auke kvaliteten på barnehagetilbodet er det også eit mål å auke pedagogressursen, men dette krev auka rammer, noko som førebels ikkje er prioritert i budsjettsamanheng. Det er ikkje krav om utdanning for å vere assistent, men fleire av dei fast tilsette har siste åra utdanna seg til barne- ungdomsarbeidar. Kolonna dispensasjon er knytt til pedagogisk leiar. Barnehagane må søkje Ål kommune som barnehagemyndigheit om dispensasjon for å tilsette andre i desse stillingane dersom dei ikkje får tilsett kvalifisert personale i samsvar med Lov om barnehage. For hausthalvåret har det vore innvilga dispensasjonar i ein barnehage. Dette er ein nedgang frå 2013, då det var 3,8 stillingar på dispensasjon. Dei siste åra har barnehagane teke inn barn frå flyktningar som er busette i kommunen og frå familiar som er arbeidsinnvandrarar. På grunn av framandt språk og tidlegare opplevingar, har dette gjeve barnehagane særlege utfordringar. I mange tilfelle er det nødvendig å styrke personalressursen i ein periode, for å arbeide med utfordringane desse barna har med seg inn i barnehagane. Dette er ressursar barnehagane har behov for og som ikkje ligg innanfor vedteke budsjettramme Tilsyn Kommunane er etter Lov om barnehagar 16, pålagt å drive tilsyn med kommunale og private barnehagar for å sikre at dei m.a. driv i samsvar med lover, forskrifter og kommunale vedtak. Hausten 2014 blei det gjennomført tilsyn ved 3 barnehagar i Lov om barnehagar 1,3 og 4 i Formål, Barn sin rett til medverknad og Foreldreråd og samarbeidsutval. Ingen avvik eller merknadar er funne. Dei resterande 3 barnehagane får tilsyn våren Skule Tabellen syner oversikt over tal på elevar ved skulane inndelt etter årskull og tal på årsverk: Skulane i Ål Sum Årsverk, 2013 kolonne: Leveld skule Nedre Ål skule kolonne: årsverk m. godkjent undervisningskompetanse 8,35 20,83 0,12 1,63 1,17 6,56 Skattebøl skule kolonne: årsverk utan godkjent 4,80-1,28 Torpo skule undervisningskompetanse på årstrinnet 9,60-1,91 3.kolonne: årsverk assistentar, ikkje SFO Ål ,12 1,01 1,39 ungdomsskule SUM ,7 2,76 12,31 Tala i tabellen byggjer på GSI innrapportering hausten Ål kommune har i gjennomsnitt god lærartettleik pr. elev. I Ål har ein kontaktlærar i snitt ansvar for 12 barn. Dette er ein reduksjon på ein elev frå skuleåret 2013/2014. I Buskerud er talet 17 og på landsbasis er det 16 elevar per kontaktlærar. Tal på elevar per kontaktlærar Tal på elevar per lærar på trinnet Trinn Ål Buskerud Nasjonalt Ål Buskerud Nasjonalt trinn trinn trinn Alle trinn Tal frå GSI haust

7 «Tal på elevar per lærar på trinnet» inneheld alle lærarroller på eit trinn, t.d. kontaktlærar, faglærar og spesialpedagogisk lærar. Totalt sett har skulane i Ål betre lærartettleik enn i Buskerud og på landsbasis. Tala våre er små. Endring frå eitt år til det neste skuldast i hovudsak endring i elevtal på trinnet. I sum er elvtalet stabilt; 643 i fjor, 641 dette skuleåret. Tabellen under samanliknar elevtal per årsverk undervisning. Sjølv om oppvekstsektoren har redusert lærartalet med 8-10 stillingar, er det framleis god lærardekning på barnetrinnet samanlikna med dei fleste andre kommunane i Buskerud. At barneskuleelevane er fordelte på fire barneskular er ei medverkande årsak. I tillegg har kommunen prioritert «tidleg innsats». Spørsmålet er om kommunen kan halde på så god lærartettleik. Samanlikna med dei andre kommunane i Buskerud, brukar Ål langt mindre til undervisningsmateriell. Over tid har driftsbudsjetta stått uendra og etterslepet blir etter kvart stort. Denne problemstillinga blir viktig å ta på alvor i strategiarbeidet i

8 2.3 Andre avdelingar i oppvekstsektoren Andre avdelingar Ål kulturskule PPT for Ål og Hol Helsestasjonen Innvandrertenesta/VO Per fekk 360 elevar tilbod og 70 elevar stod på venteliste. Per får 363 elevar tilbod og 38 står på venteliste. 16 lærarar (inkl. rektor) i hovudsak i deltidsstillingar. Disiplinar: dans, yoga, slagverk, messing, song, piano, kveding, hardingfele, gitar, bass, kunstskule og teaterskule. Rektor administrerer også Den kulturelle skulesekken i kommunen. 7,5 stillingar med leiar og merkantil. I tillegg kjem 0, 5 stilling logoped PPT skal hjelpe barnehage og skule med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge til rette for elevar med særlege behov og utarbeide sakkunnig vurdering der lova krev det. 5, 15 stillingar er fordelte på jordmødre, helsesøstrer, sjukepleiar og sekretær. Desse skal ivareta tenesteområda: Svangerskapsomsorg og helsestasjonstenester for små barn, skulehelseteneste 5-20 år, helsestasjonen for ungdom, reisemedisin, smittevern, helseteneste for asylsøkarar og influensavakinasjon. Helsestasjonen fekk i budsjett for 2015 tilbake 40 % stilling (sparekatalog 2014). I tillegg har Helsestasjonen ei 20 % stilling knytt til prosjekt «Foreldrestøttande tiltak i heimen». Lærarar, 4,6 stillingar, ved Ål vaksenopplæring underviser busette flyktningar, familiesameinte, arbeidsinnvandrarar og bebuarar på asylmottaket, til saman om lag 60 elevar. To lærarar i deltidstilling underviser etnisk norske etter 4A-1 i opplæringslova. To flyktningkonsulentar i 50% stilling kvar har ansvar for å etablere og integrere busette flyktningar, 10 personar kvart år. I tillegg har avdelinga ei leiarstilling i 100%. 3. Nasjonale planar og lokale styringsdokument 3.1 Rammeplanen for barnehagane Arbeidet i barnehagen er tufta på den nasjonale rammeplanen. Gjennom omsorg, leik og læring skal barnehagane byggje sosial og språkleg kompetanse ved å arbeide med aktivitetar innan desse fagområda: o Kommunikasjon, språk og tekst o Kropp, rørsle og helse o Kunst, kultur og kreativitet o Natur, miljø og teknikk o Etikk, religion og filosofi o Nærmiljø og samfunn o Tal, rom og form Barnehagane pliktar å lage eigne årsplanar som viser korleis dei arbeider med fagområda Kunnskapsløftet for skulane I skulen er den nasjonale læreplanen det viktigaste styringsdokumentet for undervisninga. Alle aktivitetar i skulen skal vere forankra i læreplanen Kunnskapsløftet. Læreplanen inneheld ein generell del, som handlar om å utvikle heile mennesket, og ein meir konkret fagplandel. Kvar einskild lærar og kvar skule har det operative ansvaret Betre læring i Ål Strategidokumentet Betre læring i Ål kommune , vart vedteke av Ål kommunestyre 15. juni Dette strategidokumentet viser kva oppvekstsektoren i Ål kommune skal satse på for å betre læringsutbyttet hos barn både i barnehage og skule, og det skal sikre at alle får den opplæringa dei har krav på. 8

9 Hovudmålet i Betre læring er: Kommunen vil hjelpe alle som veks opp i Ål til å bli flygedyktige og rotfaste. Kvar enkelt skal få hjelp til å bruke vengene slik at dei får innsikt, vidsyn og perspektiv. Kvar enkelt skal få hjelp til å rotfeste røter som gir næring og kraft til å meistre eigne liv og tru på eigne krefter. I Ål kommune vil me ha fokus på læringsutbytte i eit oppvekstmiljø som balanserer krav og meistring, og der alle blir sett og verdsett. I møtet mellom krav og meistring skal kvar enkelt få motivasjon til å arbeide mot nye mål. Til Strategidokumentet høyrer ein handlingsplan med fire strategiar: 1. Formulere kvalitetsmål for læring 2. Etablere felles pedagogisk plattform for oppvekstsektoren 3. Arbeide målretta med fire satsingsområde: Tidleg innsats, Tilpassa opplæring, Formidling og kulturarbeid, Fysisk fostring og psykisk helse. 4. Legge til rette for gode læringsmiljø Kvalitetsmål Rammeplanen i barnehagen med lokale årsplanar og læreplan (Kunnskapsløftet) i skulen med fagplanar, har læringsmål. Desse måla styrer innhaldet i det pedagogiske arbeidet. Oppvekstsektoren i Ål har i tillegg strategidokumentet og handlingsplanen Betre læring som styringsverktøy. På bakgrunn av dette vedtok kommunestyret den 18.oktober 2012 fire kvalitetsmål for oppvekstsektoren i Ål. Kvalitetsmåla er ei konkretisering av hovudmålet i strategidokumentet Betre læring. Gjennom eit sett med måleverktøy, strategiar og resultatmål skal oppvekstsektoren saman arbeide for å nå kvalitetsmåla. Figuren under viser dei fire kvalitetsmåla og hovudinnsatsen i planperioden. Kvalitetsmål vedtekne av kommunestyret, oktober Tilstandsrapporten for 2014 rapporterer på dei fire kvalitetsmåla i Betre læring. 9

10 4. Kvalitetsmåla tidleg innsats og tilpassa opplæring 1. Tidleg innsats: Alle med avvikande utvikling og lærevanskar får hjelp i barnehage eller på småskuletrinnet. 2. Tilpassa opplæring: Alle har reell framgang i språk- og begrepsutvikling, lesing, skriving og rekning. Kvalitetsmåla tidleg innsats og tilpassa opplæring høyrer saman. Tideleg innsats og tilpassa opplæring skal førebygge, fremme og heve læringsutbyttet til alle barn Snu spespedkurven Kvalitetsmålet Tidleg innsats skal sikre at alle med avvikande utvikling og lærevanskar får hjelp i barnehage eller på småskuletrinnet. Eit av resultatmåla er å snu spespedkurven. Målet er å dreie innsatsen frå einskildvedtak og over mot systemarbeid og tilpassa opplæring. I Ål kommune har 15,3 % av barna vedtak om spesialundervisning. I 2014 er landsgjennomsnittet 7,9 % i følgje GSI. For Ål er dette ein auke på 0,5 % frå Landsgjennomsnittet har gått ned med 0,4 %. Tabellen under syner kor mange elevar som får einskildtvedtak i grunnskulen i Ål: trinn 5.-7.trinn trinn Tal frå GSI haust 2014 På 1.-4.trinn er talet på elevar med einskildvedtak redusert frå 26 hausten 2013 til 24 elevar hausten På 5.-6.trinn er reduksjonen på 7 elevar frå 46 til 39. På ungdomstrinnet har talet auka med 12 elevar frå 23 til 35. På sikt bør den raude og den grøne søyla vere lågare enn den blå. Mykje av ressursane i skule og barnehage er knytt opp til einskildvedtak. Skulen i Ål har totalt i skuleåret 2014/2015 om lag lærartimar av desse timane, eller om lag 24 %, er bundne opp til einskildvedtak. Skuleåret 2013/2014 var talet 25 %. Dette er eit lite skritt på rett veg, men mykje meir av denne ressursen burde vore tilpassa opplæring. Sektoren er i gang med systemarbeid og ulike prosjekt der målet er å halde nede talet på einskildvedtak. Hausten 2014 starta prosjektet «Tilpassa opplæring» opp. PPT har prosjektstyringa i nært samarbeid med skulane. Med dette prosjektet ynskjer sektoren å frigjere ressursar til tolærarsystem og fleksible løysingar som gjekk tapt i sparekatalogen, viktige ordningar for å sikre tidleg innsats og tilpassa opplæring. Gjennom tilleggsskolering blir også PPT klargjort for å ta ei endå større veilederrolle tettare på barn og elevar (elevgrupper). Dette blir det viktigaste innsatsområde i

11 Tabellen over viser at fleire kommunar i Buskerud har same utfordring som Ål. I Ål går om lag 24 % av lærartimane til spesialundervisning. Landsgjennomsnittet er 17,5 %. I 2014 fekk 5 barn spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. I 2013 var talet 4 og i 2012 var talet 6. Gjennom mellom anna Felles Løft har barnehagen fått auka kompetanse på språk- og sosial utvikling. I eit tidleg innsats-perspektiv er det viktig å kunne prioritere hjelp til barn med særlege behov Nasjonale prøveresultat på landsgjennomsnittet Nasjonale prøver skal vere eit analyseverktøy i det pedagogiske arbeidet til læraren, rektor og skulen. Eit av resultatmåla for oppvekst i Ål er å ha nasjonale prøveresultat på landsgjennomsnittet. Dette kan ein vise på to måtar. Det eine er å måle meistringsnivået (tabell 1). Meistingsnivået blir målt i såkalla skalapoeng. Til større talet i parentesen er, til større spreiing er det på elevresultata. Eit lite utval gir automatisk større tal. Difor er parentestala for Ål mykje høgare enn dei nasjonale tala. Til større talet i parentesen er, til meir usikkert er gjennomsnittstalet. Det andre er å sjå korleis elevane på trinnet er fordelt på dei ulike meistringsnivåa (tabell 2). I tabell 2 er meistringsnivå 1 låg meistring, og 3 er det høgste for femte trinn. 5 er det høgste meistringsnivået for ungdomstrinna. Tala i tabellane er henta frå Nasjonale prøver haust 2014 i PAS/skuleporten. Dei nasjonale prøvene måler ferdigheiter i Engelsk Rekning Lesing Engelsk Tabell 1: Tabellen viser at for 5.trinn er gjennomsnittleg skalapoeng for Ål kommune 46, mot 50 nasjonalt. Talet i parentes viser, mykje fordi utvalet er så lite, stor spreiing i resultat blant elevane i Ål, frå 43,5 11

12 til 48,5 skalapoeng. På landsbasis kan ein sikrare slå fast at nivået er om lag 50 skalapoeng. For 8. trinn er gjennomsnittleg skalapoeng for Ål det same som for 5. trinn, 46, men det er ikkje fullt så stor spreiing i resultata blant elevane her, frå skalapoeng. Gjennomsnittleg skalapoeng for både 5. og 8. trinn i Ål er klart dårlegare enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittleg skalapoeng Trinn 5 8 Ål kommune 46 (2,5) 46 (2,0) Buskerud fylke 50 (0,3) 49 (0,4) Nasjonalt 50 (0,1) 50 (0,1) Tabell 2: 5. trinn engelsk 8. trinn engelsk Ål kommune ligg under gjennomsnittleg meistringsnivå både nasjonalt og på fylket for både 5. og 8. trinn. Dette viser at skulane i Ål kommune har forbetringspotensiale. Det er også prosentvis færre elevar som presterer på det høgste meistringsnivået i Ål, enn i fylket og nasjonalt både for 5. trinn og i ungdomsskulen. Dei siste åra har det vore ein svak nedgang i prosentdelen elevar som presterer på dei høgste meistringsnivåa, og ein tilsvarande auke på det lågaste meistringsnivåa. For oppvekstsektoren i Ål blir det viktig med tiltak som kan betre resultata i engelsk Rekning Tabell 1: Gjennomsnittleg skalapoeng Trinn Ål kommune 47 (2,3) 49 (2,2) 49 (2,8) Buskerud fylke 49 (0,3) 50 (0,4) 53 (0,4) Nasjonalt 50 (0,1) 50 (0,1) 53 (0,1) Av tabellen kan me lese at gjennomsnittleg skalapoeng for 5. trinn i Ål kommune er 47, mot 50 12

13 nasjonalt, og me kan også konkludere med, fordi talet i parentes ikkje overlappar 50, at resultatet er dårlegare enn landsgjennomsnittet. For 8. trinn er gjennomsnittleg skalapoeng for Ål 2 skalapoeng høgare enn for 5. trinn. Me kan ikkje konkludere med at gjennomsnittleg skalapoeng er dårlegare enn på landsbasis for 8. trinn fordi med talet i parentes, kan resultatet i Ål kome over 50. På 9. trinn er gjennomsnittet 49 skalapoeng for Ål, medan det er 53 på landsbasis. For 9. trinn må me difor kunne konkludere med at gjennomsnittleg skalapoeng er dårlegare enn resten i landet. Tabell 2: 5.trinn rekning 8.trinn rekning 9.trinn rekning Våre prøveresultata i matematikk er jamt over lågare enn det nasjonale gjennomsnittet. Det er mest synleg i resultatet for 9. trinn. Det må vere eit mål å lyfte elevar opp eit meistringsnivå Lesing Tabell 1: Gjennomsnittlege skalapoeng viser at 9. trinn ligg over landsgjennomsnittet. 5. trinn ligg under 13

14 landsgjennomsnittet, men fordi parentestalet er heile 4,3, treng ikkje resultatet vere mykje dårlegare. Derimot kan me konkludere med at 8. trinn ligg under landsgjennomsnittet. Gjennomsnittleg skalapoeng Trinn Ål kommune 47 (4,3) 48 (1,9) 55 (2,9) Buskerud fylke 50 (0,3) 49 (0,3) 54 (0,3) Nasjonalt 50 (0,1) 50 (0,1) 54 (0,1) Tabell 2: 5. trinn lesing: Ål kommune Buskerud fylke Nasjonalt 8.trinn lesing: Lesing 9. trinn: På 5. trinn er andelen elevar i Ål på meistringsnivå 3 for låg. Det same gjeld 8. trinn. For få elevar ligg på meistringsnivå 4 og 5. På 9. trinn ser ein ei positiv utvikling. Andelen elevar på meistringsnivå 3, 4, og 5 er høgare enn i resten av landet. Ungdomsskulen har over fleire år arbeidd målretta med lesetrening etter svake resultat på 8. trinn. Også årets nasjonale prøve viser att dette har god effekt. Dette må me ta lærdom av. 14

15 4.3. Grunnskulepoeng etter 10. trinn på landsgjennomsnittet Grunnskulepoeng etter 10. trinn i samsvar med landsgjennomsnittet er eit av resultatmåla i Betre læring. Grunnskulepoeng for 10.trinn for perioden : Indikatorar og nøkkeltal Grunnskulepoeng, gj.snitt. Ål kommune 40,0 38,9 38,7 39,4 38,6 40,6 39,0 Grunnskulepoeng, gj.snitt. Buskerud fylke 39,6 39,2 39,7 39,9 39,8 40,5 40,1 Grunnskulepoeng, gj.snitt. Nasjonalt 39,6 39,5 39,8 39,8 39,9 40,1 40,4 Tal frå skuleporten vår 2014 Grunnskulepoeng er snittkarakteren ein får ved å legge saman alle fagkarakterane, dele på fag og gange med 10. Grunnskulepoeng etter 10.trinn våren 2014 viser 39 eller karakteren 3,9 i gjennomsnitt. Langsgjennomsnittet er 40,4. Resultatmålet i Betre læring er ikkje nådd for Det er likevel viktig å understreke at med eit lite elevtal vil resultatet variere frå år til år. Elevundersøkinga viser god framgang i kategori Læringskultur. God læringskultur i eit skulemiljø er viktig for å oppnå meir stabilt gode resultat over tid: Ål ungdomsskule (Høst 2014)_1 Læringskultur 4,0 Ål ungdomsskule (Høst 2013) Læringskultur 3,6 Ål ungdomsskule (Vår 2013) Læringskultur 3,7 Ål ungdomsskule (Vår 2012) Læringskultur 3,5 Ål ungdomsskule (Vår 2011) Læringskultur 3,2 Ål ungdomsskule (Vår 2010) Læringskultur 2,9 Tal frå skuleporten haust 2014 Gjennomsnitt skriftleg grunnskuleeksamen våren for 10.trinn: Ål Buskerud Nasjonalt Ål Buskerud Nasjonalt Ål Buskerud Nasjonalt Matematikk 3,5 2,9 3,1 3,0 3,1 3,1 2,9 2,9 3,0 Engelsk 3,5 3,8 3,8 4,1 3,7 3,8 3,6 3,5 3,7 Norsk h.m. 3,1 3,5 3,4 3,6 3,4 3,4 3,4 3,5 3,4 Norsk s.m. 3,4 3,3 3,3 3,4 3,2 3,2 3,1 3,0 3,1 Tal frå skuleporten vår 2014 Resultat nær landsgjennomsnittet er målsetjinga. Ål kommune ligg likt med eller like under landsgjennomsnittet. Målet i Betre Læring er difor så godt som nådd. Fråfall i vidaregåande skule har minka frå 28 % i 2011 til 23 % i Tala er henta frå Folkehelseprofilen til Ål kommune (tal i parentes er for hhv. Buskerud og landet). Fråfall i vidaregåande (28/26) (27/25) (27/25) 15

16 4.4. Kort rapport frå dei ulike avdelingane i oppvekst Barnehage Alle barnehagane har, med noko ulik vektlegging, arbeidd mot kvalitetsmåla knytt til tidleg innsats og tilpassa opplæring ved å: Gjennomføre prosjektet Felles Løft, steg 2 overgang; lage overgangsplan i samarbeid med skular, helsestasjon og PPT. Vere med på KUPP (kompetanseutvikling og pedagogisk prosessar) i Hallingdal. Tema dette året: Det psykososiale miljøet med vekt på å førebygge mobbing eller krenkande adferd. Gjennomføre og analysere TRAS-resultat (TRAS = Tidleg registrering av språkutvikling). Bruke BU-modellen, ein metode som fremmar språk- og begrepsinnlæring. I tillegg har barnehagane eigne større og mindre tiltak retta mot Tidleg innsats og Tilpassa opplæring. Kort oppsummering med nokre døme etter dialogmøta gjennomført januar 2015: Nordbygdene barnehage: - Boltreleik og organiserte leikegrupper for å styrke den sosiale utviklinga. - Nytta «Være sammen» - materiell utarbeidd for å styrke sosial samhandling. Sando barnehage: - Kosthaldsplan for barnehagen, del av friluftsliv og fysisk aktivitet. - Opparbeidd uteområde gir utfordringar for alle aldrar. Skattebøl barnehage: - Legge til rette slik at barna kvar dag kan ha god tid til å leike (= læring). - Brukar samlingsstunda som ein viktig læringsarena. Sundre barnehage: - Alle pedagogane deltek på primærkontakt- og tverrfaglege møte. - Arbeider systematisk med teikneutvikling. Torpo barnehage: - Brukar arbeid med digital portefølgje for å gi åleinetid med kvart enkelt barn. - Prosjektet «Tenk om det går» gir utfordringar og meistringsoppleving = læring. Solflekken familiebarnehage: - Vektlegg språkarbeid og brukar teori frå Felles Løft på personalmøte. - Brukar bøker, leikemateriell og gode leikebolkar for å stimulerer språkleg og sosial utvikling. FELLES Kva er bra i barnehagane våre: Utfordringar: Stabile og fagleg dyktige leiarar og personalgrupper. Gode pedagogiske plattformer og gjennomtenkt metodikk. Felles Løft som blir vidareført i KUPP fører til positiv endring av praksis. Stort foreldreengasjement. I det store og heile gode og funksjonelle bygg og gode uteområde/nærområde. Kan bli betre til å bruke TRAS aktivt i utviklingsarbeidet. Nokre spør om kost/nytte-verdien. Ingen øyremerka ressurs for å jobbe med barn som har språk- og/eller sosiale vanskar. Med lang opningstid er det berre full bemanning i kjernetida mellom kl

17 I kjernetida skal «alt» skje: Hjelp til barn med spesielle behov, språktrening, møteavvikling, samarbeidstid, pausetid og ubunden tid for ped.leiarane. Svært begrensa møtetid til planlegging og kvalitetsarbeid Ynskje om fleire pedagogar (erstatte assistent med pedagog) og større vikarressurs Skule Alle skulane har, med noko ulik vektlegging, arbeidd mot kvalitetsmåla knytt til tidleg innsats og tilpassa opplæring ved å: Gjennomføre prosjektet Felles Løft, steg 2 overgang; har laga og prøva ut handlingsplan i samarbeid med barnehagar, helsestasjon og PPT vår/haust Vere med i det regionale innsatsområdet Vurdering for læring, ei omfattande nasjonal satsing på ungdomstrinnet. Bruke Lydfargemetoden som verktøy i skrive- og leseopplæringa. Evaluering av arbeidet vår 2013 viste at elevar har nytte av metoden. Hospitering og workshops er vidareført. Prøve ut ulike fysiske aktivitar som innlæringsmetode, prosjekt haust 2014/vår I tillegg har skulane eigne større og mindre tiltak retta mot Tidleg innsats og Tilpassa opplæring. Kort oppsummering med nokre døme etter dialogmøta gjennomført januar 2015: Leveld skule - Utviklar ord- og begrepslister per trinn. - Systematiserer undervisningsmateriell i dei ulike faga. Lagar «verktøykasser». Nedre-Ål skule - Gjennomført elevundersøking på 7. trinn. Gode tilbakemeldingar. - Målet er mindre spesialundervisning for å frigjere ressursar til tilpassa opplæring. Skattebøl skule - Har starta opp med timeplanfesta vurderingssamtale lærar-elev på alle trinn. - Brukar kartleggingsprøver som utgangspunkt for tilpassa opplæring. Torpo skule - Brukar It s learning og data aktivt i undervisninga og som infokanal. - Systemarbeid/klasseleiing. Ål ungdomsskule - Grundig arbeid for å sette saman gode elevgrupper på 8. trinn. - Systematisk arbeid med lesing viser stor framgang frå 8. til 9. trinn over fleire år. FELLES Kva er bra i skulane våre: Positivt klima og gode relasjonar mellom vaksne, vaksne og elevar, og elevane i mellom. Godt samarbeid med hjelpeinstansane - Helsestasjonen, PPT, Psykisk helse, fysioterapi. God dialog med heimane. Fagleg dyktige lærarar med fokus på læring. Delingskultur, flinke til å hjelpe kvarandre i den praktiske og hektiske kvardagen. Utfordringar: Å dreie innsatsen frå enkeltvedtak med spesialundervisning over på tilpassa opplæring. Gjennomgåande og felles læreplansystem i Ål. Betre resultat i basisfaga. Minske negativ uro og ufin språkbruk. Få til meir variert og praktisk undervisning. 17

18 PPT (pedagogisk-psykologisk teneste) PPT ynskjer å dreie innsatsen over frå sakkyndig vurdering og einskildvedtak mot veiledning og støtte for barnehage og skule på system- og kompetansenivå. Dette vil bidra til å snu spespedkurven. Eit tiltak for å styrke samarbeidet mellom barnehage og skule har vore å styrke primærkontakten. Primærkontaktmøte ute i barnehage og skule fungerer som eit lågterskeltilbod for mellom anna å ta opp undringar kring barn. I tillegg brukar PPT møta til oppfølging av systemsaker og til «utbyttesamtaler» før sakkyndig utgreiing. Avdelingane gir positive attendemeldingar. Dette systemarbeidet skal gi hjelp til utprøvande tiltak, og det vere med å redusere talet på oppmeldingar. Dette er i samsvar med endra lovverk, der skulen skal dokumentere at tilpassa opplæring er prøva ut før eventuell oppmelding til PPT. Vidare ynskjer PPT å drive veiledning for å sikre kvalitet på tilbodet som blir gitt i barnehage og skule. Det er forventningar til at konkrete tiltak og prosessar som blir styrt gjennom prosjektet «Tilpassa opplæring» vil gi resultat alt frå hausten Kulturskulen Kulturskulen driv også med tidleg innsats og tilpassa opplæring gjennom tilrettelagt undervisning og opplegg som fremmar motivasjon og utvikling ulike kunst/kulturområde. Her kan ein dyrke fram talent og breidde. Ser ein på andelen av alle grunnskuleelevar som nytter kulturskuletilbodet i Ål, er den på 36,6 % samanlikna med 14,1 % i Buskerud og 11,3 % på landsbasis. Det er ein nedgang i Ål på om lag 10 % frå Pr står totalt 38 barn på venteliste. Ål kulturskule har godt kvalifiserte medarbeidarar. Utfordinga er å kunne tilby større stillingar. Ål kulturskule arbeider med ein eigen kvalitetsplan. Inneverande år knyter kultuskulen dette til arbeidet med ein nasjonal rammeplan for kulturskulen: «Fordypning og mangfold» Helsestasjonen Helsestasjonen er dei første som har kontakt med barn og heim gjennom oppfølging av kontrollar, og er viktige for tidleg innsats og tilpassa opplæring. Helsestasjonen har faste treffpunkt med barn og deira føresette. I periodane 0-2 år er det oppfølging gjennom heimebesøk, barselgrupper og samtalegrupper. Gjennom prosjektet Felles løft har helsestasjonen fått oftare og tettare kontakt med barnehagen og føresette. Utfordringa har vore å nå dei barna som ikkje går i barnehage, og å få eit godt system som kan fange opp både dei som er fast busette og arbeidsinnvandrarar. Helsestasjonen har difor starta opp prosjekt «Foreldrestøttande tiltak i heimen» mot denne målgruppa. Prosjektet blir finansiert med eksterne prosjektmidlar over tre år. Eit av måleverktøya for å nå kvalitetsmåla er bruk av SATS-skjema for alle 2-åringar med fokus på ordforråd og ordforståing. I tillegg har ein Språk 4 for alle 4-åringane som ser på språk, begrep, kommunikasjon og sosiale ferdigheiter hos barnet. Eit mål er å nytte desse måleverktøya meir systemisk i evaluering og oppfølging av barn i samarbeidet med heim og barnehage Innvandrartenesta/vaksenopplæringa Tenesta driv opplæring for vaksne innanfor fire grupper: Introduksjonsprogram for busette flykningar, opplæring for arbeidsinnvandrarar, opplæring av folk som kjem på familiesameinte og opplæring av asylsøkarar. Innvandrartenesta i Ål er flinke til å ta opp elevar tidleg for norskopplæring sjølv om dei ikkje har krav på det før etter tre månader. Dette sikrar tidleg innsats og moglegheit for tidlegare integrering i samfunnet. Når det gjeld tilrettelegging for tilpassa opplæring for den einskilde eleven, har tenesta testar som kartlegg kva for eit av dei fire opplæringsnivå eleven skal byrje på. Tenesta kan vise til gode resultat på norskprøve 1 og 2. Det tenesta ynskjer å bli betre på, er vurdering for læring. 18

19 Innvandrartenesta refunderer også utgifter til deltidsstillingar i barnehage og skule og vurderer å starte opp leksehjelp for dei minste innvandrarbarna. Den store utfordringa er å skaffe arbeid, bustad og legge til rette møteplassar med tanke på integrering. 5. Formidling og kulturarbeid og Fysisk fostring og psykisk helse Kvalitetsmål 3 og 4 for oppvekstsektoren er: 3. Formidling og kulturarbeid: Alle deltek aktivt og får høve til å vise talent i minst eitt prosjekt innanfor det utvida kulturomgrepet kvart år. 4. Fysisk fostring/psykisk helse: Alle er i fysisk rørsle kvar dag. Skular/barnehagar legg til rette for eit miljø som stimulerer til aktivitet og auka meistringskjensle i eit inkluderande miljø Resultat elevundersøking betre enn landsgjennomsnittet Den psykiske helsa er viktig for helse, trivsel, meistring og læring. Elevundersøkinga er eit nasjonalt nettbasert måleverktøy som kartlegg i kor stor grad det fysiske- og psykososiale læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring. Elevundersøkinga er ei årleg nettbasert undersøking for 7. og 10. trinn, der utgangspunktet er den opplevinga eleven har av eigen skulekvardag. Indeksane er delt etter ein skalaverdi frå 1 5, der høg verdi betyr positivt resultat. Unntaket er mobbing der låg verdi betyr lite mobbing. Ungdomsskula gjennomfører også elevundersøkinga på 8. og 9. trinn. Nokre barneskular har eigne trivselsundersøkingar. Den obligatoriske elevundersøkinga blir tatt på hausten. Alle tal frå haust 2014 blir ikkje gjort tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet før mars Difor er det tala frå haust 2013 som kan samanliknast med landsgjennomsnittet. I tillegg er tal frå elevundersøkinga haust 2014 i 10. trinn teke med: Elevundersøkinga haust 2013 Kjelde: Skuleporten - elevundersøkinga Ål Buskerud Nasjonalt 7.trinn 10.trinn 10.trinn 7.trinn 10.trinn 7.trinn 10.trinn haust-14 Trivsel 4,3 4,5 4,3 4,4 4,3 4,4 4,2 Støtte frå lærarane 4,3 4,1 4,2 4,4 4,0 4,3 3,9 Støtte heimanfrå 4,1 4,1 4,1 4,3 3,9 4,3 3,9 Fagleg utfordring 3,9 4,2 4,3 3,9 4,1 3,9 4,1 Vurdering for læring 3,8 3,3 3,5 3,9 3,3 3,8 3,2 Læringskultur 3,2 3,6 4,0 3,8 3,5 3,8 3,4 Meistring 4,0 4,0 4,0 4,1 4,0 4,0 3,9 Motivasjon 3,9 3,7 3,7 4,0 3,6 3,9 3,5 Elevdemokrati/ medverknad 3,6 3,2 3,4 3,7 3,2 3,7 3,2 Felles reglar 4,2 4,1 4,1 4,3 2,9 4,3 3,8 Mobbing i skulen 1,4 1,2 1,2 1,3 1,2 1,3 1,3 Utdanning og yrkesrettleiing 3,7 3,8 3,7 3,7 I det store og heile er det liten skilnad på resultatet i Ål samanlikna med nasjonalt gjennomsnitt. Det er eit mønster i tala. Jamt over ligg elevane i 7. trinn like under landsgjennomsnittet. Elevane i 10. trinn ligg over landsgjennomsnittet. Kategorien Felles reglar har fått snittsummen 4,1 av 10. trinn i Ål. Gjennomsnittet i Buskerud er 2,9 og landsgjennomsnittet er 3,8. Godt PALS-arbeid gir resultat. Ål ungdomsskule er også aktivt med i MOT-programmet. 19

20 5.2. Elevane skal gjennom eigenvurdering vise til fysisk framgang Resultatmålet i Betre læring skisserer at innan 2015 skal kommunen ha eit system for eigenvurdering av fysisk framgang. Per i dag er det ikkje utarbeidd rutinar og system for eigenvurdering av fysisk framgang. Sektoren har prioritert arbeidet med å timeplanfeste fysisk læringsaktivitet. Sjå pkt Alle er fysisk aktive minst 60 minutt kvar dag Etter framdrifta i handlingsplanen Betre læring skulle alle elevar vere fysisk aktive i minst 45 minutt per dag frå og med hausten Kartlegging frå årsskiftet 2013/2014 syner at grovt rekna er elevane i gjennomsnitt aktive i minst 50 minutt per dag i småskulen og 30 minutt i ungdomsskulen. Kartlegginga inkluderer aktivitet i timar, turdagar og friminutt. Ei kartlegging gjennomført på barmark, ville truleg gitt fleire aktive minuttar per elev per dag. I 2014 har ei arbeidsgruppe jobba med å innarbeide fysisk aktivitet som læringsmetode i undervisninga. Fleire frå arbeidsgruppa var på studietur til Trudvang skule mars 2014, alle tilsette på barnetrinnet var på felles planleggingsdag med Geir Kåre Resaland i august, og utover hausten er ulike opplegg prøva ut i alle barneskulane. Arbeidsgruppa skal ha ferdig ein rapport i februar 2015, og Fysak på alle trinn i barneskulen skal inn i fag- og timefordelingsplanen frå hausten Ungane i barnehagen er i regelen aktive i minst 60 minutt kvar dag. For barnehagane blir det viktig å følgje opp inaktive barn Status formidling og kulturarbeid i avdelingane Alle skal delta aktivt og få høve til å vise talent i minst eitt prosjekt innanfor det utvida kulturomgrepet kvart år. Dei vaksne skal leite etter, vekke interesse og legge til rette for at kvart einskild barn opplever meistring. Det er med på å styrke sjølvkjensla til barnet. Styrka sjølvkjensle gir grunnlag for betre læring og læringsutbytte. Fellesprosjektet «Røter og venger» var ein del av grunnlovsjubileet våren Prosjektet vart dokumentert med eigen kalender for Barnehage og skule Gjennom ulike planar som årsplanar, emneplanar og aktivitetsplanar og gjennom evaluering, dokumenterer avdelingane i oppvekst ulike kulturprosjekt. Alle barnehagar, skuler og kulturskulen har i dag ei eller anna framføring for eit publikum i løpet av året. Nokre døme: Barnehagane: - Fleksibel dagsrytme der barn kan få tid til å la inntrykk koma til uttrykk. - Prioritere kulturformidling i organiserte opplegg. - Sjå det unike og positive i kvart enkelt barn og synleggjere dette for foreldra. - Felles samling med skulen er god arena for sosial trening. Skulane: - Framsyningar på avslutningar og andre tilstellingar «Breidde framfor elite». - Framsyning kvart år i kulturhuset der alle elevane i 7. trinn er med. (Nedre-Ål) - Mindre og større framleggingar og presentasjonar for medelevar Kulturskulen I kulturskulen kan barn og unge få vise seg fram og dyrke talent. Kulturskulen ynskjer å ha to ulike oppgåver. Det første er å fokusere på breidde for å rekruttere, og det andre er individuell utvikling. Kanskje kan talentstrategi i samarbeid med næringslivet bli aktuelt i framtida. Kulturskulen har stor 20

21 formidlingsaktivitet. «Jul på Sundre» i samarbeid med handelsnæringa er eit godt døme. Kulturskulen ynskjer å sjå meir på ulike tilbod som når breiare enn i dag, men må avstemme aktiviteten for å unngå konkurranse med mange andre gode tilbod og aktivitetar i lokalsamfunnet. Rektor i kulturskulen leiar ei styringsgruppe som fordeler Den kulturelle skulesekken. Gjennom denne ordninga kan skulane søke om ekstra midlar til å gjennomføre kulturprosjekt ved eigen skule Innvandrartenesta/Vaksenopplæringa Innvandrartenesta har hatt tilbod om teaterframsyning i kulturhuset. Klassar nyttar biblioteket Status fysisk fostring og psykisk helse i avdelingane Barnehage og skule Alle skal vere i fysisk rørsle kvar dag. Skular/barnehagar skal legge til rette for eit miljø som stimulerer til aktivitet og auka meistringskjensle i eit inkluderande miljø. Fysisk aktivitet blant barn og unge er vektlagt mykje ute i alle avdelingane i oppvekst. Arbeidet blir synleggjort mellom anna gjennom årsplanar, emneplaner og timeplanar. Barnehagane: - Leik og fysisk aktivitet i gymsalar, på uteplassen, i nærområdet, skogen og på fjellet. - Faste turdagar med med turleiar (går på omgang i barnegruppa). - Ulike program som gir auka sjølvkjensle og som uviklar sosial kompetanse. - Bruke lokale krefter; foreldre, gode naboar og Ål jeger og fisk. Skulane: - Prosjekt Fysisk aktivitet; timeplanfeste Fysak med fagleg innhald. - Utpøving av aktive repetisjonsøvingar ved innøving av nytt lærestoff, uteskule. - Tilrettelegge for frileik og aktivitet i skulegard, skulepark og nærområde. - MOT-arbeid i ungdomsskulen, «Kjærleik og grenser» på 8. trinn. - Friluftsliv og turar Helsestasjonen Helsestasjonen er med på å auke og stimulere barn og unge til aktivitet og meistringskjensle. Nokre av primæroppgåvene til helsestasjonen er å måle psykisk- og helsemessig framgang på individnivå. Helsestasjonen nyttar individuelle samtaler og gruppesamtaler med barn og unge for å støtte og stimulere til eit godt psykososialt miljø i skulen. Helsestasjonen med helsesøstertenesta har samtale med alle nytilflytte barn og unge. Helsestasjonen brukar helseskjema og samtale for å kartlegge og følgje opp elevar i 3. og 7. trinn. Vidare har helsestasjonen i dag eit godt samarbeid med ungdomsskulen og psykisk helse. Helsestasjonen ynskjer i endå større grad å hente inn samtaletema frå elevundersøkinga. Helsestasjonen har også samtale med gravide og unge mødre der psykisk helse er tema. Ei primæroppgåvene på individnivå er å måle syn, hørsel, høgde og vekt ved visse alderssteg. Per i dag er det ikkje noko system som gjer at ein kan sjå utviklinga for ei barnegruppe. Sterkt overvektige barn og unge har i dag tett oppfølging. Dei får tilbod om individuell plan og oppfølging av ulike hjelpeinnsatsar. I eit folkehelseperspektiv har det verdi å måle høgde og vekt blant barn og unge. Helsestasjonen har i dag eit godt samarbeid med ungdomsskulen og fysioterapeut om vektproblematikk. 21

22 Hausten 2011 starta Frisklivssentralen og skulehelsetenesta i Ål opp prøveprosjektet «Aktiv Ung» for barn og unge frå trinn som ynskjer hjelp og støtte for å kome i gang med fysisk aktivitet. Målet er at barn og unge på eiga hand skal halde fram med fysisk aktivitet på fritida. Evaluering av «Aktiv Ung» syner at barn og føresette er fornøgde. Ein strategi innan kvalitetsmålet er å utvikle og vidareføre «Aktiv Ung» i Ål, der meistring, trivsel og erfaring står i fokus Innvandrartenesta/ Vaksenopplæringa Skulen arrangerer fjellturar haust og vinter og klassevise turar opp på Sundreberget. 6. Avrunding Årets tilstandsrapport rapporterer på kvalitetsmåla i oppvekstsektoren. I tillegg til statistikk og dialogmøte, vil også brukarundersøkingar vere med å gi signal om kvaliteten på tenestene våre. Aktivitet og gjennomføring syner at sektoren har god framdrift, fyrst og fremst innan kvalitetsmåla tidleg innsats, tilpassa opplæring og fysisk aktivitet/psykisk helse.. Med rettleiing frå Veilederkorpset ( ) er det utvikla eit kvalitetsårshjul (sjå figuren under). Kvalitetsårshjulet sikrar at sektoren gjennom lokale handlingsplanar og overordna støtte og styring, arbeider etter vedtekne strategiar mot felles mål. 22

Tilstandsrapport 2013. for oppvekstsektoren i Ål kommune

Tilstandsrapport 2013. for oppvekstsektoren i Ål kommune Tilstandsrapport 2013 for oppvekstsektoren i Ål kommune 1 2 Innhold 1. Innleiing... 4 2. Oversikt over avdelingane i oppvekstsektoren... 4 2.1 Barnehage... 4 2.2 Skule... 5 2.3 Andre avdelingar i oppvekstsektoren...

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Tilpassa opplæring i Tysnesbarnehagane. www.tysnesbarnehagane.no

Tilpassa opplæring i Tysnesbarnehagane. www.tysnesbarnehagane.no Tilpassa opplæring i Tysnesbarnehagane www.tysnesbarnehagane.no Lovgrunnlag Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1

Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1 Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1 INNLEIING Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 20/12, 9.2.2012. Administrativt revidert 1.september 2014 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage)

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage) ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage) Denne planen gjeld frå og med januar 2015 til og med desember 2015. I tillegg lagar personalet ein grovplan med meir

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2015

Kvalitetsmelding for 2015 Kvalitetsmelding for 2015 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2015 er det som opplæringslova

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde

Detaljer

Kvalitetsplan for Gaupne skule

Kvalitetsplan for Gaupne skule Kvalitetsplan for Gaupne skule Olweus-programmet og Opplæringslovas kapittel 9a Gaupne skule er ein 1-7 skule som ligg i kommunesenteret i Luster kommune. Dette skuleåret har 132 elevar tilhaldsstad her

Detaljer

Trudvang skule og aktiv læring. Aktiv læring som metode for alle elevar i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv

Trudvang skule og aktiv læring. Aktiv læring som metode for alle elevar i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv Trudvang skule og aktiv læring Aktiv læring som metode for alle elevar i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1 Fakta om skulen Bjarte Ramstad, rektor 1-5 skule,

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009

Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009 Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009 Ålvik skule Skulevegen 2 5614 Ålvik E post: as@kvam.kommune.no Rektor: 56557177/ 90641401 Rådgivar: 56552774 Personalrom: 56557187 PPT: 56553000 Skulehelsetjenesta:

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Betre læring i Ål kommune eit strategidokument for oppvekstsektoren vedteke i kommunestyret 15. juni, 2011

Betre læring i Ål kommune eit strategidokument for oppvekstsektoren vedteke i kommunestyret 15. juni, 2011 Strategidokumentet Betre læring i Ål kommune 2011-2015 Vedteke av Ål kommunestyre 15. juni, 2011. Betre læring i Ål kommune eit strategidokument for oppvekstsektoren vedteke i kommunestyret 15. juni, 2011

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2014

Kvalitetsmelding for 2014 Kvalitetsmelding for 2014 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2014 er det som opplæringslova

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR

GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP Siktemålet

Detaljer

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår)

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Kommuneplanen sin tekstdel om Gol barnehage: Barnehageplassar Alle barn har rett på barnehageplass, jf Lov om barnehagar. Utvikling Utviklinga i samfunnet krev

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Formannskapet i Radøy

Tilleggsinnkalling for Formannskapet i Radøy Radøy kommune Tilleggsinnkalling for Formannskapet i Radøy Møtedato: 20.11.2014 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 09:00 Saksliste: Saksnr Tittel 091/2014 Målstyring for Radøy kommune Den som har lovleg

Detaljer

Kviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid

Kviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Kviteseid kommune Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Vedteke i Hovudutval for Oppvekst og Omsorg (HOO), den 28.01.2015 1. Eigartilhøve Kviteseid kommune eig, driv og fører tilsyn med desse

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Resultat brukarundersøkingar

Resultat brukarundersøkingar Resultat brukarundersøkingar Etne Hausten 2010 Kommuneplanen slår fast at Etne skal vera ein heilskapleg og målstyrt organisasjon. Kommunestyret vedtok i K-sak 048/07 eit målstyringssystem for n og at

Detaljer

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4

Detaljer

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring. ÅRSPLAN 2006-2007 Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.» Velkommen til barnehageåret 2006-2007!

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Foreldremøte Harøy skule 17.9.2015. Vel møtt!

Foreldremøte Harøy skule 17.9.2015. Vel møtt! Foreldremøte Harøy skule 17.9.2015 Vel møtt! Informasjon om skulen Ny skuleleiing Kva skal eg gjere ved spørsmål og problem Ordens-/datareglement Tilpassa opplæring og spesialundervising Råd og rettleiing

Detaljer

Time kulturskule. Visjon: Alle barn og unge har oppvekstvilkår som gir dei lyst på livet og evne til å meistra det.

Time kulturskule. Visjon: Alle barn og unge har oppvekstvilkår som gir dei lyst på livet og evne til å meistra det. Visjon: Alle barn og unge har oppvekstvilkår som gir dei lyst på livet og evne til å meistra det. Time kommune 15.500 innbyggjarar Bryne er kommunesenter 2.300 elevar i grunnskule TIME KULTURSKULE Musikkskule

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Årsmelding for 2014 - Læringssenteret Gol

Årsmelding for 2014 - Læringssenteret Gol Årsmelding for 2014 - Læringssenteret Gol OPPGÅVER OG AKTIVITETAR Læringssenteret Gol har i 2013 gitt opplæring på 3 område: opplæring i norsk og samfunnskunnskap, grunnskule for vaksne og spesialundervisning.

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 10/422-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 10/422-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 10/422-3 Kommunen sin årlege rapport om grunnskulen 2009 TILRÅDING: Saka vert lagd fram utan tilråding. DOKUMENT: GSI rapportering

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Alle barn og unge får ein oppvekst som gir dei lyst på livet og evne til å meistra det. Visjon

Alle barn og unge får ein oppvekst som gir dei lyst på livet og evne til å meistra det. Visjon Alle barn og unge får ein oppvekst som gir dei lyst på livet og evne til å meistra det. Visjon Utfordringar vi står overfor I framtiden vil behovet for arbeidskraft med fagutdanning og høyere utdanning

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer