Veileder for hygieneinspeksjon av oppdrettsfartøy

Transkript

1 Veileder fr hygieneinspeksjn av ppdrettsfartøy Hygieneinspeksjner utføres sm en ekstra sikkerhet slik at brønnbåter g andre fartøy sm brukes i ppdrettsnæringen ikke skal utgjøre vesentlig risik fr spredning av smittsm fiskesykdm. Inspeksjnene skal mfatte kntrll av de mest kritiske faktrer sm kan utgjøre en risik fr bisikkerhet. Hygieneinspeksjner utløses av krav definert i regelverket, eller av interne selskaps- prsedyrer. Inspeksjnen skal vurdere arbeidet sm er gjennmført av mannskapet selv, rutinene generelt g avdekke mangler, feil eller frbedringsmråder. Når det avdekkes feil g mangler eller frbedringspunkter, må inspektøren gjøre en vurdering av risik knyttet til mangelen. Dersm det avdekkes mangler sm utgjør en vesentlig fare fr spredning av sykdm, skal det ikke utstedes attest før mangelen utbedres. Andre svakheter g frbedringspunkter, sm eksempelvis mråder i fartøyet sm er dårlig vedlikehldt eller lite tilrettelagt fr inspeksjn, skal mtales i rapprten g det skal infrmeres m risikreduserende tiltak sm bør iverksettes. Veilederen består av dette dkumentet g et frslag til attest sm er utfrmet i Excel. Dkumentet her starter med en «quick guide» til hygienekntrll g etterfølges av en mer detaljert beskrivelse av enkelte punkter i hygienekntrllen. Kmiteen fr utarbeidelse av veilederen har bestått av følgende representanter fra Akvaveterinærenes frening (AVF) g Tekna Havbruk: - Cecilie Skjengen (AVF, Lerøy Midt) - David Perssn (AVF, NMBU) - Barb Klakegg (AVF, Åkerblå) - Mattias Bendiksen Lind (Tekna, Havet) - Slveig Gaasø (AVF, Marine Harvest) - Synne Karline Jerman Bjørstad (Tekna, Lerøy Sjøtrll) I tillegg til AVF g Tekna har representanter fra Mattilsynet g servicebåtnæringen fått mulighet til å gi sine innspill til et tidlig utkast av veilederen. 1

2 Innhld Hygienekntrll - quick guide!... 3 Kritiske kntrllpunkter Dkumentasjn Regelverk Gdkjenning fra Mattilsynet Risikvurdering av bestilt ppdrag Oversikt ver sykdmssituasjn i ulike mråder Etablerte krav til transprtrute g andre bisikkerhetstiltak Visuell kntrll Kntrll av verflater på dekk, løst utstyr g brønn Kntrll av rørsystem, pumper, luftekasse g filter Kntrll av skrg Verktøy fr å teste graden av renhld ATP-målinger Generelt m desinfeksjn Infektiv dse Desinfeksjn Bruk av zn Miljøeffekter av renhlds- g desinfeksjnsmidler Generelt m risik knyttet til vann Åpen transprt «Semilukket» transprt Lukket transprt Psisjns- g ventilvervåkning Ballastvann Kntrll med UV-desinfeksjn av transprtvann

3 Hygienekntrll «quick guide»! - Hvem er ppdragsgiver? - Utløses krav m kntrll av krav fra myndighetene, bransjekrav til bisikkerhet eller selskapsinterne retningslinjer? - Hvr str risik utgjør transprten med hensyn på smittespredning? - Dkumentasjn (kan kntrlleres før selve kntrllen) Be m å få dkumentasjn på Gdkjenning fra Mattilsynet Gdkjent vaskeplan Sjekkliste fr utført vask (er vask utført i henhld til gdkjent vaskeplan?) Ruteplan (anlegg besøkt før vask g desinfeksjn, g kmmende anlegg) - Visuell kntrll Dekk Er dekket ryddig g rent? Funn av bilgisk materiale? Brønn Funn av bilgisk materiale? Bifilm på verflater? Se spesielt i mråder der det er økt risik fr dårlig vask (se neste side) Rør, slanger, vannavskiller, srteringsrist, luftekasse Vanskelig å kmme til, men kntrller der det er mulig Bifilm g m det finnes bilgisk materiale Skrg Er skrget rent g fri fra bilgisk materiale? Ev. avlusingsenhet Ofte vanskelig å inspisere innsiden på flere av elementene i enhetene Er det funn av bilgisk materiale eller bifilm? Er rutinene fr vask av enheten fulgt? Vannavskillerne g ev utstyr fr utsrtering av rensefisk viktige å sjekke - Test av renhld (ikke et krav fr å utstede attest) ATP-målinger Andre PCR Bakterilgi - Attest Summer inntrykkene fra inspeksjnen, g beskriv hvr du fr eksempel ikke har hatt mulighet å inspisere utført vask (typisk i lukkede rørsystemer). Du signerer på m du mener utført vask g desinfeksjn er tilfredsstillende utført Er det mmenter sm ikke er gdt nk må det mvask til, denne kan være på deler av utstyret eller hele enheten sm blir kntrllert. 3

4 Etter mvask må det ny kntrll til fr å gdkjenne enheten, alternativt m det blir gitt gdkjenning med frbehld her er det viktig med kmmunikasjn med ppdragsgiver. Attesten gis til båten g sendes sm kpi til ppdragsgiver 4

5 Kritiske kntrllpunkter Brønnbåt Rister Skyvesktt Sidekanaler Bunnkanaler Luker, under lister, løse ledninger Laste- g lsseslange Luftekasse Filter (inntaksvann, lusefilter) Dekk under utstyr Skrgside, bs. vannlinje Prpellmråde/thruster-kanaler Inni kjølerister /RSW, åpne g skru av luker der mulig Nkker, vinsjer, tauverk Alt sm er delaktig i håndteringen av fisk; slangesystemer, avsilingsrister, lusetellingsutstyr Behandlingsflåte/behandlingsenhet Inntakslange. Sjekk inni rør så langt en når. Vacumtanker: Åpne manluke m tilgjengelig. Gå inn i tank fr sjekk, sjekk bak i tanker, sjekk ventilluke. Ventilbks: Sjekk nede i bks m mulig. Sjekk rør inn g ut av bks. Sil/ Srteringsbrd: Sjekk inni m mulig. Sjekk under sil. Sjekk rør inn g ut til behandlingsenhet Behandlingsenhet: Gå inn i enhet m mulig. Se etter undersider, dødsner, sjekk drenering, alle steder sm har vanskelig tilkmst. Utaksrør fra behandlingsenhet: Sjekk under rist på tellerenne m det finnes. Se m rør kan demnteres/ åpne inspeksjnsluke på rør. Filter: Dersm tilkmst må en inn i filter, sjekk drenering, sjekk mellm filter g kasse, sjekk sider g plater på filter. Trmmelfilter svært utfrdrende å få rent. Utaksrør mt sjø: Sjekk inni rør så langt en når. Sjekk utsiden av det sm skal ned i sjø igjen Dekk g skuteside: Sjekk dekk spesielt under rørgater g utstyr Prpellmråde/thruster-kanaler Strpper, tauverk, kastent, O2 Slanger, ldd, klær. Annet løst utstyr. Sveiseskjøter g mråder med plast: Bør sjekkes nøye 5

6 1. Dkumentasjn 1.1 Regelverk Hygienekntrllen kmmer enten sm følge av krav i regelverk, pålegg fra Mattilsynet, felles krav til bisikkerhet mellm næringsaktører eller interne prsedyrer hs de enkelte ppdrettsselskapene. Krav m hygieneinspeksjn finner man både i nasjnale frskrifter g lkala frskrifter (fte lkale sykdmsbekjempelsesfrskrifter). Men i tillegg kan det kmme sm krav i et enkeltvedtak gitt av det lkale Mattilsynet til en ppdretter etter søknad m flytting eller slakt av fisk. I enkelte mråder har ppdretter blitt enige m å ha en felles standard fr bisikkerhet g m når kntrll skal utføres. Regelverket sier ikke ne m hvrdan hygienekntrllen skal utføres, kun at den skal utføres g hvem sm kan utføre den (fiskehelsebilg eller veterinær). Om hygienekntrllen kun er et krav fra et ppdrettselskap sine interne prsedyrer er det viktig å avklare med ppdragsgiver hva sm ønskes utført siden det ikke er ne regelverkskrav m kntrllen i det tilfellet. 1.2 Gdkjenning fra Mattilsynet Alle transprtenheter sm transprterer fisk skal være gdkjent av Mattilsynet (frskrift m transprt av akvakulturdyr). Transprtfrskriften stiller krav til dkumentasjn, rutiner m rengjøring g desinfeksjn er en del av gdkjenningen. Det skal freligge et internkntrllsystem sm mellm annet mfatter en vaskeplan sm beskriver hvrdan renhldet skal utføres, herunder hvilke vaskemiddel g desinfeksjnsmiddel sm blir brukt til de frskjellige delene av enheten, i tillegg til knsentrasjn, mengde g virkningstid fr det aktuelle midlet. Disse dkumentene blir altså en naturlig del av hygienekntrllen g vasken sm skal kntrlleres skal være utført i henhld til denne gdkjente vaskeplanen fr å kunne gi ut attest Risikvurdering av bestilt ppdrag Attestering av et fartøy er en helhetsvurdering av sannsynlighet fr spredning av patgener, samt en gjennmgang av m renhld g rutiner på transprtenheten er tilfredsstillende fr å ivareta bisikkerhet. Hvert ppdrag vil ha sin risikprfil, sm vurderes ut ifra risik fr g knsekvensene av smittespredning. Fr å vurdere risikprfilen tas en grundig ttalvurdering av; hvr fartøyet har vært, hvr det skal, sykdmsstatus på fregående ppdrag g hvilken risik fregående ppdrag medfører fr neste ppdrag. Det må tas høyde fr at risikmmentene vil variere i hvert enkelt tilfelle. Anvendelse av risikprfil Risikprfilen bør gjenspeiles i tlking av funn ved inspeksjn av fartøyet. Ved en høy-risik prfil anbefales strengere kriterier fr gdkjenning.. Særlig gjelder dette i tvilstilfeller, hvr funnene bør vektes strengere ved høy risik, sammenliknet med lav-risik. Fr et fartøy med høy-risikprfil bør et utvidet prøveuttak på kritiske punkter vurderes. Skisserte risik-mmenter bør anvendes sm veiledende, da betydningen av de ulike kategriene alltid vil variere individuelt fr hvert ppdrag. Det er dermed en str frdel å kjenne til fartøy g mrådet fr å avdekke de aktuelle risik-mmentene i hvert enkelt tilfelle. 6

7 Tabell 1 - Eksempler av mmenter fr risikvurdering av bisikkerhet ved ppdrag hs brønnbåt, avlusingsfartøy g tankbil Lav Mderat Høy Brønnbåt Slaktefisk slaktefisk, samme fiskegruppe (lik helsestatus) Smlt smlt, samme fiskegruppe (lik helsestatus) Slaktefisk smlt Stamfisk Inntak av ballastvann i sne med sykdmsrestriksjner Avlusingsfartøy Avlusing på fisk av samme generasjn, med samme helsestatus, innenfr samme prduksjnsmråde Avlusing på fisk ulik generasjn, med samme helsestatus, ulikt prduksjnsmråde Avlusing på fisk med smittsm klinisk sykdm eller med påvist smittsmt agens Tankbil Gegrafisk Flytting av fisk innenfr samme prduksjnsmråde Fra mråde uten sykdmsrestriksjner til neste ppdrag Flytting av fisk på tvers av prduksjnsmråder Fra bservasjnssne fr listeført sykdm til neste ppdrag Oppdrag i annet prduksjnsmråde Flytting av fisk fra rød sne Flytting av fisk med smittsm klinisk sykdm Fra kntrllsne listeført sykdm til neste ppdrag Oppdrag i annet prduksjnsmråde, sm innebærer kryssing av endemisk PD-sne Fra anlegg med eller med mistanke m sykdm (ikke listeført) Fra anlegg med eller med mistanke m listeført sykdm Oversikt ver sykdmssituasjn i ulike mråder Sner g prduksjnsmråder Fr å beskytte nyutsatt fisk fra smitte fra eldre fiskegrupper g fr å unngå g begrense spredning av smittsmme sykdmsprblemer, frsøker ppdrettere å drifte i adskilte sner der fisk settes ut krdinert g sm brakklegges krdinert. I tillegg har myndighetene pprettet 13 prduksjnsmråder. Prduksjnsmrådene er pprettet med utgangspunkt i naturlige gegrafiske branngater g med utgangspunkt i str grad av samarbeid g driftsmessig kntakt mellm aktører. Det er særlig grunn til å være aktsm g å utføre inspeksjn av båter g innretninger når båter g utstyr flyttes mellm sner eller mellm prduksjnsmråder sm en i utgangspunktet kan anta har ne ulik sykdmsstatus. 7

8 Det er ikke etablert nen felles nasjnal praksis fr publisering av sner g snesamarbeid. Fr å få versikt ver lkale sner er en avhengig av å kntakt med lkale fiskeheletjenester. Enkelte sykdmsutfrdringer, ILA g PD, vil fremgå av kart i BarentsWatch ( 1.4 Etablerte krav til transprtrute g andre bisikkerhetstiltak I enkelte mråder blir det kntinuerlig utviklet ppdaterte transprtruter sm de ulike aktørene skal følge i frbindelse med ulike frmer fr transprt. I frbindelse med sykdmsutbrudd g båndlegging kan Mattilsynet pålegge spesifikke krav knyttet til transprt. Ved transprtppdrag der det ikke finnes etablerte ruter, må ppdretter g transprtør i felleskap legge en risikvurdering til grunn fr smittesikring under transprten. Nen sentrale regelverkskrav Krav til Transprt av smlt Fra skal transprtvann sm tas inn i brønnen desinfiseres ved transprt av smlt (frskrift m transprt av akvakulturdyr). Av hensyn til smitterisik til smlt m brd, bør det heller ikke nå transprteres smlt i åpen brønnbåt. Det bør bare tas inn desinfisert sjøvann eller vann fra lkaliteten fisken settes ut på til brønnen. Transprt av sjøsatt fisk Fra skal transprtvann sm slippes ut av brønnen desinfiseres ved transprt av sjøsatt fisk (frskrift m transprt av akvakulturdyr). I dag freligger ikke spesifikke krav, men transprt av sjøsatt fiskegruppe g etterfølgende slakting bør frtrinnsvis skje lukket, alternativt ved desinfeksjn av utløpsvann. Desinfeksjn av avløpsvann er et risikreduserende tiltak, men det er utfrdrende å ppnå sikker desinfeksjnseffekt ved desinfeksjn av transprtvann med mye rganisk materiale. Det er frbudt å transprtere levende laks, ørret, regnbueørret g røye til slakt ver Hustadvika, 2. Visuell kntrll 2.1 Kntrll av verflater på dekk, løst utstyr g brønn Merparten av smitterisiken ligger i synlig rganisk materiale sm fraktes med fartøyet. Det er dermed særdeles viktig at alle flater er rengjrt g at alt av rganisk materiale er fjernet. Med rganisk materiale menes alt ptensielt levende liv, eksempelvis alger, skjell g rur, rester av fisk eller andre akvatiske rganismer. Fartøyet skal gi et visuelt inntrykk av å være rent, grundig rengjrt g ryddig. Dette gjelder alle flater sm har vært i befatning med fisk g transprt- g behandlingsvann på fregående ppdrag. Vær ekstra bservant på vanskelig tilgjengelige mråder, da det her er størst risik fr å avdekke avvik. Fr fartøy med 8

9 manuell vask, sjekkes typiske steder hvr det fysisk er vanskelig å vaske. Fr fartøy med autmatisk vaskesystem bør «død-sner» sjekkes. Det skal utføres mvask dersm det bserveres rester av rganisk materiale. Dette gjelder fr fartøyet sm helhet, men det er ekstra viktig å være ppmerksm på dette i båtens brønn-rm g eventuelle avlusingsinstallasjner. Dersm fartøyet er skittent på klart avgrensede mråder, kan det ut ifra en skjønnsmessig vurdering være tilstrekkelig å kun freta mvask av dette mrådet. 2.2 Kntrll av rørsystem, pumper, luftekasse g filter Start inspeksjnen med å få versikt ver hvrdan båten er utstyrt g hvilke rutiner sm er etablert fr renhld av utstyret g rørsystemene m brd, herunder filtre g luftekasse. Renhld starter med grvspyling g utskylling fr å fjerne rganisk materiale. I frbindelse med høyrisiktransprt, bør dette skyllevannet behandles før det slippes ut, slik at innhld av smitte reduseres før utslipp, alternativt dumpes på angitt drpp-punkt. Tilgjengelige flater i pumper g rør skumlegges g vaskes manuelt med høytrykkspyler. Til vask av versiktlige rør eller rørgater sm er tilrettelagt med inspeksjnsluker, kan muldvarp fr manuell skumlegging g høytrykksspyling benyttes. Omfattende rørsystemer sm ikke er tilrettelagt med inspeksjnsluker fr renhld g inspeksjn, bør være utstyrt med utstyr fr sirkulasjnsvask, herunder med dyser fr distribusjn av såpe g pumper fr sirkulasjn av vaskevann. Tidsperide sm er nødvendig fr å sikre tilstrekkelig sirkulering av vaskevann bør være angitt i renhldsplan. Visuell inspeksjn av lange rørsystem er krevende. Ofte er rørsystemene lite tilrettelagt fr inspeksjn. Ved hjelp av gd lykt får en bare versikt ver nen få meter innver i rørsystemet. Inspeksjnskamera med lys på stakefjær kan benyttes fr å få bedre tilgang til lengre rørsystemer. Fr å kmme langt inn i grve rør fr visuell kamerainspeksjn eller svabring, kreves kraftige stakerør. Dette er av den grunn tungt utstyr lite egnet fr rutineinspeksjner, men kan med frdel benyttes ved inspeksjn etter høyrisikppdrag, før smltkjøring eller lignende. Kamera g stakefjær må rengjøres g desinfiseres grundig etter bruk. Det bør fremgå av inspeksjnsrapprten hvilke deler av rørsystemet sm ikke er inspisert visuelt, g m det kun er ført kntrll med dkumentasjn på sirkulasjnsvask. Dersm lange ledningsstrekk utelukkende er rengjrt med muldvarp, bør dette anmerkes i rapprt. Rør med stre dimensjner (pumper) g utstyr sm er utfrdrende å rengjøre (prteinskimmer), bør være tilrettelagt fr visuell inspeksjn. Av HMS-hensyn bør kntrll av rørsystemer kntrlleres før desinfeksjn finner sted. Det vil ikke påvirke risiken fr mvask dersm kntrllen fretas før desinfeksjn, frdi båten må uansett være tilstrekkelig rengjrt fr at desinfeksjnsmiddelet skal virke etter hensikten. Rutiner fr desinfeksjn etterspørres. 9

10 2.3 Kntrll av skrg Be m dkumentasjn på siste slippsetting der kntrll av eller påføring av bunnsmøring ble utført. Kntrller verflatebehandling g kmmenter eventuell slitasje på bunnsmurning g skade på verflatene på skrget. Dersm kntrll av renhld utføres i frbindelse med slippsetting, bør dette utføres visuelt før båten sjøsettes. Renhld av skrg i gresesngen innebærer fjerning av rganisk materiale. Løs gre (eksempelvis algevekst g slie) er lett å fjerne, hard gre (eksempelvis blåskjell g rur) er mer utfrdrende g krever at verflatene skrapes. Skraping av verflatene skader bunnsmurningen g det er ønskelig at enkle metder fr renhld utføres jevnlig slik at hard gre ikke får mulighet til å feste seg. Gresesngen pågår fra april til ktber. Greutvikling vil i str grad være avhengig av verflatene. Utvikling av hard gre går saktere på båter sm er gdt vedlikehldte med glatte verflater, ved lavere temperatur g i lite lys. Greutvikling vil gså variere med type bunnsmurning g med hvr mye båten er i bevegelse. Det blir spesielt str greutvikling på partier på båten sm er skjermet mt sjø, eksempelvis inne i slingrekjøll, under prpell g sideprpell/thruster, i ventiler, under ekkldd g lignende utstyr på skrget. 3. Verktøy fr å teste graden av renhld Hvedsakelig er det ATP-målinger sm blir brukt fr å støtte pp m den visuelle kntrllen ved inspeksjn. Det finnes andre typer tester man gså kan bruke (PCR, bakterilgi), men disse er ikke vanlige g ikke en del av rutinemessige kntrller per i dag. Derfr blir test-metder utver ATP-målinger ikke mtalt videre i denne veilederen. 3.1 ATP-målinger ATP systemer bruker relative lysenheter sm måleenhet fr å kvantifisere adentrifsfat (ATP) sm finnes i alle levende celler. Dette er en hensiktsmessig bjektiv prøvetakningsmetde frdi resultatet straks freligger. J høyere RLU sm blir målt, j mer rganisk materiale er det på flaten. Hvilken RLU-verdi sm blir angitt på apparatet kan variere ne mellm ulike prdusenters utstyr. Angivelse av hvilke grenseverdier sm er akseptable, kan derfr gså variere mellm prdusentene. Ved fastsetting av grenseverdier er det tatt utgangspunkt i resultater fra lett rengjørbare flater sm stål g glatt plast. På dårlige vedlikehldte flater, stfflignende verflater, eksempelvis nepren g bmull eller lignende, vil en kunne få ne høyere målinger. Dette er fte en indikasjn på at dette er verlater sm er ne vanskeligere å rengjøre g der mer intensivt renhld er nødvendig. Skjønn må benyttes ved vurdering av resultatene g en må se resultatene i sammenheng med de visuelle bservasjnene. Ved enkelte dårlige måleresultater g et gdt visuelt helhetsinntrykk, kan en vurdere m det er tilstrekkelig at bare enkelte partier vaskes på nytt. Mange målinger betydelig ver grenseverdiene gir derimt en indikasjn m at renhldsresultatet er dårlig g at båten må rengjøres på nytt før ny kntrll utføres. Det er ønskelig at ATP- målinger inngår i internkntrllen sm båtens persnell utfører etter 10

11 renhldsperasjner g at en får en histrikk ver disse målingene g ver målinger ved inspeksjner, slik at trender med utvikling av dårligere prøveresultater avdekkes. Det er gså viktig at man er kjent med måleverktøyet sm blir brukt, ATP-målinger er veldig sensitive g det finnes frskjellige typer feilkilder sm må tas hensyn til. Det finnes nen frskjellige ATP-målere på markedet. Fr å kunne gi en indikasjn på tlkingen av verdiene er det her presentert veiledende grenseverdier fra et måleverktøy sm er mye brukt. Grenseverdiene er basert på erfaring fra fiskehelsepersnell i felt. Veiledende grenseverdier, ATP-måler Hygiena SystemSURE Plus 0 = rent 1 15 = bra = akseptabelt > 45 = ikke bra nk 4. Generelt m desinfeksjn 4.1 Infektiv dse Hvr gd evne smittsmme agens har til å vkse g verleve i miljøet vil være avhengig av mange faktrer. Tilstedeværelse av rganisk materiale g fuktighet fremmer verlevelsen. Uttørking g ekspnering fr UV-lys, herunder sllys, mtvirker vekst g verlevelse. Sjøvann er et gdt miljø fr etablering av bifilm. Bifilm etablerer seg på verflater m renhldet er subptimalt slik at en ikke fjerner bakterier g rganisk materiale g består i hvedsak av ikke-patgene agens, men patgene virus g bakterier kan gså skjule seg der g etablerelse av bifilm kan medvirke til at de smittsmme agensene blir beskyttet g at disse får større evne til verlevelse. Eksempler på verlevelse fr ulike agens - ILA ILA-viruset verlever 7 dager i sjøvann ved 4-15 C, Rimstad et al. (2011). ILA-viruset er stabilt ved ph 5-9, men blir inaktivert etter 30 min ved ph 4 (Rimstad et al.,2011). - PD Halveringstiden til PD-viruset ble estimert til 4.3 dager g 1 dag ved henhldsvis 4 C g 10 C i labratriumeksperimenter med sjøvann (Graham et al., 2007a). PD-viruset inaktiveres ved ph 4.0 g ph 12.0, betydelig tregere inaktivering ved ph 5.0 g inaktiveres ikke ved ph 6.0 (Graham et al., 2007d). Kmmersielt tilgjengelige desinfeksjnsmidler har vist seg å være effektive mt PDviruset (Graham et al., 2007a). - Yersinia Ruckeri Yersinia ruckeri verlever minst 4 måneder i ferskvann. Ved salinitet fra 0 t 20 ppm ble det bare registrert en liten reduksjn i løpet av 4 måneder, men ved 35 ppm var verlevelsen vesentlig redusert (Thrsen et al., 1992). 11

12 4.2 Desinfeksjn Etter endt vask skal enheten desinfiseres fr å ppnå en høyest mulig reduksjn av smittestff. Det er Statens Legemiddelverk sm gdkjenner desinfeksjnsmidler til bruk i akvakultur, g en slik gdkjennes gjøres fr pptil fem år. Desinfeksjn er et virkemiddel fr å redusere andel mikrrganismer til et nivå sm ikke lengre vil kunne ha mulighet til å infisere g lage sykdm sm fisk. Mattilsynet kan i spesielle tilfeller gi pålegg til hvilken type desinfeksjn sm skal brukes, m målet er å redusere faren fr smitte fra et kjent agens. Oppdatert versikt ver til enhver tid gdkjente desinfeksjnsmidler til bruk innen akvakultur ligger på Mattilsynets hjemmesider: Tabell 2 - Utvalg av desinfeksjnsmidler med beskrivning av virkestff, nedbrytning g miljøpåvirkning Desinfeksjn Virkestff Nedbryting Miljøpåvirkning Kick-Start Aqua Des Perfectxid ADDI AQUA Hygi-Des VigrOx Pereddiksyre g H 2O 2 H 2O 2 spaltes til vann g O 2. Pereddiksyre er lett nedbrytbart, ingen biakkumulering. Nei. Ikke evne til bilgisk akkumulering. Punktutslipp av større mengder vil kunne gi midlertidig skade på planter g vannlevende rganismer. Vircid Grtanl 3025 Glutaraldehyd Nedbrytbart. Data fr akkumulering ikke tilgjengelig, men ikke kjent biakkumulering. Salar Des HOCl (Hypklrsyre) Brytes ned til vann, O 2 g klrid. Rask nedbryting (15-30 minutt. NORMEX Desinf. Redxn Aqua Zne Ozn Ozn (i tillegg til filter g UV) O 3 spaltes til O 2 Giftig, kagulerer prteiner. Er i lave knsentrasjner ved bruk g anses sm akseptabelt å bruke i et miljøperspektiv. Giftig fr fisk g vannlevende rganismer i knsentrert frm. Giftig fr vannlevende rganismer i knsentrert frm. Er i lave knsentrasjner ved bruk g anses derfr sm akseptabelt å bruke i et miljøperspektiv. Ikke giftig ved lave knsentrasjner g går tilbake til sin pprinnelige frm, ksygen (O 2), innen krt tid. 12

13 4.3 Bruk av zn Fiskepatgene mikrrganismer har vist seg å inaktiveres rask av zn. Siden rganiske g urganiske frbindelser frbruker zn er det viktig at utstyret er rent før zneringen. Jevnlig znering ver tid bidrar til å hindre etablering av bifilm. 4.5 Miljøeffekter av renhlds- g desinfeksjnsmidler Når brønnbåter, servicebåter g lektere vaskes g desinfiseres, blir det brukt stre mengder kjemikalier. Fr desinfeksjnsmidler er det stilt krav til gdkjenning sm mellm annet skal sikre at det ikke brukes biakkumulerende stffer eller stffer med annen vesentlig negativ påvirkning på miljøet. Fr renhldsmidler er det ikke stilt spesifikke krav g virksmheten må selv frsikre seg m at midlene ikke har skadelige effekter på miljøet. Både vaske- g desinfeksjnsmidler vil ftest ha tksiske effekter dersm disse slippes ut knsentrert i sårbare resipienter g vask g desinfeksjn må derfr skje på egnet sted g midlene må ved behv frtynnes ved utslipp. 5. Generelt m risik knyttet til vann Transprt av levende fisk kan utgjøre en str smitterisik fr fiskehelse fr ppdrettsfisk. Det er avgjørende at vannutskifting utføres slik at risik fr smittespredning til g fra fiskegruppen sm transprteres minimeres. Ved transprt av smlt vil det være avgjørende å frhindre smitte til smltgruppen, ved transprt av slaktefisk må risik fr smitte fra fiskegruppen sm transprteres til mkringliggende anlegg minimeres. Regelverk g myndigheter kan styre m transprten skal fregå åpent eller lukket. 5.1 Åpen transprt Eldre brønnbåter er fte bare utrustet fr å transprtere åpent, men kan gå lukket i begrenset tid. Ved åpen kjøring pumpes vann gjennm brønnen uten vannbehandling. Disse båtene kan gjerne gå lukket i krtere perider, ksygen må tilføres under den lukkede delen av transprten. Etter lukket kjøring, vil det være frhøyet C2 g ammnium i transprtvannet. Dersm en tilfører sjøvann etter en peride med lukket transprt, kan tksiske verdier av ammniakk ppstå. Det kan være utfrdrende å veksle mellm åpen g lukket transprt g en må ha vervåkning av vannkvalitet underveis. 5.2 «Semilukket» transprt Brønnbåten går med UV-desinfeksjn på vannet sm brukes i brønnene. Det er mer utfrdrende å desinfisere utløpsvann med mye rganisk materiale g større risik fr at en ikke har tilstrekkelig desinfeksjnseffekt på dette vannet enn på vannet sm desinfiseres ved inntak. 5.3 Lukket transprt Transprtbrønnen er lukket. Oksygen må tilføres g CO2 luftes ut. Ved lukket slaktetransprt føres transprtvannet tilbake til brønnene. Nyere brønnbåter er ftest bedre utrustet fr å kunne ppretthlde gd vannkvalitet ved lukket kjøring enn eldre båter. 13

14 5.4 Psisjns- g ventilvervåkning Brønnbåter har psisjnsrapprteringsutstyr mbrd sm viser hvr båten pphlder seg til enhver tid. Brønnbåtaktivitet fremgår i BarentsWatch. Brønnbåter har gså systemer sm registrerer tidspunkt fr åpning g lukking av ventiler. Infrmasjn m ventilstyring må etterspørres. 5.5 Ballastvann Brønnbåter, servicebåter g lektere vil i ulike grad ha behv fr å fylle g tømme ballastvann. Ballastvann kan utgjøre en risik fr smittespredning til ppdrettsfisk g viltlevende arter. Ved å skifte ut ballastvann på egnet sted vil en redusere risik fr smitte via ballastvann betraktelig. Det frventes at brønnbåter, servicebåter g lektere sm mangler teknlgi fr desinfeksjn av ballastvann har rutiner fr fylling g tømming av ballastvann g at det føres lgg der tidspunkt g sted angis. Lggføring av inntak g utslipp av ballastvann etterspørres ved inspeksjn. 5.6 Kntrll med UV-desinfeksjn av transprtvann UV-lys inaktiverer bakterier, virus g parasitter dersm dsen er tilstrekkelig. Hvr str dse sm vil være nødvendig fr at smitterisik reduseres til et akseptabelt nivå varierer mellm ulike smittestffer. Det er Veterinærinstituttet sm stiller krav til ulike metder fr vann g avløpsbehandling, kravet Veterinærinstiuttet (VI) har satt til UV-intensitet er en minimumsdse på 25 mws/cm2. Men fr at denne dsen skal være tilstrekkelig, er det nødvendig at vannkvaliteten er gd med lite partikler slik at ikke smittestffer blir kamuflert fra UV-lys. Fr en gd UV-effekt må altså vannet filtreres i frkant. Enheten sm blir kntrllert skal kunne fremvise gdkjenning fra VI på det installerte UV-anlegget. I tillegg er det viktig å sjekke lggen fr å sikre at dsen alltid er ver minimumsdsen på 25 mws/cm2. UV-dse = UV-intensitet * tid (UV-intensiteten blir vervåket av UV-sensren, tiden vil være avhengig av hydraulikk g reaktrvlum i kammeret. Tidsfaktren kntrlleres i frbindelse med gdkjenning av UV-aggregatet, UV-intensiteten må vervåkes i driftssituasjnen.) UV-transmisjn: Vannets gjennmtrengelighet fr UV-lys, denne virker inn på desinfeksjnseffekten. (Det vil være lav UV-transmisjn i vann med mye partikler g dette reduserer desinfeksjnseffekten vesentlig.) Rapprten Risk f disease transfer with wellbats in Nrway Technical reprt, Trude Lyngstad et al er brukt sm faktagrunnlag til deler av kaptiel 4 g 5. 14