Utvikling av fremtidens brønnbåtteknologi smittehygiene og fiskevelferd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvikling av fremtidens brønnbåtteknologi smittehygiene og fiskevelferd"

Transkript

1 Rapprt Veterinærinstituttets rapprtserie Nrwegian Veterinary Institute Reprt Series Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi smittehygiene g fiskevelferd Arve Nilsen Stine Gismervik Eirik Biering

2 Veterinærinstituttets rapprtserie Tittel Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi smittehygiene g fiskevelferd Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 750 Sentrum 0106 Osl Frm: Graf AS Hanne Mari Jrdsmyr, Veterinærinstituttet Frsideft: Bildet viser kmpleksitet i rørgater sm skal hldes reine inne i en brønnbåt. Ft: Kristine Gismervik Bestilling Faks: Tel: ISSN elektrnisk utgave Frslag til sitering: Nilsen A, Gismervik S, Biering E. Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi smittehygiene g fiskevelferd. Veterinærinstituttets rapprtserie Osl: Veterinærinstituttet; Prsjektet er et samarbeid mellm: Cflw Fish Handling AS (prsjektansvarlig) SINTEF fiskeri g havbruk (prsjektleder) Flatsetsund Engineering AS Sølvtrans Rederi AS Rlls-Ryce Marine AS Marine Harvest Nrway AS Veterinærinstituttet Finansiert av: Nrges frskningsråd Prsjekt nr Veterinærinstituttet Kpiering tillatt når kilde gjengis

3 Veterinærinstituttets rapprtserie Nrwegian Veterinary Institute Reprt Series Rapprt Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi smittehygiene g fiskevelferd Frfattere Arve Nilsen Stine Gismervik Eirik Biering Oppdragsgiver Cflw Fish Handling AS 26. august 2011 ISSN elektrnisk utgave

4 Frrd Rapprten er en leveranse i NFR prsjekt nr ; Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi, g sammenfatter erfaringene fra besøk på t brønnbåter høsten 2010 g diskusjner i knsrtiet m hygiene g fiskevelferd. Nen av pplysningene m brønnbåtnæringas utvikling er basert på slike diskusjner g har ingen spesifikk kildeangivelse. De knkrete vurderingene g synspunktene i rapprten er frfatternes egne. 4 Veterinærinstituttets rapprtserie Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd

5 Innhld 1. Sammendrag Innledning Bisikkerhet Smittestff Miljø Individ Fiskevelferd Brønnbåtbesøk Oppsummering Referanser Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd Veterinærinstituttets rapprtserie

6 1. Sammendrag Rapprten gir en mtale av smittehygiene g fiskevelferd ved drift av brønnbåt, g med bakgrunn i besøk på t nye g mderne brønnbåter blir det gjrt ei vurdering av hvrdan disse båtene er rustet til å etterleve gjeldende regelverk. Mange nrske brønnbåter har installert teknisk utstyr sm skal gjøre det mulig å gjennmføre lukket transprt av både smlt g slaktefisk med relativt små reduksjner i lastekapasitet g transprtrekkevidde. Vi mener det er behv fr bedre dkumentasjn av effekt av slikt utstyr ved ulike driftsbetingelser g i ulike typer båter. Autmatisert vasking av brønnrm blir tatt i bruk på flere båter, mens fr rørledninger er dette ennå ikke testet gdt nk ut. Det er ikke etablert standarder fr inspeksjnsmulighet i rør / resirkuleringssystem g selv i nye g teknisk avanserte brønnbåter er det ikke knstruert rørgater, pumper eller ventiler med tanke på enkel g rutinemessig inspeksjn ved vask/desinfeksjn. Selv med gd planlegging fr bruk av båter til reginal bruk g til spesielle typer ppdrag vil det fte være behv fr grundig nedvasking g desinfeksjn i frbindelse med bytte av lkaliteter eller ved vervang fra slaktefisk til smlt / srtering / lusebehandling. Båter sm går på krttidsavtaler eller enkeltppdrag vil ha enda større behv fr hyppig g grundig reinhld. Slipsetting fr vask g desinfeksjn fretas etter krav fra ffentlig myndighet eller etter krav fra kunde, båter kan i den mest hektiske sesngen gjennmføre en til tre slipsettinger pr mnd. Dette er tidkrevende g kstbart, g det kan stilles spørsmål ved hvilken ekstra sikkerhet slik slipsetting gir mht smittehygiene, g m andre tiltak ville kunne gitt like gdt resultat. Ozn blir brukt både til vask av rør/resirkulering g til desinfeksjn av brønnrm g rørgater. Vask g desinfeksjn av rør / resirkulering skjer i samme trinn, innenfr pålagt hldetid på 3 timer. Ozn er gdkjent til desinfeksjn, men ikke til slik kmbinert bruk. Det er behv fr dkumentasjn av bruken av zn til bruk ved kmbinert vask g desinfeksjn g hvilke krav sm da bør stilles til gjennmføringen. Brønnbåter har fått flere ppdrag til lusebehandling, først g fremst på grunn av bruk av H 2 O 2 mt legemiddelresistente lakselus. Behvet fr badebehandling mt lakselus med hydrgenperksyd har ført til behv fr installasjn g på-stedet-kalibrering av autmatiske dseringssystemer. Det er mange i næringa sm mener det er frnuftig å filtrere brt lus fra transprtvann / behandlingsvann, men lusefiltre er så langt lite brukt m brd i brønnbåtene, g ffentlige krav til filtrering av avløpsvann fra brønnbåt er ikke entydige. Det er få nrske brønnbåter sm har tatt i bruk teknlgi fr filtrering g desinfeksjn av inntaks- eller utslippsvann. Bedre kntrll med mulig smitte i alt vann sm går inn g ut fra brønnbåtene vil sannsynligvis være et betydelig smittehygienisk framskritt fr hele ppdrettsnæringa. 2. Innledning Transprt av levende fisk i tilknytning til ppdrett fregår i Nrge hvedsakelig ved bruk av brønnbåt. Mindre transprter kan fregå med spesielt utfrmede tankbiler, dette gjelder først g fremst transprt av fisk i ferskvannsfasen; yngel eller parr. Brønnbåter brukes gså til flere andre ppdrag på ppdrettslkalitetene sm ikke direkte er knyttet til transprt av fisk, i første rekke srtering eller telling av fisk g badebehandling mt lakselus. Tidligere ble gså brønnbåter i en viss grad brukt til serviceppdrag sm bistand til utsett av frtøyninger eller til ntskift, men størrelsen på brønnbåtene g kstnadene ved leie er steget, g ppdrettsanleggene bruker nå i str grad egne servicebåter til slikt. Opplysninger m utrustning av nybygde brønnbåter, både de sm ble besøkt i prsjektet g andre båter i næringa, viser at disse blir bygd g utstyrt til kmbinert bruk g til å utføre de fleste typer ppdrag, inkludert smlttransprt, transprt av levende slaktefisk, srtering g telling. Størrelsen på nye båter kan 6 Veterinærinstituttets rapprtserie Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd

7 gjøre det vanskelig å bruke dem til smlttransprt. I VESO-rapprt (Gutvik 2006) ble det ppsummert følgende mulige frbedringspunkter fr å redusere risik fr smittespredning mellm ppdrettsanlegg ved bruk av brønnbåt: Peridisering; unngå kjøring av slaktefisk g andre risikppdrag innimellm turer med smlt Bedre vask: tekniske løsninger fr vask g inspeksjn må på plass Bedre desinfeksjn: Standardisert vlum/dse, krav m lengre sirkulasjnstid Båtspesifikke krav til vask, desinfeksjnsprsedyrer, tettheter g transprttider I arbeidet sm er gjrt i prsjektet Fremtidens brønnbåtteknlgi er smittehygiene g gd fiskevelferd pekt ut sm sentrale faktrer ved utvikling av fremtidens brønnbåtnæring (Heide, Nilsen g Gismervik 2011). I skjæringspunktet mellm internasjnalt regelverk, nrske lver g frskrifter g ppdrettsnæringens stadig mer detaljerte frventninger g krav skal brønnbåtene hvert år flytte mer enn en kvart millin smlt g 1 millin tnn slaktefisk langs en lang g værekspnert kyststrekning (Laksefakta 2011, Nystøyl 2010). De fleste brønnbåtene i Nrge er registrerte medlemmer av Brønnbåteiernes Frening (BEF) sm har sitt sekretariat tilknyttet Fraktefartøyenes rederifrening. Oppdatert medlemsliste pr september 2010 viste 28 firma med til sammen 64 båter. 45 av båtene var eid av selskaper med t eller flere registrerte båter, 19 av selskaper med bare en registrert brønnbåt. Median alder fr båtene i registeret var 10 år. Båter sm var beskrevet på selskapenes nettsteder (større rederier) g sm var 10 år gamle eller eldre ble sm regel angitt at de var bygd m en eller flere ganger. Nen få av båtene i dette brønnbåtregisteret driver helt eller delvis med andre transprtppdrag, sm ensilasje, pelagisk fisk eller annet. Nen båter leies ut hele eller deler av året til ppdrag i utlandet, først g fremst Skttland eller Chile, men BEF har ingen egen versikt ver hvilke eller hvr mange av båtene dette angår. Fr en gjennmgang av tekniske data viser vi til SINTEFs prsjektrapprt (Heide 2011). Bisikkerhet g fiskevelferd ved transprt av fisk diskuteres i kapittel 3 g 4. I kapittel 5 beskrives erfaringene fra t brønnbåtbesøk høsten Besøkene ble gjrt på t nye g mderne brønnbåter fra rederiet Sølvtrans. Fkus fr besøkene var først g fremst hygiene g smitterisik, samt badebehandling mt lakselus. Disse erfaringene ble presentert g diskutert på møte i knsrtiet i nvember Kapittel 6 gir en ppsummering av våre inntrykk g anbefalinger. 3. Bisikkerhet Bisikkerhet kan defineres sm bilgisk risikhåndtering i landbruk g matprduksjn (FAO, 2003). Dette vil i videste betydning mfatte alle tiltak sm settes i verk fr å begrense risik fr skade på flkehelse, plantehelse eller dyrehelse. Eksempler på bilgiske trusler innenfr landbruk, husdyrhld g matprduksjn kan være utsett g bruk av genmdifiserte rganismer (GMO) eller ppfrmering /spredning av menneskepatgene mikrrganismer (znser) sm influensavirus, salmnellabakterier eller parasitter. Spredning av arter til nye levemråder der de kan frmere seg i slik grad at de ødelegger det naturlige bilgiske mangfldet er gså et aktuelt prblem sm særlig har vært tatt pp i sammenheng med flytting av ballastvann med lasteskip. I sum kan begrepet bisikkerhet kan brukes sm en betegnelse på alle tiltak sm blir brukt fr å sikre trygg matkvalitet, bevaring av miljøet der matprduksjnen fregår (inkludert bilgisk mangfld) g den langsiktige bærekraften til jrdbruk g husdyrhld. Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd Veterinærinstituttets rapprtserie nr

8 Bisikkerhet i husdyrhld kan illustreres ved å vise til hvrdan gd helse g trygg mat er et resultat av sammenhengen mellm miljø, individ / genetikk g smittestffenes egenskaper g utbredelse (Fig.1). Gd bisikkerhet kan man med andre rd ikke ppnå uten å ha gd kjennskap til g tilfredsstillende kntrll med risiken knyttet til hvert av disse tre elementene. Smittestff: - egenskaper - utbredelse Individ - verlevelse Figur 1: Fr gd frebygging av sykdm er det nødvendig med et samspill mellm tiltak rettet mt Individ, Smittestff g Miljø 3.1. Smittestff Med ethvert husdyrhld følger det utfrdringer med smittsmme sykdmmer. Fisk har vært ppdrettet til mat eller til andre frmål i lang tid g i mange kulturer. Sykdmmer g helseprblemer i en eller annen frm har sannsynligvis vært kjent like lenge. Den vanlige sppsykdmmen Saprlegniasis ble fr eksempel beskrevet på karpefisk allerede i 1748 (Ardern 1748), mens årsaken til bakteriesykdmmen furunkulse (Aermnas salmnicida subspecies salmnicida) ble påvist ved sykdm på et ørretklekkeri i Tyskland i (Eggset g Gudmundsdttir, 1999). Begge smittestffene er i dag vanlig utbredt i de fleste mråder der det drives akvakultur g kan frårsake sykdm hs en lang rekke arter. Smittestffer kan være alt fra virus g bakterier til stre parasitter. Smittestffene kan ha sitt viktigste tilhldssted (reservir) i miljøet, hs ville dyrearter eller hs dyr i ppdrett. De smittestffene sm har størst evne til utvikling av alvrlig sykdm er de sm nrmalt kun frmerer seg inne i et vertsdyr, mens de kan ha ulik evne til verlevelse i miljøet utenfr verten. Dersm de kan etablere sykdm eller bærertilstand i en eller flere arter i den ville faunaen vil sykdmmen kunne etablere seg gså utenfr ppdrettslkalitetene. Dette er en situasjn sm kan få alvrlige knsekvenser fr muligheten til å utrydde sykdmmen, selv med strenge tiltak mt ppdrettslkalitetene sm utslakting eller brakklegging. Nrske myndigheter har sm standard krav til drift av akvakulturanlegg at de skal ha en fullstendig brakklegging mellm t generasjner på minst t måneder (FOR ), g ved spesifikke sykdmsprblemer (sm ILA) kan kravet m slik brakklegging øke til inntil 6 måneder. Selv fr kjente 8 Veterinærinstituttets rapprtserie Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd

9 agens sm ILA-virus kan det være vanskelig å finne ut eksakt hvr gdt det verlever i sjøvann utenfr fisken (Vitenskapskmiteen 2007). Fr de frittsvømmende larvestadiene til lakselus er det gjrt mange studier av hvrdan de spres i vannmassene. Det ser ut til å være et vanlig mønster at larvene svømmer pp mt verflata mens det er dagslys, g at de synker ne ned g spres i vannmassene m natta, men at luselarver til enhver tid hlder seg i de øverste 5 til 10 meterne. (Heuch m.fl. 1995) Dersm det er svært lav salthldighet i verflata (sm i en fjrd med strt ferskvannstilsig) vil luselarvene vanligvis synke ned til vergangssnen mellm det ferske verflatevannet g det salte vannet under. (P.A. Heuch, pers.med.) I hvr str grad vannet brønnbåten tar inn sm transprtvann g slipper ut sm avløp innehlder smittestff avhenger både av smittestffenes utbredelse i vannmassene g i hvr str grad eventuell vannbehandling m brd i båten kan redusere smittemengden. Siden de fleste agens, med unntak av lakselus, er svært små (Tabell 1) må filtrering kmbineres med desinfiserende vannbehandling (eksempelvis bruk av UV-lys). Tabell 1: Typiske størrelser på smittestff vil være (fr virus g bakterier angitt i 1/1000 millimeter = 1µ, fr lakselus angitt i hele millimeter): Virus Angitt i 1/1000 mm Bakterier Angitt i 1/1000 mm Lakselus Angitt i mm IPN-virus 0,06 Vibri spp.* 0,3-5 Eggstrenger 0,5 x PD-virus 0,05 0,09 Aermnas spp.* 1,3-2 Larver 0,4 0,7 ILA-virus 0,08 0,12 Francisella 0,3 0,7 Fastsittende 1 2,3 Bevegelige 3-5 Kjønnsmdne 5-12 Ulike sykdmmer har ulik frekmst g ulik utbredelse (figur 2 g 3) g har gså ulike mekanismer fr smittespredning. Sykdmmer kan verføres hrisntalt (fra fisk til fisk i sjø eller ferskvann, via kntakt, vann eller utstyr) eller vertikalt (fra freldre til avkm). Fr de sykdmmene hvr hrisntal verføring er viktig fr smittespredningen vil bruk av brønnbåt, eller annen transprtenhet, alltid føre til risik fr smittespredning. Og siden brønnbåter står fr størsteparten av all fisketransprt innen ppdrettsnæringa, er det ikke urimelig at brønnbåten fte kan bli mistenkt fr å ha bidratt til spredning av smittsmme sjukdmmer. Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd Veterinærinstituttets rapprtserie nr

10 Figur 2: Gegrafisk frdeling av utbrudd av Infeksiøs lakse anemi (ILA) Fra: Veterinærinstituttet Fiskehelserapprten 2010 Figur 3: Gegrafisk frdeling av utbrudd av Pankreassykdm (PD) Fra: Veterinærinstituttet Fiskehelserapprten 2010 Akvatisk miljø I havet vil stre deler av de dype, frie vannmasser utgjøre et kaldt g næringsfattig miljø med lavt ksygennivå (Olafsen 1990). Bakterier g virus vil i str grad være tilstede i høyest antall i de øvre vannmassene, der det er mest lys, tilgjengelig næring g rganisk materiale. Mikrrganismer slår seg gjerne ned i verflaten av rganisk g næringsrikt materiale g kan på den måten øke verlevelsen g unngå å bli vasket brt. Patgene virus g bakterier vil frekmme i frie vannmasser. Smittestff er i ulik grad avhengig av en vert fr frmering g verlevelse, g mengden smittestff i sjøen vil være avhengig av avstand til nærmeste stre knsentrasjn av syk fisk / verter med smittestff g ikke minst; av smittestffenes evne til å verleve i sjøvann. Ne å tenke på etter en lang (g kald) badesesng: Hvis man svømmer g sluker en munnfull sjøvann, så rmmer denne ene munnfullen: 2 vannlpper 20 mikrdyrplanktn flagellater planktnalger bakterier virus (Zimmermann B., 2006) 10 Veterinærinstituttets rapprtserie Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd

11 Livet inne i brønnbåten Så snart en båt kmmer ut på sin første tur i sjøen vil livet i havet erbre alle tilgjengelige flater sm er i kntakt med sjøvannet. Ved innlasting g transprt av fisk vil avføring, slim g skjell g eventuelle dødfisk tilføre en ny bølge av rganisk belastning i brønn, rørsystemer, pumper, srteringsmaskiner g andre innretninger sm direkte eller indirekte er i kntakt med fisken. Bakterier g andre mikrrganismer finnes nrmalt veralt, men under visse betingelser kan disse feste seg til verflater g danne klnier. Disse klniene kan skille ut slim (matriks) sm danner et belegg kalt bifilm. Bifilm er mikrrganismenes beskyttelsesmekanisme mt ytre stress g gjør rganismene mer mtstandsdyktige mt bl.a. desinfeksjnsmidler, antibitika g dårlige levekår. Mikrrganismer kan prdusere bifilm på nesten alle verflater g kan være svært vanskelig å fjerne (bifilmfrskning.cm). Bakterier sm skal etablere seg på en steril verflate vil i løpet av nen timer gå gjennm en snderingsfase der de er løst knyttet til verflata før de fester seg fr alvr. Allerede etter en til t dager kan man ved gde vekstfrhld ha etablert en rbust g allsidig sammensatt bifilm. Bifilm er et prblem i mange sammenhenger, bl.a. fr næringsmiddelprduksjnen g i vannrør. Her kan klniene av mikrrganismene frurense g gi matfrgiftning. Bifilm kan gså dannes direkte på mat g fôr. Derfr er det av str betydning å hindre bifilmdannelse. Det er gjrt en rekke studier av bifilm g frekmst av Salmnella i næringsmiddelbedrifter. Disse har et helt annet miljø enn det man finner i en brønnbåt. Nen av prinsippene kan likevel være felles sm hvrdan bifilm etableres g hvilken betydning det kan ha fr verlevelse av mulige patgener (sykdmsframkallende rganismer). Det er rimelig å anta et fuktig, marint g næringsrikt miljø på innsiden av en brønnbåt gir gde muligheter fr ppvekst av bifilm. En bifilm i tidlig etablering (de første timene) kan være lettere å fjerne enn en gdt etablert bifilm, men hvedregelen er uansett at det kreves en gd mekanisk reingjøring fr å slite løs g fjerne slik mikrbevekst. Og etablering av bifilm fregår sm nevnt raskt, gjerne i løpet av timer. Med tanke på bekjempelse av slike bakterier, undersøker man m såkalte antibakterielle verflater kan være til nytte. Utviklingen innenfr nanteknlgi har gjrt at det de siste årene er utviklet mange antimikrbielle materialer. Dette er verflatetyper sm nettpp skal hindre bakterier i å feste seg. Hvedhensikten med disse materialene er ikke å erstatte vask g desinfeksjn, men å være en ekstra barriere fr å bedre hygienen på verflater g minske risik fr kryssfrurensing. Det er tatt sikte på å teste effekten av kmmersielt tilgjengelige varianter av disse verflatene mt salmnella ved å etablere metder hvr dette kan testes på en vitenskapelig måte i realistisk fabrikkmiljø. Bifilm g desinfeksjn Mange desinfeksjnsmidler av ulike typer er i bruk i nrsk fôrindustri. I ett frsøk (Møretrø T. m.fl., 2009) ble ni desinfeksjnsmidler, sm gjenspeiler de mest vanlige aktive frbindelsene i bruk, testet mt Salmnella islert fra fôrindustrien. Alle desinfeksjnsmidlene var effektive mt Salmnella i suspensjn (løst i vann). Det var str variasjn i effekten mellm ulike aktive frbindelser når disse ble testet mt Salmnella tørket på verflater eller dyrket sm bifilm. Tensidbaserte midler g hypklritt hadde liten effekt, dette gjelder blant annet vanlig brukte midler sm Ac Hygiene ultra Des g Ac Hygiene des GA. De t midlene sm hadde klart best effekt var 70-80% etanl g Virkn S. Det ble etter frsøket kmmentert at gdkjenning av desinfeksjnsmidler basert på drap av bakterier i vandig suspensjn sier lite m de samme midlenes effekt ved desinfeksjn av verflater, enten disse er kntaminert med inntørkede bakterier eller har en etablert g levende bifilm. Det kan gså legges til at effekt av ulike midler gså vil være avhengig av hvilke agens sm blir undersøkt. Men det generelle inntrykket er at bakteriedrap i suspensjn er langt enklere å ppnå enn drap av de samme bakteriene sm er festet på en verflate. Dette gjelder sannsynligvis fr flere agens enn Salmnella g fr flere typer mgivelser g miljø. Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd Veterinærinstituttets rapprtserie nr

12 Tekniske spesifikasjner / krav til filtrering av ballastvann Fr behandling av ballastvann er det etablert et eget prsjekt; GEF/UNDP/IMO Glbal Ballast Water Management Prgramme (GlBallast) sm skal bidra til gjennmføringen av IMOs retningslinjer (Internatinal Maritime Organizatin, I krtversjn kan disse beskrives slik: Det stilles krav til minst 95 % vannutskifting (water exhange standards) g minimumskrav fr fjerning av rganismer i vannet (water perfrmance standards). Båtene skal ha en plan fr håndtering av ballastvann g føre jurnal ver håndteringen. Båtene g utstyret sm brukes skal være gdkjent g nasjnale myndigheter skal kunne føre tilsyn med planer, gdkjenninger g gjennmføring av vannbehandlingen. Fr rganismer ver 50 um skal det ikke påvises mer enn 10 levende rganismer pr m 3 behandlet vann (ca 99,99 % reduksjn), fr rganismer mellm 10 g 50 um færre enn 10 pr ml (ca 99,9 % reduksjn). Strenge krav stilles gså til fjerning av menneskebårne indikatrbakterier sm E.cli, tarmenterkkker g Vibri chlerae (ca 99 % reduksjn) (Jsefsen 2004). Det finnes mange systemer sm kan gi reduksjn av antall rganismer i ballastvannet, ei ppsummering av systemer sm har fått hel eller delvis gdkjenning av IMO er gjengitt på nettsiden Her beskrives både bruk av zn, UV, sedimentering g ulike filtersystemer. Brønnbåten g spredning av smittestff Teretisk kan brønnbåter bidra til smittespredning på flere ulike måter. Ved transprt av fisk sm var smittet før den ble tatt inn i båten, ved at fisk blir påført smitte underveis i transprten på grunn av smitte i sjøvannet sm brukes, ved at smitte påføres frbipasserende anlegg på grunn av smittespredning fra båtens avløpsvann eller ved mangelfulle rutiner fr reinhld g desinfeksjn av båten mellm transprtppdragene. Brønnbåtenes inntak g dumping av ubehandlet ballastvann kan gså være en mulig smitterisik. Mattilsynet i Nrge (Martin Binde pers.med) mangler tilfredsstillende data fr evaluering av brønnbåtenes rlle ved kjente sjukdmsutbrudd. Fra Skttland g Irland kjenner vi til nen undersøkelser sm beskriver mulig sammenheng mellm bruk av brønnbåt g spredning av ILA-virus (Murray m.fl. 2002, Munr m.fl. 2003) g PD-virus (Rdger and Mitchell 2007). Det er likevel ikke enkelt å si med sikkerhet m slike sammenhenger mellm sjukdmsutbredelse g bruk av brønnbåt kan skyldes mangelfull brønnbåthygiene eller m det er knyttet til selve flyttingen av fisk sm kan være bærer av virus. Ved transprt eller annen håndtering av levende fisk i brønnbåt må de sm har ansvar fr brønnbåten derfr ha ppdatert kunnskap m utbredelse av viktige sykdmmer, regelverk fr håndtering av spesifikke sykdmsprblemer g ulike snefrskrifter alt etter hvr transprten skal fregå. Kunnskap m dette er tilgjengelig fra Veterinærinstituttet, Mattilsynet g fra de aktuelle ppdrettskundene i den reginen transprtppdraget skal fregå. Fr å hjelpe brønnbåter g andre aktører i ppdrettsnæringa til å ha en best mulig versikt ver frekmsten av viktige smittsmme sykdmmer, etablerte Mattilsynet i samarbeid med Veterinærinstituttet i 2009 en nettside med ppdatert versikt ver ppdrettsanlegg med mistanke m eller påvist ILA eller PD (http://din.vetinst.n/ta/pd/). Fr å få til gd nk vask g desinfeksjn i en brønnbåt er man avhengig av et gdt hygienisk design g at det brukes metder sm er gdkjent g dkumentert egnet til å både fjerne rganisk materiale g til å drepe smittestff. I tillegg er det viktig at det er mulig å gjennmføre en frsvarlig etterkntrll på alle kritiske steder i båten, slik at eventuelle glipp eller mangler kan rettes pp før ny fisk tas m brd. 12 Veterinærinstituttets rapprtserie Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd

13 3.2. Miljø Stress Ved transprt med brønnbåt er det viktig å sikre at fisken sm kmmer m brd er så frisk g fri fr sykdmmer sm mulig, g å unngå at den utsettes fr skadelig stress ved lasting, lssing, håndtering eller transprt. Stress i frbindelse med transprt av fisk kan defineres sm en tilstand der et dyr ikke kan ppretthlde nrmal fysilgisk balanse på grunn av ulike faktrer sm har negativ innvirkning på dyrets tilstand (Francis-Flyd 2002). Ved transprt vil en fisk bli utsatt fr flere ptensielt stressende påkjenninger sm frhøyet tetthet, innesperring i avgrenset vlum, fysisk håndtering, uheldig vannkvalitet g nødvendighet av å tilpasse seg et nytt miljø på krt tid (Harmn 2009). I tillegg vil frekmst av eventuelle sjukdmmer eller annen svekkelse av fiskens allmenntilstand før transprten starter pp kunne svekke fiskens evne til å håndtere transprtstresset. Den serien av stressende hendelser sm starter med frberedelsen til transprt ute i merdene, sulting g pplining / trenging, g avsluttes med bedøvelse g avliving inne på slakteriet vil enkeltvis eller samlet bidra til å bringe fisken mer eller mindre ut av fatning. Stress vil summeres pp gjennm transprtkjeden (Gatica m.fl. 2008) slik at flere mderat stressende episder sm frekmmer etter hverandre i løpet av krt tid kan bidra til at fisken blir skadet. Ved akutt dødelighet i frbindelse med transprt eller i tida etter en transprt kan det være vanskelig å finne ut av den underliggende dødsårsaken. Synlige ytre skader sm risttap, klemskader eller lignende kan være med på å avdekke mangler ved den fysiske håndteringa. Uttak av prøver fra syk eller død fisk kan bidra til påvisning av spesifikke sjukdmmer. Vannprøver fra båtens transprtvann kan tas ut dersm prblemene ppdages underveis i transprten. Transprtdødelighet sm ikke skyldes spesifikke sjukdmmer eller tydelige ytre skader kan blant annet skyldes prblemer med saltbalansen (smregulatrisk stress), stre avvik i vannets innhld av ksygen eller karbndiksyd, ammniakkfrgiftning, temperatursjkk eller en kmbinasjn av disse faktrene (Harmn 2009). Harmn mtaler gså Frsinket dødelighets-syndrm, sm kan beskrive tilfeller av økt dødelighet sm skyldes stress under transprt eller ved tilvenning til et nytt miljø, men der dødeligheten kan ppstå dager til uker etter transprten, alt etter type g alvrlighetsgrad av skade. En mulighet fr reduksjn av fiskens stressnivå under transprt kan være bruk av berligende midler. (Iversen g Eliassen 2009). Det er særlig ett middel sm har vært vurdert; Aqui S, med aktivt stff iseugenl, et preparat prdusert fra nelliklje. Virkestffet iseugenl har nylig fått fastsatt MRL (maximum residue limit) fr bruk på fisk sm skal til knsum (www.scanvacc.cm, ). Aqui-S har ennå ikke markedsføringstillatelse (MT) i Nrge, men søknad m MT er til behandling hs Statens legemiddelverk, med frespørsel m ett døgns tilbakehldstid (Jn Inge Erdal, pers.med.) Vannkvalitet De fire viktigste vannparameterne ved en fisketransprt i sjøvann der fisk hldes med høy tetthet g begrenset vannutskifting er temperatur, ksygen, karbndiksyd g Ttal ammnium Nitrgen (TAN). I tillegg er det viktig å hlde kntrll med ttalt gasstrykk, siden vermetning av gass raskt kan føre til gassblæresyke allerede ved vermetning med %. (Rsseland m.fl., 1990) I Vitenskapskmiteens ppsummering fra 2008 (VKM 2008) gir man en versikt ver aktuelle grenseverdier. Fr å sikre en gd vannkvalitet er det nødvendig å ha gd vervåking av g kntrll med disse parameterne. Ved tilsetting av ksygen er det viktig å unngå skadelig høye knsentrasjner, CO 2 kan reguleres gjennm lufting gjerne kmbinert med en eller annen frm fr skimming sm fjerner skum g prteinhldig materiale, skadelige nivåer av ammniakk kan frebygges ved gd sulting av fisken før transprt g ved at ph hldes på den sure sida (6,2 til 6,5) g ved at man unngår rask ph-stigning sm fr eksempel ved rask åpning av ventilene etter lang tids lukking. I rapprten fra Vitenskapskmiteen hevdes det gså at brønnbåtnæringa burde utviklet g tatt i bruk bedre mdeller fr beregning av transprtlengde g vannbehandlingsbehv ved ulik last g vannkjemi. Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd Veterinærinstituttets rapprtserie nr

14 3.3. Individ Vi e all sammen individa i lag (Are g Odin, Individ rap) Fr fisk i ppdrett er det mange frhld sm i sum skal bidra til en gd helse g gd mtstandsevne mt sykdmmer. Gd helse er mer enn bare fravær av sjukdm, det frutsetter gså en gd fiskevelferd (se kap.4). Fr å si det med frmuleringene fra et kjent rdtak: hvrdan fisken får det under g etter en transprt er i str grad avhengig av hvrdan den tar det. Og hvrdan fisken klarer seg gjennm de gjentatte episdene med stress er blant annet avhengig av fiskens nedarvede egenskaper, ernæringsstatus g allmenntilstand. Disse faktrene kan vurderes både på individ g gruppenivå. Fisk transprteres i brønnbåt aldri sm enkeltindivider, men sm medlemmer av stre grupper. J større spredning det er i fiskens helsetilstand g fysilgiske egenskaper ved innlasting, dest større prblemer vil det være å gjennmføre en transprt sm er tilpasset alle individenes behv. Fiskens art, alder, størrelse g fysilgiske utviklingsstadium legger de viktigste rammene fr hvrdan transprten skal gjennmføres. Transprt av trsk g av laks gir en transprtør ganske så frskjellige ufrdringer. I tillegg må det fr laks eller ørret stilles ulike krav ved transprt av yngel, settefisk eller slaktefisk. Fr vannkvalitet vil det fr eksempel bety valg av ferskvann eller saltvann eller prblematikk knyttet til blandsnekjemi ved innlasting av smlt. Hvr str tetthet av fisk transprtenheten tåler er avhengig av tankens / brønnens utfrming g vannsirkulasjn, vanntemperatur g flere andre frhld, men gså av arten g størrelsen på fisken sm skal transprteres. Fiskens allmenntilstand ved ppstart av transprten avhenger av en lang rekke hendelser i fiskens livshistrie. Sykdmmer kan være verført vertikalt, skader eller misdannelser medfødt eller påført i tidlige utviklingsstadier. Fisk med alvrlige misdannelser i kjeve eller gjellelkk kan ha prblemer med respirasjnen i trengte situasjner, mens fisk med skulte misdannelser i hjerte g sirkulasjnssystemet kan ha nedsatt tleranse fr stress. Krnisk stress eller krniske skader frårsaket av driftsfrhld (høy tetthet, mangelfull ernæringsstatus mm.) eller sykdmmer (skader i frdøyelsesrganene etter virussykdmmer sm IPN eller PD) kan føre til nedsatt evne til å tåle mekanisk håndtering eller stre endringer i vannkvalitet. Det er blant ppdrettere gså vanlig å mtale gruppefrskjeller i atferd. I enkelte grupper / merder / transprter av fisk har fisken en uvanlig måte å håndtere stress eller endret miljø. Det kan gi seg utslag sm at fisken blir uvanlig stresset av lydsignaler eller at den går svært dypt i merdene g er vanskelig å få pp til verflata. Det er sannsynligvis mye vi ikke vet m fiskens atferdsbehv, individuelt g i større grupper, g håndtering ved transprt kan være et felt der slik kunnskap kan ha str betydning i framtida. Frberedelse til transprt er en viktig del av transprten, g hvrdan dette skjer er avhengig av hvilken type fisk man skal frakte, g hvilke miljøfrandringer den kan frvente å møte i løpet av transprten. Fr smlt sm skal ut i sjøen er det vanlig å gjennmføre kvalitetskntrller fr å sikre at den har jevn størrelse, gd helsetilstand g at den er mest mulig fysilgisk kmpetent (gdt smltifisert). Valg av båt, kalibrering g vedlikehld av utstyr, mengde fisk sm skal lastes inn, transprtlengde, værmelding g mange andre faktrer må tas hensyn til før innlastingen starter pp. 4. Fiskevelferd Velferd fr dyr er et strt frskningsfelt med mange ulike terier g ppfatninger. Fra en ppfatning av dyr sm bilgiske maskiner, har vi etter hvert utviklet metder fr kartlegging av dyrenes fysilgiske g mentale prsesser sm gjør ss i stand til å ha langt mer detaljert g nyansert syn på naturen rundt ss g på de dyrene vi hlder sm husdyr. En gd ppsummering av dette er gitt i Vitenskapskmiteens utredning m transprt av fisk i lukkede systemer (VKM 2008). Det er gjrt mange studier på stress g stressrespns hs fisk. Det har vært klart at fisk, sm andre dyr, kan reagere både på akutt, livstruende stress g på langvarig, krnisk stress med velkjente hrmnelle g fysilgiske mekanismer. 14 Veterinærinstituttets rapprtserie Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd

15 Når det gjelder fiskens evne til å ppfatte smerte har det vært større faglig uenighet, men en fersk nrsk dktravhandling beskriver på en gd måte frsøk sm sammen med det vi kjenner til m fiskens nervesystem g atferd fra før, tyder på at fisk ikke bare har evne til å registrere smertefull påvirkning, men at den gså har en bevisst smertefølelse (Nrdgreen 2009). Det er rimelig å si at utfrming av både nrske g internasjnale lver g frskrifter anerkjenner fiskens status sm husdyr på linje med landdyrene g stiller krav?? til håndtering av fisk sm bygger på en frståelse av at fisk skal vernes mt både krnisk g akutt stress g påvirkning sm kan frårsake smerte (EF frrdning nr 1/2005, FOR nr 820, FOR ). Utfrmingen av et knkret regelverk g håndhevingen av dette er likevel ikke alltid like enkelt, til trss fr at man setter seg gde g psitive mål. I mderne velferdsteri er det frmulert t enkle men viktige spørsmål (Dawkins 2004) sm kan brukes fr å undersøke hvr gdt et enkelt individ har det: er dyret friskt? g får dyret det slik det ønsker å ha det?. Siden denne rapprten handler m transprt vil det siste spørsmålet kunne frmuleres slik: har De hatt en behagelig reise?. 5. Brønnbåtbesøk Her følger et sammendrag av pplysninger sm ble gitt ved besøk m brd på t brønnbåter sm var innleid fr et ppdrettsselskap i midt-nrge. Det ble lagt hvedvekt på knkrete utfrdringer ved utfrming av brønner g resirkuleringssystem, g rutiner fr vask g desinfeksjn av disse. Opplysninger m drift av båtene: Begge båtene ble bygd etter 2006 g var utstyrt med skyvesktt g trykk laste- g lssesystem. De var leid til kmbinert bruk med både transprt av slaktefisk g smlt, avlusing, srtering/splitting g flytting av fisk i sjø. Båt 1 ble ikke brukt til smltkjøring frdi den ble ansett sm fr str til å kunne legge til kai g ta inn smlt ved smltanleggene. Båtene gikk i kntinuerlig drift størsteparten av året, med avbrekk ved slipsetting g annen service. Tabell 2: Transprtkapasitet, angitt i kg levende fisk / m3 transprtvlum Transprttype Kapasitet åpen (kg/m 3 ) Kapasitet lukket (kg/m 3 ) Transprttid Andre merknader Smlt Ikke angitt Bare båt 1 Smlt 40 Ikke angitt Bare båt 1 Slaktefisk Nrmalt inntil 12 timer Ikke angitt Tetthet ved de fleste ppdrag 140 Maksimum tetthet ved kjøring fr ppdragsgiver 150 Maksimal tetthet Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd Veterinærinstituttets rapprtserie nr

16 Utfrming av båtene: Vanngjennmstrømmingen i brønnene var vertikal etter Aas-mdell, med inntak i sjøvannskiste plassert i baugen. Båtene var utstyrt med Aquaterm RSW kjøleanlegg sm kan brukes til nedkjøling av transprtvann. Senking av temperatur skjer da med 1,5 ºC pr time, slik at fisken ved levering kan ha temperatur på 5 til 6 ºC. Dette er standard transprtmetde i Skttland pga frbudet mt ventemerd ved sktske slakterier. Begge båtene hadde eget ksygenaggregat g znaggregat, med injektrdyser fr dette plassert i inntakskanalen fr vann i bunnen av hver brønn. Styring g vervåking av dette skjedde fra kntrllpanel i styrhuset. Ved funksjnsfeil ved styring av de autmatiske ventilene kunne disse verstyres manuelt, g ved feil på ksygenaggregatet kunne et frittstående batteri av ksygenflasker kbles på til nødksygenering. Til lufting av transprtvannet ved behv fr lukking av ventilene ver lengre perider, var det installert 2 skimmere sm skal stå fr både lufting g fjerning av prteiner / rganisk materiale. Avledet skum brytes ned til flytende væske sm samles pp g varmebehandles før det slippes tilbake til sjø. På Båt 1 var det t skimmere på 3 brønner. Kapasitet var angitt til 1000 m 3 / time. Slik vannbehandling brukes først g fremst ved lukket transprt. Lufting av CO 2 vil ha stabiliserende effekt på ph, men systemet har ingen effekt mht fjerning av ammnium / ammniakk. På begge båtene var det mntert dseringsutstyr fr bruk av H 2 O 2, men bare Båt 1 hadde mntert lagringstanker fr H 2 O 2 m brd g var tatt i bruk til slik behandling. Utblandingstanker fr andre bademidler var plassert på båtdekket på Båt 1 g ble gså tilkblet dseringssystemet fr H 2 O 2. Begge båtene hadde vakuumpumpe (2 x 5000 liter) g rør fr lssing av fisk fastmntert på shelterdekket. I vakuumpumpene var det luker fr reingjøring g inspeksjn. Der inntaksrørene til vakuumpumpa hadde bend, var det plassert kran med avløp fr å sikre gd tømming g pptørking. Vannrør til resirkulering var plassert langs med brønnrmmene, tilgjengelige deler av rørene fant vi i maskinrm i baug g akterende der det gså var tilgang til ventiler g pumper. Til skimmere (se under) gikk det egne rørsløyfer fra hver av brønnene, det samme gjaldt fr RSW-anlegget. Resirkulering av vann til vask g desinfeksjn av rør til skimmere g RSW skjedde ved å åpne ventilene til brønnenes sirkuleringssystem. Det var gså mntert frbrenningsvn (incineratr) på 200 liter fr destruksjn av annet smittefarlig materiale. Bilde 1 g 2: Skimmer (v) g frbrenningsvn fr materiale fra skimmeren (h). 16 Veterinærinstituttets rapprtserie Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd

17 Utstyr g metde fr vask g desinfeksjn: 1. Vask av brønner (samt kanaler g pumperm fran g akter): Fjerning av bilgisk materiale (tang/fisk). Grvspyling med sjøvann, manuell skumlegging g vasking med høytrykkspyler. 2. Vask av vakuumpumpe: Manuell skumlegging g høytrykkspyling av selve kamrene er mulige ved at man åpner service-lukene, vask g desinfeksjn av rørene er basert på å fylle systemet med znert vann etter utført vask av kamrene. 3. Vask av slanger til lasting/lssing/srtering: Manuell skumlegging g høytrykkspyling ved bruk av muldvarp. 4. Vask av skimmere: Løfter av lkket på tppen g fretar manuell skumlegging g spyling. 5. Vask av sirkulasjnsanlegg: Resirkulering med vaskemiddel. Vannlabratrium: Begge båtene hadde et eget rm der det var mntert faste målere fr ksygen. Det var lagt inn rørsløyfer fra hver av brønnene fr løpende prøvetaking av vannkvaliteten. På Båt 1 var det gså satt inn utstyr fr autmatisk titrering av dse ved bruk av H 2 O 2 til badebehandling. (tidligere manuell titrering). Bilde 3: Vannlabratrium Båt 2. Tilgjengelighet av rørgater Disse båtenes knstruksjn har ført til et kmplisert rørsystem der det fr hver av brønnene var mer enn 3x brønnens lengde med resirkuleringsrør. Hvr tilgjengelige rørene var fr inspeksjn g / eller vedlikehld varierte. I baug g akterende er rør g bend synlige, mens langs rmmet er de bygd inn i et eget rm mellm dekket g tppen av brønnene. Det er plassert en rekke ventiler g pumper, men ingen inspeksjnsluker. Det er ikke tatt i bruk kamerasnde eller svabringsmetde fr visuell inspeksjn eller bakterilgisk kntrll av reinhldet inne i rørgatene. Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd Veterinærinstituttets rapprtserie nr

18 Innblanding av vaske- g desinfeksjnsmiddel I et frsøk med innblanding av fargestffet Rhdamin i resirkuleringssystemet på en brønnbåt ble det i 2003 vist at en gd innblanding av sprstffet krevde sirkulering med fullt trykk i 30 til 75 minutter (Jhnsen g Simlin, 2003). Det arbeidet sm er gjrt med innblanding av bademiddel i brønnbåtene i prsjektet TOPILOUSE har gså vist at det var vanskelig å få en jevn frdeling dersm middelet bare ble tilsatt fra ett sted, slik at mntering av mange utdseringsdyser var nødvendig fr å få en rask g sikker frdeling (Randi Grøntvedt, pers.med.). På båtene ble det hevdet at resirkulering av vaskemiddel vanligvis bare ville mfatte deler av det mfattende rørsystemet, anslagsvis %. Skulle hele sirkulasjnssystemet vaskes på denne måten innebar det at hele brønnvlumet måtte fylles pp, dette ble regnet fr å bli fr kstbart g kjemikaliekrevende til bruk i nrmal driftshygiene. Innblanding av vaskemiddel g av eventuelt desinfeksjnsmiddel ved resirkulering ble ppfattet sm rask g gd. Knkrete målinger er gjrt ved inndsering av hydrgenperksid, disse ble ikke gjennmgått ved besøket. Bruk av zn til vask g desinfeksjn Ozn ble vurdert av Veterinærinstituttet t ganger etter ppdrag fra Statens legemiddelverk (SLV), i 2003 g Ozn ble gdkjent sm desinfeksjnsmiddel, men Effekten av zn til vask av verflater i brønn / sirkulasjnssystem er usikker. Generelt vil det være behv fr langt høyere dser fr effektiv drap av mikrrganismer på en verflate enn dersm de samme rganismene er løst i en vandig suspensjn. Dette er gså bakgrunnen fr at kravet til zndse g hldetid til desinfeksjn er såpass høyt sm 1 mg/l i minst 2 timer (3 timer fra start, dse skal nås etter maks 1 time) selv m kjente patgene bakterier drepes effektivt i suspensjn i løpet av få minutter ved 0,2 mg/liter (Gdkjenningsbrev fra Veterinærinstituttet til SLV ). I en VESO-rapprt fra 2006 mtales praksis med kmbinert bruk av zn slik (Gutvik g Hel, 2006): Enkelte av de båter sm har znanlegg i dag har frsøkt å benytte znert sjøvann sm vaskemiddel i brønnene. Effekten av znert sjøvann sm vaskemiddel er ikke dkumentert g vil følgelig være usikker. Hvis effekten skulle vise seg å være gd vil dette gi stre muligheter fr å lette prsedyrene fr vask av båtens brønner g skjulte sirkulasjnsanlegg. En eventuell dkumentasjn av zn sm vaskemiddel må da avdekke hvrvidt brønnene må fylles pp med znert sjøvann t ganger (først vask g deretter desinfeksjn) eller m brønnen kan fylles pp en gang der både vaske- g desinfeksjnstrinnet kan kjøres sammen, eventuelt ver lenger tid. Ved brønnbåtbesøkene ble bruk av zn beskrevet slik: Til desinfeksjn av ferdig vasket brønn, vakuumpumpe g lsseslanger, sirkulasjnssystem inkludert RSW g skimmersløyfer ble det brukt znert vann (RedOx), minimum 700 mv med kjøretid i 3 timer. På disse t båtene tk det mtrent 30 til 60 minutter fra ppstart til nivået på 700 mv ble nådd. Ozneringsnivå (mv) ble målt i ett punkt i rørsløyfen på vei ut av brønn. Hvis det km flytende pp rganisk materiale i frm av verflateskum ble det skylt ver brd etter hvert. Slik vaskingen ble gjennmført vil det si at fr størsteparten av sirkulasjnsanlegget, inkludert sløyfene til skimmere g RSW, ved rutinemessig reinhld ble både vasket g desinfisert i ett g samme trinn med znert vann. Oznert vann ble gså brukt til å fylle pp vakuumpumpe g rørgatene til denne. Det ble ved besøkene diskutert faktrer sm påvirker hastigheten på inndsering av zn, g sm viktigste faktr ble det pekt på betydningen av å ha stre nk aggregat, ne sm var en mangel ved de første znsystemene sm ble installert i brønnbåtene. Deretter var det svært viktig at det var lite rganisk materiale i vannet / båten. Oznbehandling av transprtvann hadde de frsøkt, men da klarte de ikke å kmme pp i tilstrekkelig mv-dse til trss fr frlenget hldetid. Ved vanlig desinfeksjnsprsedyre hadde de bare sett små variasjner i innblandingstid fr å kmme pp på nødvendig zn-nivå. En merknad var at det etter lusebehandling kunne være nødvendig å bruke hele 5 timer med znvask dersm det var høy tetthet av lus sm festet seg i brønnen (3 timer ikke tilstrekkelig). Dette fikk lusa til å slippe, slik at det kunne kjøres nrmal vask g desinfeksjnstrinn etterpå. 18 Veterinærinstituttets rapprtserie Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd

19 Bilde 4 g 5: Utvendig inspiserbare sirkulasjnsrør Båt 1. Bilde 6 (v) g 7(h): Sirkulasjnsrør Båt 2, rør ligger i eget krypdekk ca 1,5 meter høyt. Bilde 8 (v): Inspeksjn av brønn etter vask g før desinfeksjn, Båt 1. Bilde 9 (h): Brønnbåtrm, åpnet luke til rm under ristplate i bunnen av brønnen. Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd Veterinærinstituttets rapprtserie nr

20 Hygienekntrller: Egenkntrll utføres visuelt g ved bruk av måling av ATP. Avleste verdier på mer enn 40 ble ikke gdkjent, g ny vask måtte utføres. Båtens mannskap har utarbeidet en rutine fr rutinemessig uttak av 5 til 6 prøver pr brønn. Det er lagt vekt på å ta ut prøver på vanskelig tilgjengelige steder, da de slette flatene på skttet vanligvis var gdt reingjrte. Ekstern kntrll ble tatt ut etter behv av fiskehelsetjenesten til ppdragsgiver (sm har utarbeidet egen matrise fr smitterisik g hygienetiltak). Bilde 10 (v): Børster kan være mråder hvr bilgisk materiale festes. Bildet er tatt i brønn etter vask g før desinfisering, Båt 1. Bilde 11 (h): Plassering av kamera (midt i bildet) fr vervåking av fisken. Filtrering av vann: Ingen av båtene hadde mntert filter fr fjerning av lus eller fr annen behandling av inntaks- eller avløpsvann. Autmatisert vaskesystem (Clean in place / CIP): Fr selve brønnrmmet kan skum/spyledyser mnteres på skyveskttet, g ekstra dyser bør gså mnteres inne i kanalene (Redx, muntlig ppl.). Alt utstyr må i tillegg til vanlig belastning tåle znert vann g hydrgenperksyd. Båtene planla å mntere slikt utstyr. Et autmatisert system må suppleres med manuell vask, men autmatisk brønnvasking vil bidra til å standardisere vaskeprsessen i brønnene, krte ned vasketida g kunne frigjøre tid g innsats til vask av de vanskeligere tilgjengelige stedene. Mannskapet på båtene mente at standardisering av vasketrinnet ville kunne bidra til sikrere resultat, særlig i de peridene det er tett mellm ppdragene g behv fr hyppig reinhld til alle døgnets tider. Kundekrav: På brønnbåtene mente man at kundenes krav m smittehygiene mange ganger kan være strengere enn ffentlige krav. Slike kundekrav kan være krav m dbbelt vask g desinfeksjn ved vergang til ppdrag der det er ekstra viktig med gd smittefrebygging (sm smlttransprter), veterinærinspeksjn utført av kundenes egne helsetjenester ved gjennmføring av vask g desinfeksjn, ekstra slipsetting eller ulike frmer fr karantene etter ppdrag med særlig høy smitterisik (sm sanitetsslakting). Gdtgjørelse fr 20 Veterinærinstituttets rapprtserie Utvikling av fremtidens brønnbåtteknlgi - Smittehygiene g fiskevelferd

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes, Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Dk. id: Utarbeidet av: Kntaktpersn: Dat: 04.06.2015 Versjn: 0.3.1 Luseprsjektet Side: Side 1 av 9 Frmål: Sikre ptimal, effektiv g bærekraftig bruk av leppefisk til lusebekjempelse

Detaljer

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager 10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit Veileder fr bekjempelse av ndarta ftråte hs sau g geit Frmål Frmålet er å frebygge, bekjempe g utrydde ndarta ftråte hs sau g geit. Virkemråde Veilederen skal bidra til enhetlig frvaltning når det gjelder

Detaljer

AKSJONSPLAN OLJEVERN

AKSJONSPLAN OLJEVERN Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: 07.11.2008 Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...

Detaljer

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen? Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var

Detaljer

Referat fra møte i Vannområde Vest

Referat fra møte i Vannområde Vest Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet

Detaljer

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Vannmiljø. Temaansvarlig: Nina Syversen

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Vannmiljø. Temaansvarlig: Nina Syversen Knsekvensutredning Krgstad Miljøpark Tema: Vannmiljø Temaansvarlig: Nina Syversen Ås, 17.09.2009 Innhld 1 Bakgrunn... 2 2 Metdikk... 2 3 Dagens situasjn... 3 4 Vurdering av verdi... 5 5 Vurdering av mfang

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Generalplan for bekjempelse av Pancreas Disease (PD) for havbruksnæringa på Vestlandet

Generalplan for bekjempelse av Pancreas Disease (PD) for havbruksnæringa på Vestlandet Generalplan fr bekjempelse av Pancreas Disease (PD) fr havbruksnæringa på Vestlandet FORORD Næringen tk i 2007 initiativ til en samrdnet kraftinnsats fr å bekjempe Pancreas Disease (PD). Prsjektet har

Detaljer

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder Prsjektpriritering 2014 - prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk EVU kurs Arbeidsvarsling kurs fr kurshldere Osl uke 5/008 g Trndheim uke 7/008 Trafikk g fysikk - lver g sammenhenger fr bevegelse g energi Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg g samferdsel arvid.aakre@ntnu.n

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN

VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN Side 2 av 27 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 OM REINGJERDE. UTFORMING, BRUK ETC... 5

Detaljer

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet Orientering m kmmende regelverksendringer på øklgimrådet Mattilsynet Kntaktmøte NLR, Debi Drammen 22.10.13 Mnica W. Stubberud senirrådgiver, seksjn planter, øklgi g GM Status fr implementering av nytt

Detaljer

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF.

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF. Versjn nr. 1.1 1 HENSIKT Hensikten med SOP-en (Standard Operating Prcedure/retningslinje) er å beskrive den verrdnede rlle, ansvar g ppgavefrdeling i kliniske legemiddelutprøvinger. Retningslinjen skal

Detaljer

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS).

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS). Helsevervåkning fr arbeidstakere sm er ekspnerte fr respirabelt krystallinsk silika (RKS). Hensikt g mfang med veiledningen Flere enn 2 milliner arbeidere i mange frskjellige yrkeskategrier rundt mkring

Detaljer

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR AUTOMATISERINGSFAGET

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR AUTOMATISERINGSFAGET Matindustriens Opplæringskntr i Osl g Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR AUTOMATISERINGSFAGET Gjennmføringsskjema fr pplæring i bedrift Autmatiseringsfaget Navn: Bedrift: Læretid: Prgramfag: Autmatiseringssystemer

Detaljer

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014 BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU 1 Skjerming g tilgangsgrupper Versjn/dat fr revisjn: 25.09.2014 P360-klient: Outlk g web Utarbeidet av: Mnica Narum Dat: 25.09.2014 Ansvarlig: Arkivet/Dkumentsenteret Frmålet

Detaljer

Visualisering av planlagte vindkraftverk. Veileder

Visualisering av planlagte vindkraftverk. Veileder Hveddkument 2 Visualisering av planlagte vindkraftverk Veileder Nrges vassdrags- g energidirektrat 2007 3 Veileder nr. 5/2007 Visualisering av planlagte vindkraftverk Utgitt av: Redaktør: Frfatter: Nrges

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Håndhygiene g fingerringer Nrsk frening fr Sterilfrsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Mette Fagernes Flkehelseinstituttet, Enhet fr smittevern i helseinstitusjner Dispsisjn Håndhygiene vårt viktigste

Detaljer

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord Vedlegg 1. Årsmøtesak 1. Uttalelse Nasjnal Transprtplan 2018-2029 Arbeidsutvalget i Sjømat Nrge Havbruk Nrd legger frem følgende frslag til uttalelse fra årsmøtet 2016: NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Innledning: 15-1164 1

Innledning: 15-1164 1 Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Rapprt fra Kunnskapssenteret S. Wllscheid & K. Thune Hammerstrøm (2012) Systematisk versikt Effekt av tiltak fr å lette livsverganger fr barn g unge med funksjnsnedsettelser Heid Nøkleby, frsker 2 Frskningsspørsmål

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Miljøoppfølgingsprogram for anleggsfasen. Utgave: 1 Dato: 2009-09-16

Krogstad Miljøpark AS. Miljøoppfølgingsprogram for anleggsfasen. Utgave: 1 Dato: 2009-09-16 Krgstad Miljøpark AS Miljøppfølgingsprgram fr anleggsfasen Utgave: 1 Dat: 2009-09-16 Miljøppfølgingsprgram fr anleggsfasen 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Krgstad Miljøpark AS Rapprtnavn: Miljøppfølgingsprgram

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar Kvalitet på innhald i elektrniske meldingar Meldingsutveksling mellm kmmune g helseføretak Skei 08.11.14 - Oddmund Nytun g Anita Slvang Prsjekt i regi av Mål : Heve kvaliteten på innhaldet i meldingane.

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Veiledning fr kntraktsutarbeidelse DEN NORSKE DATAFORENING Versjn : 2.10 Dat ppdatert : 105.11.201008 Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Side

Detaljer

Viktig informasjon om Fotosyntesen

Viktig informasjon om Fotosyntesen Lærerveiledning Ftsyntesen, 8.-10. trinn Viktig infrmasjn m Ftsyntesen Fr at elever g lærere skal få best mulig faglig utbytte av undervisningen ved VilVite, ønsker vi klassen er frbredt på dagens tema.

Detaljer

Oktober 2005 Dok. nr. ST-25459-RA-13-Rev03

Oktober 2005 Dok. nr. ST-25459-RA-13-Rev03 NASJONAL ROS- OG BEREDSKAPSANALYSE INNEN HELSE Ssial- g helsedirektratet Epidemi/pandemi, alvrlige sykehusinfeksjner g terrr med bilgiske midler Delrapprt Oktber 2005 Dk. nr. ST-25459-RA-13-Rev03 RAPPORT

Detaljer

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei.

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Løvm Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dk. ffentlig: Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Arkivsaksnr.: 14/2217 Klageadgang: Etter FVL: Nei

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1 Prøve i mikrbilgi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.frsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1. Velg riktig alternativ (kryss av et rett svar) ttalt 3 peng a. En infeksjn innebærer at fremmede

Detaljer

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren?

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren? Er det behv fr «mellmrmskmpetanse» i helse- g msrgssektren? ehelse 2013, Osl Dag Waaler Avdeling fr helse, msrg g sykepleie Høgsklen I Gjøvik Begrepet mellmrmskmpetanse ble første gang brukt i 2008 av

Detaljer

Alveld en oppdatering

Alveld en oppdatering Alveld en ppdatering Årsmøte i Sgn g Fjrdane Sau g Geit 17. februar 2012 Helene Wisløff Alveld Betydning Frekmst Årsak Sjukdmsutvikling Symptmer Behandling Frebyggende tiltak Status når det gjelder frskning

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjn: 0.1.2 Luseprsjektet Side: Side 1 av 7 Frmål: Optimal avlusing av laks g regnbueørret med pyretrider (Alpha Max, Betamax) g azamethiphs (Salmsan) ved badebehandling

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Prospekter og letemodeller

Prospekter og letemodeller Prspekter g letemdeller Fr at petrleum skal kunne dannes g ppbevares innenfr et mråde, er det flere gelgiske faktrer sm må pptre samtidig. Disse er at: 1) det finnes en reservarbergart hvr petrleum kan

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Fornyelse av eldre vannkraftverk

Fornyelse av eldre vannkraftverk Frnyelse av eldre vannkraftverk - Miljøvennlig frnybar energi Gr Trnsen Gr Trnsen Agder Energi Hvr strt er ptensialet? Opprustingsprsjekt mulige tiltak g knsekvenser Knkrete eksempel: Håverstad, Bjelland

Detaljer

Flytoget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04

Flytoget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04 Flytget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04 Beredskap, ppfølging av avvik g pplæring av mbrdpersnell g førere, bruk av erfaringsdata g risikanalysedata i pplæring/kjøring. 1 Bakgrunn g mål... 3 2 Knklusjn...

Detaljer

Internrevisjon. Dokumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner. Sykehuset i Vestfold HF

Internrevisjon. Dokumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner. Sykehuset i Vestfold HF Internrevisjn Dkumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner Sykehuset i Vestfld HF Innhldsfrtegnelse 1. Innledning frmål g prblemstillinger...3 2. Beskrivelse av virksmheten...4 Særlig m de reviderte

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV 9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV Paragrafen skal sikre at eleven får et minst like gdt vern av sitt miljø sm arbeidstakere. Dette innebærer at kapittel 9a gjelder fr skleveien, turer/arrangement i sklens

Detaljer

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01 Rådsavgjørelse 14.04.08: Klage på reklame fr Acmplia, sanfi-aventis (R0508) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 75.000,-. Navn på firma sm klager: Statens legemiddelverk Navn på firma

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

Skjerming av gulv i CT-/røntgenlab. Kari Slyngstad Helland Stavanger Universitetssjukehus

Skjerming av gulv i CT-/røntgenlab. Kari Slyngstad Helland Stavanger Universitetssjukehus Skjerming av gulv i CT-/røntgenlab Kari Slyngstad Helland Stavanger Universitetssjukehus Bakgrunn Installasjn av CT i nybygg 2012 Hulldekke i etasjeskillene

Detaljer

Friskolenes Kontaktforum(FK)

Friskolenes Kontaktforum(FK) Frisklenes Kntaktfrum(FK) Sekretariat i 2010: Nrsk Mntessrifrbund: nina@mntessrinrge.n Referat fra møte med Utdanningsdirektratet 22. januar 2010. Tilstede fra privatsklerganisasjnene: Rune Kilander -

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning KS - Arkivgruppe Kmmunens utfrdringer knyttet til infrmasjnsfrvaltning Sjekkliste fr anskaffelse av sak-/arkivsystem Side 2 av 13 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakteppe... 3 3 Sjekkliste... 4 3.1 Behvsavklaring...

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

ReadIT. Sluttrapport

ReadIT. Sluttrapport ReadIT Sluttrapprt 1 SLUTTRAPPORT Prsjekt: ReadIT Prsjektnr.: Startdat: 06.09.2012 Sluttdat: 16.12.2012 Prsjektleder: Tbias Feiring Medarbeidere: Grennes, Chris-Thmas Lundem Gudmundsen, Eivind Årvik Kvamme,

Detaljer