Hvaler kommune. Statistikkhefte 2013

Transkript

1 kommune Statistikkhefte 2013

2 Innholdsfortegnelse 1. Generell statistikk kommune Nøkkeltall Komunestyrevalg Befolkning Driftsresultat Gjeld Fond Akkumulert regnskapsresultat Inntekter Samlede inntekter Frie inntekter Inntekter med og uten motytelse Finansinntekter Utgifter Virksomhetenes statistikk Helse og sosial Generelt Boliger NAV Omsorgstjenesten Tiltak for funksjonshemmede Miljø og teknikk Kommunal teknikk Plan og miljø Oppvekst og kultur Barnehager Skoler Tiltak for barn og unge Strategisk stab Næringsutvikling Versjon 1.0 Side 2 av 72

3 Endringslogg Ver. Dato Kap. Endring Produsent Godkjent Hele dok. Nytt dok. Anders Bekkevold Anders Bekkevold Hele dok. Red. + nye Anders Bekkevold Anders Bekkevold elementer Kap. 1.3 Hele dok. Hele dok. Redigering Endringer Endringer Anders Bekkevold Lars H Larsen Lars H Larsen Lars H Larsen Lars H Larsen Versjon 1.0 Side 3 av 72

4 1. Generell statistikk kommune 1.1 Nøkkeltall (Geodataen i dette kapittelet er hentet fra analyses hjemmesider) Landareal: 89,5 km² Arealet består totalt av øyer, holmer og skjær hvor det minste skjæret er 1,3 m² og den største øya er 30 km². Kystlinjen for hele er 691 km. Innbyggere : 4160 Innbyggere : 4206 Befolkningsvekst 2011: Komunestyrevalg 2011 *Tabellen er hentet fra kommunal- og regionaldepartementets hjemmesider Versjon 1.0 Side 4 av 72

5 1.3 Befolkning Statistikken i dette kapittelet er hentet fra SSB og det er benyttet høy nasjonal vekst i alle fremskrivninger. Som det kommer frem i tabellen under så møter kommune store utfordringer som følge av stor vekst i aldersgruppene år og 80 eller eldre. Disse utfordringene merker kommunen allerede i dag og utfordringene vil øke drastisk hele veien frem mot år Se røde tall. Tabellen under viser fremskrevet folkemengde i kommune frem mot år 2030 Alder år år år år år år år år Totalt Driftsresultat (Materialet i dette kapittelet er i sin helhet hentet fra rapporten utarbeidet av analyse 2012 som belyser kommunes økonomiske utvikling) Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Sett i et lengere, tilbakeskuende tidsperspektiv (siste 18 år), så har hatt hele 13 år med netto driftsresultat på over +3 % og bare 5 år med negative resultat. I dette tidsperspektivet er det bare Rømskog som kan vise til bedre driftsresultater blant østfoldkommunene. Men det er verd å merke seg at årene med negative driftsresultater har alle vært etter Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 01, så følger i hovedtrekk samme variasjonsmønster i driftsresultatene i perioden , dog har langt større årsvariasjoner. Versjon 1.0 Side 5 av 72

6 Versjon 1.0 Side 6 av 72

7 Versjon 1.0 Side 7 av 72

8 1.5 Gjeld (Materialet i dette kapittelet er i sin helhet hentet fra rapporten utarbeidet av analyse 2012 som belyser kommunes økonomiske utvikling) Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. kommune har samlet sett en relativt høy gjeldsbyrde. Tar vi imidlertid hensyn til s meget store investeringer i VA-anlegg (som p.t. utgjør ca. 70 % av den samlede gjeld og som finansieres fullt ut gjennom VA-gebyrene), så er den delen av kommunens gjeld som skal finansieres med ordinære driftsmidler relativt lav. Den lave gjeldsbyrden har også sammenheng med at flere store investeringer (bl.a. rådhus og idrettshall) er blitt finansiert med inntekter ved salg av eierandeler i energiselskap. Videre ble sykehjemmet bygget og finansiert av en stiftelse, og lånene ligger således ikke inne i kommunens låneportefølje, men finansieres indirekte gjennom «årlig» husleie. Versjon 1.0 Side 8 av 72

9 Versjon 1.0 Side 9 av 72

10 1.6 Fond (Materialet i dette kapittelet er i sin helhet hentet fra rapporten utarbeidet av analyse 2012 som belyser kommunes økonomiske utvikling) Fond Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond, bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Det er bare disposisjonsfondet som kan brukes fritt til drift eller investeringer. Fondene er kommunenes økonomiske reserver bygget opp ved driftsoverskudd eller ved salg av eiendom, el.verk m.v. I bundne investeringsfond kan det også ligge ubrukte lånemidler. kommune setter av på disposisjonsfondet - i tillegg til regnskapsmessige overskudd «positive premie-avvik» fra pensjonsleverandørene. I 2008 ble det avsatt 1,2 mill. kroner, 2009 med 6,3 mill. og i 2010 med 4,3 mill. kroner. Det er med andre ord akkumulert 11,8 mill. kroner på disposisjonsfondet som har sin bakgrunn til positive premie-avvik. Det er foreløpig ikke benyttet noe av dette til å dekke opp «negative premie-avvik». kommune har i «over- og underskuddsmodellen» i sitt styringssystem lagt opp til avsetninger på disposisjonsfondet som «buffer og tapsføring». Det er i denne sammenheng satt av 7,1 mill. kroner. Ved regskapsavslutningen for 2011 var «helt ubundet» disposisjonsfond på 2,7 mill. kroner. Kommunen har også «bundne fond» på ca. 42 mill. kroner. Disse midlene er knyttet opp mot konkrete fremtidige oppgaver og kan ikke benyttes til andre driftsoppgaver eller til å dekke eventuelle driftsunderskudd. Versjon 1.0 Side 10 av 72

11 Versjon 1.0 Side 11 av 72

12 1.7 Akkumulert regnskapsresultat (Materialet i dette kapittelet er i sin helhet hentet fra rapporten utarbeidet av analyse 2012 som belyser kommunes økonomiske utvikling) Akkumulert regnskapsresultat i % av brutto driftsinntekt. Indikatoren viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i prosent av driftsinntektene akkumulert over tid Versjon 1.0 Side 12 av 72

13 1.8 Inntekter (Materialet i dette kapittelet er i sin helhet hentet fra rapporten utarbeidet av analyse 2012 som belyser kommunes økonomiske utvikling) Samlede inntekter kommunes samlede inntekter i 2011 var høy sammenlignet med de øvrige østfoldkommunene. Dette har bl.a. sammenheng med meget høye inntekter fra VAgebyrer. Da disse inntektene utelukkende går til å finansiere utgiftene på grunnlag av selvkost, så har disse ingen budsjettvirkning. s VA-inntekter utgjorde kr/innb., mens østfoldgjennomsnittet lå på kr/innb. I tillegg slår statstilskuddet til flyktninger sterkt ut på inntektssiden for. Statstilskuddet utgjorde kr/innb., mens østfoldgjennomsnittet var på 720 kr/innbygger. Det er vanskelig å vurdere om flyktningetilskuddet (som ikke er øremerket tilskudd) gir et netto positivt eller negativt utslag i driftsbudsjettet. s momsrefusjon på investeringer som kan brukes til drift var i 2011 på per innb. gjennomsnittet var på 592 kr/innb. «Korrigerer» vi for disse «ekstraordinære» inntektene for i fylkesoversikten under, så ligger kommunens inntekter noe over gjennomsnittet for østfoldkommunene men klart høyere enn Våler og Hobøl som her vil bli brukt som «sammenlignbare» kommuner ved vurderinger av utgiftssiden prioriteringer, produktivitet m.v. 13 Nedenunder vil de enkelte inntektspostene bli kommentert nærmere. Versjon 1.0 Side 13 av 72

14 1.8.2 Frie inntekter Frie inntekter per innbygger Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. De frie inntektene til kommunene består av skatt på inntekt og formue, samt et rammetilskudd fra staten. Skatten på inntekt og formue blir gjenstand for «inntektsutjevning» - dvs. kommuner som har skatteinntekter (per innbygger) over landsgjennomsnittet blir «trukket», mens de som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet får et tillegg (les mer om dette i eget kap. om skatt). Statens rammetilskudd til kommunene fordeles først på grunnlag av befolkningsandeler («innbyggertilskuddet»). Deretter blir dette gjenstand for en «utgiftsutjevning» basert på teoretiske beregninger av utgiftsbehovet i den enkelte kommune. Kommuner med utgiftsbehov per innbygger under landsgjennomsnittet får et «trekk» i innbyggertilskuddet, mens de med høyere utgiftsbehov får et «tillegg». Se også egen omtale om rammetilskudd. Det er opp i gjennom tidene blitt foretatt endringer i kommunenes inntektssystem og det har derfor vært nødvendig med ulike former for overgangsordninger. Det ble i 2009 etablert en ny overgangsordning (INGAR) for å «rydde opp» i dette og sikre at ingen kommuner får brå svikt i rammetilskuddet ved fremtidige endringer i kommunenes inntektssystem og eller beregnet utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet. hadde for ti år siden (2001) frie inntekter per innbygger på nivå med landsgjennomsnittet og KOSTRA-gruppe 01 og noe høyere enn Våler og Hobøl. I løpet de siste 10 årene (sett under ett) har hatt en vekst i de frie inntektene som er ca kr/ innbygger lavere enn landsgjennomsnittet og kr/innbygger lavere enn KOSTRA-gruppe 01. Det ble fra og med 2011 gjennomført vesentlige endringer i systemet for beregning av kommunenes utgiftsbehov som har betydning for utgiftsutjevningen og dermed størrelsen på kommunens andel av rammetilskuddet. I tillegg ble tilskuddet til barnehager innlemmet i statens ramme og fordelt ut til kommunene på grunnlag g av bla. andelen barn i aldersgruppen 0-5 år. kommune fikk en betydelig nedgang i sine frie inntekter i 2011 sammenlignet med landsgjennomsnittet og KOSTRA-gruppe 01 dette til tross for at overgangsordningen INGAR bidro med ca. 4,8 mill. kroner. KS sine prognoser frem til 2016 viser at den samlede effekten av inntekts- og utgiftsutjevningen, samt overgangsordningen INGAR vil bli redusert med ca. 5,5 mill. kroner fram til 2016 i forhold til Det vil si at kommunen vil få 5,5 mill. mindre av inntektsveksten i kommunene. Versjon 1.0 Side 14 av 72

15 Versjon 1.0 Side 15 av 72

16 Skatt på inntekt og formue Utviklingen i skatt før og etter inntektsutjevning må her ses i lys av de endringer som i perioden er foretatt vedrørende inntektsutjevningen og «skatteøre». Inntektsutjevningen ble i perioden 2008 til 2011 gradvis økt fra 55 % til 60 % - mao. ble graden av inntektsutjevning mellom kommunene økt i perioden. Fra og med 2011, så blir kommuner med lavere skatteinntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet kompensert med 60 % av differansen mellom egne inntekter og landsgjennomsnittet. Dette finansieres ved at kommuner med høyere skatteinntekt enn landsgjennomsnittet blir trukket for 60 % av differansen mellom egen inntekt og landsgjennomsnittet. Kommuner med mindre skatteinntekt enn 90 % av landsgjennomsnittet får en ytterligere inntektsutjevning. Det er også viktig å være klar over at det kommunale inntektsskattøret ble satt ned fra 12,8 % i 2010 til 11,3 % i kommune hadde spesielt god skatteinngangen i 2009 og som var høyere enn landsgjennomsnittet. I 2011 gikk kommunens skatteinntekter ned. Dette hadde sammenheng med nedtrekket i «skatteøre» dette året. Dog var skattenedgangen lavere enn i de øvrige østfoldkommunene. Skatteinntekten i 2011 var på 95,3 % av landsgjennomsnittet. fikk som følge av inntektsutjevningen et tillegg på 306 kr/innbygger (ca. 1,3 mill. kroner), som blir tilført kommunen gjennom rammeoverføringen. hadde i 2011 den høyeste skatteinngangen blant østfoldkommunene. Det er verd å merke seg at figurene nedenunder som viser skatt på inntekt og formue (inkl. naturressursskatt) for kommunene i i og endringen fra 2010 til 2011 er skatt før inntektsutjevning. Det knytter seg stor usikkerhet til kommunens skatteinntekter framover ikke minst fordi skatteinngangen til viser store årsvariasjoner. Legger vi til grunn KS sine prognoser, så vil i årene fram til 2016 få enn skatteinngang som ligger noe høyere enn i 2011 sammenlignet med landsgjennomsnittet med en inntektsutjevning på ca kr/innbygger. Versjon 1.0 Side 16 av 72

17 Versjon 1.0 Side 17 av 72

18 Versjon 1.0 Side 18 av 72

19 Statens rammetilskudd Størrelsen på statens totale rammetilskudd til kommunene fastsettes i hvert års statsbudsjett. Rammen justeres først i samsvar med lønns- og prisstigning. I tillegg skjer det endringer som følge av for eksempel innlemming av øremerkede tilskudd til rammen (som barnehagetilskudd i 2011) og som følge av nye oppgaver som pålegges kommunene (som i forbindelse med samhandlingsreformen i 2012). Nedjustering av skatteøret til kommunene i 2011 bidro til en tilvarende oppjustering av rammen. Rammen justeres også utfra politiske målsetninger om kommuneøkonomien. Rammen fordeles «først» på kommunene etter andel av befolkningen («innbyggertilskuddet»). Deretter blir det foretatt en utgiftsutjevning mellom kommunene. Det vil si at kommuner som har lavere beregnede kostnadsbehov enn landsgjennomsnittet får et «trekk» i innbyggertilskuddet, mens kommuner som har høyere utgifter får et «tillegg». Dette dreier seg med andre ord om «nullsumberegninger». Grunnlaget for kostnadsberegningene fremgår av kommunenes inntektssystem og bygger på en rekke kostnadsrelaterte kriterier (demografiske, sosiale, kommunestørrelse m.m.). Versjon 1.0 Side 19 av 72

20 Versjon 1.0 Side 20 av 72

21 Versjon 1.0 Side 21 av 72

22 Overgangsordningen INGAR (minstegarantitilskudd) Inntektsgarantiordningen ble innført i 2009 for å erstatte diverse tidligere overgangsordninger. Formålet er å sikre kommunene mot brå svikt i rammetilskuddet og er utformet slik at ingen kommuner får en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 300 kroner under gjennomsnittlig vekst på landsbasis i tilskudd per innbygger. Omfordelingsordningen finansieres ved likt trekk per innbygger i alle kommuner. Versjon 1.0 Side 22 av 72

23 Som det fremgår av tabellen under, så har overgangsordningen bidratt - og vil bidra fremover - til å dempe effektene av endringene i inntektssystemet og lavere beregnet utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet Inntekter med og uten motytelse Under A.C. «Overføringer med krav om motytelser»(700:780) så ligger alle former for statlige refusjoner (bl.a. sykelønnsrefusjon og moms-refusjon), samt refusjoner fra fylkeskommunen, andre kommuner og private. Under AE «Andre statlige overføringer» (810) ligger alle andre typer statlige overføringer. Under AF «Andre overføringer» (830:850 / 880:895) ligger overføringer fra bl.a. fylkeskommune, andre kommuner og egne kommunale foretak. Det er viktig å være klar over at ordningen med at kommunene kan benytte momsrefusjonen på investeringer til drift er i ferd med å bli trappet ned og vil helt opphøre i I 2011 kunne kommunene føre 60 % av momsrefusjonen som inntekt, i 2012 er dette redusert til 40 % og i 2013 til 20 %. Forutsetter vi samme investeringsnivå fremover som i 2011, så vil få redusert sine «driftsinntekter» fra momsrefusjon med 2,7 mill. kroner fra og med Finansinntekter kommune har lave finansinntekter i 2011 på bare ca. 700 kr/ innbygger. Blant østfoldkommunene er det bare Råde kommune som har lavere eksterne finansinntekter. Versjon 1.0 Side 23 av 72

24 1.9 Utgifter (Materialet i dette kapittelet er i sin helhet hentet fra rapporten utarbeidet av analyse 2012 som belyser kommunes økonomiske utvikling) Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter per innbygger kan være en prioriteringsindikator. Kommunens utgiftsnivå innenfor de største tjenesteområdene er vurdert utfra nivået i KOSTRA-gruppe 01 og kommunene Våler og Hobøl. Gjennomsnittlig folketall blant kommunene i KOSTRA-gruppe 01 er ca personer altså noe lavere enn. Folketallet i Våler og Hobøl er derimot noe høyere. Da utgiftsnivået (per innbygger i aktuell aldersgruppe) for de fleste tjenesteområder øker med redusert Versjon 1.0 Side 24 av 72

25 folketall (smådriftsulemper), så er det viktig å ta hensyn til dette ved sammenligning av kostnadsnivåer. skiller seg ellers fra KOSTRA-gruppe 01, Våler og Hobøl ved lavere andel barn og unge i befolkningen. Når det gjelder andelen eldre (over 67 år), så er andelen noe høyere i enn i sammenligningskommunene. Ellers så er de demografiske forskjellene relativt små. Det blir innledningsvis for hvert tjenesteområde presentert en oversikt over strukturelle forhold. Versjon 1.0 Side 25 av 72

26 Den store veksten i netto utgifter fra 2010 til 2011, som fremgår av tabellen under, har flere årsaker. Flyktningetilskuddet (22,9 mill. på mindreårige flyktninger og 7,9 mill. på voksne flyktninger) ble fra og med 2011 overført til kommunen som «ikke øremerkede» statstilskudd. Dette betyr at denne inntekten ikke ble trukket i fra ved beregningen av «netto driftsutgift» som tidligere. Korrigerer vi for dette så blir netto driftsutgift i 2011 på kr/innb. Selv med denne korreksjon, så hadde en vekst i netto driftsutgifter fra 2010 til 2011 på ca kr/innbygger. hadde i 2011 en sterkere utgiftsvekst innenfor grunnskole, pleie- og omsorg og kommunehelse sammenlignet med landsgjennomsnittet. Bare innenfor disse tre driftsområdene utgjorde merutgiftsveksten (sammenlignet med landsgjennomsnittet) i netto driftsutgifter over 7 mill. kroner fra 2010 til I tillegg kan utgiftsveksten i 2011 forklares med helårseffekt av etablering av ny privat barnehage (5 mill.), nye avtaler med Fredrikstad kommune om felles Servicetorg (1,7 mill.) og felles elektronisk arkiv (1,6 mill.), samt prisøkning på avtalene om felles legevakt og brannsamarbeid. Korrigere vil for - så var utgiftsveksten noe i overkant av landsgjennomsnittet og kommunegruppe 01. Versjon 1.0 Side 26 av 72

27 1.9.1 Administrasjon og styring Administrasjon og styringsutgiftene (per innbygger) er sterkt relatert til kommunenes størrelse (stordriftsfordeler smådriftsulemper). har lave kostnader til administrasjon og styring i forhold til kommuner med tilsvarende folkemengde. Versjon 1.0 Side 27 av 72

28 Versjon 1.0 Side 28 av 72

29 Versjon 1.0 Side 29 av 72

30 2. Virksomhetenes statistikk 2.1 Helse og sosial Generelt (Reviderte KOSTRA-tall pr med med kommentarer fra analyse) s netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester ligger i et «normalområde» i forhold til KOSTRA-gruppe 01 og i forhold til de to kommunene det blir sammenlignet med. Det er grunn til å merke seg at utgiftsveksten (beregnet per innbygger) fra 2010 til 2011 var relativt høy sammenlignet med de øvrige østfoldkommunene. Ser vi på korrigerte brutto driftsutgifter(brukerbetaling ikke trukket i fra), så ligger institusjonsutgiftene per plass relativt lavt i. Når det gjelder bruttoutgifter per mottaker av hjemmetjenester, så ligger omtrent på samme nivå som KOSTRA-gruppe 01. synes å ligge lavt på brukerbetaling for hjemmebaserte tjenester. Ellers så viser KOSTRA-rapporteringen at 11,9 % av utgiftene til institusjonene dekkes av brukerbetaling som også er noe lavt. Versjon 1.0 Side 30 av 72

31 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Versjon 1.0 Side 31 av 72

32 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Årsverk psykiatriske sykepleiere og personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr innbyggere (khelse+plo) Antall personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere (khelse og plo) Våler Hobøl 3,9 4,7 2,1 1,7 4,3 7,4 7,1 4,3 4,1 7,8 Legetjenesten 2011 Våler Hobøl Kostr a Legeårsverk pr innbyggere, 9,7 9,7 10,6 9,3 10,1 kommunehelsetjenesten Årsverk av leger pr innbyggere 5,6 5,9 10,8 6, år. Funksjon 232 Årsverk leger pr innbyggere. 0,5 1 0,9 0,3 0,8 Funksjon 120 og 233 Årsverk av leger pr innbyggere. 7,9 7,1 7,7 8,1 7,9 Funksjon 241 Gjennomsnittlig listelengde Versjon 1.0 Side 32 av 72

33 2.1.2 Boliger (reviderte KOSTRA-tall pr ) Prioritering Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr, konsern Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner, konsern 699,2-253,5-31,1-72,1-10,9 Netto driftsutgifter, boligformål, i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 1,3-0,5-0,1-0,2-0 Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner, konsern Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Utdypende tjenesteindikatorer Søknader og avslag Antall søknader per 1000 innbyggere Antall nye søknader per 1000 innbyggere Andelen nye søknader Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig Tildeling av boliger Andel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig Andel nyinnflyttede flyktninger : Andel nyinnflyttede med behov for tilrettelagt bolig : Andel nyinnflyttede med psykiske lidelser : Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere : Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser Andel nyinnflyttede med andre problemer : Andel nyinnflyttede uten behovsprøving : Midlertidige botilbud Andel husstander i midlertidig botilbud med varighet 0-3 mnd Andel husstander med barn midlertidige botilbud Andel husstander med barn i midlertidige botilbud i 0-3 mnd Husbankindikatorer Kommunalt disponerte omsorgsboliger per 1000 innbyggere 3,8 9,7 5,7 6 5,5 Kommunalt eide omsorgsboliger som andel av alle kommunalt disponerte omsorgsboliger 68,8 88,1 51,3 70,4 70,4 Versjon 1.0 Side 33 av 72

34 Antall nye boliger godkjent for finansiering av Husbanken, per 1000 innbyggere 0,2 1,6 0,7 1,2 1,1 Antall utbedrede boliger godkjent for finansiering av Husbanken, per 1000 innbyggere ,5 0,4 Antall brukte boliger godkjent for finansiering av Husbanken, per 1000 innbyggere ,1 0,1 Beløp per måned per husstand i statlig bostøtte fra Husbanken Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Husbankmidler videretildelt av kommunen Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med startlån, per 1000 innbyggere 1 2,2 2,5 2,2 2,2 Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Antall boliger godkjent av kommunen for boligtilskudd til tilpasning, per 1000 innbyggere 1,2 0,3 0,3 0,3 0,3 Beløp per innbygger i boligtilskudd til tilpasning videretildelt av kommunen Antall boliger godkjent av kommunen for boligtilskudd til etablering, per 1000 innbyggere.. 0,2 0,4 0,3 0,3 Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen Versjon 1.0 Side 34 av 72

35 2.1.3 NAV Sosialhjelpstjenesten (reviderte KOSTRA-tall pr , kommentarer av analyse) Når det gjelder sosialhjelpstjenesten så er det ingen klare smådriftsulemper. Tvert i mot er det en tendens til at enhetskostnaden øker noe med kommunestørrelse / folketall. Antar at dette har sammenheng med en viss «opphopning» av personer med sosiale behov i bykommunene og høyere bokostnader. Tilsynelatende har høye kostnader på sosialområde. har imidlertid mange voksne flyktninger (p.t. 11 voksne + 1 barn i familie). Da statens tilskudd til «voksne» flyktninger fra og med 2011 blir ført i KOSTRA (post 850) som ikke øremerket tilskudd, så blir tilskuddet ikke trukket fra i beregningen av netto driftsutgift. Korrigerer vi for flyktningetilskuddet til voksne (7,9 mill. kroner), så blir netto driftsutgift på sosialområdet på kun 553 kr per innbygger år. Med andre ord meget lavt både i forhold til KOSTRA-gruppe 01, Våler og Hobøl. Sosialtjenesten strukturelle forhold og tjenestenivå 2011 Våler Hobøl Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, konsern 37,8 73,2 71, ,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,5 2,4 1,7 1,7 2,2 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år 4,1 3,7 2,8 2,8 3,7 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 3,8 3,5 2,6 2,6 3,5 Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger 1,13 0,67 0,85 0,81 0,73 Gjennomsnittlig stønadslengde : 3,9 4,3 3,5 : Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år : 4,2 5,4 3,6 : Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år : 3,9 4,2 3,5 : Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 44,5 43,4 25,9 22,4 37,3 Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere år.. 1,5 1,7.... Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Versjon 1.0 Side 35 av 72

36 Versjon 1.0 Side 36 av 72

37 Psykiatritjenesten (Tall pr fra Gerica) Tabellen under sier noe om antall brukere som har vært innom psykiatritjenesten i løpet av år 2011, hvor mange timer som gjennomsnittlig brukes pr. bruker og hvor mange timer psykiatritjenesten bruker totalt på samtaler pr. uke. Hvis det tas utgangspunkt i at det kun er en tjenesteyter til stede i samtalene, vil det si at psykiatritjenesten bruker i underkant av 2 årsverk pr. uke til samtaler. PLO utenfor institusjon Psykisk helsevern Antall brukere 105 Gjennomsnittlig antall timer pr. uke 0,64 Antall timer totalt pr. uke 67,2 Versjon 1.0 Side 37 av 72

38 2.1.4 Omsorgstjenesten (reviderte KOSTRA-tall pr ) Under følger utvalgte tall fra virksomhet omsorgstjenesten i kommune. Pleie og omsorgstjenesten strukturelle forhold 2011 Våler Hobøl Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,47 0,4 0,4 0,55.. Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 6 4,2 6,1 13,8 5,3 Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 42,4 52, ,3 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 48,8 0 48,3 40,9 40,3 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 3,7 0 15,6 0 5,2 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleieog omsorgstjenester 18,5 17,4 11,7 14,6.. Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 18,6 18,8 19,3 13,7 18,1 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Andel beboere på institusjon under 67 år 10,9 21, ,7 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 5,9 5,2 4 3,2 5,6 Andel beboere 80 år og over i institusjoner 71,9 54,8 65, ,8 Andel innbyggere år som er beboere på institusjon 1,7 2, ,4 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 14,1 13,5 15,6 11,8 13,8 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 16 18,8 6, ,3 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 24,1 18,8 33,3 42,9 24,5 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,39 0,71 0,75 0,29 0,37 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,34 0,18 0,6 0,21 0,42 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 94, , ,3 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 77, , Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser 89, Andel brukere (ekskl. langtidsbeboere på institusjon) med individuell plan 10,8 6,8 11,1 14,7 10,5 Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov 44,5 47,8 49,1 56,9.. Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 23, , ,5 Versjon 1.0 Side 38 av 72

39 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 7,3 21,5 12,8 37,1 8,2 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 4,6 4,4 2,5 6,7 4,2 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 9,9 11,5 10,2 22,4 9,6 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold. 40, ,5 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold 79, ,9 Andel aleneboende mottakere utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj. 39,2 30,3 47,7 41,9 45,5 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80år Våler Hobøl Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år Våler Hobøl Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass Våler Hobøl Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenster i kroner Våler Hobøl Versjon 1.0 Side 39 av 72

40 Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter ,7 2 11,9 Våler 7,2 9,1 10 Hobøl 11,9 11,7 15,3 14,9 15, ,8 12,6 13 Fysioterapi omsorgstjenesten Fysioterapiårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere. Funksjon 241 Andel timer av fysioterapeuter med fast lønn og turnuskandidater. Funksjon 241 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Årsverk fysioterapeuter pr plasser i institusjon Årsverk av kommunale fysioterapeuter pr innbyggere. Funksjon 232, 233 Årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel Våler Hobøl 8,6 3,5 6,6 7,1 8,8 5,5 12,3 3 3,2 9,6 7,1 2,5 5,2 6,1 6,4 28,3 11,8 13,7 : 29,7 0,34 0,18 0,60 0,21 0,42 9,4 4,3 16,7 6,6 10,8 3,1 1,3 2 0,5 3,2 0,76 0,93 0,42 0,5 0,61 Legetjenester i sykehjem Våler Hobøl Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,39 0,71 0,75 0,29 0,37 Årsverk leger pr plasser i institusjon 10,3 16,7 20 8,9 9,1 Versjon 1.0 Side 40 av 72

41 2.1.5 Tiltak for funksjonshemmede (Tall pr fra Gerica) Tabellene under er brukere som har mottatt tjenester fra virksomhet Tiltak for funksjonshemmede i løpet av år Tabellene sier ingenting om antall tjenesteytere pr. bruker, og dermed heller ingen ting om kostnader tilknyttet den enkelte bruker. Tabellene sier bare noe om hvor mange timer den enkelte bruker mottar i gjennomsnitt pr. uke og antall timer totalt pr. uke pr. tjeneste. Antall brukere og gjennomsnittlig alder Omsorgslønn Antall brukere 56 Gjennomsnittlig alder 28 Oversikt tjenester Praktisk bistand: Daglige gjøremål Antall brukere 4 Gjennomsnittlig antall timer pr. uke 129 Antall timer totalt pr. uke 516 Praktisk bistand: Opplæring daglige gjøremål Antall brukere 7 Gjennomsnittlig antall timer pr. bruker pr. uke 22,7 Antall timer totalt pr. uke 158,9 Brukerstyrt personlig assistent Antall brukere 3 Gjennomsnittlig antall timer pr. bruker pr. uke 26,3 Antall timer totalt pr. uke 78,9 Avlastning utenfor institusjon Antall brukere 10 Gjennomsnittlig antall timer pr. bruker pr. uke 8,9 Antall timer totalt pr. uke 89 Versjon 1.0 Side 41 av 72

42 Avlastning i institusjon Antall brukere 9 Gjennomsnittlig antall timer pr. bruker pr. uke 25,8 Antall timer totalt pr. uke 233,1 Støttekontakt Antall brukere 15 Gjennomsnittlig antall timer pr. bruker pr. uke 3 Antall timer totalt pr. uke 45 Omsorgslønn Antall brukere 7 Gjennomsnittlig antall timer pr. bruker pr. uke 6 Antall timer totalt pr. uke 41,95 Versjon 1.0 Side 42 av 72

43 2.2 Miljø og teknikk Kommunal teknikk (Reviderte KOSTRA-tall pr ) Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg Eiendomsforvaltning samlet Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern MVA-kompensasjon drift, kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern MVA-kompensasjon investering, kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 5,9 8,4 7,9 8,8 9 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter., konsern Utgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvadratmeter, konsern Utgifter til eiendomsforvaltning på leide bygg per kvadratmeter, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter, konsern Utgifter til vedlikeholds aktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Utdypende indikatorer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede brutto investeringsutgifter, konsern 16,9 51, ,1 44,1 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning i prosent av brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning, konsern 10,9 16,3 15,4 14,3 13,3 Versjon 1.0 Side 43 av 72

44 Administrasjonslokaler Prioritering Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger, konsern Dekningsgrader Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger, konsern 0,8 0,6 0,4 0,5 0,5 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til vedlikeholds aktiviteter, administrasjonslokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til driftsaktiviteter, administrasjonslokaler per kvadratmeter, konsern Energikostnader til administrasjonslokaler per kvadratmeter, administrasjonslokaler, konsern Utdypende indikatorer Energikostnader til administrasjonslokaler i prosent av brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler, konsern 11 20,2 14,7 15,7 14,7 Førskolelokaler Prioritering Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger, konsern Dekningsgrader Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år, konsern 7,9 5,7 3 5,1 5,4 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til førskolelokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, førskolelokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til driftsaktiviteter, førskolelokaler per kvadratmeter, konsern Energikostnader til førskolelokaler per kvadratmeter, konsern Versjon 1.0 Side 44 av 72

45 Utdypende indikatorer Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage, konsern 11,1 9,9 8,7 10,9 11,4 Energikostnader til førskolelokaler i prosent av brutto driftsutgifter til førskolelokaler, konsern 12 11,1 11,4 10,5 10,1 Skolelokaler Prioritering Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger, konsern Dekningsgrader Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år, konsern 17,1 18,4 15,8 17,8 17,5 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til vedlikeholds aktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til driftsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter, konsern Energikostnader til skolelokaler per kvadratmeter, konsern Utdypende indikatorer Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev, konsern 17,2 18,8 16,1 18,2 18,1 Energikostnader til skolelokaler i prosent av brutto driftsutgifter til skolelokaler, konsern 13,2 15,8 15,1 13,8 12,6 Institusjonslokaler, konsern Prioritering Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter til institusjonslokaler per innbygger, konsern Dekningsgrader Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 80 år og over, konsern 16,6 27,1 17,5 22,9 23,6 Versjon 1.0 Side 45 av 72

46 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til vedlikeholds aktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter, konsern Utgifter til driftsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter, konsern Energikostnader til institusjonslokaler per kvadratmeter, konsern Utdypende indikatorer Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon, konsern 67,1 155,1 99,8 119,2 120,6 Energikostnader til institusjonslokaler i prosent av brutto driftsutgifter til institusjonslokaler, konsern 0 20,4 17,4 17,6 16,8 Kommunale idrettsbygg Prioritering Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern Dekningsgrader Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger, konsern 0,5 0,5 0,4 0,5 0,4 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per kvadratmeter, konsern Utgifter til vedlikeholds aktiviteter, kommunale idrettsbygg per kvadratmeter, konsern Utgifter til driftsaktiviteter, kommunale idrettsbygg per kvadratmeter, konsern Energikostnader til kommunale idrettsbygg per kvadratmeter, konsern Utdypende indikatorer Energikostnader til kommunale idrettsbygg i prosent av brutto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg, konsern 7,1 10,7 17, ,6 Avfall og renovasjon Prioritering Finansiell dekningsgrad - avfall Selvkostgrad Versjon 1.0 Side 46 av 72

47 Produktivitet/enhetskostnad Gebyrinntekter per innbygger Gebyrinntekter per årsinnbygger Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering Gebyrgrunnlag per tonn innsamlet husholdningsavfall Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget 8 2,7 4,9 4,9 4,8 Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget Driftsutgifter per årsinnbygger(kommune) Driftsutgifter per innbygger (fylker og landet) Driftsutgifter per tonn innsamlet husholdningsavfall Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Utdypende tjenesteindikatorer Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Husholdningsavfall per innbygger (fylker og landet) : Husholdningsavfall inkl bilvrak, pr innbygger (kommune) Husholdningsavfall inkl bilvrak, per innbygger (fylker og landet) : Utsortert husholdningsavfall per innbygger (kommune) Utsortert husholdningsavfall per innbygger (fylker og landet) : Andel husholdningsavfall utsortert Husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning per innbygger Andel husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning og energiutnyttelse Andel husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning Andel husholdningsavfall sendt til forbrenning Andel husholdningsavfall sendt til deponi Andel husholdninger med individuelt tilpasset renovasjon.. 0,2 2 0,4 0,4 Andel husholdninger med organisert hjemmekompostering (prosent) Antall avfallsfraksjoner det er etablert hentesystem for Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall Abonnentens mulighet til å påvirke gebyret Antall hentinger av matavfall i løpet av et år Versjon 1.0 Side 47 av 72

48 Vann Prioritering Finansiell dekningsgrad Selvkostgrad Dekningsgrad Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning 77,5.. 84,3 82,1 84,1 Andel av husholdningsabonnentene som har installert vannmåler Produktivitet/enhetskostnad Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Gebyrgrunnlag per m3 (vannleveranse) (kr/m3) 32,2.. 4,94 7,02 6,69 Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) herav andel driftsutgifter for distribusjon av vann per tilknyttet innbygger Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget 75,6 69,1 70,6 69,4 69,1 Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget 26,6 32,5 28,9 32,6 33,6 Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget 2,2 3 1,7 3,5 4,1 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Tilknytningsgebyr vann - én sats (gjelder rapporteringsåret+1) Utdypende tjenesteindikatorer Antall kommunale vannverk Forsyningssikkerhet, vann 99, Gjennomsnittlig årlig avbruddstid i vannforsyningen (totalt) 0, Gjennomsnittlig årlig avbruddstid i vannforsyningen (ikke-planlagt) 0, Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år 0.. 0,576 0,617 0,629 Beregnet gjennomsnittsalder for vannledningsnett med kjent alder Andel ledningsnett med ukjent alder Tetthet av trykkøkningsstasjoner (antall/km ledning) 0, ,026 0,053 0,052 Tilknytningstetthet på distribusjonsnettet (vann) (innb/km) Andel av de kommunale vannverkene som har sikkerhets- og beredskapsplan ,5 84,9 84,9 Andel av innb. tilkn. komm. vannverk som er forsynt av grunnvann eller desinfisert overflatevann som hovedkilde Beregnet vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) 0,3.. 8,5 5 5,3 E.coli: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater ,2 98,5 Intestinale enterokokker: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater ,1 95,8 Versjon 1.0 Side 48 av 72

49 Farge: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater , ,6 ph: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater ,7 93,8 Total vannleveranse (spesifikk totalleveranse) per tilkn. innbygger (m3/tilkn.innb/år) B1. Andel av total vannleveranse til husholdningsforbruk (boliger/leiligheter) B2. Andel av total vannleveranse til husholdningsforbruk (hytter/fritidsbolig) B3. Andel av total vannleveranse til industri B4. Andel av total vannleveranse til tjenesteytende næringer B5. Andel av total vannleveranse til primærnæringer (jordbruk/skogbruk/fiske) B6. Andel av total vannleveranse til annet forbruk B7. Andel av total vannleveranse til lekkasje Gjennomsnittlig husholdningsforbruk per tilknyttet innbygger (l/pers/døgn) Avløp Prioritering Finansiell dekningsgrad Selvkostgrad Dekningsgrad Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste 83,5.. 89,1 81,8 84,1 Andel av husholdningsabonnentene på avløp som har installert vannmåler Produktivitet/enhetskostnad Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Gebyrgrunnlag per belastningsenhet (kr/kg tot-p) Driftsutgifter per innb. tilknyttet kommunal avløpstjeneste herav andel driftsutgifter for avløpsrensing per tilknyttet innbygger 10, herav andel driftsutgifter for avløpsnett/innsamling per tilknyttet innbygger 89, Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget 60,2 71,8 68,6 69,7 69,4 Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget 40, ,7 33,7 34,1 Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget 0,5 5,9 1,2 4,3 4,2 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Tilknytningsgebyr avløp - én sats (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for septiktømming (gjelder rapporteringsåret+1) Versjon 1.0 Side 49 av 72

50 Utdypende tjenesteindikatorer Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Andel ledningsnett med ukjent alder Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år 0.. 0,34 0,42 0,46 Tilknytningstetthet på distribusjonsnettet (avløp) (innb/km) Tetthet av pumpestasjoner (antall/km ledningsnett) 0,68.. 0,28 0,26 0,25 Antall kloakkstopper i avløpsledninger og kummer per kilometer ledningsnett 0, ,107 0,065 0,067 Antall avsluttede saker over kjelleroversvømmelser, der kommunen har erkjent erstatningsansvar Andel belastning på anlegg med kjemisk rensing ,2 44,2 37,7 Andel belastning på anlegg med biologisk-kjemisk rensing 0.. 8,6 22,5 34 Andel belastning på anlegg med mekanisk, biologisk, naturbasert og annet renseprinsipp 0.. 0,2 28,7 24,4 Andel innbyggere tilknyttet anlegg med kjemisk rensing ,2 45,6 39 Andel innbyggere tilknyttet anlegg med biologiskkjemisk rensing 0.. 8,6 20,7 32,1 Andel innbyggere tilknyttet anlegg med mekanisk, biologisk, naturbasert el. annet renseprinsipp 0.. 0,2 28,7 24,5 Slamtørrstoff produsert per kubikkmeter avløpsvann Andel slam disponert til jordforbedring i jordbruket Andel slam disponert til jordforbedring på grøntarealer Andel slam levert til jordprodusent Samferdsel Prioritering Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, samferdsel i alt, konsern Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier og gater i alt, konsern Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier - miljø- og trafikksikk., konsern Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate - miljø- og trafikksikkerhet, konsern Andel netto driftsutgifter for samf. i alt av samlede netto driftsutg., konsern 1, ,7 1,5 Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier og gater i alt, konsern Brutto investeringsutg. i kr pr. innbygger, komm. veier - miljø-/trafikksikk., konsern Kostn. i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate, konsern Kostnader i kr til gatebelysn. pr. lyspunkt lang fylkes- /riksvei som kommunen betaler for Versjon 1.0 Side 50 av 72

51 Kommunalt tilskudd i kr pr. km privat vei Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere 58,6 28,9 42, ,2 Produktivitet Brutto driftsutg. i kr pr. innbygger for komm. veier i alt, konsern Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei, konsern Korrigerte brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate i alt, konsern Korr. brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate, drift og vedl., nyanl., konsern Korr. brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gatemiljø-/trafikksikkerh., konsern Brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate-miljø- /trafikksikkerh.,inkl. gang- og sykkelveier, konsern Brutto driftsutg. i kr pr. km vei og gate, komm. veierdrift/vedl.nyanl., konsern Brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate-miljø- /trafikksikkerh., konsern Tilleggsdata Andel kommunale veier og gater med fast dekke 65,5 62,5 83,4 66,8 67,4 Antall parkeringsplasser skiltet for handikappede pr innbygger Antall utstedte parkeringstillatelser for handikappede pr innbygger Brann- og ulykkesvern Funksjon 338 Forebygging av branner og andre ulykker Behov Antall A-objekter Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Prioritering Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger, konsern Netto driftsutgifter til funksjon 338 i prosent av funksjon , konsern 100,6 8,8 6 6,3 7 Versjon 1.0 Side 51 av 72

52 Prioritering Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger, konsern Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, konsern MVA-kompensasjon drift, brann- og ulykkesvern, pr. innbygger (kroner), konsern MVA-kompensasjon investering, brann- og ulykkesvern, pr. innbygger (kroner), konsern Klima og energi Energikostnader Kommunale energikostnader, per innbygger, konsern Andel energikostnader i prosent av kommunens samlede brutto driftsutgifter, konsern 1,4 1,7 1,6 1,7 1,6 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning i prosent av brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning, konsern 10,9 16,3 15,4 14,3 13,3 Energikostnader til administrasjonslokaler per kvadratmeter, administrasjonslokaler, konsern Energikostnader til administrasjonslokaler i prosent av brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler, konsern 11 20,2 14,7 15,7 14,7 Energikostnader til førskolelokaler per kvadratmeter, konsern Energikostnader til førskolelokaler per barn i kommunale barnehager, konsern Energikostnader til førskolelokaler i prosent av brutto driftsutgifter til førskolelokaler, konsern 12 11,1 11,4 10,5 10,1 Energikostnader til skolelokaler per kvadratmeter, konsern Energikostnader til skolelokaler per elev i grunnskolen, konsern Energikostnader til skolelokaler i prosent av brutto driftsutgifter til skolelokaler, konsern 13,2 15,8 15,1 13,8 12,6 Energikostnader til institusjonslokaler per kvadratmeter, konsern Energikostnader til institusjonslokaler per beboer, konsern Energikostnader til institusjonslokaler i prosent av brutto driftsutgifter til institusjonslokaler, konsern 0 20,4 17,4 17,6 16,8 Energikostnader til kommunale idrettsbygg per kvadratmeter, konsern Energikostnader til kommunale idrettsbygg i prosent av brutto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg, konsern 7,1 10,7 17, ,6 Energikostnader til kommunale kulturbygg per kvadratmeter, konsern Energikostnader til kommunale kulturbygg i prosent av brutto driftsutgifter til kommunale kulturbygg, konsern.. 11,2 14,3 13,2 12,3 Kostn. i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate, konsern Versjon 1.0 Side 52 av 72

53 Kostn. i kr til gatebelysn. pr. lyspunkt langs fylkes- /riksvei som kommunen betaler for Husholdningsavfall Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Andel husholdningsavfall sendt til energiutnyttelse Andel husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning Personbiler Antall innbyggere per personbil. 2,1 1,9 2,1 2,1 2,1 Antall innbyggere per el-bil Antall innbyggere per ladepunkt for el-bil Versjon 1.0 Side 53 av 72

54 2.2.2 Plan og miljø (Reviderte KOSTRA-tall pr ) Virksomhetsleders kommentarer til statistikkhefte: Mye statistikk av tallmaterialet innenfor virksomheten baserer seg på beregning av utgifter fordelt på innbyggere. Dette blir lite representativt, da antallet byggesaker, delingssaker og en del av plansakene er mye større hos oss enn lignende kommuner fordi antallet hytter og fritidseiendommer er så stort i forhold til innbyggertallet. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritering Plansaksbehandling (funksjon 301) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling som andel av kommunens samlede netto driftsutgifter, konsern 0,27 0,41 0,27 0,4 0,39 Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter til plansaksbehandling per innbygger., konsern Alder for kommuneplanens arealdel Alder for kommuneplanens samfunnsdel Gjeldende plan eller retningslinjer med spesiell fokus på universell utforming Ja Gjeldende plan eller retningslinjer med spesiell fokus på klima og energi, som omfatter mål om å redusere klimagassutslipp Nei Antall kommunedelplaner for areal vedtatt i rapporteringsåret Antall tematiske kommunedelplaner vedtatt i rapporteringsåret Antall reguleringsplaner vedtatt av kommunestyret siste år Av disse fremmet som private forslag Antall bebyggelsesplaner vedtatt av kommunen siste år Av disse fremmet som private forslag Rekreasjon i tettsteder, naturforvaltning, friluftsliv og kulturminnevern (funksjon 335, 360 og 365) Brutto investeringsutgifter til kulturminnevern per innbygger., konsern 0 0 8,3 2,8 3 Plan med spesiell fokus på biol. mangfold, friluftsliv og/eller kulturminner/kulturmiljø Ja Antall regulerings-/bebyggelsesplaner som omfatter spesialområde naturvern eller bevaring av kulturminner (PBL 25.6) vedtatt i rapporteringsåret Plansaksbehandling (funksjon 301), økonomitall Brutto driftsutgifter plansaksbehandling som andel 0,18 0,36 0,24 0,37 0,36 Versjon 1.0 Side 54 av 72

55 av kommunens samlede brutto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutg. til plansaksbehandling (funk. 301), per innb., konsern Brutto driftsinntekter plansaksbehandling som andel av kommunens samlede brutto driftsinntekter, konsern 0,02 0,1 0,07 0,11 0,1 Brutto driftsinntekter til plansaksbehandling, per innbygger, konsern Kjøp av varer og tj. som erstatter kommunens egenprod, plansaksbehandling, per årsinnbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter plansaksbehandling, per årsinnbygger, konsern Andel driftsutg. til plansaksbehandling av totale driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging., konsern Andel driftsinntekter fra plansaksbehandling av totale driftsinntekter fra fysisk tilrettelegging og planlegging., konsern Bygge-, delesaksbeh. og seksjonering (funksjon 302), økonomitall Brutto driftsutgifter bygge-, delesaksbeh. og seksjonering (f.302) pr. mottatt søknad og melding, konsern Brutto driftsutgifter f. 302 Byggesaksbehandling og seksjonering pr. kvm. godkjent bruksareal, konsern Brutto driftsutgifter bygge-, delesaksbeh. og seksjonering som andel av kommunens samlede brutto driftsutgifter, konsern 1,93 0,47 0,33 0,35 0,35 Brutto driftsutg. til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering (funk. 302), per innb., konsern Brutto driftsinntekter bygge-, delesaksbeh. og seksjonering som andel av kommunens samlede brutto driftsinntekter, konsern 1,53 0,36 0,32 0,34 0,34 Brutto driftsinntekter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering, per innbygger, konsern Totale gebyrinntekter f. 302 Byggesaksbehandling og seksjonering pr. kvm. godkjent bruksareal, konsern Kjøp av varer og tj. som erstatter kommunens egenprod, bygge-, delesaksbeh. og seksjonering, per årsinnbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter bygge-, delesaksbeh. og seksjonering, per årsinnbygger, konsern Andel driftsutg. til byggesaksbehandling av totale driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging., konsern Andel driftsinntekter til byggesaksbehandling av totale driftsinntekter fra fysisk tilrettelegging og planlegging., konsern Kart og oppmåling (funksjon 303), økonomitall Brutto driftsutgifter kart og oppmåling som andel av kommunens samlede brutto driftsutgifter, konsern 0,66 0,45 0,27 0,34 0,31 Brutto driftsutg. til kart og oppmåling (funk. 303), per innb., konsern Versjon 1.0 Side 55 av 72

56 Brutto driftsinntekter kart og oppmåling som andel av kommunens samlede brutto driftsinntekter, konsern 0,68 0,3 0,17 0,21 0,19 Brutto driftsinntekter til kart og oppmåling, per innbygger, konsern Kjøp av varer og tj. som erstatter kommunens egenprod, kart og oppmåling, per årsinnbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter kart og oppmåling, per årsinnbygger, konsern Andel driftsinntekter fra kart og oppmåling av totale driftsinntekter fra fysisk tilrettelegging og planlegging., konsern Andel driftsutg. til kart- og oppmålingsvirk. av totale driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging., konsern Fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302 og 303), tjenesteindikatorer Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Andel søkn. om tiltak der komm. har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Antall meldinger om tiltak mottatt siste år per årsinnbygger i kommunen Antall søknader om tiltak mottatt siste år per årsinnbygger i kommunen Antall utstedte målebrev siste år per 1000 eiendommer i kommunen Dekningsgrad Kart og oppmåling (funksjon 303) Innsyn i kartverk via kommunens Internettsider Ja Rekreasjon og friluftsliv (funksjon 334, 335 og 360) Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder innb. i tettsteder Leke- og rekreasjonsareal innb Andel av dette kommunalt driftsansvar Friluftslivsområder m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale årsinnb Rekreasjons- og friluftslivsområder med kommunalt ansvar tilrettelagt med universell utforming slik at også bevegelses- og orienteringshemmede kan bruke området Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk per innbygger Andel av dette kommunalt driftsansvar Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Versjon 1.0 Side 56 av 72

57 Lovanvendelse Fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301 og 302) Antall kommunale planer sendt på høring Andel av disse som det er fremmet innsigelse til Antall innvilgede dispensasjoner knyttet til nye bygninger i strandsonen per 100 km kystlinje. Gjelder utenfor tettsteder Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget Andel nye bygninger i 100m-beltet langs sjø (saltvann) innvilget v/disp. som er erstatningsbygg Andel søknader om dispensasjon knyttet til nybygg i LNF-omr. med byggeforbud langs ferskvann innvilget Andel søknader om dispensasjon knyttet til nybygg i LNF-omr. innvilget Naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360) Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Andel avslag på meld. om tiltak i spes.omr. for bevar. av kulturminne Antall område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år Av disse fremmet som private forslag Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist (kalenderdager) Versjon 1.0 Side 57 av 72

58 2.3 Oppvekst og kultur Barnehager (reviderte KOSTRA-tall pr , kommentarer av analyse) Kommunens netto driftsutgifter til barnehage (per innbygger 1-5 år) er høyere en KOSTRA-gruppe 01 og i de kommunene vi sammenligner med. Dette antas å ha sammenheng med at har lagt vekt på å gi et styrket barnehagetilbud til førskolebarn. Åtte til ti barn har de siste årene fått et slikt tilbud. I 2011 var det 5 barn med spesielle behov og 3 barn med minoritetsspråklig bakgrunn som hadde behov for styrket barnehagetilbud. Noen av disse barna hadde behov for full dekning av en voksenperson. Strukturelle forhold og tjenestenivå 2011 Våler Hobøl Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,6 94,5 92,3 90,8 87 Andel barn 0-5 år med barnehageplass 75,8 86,3 78,8 75,6 73,9 Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 4,3 23,1 9,8 10,6 5,9 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 79,5 94,5 86, ,2 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 96,5 94,5 96,2 94,9 95,2 Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år 1,5 0 2,4 0 0,5 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 52, ,4 56,1 64,9 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 93,1 93,9 94,2 95,8 83,5 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 6,9 6,1 5,8 4,2 16,5 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år 57, ,7 53,3 56,8 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år 69,4 66,7 58,1 61,8 68,6 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land 60, ,7 54,5 59,4 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land 72,9 66,7 58,1 63,6 72,1 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 10,8 2 6,5 9,1 6,3 Andel barn 0 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 0 år 1,3 19,2 1,6 6,1 3,8 Versjon 1.0 Side 58 av 72

59 Andel barn 1-2 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 1-2 år 39,6 56,2 31,2 43,4 44 Andel barn 3-5 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 3-5 år 52,1 75, ,4 64,5 Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage 92,4 95,8 96,7 93,9 82,9 Andel barn med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke i kommunal barnehage 7,6 4,2 3,3 6,1 17,1 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 32,4 32,3 25,5 27,9 28 Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 3,9 9,2 6,9 2,3 4,7 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning ,5 82,1 82 Andel styrere med annen pedagogisk utdanning 6, ,4 Andel pedagogiske ledere med annen pedagogisk utdanning 5,8 0 8,3 5,3 7,4 Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utdanning 25,1 26, ,9 32,9 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 8,3 7,4 8,3 10 5,3 Andel barnehager med åpningstid fra 0 inntil 6 timer per dag 0, Andel barnehager med åpningstid fra 6 inntil 9 timer per dag ,1 0 3,4 Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag 59,8 0 11,1 0 45,3 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag , ,6 Versjon 1.0 Side 59 av 72

60 Netto driftsutgifter barnehager pr. innbygger 1-5 år i kroner Våler Hobøl Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage Våler Hobøl Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, alle barnehager Våler Hobøl Versjon 1.0 Side 60 av 72

61 2.3.2 Skoler (reviderte KOSTRA-tall pr , kommentarer av analyse) Det er innenfor skolesektoren klare smådriftsulemper spesielt for kommuner med barn i alder 6-15 år på mindre enn s netto driftsutgifter til grunnskole ligger relativt høyt. Ut fra utgiftsnivået innenfor de ulike delområdene på skolesektoren, så har dette sammenheng med at en stor andel av elevene får spesialundervisning og store utgifter til skoleskyss. Det er grunn til å merke seg at hadde en meget stor vekst i utgiftene til skole (beregnet per innbygger) fra 2010 til Hele 31,3 % av totale lærertimer er spesialundervisning. Dette må i noen grad sees i sammenheng med at kommunen i 2011 hadde 10 barn fra andre kommuner med vedtak om spesialundervisning. Da disse utgiftene betales av hjemkommune, vil dette imidlertid ikke slå ut på netto driftskostnader. Som følge av kommunens geografi har 63,1 % av elevene har tilbud om skoleskyss. Dette utgjorde ca kroner per innbygger 6-15 år. Virksomhetsleder HOK sine kommentarer til statistikkhefte: Omfanget av spesialundervisning medfører at mye av undervisninga ved Ungdomsskole foregår i mindre grupper. Dette inngår ikke i «ordinær undervisning». Når det gjelder den faktiske gruppestørrelsen knyttet til ordinær undervisning, er tallene betydelig høyere. Kunnskapsdepartementet har vurdert lærerdekning i forhold til ordinær undervisning for alle landets ungdomsskoler. Det er plukket ut til sammen 161 ungdomsskoler på landsbasis som har en lavere lærerbemanningsnorm enn den departementet har lagt til grunn. Ungdomsskole er en av disse skolene. Departementet har orientert om at disse skolene vil bli tilført øremerkede, statlige midler til (for Ungdomsskoles vedkommende) å finasiere to hele lærerstillinger over en fireårs-periode (fra og med skolestart i august 2013). Dette vil dreie seg om til sammen nær 5 millioner kroner, om sosiale utgifter regnes med. Forutsetningen for å få innvilget en kommunal søknad om tilførsel av disse øremerkede midlene, er at det dokumenteres at stillingene legges «på toppen av» allerede eksisterende bemanning. Grunnskole - strukturelle forhold 2011 Våler Hobøl Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 96,9 99, ,7 98,4 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 7,4 3,1 2,3 3,5 3,1 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 3 0 1,6 0,6 0,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,6 10,9 6,7 9,4 10,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 5,6 8,4 3,8 4 7,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 9,8 12,7 7,9 9,1 12 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 11,2 11,8 9,3 16,1 12 Andel timer spesialundervisning av antall 18,1 31,3 21, ,9 Versjon 1.0 Side 61 av 72

62 lærertimer totalt Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 22,5 63, ,4 47,4 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 62,2 54,1 68,2 67,9 50 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 60,2 54,1 68,2 67,9 49,8 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass 56,3 54,7 56,3 36,7 33,4 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass 55,8 54,7 56,3 36,7 33,3 Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året 96, ,3 110,6 95 Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13, ,2 11,9 12,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,2 11,7 12,7 12,3 11,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13 13,2 11,8 13,8 11,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14, ,2 10,1 13 Andel lærere som er 40 år og yngre 44,1 27,3 39,3 34,1 40,1 Andel lærere som er 50 år og eldre 34,1 49,1 41, ,6 Andel lærere som er 60 år og eldre 11,9 10,9 19,1 8 13,5 Andel lærere i heltidsstilling 62,1 63,6 53,9 60,2 55,1 Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 86,2 90,9 83, Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 5,9 5,5 4,5 8 5,2 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 7,9 3,6 12,4 9,1 8,8 Grunnskole - prioriteringer 2011 Våler Hobøl Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 24,7 23,6 32,7 28,7 26,3 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 19, ,2 23,7 21,1 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 0,4 0,4 0,6 0,2 0,4 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 4,3 2,9 6,7 3,5 3,9 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 0,5 1,3 1,2 1,3 0,9 Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til grunnskole og Versjon 1.0 Side 62 av 72

63 spesialskoler (202, 214), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger, konsern Herav avskrivninger til skolelokaler (222), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konsern Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 0,4-0,4-0,7-0,6 0 Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter grunnskolesektor, Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Grunnskole - produktivitet/enhetskostnader 2011 Våler Hobøl Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per elev, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per elev, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev, konsern Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev, konsern Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker, konsern Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud Versjon 1.0 Side 63 av 72

64 (215), per komm. og priv. bruker, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev, konsern Leie av lokaler og grunn (222), per elev, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss, konsern Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Versjon 1.0 Side 64 av 72

65 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefristidstilbud (215), per innbygger 6-9 år Versjon 1.0 Side 65 av 72

66 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Versjon 1.0 Side 66 av 72

67 Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger Versjon 1.0 Side 67 av 72

68 2.3.3 Tiltak for barn og unge (reviderte KOSTRA-tall pr , kommentarer av analyse) Barnevern kommune har for tiden ansvaret for 22 mindreårige flyktninger. Dette slår sterkt ut ved KOSTRA-beregningen over netto driftsutgifter per innbygger i aldersgruppen 0-17 år. Dette har sammenheng med at statstilskuddet til flyktninger fra og med 2011 blir ført som ikke øremerket tilskudd (post 850) og blir således ikke trukket fra ved beregning av netto driftsutgifter. Korrigerer vi for flyktningetilskuddet til barn (22,9 mill. kroner), så blir netto driftsutgift kroner per innbygger 0-17 år. Dette ligger fortsatt noe høyere enn forventet i en kommune av s størrelse. Andelen barn med barneverntiltak er noe høyere enn i de kommunene vi sammenligner med. Virksomhetsleders kommentarer til statistikkhefte: Det benyttes et for lavt flyktningetilskudd ved korrigering av barneverntjenesten, riktig sum er ca 28 millioner kroner. Denne opplysning ble også fremført under budsjettkonferansen 2012 av analyse.de kommuner vi sammenligner oss med i har etter hva vi kjenner til ikke de samme antall mindreårige flyktninger. I forhold til antall undersøkelser, driftutgifter og antall barn med barnevernstiltak blir berørt i statistikkene. Strukturelle forhold og tjenestenivå 2011 Våler Hobøl Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 3,9 4,2 3,9 5,3 4,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,7 7,2 5,3 6,3 6,3 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 3,6 5,6 4,3 4,9 4,9 Andel undersøkelser som fører til tiltak (funksjon 244) 47,8 42, ,1 54,3 Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 3,3 3,9 3,3 4,5 3,6 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 24,6 28,6 12,2 33,3 25,5 Versjon 1.0 Side 68 av 72

69 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år Versjon 1.0 Side 69 av 72

70 Diverse barnevernet Våler Hobøl Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) 33,6 83,5 33,4 23,8 44,3 Andel netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251) 14, ,3 13,8 17,4 Andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (funksjon 252) 51,4 6,5 50,3 62,4 38,3 Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (funksjon 251) Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) Helsestasjon, skolehelse og jordmor Helsestasjon Våler Hobøl Kostr a Årsverk av helsesøstre pr ,6 66,4 83,3 103,2 63,5 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Årsverk jordmødre pr fødte. 44, ,8 86,2 102,1 Funksjon 232 Brutto driftsutgifter per innbygger 0-5 år Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Årsverk i alt pr innbyggere 0-5 år. Funksjon ,7 108, ,9 130,1 Versjon 1.0 Side 70 av 72

71 Versjon 1.0 Side 71 av 72