Innledning. Sarpsborg Torodd Hauger. Østfold analyse

Transkript

1 Innledning Østfold analyse har på anmodning fra rådmann Torleif Gjellebæk gjennomgått og presentert data fra KOSTRA-rapporteringen i den hensikt å belyse den økonomiske utviklingen i Hvaler kommune, samt synligjøre kommunens økonomiske utfordringer fremover. For å belyse kommunes utgiftsnivå er de foretatt sammenligninger med KOSTRA-gruppe 01 (som Hvaler tilhører), samt kommunene Våler og Hobøl som tilhører samme gruppe. Rapporten viser hovedtrekkene i kommunens økonomiske situasjon noen år tilbake i tid, dagens situasjon, samt prognoser for inntekts- og utgiftsutviklingen fremover. Sarpsborg Torodd Hauger Østfold analyse 1

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag... 3 Konklusjon... 6 Netto driftsresultat... 7 Fondsbeholdningen... 9 Gjeld Akkumulert regnskapsresultat Inntekter Samlede inntekter Brukerbetaling, salgs- og leieinntekter Frie inntekter (skatt på inntekt og formue pluss statlig rammetilskudd) Skatt på inntekt og formue Statens rammetilskudd Overgangsordningen INGAR (minstegarantitilskudd) Inntekter med og uten motytelse Finansinntekter Utgifter Administrasjon og styring Grunnskole Sosialhjelpstjenesten Pleie- og omsorg Barnehage Barnevernstjenesten Kommunehelsetjenesten Befolkningsutviklingen Befolkningsprognose

3 Sammendrag Hvaler kommune har over tid hatt en relativt sunn og bærekraftig økonomi basert på god skatteinngang og utgiftskontroll. Det siste tiåret har imidlertid vært preget av mer ustabile driftsresultater enn på 90-tallet. År med driftsunderskudd er imidlertid blitt «rettet opp» med driftsoverskudd andre år Kommunen har i dag på disposisjonsfond ca. 21,6 mill. kroner. Av dette er 11,8 mill. knyttet opp til «premieavvik» i forbindelse med pensjonsordningen. I tillegg har kommunen gjort avsetninger i disposisjonsfondet i forbindelse med den interne «over- og underskuddsmodellen» som p.t. utgjør 7,1 mill. kroner. «Helt ubundet» disposisjonsfond per var således på bare ca. 2,7 mill. kroner. Kommunen har nå med andre ord liten økonomisk buffer til å kunne møte lavere inntekter enn budsjettert eller uforutsette utgifter. Hvaler har også «bundne fond» på ca. 42 mill. kroner. Disse midlene er knyttet opp mot konkrete fremtidige oppgaver og kan ikke benyttes til andre driftsoppgaver eller til å dekke eventuelle driftsunderskudd Hvaler fikk i 2011 et svært dårlig netto driftsresultat (i forhold til brutto driftsinntekter) på minus 3,7 %. Sett i forhold til kommunens økonomiske historikk så er dette tilsynelatende udramatisk. Ser vi derimot på årsakene til det dårlige resultatet, inntektsprognosene fremover og udekkede utgiftsbehov, så har kommunen utvilsomt økonomiske utfordringer i årene som kommer. De økonomiske utfordringene har flere årsaker. Hvaler hadde i 2011 en markert høyere utgiftsvekst enn landsgjennomsnittet, KOSTRA-gruppe 01, Våler og Hobøl (kommuner som vi har valgt å sammenligne med). Sett på bakgrunn av at Hvaler også fikk en lavere vekst i sine frie inntekter i 2011, så hadde Hvaler en ubalansert økonomisk utvikling dette året. De endringer som ble gjort i kommunenes inntektssystem i 2011 hva angår fordelingen av statens rammetilskudd slo ugunstig ut for Hvaler. Dette innbar at kommunens beregnede utgiftsbehov ble lavere sett i forhold til landsgjennomsnittet bl.a. fordi denne omleggingen i større grad enn tidligere vektlegger sosiale kriterier og i mindre grad demografi. Overgangsordningen INGAR bidro imidlertid til at effekten på kommunens andel av rammetilskuddet ble dempet. Innlemmingen av statens øremerkede tilskudd til barnehager (2011) i rammetilskuddet slo negativt ut for Hvaler. Dette har sammenheng med at kommunen bl.a. har en relativt lav andel 0-5 åringer et kriterium som veier tungt ved fordelingen av rammetilskuddet I følge KS sine prognoser, så vil Hvaler få (i forhold til 2012) ca. 4,5 mill. kroner mindre av veksten i kommunenes frie inntekter frem til Dette har (jf. tabellen nedenunder) sammenheng lavere beregnet utgiftsbehov og med nedtrappingen av INGAR tilsvarende minus 5,5 mill. Skatteinntektene vil øke noe (pluss ca. 1 mill. kroner). Det er viktig å være klar over at det knytter seg betydelig 3

4 usikkerhet til disse prognosene. Vekst i antallet skattebetalere i kommunen vil selvfølgelig føre til en vekst i skatteinntektene, men befolkningsvekst har generelt en tilsvarende utgiftsside. Selskapsskatten ble fjernet i 2008, så kommunen har ikke inntekter fra næringsvirksomhet med unntak av enkeltmannsforetak (fiskere, leger, frisører o.l.). Kommunenes muligheter for å benytte moms-refusjonen på investeringer til drift er i ferd med å bli faset ut og vil helt opphøre i Forutsetter vi samme investeringsnivå som i 2011, så vil dette innebære et «tap» av driftsinntekter på ca. 2,7 mill. kroner fra og med Utviklingen i skatteinntekter, statens rammetilskudd (i forhold til landsgjennomsnittet) og effekt av endringer i MOMS-refusjon etter 2012 (mill. kroner) - faste 2012-priser Endringer i rammetilskuddet -1,5-2,8-4,1-5,5 Skatteendringer etter inntektsujevning 1,0 1,0 1,0 1,0 Nedtrapping av bruk av MOMS-ref på investeringer til drift -2,0-2,7-2,7-2,7 SUM -2,5-4,5-5,8-7, Kommunen har i et udekket utgiftsbehov som ikke vil bli fanget opp i fordelingen av rammetilskuddet fra staten eller andre tilskuddsordninger. Dette er med andre ord utgifter som må dekkes innenfor rammen av kommunens frie inntekter (se tabellen under). Tallene nedenunder er gitt oss av kommunens administrasjon og er ikke kvalitetsjekket av oss. Utgiftsbehov som ikke fanges opp av rammetilskuddet eller andre tilskuddsordninger Flere ressurskrevende brukere 2,0 2,0 2,0 2,0 Østerhaug - boliger for funksjonshemmede 1,1 5,1 5,1 Behov for styrking av institusjonkapaiteten 12,2 12,2 12,2 12,2 Merkostander i forbindelse med samhandlingsreformen (utover økningen i rammetilskuddet) 1,0 2,0 2,0 2,0 Etterslep vedlikehold 6,0 6,5 7,0 7,5 SUM forventendenetto utgiftsøkninger 21,2 23,8 28,3 28,8 Kommunen vil i løpet av 2012 får flere ressurskrevende brukere. Merkostnaden er beregnet til ca. 2 mill. kroner. Det knytter seg usikkerhet til utgiftene forbundet med bosetting og oppfølging av flyktninger og størrelsen på det tilskuddet kommunen mottar fra staten. Kommunen har opparbeidet et fond (p.t. 7,2 mill. kroner) som skal dekke eventuelle merutgifter på driftssiden utover statstilskuddene. Når det gjelder Østerhaug boliger for funksjonshemmede er dagens bygningsmasse er for liten og oppfyller ikke alle lovkrav. Kommunen har fått pålegg fra Arbeidstilsynet om en plan for hvordan dette kan løses. I følge fremdriftsplanen så vil innflytting i nye lokaler skje medio Årlig netto kapitalutgift er anslått til 1,1 mill. kroner, samt økte driftsutgifter på 4 mill. kroner per år. 4

5 I henhold til dokumentasjon i kommunedelsplan for PLO tjenester har kommunen et udekket budsjettbehov på denne sektoren tilsvarende 12,2 mill. kroner per år (eksklusive investeringskostnader til utbygging av nye plasser). Når det gjelder samhandlingsreformen, så ble rammetilskuddet til kommunene i 2012 økt for at kommunene skulle kunne finansiere sine merkostnader ved reformen. Det er for tidlig å vurdere om den statlige overføringen til Hvaler fullt ut vil dekke kommunens utgifter, men det ble meddelt i 1. tertialrapport at Hvaler styrer mot et minus i regnskapet for 2012 på ca. 1. mill. kroner i medfinasieringen av pasienter innlagt på sykehus. I følge administrasjonen så har Hvaler et betydelig etterslep på vedlikeholdssiden som er taksert til 6 mill. kroner i Kommunens merforbruk i forhold til brutto driftsinntekter var i 2011 på 11,8 mill. kroner. Dette ble dekket inn med bruk av bundne fondsavsetninger. Kommunen bør framover ha som mål å gå med et netto driftsresultat på minst 3 % i gjennomsnitt over år. Dette er et minimum for å opprettholde kommunens verdier / formue. Kommunen bør også ha som siktemål å bygge opp større økonomiske reserver (disposisjonsfond) både for å kunne møte uforutsette utgifter og for å bygge opp egenkapital til framtidige investeringer. 5

6 Konklusjon Kommunens økonomiske situasjon kan beskrives slik: INNTEKTER: - Relativt høye skatteinntekter (høyest blant østfoldkommunene, noe under landsgjennomsnittet) - Lave rammetilskudd (lavt beregnet kostnadsbehov) - Lave finansinntekter - Markert mindre vekst i frie inntekter (skatt på inntekt og formue+ rammetilskudd) i 2010 og 2011 enn landsgjennomsnittet og KOSTRA-gruppe Innlemmingen av statens tilskudd til barnehager i rammetilskuddet (2011) slo negativt ut for Hvaler. - «Normalt» nivå på brukerbetalingen men noe lavt på hjemmebasert omsorg UTGIFTER: - Betydelig utgiftsvekst i 2011 sammenlignet med landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner - Lave kostnader til administrasjon og styring - Relativt høye kostnader til grunnskole (høy andel elever med spesialundervisning) - Relativt lave kostnader til sosialhjelpstjenesten (etter korrigering for statstilskudd til voksne flyktninger) - «Normale» kostnader til pleie- og omsorgstjenester - Relativt høye kostnader til barnehage - Noe høye kostnader til barnevern (etter korrigering for statstilskudd til flyktningbarn) - Betydelig udekket utgiftsbehov (institusjon PLO, funksjonshemmede, vedlikehold). ANNET: - Små økonomiske reserver (disposisjonsfond) - og dermed begrenset evne til å møte uforutsette utgifter og fremtidige driftsunderskudd. Ut fra tallene som fremkommer av KOSTRA-rapporteringen, så var det per en klar ubalanse mellom nivået på kommunens inntekter og utgifter. I følge KS sine inntektsprognoser vil ubalansen forsterke seg fremover forutsatt uendret utgiftsnivå. Sett i sammenheng med administrasjonens opplysninger om udekkede utgiftsbehov (nærmere 30 mill. kroner), så vil det bli meget krevende å oppnå balanse mellom kommunens inntekter og utgifter i årene fremover. Da det vil ta tid å få effekt av eventuelle utgiftreduserende omstillinger / tiltak, så bør kommunen vurdere å innføre eiendomsskatt. 6

7 Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Sett i et lengere, tilbakeskuende tidsperspektiv (siste 18 år), så har Hvaler hatt hele 13 år med netto driftsresultat på over +3 % og bare 5 år med negative resultat. I dette tidsperspektivet er det bare Rømskog som kan vise til bedre driftsresultater blant østfoldkommunene. Men det er verd å merke seg at årene med negative driftsresultater har alle vært etter Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 01, så følger Hvaler i hovedtrekk samme variasjonsmønster i driftsresultatene i perioden , dog har Hvaler langt større årsvariasjoner. Netto driftsresultat i % av bruttodriftsinntekter siste 18 år fordelt på resultatnivå (ant år) - sortert etter > 3 % < 0 % 0-3 % >3 % Rømskog Hvaler Skiptvet Trøgstad Aremark Marker* Askim Moss Sarpsborg Eidsberg Spydeberg Våler Råde Halden Fredrikstad Rakkestad Hobøl Rygge

8 Netto driftsresultat i % av bruttodriftsinntekter med og uten eiendomskatt. Sortert uten eiendomskatt Med eiendomskatt Uten eiendomskatt Rømskog 5,5 5,5 Rakkestad 1,6 1,6 Trøgstad 1,3 1,3 Eidsberg 1,3 1,3 Askim 3,5-1,1 Råde 2,0-1,4 Spydeberg 1,2-1,4 Våler -1,5-1,5 Hobøl 0,5-1,8 Fredrikstad 1,8-2,6 Moss 1,6-3,2 Hvaler -3,7-3,7 Skiptvet 1,4-4,0 Sarpsborg 0,4-4,1 Rygge -1,3-6,5 Aremark -7,9-7,9 Halden -7,4-12,5 8

9 Fondsbeholdningen Fond Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond, bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Det er bare disposisjonsfondet som kan brukes fritt til drift eller investeringer. Fondene er kommunenes økonomiske reserver bygget opp ved driftsoverskudd eller ved salg av eiendom, el.verk m.v. I bundne investeringsfond kan det også ligge ubrukte lånemidler. Hvaler kommune setter av på disposisjonsfondet - i tillegg til regnskapsmessige overskudd «positive premie-avvik» fra pensjonsleverandørene. I 2008 ble det avsatt 1,2 mill. kroner, 2009 med 6,3 mill. og i 2010 med 4,3 mill. kroner. Det er med andre ord akkumulert 11,8 mill. kroner på disposisjonsfondet som har sin bakgrunn til positive premie-avvik. Det er foreløpig ikke benyttet noe av dette til å dekke opp «negative premie-avvik». Hvaler kommune har i «over- og underskuddsmodellen» i sitt styringssystem lagt opp til avsetninger på disposisjonsfondet som «buffer og tapsføring». Det er i denne sammenheng satt av 7,1 mill. kroner. Ved regskapsavslutningen for 2011 var «helt ubundet» disposisjonsfond på 2,7 mill. kroner. Kommunen har også «bundne fond» på ca. 42 mill. kroner. Disse midlene er knyttet opp mot konkrete fremtidige oppgaver og kan ikke benyttes til andre driftsoppgaver eller til å dekke eventuelle driftsunderskudd. Fondsbeholdningen i kommunene per (kr/innb.) Rømskog Trøgstad Hvaler Halden Fredrikstad Skiptvet Askim Spydeberg Våler Sarpsborg Rakkestad Råde Eidsberg Hobøl Rygge Moss Aremark B.C Disposisjonsfond B.D Bundne driftsfond B.E Ubundne investeringsfond B.F Bundne investeringsfond 9

10 Hvaler - fondsbeholdningen (x1000 kr) B.C Disposisjonsfond B.D Bundne driftsfond B.E Ubundne investeringsfond B.F Bundne investeringsfond Hvaler - disposisjonsfond (x1000kr) Disposisjonsfond totalt herav avsetninger "premieavik" herav avsetninger "over- og underskuddmodellen "Ubundet" disposisjonsfond Gjeld Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Hvaler kommune har samlet sett en relativt høy gjeldsbyrde. Tar vi imidlertid hensyn til Hvalers meget store investeringer i VA-anlegg (som p.t. utgjør ca. 70 % av den samlede gjeld og som finansieres fullt ut gjennom VA-gebyrene), så er den delen av kommunens gjeld som skal finansieres med ordinære driftsmidler relativt lav. Den lave gjeldsbyrden har også sammenheng med at flere store investeringer (bl.a. rådhus og idrettshall) er blitt finansiert med inntekter ved salg av eierandeler i energiselskap. Videre ble sykehjemmet bygget og finansiert av en stiftelse, og lånene ligger således ikke inne i kommunens låneportefølje, men finansieres indirekte gjennom «årlig» husleie. Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Hvaler 166,1 163,6 164,3 170,1 184,8 185,1 172,2 168,6 179,0 Kostragruppe ,0 157,7 161,6 160,9 165,4 179,3 175,7 181,6 195,2 Våler 149,2 161,9 153,9 174,0 167,0 171,8 172,2 170,9 219,5 Hobøl 139,5 148,5 157,1 160,3 155,8 151,5 156,2 156,8 162,6 Østfold 152,4 156,6 159,5 161,2 167,8 172,5 175,7 179,4 192,1 Landet 151,1 157,6 163,3 162,5 168,3 170,4 170,4 177,8 185,7 10

11 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter Hvaler 84,5 84,7 82,1 80,6 87,7 87,1 80,4 78,0 91,7 Kostragruppe 01 72,2 86,2 88,6 89,2 92,5 101,4 99,3 102,7 112,3 Våler 85,3 91,4 94,8 97,1 96,2 99,9 94,4 98,7 154,0 Hobøl 60,2 61,7 69,2 72,6 73,8 76,3 80,9 83,1 90,5 Østfold 82,3 84,9 87,2 88,8 92,7 94,7 94,3 97,5 106,7 Landet 80,3 87,6 92,0 92,5 95,4 96,5 95,7 99,2 107,7 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Hvaler Kostragruppe Våler Hobøl Østfold Landet

12 Akkumulert regnskapsresultat Akkumulert regnskapsresultat i % av brutto driftsinntekt. Indikatoren viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i prosent av driftsinntektene akkumulert over tid Akkumulert regskapsresultat i % av brutto driftsinntekter Sortert etter situasjonen i 2011 Rømskog 4,7 5,0 3,0 9,3 2,2 7,1 3,9 4,1 4,3 Sarpsborg -1,5 1,4 3,0 5,1 2,6 0,0 0,5 2,4 2,3 Skiptvet 0,3 1,3 3,1 7,6 5,9 3,0 3,7 1,7 2,2 Våler 2,9 0,0 3,6 1,4 0,0 1,7 2,4 0,0 1,6 Rakkestad 0,5 1,9 2,6 4,1 1,9 0,0 2,1 1,5 1,3 Moss -6,4-7,2-2,2 1,9 4,6 0,0 0,0 0,6 1,1 Askim -9,1-7,6-1,1 7,7 1,6 2,6 1,3 0,6 1,0 Trøgstad 0,0 1,3 2,1 4,0 0,7 0,0 4,2 0,9 0,4 Fredrikstad -5,2-7,2-2,2 3,3 3,2 0,0 0,0-1,2 0,1 Hvaler -2,4-0,8 3,0 3,1 0,0 0,0 3,9 2,7 0,0 Spydeberg 0,0 1,0 4,8 5,2 1,9 0,3 0,0 0,1 0,0 Eidsberg 0,2 0,1 3,2 5,7 1,9 0,4 0,8 0,0 0,0 Rygge -0,6-3,6-1,1-1,7-1,1-0,7 0,0 0,1-0,2 Hobøl -3,9-4,3-5,6-6,0-2,4 0,4-3,4-3,6-2,5 Råde -7,2-6,2-5,6 1,1-2,3-6,8-5,2-4,2-2,6 Aremark 0,0 0,0-2,0 7,0 2,6-0,5 0,0 0,2-7,0 Halden -3,5-1,3 1,8 1,1 0,6 0,0 0,0 0,4-7,5 Marker* 0,7 0,5 0,3 5,8 5,0 1,3 0,0 1,6 : Østfold -3,5-3,3 0,0 3,3 2,3 0,1 0,3 0,3-0,2 Landet -1,4-1,0 0,3 2,2 0,7-0,6 0,0 0,3 0,4 Inntekter Samlede inntekter Hvaler kommunes samlede inntekter i 2011 var høy sammenlignet med de øvrige østfoldkommunene. Dette har bl.a. sammenheng med meget høye inntekter fra VA-gebyrer. Da disse inntektene utelukkende går til å finansiere utgiftene på grunnlag av selvkost, så har disse ingen budsjettvirkning. Hvalers VA-inntekter utgjorde kr/innb., mens østfoldgjennomsnittet lå på kr/innb. I tillegg slår statstilskuddet til flyktninger sterkt ut på inntektssiden for Hvaler. Statstilskuddet utgjorde kr/innb., mens østfoldgjennomsnittet var på 720 kr/innbygger. Det er vanskelig å vurdere om flyktningetilskuddet (som ikke er øremerket tilskudd) gir et netto positivt eller negativt utslag i driftsbudsjettet. Hvalers momsrefusjon på investeringer som kan brukes til drift var i 2011 på per innb. Østfoldgjennomsnittet var på 592 kr/innb. «Korrigerer» vi for disse «ekstraordinære» inntektene for Hvaler i fylkesoversikten under, så ligger kommunens inntekter noe over gjennomsnittet for østfoldkommunene men klart høyere enn Våler og Hobøl som her vil bli brukt som «sammenlignbare» kommuner ved vurderinger av utgiftssiden prioriteringer, produktivitet m.v. 12

13 Nedenunder vil de enkelte inntektspostene bli kommentert nærmere. Kommunenes samlede inntekter (inkl finansinntekter) 2011 (kr/innb.) Brukerbet. og salgs og leieinntekter A.A. Brukerbetalinger A.B. Andre salgs- og leieinntekter Ubundende driftsinntekter Inntekter med motytelse Finansinntekter A.G. A.D. Skatt på Rammetilskudd inntekt og formue A.H. Eiendomsskatt A.I. Andre direkte og indirekte skatter A.C. A.E. Overføringer med krav til motytelse Andre statlige overføringer A.F. Andre overføringer D.A. D.B. Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finans instr. (omløpsmidler) D.C. Sum Mottatte inntekter avdrag på utlån Rømskog Aremark Hvaler Rakkestad Spydeberg Skiptvet Moss Trøgstad Fredrikstad Askim Eidsberg Hobøl Sarpsborg Halden Rygge Råde Våler Brukerbetaling, salgs- og leieinntekter Hvaler ligger med sine tidligere store investeringer i VA- nett høyt på VA-gebyrer. Dette er et selvfinansierende tjenesteområde og har således ingen budsjettvirkning. Når det gjelder brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester, så er det bare rapportert timepris for pasienter med inntekt i område 2-4 G. Disse ligger lavt sammenlignet med andre østfoldkommuner. 13

14 Barnehage - foreldrebetaling Månedssats med årsinntekt kroner Månedssats med årsinntekt kroner Månedssats med årsinntekt kroner Månedsats med årsinntekt kroner Kostpenger Søskenmoderasjon per måned 100prosent for barn nr. fulltidsopphold 2 i prosent Søskenmoderasjon for barn nr. 3 i prosent Halden : Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde : Rygge Våler Hobøl Pleie- og omsorgstjenester - brukerbetaling 2011 Timepris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner Timepris, ved skattbar Timepris, ved skattbar inntekt 2 - inntekt 3 3 G, i - 4 G, i kroner kroner Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. under 2 G, i kr/mnd Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 2-3 G,kr/mnd Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 3-4 G,kr/mnd Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 4-5 G,kr/mnd Utgiftstak per mnd ved timepris, skattbar inntekt over 5 G,kr/mnd Halden : : : : : : Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler : : : : : : : : Aremark : : : : : : Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim : : : : : Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde : : : : : Rygge : : Våler Hobøl : :

15 Skolefritidsordningen (SFO)- foreldrebetaling (kr/mnd) 2011 ukentlig oppholdstid 20 timer ukentlig oppholdstid 10 timer Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Frie inntekter (skatt på inntekt og formue pluss statlig rammetilskudd) Frie inntekter per innbygger Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. De frie inntektene til kommunene består av skatt på inntekt og formue, samt et rammetilskudd fra staten. Skatten på inntekt og formue blir gjenstand for «inntektsutjevning» - dvs. kommuner som har skatteinntekter (per innbygger) over landsgjennomsnittet blir «trukket», mens de som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet får et tillegg (les mer om dette i eget kap. om skatt). Statens rammetilskudd til kommunene fordeles først på grunnlag av befolkningsandeler («innbyggertilskuddet»). Deretter blir dette gjenstand for en «utgiftsutjevning» basert på teoretiske beregninger av utgiftsbehovet i den enkelte kommune. Kommuner med utgiftsbehov per innbygger under landsgjennomsnittet får et «trekk» i innbyggertilskuddet, mens de med høyere utgiftsbehov får et «tillegg». Se også egen omtale om rammetilskudd. Det er opp i gjennom tidene blitt foretatt endringer i kommunenes inntektssystem og det har derfor vært nødvendig med ulike former for overgangsordninger. Det ble i 2009 etablert en ny overgangsordning (INGAR) for å «rydde opp» i dette og sikre at ingen kommuner får brå svikt i rammetilskuddet ved fremtidige endringer i kommunenes inntektssystem og eller beregnet utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet. Hvaler hadde for ti år siden (2001) frie inntekter per innbygger på nivå med landsgjennomsnittet og KOSTRA-gruppe 01 og noe høyere enn Våler og Hobøl. I løpet de siste 10 årene (sett under ett) har 15

16 Hvaler hatt en vekst i de frie inntektene som er ca kr/ innbygger lavere enn landsgjennomsnittet og kr/innbygger lavere enn KOSTRA-gruppe 01. Det ble fra og med 2011 gjennomført vesentlige endringer i systemet for beregning av kommunenes utgiftsbehov som har betydning for utgiftsutjevningen og dermed størrelsen på kommunens andel av rammetilskuddet. I tillegg ble tilskuddet til barnehager innlemmet i statens ramme og fordelt ut til kommunene på grunnlag g av bla. andelen barn i aldersgruppen 0-5 år. Hvaler kommune fikk en betydelig nedgang i sine frie inntekter i 2011 sammenlignet med landsgjennomsnittet og KOSTRA-gruppe 01 dette til tross for at overgangsordningen INGAR bidro med ca. 4,8 mill. kroner. KS sine prognoser frem til 2016 viser at den samlede effekten av inntekts- og utgiftsutjevningen, samt overgangsordningen INGAR vil bli redusert med ca. 5,5 mill. kroner fram til 2016 i forhold til Det vil si at kommunen vil få 5,5 mill. mindre av inntektsveksten i kommunene. 16

17 Hvaler - samlet effekt av inntekts- og utgiftsutgjevningen, samt overgangsordninger og prognoser for (faste år 2012-priser for årene ) (x 1000 kr) NB: Prognosene over overgangsordningen er svært usikker Prognose Inntektsutjevning Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Samlet effekt Skatt på inntekt og formue Utviklingen i skatt før og etter inntektsutjevning må her ses i lys av de endringer som i perioden er foretatt vedrørende inntektsutjevningen og «skatteøre». Inntektsutjevningen ble i perioden 2008 til 2011 gradvis økt fra 55 % til 60 % - mao. ble graden av inntektsutjevning mellom kommunene økt i perioden. Fra og med 2011, så blir kommuner med lavere skatteinntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet kompensert med 60 % av differansen mellom egne inntekter og landsgjennomsnittet. Dette finansieres ved at kommuner med høyere skatteinntekt enn landsgjennomsnittet blir trukket for 60 % av differansen mellom egen inntekt og landsgjennomsnittet. Kommuner med mindre skatteinntekt enn 90 % av landsgjennomsnittet får en ytterligere inntektsutjevning. Det er også viktig å være klar over at det kommunale inntektsskattøret ble satt ned fra 12,8 % i 2010 til 11,3 % i Hvaler kommune hadde spesielt god skatteinngangen i 2009 og som var høyere enn landsgjennomsnittet. I 2011 gikk kommunens skatteinntekter ned. Dette hadde sammenheng med nedtrekket i «skatteøre» dette året. Dog var skattenedgangen lavere enn i de øvrige østfoldkommunene. Skatteinntekten i 2011 var på 95,3 % av landsgjennomsnittet. Hvaler fikk som følge av inntektsutjevningen et tillegg på 306 kr/innbygger (ca. 1,3 mill. kroner), som blir tilført kommunen gjennom rammeoverføringen. Hvaler hadde i 2011 den høyeste skatteinngangen blant østfoldkommunene. Det er verd å merke seg at figurene nedenunder som viser skatt på inntekt og formue (inkl. naturressursskatt) for kommunene i Østfold i og endringen fra 2010 til 2011 er skatt før inntektsutjevning. Det knytter seg stor usikkerhet til kommunens skatteinntekter framover ikke minst fordi skatteinngangen til Hvaler viser store årsvariasjoner. Legger vi til grunn KS sine prognoser, så vil Hvaler i årene fram til 2016 få enn skatteinngang som ligger noe høyere enn i 2011 sammenlignet med landsgjennomsnittet med en inntektsutjevning på ca kr/innbygger. 17

18 Hvaler - skatt på inntekt og formue og prognose for (etter KS sin prognosemodell) - faste år priser for årene Landet PROGNOSE Skatt (kr/innbygger) Hvaler Skatt før inntektsutjevning (kr / innbygger) Skatt før inntektsutjevning (% av landsgjennomsnitt) 100,6 % 96,5 % 95,3 % 97,3 % 97,3 % 97,3 % 97,3 % 97,3 % Netto inntektsutjevning( kr / innb.) Skatt etter inntektsutjevning (kr/innb) Skatt etter inntektsutjevning (% av landsgjennomsnitt) 99,0 % 97,5 % 96,7 % 97,7 % 97,7 % 97,7 % 97,7 % 97,7 % 18

19 Skatt på inntekt og formue, inkl naturressurssaktt (kr/innb.) 2011 Landet Hvaler Spydeberg Rømskog Råde Rygge Askim Våler Moss Hobøl Fredrikstad Eidsberg Skiptvet Aremark Sarpsborg Rakkestad Trøgstad Halden Landet Hvaler Sarpsborg Rømskog Aremark Askim Skiptvet Halden Våler Fredrikstad Rakkestad Spydeberg Hobøl Råde Moss Eidsberg Trøgstad Rygge Endring i skatt på inntekt og formue (kr/innb.)

20 Statens rammetilskudd Størrelsen på statens totale rammetilskudd til kommunene fastsettes i hvert års statsbudsjett. Rammen justeres først i samsvar med lønns- og prisstigning. I tillegg skjer det endringer som følge av for eksempel innlemming av øremerkede tilskudd til rammen (som barnehagetilskudd i 2011) og som følge av nye oppgaver som pålegges kommunene (som i forbindelse med samhandlingsreformen i 2012). Nedjustering av skatteøret til kommunene i 2011 bidro til en tilvarende oppjustering av rammen. Rammen justeres også utfra politiske målsetninger om kommuneøkonomien. Rammen fordeles «først» på kommunene etter andel av befolkningen («innbyggertilskuddet»). Deretter blir det foretatt en utgiftsutjevning mellom kommunene. Det vil si at kommuner som har lavere beregnede kostnadsbehov enn landsgjennomsnittet får et «trekk» i innbyggertilskuddet, mens kommuner som har høyere utgifter får et «tillegg». Dette dreier seg med andre ord om «nullsumberegninger». Grunnlaget for kostnadsberegningene fremgår av kommunenes inntektssystem og bygger på en rekke kostnadsrelaterte kriterier (demografiske, sosiale, kommunestørrelse m.m.). 20

21 Hvaler - prognosert endring i utgiftsutjevningen fra 2011 til 2012 (KS) kr/innb 0-2 år år år år år år år år år år -20 over 90 år -578 Basistillegg 39 Sone 15 Nabo 14 Landbrukskriterium -2 Invandrere 6-15 år ekskl Skandinavia -9 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand -2 Flytninger uten integreringstilskudd -10 Dødlighet 63 Barn 0-15 med enslige forsørgere -34 Fattige -15 Uføre år -31 Opphopningsindeks -61 Urbanitetskriterium -8 PU over 16 år 72 Ikke-gifte 67 år og over -15 Barn 1-2 år uten kontantstøtte -150 Innbyggere med høyere utdanning 13 Samlet endring

22 Overgangsordningen INGAR (minstegarantitilskudd) Inntektsgarantiordningen ble innført i 2009 for å erstatte diverse tidligere overgangsordninger. Formålet er å sikre kommunene mot brå svikt i rammetilskuddet og er utformet slik at ingen kommuner får en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 300 kroner under gjennomsnittlig vekst på landsbasis i tilskudd per innbygger. Omfordelingsordningen finansieres ved likt trekk per innbygger i alle kommuner. Som det fremgår av tabellen under, så har overgangsordningen bidratt - og vil bidra fremover - til å dempe effektene av endringene i inntektssystemet og lavere beregnet utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet. Hvaler - overføringer i rammetilskuddet som følge av overgangsordninger (x1000 kr ) Prognose Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Inntekter med og uten motytelse Under A.C. «Overføringer med krav om motytelser»(700:780) så ligger alle former for statlige refusjoner (bl.a. sykelønnsrefusjon og moms-refusjon), samt refusjoner fra fylkeskommunen, andre kommuner og private. Under AE «Andre statlige overføringer» (810) ligger alle andre typer statlige overføringer. Under AF «Andre overføringer» (830:850 / 880:895) ligger overføringer fra bl.a. fylkeskommune, andre kommuner og egne kommunale foretak. Det er viktig å være klar over at ordningen med at kommunene kan benytte moms-refusjonen på investeringer til drift er i ferd med å bli trappet ned og vil helt opphøre i I 2011 kunne kommunene føre 60 % av momsrefusjonen som inntekt, i 2012 er dette redusert til 40 % og i 2013 til 20 %. Forutsetter vi samme investeringsnivå fremover som i 2011, så vil Hvaler få redusert sine «driftsinntekter» fra momsrefusjon med 2,7 mill. kroner fra og med Hvaler - moms-refusjon i investeringsregnskapet Mva-refusjon (x1000kr) Mva-refusjon (kr/innb)

23 Finansinntekter Hvaler kommune har lave finansinntekter i 2011 på bare ca. 700 kr/ innbygger. Blant østfoldkommunene er det bare Råde kommune som har lavere eksterne finansinntekter. Utgifter Netto driftsutgifter i kroner per innbygger. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter per innbygger kan være en prioriteringsindikator. Kommunens utgiftsnivå innenfor de største tjenesteområdene er vurdert utfra nivået i KOSTRAgruppe 01 og kommunene Våler og Hobøl. Gjennomsnittlig folketall blant kommunene i KOSTRAgruppe 01 er ca personer altså noe lavere enn Hvaler. Folketallet i Våler og Hobøl er derimot noe høyere. Da utgiftsnivået (per innbygger i aktuell aldersgruppe) for de fleste tjenesteområder øker med redusert folketall (smådriftsulemper), så er det viktig å ta hensyn til dette ved sammenligning av kostnadsnivåer. Hvaler skiller seg ellers fra KOSTRA-gruppe 01, Våler og Hobøl ved lavere andel barn og unge i befolkningen. Når det gjelder andelen eldre (over 67 år), så er andelen noe høyere i Hvaler enn i sammenligningskommunene. Ellers så er de demografiske forskjellene relativt små. Det blir innledningsvis for hvert tjenesteområde presentert en oversikt over strukturelle forhold. 23

24 Kostragruppe 01 (EKG01) 111 Hvaler Marker Våler Hobøl Hurdal Ringebu Krødsherad Flesberg Hof Tjøme Lardal Siljan Drangedal Sauherad Evje og Hornnes Sokndal Lund Fusa Selje Vanylven Hareid Skodje Bjugn Holtålen Overhalla 3679 Gj. snitt KOSTRA-gr Behovsprofiler 2010 Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe 01 Andel 0 åringer 1,3 0,8 1,1 1,0 1,1 Andel 1-5 år 6,2 4,9 6,6 5,8 5,6 Andel 6-15 år 12,5 11,0 13,3 13,4 12,9 Andel år 3,9 4,2 4,6 4,4 4,2 Andel år 7,8 6,3 6,5 7,3 7,1 Andel år 55,3 58,6 57,0 57,3 53,9 Andel år 8,5 10,0 7,8 7,8 9,8 Andel 80 år og over 4,5 4,1 3,1 3,1 5,3 Andel skilte og separerte år 11,4 14,0 11,2 12,3 10,9 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 1,9 1,5 2,1 2,5 1,9 Andel enslige innbyggere 80 år og over 66,5 66,3 74,5 61,1 66,5 Andel innvandrerbefolkning 12,2 4,4 9,1 11,0 : Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 13,3 3,0 8,5 10,7 : Andel innvandrerbefolkning 1-5 år : 2,9 8,9 10,7 : Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 12,0 4,6 6,7 8,7 : Andel av befolkningen som bor i tettsteder 76,8 40,0 50,7 62,2 44,8 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter : 10,0 6,1 5,5 : Andel arbeidsledige år 2,1 1,4 1,2 4,1 1,9 Andel arbeidsledige år 2,1 1,6 1,8 2,3 1,9 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen : 44,0 54,7 62,1 : Den store veksten i netto utgifter fra 2010 til 2011, som fremgår av tabellen under, har flere årsaker. Flyktningetilskuddet (22,9 mill. på mindreårige flyktninger og 7,9 mill. på voksne flyktninger) ble fra og med 2011 overført til kommunen som «ikke øremerkede» statstilskudd. Dette betyr at denne inntekten ikke ble trukket i fra ved beregningen av «netto driftsutgift» som tidligere. Korrigerer vi for dette så blir netto driftsutgift i 2011 på kr/innb. 24

25 Selv med denne korreksjon, så hadde Hvaler en vekst i netto driftsutgifter fra 2010 til 2011 på ca kr/innbygger. Hvaler hadde i 2011 en sterkere utgiftsvekst innenfor grunnskole, pleie- og omsorg og kommunehelse sammenlignet med landsgjennomsnittet. Bare innenfor disse tre driftsområdene utgjorde merutgiftsveksten (sammenlignet med landsgjennomsnittet) i netto driftsutgifter over 7 mill. kroner fra 2010 til I tillegg kan utgiftsveksten i 2011 forklares med helårseffekt av etablering av ny privat barnehage (5 mill.), nye avtaler med Fredrikstad kommune om felles Servicetorg (1,7 mill.) og felles elektronisk arkiv (1,6 mill.), samt prisøkning på avtalene om felles legevakt og brannsamarbeid. Korrigere vil for - så var utgiftsveksten noe i overkant av landsgjennomsnittet og kommunegruppe 01. Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe Hvaler - netto driftsutgifter på de største tjenesteområdene (kr/innb.) Barnehager Administrasjon og styring Grunnskolesektor : : : : Kommunehelsetjenesten Pleie- og omsorgtjenesten Sosialtjenesten Barnevern Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

26 Administrasjon og styring Administrasjon og styringsutgiftene (per innbygger) er sterkt relatert til kommunenes størrelse (stordriftsfordeler smådriftsulemper). Hvaler har lave kostnader til administrasjon og styring i forhold til kommuner med tilsvarende folkemengde. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe

27 Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe

28 Grunnskole Det er også innenfor skolesektoren klare smådriftsulemper spesielt for kommuner med barn i alder 6-15 år på mindre enn Hvalers netto driftsutgifter til grunnskole ligger relativt høyt. Utfra utgiftsnivået innenfor de ulike delområdene på skolesektoren, så har dette sammenheng med at en stor andel av elevene får spesialundervisning og store utgifter til skoleskyss. Det er grunn til å merke seg at Hvaler hadde en meget stor vekst i utgiftene til skole (beregnet per innbygger) fra 2010 til Hele 31,3 % av totale lærertimer er spesialundervisning. Dette må i noen grad sees i sammenheng med at kommunen i 2011 hadde 10 barn fra andre kommuner med vedtak om spesialundervisning. Da disse utgiftene betales av hjemkommune, vil dette imidlertid ikke slå ut på netto driftskostnader. Som følge av kommunens geografi har 63,1 % av elevene har tilbud om skoleskyss. Dette utgjorde ca kroner per innbygger 6-15 år. Grunnskole - strukturelle forhold 2011 Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe 01 Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 96,9 99,6 95,0 101,7 98,4 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 7,4 3,1 2,3 3,5 3,1 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 3,0 0,0 1,6 0,6 0,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,6 10,9 6,7 9,4 10,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 5,6 8,4 3,8 4,0 7,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 9,8 12,7 7,9 9,1 12,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 11,2 11,8 9,3 16,1 12,0 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 18,1 31,3 21,8 23,0 20,9 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 22,5 63,1 37,0 41,4 47,4 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 62,2 54,1 68,2 67,9 50,0 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 60,2 54,1 68,2 67,9 49,8 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100prosent plass 56,3 54,7 56,3 36,7 33,4 Andel elever i kommunal SFO med 100prosent plass 55,8 54,7 56,3 36,7 33,3 Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året 96,1 96,0 110,3 110,6 95,0 Elever per kommunal skole 213,0 153,0 203,0 157,0 143,0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,6 13,0 12,2 11,9 12,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 13,2 11,7 12,7 12,3 11,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 13,0 13,2 11,8 13,8 11,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,7 14,0 12,2 10,1 13,0 Andel lærere som er 40 år og yngre 44,5 23,6 37,2 36,8 39,5 Andel lærere som er 50 år og eldre 34,7 49,1 40,4 40,2 39,1 Andel lærere som er 60 år og eldre 11,4 10,9 19,1 8,0 12,9 Andel lærere i heltidsstilling 62,3 60,0 52,1 62,1 56,2 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 86,2 87,3 85,1 81,6 86,7 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning : 5,5 1,1 9,2 : Andel lærere med videregående utdanning eller lavere : 7,3 13,8 9,2 : 28

29 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe : Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år Landet : : : : Hvaler : : : : Våler : : : : Hobøl : : : : Kostragruppe 01 : : : : : Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Landet : : : : : Hvaler : : : : : Våler : : : : : Hobøl : : : : : Kostragruppe 01 : : : : : :

30 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe : 3228 Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe Grunnskole Netto driftsutgifter (202,214, 215, 223 per innbygger 2011 (kr/innb.) Aremark Rømskog Våler Skiptvet Hvaler Hobøl Rakkestad Landet Trøgstad Rygge Eidsberg Sarpsborg Halden Spydeberg Østfold Råde Askim Fredrikstad Moss

31 Grunnskole Endringer i netto driftsutgifter (202, 214, 215, 223) per innbygger (kr/innb.) Hvaler Rakkestad Askim Spydeberg Hobøl Eidsberg Aremark Moss Trøgstad Østfold Sarpsborg Skiptvet Råde Fredrikstad Rømskog Landet Halden Rygge Våler

32 Sosialhjelpstjenesten Når det gjelder sosialhjelpstjenesten, så er det ingen klare smådriftsulemper. Tvert i mot er det en tendens til at enhetskostnaden øker noe med kommunestørrelse / folketall. Antar at dette har sammenheng med en viss «opphopning» av personer med sosiale behov i bykommunene og høyere bokostnader. Tilsynelatende har Hvaler høye kostnader på sosialområde. Hvaler har imidlertid mange voksne flyktninger (p.t. 11 voksne + 1 barn i familie). Da statens tilskudd til «voksne» flyktninger fra og med 2011 blir ført i KOSTRA (post 850) som ikke øremerket tilskudd, så blir tilskuddet ikke trukket fra i beregningen av netto driftsutgift. Korrigerer vil for flyktningetilskuddet til voksne (7,9 mill. kroner), så blir netto driftsutgift på sosialområdet på kun 553 kr per innbygger år. Med andre ord meget lavt både i forhold til KOSTRA-gruppe 01 og Våler og Hobøl. Sosialtjenesten - strukturelle forhold og tjenestenivå 2011 Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe 01 Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 37,7 73,2 71,7 62,8 56,7 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,5 2,4 1,7 1,7 2,2 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år 4,1 3,7 2,8 2,8 3,7 Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger 1,1 0,7 0,9 0,8 0,8 Gjennomsnittlig stønadslengde (mnd) : 3,9 4,3 3,5 : Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år (mnd) : 4,2 5,4 3,6 : Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år (mnd) : 3,9 4,2 3,5 : Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 34,0 30,0 32,0 21,0 25,0 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 44,4 43,4 25,9 22,4 37,0 Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere år : 1,5 1,7 : : Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned : : NB: Grønn markør viser netto driftskostnader etter korrigering for flyktningetilskudd. Det er bare Hvaler som her er blitt korrigert for dette tilskuddet. 32

33 Hvaler sosialtjenesten 2011 Netto driftsutgifter (oppgitt i KOSTRA) (x 1000kr) Statstilskudd flyktninger (x 1000kr) Netto driftsutgifter oppgitt i (KOSTRA) korrigert for statstilskudd flyktninger (x 1000 kr) Antall år år Netto driftsutgift (kr/innb år) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Landet Hvaler Våler Hobøl Kostragruppe