Ståstedsanalyse 2016 endelige KOSTRA-tall 2015 Larvik kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ståstedsanalyse 2016 endelige KOSTRA-tall 2015 Larvik kommune"

Transkript

1

2 Ståstedsanalyse 2016 endelige KOSTRA-tall 2015 Larvik kommune Innhold Befolkningsutvikling og demografikostnadsutvikling... 7 Befolkningsutvikling for de ulike aldersgruppene åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Hovedtall drift Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Økonomi - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Økonomi - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Økonomi - Skatt på inntekt og formue (inkl. naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter Økonomi - Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter Investering, finansiering, balanse Økonomi - Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter Økonomi - Brutto investeringsutg, barnehage, i prosent av totale brutto inv.utg Økonomi - Brutto investeringsutg, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg Økonomi - Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Side 1 av 249

3 Økonomi - Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Grunnskole Prioritet - Netto driftsutg. gr.skolesektor (202, 215, 222, 223) i % av samlede netto driftsutg Produktivitet - Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Produktivitet Korr. brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Produktivitet Korr. brutto driftsutg. til gr.skole, lokaler og skyss (202, 222, 223), pr elev Produktivitet Korr. brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Produktivitet Korr. brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), pr elev som får skoleskyss Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Barnehage Prioritet - Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager Barnevern Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Prioritet - Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet - Andel undersøkelser som førte til tiltak Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Side 2 av 249

4 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244) Produktivitet - Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Dekningsgrad - Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Kvalitet - Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Pleie og omsorg Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad - Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Dekningsgrad - Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80 år og over Dekningsgrad - Andel beboere på institusjon under 67 år Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Kvalitet - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Kvalitet - Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon Økonomi - Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg Økonomi - Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Side 3 av 249

5 Kommunehelse Prioritet - Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Prioritet - Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Prioritet - Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Produktivitet - Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse+plo) Dekningsgrad - Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Dekningsgrad - Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Dekningsgrad - Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) Kvalitet - Andel kvinnelige leger Kvalitet - Antall åpne fastlegelister Kvalitet - Gjennomsnittlig listelengde Kvalitet - Reservekapasitet fastlege Sosiale tjenester Prioritet - Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Prioritet - Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Produktivitet - Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Kvalitet - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Kommunale boliger Prioritet - Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Produktivitet - Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Kvalitet - Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per innbyggere Kvalitet - Antall nye søknader per innbyggere Kvalitet - Antall søknader per innbyggere Kvalitet - Kommunalt disponerte boliger per innbyggere Kultur og idrett Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Side 4 av 249

6 Prioritet - Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Prioritet - Netto driftsutgifter til idrett (F380) Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Dekningsgrad - Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Kvalitet - Besøk i folkebibliotek per innbygger Kvalitet - Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger Kvalitet - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet - Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Prioritet - Område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Produktivitet - Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Produktivitet - Kommunale energikostnader, per innbygger Dekningsgrad - Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Dekningsgrad - Friluftslivsområder m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale årsinnbyggere Kvalitet - Alder for kommuneplanens arealdel Kvalitet - Alder for kommuneplanens samfunnsdel Adm, styring og fellesutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Produktivitet - Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Vann, avløp og renovasjon Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Side 5 av 249

7 Kvalitet - Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Kvalitet - Renovasjon - Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger (kommune) Kvalitet - Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Brann og ulykkesvern Prioritet - Antall boligbranner pr innbyggere Prioritet - Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 Forebygging pr. innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 339 Beredskap pr. innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg Kvalitet - Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Eiendomsforvaltning Prioritet - Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Prioritet - Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Dekningsgrad - Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Dekningsgrad - Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger Dekningsgrad - Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Side 6 av 249

8 Befolkningsutvikling og demografikostnadsutvikling Prognose type : Middels nasjonal vekst Prognose periode : 10 Over vises den prosentvise grafiske utviklingen av de ulike aldersgruppene i Larvik kommune. Det er en stor nedgang i aldersgruppen 0 år første året. Mot slutten av perioden er det noe bevegelse i aldersgruppen år og 90 år og eldre. Ellers er det bortimot uendret for total befolkning. Nedenfor er dette overført til tabellform med faktiske tall. Tallene har sitt utgangspunkt i SSB sin framskrivnings alternativ Middels nasjonal vekst (MMMM): Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring. Det er dette alternativet som kommunen bruker når det presenteres i politiske saker åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Side 7 av 249

9 åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Tabellen over skal leses slik at kolonne 2016 representerer forskjellen mellom 2015 og Kolonnen for 2017 skal leses slik at den representerer forskjellen mellom 2016 og 2017 osv. Side 8 av 249

10 Befolkningsutvikling for de ulike aldersgruppene Befolkningsprognosen hentes fra SSB sin statistikk for Befolkningsframskrivinger (Tabell Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder, i 9 alternativer). Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. I denne analysen har vi benyttet oss av: Metode for beregning av mer - og mindreutgifter (hentet fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, april 2015). Utvalgets beregninger av hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen tar utgangspunkt i analyser av hvordan kommunesektorens utgifter faktisk fordeler seg på individrettede velferdstjenester til de ulike aldersgruppene. De bygger altså ikke på noen sentralt fastsatt norm for tjenestetilbudet. Med utgangspunkt i denne fordelingen beregnes det en utgift pr person i hver gruppe. Deretter beregnes mer- eller mindreutgifter for den enkelte aldersgruppe som produktet av utgift pr person og anslått endring i antall personer. Endelig beregnes de samlede mer- eller mindreutgifter som summen av mer- og mindreutgifter for alle aldersgruppene. Beregningsopplegget bygger på forutsetninger som det er viktig å presisere. Blant annet legges det til grunn konstante gjennomsnittskostnader, uendret standard, uendret produktivitet og uendret dekningsgrad. Høyere dekningsgrad eller høyere standard vil isolert sett trekke i retning av økte utgifter, mens økt produktivitet vil trekke i retning av reduserte utgifter. I beregningene tas det ikke hensyn til mulige endringer i befolkningens helsetilstand og funksjonsevne, arbeidsledighet, innvandrerandel, bosettingsmønster mm. Slike endringer vil kunne ha betydning for etterspørsel og kostnader for kommunale tjenester. Beregningene tar utgangspunkt i hoveddelen av kommunesektorens faktiske driftsutgifter. I beregningene benyttes kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner for 2015, som vist i statsbudsjettet for 2015 (Prop. 1 S ( ) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet). I og med at det er utgift pr person i hver gruppe som er utgangspunktet (en ren matematisk tilnærming) er det ikke overraskende at utslagene, både utgiftsøkningene og kostnadsreduksjonene blir størst innenfor gruppene 0-5 år, 6-15 år og 67 år og eldre. Det er disse aldersgruppene som er de store mottagerne av kommunale tjenester i tillegg er det disse gruppene som er vektet høyt i inntektssystemet. Det betyr igjen at overføringene fra staten i stor grad knytter seg til de nevnte gruppene. I Larvik så er økningen i aldersgruppen 67 år og eldre størst og det er også derfor helt naturlig at det er her utslagene blir størst. Side 9 av 249

11 0 - åringer år Total Framskrivningen for Larvik viser at antall 0 åringer vil gå ned med 22 barn fra 2016 til Deretter er det en jevn økning fram til 2023 og 2024 hvor antall 0-åringer er 422. Deretter synker antallet til åringer i Samlet nedgang for antall 0-åringer i hele 10 års perioden er 0,7 %. Side 10 av 249

12 Barnehage (1-5 år) år år år Total Framskrivningen for Larvik viser at det er store variasjoner de første årene av måleperioden for aldersgruppen 1 år og 2 år. For hele måleperioden øker antallet med 10 % og 13 % for henholdsvis 1 og 2 åringene. For aldersgruppen 3-5 år går antallet barn ned i hele perioden. Samlet oppgang for aldersgruppen 1-5 år er på 2,3 % for perioden 2016 til Side 11 av 249

13 Grunnskole (6-15 år) år år år Total Framskrivningen for Larvik viser at antallet barn i gruppen 6-9 år i vil gå opp i 2017 og 2018, for deretter å gå ned frem til Deretter vil gruppen på nytt ha en gradvis økning. Antallet i gruppen vil gå ned med 8 % sett hele perioden under ett. For aldersgruppen år øker antallet fra 2016 til Fra 2022 reduseres antallet gradvis hvert år frem til Aldersgruppen år har en nedgang fra 2016 til 2017, deretter svinger antallet noe opp og ned. Totalt sett øker aldersgruppen år med 8 % i framskrivningsperioden. Framskrivningen viser en samlet nedgang for aldersgruppen 6-15 år på 1,4 % i perioden 2016 til Side 12 av 249

14 Videregående (16-19 år) år år år Total Aldersintervallet år reduseres marginalt i perioden 2016 til 2020, før det igjen øker fram til Sett perioden under ett så er økningen på 11 %. Gruppen 18 åringer reduseres frem til 2021 og øker deretter fram mot 2024 før det igjen snur til en nedgang. Antall 18 åringer reduseres med ca 11 % perioden sett under ett. Gruppen 19 åringer reduseres gradvis fram til 2022 som bunnivå før det igjen stiger fram til Antall 19 åringer reduseres med drøyt 5 % perioden sett under ett. Utviklingen er marginalt positiv når vi ser utviklingen innenfor aldersintervallet år for hele måleperioden Side 13 av 249

15 Voksne (20-66 år) år år år år år år år år Total Befolkningsutviklingen innenfor 20 til 24 år går alle ned i perioden For gruppen år har en utvikling som er tilnærmet 0 i hele framskrivningsperioden. I framskrivningen går det også fram at det vil være en økning i gruppen år og år på snaue 5 %. Gruppen år har en nedgang på 10 % for hele måleperioden. Gruppen år har en økning på i underkant av 6 %. Gruppen år samlet har en økning i perioden sett under ett på i overkant av 2 %. Side 14 av 249

16 Eldre (67-79 år) år Total Gruppen år vil øke mellom 2,5 % og 4 % pr år i perioden 2016 til 2024 før det flater noe ut fram til Samlet vekst for denne aldersgruppen i hele 10 års perioden er på nesten 33 %. Side 15 av 249

17 Eldre (80-89 år) år Total For aldersgruppen år vil det i 2017 gå noe ned før det igjen øker fram til 2022 hvor det er en nedgang, før det igjen stiger kraftig i år 2025 og Den samlede veksten for ti års perioden er på ca 27prosent. Side 16 av 249

18 Eldre (90 år og eldre) år eller eldre Total For aldersgruppen 90 år og eldre varierer antallet litt opp og ned gjennom hele perioden. Sett hele perioden under ett er økningen i denne aldersgruppen på 7,5 %. Side 17 av 249

19 Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Adm, styring og fellesutgifter Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur og idrett Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Andre områder Brann og ulykkesvern Kommunale boliger Samferdsel Næringsforv. og konsesjonskraft Kirke Totalt Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standarden. KOSTRA (Kommune-Stat- Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem om kommunale virksomheter. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi Side 18 av 249

20 relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, samt gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål nås. KOSTRA-tallene gir et grunnlag for å vurdere prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet mellom kommuner over tid. Ulik prioritering, kvalitet på tjenestene, struktur og behov i befolkningen er faktorer som vil påvirke nøkkeltallene. Det er vanskelig å definere og skille ut konkret effekt av alle disse forholdene i tallene. Med bakgrunn i dette kalles nøkkeltallene i KOSTRA for indikatorer. I dette ligger det at nøkkeltallene kun indikerer ulikheter mellom kommuner, og dermed et grunnlag for videre analyse, men ingen fasit og entydig forklaring på forskjeller. Kvaliteten på tallene er også avhengig av kvaliteten på tjeneste- og økonomirapporteringen fra kommunene. Rapporteringen er omfattende og kompleks, så feil og ulike tolkninger kan forekomme. I de påfølgende tabellene, og i alle KOSTRA-sammenstillinger under de enkelte tjenestene, ses det på utviklingen til Larvik kommune over tid. Samtidig vises gjennomsnittlig utvikling i KOSTRA-gruppe 13 og for alle kommuner i Landet uten Oslo. KOSTRA-gruppene deler kommuner inn etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Larvik kommune er en del av KOSTRA-gruppe 13, definert som store byer utenom de fire største byene i landet Tallmaterialet er presentert på konsernnivå. Konserntall er tall for kommunen som juridisk enhet og inkluderer kommunale foretak, interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper. Ved å bruke konserntall, elimineres det vesentligste av forskjellene i tallene som skyldes ulik organisering av den kommunale tjenesteproduksjonen. Konserntall fanger godt opp kommunale foretak og interkommunale selskap. Tabellen viser også at Larvik kommune benytter en lavere andel av sine netto driftsutgifter til administrasjon og styring. I forhold til landsgjennomsnittet er dette naturlig med tanke på at Larvik kommune er en relativt stor kommune i nasjonal sammenheng og dermed har stordriftsfordeler. Larvik ligger også lavere enn KOSTRA- gruppe 13 og de øvrige kommunene i utvalget av sammenligningskommuner. Under tabellen for tjenestene: Den relative andelen sier noe om de ulike tjenestenes størrelse. Tallene vil være påvirket av lokal prioritering, demografi og behov etter kommunale tjenester og til en viss grad ulikheter i inntektsnivå. Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13 har Larvik kommune en lavere andel netto driftsutgifter til skole og barnehage samt større andel til helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester, kommunehelse, barnevern, kultur og fysisk planlegging. Dette viser også tabellen over, men det er vanskelig å si hvor mye av forskjellene som skyldes ulikt behov, og hvor mye som skyldes andre forhold som struktur, kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen innenfor de respektive tjenesteområdene. Side 19 av 249

21 Hovedtall drift Økonomi Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal 2015 Landet uten Oslo Kostragruppe ,8 % 0,7 % 2,3 % 5,0 % -2,3 % 2,3 % 2,7 % 2,5 % 2,9 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 4,3 % 3,3 % 3,1 % 3,2 % 2,1 % ,0 % 0,2 % 3,1 % 7,9 % -0,9 % 2,7 % 2,2 % 2,9 % 2,9 % ,2 % 33,2 % 36,3 % 34,4 % 31,9 % 30,7 % 31,1 % 32,9 % 36,6 % 38,0 % 35,3 % 31,1 % 34,5 % 31,8 % 33,3 % 32,6 % 32,6 % 30,9 % Side 20 av 249

22 Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer skatteinntekter, rammetilskudd, kommunale avgifter og øvrige salgs- og leieinntekter. Brutto driftsinntekter i kroner pr innbygger viser de inntektene kommunene mottar for å drive de kommunale tjenestene. Larvik kommune befinner seg i nedre sjikt blant de kommunene vi sammenligner oss med. Utviklingen av driftsinntektene er relativ lik for alle kommunene i 4 års perioden. Dersom Larvik hadde hatt tilsvarende brutto driftsinntekter som KOSTRA-gruppe 13, ville Larvik kunne disponert i underkant av 43 mill kr mer til tjenesteproduksjon ( = x innbyggere). Side 21 av 249

23 Økonomi - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 2,2 % 2,0 % -0,8 % 0,7 % Arendal 0,3 % 2,9 % -0,9 % 2,7 % Porsgrunn -2,7 % -3,0 % -5,1 % -2,3 % Sandefjord 4,7 % 3,9 % 1,2 % 5,0 % Skien -0,2 % 0,9 % 1,7 % 2,3 % Tønsberg 3,3 % 2,6 % 1,0 % 2,3 % Landet uten Oslo 2,5 % 2,1 % 0,7 % 2,5 % Kostragruppe 13 2,7 % 2,4 % 1,0 % 2,9 % Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gir imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Brutto driftsresultat er resultat før dekning av kommunenes rente- og avdragsutgifter, inntekter i form av utbytte og renter, samt eventuelle avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Brutto driftsresultat gir et utrykk for om kommunens ordinære driftsinntekter er tilstrekkelig til å dekke ordinær drift og tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter sier dermed en god del om hvordan den økonomiske statusen er i forhold til å finansiere tjenesteproduksjonen til kommunen. Gjennom betydelige kostnadskutt i særlig 2011 og 2012 forbedret Larvik sitt brutto driftsresultat betraktelig fra 2011 til Dette nivået holdt man inn i 2013 før driftsresultatet på nytt forverret seg i Brutto driftsresultat for 2015 korrigert for avskrivninger, er positivt med ca 125,9 mill kr. Dette er ca 52,5 mill kr bedre enn i Det betyr at kommunen har hatt tilstrekkelige inntekter til å dekke sine egne driftsutgifter i tjenesteproduksjonen. Brutto driftsresultat for 2015 er likevel ikke av en størrelse som gjør at trykket på god økonomistyring av tjenesteproduksjonen også må ha stort fokus i fremtiden. Marginene er fortsatt for små og kommunens økonomiske situasjon er sårbar selv for mindre endringer i budsjetterte inntekter og Side 22 av 249

24 utgifter. Det foreligger heller ikke signaler fra statlige myndigheter som kan tyde på at Larvik kommunens disponible inntekter vil øke vesentlig de neste årene. Side 23 av 249

25 Økonomi - Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter pr innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator. Dersom vi ser brutto driftsutgifter i kroner pr innbygger opp mot brutto driftsinntekter, er det kun Sandefjord og Tønsberg som har en positiv balanse gjennom hele måleperioden og Porsgrunn som har en ubalanse gjennom hele perioden. For Larvik sin del er utgiftene høyere enn inntektene for Mens i 2015 er brutto driftsinntekter igjen høyere en brutto driftsutgifter. Side 24 av 249

26 Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Side 25 av 249

27 Økonomi - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Arendal 3,0 % 2,9 % 3,3 % 3,1 % Porsgrunn 3,2 % 3,2 % 3,0 % 4,3 % Sandefjord 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Skien 3,0 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % Tønsberg 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Landet uten Oslo 2,6 % 2,8 % 2,9 % 3,2 % Kostragruppe 13 1,9 % 1,9 % 1,9 % 2,1 % Indikatoren viser eiendomsskatt i prosent av driftsinntektene. Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den kan gjelde for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Fra og med 2007 kan alle kommuner skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen. For 2015 har 355 av 428 kommuner tilsvarende 83 % valgt å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 341 kommuner i Blant disse er det 250 kommuner som har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Det er 21 flere enn i Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. For 2015 valgte 11 nye kommuner dette, og dermed er det 210 kommuner som har eiendomsskatt i hele kommunen. Den gjennomsnittlige generelle skattesatsen har holdt seg stabil over flere år og er i 2015 på 5,7 promille. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. Det er imidlertid stadig flere kommuner som innfører en differensiert og lavere sats for boliger og fritidseiendommer. Det er nå 101 kommuner som har slik differensiert sats, noe som er 15 flere enn i Det er også en jevn økning i antall kommuner som innfører et bunnfradrag før beregning av eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 99 kommuner har nå slikt bunnfradrag. En tredje ting som letter byrden for boligeiere, er at stadig flere kommuner gir fritak for eiendomsskatt et gitt antall år for nye boliger, noe som nå gjelder i 87 kommuner. Det er viktig informasjon å vite hvilke kommuner som har innført eiendomsskatt som en inntektskilde dersom man skal sammenligne driftsnivået. Side 26 av 249

28 Larvik kommune har valgt å ikke innførte eiendomsskatt. Det har derimot 355 andre kommuner i Norge gjort. Dersom eiendomsskatt hadde utgjort tilsvarende prosentsats av brutto driftsinntekter (ikke hensynstatt hvor mange promille eiendomsskatt de ulike kommunene operer med) som sammenligningskommunene ville vi kunne hatt en inntekt på mellom 3 og 4,3 % sett opp mot brutto driftsinntekter og ganger det opp med innbyggerne i Larvik ville man hatt mellom 91 og 130 mill kr mer i inntekter. ( kr * 3,1 % eller 4,3 %= kr eller kr. Dersom vi ganger opp det med befolkningen på gir dette en sum på hhv 94 og 130 mill kr. Side 27 av 249

29 Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner pr innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Larvik kommune har høyere frie inntekter pr innbygger enn sammenligningskommunene, men marginalt lavere enn KOSTRA-gruppe 13. Noe av forklaringen på dette er at kommunen har et høyere utgiftsbehov enn disse kommunene, jf dokumentasjon i «Grønn bok» (Beregningsteknisk dokumentasjon til statsbudsjettet). Dette medfører høyere uttelling i inntektssystemet. Inngangen til 2015 var i stor grad preget av de samme utfordringene som i 2014 når det gjaldt svikt i skatteinntekter og press på tjenesteproduksjonen. Larviks andel av svikten i skatteinntektene ble estimert til 25 mill kr. Det ble nødvendig å gjøre innstramninger i driften for å håndtere denne inntektssvikten. Tiltakene for å dekke opp mindreinntektene ble vedtatt i 1. tertial rapport for I kommuneproposisjonen / revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem i mai 2015 ble det foreslått en delvis kompensasjon for bortfall av skatteinntekter i kommunesektoren. Larviks andel av denne kompensasjonen utgjorde 6,8 mill kr. I nasjonalbudsjettet for 2015 ble det forutsatt en økning i skatteinntektene fra 2014 til Side 28 av 249

30 2015 på 5,64 %. Økningen ble i revidert nasjonalbudsjett i mai redusert til 4,61 %. Kommunens regnskap viste til slutt samlede frie inntekter i tråd med revidert budsjett Side 29 av 249

31 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 2,9 % 2,5 % 0,0 % 0,2 % Arendal 0,0 % 2,2 % -1,8 % 2,2 % Porsgrunn 2,9 % 0,0 % -2,6 % -0,9 % Sandefjord 8,2 % 9,8 % 5,5 % 7,9 % Skien 1,4 % 1,6 % 2,2 % 2,7 % Tønsberg 3,4 % 2,8 % 1,2 % 3,1 % Landet uten Oslo 2,9 % 2,7 % 1,2 % 2,9 % Kostragruppe 13 3,0 % 2,6 % 1,3 % 2,9 % Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Regnskapstallene for 2015 viser en forbedring i netto driftsresultat for kommunene i forhold til året før. Resultatet for 2014 representerer et brudd i tidsserien. Reelt sett har netto driftsresultat økt fra Inkonsistensen mellom regnskapstallene og den reelle utviklingen skyldes en regnskapsteknisk endring. Fra og med regnskapsåret 2014 ble merverdiavgift-kompensasjon for investeringsutgifter inntektsført i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet som det ble i perioden Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i drifts- og i investeringsregnskapet. Larvik kommunes driftsregnskap for 2015 avsluttes med et negativt netto driftsresultat på 3,3 mill kr. Etter netto avsetninger/strykninger viser regnskapet balanse. KOSTRA-tall for 2015 viser netto driftsresultat på 2,9 % for kommunene i KOSTRA-gruppe 13, og 2,9 % for Landet uten Oslo. For Larvik er resultatet 0,2 %. Alle kommunene som er med i sammenligningen har forbedret sitt netto driftsresultat fra 2014 til Side 30 av 249

32 I rammesaken for strategidokument ble det vedtatt at det budsjetteres med et netto driftsresultat i 2015 på 0,5 %. For 2016 og etterfølgende år settes det som mål at det budsjetteres med et positivt netto driftsresultat som gradvis stiger med 0,3 prosentpoeng pr år slik at det når et nivå på minst 1,5 % i Dagens nivå er bekymringsverdig, og under statens anbefalte norm på 1,75 %. Larvik vil kunne nå denne normen dersom de opprettholder en gradvis økning på 0,3 % pr år og vil da kunne nå normen i Side 31 av 249

33 Økonomi - Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bla inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Larvik kommune er den kommunen som har hatt høyest økning i netto driftsutgifter målt i kroner pr innbygger sett hele måleperioden under ett. Larvik ligger likevel under gjennomsnittet for Landet uten Oslo, KOSTRA-gruppe 13, Arendal, Porsgrunn og Skien. Side 32 av 249

34 Økonomi - Skatt på inntekt og formue (inkl. naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter Larvik 32,4 % 31,5 % 31,2 % 33,2 % Arendal 31,5 % 30,9 % 30,5 % 31,1 % Porsgrunn 32,2 % 33,0 % 32,2 % 31,9 % Sandefjord 38,7 % 34,8 % 34,3 % 34,4 % Skien 29,1 % 29,5 % 29,1 % 30,7 % Tønsberg 35,4 % 35,7 % 35,4 % 36,3 % Landet uten Oslo 32,7 % 32,9 % 32,5 % 32,9 % Kostragruppe 13 36,3 % 36,5 % 36,1 % 36,6 % Indikatoren viser skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av driftsinntektene. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet "frie inntekter". Det er stor forskjell på hva kommunene får av skatt på inntekt og formue i prosent av brutto driftsinntekter. Eiendomsskatt er ikke med i dette nøkkeltallet. Larvik kommune ligger i midtsjiktet av de av de som er med i sammenligningsgrunnlaget. Men det er vel verdt å merke seg at kommunens skatteinntekter som andel av samlede inntekter er økt relativt betydelig i Det vises også til omtalen under frie inntekter i kroner pr innbygger. Det er Arendal og Skien som ligger lavere gjennom hele måleperioden. De andre ligger høyere enn Larvik i store deler av måleperioden. Alle kommunene i sammenligningsgrunnlaget med unntak av Porsgrunn, hadde en prosentvis økning i skatt på inntekt og formue fra 2014 til Side 33 av 249

35 Økonomi - Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 37,0 % 36,8 % 38,0 % 35,3 % Arendal 33,5 % 32,7 % 33,9 % 32,6 % Porsgrunn 33,3 % 33,0 % 34,2 % 31,8 % Sandefjord 33,0 % 35,4 % 36,4 % 34,5 % Skien 34,4 % 34,3 % 35,0 % 33,3 % Tønsberg 32,1 % 32,1 % 32,6 % 31,1 % Landet uten Oslo 33,4 % 32,8 % 33,7 % 32,6 % Kostragruppe 13 31,4 % 31,0 % 31,8 % 30,9 % Indikatoren viser statlige rammeoverføringer i prosent av driftsinntektene. Statlige rammeoverføringer inngår sammen med skatt på inntekt og formue i begrepet "frie inntekter". Larvik kommune er den kommunen som har høyst prosentsats på statlige rammeoverføringer i prosent av brutto driftsutgifter, men er også den kommunen som har gått mest ned i måleperioden. Det er kun Sandefjord som ikke går ned i perioden sett under ett, men øker sin prosentvise andel i form av statlige rammeoverføringer. Alle kommunene har imidlertid en nedgang fra 2014 til I og med at rammetilskuddet inngår i rammeoverføringene vil man kunne oppleve store svingninger i de statlige overføringene. Side 34 av 249

36 Investering, finansiering, balanse Økonomi Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter Brutto investeringsutg, barnehage, i prosent av totale brutto inv.utg Brutto investeringsutg, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal 2015 Landet uten Oslo Kostragruppe 13 78,0 % 82,4 % 75,9 % 3,7 % 73,5 % 46,8 % 71,3 % 60,4 % 56,9 % 2,9 % 5,7 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,2 % 0,7 % 4,5 % 3,3 % 33,3 % 49,5 % 1,1 % 19,2 % 8,7 % 6,2 % 12,4 % 20,4 % 18,2 % 1,6 % 1,9 % 1,6 % 36,8 % 31,0 % 5,5 % 5,7 % 10,3 % 9,8 % 2,6 % 3,2 % 0,2 % 18,5 % 3,2 % 3,5 % 3,3 % 6,7 % 7,8 % 224,4 % 234,3 % 200,8 % 141,7 % 243,5 % 218,9 % 242,0 % 217,6 % 218,5 % 2,7 % 2,8 % 2,0 % 1,4 % 2,7 % 2,8 % 3,0 % 3,3 % 3,5 % ,3 % 95,4 % 75,5 % 22,7 % 91,9 % 82,1 % 108,7 % 81,7 % 85,9 % Side 35 av 249

37 Økonomi - Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter Larvik 77,4 % 73,3 % 78,0 % 82,4 % Arendal 48,1 % 32,7 % 84,8 % 71,3 % Porsgrunn 60,1 % 25,2 % 118,4 % 73,5 % Sandefjord 36,6 % 14,0 % 26,6 % 3,7 % Skien 72,8 % 59,5 % 110,2 % 46,8 % Tønsberg -118,4 % 62,6 % 59,4 % 75,9 % Landet uten Oslo 60,9 % 64,6 % 67,0 % 60,4 % Kostragruppe 13 59,4 % 63,1 % 62,2 % 56,9 % Indikatoren viser bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter. Bruk av lån (netto) viser kommunens bruk av lån, mottatte avdrag på utlån samt salg av aksjer og andeler fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjer og andeler. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som finansieres ved hjelp av bruk av lån (netto). Bruk av lån til å finansiere investeringer utgjorde ca 490 mill kr for Larvik i Det tilsvarer en lånefinansieringsgrad på 82,2 %. Tilsvarende tall for 2014 var på 78 %. Lånefinansieringsgraden viser hvor stor andel av investeringene som finansieres med lån. Figuren ovenfor viser utviklingen de siste 4 årene. Kjennetegnet på en sunn finansiell situasjon er at investeringsnivået over tid er i tråd med tilgjengelige inntekter og at lånefinansieringsgraden holdes nede. Reell egenkapital i finansieringen av investeringene til Larvik utgjør et svært lite innslag i de investeringene som gjennomføres nå og for de investeringene som planlegges i neste økonomiplanperiode. Dette gir et ytterligere press på økonomien til kommunen. Side 36 av 249

38 Økonomi - Brutto investeringsutg, barnehage, i prosent av totale brutto inv.utg Larvik 0,7 % 0,4 % 2,9 % 5,7 % Arendal 2,2 % 5,7 % 4,4 % 0,7 % Porsgrunn 0,7 % 1,0 % 0,4 % 0,4 % Sandefjord 0,2 % 0,3 % 0,0 % 0,4 % Skien 0,2 % 0,7 % 1,4 % 0,2 % Tønsberg 0,8 % 0,4 % 0,5 % 0,4 % Landet uten Oslo 4,7 % 4,7 % 4,4 % 4,5 % Kostragruppe 13 2,7 % 3,2 % 2,7 % 3,3 % Larvik kommune har en høyere investeringstakt enn landet for øvrig og KOSTRA-gruppe 13 på investeringer knyttet til barnehagesektoren og langt høyere enn sammenligningskommunene for 2014 og Arendal har ligget relativt høyt i perioden 2012 til 2014 men for 2015 er investeringstakten gått kraftig ned. Larvik kommune har ligget høyt de siste to årene da det er foretatt oppgraderinger av barnehagestrukturen som har slått ut på barnehagenes andel av totale investeringer. Det forventes at dette tallet vil ligge høyt også i 2016 og 2017, men deretter bli redusert i tråd med ferdigstillelse av de store vedtatte prosjektene innenfor barnehage. Side 37 av 249

39 Økonomi - Brutto investeringsutg, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg Larvik 21,2 % 38,7 % 33,3 % 49,5 % Arendal 5,6 % 21,7 % 34,3 % 12,4 % Porsgrunn 39,4 % 10,4 % 16,0 % 8,7 % Sandefjord 50,8 % 46,6 % 42,4 % 19,2 % Skien 39,5 % 11,6 % 13,1 % 6,2 % Tønsberg 29,1 % 29,3 % 7,0 % 1,1 % Landet uten Oslo 20,6 % 18,7 % 19,7 % 20,4 % Kostragruppe 13 20,5 % 18,0 % 21,1 % 18,2 % Larvik kommune ligger langt høyere enn landet for øvrig og KOSTRA-gruppe 13 på andel investeringer til grunnskoleopplæring. Den kommunen som ligger nærmest Larvik er Sandefjord som har under halvparten av brutto investeringsutgifter knyttet til grunnskoleopplæring sammenlignet med Larvik. Sandefjord har imidlertid ligget høyere enn Larvik i perioden 2012 til Larvik kommune har hatt et høyt fokus på oppgradering av skolemassen over flere år. I tillegg er det bygget en ny skole som ble tatt i bruk i 2014 (Mesterfjellet) og en ny skole/barnehage er under bygging (Fagerli) og ferdigstilles i løpet desember Side 38 av 249

40 Økonomi - Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg Larvik 4,3 % 1,3 % 1,6 % 1,9 % Arendal 2,5 % 5,4 % 3,1 % 5,7 % Porsgrunn 4,9 % 6,7 % 11,3 % 31,0 % Sandefjord 1,3 % 4,5 % 11,1 % 36,8 % Skien 18,5 % 30,2 % 15,6 % 5,5 % Tønsberg 6,8 % 4,4 % 2,2 % 1,6 % Landet uten Oslo 8,7 % 10,3 % 10,5 % 10,3 % Kostragruppe 13 8,0 % 10,1 % 10,1 % 9,8 % Larvik kommune ligger lavere enn Landet uten Oslo og KOSTRA-gruppe 13 på andel investeringer knyttet til helse og omsorgssektoren. Det er bare Tønsberg av sammenligningskommunene som har lavere andel enn Larvik. Larvik kommune har ligget lavest blant sammenligningskommunene de tre siste årene. Larvik kommune var tidlig ute med oppgradering av alle sykehjem og bygging av omsorgsboliger (før 2012). Side 39 av 249

41 Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 0,7 % 1,5 % 2,6 % 3,2 % Arendal 1,7 % 1,3 % 1,1 % 3,3 % Porsgrunn 9,8 % 8,2 % 6,0 % 3,2 % Sandefjord 16,7 % 18,3 % 20,3 % 18,5 % Skien 1,2 % 1,3 % 1,5 % 3,5 % Tønsberg 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % Landet uten Oslo 6,0 % 6,2 % 6,4 % 6,7 % Kostragruppe 13 7,2 % 7,2 % 7,5 % 7,8 % Indikatoren viser disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. I samsvar med budsjetterte forutsetninger er det foretatt netto avsetning til disposisjonsfond med 26,6 mill kr i Disposisjonsfondet utgjør etter dette snaut 100 mill kr. Årsresultat i 2015 har et negativt netto driftsresultat på 3,3 mill kr mot budsjettert negativt resultat på 20,8 mill kr. Det er spesielt Sandefjord, men også Porsgrunn, som kan vise til høye prosentvise disposisjonsfond gjennom hele 4 års perioden som her er vist. Porsgrunn har imidlertid hatt en gradvis nedgang og med en stor nedgang fra 2014 til Sandefjord har hatt en gradvis økning i hele perioden med unntak for 2014 til Larvik har hatt en gradvis positiv utvikling fra 2012 (0,7 %) og frem til i dag (3,2 %). Side 40 av 249

42 Økonomi - Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 207,2 % 211,8 % 224,4 % 234,3 % Arendal 313,0 % 236,1 % 254,2 % 242,0 % Porsgrunn 233,8 % 242,0 % 250,1 % 243,5 % Sandefjord 140,9 % 143,7 % 144,6 % 141,7 % Skien 207,3 % 218,1 % 219,7 % 218,9 % Tønsberg 176,1 % 183,7 % 194,1 % 200,8 % Landet uten Oslo 200,7 % 208,6 % 217,7 % 217,6 % Kostragruppe ,1 % 210,7 % 219,2 % 218,5 % Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Kommunens totale langsiktige gjeld i kroner er pr på ca 3,1 mrd kr når pensjonsforpliktelsene holdes utenfor. Inkludert pensjonsforpliktelsene er samlet langsiktig gjeld på ca 6,9 mrd kr. Utviklingen i lånegjelden i perioden har vært kraftig og vil øke ytterligere i 2016 og i neste økonomiplanperiode. Larvik kommune betaler avdrag etter reglene om minimumsavdrag. Dette betyr at kommunen selv ikke i år med svært lavt investeringsnivå vil redusere gjeldsoppbyggingen. Økonomien til kommunen er derfor svært sårbar ved svingninger i rentenivået og en renteøkning vil få store konsekvenser i kroner med et så betydelig utgangspunkt på gjeldssiden. Kommunens strategi for lån innebærer at en betydelig del av gjelden er bundet. Dette betyr at kommunen i en situasjon med stigende renter bare delvis vil få konsekvensene av en renteøkning direkte inn i økonomien når økningen skjer. Side 41 av 249

43 Økonomi - Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 2,7 % 2,6 % 2,7 % 2,8 % Arendal 2,8 % 2,9 % 3,0 % 3,0 % Porsgrunn 2,5 % 2,6 % 2,8 % 2,7 % Sandefjord 2,6 % 1,0 % 1,5 % 1,4 % Skien 2,7 % 2,7 % 2,8 % 2,8 % Tønsberg 2,5 % 1,6 % 1,7 % 2,0 % Landet uten Oslo 3,1 % 3,2 % 3,3 % 3,3 % Kostragruppe 13 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,5 % Indikatoren viser netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. Avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, feks andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden ol. Ekstraordinære avdrag som føres i investeringsregnskapet vil ikke fremkomme fordi det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. Larvik kommune betaler mindre netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter enn Landet uten Oslo, KOSTRA-gruppe 13 og Arendal. Nøkkeltallet påvirkes av størrelsen på lånegjelden og satt avdragstid for den enkelte kommune. Larvik kommune har en høyere gjeld en KOSTRA-gruppe 13 og betaler lavere avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. Dette betyr igjen at avdragstiden er lenger i Larvik enn for KOSTRA-gruppe 13. Larvik kommune har vedtatt maksimal avdragstid på sine lån som igjen påvirker dette nøkkeltallet negativt. Side 42 av 249

44 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner pr innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Larvik kommune ligger ca kr over KOSTRA-gruppe 13 målt ved netto lånegjeld i kr pr innbygger i Lånegjelden er da totalt for Lavik kommune eksklusive pensjonsutgifter på ca 3,1 mrd kr. Dersom Larvik hadde hatt samme lånegjeld pr innbygger som KOSTRA-gruppe 13, ville beregnet lånegjeld vært drøyt 260 mill kr lavere. Side 43 av 249

45 Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 79,6 % 81,6 % 88,3 % 95,4 % Arendal 175,7 % 101,2 % 109,2 % 108,7 % Porsgrunn 92,3 % 91,5 % 93,5 % 91,9 % Sandefjord 25,2 % 23,9 % 23,6 % 22,7 % Skien 77,2 % 78,8 % 81,9 % 82,1 % Tønsberg 64,1 % 66,0 % 69,3 % 75,5 % Landet uten Oslo 74,4 % 76,0 % 80,0 % 81,7 % Kostragruppe 13 79,6 % 79,7 % 83,4 % 85,9 % Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Investeringsutgiftene for 2015 er i hovedsak finansiert gjennom eksterne låneopptak. Figuren ovenfor viser utviklingen i kommunens samlede lånegjeld som er tatt opp (ekskl. formidlingslån fra Husbanken). Som det fremgår er lånegjelden ved utgangen av 2015 på 95,4 % av brutto driftsutgifter. I løpet av 2015 er lånegjelden økt kraftig. Det ble i løpet av 2015 tatt opp nye lån på 490 mill kr til finansiering av årets investeringer, samtidig som betalte avdrag på gjelden (eks formidlingslån) var på 73,8 mill kr. Netto lånegjeld (eks formidlingslån) for Larvik kommune er ved utgangen av 2015 på 2,7 mrd kr. Side 44 av 249

46 Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Pensjonsforpliktelsen til kommunen er verdien av det ansvaret kommunen pr i dag har for pensjonen til dagens pensjonister og ansvaret i forhold til opparbeidede rettigheter hos dagens ansatte. Pensjonsforpliktelsen påvirkes av størrelse/omfang av pensjonsordninger, lønnsnivå, forutsetninger om rentenivå og levealder. Pensjonsforpliktelsene har hatt en markant økning de siste 4 årene. Pensjonsforpliktelsene har for Larvik sin del har hatt en økning på 19,4 % fra 2012 til Det er Tønsberg i utvalget som har hatt en like stor økning i pensjonsforpliktelsene som Larvik. Den laveste økningen i utvalget har Arendal kommune hatt med sine 10 %. Økningen i pensjonsgjeld for Larvik fra 2014 til 2015 er på ( ) = * = 109 mill kr. Totalt har Larvik kommune en pensjonsgjeld på 3,7 mrd kr. Side 45 av 249

47 Grunnskole Prioritet Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Produktivitet Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per ele Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn 2015 Skien Arendal Landet Kostragruppe uten 13 Oslo 21,7 % 22,4 % 22,2 % 25,3 % 21,7 % 22,0 % 23,2 % 24,1 % 24,1 % ,5 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % ,3 % 5,8 % 1,5 % 3,3 % 6,0 % 6,4 % 1,5 % 2,3 % 2,8 % 7,8 % 7,9 % 7,6 % 9,6 % 8,6 % 8,3 % 10,0 % 7,9 % 7,4 % 5,4 % 5,5 % 5,1 % 6,3 % 6,6 % 5,0 % 6,8 % 5,2 % 4,9 % 9,5 % 9,5 % 8,5 % 9,7 % 7,9 % 10,7 % 12,5 % 9,2 % 8,6 % Side 46 av 249

48 trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Kvalitet Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Nasjonale prøver 5. trinn: Engelsk Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn 2015 Skien Arendal Landet Kostragruppe uten 13 Oslo 9,1 % 9,5 % 10,1 % 13,5 % 11,8 % 10,2 % 12,2 % 10,3 % 9,8 % 6,8 % 7,3 % 2,8 % 5,0 % 6,9 % 8,4 % 5,1 % 5,3 % 6,1 % 98,2 % 97,9 % 99,0 % 98,4 % 97,7 % 98,0 % 97,0 % 98,1 % 98,0 % 99,0 98,9 98,3 95,3 97,5 98,5 98,4 0,0 0,0 14,8 14,1 15,1 13,8 14,0 14,2 15,3 13,5 14,5 14,0 13,9 15,2 13,2 13,6 14,2 15,5 13,2 14,2 15,1 14,3 14,5 14,4 13,9 14,1 14,4 13,0 14,2 15,4 14,3 15,7 14,0 14,5 14,2 15,8 14,1 15,1 40,7 40,8 40,8 40,6 39,4 39,1 40,3 40,7 0,0 47,0 48,0 51,0 51,0 50,0 50,0 48,0 0,0 0,0 Nasjonale prøver 5. trinn: Lesing 47,0 48,0 52,0 50,0 51,0 51,0 49,0 0,0 0,0 Nasjonale prøver 5. trinn: 47,0 48,0 52,0 51,0 51,0 51,0 47,0 0,0 0,0 Regning Standpunkt 10. trinn - Engelsk 3,7 4,0 3,9 3,9 3,9 3,7 3,9 0,0 0,0 skriftlig Standpunkt 10. trinn - 3,3 3,4 3,6 3,7 3,5 3,4 3,5 0,0 0,0 Matematikk Standpunkt 10. trinn - Norsk 3,8 3,8 3,9 3,8 3,7 3,7 4,0 0,0 0,0 hovedmål Grunnlagsdata (Nivå 3) Antall elever i kommunal og privat SFO Antall elever i kommunale grunnskoler Antall elever med morsmålsopplæring kommunale og private Antall elever med spesialundervisning kommunale og private Antall elever med særskilt norskopplæring kommunale og private Antall elever som får skoleskyss kommunale og private Antall kommunale grunnskoler Inntekter fra foreldrebetalingen i SFO Netto driftsutgifter til SFO (215) Side 47 av 249

49 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223) Årstimer til morsmålsopplæring kommunale og private Årstimer til særskilt norskopplæring kommunale og private Årstimer til tospråklig fagopplæring kommunale og private Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn 2015 Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe Kostnad pr skoleplass i Larvik kommune er lavere enn mange sammenlignbare kommuner. Larvik har relativt høye kostnader til skoleskyss. Samtidig viser indikatorene at driftskostnadene ellers i stor grad, er rettet mot lønn til lærere og undervisningsmateriell til elevene. Larvikskolen har fokus på at læring kommer først. KOSTRA-indikatorene bekrefter at dette fokuset også gjelder hva kommunen bruker penger på i grunnskole. Larvik kommune har i perioden økt gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Larvik kommune, virksomhet Skole og de enkelte skolene har sammen, over tid, hatt fokus på kvalitet i skolen, og det gir nå også utslag i elevenes resultater. Side 48 av 249

50 Prioritet - Netto driftsutg. gr.skolesektor (202, 215, 222, 223) i % av samlede netto driftsutg. Larvik 22,5 % 21,9 % 21,7 % 22,4 % Arendal 23,5 % 23,3 % 21,7 % 23,2 % Porsgrunn 23,4 % 23,0 % 22,4 % 21,7 % Sandefjord 26,7 % 25,6 % 25,2 % 25,3 % Skien 22,8 % 22,0 % 22,0 % 22,0 % Tønsberg 22,9 % 22,5 % 21,8 % 22,2 % Landet uten Oslo 24,9 % 24,2 % 24,0 % 24,1 % Kostragruppe 13 24,6 % 24,2 % 23,9 % 24,1 % Larvik kommune har siden 2012 redusert utgiftene som er brukt til grunnskolesektor, i forhold til kommunens totale utgifter målt i prosent. Fra har likevel grunnskolesektoren i Larvik økt sin andel av kommunens totale utgifter, og nærmer seg tilsvarende prosentvise andel som i I forhold til sammenlignbare kommuner har Larvik kommune jevnt over vært kommunen med lavest andel utgifter til grunnskolesektor, relativt sett i forhold til kommunens totale utgifter. Sandefjord kommune utmerker seg spesielt i forhold til Larvik med tanke på andelen av kommunens utgifter som går til grunnskolesektoren. Side 49 av 249

51 Produktivitet - Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser driftsutgifter i kroner til inventar og utstyr pr elev i grunnskolen. Inventar og utstyr inkluderer blant annet inventar, datamaskiner og kopimaskin. Før 2015 inkluderte det i Larvik også teknisk undervisningsutstyr (ipad, PC, prosjektor ol.). Fra 2015 gjorde virksomhet Skole innskjerping av regnskapsføring av utgifter, og alle innkjøp av teknisk utstyr til undervisningen. Dette førte til vesentlig stor økning i kostnader knyttet til undervisningsutstyr i skolene i Larvik. Sum av indikatorene "Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev", og "Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev" kan gi best sammenligningsgrunnlag mellom kommunene, ettersom det er en mulighet for at andre kommuner bokfører teknisk undervisningsmateriell som innkjøp av PC/inventar/utstyr. Se tabellen under som sum av de to indikatorene. Side 50 av 249

52 Utgifter til utstyr på skole 2015 Kommune Underv.mat. Annet utstyr Sum Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet u/oslo Kostragr Se utdypende analyse i indikatoren "Driftsutgifter til undervisningsmateriell". Side 51 av 249

53 Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser driftsutgifter i kroner til undervisningsmateriell pr elev. Undervisningsmateriell inkluderer blant annet undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Fra 2015 gjorde virksomhet Skole innskjerping av regnskapsføring av utgifter, og alle innkjøp av teknisk utstyr til undervisningen (ipad, prosjektor, PC ol.) samt kopiering til elever, anses i KOSTRA sammenheng for å være en del av skolens undervisningsutstyr. Dette førte til vesentlig stor økning i kostnader knyttet til undervisningsutstyr i skolene i Larvik. Totalsummen brukt til driftsutgifter på skole pr elev er likevel beste indikator på kostnadsendringen totalt i Skole. Driftsutgifter benyttet til undervisningsmateriell varierer gjennom måleperioden. Larvik har hatt en positiv utvikling i perioden. Det var et stort hopp i 2013, etter satsning fra KST 084/13, hvor det ble bevilget 5,35 mill kr til lærebøker/læringsressurser. Også i 2015 ble det bevilget 1 mill kr ekstra til læremidler. Larvik kommune var blant kommunen med klart lavest utgifter til undervisningsmateriell pr elev i grunnskolen i 2011, og klart høyest blant sammenlignbare kommuner i Det har vært stor fokus på undervisningsmateriell og lærebøker i Larvik for å øke standarden på dette. Larvik kommune har hatt stor Side 52 av 249

54 satsningen på Digitalt hamskifte i skolen, og SIKT vil gjøre standarden ytterligere skjerpet. Dette viser at satsningen har hatt effekt. Elevene har fått mye oppdatert undervisningsmateriell. Side 53 av 249

55 Produktivitet Korr. brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser utgifter i kroner fordelt pr elev. Økning i utgifter må også sees i sammenheng med satsningen på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomhet Skole. Kommunen og virksomheten har hatt fokus på kvalitet i skolen (KST 147/10), bedre verktøy til barna, nye lærebøker (KST 084/13), hjelpemidler til dysleksi (KST 113/13), økt interesse for vitenskap (KST 031/13), samt tidlig innsats småtrinn (KST 189/13). Staten har hatt stor fokus på økt lærertetthet, både for ungdomstrinn og småtrinn, med tilskudd på henholdsvis 9,4 mill kr og 1,8 mill kr i Ellers er videreutdanning av lærere et stort fokusområde, med tilskudd 2,9 mill kr i Økningen må også sees i sammenheng med indikatoren "Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter", som viser at kommunens totale andel av utgifter til grunnskole er økt i samme periode. Side 54 av 249

56 Produktivitet Korr. brutto driftsutg. til gr.skole, lokaler og skyss (202, 222, 223), pr elev Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser kostnad i kroner for å produsere en skoleplass i grunnskole. Larvik kommune har hatt en økning i brutto driftsutgifter til grunnskole pr elev, med en jevn stigning fra 2012 til Andre kommuner har i samme periode også økt sine kostnader totalt sett, og Larvik kommune har i hele perioden vært blant de to kommunene som bruker minst penger pr elev i grunnskolen. Av disse kronene pr elev, bruker Larvik kommune nærmere 90 % til lønnsutgifter, fordi vi har ca 99 % lærere med utdanning. Kommunen bruker midlene til undervisningsmateriell, hvor vi også ligger relativt høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. Videre har Larvik kommune relativt høye kostnader til skoleskyss. Larvik kommune er en langstrakt kommune, og vi har relativt mange elever med skoleskyss samtidig som kostnad pr elev med skyss er relativt høy. Se egen graf med indikator "Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss". Økning i kostnader pr elev må også sees i sammenheng med satsning på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomhet Skole, som nevnt ved indikatorer "Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev" og "Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev". Side 55 av 249

57 Produktivitet Korr. brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser kostnad i kroner pr benyttet SFO plass i kommunen. Indikatoren inkluderer ikke foreldrebetaling, og viser dermed alle kostnader pr benyttet SFO plass, både kommunal andel og foreldrenes andel. Larvik kommune ligger i 2015 blant de to kommunene med høyest kostnad pr SFO plass. Larvik kommunes SFO ordninger er i utgangspunktet helt foreldrefinansiert, jf KST 082/08. Det er et prinsipp som benyttes fullt ut i budsjetteringene til SFO enhetene. Dette bør sees i sammenheng med foreldreinntektene i indikator "Inntekter fra foreldrebetalingen i SFO" på førstesiden for Grunnskole med tabell med mange indikatorer. Larvik kommunes sosiale profil og prioriteringer skaper ulikheter i sammenligningsgrunnlaget mot andre kommuner. Prioriteringene medfører kostnader, knyttet til barn med spesielle behov (3,4 mill kr), graderte satser (1,8 mill kr), og søskenmoderasjon (0,97 mill kr i 2016). Side 56 av 249

58 Produktivitet Korr. brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), pr elev som får skoleskyss Analyse med flere indikatorer Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Antall elever som får skoleskyss kommunale og private Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Side 57 av 249

59 Larvik kommune er en langstrakt kommune. Den har mange elever med tilbud om skoleskyss, samtidig som kostnad pr elev er relativt høy. Totalt sett gjør dette at Larvik relativt sett bruker mye kostnader til skoleskyss (223). Denne indikatoren bør sees i sammenheng med indikatorene "Netto driftsutgifter til skoleskyss (223)" og "Netto driftsutgifter i kroner til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter", på førstesiden for Grunnskole, hvor alle data er presentert i en tabell. Grafen over, viser i de blå kolonnene hvilken kostnad som er pr elev som får skoleskyss i hver kommune. Mens den røde linjen viser antallet elever med skoleskyss. Side 58 av 249

60 Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser lønnskostnader til ansatte i grunnskole, skolelokaler og skoleskyss. Dette inkluderer kostnader til lærere, assistenter i skolen, vaktmester, fellesfunksjoner. Lønnskostnader til SFO er ikke inkludert i denne indikatoren. Kommunen har ingen lønnskostnader til skoleskyss. Larvik kommune har siden 2012 hatt en jevn økning i lønnsutgifter til grunnskole og skolelokaler. Lønnsutgifter utgjør nærmere 90 % av skolenes utgifter totalt. 99 % av lærerne i Larvik har godkjent utdanning. Larvik kommune har klart å redusere gruppestørrelsene på alle trinn, i samsvar med nasjonale krav og tilskudd. Jf. indikator "Gjennomsnittlig gruppestørrelse" på tabellen med oversikt over alle detaljer for grunnskole. Redusert gjennomsnittlig gruppestørrelse, kombinert med mange lærere med godkjent utdanning, tilsier også høyere kostnader til lønn. Det var et brudd i funksjon for grunnskole (202) fra 2012 til 2013, da spesialskoler (Frøy) skulle inkluderes i funksjon for grunnskole. For Larvik kommune betyr det at alle kostnader knyttet til Frøy skole fram til og med 2012 ikke er med i denne tabellen/grafen. Mens Frøy skole fra 2013 også er inkludert i driftsutgifter for grunnskole. Kostnader knyttet til Verdensmesteren er også inkludert i grunnskole. Side 59 av 249

61 Økning i utgifter må sees i sammenheng med satsningen på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomhet Skole. Kommunen og virksomheten har hatt fokus på kvalitet i skolen (KST 147/10), bedre verktøy til barna, nye lærebøker (KST 084/13), hjelpemidler til dysleksi (KST 113/13), økt interesse for vitenskap (KST 031/13), samt tidlig innsats småtrinn (KST 189/13). Staten har hatt stor fokus på økt lærertetthet, både for ungdomstrinn og småtrinn, med tilskudd på henholdsvis 9,4 mill kr og 1,8 mill kr i Videreutdanning av lærere er også et stort fokusområde, med tilskudd 2,9 mill kr i Økningen i denne indikatoren må også sees i sammenheng med indikatoren "Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter", som viser at kommunens totale andel av utgifter til grunnskole er økt i samme periode. Side 60 av 249

62 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Larvik 5,8 % 5,6 % 5,3 % 5,8 % Arendal 4,8 % 3,0 % 2,5 % 1,5 % Porsgrunn 4,7 % 6,0 % 6,0 % 6,0 % Sandefjord 7,6 % 6,7 % 4,9 % 3,3 % Skien 7,9 % 7,4 % 8,0 % 6,4 % Tønsberg 2,1 % 1,4 % 1,7 % 1,5 % Landet uten Oslo 2,9 % 2,7 % 2,5 % 2,3 % Kostragruppe 13 3,8 % 3,5 % 3,1 % 2,8 % Det finnes 3 ulike typer ekstraundervisning i forbindelse med elever som snakker flere språk i grunnskolen; særskilt norskopplæring, morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring. Larvik kommune velger bevisst å ikke ha ekstra timer til morsmålsundervisning i skolen. Larvik bruker særskilt norskopplæring for ekstra trening i norskkunnskap, og tospråklig fagopplæring for elever som får noe av ordinær undervisning i klasse, med en ekstra voksen. I foreløpige KOSTRA-tall er indikatorer for morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring slått sammen, til tross for at navn og overskrifter ikke synliggjør det. Det er ingen timer med morsmålsundervisning i Larvik kommune. Dette stemmer med virksomhetens tanke rundt temaet. SSB bekrefter at tospråklig fagopplæring også er inkludert i denne indikatoren. Overskrifter vil bli endret til neste utgivelse av KOSTRAtall. I analysen er derfor overskrifter som inneholder "morsmålsundervisning" også gjeldende for "tospråklig fagopplæring". En teknisk detalj, men likevel viktig for sammenhengene med elever som har ekstra undervisning på annet språk. Både her i analysene og grafene, men også i tabellen på Grunnskoles første side. Indikatoren her; "Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring", viser andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Andelen elever i grunnskolen som får tospråklig fagopplæring har vært synkende i Larvik kommune, men har økt igjen i Verdensmesteren, er en Side 61 av 249

63 avdeling som har tospråklig fagopplæring til alle sine elever. Antall elever på Verdensmesteren har vært sterkt økende det siste året. Endring i andel elever som får tospråklig fagopplæring vil naturlig nok øke på grunn av dette. Samtidig kan vi sammenligne med indikatoren i tabellen for Grunnskole, "Årstimer til tospråklig fagopplæring", som til tross for økt andel elever, er redusert. Dette innebærer at elevene som har hatt tospråklig fagopplæring har hatt økt læringsutbytte, slik at det raskere kan gå over i ordinær undervisning. Larvik kommune har også hatt stor fokus på inkludering av elever som har vært lenge i landet i ordinær undervisning, så det ser ut til at trenden er i riktig retning. Side 62 av 249

64 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Larvik 10,0 % 7,8 % 7,8 % 7,9 % Arendal 10,0 % 8,9 % 9,3 % 10,0 % Porsgrunn 9,8 % 8,8 % 8,8 % 8,6 % Sandefjord 9,7 % 10,2 % 9,7 % 9,6 % Skien 11,3 % 10,5 % 8,9 % 8,3 % Tønsberg 9,0 % 8,6 % 8,5 % 7,6 % Landet uten Oslo 8,6 % 8,4 % 8,1 % 7,9 % Kostragruppe 13 7,9 % 7,7 % 7,6 % 7,4 % Larvik kommune har hatt en sterk reduksjon i antall elever i grunnskolen som får spesialundervisning fra 2012 til Larvik kommune har etter 2012 vært blant sammenligningskommunene med lavest andel elever med spesialundervisning i skolen, og har også klart å ha stabilt lave andeler spesialundervisning. Til tross for at Larvik kommune har lavere "Korrigerte bruttodriftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) per elev" enn mange sammenlignbare kommuner, har fokuset på redusert spesialundervisning gitt gode resultater i form av andel elever som får spesialundervisning, også uten ekstra kostnader. Larvik kommune har hatt fokus på å redusere andel elever med spesialundervisning. Det har vært et samarbeid mellom skole, barnehage og PPT for å finne gode prosesser, og å flyttet fokuset fra spesialundervisning til tilpasset opplæring (TPO). Skolene har fått kompetanseheving til ledelse og ansatte, for å identifisere og iverksette effektive systemrettede tiltak som vil gi et synkende antall enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolen. Forskning viser at spesialundervisning i seg selv ikke vil fremme elevens læringsutbytte, men at det vil ha størst effekt med bedre fellesundervisning og tilpasset opplæring som foregår i klassen. Side 63 av 249

65 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Larvik 8,1 % 7,2 % 6,8 % 7,3 % Arendal 7,4 % 7,1 % 6,4 % 5,1 % Porsgrunn 7,1 % 7,6 % 7,2 % 6,9 % Sandefjord 8,6 % 8,5 % 7,1 % 5,0 % Skien 10,2 % 10,9 % 10,2 % 8,4 % Tønsberg 4,0 % 3,3 % 3,5 % 2,8 % Landet uten Oslo 5,5 % 5,7 % 5,5 % 5,3 % Kostragruppe 13 7,0 % 7,0 % 6,6 % 6,1 % Det finnes, som nevnt tidligere, 3 ulike typer ekstraundervisning i forbindelse med elever som snakker flere språk i grunnskolen; særskilt norskopplæring, morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring. Indikatoren her viser andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring. Særskilt norskopplæring gjelder elever som følger læreplan i grunnleggende norsk, og dermed følger egen fagplan i norsk. Det er basert på vedtak om antall timer. Koordinering av særskilt norskopplæring gjøres fra Verdensmesteren. En samlet oversikt over kommunens behov gir et overblikk over hvor det kan samles kunnskap for å gjøre elevens læringsutbytte bedre. Nærheten til elevene som har behov for særskilt norskopplæring gjør også at Verdensmesteren kan være tettere på vurderingen av når elevene er klare for å fortsette videre i ordinær norskundervisning. Andelen elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring har vært sterkt redusert i Larvik kommune, men har økt igjen i Verdensmesteren, er en avdeling som har særskilt norskopplæring til alle sine elever. Antall elever på Verdensmesteren har vært sterkt økende det siste året og påvirker derfor utviklingen i andel elever som tilbys særskilt norskopplæring. Endring i andel elever som får særskilt norskopplæring vil naturlig nok øke på grunn av dette. Samtidig kan vi sammenligne med indikatoren i tabellen for Grunnskole, "Årstimer til særskilt norskopplæring", som til tross for økt andel elever, er redusert. Dette innebærer at elevene som har hatt særskilt norskopplæring har hatt økt læringsutbytte, slik at de raskere kan gå over i Side 64 av 249

66 ordinær norskundervisning. Larvik kommune har også hatt stor fokus på inkludering av elever som har vært lenge i landet i ordinær undervisning, så det ser ut til at trenden går i riktig retning. Side 65 av 249

67 Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Larvik 96,7 % 97,3 % 98,2 % 97,9 % Arendal 98,0 % 98,2 % 98,3 % 97,0 % Porsgrunn 96,6 % 95,8 % 98,5 % 97,7 % Sandefjord 96,4 % 98,0 % 97,2 % 98,4 % Skien 97,2 % 97,2 % 98,3 % 98,0 % Tønsberg 97,8 % 97,9 % 98,7 % 99,0 % Landet uten Oslo 97,9 % 98,0 % 98,1 % 98,1 % Kostragruppe 13 97,6 % 97,9 % 98,2 % 98,0 % Larvik kommunes andel av elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring har vært sterkt økende de senere år. Det er en liten nedgang fra , men Larvik er fortsatt på nivå med KOSTRA-gruppe 13. Larvik kommune har stort fokus på overgangene i skolen. Ungdomsskolene har mye fokus fra rådgiver tidlig i forløpet, for å bedre overgangen til videregående skole. Kommunen fortsetter å arbeide mot at dette skal bli enda bedre. Side 66 av 249

68 Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Larvik 15,8 14,7 14,8 14,1 Arendal 14,3 14,1 15,4 15,3 Porsgrunn 13,5 13,6 14,2 14,0 Sandefjord 15,4 15,7 14,3 13,8 Skien 14,7 14,4 14,8 14,2 Tønsberg 14,9 14,9 15,1 15,1 Landet uten Oslo 13,5 13,5 13,6 13,5 Kostragruppe 13 14,5 14,5 14,6 14,5 Utgangspunktet for indikatorene over gruppestørrelse, er å gi et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatoren et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. Larvik kommunes gruppestørrelse har vært redusert vesentlig siden Dette kan sees i sammenheng med indikatoren "Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter". Reduksjon i gruppestørrelse, er således et tegn på høyere lærertetthet i skolen. Det er helt i tråd med nasjonale krav og tilskudd som ønsker fokus på, og endring i pedagogtettheten for å gi mer undervisning til elevene. Fordi Larvik kommunes ungdomsskoler i skoleåret hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning, og grunnskolepoeng under snittet for landet fikk kommunen et stort tilskudd fra Utdanningsdirektoratet for å øke lærertettheten i ungdomstrinnene, jf tilskudd ca 9,6 mill kr. Når tilskuddet avsluttes etter skoleåret 2016/2017, vil det være vanskelig å opprettholde høy pedagogtetthet. Side 67 av 249

69 Fra høsten 2015 fikk Larvik kommune også tilskudd fordi lærertettheten på småtrinnet (1.-4.trinn) er over landsgjennomsnittet, og staten ønsker å redusere antall elever per lærer. Tilskuddet i 2015 hadde halvårsvirkning på 1,8 mill kr. Fra 2016 er det helårsvirkning med totalt 4,6 mill kr. For detaljer om gruppestørrelse pr trinn, se indikatorene "Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn", "Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn" og "Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn" i tabellen på Grunnskoles første side. Side 68 av 249

70 Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Larvik 38,5 39,8 40,7 40,8 Arendal 39,3 39,4 40,2 40,3 Porsgrunn 38,4 39,7 39,2 39,4 Sandefjord 40,5 39,8 40,9 40,6 Skien 37,4 36,9 38,3 39,1 Tønsberg 40,5 40,0 40,4 40,8 Landet uten Oslo 39,9 40,0 40,3 40,7 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Larvik kommune har siden 2012 hatt en jevn økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng. I 2015 ligger Larvik kommune over landsgjennomsnittet, og er en av to kommuner med høyest gjennomsnittlige grunnskolepoeng blant kommuner vi sammenligner oss med. Fordi Larvik kommunes ungdomsskoler i skoleåret 2011/2012 hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning og grunnskolepoeng under snittet for landet, fikk kommunen stort tilskudd fra Utdanningsdirektoratet på 9 mill kr pr år, fra skoleåret 2013/2014. Økt gjennomsnittlig grunnskolepoeng kan sees i sammenheng med statens satsning. Det blir fra skoleåret 2017/2018 utfordrende for Larvik kommune å opprettholde resultatene når tilskuddsordningen avsluttes. Noen av Larvikskolens fokusområder: Ungdomstrinn i utvikling. Fokus på bedre undervisning og kompetanseheving av lærere på ungdomstrinnet ser ut til å ha gitt resultater. Side 69 av 249

71 Vurdering for læring. Endring i undervisningspraksis i hvert enkelt klasserom og erfaringsoverføring mellom lærere. Kvalitet i skolen, med felles satsning på innhold og struktur i alle skolene. Dette er elementer som vi vet fra forskning gir effekt også på læringen. Både kommunen, virksomhet Skole og skolene har over tid prioritert å bedre kvaliteten i skolen (KST 147/10). Skolenes innsats på grunnskolens primæroppgave; å sette læring i fokus, gir kommunen nå også uttelling i grunnskolepoeng. Kommunens økning med 2,3 gjennomsnittlige grunnskolepoeng på 3 år - har bakgrunn i Larvikskolens fokus på læringsutbytte og innsats for å videreformidle dette til elevene. Side 70 av 249

72 Barnehage Prioritet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Dekningsgrad Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Kvalitet Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Grunnlagsdata (Nivå 3) Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn 2015 Skien Arendal Landet Kostragruppe uten 13 Oslo 15,2 % 14,4 % 14,8 % 15,0 % 13,0 % 13,8 % 16,5 % 14,7 % 15,9 % ,1 6,0 6,0 6,2 6,5 6,3 5,9 6,1 6, ,0 % 44,7 % 63,2 % 25,2 % 35,0 % 41,6 % 27,6 % 49,6 % 40,6 % 95,1 % 97,2 % 97,9 % 97,8 % 96,3 % 98,1 % 96,6 % 92,6 % 93,0 % 6,5 6,8 5,1 5,2 5,5 5,1 5,6 5,7 5, Utgifter til barnehagesektoren i Larvik kommune er i 2015 redusert fra Dette er i stor grad relatert til endringer i tilskuddssatser med sammenheng i at kommunens pensjonskostnader varierer annet hvert år. Til orientering, vedrørende rent regnskapstekniske detaljer: Det gjøres oppmerksom på at indikatorer som forteller noe om kostnad pr barnehageplass i kommunal barnehage, også inkluderer kostnader til barn med ekstra oppfølging, samt kostnader til åpen kommunale barnehager. Til tross for at utgifter til barn med ekstra oppfølging også gjelder private barnehager, og antall barn i åpne kommunale barnehager ikke er hensyntatt. Virksomhet Barnehage tilføyer at dette ikke er ment som bortforklaringer av begrepene, men en ren teknisk forklaring, som også er bekreftet av SSB, som står for KOSTRA-nøkkeltallene. SSB har på virksomhet Barnehages forespørsel tatt med innspill om nevnte utfordring når bruk av KOSTRA-nøkkeltall skal vurderes for kommende år. Side 71 av 249

73 Prioritet - Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Larvik 15,7 % 14,8 % 15,2 % 14,4 % Arendal 14,5 % 15,4 % 15,5 % 16,5 % Porsgrunn 13,8 % 12,7 % 13,7 % 13,0 % Sandefjord 13,8 % 15,2 % 15,6 % 15,0 % Skien 13,1 % 13,0 % 13,6 % 13,8 % Tønsberg 15,2 % 14,2 % 14,8 % 14,8 % Landet uten Oslo 14,6 % 14,3 % 14,9 % 14,7 % Kostragruppe 13 15,7 % 15,5 % 16,0 % 15,9 % Indikatoren viser andel av kommunens totale netto driftsutgifter brukt til barnehagesektoren. Indikatoren gjelder både kommunale og private barnehager. Larvik kommune har hatt en sterk nedgang i netto driftsutgifter i andel av totale netto driftsutgifter fra 2014 til Larvik har i perioden brukt relativt lav andel av kommunens utgifter til barnehagesektoren målt mot KOSTRA-gruppe 13, og ligger i midtsjiktet blant sammenligningskommunen. Kommunens relative andel brukt til barnehagesektoren, i forhold til sammenlignbare kommuner, vil påvirkes av ulike faktorer, blant annet: - Kommunens totale driftsutgifter - Andel innbyggere i barnehagealder (redusert med 68 barn fra ) - Antall 0-åringer med barnehageplass (økt med 7 barn fra ) - Antall 6-åringer i barnehage, utsatt skolestart (økt med 5 barn fra ) Side 72 av 249

74 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren gjelder både kommunale og private barnehager. Indikatoren tar hensyn til alle regnskapsførte kostnader i barnehagesektoren. Totalt har netto driftsutgifter til barnehage i Larvik kommune blitt redusert ca 16 mill kr fra 2014 til Reduksjonen er i stor grad relatert til utgifter til tilskudd til private barnehager som, i 2015, fortsatt endret seg i takt med pensjonskostnader i regnskapet to år tidligere. Fra 2016 er det innført ny forskrift for tilskudd, som gir private barnehager et påslag på 13 % for pensjonskostnader. Kostnaden er fordelt på alle innbyggere fra 1-5 år. Av disse har 90 % barnehageplass i Larvik. I forhold til andre kommuner, har Larvik kommunes kostnad pr barn sammenheng med andel barn 0 år i barnehager, ettersom disse barna ikke er inkludert i antall innbyggere i denne indikator. Antall 6-åringer som fortsatt går i barnehage (utsatt skolestart) vil også påvirke utgift pr innbygger 1-5 år. Larvik kommune hadde i 2015 totalt syv 6-åringer med barnehageplass, og 118 barn uten rettighet med barnehageplass (født etter 1.9. året før). Kostnaden til 0-åringer og 6-åringer vil være inkludert i barnehagesektorens forbruk, men fordeling pr barn 1-5 år vil utelate 0-åringene og-6 åringene, og dermed øke kostnad pr innbygger 1-5 år. Larvik kommune sosiale profil, med muligheter for graderte satser i foreldrebetalingen for barnehageplasser til familier med lav inntekt, utgjør også en kostnad. I 2015 var det beregnet til ca 6,2 mill kr. Larvik Side 73 av 249

75 kommunes sosiale profil kan forklare noe av at kommunens kostnader til barnehage er høye på flere indikatorer i forhold til sammenlignbare kommuner. Side 74 av 249

76 Produktivitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Larvik 6,4 6,3 6,1 6,0 Arendal 6,2 6,2 5,8 5,9 Porsgrunn 6,5 6,6 6,3 6,5 Sandefjord 6,1 6,3 6,4 6,2 Skien 6,6 6,5 6,4 6,3 Tønsberg 6,0 6,1 6,0 6,0 Landet uten Oslo 6,3 6,2 6,1 6,1 Kostragruppe 13 6,3 6,3 6,2 6,2 Indikatoren beskriver antall voksne pr barn i kommunale barnehager; voksentetthet. For private barnehager er det sammenlignbare tall, men disse er presentert i tabellen på første side for Barnehage. Med "korrigert for alder", menes: antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1,5 og 4-6 åringer vektes med 1. Antall årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager, inkluderer styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere og assistenter. Larvik kommune har hatt flere voksne pr barn i kommunale barnehager i perioden. I 2015 er Larvik kommune blant sammenlignbare kommuner som har flest voksne pr barn. Det er en kvalitetsindikator på at barnehagene prioriterer økt voksentetthet. Samtidig har dette sammenheng med synkende barnetall i kommunen og i barnehagene. Tilsvarende utvikling er også synlig i private barnehager, jf tabell for alle indikatorer for Barnehage. Side 75 av 249

77 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren skal vise kostnad for å produsere en barnehageplass i kommunal barnehage. Indikatoren tar likevel hensyn til alle regnskapsførte kostnader i barnehagesektoren, med unntak av direkte tilskudd til private barnehager. Den inkluderer dermed også kostnader knyttet til felles tjenester for kommunale og private barnehager; som tiltak til barn med spesielle utfordringer og ekstra vedtak etter Opplæringsloven og Barnehageloven og minoritetsspråklige barn. Indikatoren tar videre hensyn til kostnader knyttet til barn i åpen kommunal barnehage, men inkluderer ikke barn i åpen barnehage i antall barn. Larvik kommune har hatt økning i korrigerte brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage i perioden. Kommunen har hatt høyere kostnader enn KOSTRA-gruppe 13 i hele perioden, men i 2015 er Larvik kommune lavere enn KOSTRA-gruppe 13. Larvik er likevel blant sammenlignbare kommuner den med laveste kostnad pr barn. Alle kommuner vi sammenligner oss med i samme periode har hatt en økning i brutto driftsutgifter pr barn i kommunale barnehager. Innbyggere i barnehagealder i Larvik kommune er i samme periode redusert. Dermed vil kostnad pr barn øke når antall barnehager og tilgjengelig kapasitet ikke er endret. Side 76 av 249

78 Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Larvik 44,6 % 44,1 % 45,0 % 44,7 % Arendal 29,6 % 28,9 % 28,3 % 27,6 % Porsgrunn 34,4 % 34,8 % 34,3 % 35,0 % Sandefjord 25,9 % 26,0 % 26,2 % 25,2 % Skien 41,6 % 42,1 % 41,5 % 41,6 % Tønsberg 63,6 % 63,7 % 63,6 % 63,2 % Landet uten Oslo 50,8 % 50,4 % 50,1 % 49,6 % Kostragruppe 13 42,3 % 41,6 % 41,3 % 40,6 % Larvik kommunes andel av barn i kommunale barnehager har vært stabil i hele perioden, med en liten økning i Larvik har en høyere andel barn i kommunale barnehager enn sammenligningskommunene, med unntak av Tønsberg. Larvik har pr totalt 23 kommunale barnehager, herav 5 åpne barnehager, og totalt 24 private barnehager, herav 2 åpne og 2 familiebarnehager, jf indikator "Antall kommunale barnehager" og "Antall private barnehager". Larvik kommune har et kraftig synkende barnetall i barnehagealder. Dette kan gi kapasitetsutfordringer i form av overkapasitet i barnehager og "kamp" om de barna som er i barnehagealder. Hvorvidt dette vil gi størst utslag i kommunale eller private barnehager varierer fra år til år. Side 77 av 249

79 Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Larvik 89,2 % 94,0 % 95,1 % 97,2 % Arendal 93,9 % 93,0 % 95,1 % 96,6 % Porsgrunn 96,7 % 95,4 % 94,9 % 96,3 % Sandefjord 94,0 % 93,2 % 96,5 % 97,8 % Skien 96,6 % 97,0 % 97,0 % 98,1 % Tønsberg 97,4 % 98,2 % 98,9 % 97,9 % Landet uten Oslo 87,1 % 88,4 % 90,9 % 92,6 % Kostragruppe 13 88,4 % 89,2 % 91,3 % 93,0 % Barnehagene i Larvik kommune har økt sin andel av styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning kraftig fra , og trenden fortsetter videre oppover til Larvik og sammenligningskommunene har i hele perioden vært høyere enn Landet uten Oslo og KOSTRAgruppe 13. Barnehagene har hatt fokus på korrekt bemanning i forhold til krav, men dette er også en indikator på kvalitetsfokus i barnehagene. Side 78 av 249

80 Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Larvik 6,5 6,4 6,5 6,8 Arendal 5,1 5,1 5,3 5,6 Porsgrunn 5,3 5,2 5,4 5,5 Sandefjord 5,3 5,3 5,4 5,2 Skien 5,2 5,2 5,1 5,1 Tønsberg 5,0 5,1 5,2 5,1 Landet uten Oslo 5,5 5,6 5,6 5,7 Kostragruppe 13 5,2 5,2 5,3 5,4 Indikatoren gjelder både kommunale og private barnehager. Larvik kommune skiller seg klart ut blant kommunene i sammenligningsgruppen med mye leke- og oppholdsareal pr barn. Dette er en sterk indikator på at kommunen har for stor kapasitet i sine barnehager. Størrelsen på tilgjengelig leke- og oppholdsareal i Larvik har økt mye siden Den forventes fortsatt å øke dersom det ikke gjennomføres strukturelle endringer innenfor barnehagesektoren i kommunen, jf Barnehagebruksplan Side 79 av 249

81 - Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren gjelder private barnehager. Larvik kommune har hatt en reduksjon i overføring av driftsmidler til private barnehager. Fra ble barnetallet i private barnehager redusert, samt at bakgrunn for sats til private var basert på regnskap fra 2 år tidligere, med vesentlig høyere pensjonsutgifter i kommunen i 2012 i forhold til Fra 2016 er pensjonspåslaget imidlertid endret til 13 %, og er likt for alle kommuner. Tilskuddssats pr barn i private barnehage har inntil 2015 vært vesentlig høyere enn faktisk kostnad i kommunale barnehager, ettersom de tre store kostnadseffektive barnehagene, til tross for dyre, leide lokaler, har vært holdt utenfor tilskuddsberegningen til private barnehager. Dette som følge av forskriften, der barnehager i midlertidige lokaler ikke skulle inkluderes i totalsummen for kostnader i kommunale barnehager. Denne forskjellsbehandlingen vil endres noe fra 2016, da forskriften ble endret, og barnehageplasser i midlertidige lokaler også skulle tas med i fordelingsnøkkelen for kostnader i kommunale barnehager. Fordi de midlertidige kommunale barnehagene likevel er kostnadseffektive barnehager, medfører de fra 2016, dersom alt annet er likt, lavere sats pr barn enn det som har vært fram til Side 80 av 249

82 Tilskudd til private barnehager I tilsvarende periode har sats til private barnehager vært: Tilskuddssatser private barnehager Driftstilskudd Kapitaltilskudd År Små barn Store barn pr barn Side 81 av 249

83 Barnevern Prioritet Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet Andel undersøkelser som førte til tiltak Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244) Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet 2015 uten Oslo Kostragruppe 13 61,1 % 61,5 % 64,5 % 51,3 % 69,3 % 62,7 % 53,0 % 57,7 % 56,7 % 11,9 % 11,6 % 11,4 % 9,9 % 6,6 % 7,3 % 11,9 % 11,5 % 11,2 % 27,0 % 26,9 % 24,2 % 38,8 % 24,1 % 30,0 % 35,1 % 30,8 % 32,1 % ,3 % 34,8 % 40,9 % 42,2 % 41,3 % 46,2 % 44,0 % 42,6 % 40,2 % 11,9 14,9 19,3 19,3 13,3 18,1 20,4 16,2 0, ,4 % 5,4 % 5,1 % 4,4 % 5,9 % 6,1 % 5,2 % 4,7 % 4,4 % 5,2 % 5,1 % 6,8 % 5,8 % 4,6 % 4,4 % 5,0 % 4,4 % 0,0 % 99,0 % 90,0 % 95,0 % 100,0 % 91,0 % 84,0 % 81,0 % 82,0 % 85,0 % 6,2 4,9 4,6 3,7 6,3 4,5 3,8 4,3 4,1 Barneverntjenesten har fra 2014 og 2015 hatt to økonomiske utfordringer. Det er økte egenandeler og redusert refusjon for utgifter til enslig mindreårige flyktninger. De økte egenandelene på plasseringer via Bufetat har gjort at barneverntjenesten har hatt stort fokus på å utvikle egne tiltak. Eksempel på dette er Gyda Ressurssenter som nå er godkjent som 4-12 institusjon. KOSTRA-tallene viser at Larvik ligger høyt i utgifter til barnevern, og opprettelsen av Gyda Ressurssenter er en årsak til dette. Det er varslet at egenandelene til Bufetat skal øke ytterligere, og Larvik ønsker å være i forkant av dette for å få både Side 82 av 249

84 økonomiske og faglige fordeler av å kunne tilby lokale tiltak. Det er anslått at plasseringer på Gyda forhindret 7 institusjonsplasseringer i Det tilsvarer ca 5,5 mill kr pr år. Av andre egne tiltak har tjenesten prosjektet "Våre barn" med mål om å rekruttere fosterhjem i barn og unges familie og utvidede nettverk. I strategidokumentet er dette prioritert som tiltak i Innsatsområde 5 "Bruke ressursene og kompetansen i barnets slekt og utvidet nettverk". Reduksjonen i refusjon for utgifter til enslig mindreårige flyktninger gav tjenesten en utfordring på 4 mill kr pr år. Tjenesten har hatt en stor gjennomgang av denne driften og endret rutinene slik at rammen overholdes. Frem til 2015 har Larvik bosatt ca 10 enslig mindreårige pr år. I 2016 er det vedtatt at antallet skal økes til 25 bosettinger og deretter til 40 bosettinger av enslig mindreårige i I forhold til sammenligningskommuner har Larvik ligget høyt i antall barn i tiltak. I 2015 hadde barneverntjenesten som mål å evaluere alle saker og avslutte tiltak med måloppnåelse. Det ble gjort og tjenesten reduserte antall hjelpetiltak med 45, fra 266 til 221. Larvik ligger fortsatt høyt i antall med tiltak, men har redusert i forhold til de andre kommunene. Se graf "Andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0-17 år". Arbeidet med å avslutte saker vil fortsette i Side 83 av 249

85 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Larvik 53,5 % 56,9 % 61,1 % 61,5 % Arendal 51,8 % 52,8 % 54,7 % 53,0 % Porsgrunn 54,1 % 57,6 % 63,8 % 69,3 % Sandefjord 59,1 % 54,4 % 52,2 % 51,3 % Skien 59,4 % 58,1 % 62,8 % 62,7 % Tønsberg 42,7 % 64,0 % 67,4 % 64,5 % Landet uten Oslo 51,4 % 54,6 % 55,8 % 57,7 % Kostragruppe 13 50,8 % 53,7 % 55,5 % 56,7 % Netto driftsutgifter til funksjon 252 omfatter utgifter til både frivillige plasseringer og plasseringer etter vedtak fra fylkesnemnda. Av totale netto driftsutgifter bruker Larvik over 60 % av budsjettet til barnevernstjenesten til slike plasseringer. I perioden 2012 til 2015 har Larvik hatt en økning i denne andelen fra 53,5 % til 61,5 %. Økningen skyldes økte egenandeler til Bufetat, redusert refusjon for enslig mindreårige flyktninger og opprettelsen av Gyda Ressurssenter. Fra 2014 til 2015 var det en marginal økning på 0,4 prosentpoeng. I 2015 ligger Larvik over Landet uten Oslo og over KOSTRA-gruppe 13, og under Tønsberg, Skien og Porsgrunn. Side 84 av 249

86 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Larvik 14,2 % 12,9 % 11,9 % 11,6 % Arendal 14,0 % 14,1 % 13,0 % 11,9 % Porsgrunn 9,8 % 10,0 % 8,9 % 6,6 % Sandefjord 4,6 % 6,5 % 10,1 % 9,9 % Skien 12,5 % 8,2 % 8,7 % 7,3 % Tønsberg 30,9 % 7,5 % 6,8 % 11,4 % Landet uten Oslo 13,7 % 13,0 % 12,1 % 11,5 % Kostragruppe 13 12,7 % 12,6 % 11,3 % 11,2 % Netto driftsutgifter til funksjon 251 omfatter utgifter til tiltak for barn som bor hjemme hos biologiske foreldre. Av totale netto driftsutgifter bruker Larvik 11,6 % av budsjettet til slike tiltak i Dette er hjelpetiltak som skal forhindre plasseringer og omfatter i hovedsak råd og veiledning til foreldre. Larvik jobber kontinuerlig med å utvikle egne tiltak og har miljøterapeuter som jobber med hjemmebaserte tiltak. Larvik har siden 2011 hatt prosjektet "Helhetlig omsorg" hvor miljøterapeuter jobber hjemme i familien. Dette prosjektet ble tom 2012 delfinansiert av refusjon fra Bufetat. Da refusjonen opphørte måtte Larvik redusere omfanget av tiltaket, men prosjektet er fortsatt en viktig del i arbeidet med å forhindre flytting av barn og omsorgsovertagelse. Som beskrevet innledningsvis har Larvik et stort antall barn med hjelpetiltak. Likevel skiller vi oss ikke ut i sammenligningsgruppen. Larvik ligger omtrent likt med både Arendal og Tønsberg. I 2015 ligger Porsgrunn lavest med 6,6 %. Larvik hadde som mål i 2015 å evaluere alle saker og tiltak med måloppnåelse ble avsluttet. Dette har resultert i at Larvik har redusert antall hjelpetiltak med 45, fra 266 til 221. Dette vil også være et fokusområde i Side 85 av 249

87 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Larvik 32,4 % 30,2 % 27,0 % 26,9 % Arendal 34,2 % 33,1 % 32,3 % 35,1 % Porsgrunn 36,1 % 32,4 % 27,3 % 24,1 % Sandefjord 36,3 % 39,1 % 37,7 % 38,8 % Skien 28,1 % 33,7 % 28,4 % 30,0 % Tønsberg 26,4 % 28,4 % 25,7 % 24,2 % Landet uten Oslo 34,9 % 32,4 % 32,0 % 30,8 % Kostragruppe 13 36,4 % 33,7 % 33,2 % 32,1 % Netto driftsutgifter til funksjon 244 omfatter utgifter til saksbehandling og administrasjon. Av totale netto driftsutgifter bruker Larvik ca 27 % av budsjettet til barnevernstjenesten på slike utgifter. Fra 2012 til 2015 har Larvik hatt en nedgang i netto driftsutgifter til saksbehandling og administrasjon, fra en andel på 32,4 % til 26,9 %. Fra 2014 til 2015 er det en marginal endring. I 2015 ligger Larvik omtrent i midten blant alle gruppene i sammenligningen. Porsgrunn og Tønsberg ligger lavest med en andel på 24 %. Grafen "Barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk (funksjon 244)" viser at Larvik ligger høyt i antall saker pr årsverk saksbehandler. Det kan derfor se ut som om Larvik har færre saksbehandlere i forhold til antall saker enn det sammenligningskommunene har. Side 86 av 249

88 Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Fra 2012 til 2015 har Larvik hatt en økning i totale netto driftsutgifter til barnevern. Samtidig har det vært en økning i antall med tiltak. Som grafen viser har det derfor vært små endringer i netto driftsutgifter pr barn med tiltak. Fra 2014 til 2015 har Larvik hatt en økning på kr 731 pr barn med tiltak. Netto driftsutgifter pr barn med tiltak viser at Larvik ligger høyt i forhold til sammenligningskommunene, men under Landet uten Oslo. Tjenesten bruker nesten kr pr barn i tiltak. Det er bare Tønsberg som ligger over med ca kr Arendal ligger lavest med ca kr pr barn med tiltak. De høye utgiftene til Larvik kan ha sammenheng med at Larvik lenge har hatt fokus på å utvikle egne tiltak, som Gyda Ressurssenter og prosjekt Helhetlig omsorg. Det er varslet at egenandelene til Bufetat skal øke ytterligere og Larvik ønsker å være i forkant av dette og dermed få både økonomiske og faglige fordeler av å kunne tilby lokale tiltak. Side 87 av 249

89 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år viser at Larvik ligger høyt i sammenligningsgruppen, bare Tønsberg ligger over. Sandefjord ligger lavest i 2015 med kr i netto driftsutgifter pr barn 0-17 år. Til sammenligning bruker Larvik over kr pr barn. Grafen viser at Larvik har hatt en markant økning fra 2012 til 2015 på over 30 % pr innbygger 0-17 år. Økningen for Larvik fra 2012 til 2013 som var på kr skyldes i hovedsak oppstart av Gyda ressurssenter. Dette gav økte driftsutgifter på 6 mill kr, noe som tilsvarer kr 665 pr innbygger 0-17 år. Reduksjonen i refusjon gav barneverntjenesten 3,7 mill kr i merutgifter i Dette tilsvarer en økning på ca kr 410 pr innbygger 0-17 år. Økningen fra 2012 til 2014 vises ikke på samme måte i grafen "Netto driftsutgifter per barn med tiltak" fordi Larvik i den perioden hadde en stor økning i antall barn med hjelpetiltak slik at økningen i nettodriftsutgifter blir utjevnet av et økende antall barn. Side 88 av 249

90 Produktivitet - Andel undersøkelser som førte til tiltak Larvik 40,9 % 44,7 % 45,3 % 34,8 % Arendal 40,0 % 36,5 % 40,3 % 44,0 % Porsgrunn 48,1 % 45,0 % 45,2 % 41,3 % Sandefjord 42,2 % 40,1 % 42,2 % 42,2 % Skien 47,0 % 51,1 % 45,2 % 46,2 % Tønsberg 47,9 % 46,6 % 50,2 % 40,9 % Landet uten Oslo 48,1 % 43,3 % 44,1 % 42,6 % Kostragruppe 13 45,4 % 42,4 % 43,3 % 40,2 % Andel undersøkelser som førte til tiltak viser at Larvik ligger lavest i sammenligningsgruppen. I Larvik gikk 35 % av undersøkelsene videre til tiltak i Dette er en nedgang på ca 10 % fra nivået i 2013 og I 2014 gikk 175 undersøkelser videre til tiltak, mens det i 2015 var 29 færre. Dette kan skyldes at tjenesten har hatt flere bekymringsmeldinger av mindre alvorlig art der for eksempel familiesentrene har kunnet bistå med veiledning, eller at familier ikke har villet motta tiltak. Barneverntjenesten har jobbet med startmøter (nettverksmøter) i undersøkelsesperioden som kan ha ført til at andre hjelpeinstanser enn barneverntjenesten har gått inn for å hjelpe familien. Til sammenligning gikk 46 % av undersøkelsene i Skien til tiltak. Allikevel viser grafen "Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år" som er kommentert lenger bak i rapporten, at Larvik ligger over både Arendal, Sandefjord og Tønsberg. Det kan derfor se ut som om Larvik har mange tiltak med lang varighet. Som beskrevet innledningsvis har barneverntjenesten hatt som mål i 2015 å evaluerer alle saker og avslutte tiltak med måloppnåelse. Som resultat av dette har antall med hjelpetiltak blitt redusert med 45 saker fra 2014 til Dette arbeidet vil fortsette i Side 89 av 249

91 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Larvik 17,6 11,3 11,9 14,9 Arendal 25,2 25,3 22,9 20,4 Porsgrunn 18,6 12,9 13,8 13,3 Sandefjord 20,3 21,0 21,1 19,3 Skien 19,5 19,3 19,0 18,1 Tønsberg 17,4 17,2 18,8 19,3 Landet uten Oslo 18,1 17,0 16,4 16,2 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall barn pr årsverk sier noe om arbeidsmengden til hver ansatt. Tall fra 2012 til 2015 viser at Larvik ligger lavt i forhold til sammenligningskommunene. Tjenesten har derimot erfart at kommunene har ulike praksis på innrapportering av stillinger i forhold til for eksempel miljøterapeuter som jobber med enslig mindreårige flyktninger. Kommuner som rapporter på disse stillingene får et lavt antall saker pr årsverk, mens kommuner som ikke teller disse stillingene under barnevern, får et høyere antall saker pr årsverk. For Larvik er det en tydelig en nedgang i antall barn pr årsverk fra 2012 til Dette skyldes opprettelse av Gyda ressurssenter og økt antall årsverk i miljøterapeutstillinger. Fra 2014 til 2015 har Larvik derimot en økning i antall barn pr årsverk. Dette skyldes at bolig for enslig mindreårige ble organisert som egen avdeling og dermed skal ikke miljøterapeutstillingene innrapporteres på barnevern. Færre innrapporterte årsverk gir flere barn pr årsverk. Det er derfor vanskelig å sammenligne seg med andre kommuner uten å ha kjennskap til hvordan de har rapportert sine stillinger. Grafen "Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244)" viser samme tall, men da uten tiltakspersoner. Dette får bedre frem den store belastningen det er pr saksbehandler i Larvik. Side 90 av 249

92 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Antall barn pr årsverk knyttet til administrasjon og saksbehandling, funksjon 244, har utelatt alle tiltakspersoner og viser at Larvik har mange saker pr saksbehandler. Grafen viser at Larvik sammen med Tønsberg ligger over alle de andre i sammenligningsgruppen. I 2015 har Larvik 24 saker pr årsverk, mens Arendal og Landet uten Oslo kun har 20 saker. Side 91 av 249

93 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe For Larvik har brutto driftsutgifter pr barn med tiltak vært synkende i perioden 2012 til Totale bruttoutgifter til tjenesten har økt i perioden, men det har også antall barn i tiltak. Utgiftene til tiltak pr barn har derfor vært synkende på grunn av det høye antallet saker. Fra 2014 til 2015 reduserte tjenesten antall hjelpetiltak med 45. I 2015 ble det dermed færre barn å dele brutto driftsutgifter på og man ser en liten økning i utgifter pr barn. Grafen viser at Larvik ligger vesentlig høyere sett i forhold til sammenligningskommunene. Arendal ligger lavest med kun kr pr barn med tiltak, og Larvik ligger på kr pr barn. Ser man på tilsvarende tall for netto driftsutgifter er forskjellen betydelig redusert. Larvik har store utgifter til bosetting av enslig mindreårige flyktninger. Refusjonsinntektene er tilsvarende høye og dermed blir det store forskjeller på brutto og netto for Larvik. De ulike kommunene organiserer bosetting av enslig mindreårige flyktninger på ulike måter som får utslag på antall ansatte og refusjonsinntektene. Det blir derfor mer riktig å bruke netto driftsutgifter ved sammenligning med de andre kommunene. Side 92 av 249

94 Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Larvik 4,1 % 5,0 % 5,4 % 5,4 % Arendal 4,7 % 4,4 % 4,7 % 5,2 % Porsgrunn 5,4 % 5,5 % 5,9 % 5,9 % Sandefjord 3,7 % 4,1 % 4,3 % 4,4 % Skien 6,4 % 5,9 % 5,9 % 6,1 % Tønsberg 4,3 % 4,8 % 5,1 % 5,1 % Landet uten Oslo 4,6 % 4,6 % 4,6 % 4,7 % Kostragruppe 13 4,4 % 4,4 % 4,4 % 4,4 % Fra 2012 til 2015 har Larvik hatt en økning i andel barn med barnevernstiltak. Økningen har vært større enn for de andre sammenligningskommunene, men fra 2014 til 2015 er andelene omtrent uendret for alle. Fra 2012 til 2014 har Larvik hatt en økning i andel undersøkelser som førte til tiltak. Når tjenesten samtidig ikke har en økning i antall avsluttede saker, øker antall barn i tiltak. I 2015 var det stort fokus på å avslutte alle tiltak med måloppnåelse og tjenesten reduserte antall hjelpetiltak med 45, fra 266 til 221 saker. Side 93 av 249

95 Dekningsgrad - Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Larvik 3,4 % 4,9 % 5,2 % 5,1 % Arendal 4,1 % 4,5 % 4,4 % 5,0 % Porsgrunn 4,3 % 4,9 % 5,3 % 4,6 % Sandefjord 5,0 % 5,8 % 5,9 % 5,8 % Skien 4,1 % 4,1 % 4,5 % 4,4 % Tønsberg 4,5 % 5,1 % 6,1 % 6,8 % Landet uten Oslo 3,9 % 4,1 % 4,3 % 4,4 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andel barn med undersøkelse ift antall innbyggere 0-17 år i kommunen viser i 2015 at Larvik ligger omtrent på midten målt mot sammenligningskommunene. Fra 2012 til 2015 har Larvik hatt en økning sammenlignet med de andre kommunene. Dette henger sammen med at Larvik i 2011 og 2012 hadde en høy andel henlagte bekymringsmeldinger, og dermed et lavt antall meldinger som gikk videre til undersøkelse. En endring i rutinene har ført til at flere bekymringsmeldinger ikke blir henlagt men besluttes videre undersøkt. I 2013 og 2014 er det derfor en økning i antall barn med undersøkelse. Fra 2014 til 2015 er det en liten nedgang i andelen barn med undersøkelse på kun 0,1 prosentpoeng. Side 94 av 249

96 Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Larvik 97,0 % 97,0 % 99,0 % 90,0 % Arendal 79,0 % 59,0 % 41,0 % 81,0 % Porsgrunn 87,0 % 88,0 % 96,0 % 91,0 % Sandefjord 100,0 % 99,0 % 100,0 % 100,0 % Skien 89,0 % 76,0 % 89,0 % 84,0 % Tønsberg 82,0 % 94,0 % 93,0 % 95,0 % Landet uten Oslo 76,0 % 73,0 % 78,0 % 82,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 75,0 % 82,0 % 85,0 % Når det skal foretas en undersøkelse, har barnevernet en frist på 3 måneder fra konklusjonsdato til undersøkelsen skal være gjennomført. Dette følger av barnevernloven 6-9 første ledd. I særlig krevende saker kan fristen utvides til 6 måneder. Forlengelse av frist skal godkjennes av fylkesmannen. En overskridelse av fristen vil medføre fristbrudd. Kort behandlingstid gir mindre belastning i familiene og de vil kunne motta nødvendige hjelpetiltak raskt. Barneverntjenesten i Larvik prioriterer arbeidet med undersøkelser og har lav behandlingstid i forhold til både sammenligningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. I 2015 ligger Larvik noe lavere enn tidligere. Dette skyldes at tjenesten hadde flere alvorlige saker som krevde mye i undersøkelsesperioden. Det ble søkt om utvidet tid på flere av undersøkelsene, men ikke alle ble innvilget. Barneverntjenesten i Larvik har iverksatt LEAN som metode for kontinuerlig forbedring og bedre internkontroll i saksbehandlingen. Side 95 av 249

97 Kvalitet - Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Larvik 3,4 6,0 6,2 4,9 Arendal 2,7 2,8 3,1 3,8 Porsgrunn 3,9 6,3 6,3 6,3 Sandefjord 3,0 3,3 3,4 3,7 Skien 3,8 3,8 4,1 4,5 Tønsberg 3,7 4,0 4,0 4,6 Landet uten Oslo 3,5 3,9 4,1 4,3 Kostragruppe 13 3,4 3,8 4,0 4,1 Barneverntjenesten i Larvik erfarer at kommunene i Vestfold har ulik praksis på innrapportering av stillinger. Noen rapporterer på stillinger knyttet til bolig for enslig mindreårige flyktninger, mens andre kommuner ikke gjør det. Larvik har rapportert på stillinger også knyttet til dette tiltaket, og økningen i 2013 skyldes økt bemanning i forbindelse med Gyda Ressurssenter. I 2015 er enslig mindreårige flyktninger organisert som en egen avdeling og stillingene ble ikke rapportert på barnevern. Det er derfor en nedgang i andelen stillinger fra 2014 til Stillinger ved Gyda Ressurssenter rapporteres fortsatt under barnevern og derfor ligger Larvik høyt i forhold til sammenligningskommunene. Side 96 av 249

98 Pleie og omsorg Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet Kostragruppe 2015 uten Oslo 13 3,7 % 6,8 % 5,6 % 7,0 % 4,5 % 6,0 % 4,9 % 5,3 % 5,7 % 3,3 3,6 3,4 3,5 3,4 3,9 4,0 4,7 4,6 6,4 11,2 7,5 3,8 10,7 13,6 6,3 9,7 9,8 45,7 % 46,2 % 38,6 % 40,5 % 46,8 % 43,1 % 45,0 % 44,4 % 43,3 % 32,1 % 33,6 % 37,4 % 34,2 % 34,7 % 32,3 % 30,0 % 30,9 % 30,6 % ,6 % 47,0 % 55,8 % 52,5 % 48,6 % 51,0 % 50,1 % 50,3 % 51,0 % ,5 % 25,8 % 25,0 % 18,8 % 23,7 % 22,9 % 20,0 % 24,3 % 24,4 % 83,0 % 92,7 % 99,9 % 92,3 % 105,3 % 94,9 % 105,3 % 97,5 % 99,7 % Side 97 av 249

99 Andel beboere i institusjoner 80 år og over Andel beboere på institusjon under 67 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Kvalitet Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten System for brukerundersøkelser i institusjon Økonomi Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet Kostragruppe 2015 uten Oslo 13 71,0 % 73,2 % 77,8 % 67,6 % 62,3 % 67,5 % 66,0 % 69,7 % 67,8 % 8,3 % 10,0 % 7,4 % 5,9 % 15,6 % 15,1 % 15,7 % 11,1 % 13,2 % 20,6 % 22,0 % 22,2 % 11,8 % 23,3 % 21,3 % 14,9 % 19,9 % 20,0 % 14,5 % 15,0 % 13,9 % 9,9 % 11,9 % 11,3 % 9,2 % 14,2 % 14,4 % 10,1 % 11,3 % 10,1 % 10,2 % 8,4 % 14,0 % 7,0 % 12,7 % 13,1 % 29,0 % 30,0 % 25,0 % 22,0 % 26,0 % 26,0 % 28,0 % 29,0 % 27,0 % 16,0 % 16,6 % 15,5 % 14,0 % 18,6 % 15,3 % 18,3 % 18,1 % 16,6 % 99,7 % 94,9 % 98,5 % 39,5 % 75,6 % 57,9 % 76,1 % 84,5 % 83,8 % 81,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 38,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,63 0,46 0,27 0,53 0,32 0,53 0,42 0,38 0,39 0,58 0,61 0,50 0,62 0,60 1,07 0,51 0,54 0, ,2 % 38,0 % 41,4 % 38,1 % 38,4 % 36,2 % 34,5 % 35,4 % 34,8 % 7,1 % 8,8 % 7,0 % 7,6 % 6,8 % 5,4 % 7,8 % 7,5 % 7,2 % Side 98 av 249

100 Larvik kommunes andel målt i netto driftsutgifter, brukt til helse og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter; Hele befolkningen - uten å ta hensyn til Larvik kommunes store andel innbyggere over 67 år og over 80 år. Larvik kommune har i perioden hatt en reduksjon på 2,3 %. Reduksjonen er lik med Porsgrunn og KOSTRA-gruppe 13. Reduksjonen er lavere enn Sandefjord og Landet uten Oslo. Arendal, Skien og Tønsberg har en mindre reduksjon enn Larvik i perioden. Over 67 år: Sammenliknet med alle de andre kommunene i utvalget og KOSTRA-gruppe 13 ligger Larvik sammen med Sandefjord lavest pr innbyggere over 67 år. Over 80 år: Sammenliknet med kommunene i utvalget, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo ligger Larvik lavest i utgifter pr innbygger 80 år og over. I gruppen over 80 år har Larvik en stor andel som er over 90 år. Utvikling antall eldre: For aldersintervallet over 67 år har Larvik kommune hatt en økning i underkant av 10 % i perioden fra 2012 til Den største økningen, 15 %, har vært i gruppen mellom år. Denne høye økningen vil fortsette i årene fremover i alle aldersgrupper over 67 år. Institusjoner: Larvik kommune ligger tilnærmet likt sammenlikningskommunene når det gjelder kostnader pr seng i institusjon. Larvik har en høyere dekning institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år enn alle sammenlikningskommunene og KOSTRA-gruppe 13. Det er kun Tønsberg som ligger høyere. Kommunen har en økning i perioden fra Dette kan skyldes omgjøring av bofellesskap til sykehjem fra Larvik kan derfor sies å være institusjonstung målt mot sammenligningskommunene og KOSTRA-grupppe 13, i forhold til befolkning over 80 år. Av Larvik kommunes netto driftsutgifter til pleie og omsorg blir en høy andel brukt til institusjon, 46,2 % i Larvik kommune har god standard på sine institusjoner. Legedekningen på institusjon ligger under snittet for sammenligningskommuner. Tjenester til hjemmeboende: Larvik har en lavere andel av netto driftsutgifter til hjemmetjenesten enn tidligere i perioden, og har hatt den største nedgangen i prosent. I 2015 har Larvik lavere andel til tjenester hjemmeboende enn alle sammenlikningskommunene. Utviklingen kan skyldes omgjøring av bofellesskap til sykehjem. Larvik kommune er av de kommuner som har høyest andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, i aldersgruppen 0-66 år. Aktivisering, støttetjenester: Aktivisering, støttetjenester (funksjon234) - andel av netto driftsutgifter til PLO. Det er endret funksjon i forhold til rapportering på arbeidsrettede tiltak i virksomhet Arbeid og Aktivitet. Tidligere ble de avdelinger som drev med produksjon innrapportert på funksjon arbeidsrettede tiltak i kommunal regi som inneholder organisering av sysselsettingstiltak for arbeidsledige og for yrkes og utviklingshemmede samt praksisplasser og tilskudd til bedrifter (inkl ASVO bedrifter). Det er usikkerhet om hva som er riktigføring, og dermed ulik praksis i kommunene. Sandefjord har samme praksis som Larvik. Porsgrunn rapporterer tilsvarende tjenestetilbud på funksjon 273 fordi dette er en kjøpt tjeneste av en VTA bedrift. Side 99 av 249

101 Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Larvik 3,3 % 3,7 % 3,7 % 6,8 % Arendal 5,2 % 5,3 % 5,9 % 4,9 % Porsgrunn 4,3 % 4,3 % 4,6 % 4,5 % Sandefjord 7,0 % 7,0 % 7,1 % 7,0 % Skien 8,2 % 7,2 % 6,3 % 6,0 % Tønsberg 6,2 % 5,4 % 6,9 % 5,6 % Landet uten Oslo 5,2 % 5,2 % 5,2 % 5,3 % Kostragruppe 13 5,7 % 5,7 % 5,7 % 5,7 % Indikatoren viser driftskostnader til aktivisering/støttetjenester i prosent av alle driftskostnader til pleie og omsorg. Indikatoren omfatter alle eldresentre, støttekontakter, samt dagtilbud for eldre og funksjonshemmede, Huset og trening/opplæring av multifunksjonshemmede. Larvik lå i perioden lavt i kostnader til aktivisering og støttetjenester til pleie og omsorg. Det var en sterk økning på 3,1 prosentpoeng fra 2014 til 2015, og Larvik ligger nå høyest sammen med Sandefjord. Fra 2015 har man endret føringen av arbeidsrettede tiltak i kommunal regi slik at disse også inngår i denne indikatoren. Det er ulik praksis i forhold til føring på funksjon 234 og 273 blant kommunene. Sandefjord har samme praksis som Larvik. Porsgrunn rapporterer tilsvarende tjenestetilbud på 273 (tilsvarende LK i 2014), fordi dette er en kjøpt tjeneste av en VTA bedrift. Det jobbes med en avklaring mot SSB. Larvik kommune har en stor andel frivillighet som bidrar til stor aktivitet. Side 100 av 249

102 Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Larvik 4,0 4,0 3,3 3,6 Arendal 4,0 3,7 3,8 4,0 Porsgrunn 3,4 3,5 3,4 3,4 Sandefjord 4,3 4,2 4,3 3,5 Skien 8,3 4,6 4,3 3,9 Tønsberg 3,4 3,3 3,5 3,4 Landet uten Oslo 4,7 4,7 4,7 4,7 Kostragruppe 13 4,8 4,7 4,5 4,6 Larvik kommune gir færre timer til hjemmesykepleie enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Av sammenlikningskommunene ligger Porsgrunn, Sandefjord og Tønsberg lavere. Skien, Arendal, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo gir flere timer enn Larvik. Nedgangen fra 2013 til 2014 kan skyldes omgjøring av Bofellesskap til sykehjem, jf kommentarer under Institusjoners andel av netto driftsutgifter. Det er en økning på 0,3 timer pr uke fra 2014 til 2015, selv om det i samme periode var en ytterligere omgjøring av bofellesskap til sykehjemsplasser. Side 101 av 249

103 Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Larvik 5,2 6,3 6,4 11,2 Arendal 5,8 6,0 6,3 6,3 Porsgrunn 9,7 10,0 10,3 10,7 Sandefjord 3,5 3,6 3,9 3,8 Skien 6,5 11,9 11,8 13,6 Tønsberg 5,9 6,1 6,7 7,5 Landet uten Oslo 7,9 8,5 9,2 9,7 Kostragruppe 13 7,7 8,6 9,5 9,8 I indikatoren inngår praktisk bistand og opplæring samt praktisk bistand til rengjøring. Larvik kommune har i perioden 2012 til 2015 hatt en markant økning i antall timer i praktisk bistand. Kommunen ligger blant de høyeste i tildeling av timer til praktisk bistand. Det er kun Skien som ligger høyere. Side 102 av 249

104 Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Larvik 43,5 % 43,4 % 45,7 % 46,2 % Arendal 45,1 % 42,2 % 42,8 % 45,0 % Porsgrunn 47,3 % 47,3 % 46,9 % 46,8 % Sandefjord 42,0 % 41,8 % 41,8 % 40,5 % Skien 42,8 % 41,5 % 41,3 % 43,1 % Tønsberg 38,6 % 42,4 % 39,7 % 38,6 % Landet uten Oslo 45,5 % 45,0 % 44,7 % 44,4 % Kostragruppe 13 43,9 % 43,4 % 43,5 % 43,3 % Denne indikatoren bør ses sammen med indikatoren Prioritet Tjenester til hjemmeboende (f254) andel av netto driftsutgifter til PLO I indikatoren inngår alle sykehjemmene i Larvik kommune, DNAS, avlastningssenter for funksjonshemmede og barneboliger. Indikatoren innbefatter ikke boliger med heldøgns bemanning. Larvik kommune har en høy andel av netto driftsutgifter brukt til institusjoner. Når en ser disse tallene opp mot indikatoren 'Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass' - pris pr. seng, kan Larvik ut i fra disse tallene sies å være en institusjonstung kommune målt opp mot sammenlikningskommunene og KOSTRA-gruppe 13. Bare Arendal og Porsgrunn av sammenlikningskommunene har en høyere andel. Arendal og Larvik har hatt den høyeste økningen i perioden Økningen fra 2013 til 2015 skyldes at 40 senger er omgjort fra bofellesskap til institusjon i perioden (grunnet endringer i tjenestesammensetningen). Disse sengene har tidligere blitt ført på hjemmebasert omsorg og har hatt samme bemanning. Side 103 av 249

105 Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Larvik 33,8 % 31,7 % 32,1 % 33,6 % Arendal 30,1 % 31,7 % 30,1 % 30,0 % Porsgrunn 34,4 % 34,2 % 36,4 % 34,7 % Sandefjord 34,9 % 33,9 % 34,9 % 34,2 % Skien 31,5 % 31,5 % 33,3 % 32,3 % Tønsberg 34,9 % 36,5 % 36,5 % 37,4 % Landet uten Oslo 31,6 % 30,7 % 31,5 % 30,9 % Kostragruppe 13 30,8 % 30,1 % 30,8 % 30,6 % Av sammenlikningskommunene har Tønsberg, Porsgrunn og Sandefjord en høyere andel netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter enn Larvik. KOSTRA-gruppe 13, Landet uten Oslo, Arendal og Skien ligger vesentlig lavere. I denne oversikten er det ikke tatt hensyn til Larviks store andel av eldre. Larvik kommunes andel har blitt redusert med 0,2 prosentpoeng i perioden Fra 2014 til 2015 har det vært en økning i andelen på 1,5 prosentpoeng. Dette kan være påvirket av endret føring av arbeidsrettede tiltak i kommunal regi og nye tiltak som bla hverdagsmestring, BPA, rehabilitering, øyeblikkelig hjelp og legetjenester. I perioden var det en netto økning i befolkningen i Larvik kommune på totalt sett 559 personer, herav 647 personer i aldersintervallet 67 år og eldre. Den største økningen har vært i aldersintervallet fra år, med en økning på 634 personer. I gruppa fra år er det en nedgang på 13 personer, mens det for aldersintervallet 90 år og eldre er en økning på 26 personer. Side 104 av 249

106 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Her kommenteres det samlet for denne indikatoren sammen med disse indikatorene: 1 ' Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over' 2 ' Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over' Hele befolkningen I perioden har Larvik kommune hatt en økning av netto driftsutgifter pr innbygger i kroner til pleie og omsorg. Økningen er høyere enn snittet i utvalget, og bare Porsgrunn og Tønsberg ligger høyere. Over 67 år: Sammenliknet med alle de andre kommunene i utvalget og KOSTRA-gruppe 13 ligger Larvik lavt pr innbygger over 67 år. Det er bare Sandefjord som hadde en lavere utgift i Over 80 år: Sammenliknet med kommunene i utvalget, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo ligger Larvik lavest i utgifter pr innbygger 80 år og over. Larvik har hatt en økning av eldre over 90 år i perioden, fra 445 i 2012 til 471 i Side 105 av 249

107 Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Se kommentar under indikatoren 'Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten'. Side 106 av 249

108 Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Se kommentar under indikatoren ' Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie og omsorgstjenesten' Side 107 av 249

109 Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Larvik 53,2 % 52,9 % 50,6 % 47,0 % Arendal 49,7 % 52,5 % 51,3 % 50,1 % Porsgrunn 48,4 % 48,4 % 48,5 % 48,6 % Sandefjord 51,0 % 51,2 % 51,1 % 52,5 % Skien 49,0 % 51,3 % 52,4 % 51,0 % Tønsberg 55,2 % 52,2 % 53,4 % 55,8 % Landet uten Oslo 49,4 % 49,8 % 50,1 % 50,3 % Kostragruppe 13 50,3 % 50,9 % 50,8 % 51,0 % Denne indikatoren bør ses i sammenheng med indikatoren 'Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo' I indikatoren inngår driftsutgifter til generelle hjemmetjenester, tjenester til funksjonshemmede og tjenester innenfor psykisk helse og avhengighet. Utgiftene i prosent fordeler seg slik i 2015: Virksomhet hjemmetjenester 53 % Virksomhet funksjonshemmede 31 % Psykisk helse og avhengighet 11 % Omsorgslønn 3 % BPA (brukerstyrt personlig assistent) 2 % Larvik kommune har den laveste andelen netto driftsutgifter til pleie og omsorg målt i tjenester til hjemmeboende av alle sammenlikningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Larvik har hatt den klart største nedgangen i perioden i % av tjenester brukt til hjemmeboende, med en nedgang fra 2013 til 2015 på 5 %. Nedgangen fra 2012 til 2015 skyldes i hovedsak omgjøring av plasser fra Side 108 av 249

110 Hjemmetjeneste(Bofellesskap) til institusjon (lovpålagt), se kommentarer under institusjon som har tilsvarende økning. Side 109 av 249

111 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune bruker mindre pr mottaker av hjemmetjenester enn gjennomsnittet av sammenlikningskommunene. Arendal og Sandefjord har lavere kostnad pr mottaker. Porsgrunn, Skien og Tønsberg har en vesentlig høyere driftsutgift pr mottaker av hjemmetjenester. Nedgangen i Larvik fra 2012 til 2015 skyldes i hovedsak omgjøring av Bofellesskap til sykehjem, jf kommentarer under "Institusjoners andel av netto driftsutgifter". Side 110 av 249

112 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Tabellen viser brutto driftsutgifter pr mottaker av alle tjenester innen pleie og omsorg. Larvik bruker mer enn Arendal, Sandefjord og Tønsberg. KOSTRA-gruppe 13, Landet uten Oslo og de øvrige sammenlikningskommunene bruker mer enn Larvik. Porsgrunn og Skien er de kommunene i utvalget som bruker mest, de bruker hhv ca kr og ca kr mer pr mottaker målt mot Larvik. Side 111 av 249

113 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik ligger under gjennomsnittet for sammenlikningskommunene når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr kommunal plass. Sandefjord er den kommunen som ligger markant høyere i kostnader. Økningen i kostnader i perioden skyldes delvis flere spesialiserte senger med høyere driftsutgifter som korttidsplasser (Øyeblikkelig hjelp, avklaring etc) og omgjøring fra Bofellesskap til skjermede avdelinger for demente. Side 112 av 249

114 Dekningsgrad - Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Larvik 22,6 % 24,8 % 24,5 % 25,8 % Arendal 20,0 % 18,6 % 19,3 % 20,0 % Porsgrunn 21,4 % 22,2 % 23,0 % 23,7 % Sandefjord 19,0 % 17,2 % 18,2 % 18,8 % Skien 17,5 % 18,7 % 21,5 % 22,9 % Tønsberg 23,7 % 24,5 % 25,3 % 25,0 % Landet uten Oslo 23,7 % 23,8 % 24,2 % 24,3 % Kostragruppe 13 23,8 % 24,1 % 24,3 % 24,4 % Omfattende bistandsbehov defineres ut i fra IPLOS - individbasert pleie og omsorg statistikk for tjenestene. Alle hjemmetjenester og sykehjemsplasser inngår i statistikken. Larvik ligger høyest av alle sammenlikningskommunene og KOSTRA-gruppe 13 når det gjelder andel av alle brukere med omfattende bistandsbehov. Larvik har i perioden hatt en økning på 3,2 prosentpoeng. Side 113 av 249

115 Dekningsgrad - Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Larvik 119,1 % 84,3 % 83,0 % 92,7 % Arendal 90,4 % 96,3 % 100,7 % 105,3 % Porsgrunn 108,4 % 108,8 % 98,4 % 105,3 % Sandefjord 98,0 % 99,1 % 95,2 % 92,3 % Skien 99,3 % 92,2 % 91,7 % 94,9 % Tønsberg 97,9 % 93,0 % 92,1 % 99,9 % Landet uten Oslo 97,9 % 96,9 % 96,9 % 97,5 % Kostragruppe 13 99,9 % 98,3 % 97,4 % 99,7 % Omgjøring fra Bofellesskap til sykehjem førte til noe feil i rapportering. Larvik kommune har en reell beleggsprosent på 98 % i 2015, ikke 92,7 % som det står i denne tabellen. Dette på grunnlag av at endel bofellesskapsplasser fortsatt har vedtak som bolig og teller dermed som hjemmeboende. Alle generelle sykehjemsplasser har et overbelegg i Spesialplasser som Lindrende, Øyeblikkelig hjelp, avklaring, Presteløkka, Psykiatri og DNAS har beleggsprosent under 100 % i Side 114 av 249

116 Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80 år og over Larvik 67,9 % 67,0 % 71,0 % 73,2 % Arendal 68,4 % 70,7 % 69,7 % 66,0 % Porsgrunn 68,3 % 67,1 % 65,5 % 62,3 % Sandefjord 75,7 % 74,3 % 71,2 % 67,6 % Skien 64,3 % 73,2 % 65,8 % 67,5 % Tønsberg 78,6 % 80,4 % 80,7 % 77,8 % Landet uten Oslo 71,6 % 71,2 % 70,5 % 69,7 % Kostragruppe 13 68,7 % 69,2 % 68,2 % 67,8 % Sett tabell sammen med indikator 'Dekningsgrad - Andel beboere på institusjon under 67 år'. Felles tekst. Under 67 år: Andelen beboere under 67 år varierer fra år til år. Den store variasjonen skyldes at det er få personer i utvalget. I 2015 er det bare Sandefjord og Tønsberg av sammenlikningskommunene som har en lavere andel enn Larvik. Over 80 år: Larvik har en annen utvikling enn sammenlikningskommunene i perioden , da vi har den sterkeste økningen i andelen beboere over 80 år. Gjennomsnittet av de andre kommunene har utvikling hvor det blir færre beboere over 80 år. Det betyr at det i dag er en høyere andel eldre på sykehjem i Larvik enn det var i Det er bare Tønsberg som har en høyere andel enn Larvik. Indikatoren må sees i sammenheng med omgjøring av bofellesskap til sykehjem. Side 115 av 249

117 Dekningsgrad - Andel beboere på institusjon under 67 år Larvik 12,1 % 13,6 % 8,3 % 10,0 % Arendal 13,9 % 15,1 % 15,2 % 15,7 % Porsgrunn 14,1 % 15,5 % 16,4 % 15,6 % Sandefjord 4,9 % 7,3 % 8,7 % 5,9 % Skien 22,6 % 12,2 % 16,7 % 15,1 % Tønsberg 5,8 % 2,8 % 3,9 % 7,4 % Landet uten Oslo 10,6 % 10,7 % 11,1 % 11,1 % Kostragruppe 13 13,4 % 12,8 % 13,3 % 13,2 % Tabellen vises sammen med indikatoren ' Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80år og over'. Felles tekst der. Side 116 av 249

118 Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Larvik 20,6 % 23,0 % 20,6 % 22,0 % Arendal 14,8 % 14,4 % 14,7 % 14,9 % Porsgrunn 18,9 % 22,0 % 21,9 % 23,3 % Sandefjord 12,1 % 11,6 % 11,6 % 11,8 % Skien 16,3 % 19,2 % 19,8 % 21,3 % Tønsberg 18,8 % 19,2 % 21,8 % 22,2 % Landet uten Oslo 19,1 % 19,5 % 19,8 % 19,9 % Kostragruppe 13 19,7 % 20,1 % 19,8 % 20,0 % Kommenteres sammen med indikatorene: 1 'Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år' 2 'Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over' I indikatoren inngår alle typer hjemmetjenester: Hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring, praktisk bistand til rengjøring, omsorgslønn og BPA. Indikatoren omfatter flere virksomheter innenfor Helse og Omsorg år Larvik kommune har sammen med Porsgrunn og Tønsberg den høyeste andelen hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år. Larvik har en noe høyere andel enn KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Larvik kommune har i perioden en økning på 1,9 prosentpoeng år Larvik kommune har den høyeste andel mottakere av hjemmetjenester med omfattende bistandsbehov i alderen år av alle kommunene i utvalget og KOSTRA-gruppe 13. Larvik kommune har i perioden en økning på 2 prosentpoeng. Side 117 av 249

119 80 år og over Larvik kommune ligger lavere enn gjennomsnittet av KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Det er kun Skien som har en høyere andel, mens kommunene Arendal, Porsgrunn, Sandefjord og Tønsberg har en lavere andel. Larvik kommune har i perioden en økning på 2,5 prosentpoeng. Side 118 av 249

120 Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år Larvik 13,0 % 11,1 % 14,5 % 15,0 % Arendal 7,2 % 7,6 % 9,6 % 9,2 % Porsgrunn 9,4 % 9,9 % 13,6 % 11,9 % Sandefjord 10,7 % 9,6 % 9,1 % 9,9 % Skien 5,8 % 10,5 % 11,0 % 11,3 % Tønsberg 8,6 % 11,6 % 11,7 % 13,9 % Landet uten Oslo 12,8 % 13,2 % 13,7 % 14,2 % Kostragruppe 13 12,8 % 13,6 % 13,9 % 14,4 % Se kommentar 0-66 år Side 119 av 249

121 Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Larvik 8,8 % 10,3 % 10,1 % 11,3 % Arendal 8,7 % 6,3 % 7,4 % 7,0 % Porsgrunn 7,5 % 9,3 % 10,4 % 8,4 % Sandefjord 10,8 % 9,2 % 11,3 % 10,2 % Skien 7,6 % 9,6 % 11,7 % 14,0 % Tønsberg 11,8 % 10,9 % 11,8 % 10,1 % Landet uten Oslo 11,8 % 12,1 % 12,7 % 12,7 % Kostragruppe 13 12,8 % 13,0 % 13,2 % 13,1 % Se kommentar 0-66 år Side 120 av 249

122 Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Larvik 28,0 % 28,0 % 29,0 % 30,0 % Arendal 32,0 % 31,0 % 29,0 % 28,0 % Porsgrunn 24,0 % 25,0 % 26,0 % 26,0 % Sandefjord 22,0 % 22,0 % 22,0 % 22,0 % Skien 24,0 % 25,0 % 25,0 % 26,0 % Tønsberg 29,0 % 25,0 % 25,0 % 25,0 % Landet uten Oslo 29,0 % 29,0 % 29,0 % 29,0 % Kostragruppe 13 27,0 % 28,0 % 27,0 % 27,0 % Indikatoren vises sammen med 'Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over'. Felles tekst Indikatoren viser tilbudet på heldøgns plasser på institusjon og i kommunalt disponert bolig i forhold til befolkningen 80 år og over. Inkludert Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn (DNAS). Boliger i gruppen har minimum 1 person tilstede i bygget hele døgnet. Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen 80+: Larvik kommune ligger høyest av sammenlikningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo når det gjelder andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen over 80 år. Sandefjord har den laveste andelen. Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over: Larvik har en lavere andel institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år enn Arendal, Porsgrunn, og Landet uten Oslo. Sandefjord, Skien og Tønsberg har lavere dekning. Larvik kommune er lik KOSTRA-gruppe 13. Kommunen har en økning i perioden fra Dette skyldes i hovedsak omgjøring av bofellesskap til sykehjem fra Ved årsskiftet var 40 boliger omgjort til sykehjem, 23 gjenstår. Omgjøring fra Side 121 av 249

123 bofellesskap vil fortsette til alle bofellesskap er omgjort til sykehjem. Denne indikatoren må sees i sammenheng med andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig 80+. Side 122 av 249

124 Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Larvik 15,3 % 15,2 % 16,0 % 16,6 % Arendal 19,3 % 18,6 % 18,7 % 18,3 % Porsgrunn 17,6 % 18,4 % 19,1 % 18,6 % Sandefjord 14,1 % 13,9 % 14,3 % 14,0 % Skien 14,2 % 15,0 % 15,1 % 15,3 % Tønsberg 14,9 % 15,6 % 16,1 % 15,5 % Landet uten Oslo 18,5 % 18,4 % 18,4 % 18,1 % Kostragruppe 13 16,6 % 16,8 % 16,9 % 16,6 % Indikatoren vises sammen med ' Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+, felles tekst. Side 123 av 249

125 Kvalitet - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Larvik 98,9 % 99,7 % 99,7 % 94,9 % Arendal 74,2 % 76,5 % 76,4 % 76,1 % Porsgrunn 44,7 % 43,2 % 49,5 % 75,6 % Sandefjord 37,9 % 39,0 % 39,2 % 39,5 % Skien 43,6 % 44,7 % 63,7 % 57,9 % Tønsberg 100,0 % 99,1 % 99,1 % 98,5 % Landet uten Oslo 81,1 % 82,0 % 84,0 % 84,5 % Kostragruppe 13 80,1 % 81,5 % 83,4 % 83,8 % Larvik har med ett unntak full dekning med brukertilpasset enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner med eget bad/wc. Grunnen til reduksjonen i prosent er overbelegg og dermed noen dobbeltrom. Tønsberg har høyere dekning. Larvik har en høyere dekning enn de andre sammenlikningskommunene og KOSTRA-gruppe 13. Side 124 av 249

126 Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Larvik 79,0 % 81,0 % 81,0 % 0,0 % Arendal 78,0 % 81,0 % 82,0 % 0,0 % Porsgrunn 81,0 % 81,0 % 79,0 % 0,0 % Sandefjord 72,0 % 73,0 % 72,0 % 0,0 % Skien 71,0 % 73,0 % 75,0 % 0,0 % Tønsberg 67,0 % 67,0 % 67,0 % 0,0 % Landet uten Oslo 74,0 % 75,0 % 75,0 % 0,0 % Kostragruppe 13 74,0 % 74,0 % 75,0 % 0,0 % Felles tekst med indikatoren ' Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høyskole/universitet'. Det er ikke offentliggjort tall for 2015 pga endret rapportering til SSB. Andel årsverk med fagutdanning: Tall finnes ikke fra SSB for denne indikatoren for Andel årsverk med høyskole/universitet: Tall finnes ikke fra SSB for denne indikatoren for Side 125 av 249

127 Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Larvik 37,0 % 37,0 % 38,0 % 0,0 % Arendal 35,0 % 36,0 % 39,0 % 0,0 % Porsgrunn 33,0 % 36,0 % 35,0 % 0,0 % Sandefjord 30,0 % 30,0 % 30,0 % 0,0 % Skien 30,0 % 31,0 % 32,0 % 0,0 % Tønsberg 30,0 % 31,0 % 32,0 % 0,0 % Landet uten Oslo 33,0 % 34,0 % 34,0 % 0,0 % Kostragruppe 13 34,0 % 35,0 % 36,0 % 0,0 % Felles tekst med indikatoren ' Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning'. Side 126 av 249

128 Kvalitet - Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Larvik 0,47 0,96 0,63 0,46 Arendal 0,21 0,28 0,39 0,42 Porsgrunn 0,31 0,31 0,34 0,32 Sandefjord 0,53 0,70 0,74 0,53 Skien 0,11 0,11 0,51 0,53 Tønsberg 0,23 0,26 0,29 0,27 Landet uten Oslo 0,33 0,37 0,37 0,38 Kostragruppe 13 0,37 0,37 0,38 0,39 I 2015 er det bare Sandefjord som ligger høyere enn Larvik, og Skien som ligger marginalt høyere av sammenlikningskommunene. Larvik kommune har i perioden hatt en høy andel fysioterapitimer pr uke pr beboer i institusjon. I 2015 er det underrapportert, det jobbes med å rette opp dette i Side 127 av 249

129 Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Larvik 0,34 0,64 0,58 0,61 Arendal 0,58 0,64 0,57 0,51 Porsgrunn 0,38 0,37 0,32 0,60 Sandefjord 0,48 0,49 0,63 0,62 Skien 0,40 0,77 0,75 1,07 Tønsberg 0,34 0,41 0,59 0,50 Landet uten Oslo 0,43 0,47 0,50 0,54 Kostragruppe 13 0,48 0,54 0,56 0,63 I 2015 har Larvik en lavere sykehjemslegedekning enn snitt for KOSTRA-gruppe 13 og Skien. Larvik kommune har høyere dekning enn Landet uten Oslo og de øvrige sammenlikningskommunene. Sandefjord har en tilnærmet lik dekning som Larvik. Larvik fikk økt sykehjemslegedekning i 2013 som følge av oppfølging av samhandlingsreformen og omgjøring fra bofellesskap til sykehjem. Side 128 av 249

130 Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Felles tekst med indikatoren ' Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon'. Larvik kommune benytter brukerundersøkelser fra bedrekommune.no. Undersøkelse ble gjennomført i Side 129 av 249

131 Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Felles tekst med indikatoren 'Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten' Side 130 av 249

132 Økonomi - Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg Larvik 40,3 % 38,4 % 39,2 % 38,0 % Arendal 36,4 % 37,6 % 35,9 % 34,5 % Porsgrunn 40,7 % 40,2 % 42,2 % 38,4 % Sandefjord 42,0 % 40,4 % 41,4 % 38,1 % Skien 38,1 % 37,6 % 39,8 % 36,2 % Tønsberg 41,4 % 43,1 % 43,3 % 41,4 % Landet uten Oslo 38,0 % 37,0 % 38,0 % 35,4 % Kostragruppe 13 37,1 % 36,3 % 37,1 % 34,8 % Denne tabellen viser netto driftsutgifter, helse og omsorg i prosent av totale netto driftsutgifter for Larvik kommune, uten å ta hensyn til kommunens store andel av innbyggere over 67 år og over 80 år. Larvik ligger høyere enn KOSTRA-gruppe 13, Landet uten Oslo, Arendal og Skien. Larvik ligger lavere enn Porsgrunn, Sandefjord og Tønsberg. Larvik hadde en reduksjon i andelen fra 2012 til 2015 på 2,3 prosentpoeng. Reduksjonen fra 2014 til 2015 var på 1,2 prosentpoeng. Dette kan skyldes at ordningen med medfinansiering av samhandlingsreformen til sykehuset bortfalt iht føringene i statsbudsjettet for Side 131 av 249

133 Økonomi - Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Larvik 7,3 % 7,2 % 7,1 % 8,8 % Arendal 7,7 % 7,3 % 7,7 % 7,8 % Porsgrunn 6,7 % 6,6 % 6,2 % 6,8 % Sandefjord 7,4 % 7,6 % 7,3 % 7,6 % Skien 5,2 % 4,9 % 5,0 % 5,4 % Tønsberg 7,2 % 7,0 % 6,8 % 7,0 % Landet uten Oslo 7,4 % 7,4 % 7,1 % 7,5 % Kostragruppe 13 7,2 % 7,1 % 7,0 % 7,2 % Larvik kommune ligger over sammenlikningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo når det gjelder Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto driftsutgifter innen området. Larvik hadde den største økningen fra 2014 til 2015, på 1,7 prosentpoeng. Dette kan ha sammenheng med at korttidsplasser i større grad enn tidligere år har blitt benyttet til langtidsplasser. Langtidsplasser har en betydelig høyere egenbetaling. Side 132 av 249

134 Kommunehelse Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal 2015 Prioritet Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Produktivitet Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse+plo) Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) Kvalitet Andel kvinnelige leger 39,0 % 35,0 % 26,0 % 32,0 % 47,0 % 36,0 % Landet uten Oslo Kostragruppe ,5 % 4,5 % 4,2 % 4,2 % 3,8 % 3,9 % 4,3 % 4,6 % 4,3 % ,8 4,1 1,2 3,2 3,3 4,0 2,2 3,6 3,7 8,7 9,3 8,6 9,1 8,0 7,8 8,5 9,1 8,7 10,5 10,8 9,4 10,3 11,7 10,7 8,5 10,5 10,0 3,5 1,7 6,9 3,0 4,6 4,9 5,3 4,5 4,2 30,0 % 41,0 % 41,0 % Antall åpne fastlegelister Gjennomsnittlig listelengde Reservekapasitet fastlege 112,0 % 111,0 % 103,0 % 103,0 % 101,0 % 100,0 % 104,0 % 105,0 % 104,0 % Larvik kommune ligger høyere når det gjelder netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr innbygger enn de øvrige kommunene i utvalget, og har i perioden hatt en økning på 19 %. Kommunen ligger høyere enn KOSTRA-gruppe 13 og de fleste andre kommuner i utvalget i forhold til netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter. Dette kan blant annet relateres til tilpasninger i forbindelse med samhandlingsreformen. Side 133 av 249

135 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helsestasjon og skolehelsetjeneste 0-20 år viser at Larvik kommune ligger under snittet for sammenlignbare kommuner i fylket, landsgjennomsnittet og KOSTRAgruppe 13, men ligger noe over gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13 pr innbygger 0-5 år, blant annet ved prioritering i form av tidlig intervensjon til de minste barna, og økning av helsesøsterstillinger. Forebyggende arbeid, helse, relatert til miljørettet helsevern og frisklivssentraler viser vesentlig høyere driftsutgifter pr innbygger, enn øvrige kommuner i utvalget. Legeårsverk pr innbyggere ligger høyere enn utvalget av kommuner, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo, med unntak av Porsgrunn kommune. I perioden har Larvik kommune fått opprettet 3 nye fastlegehjemler og kommunelegestillinger til legevakt og sykehjem. Antall fastlegelister som er åpne ligger høyere enn sammenlignbare kommuner, og har en høyere reservekapasitet i fastlegeordningen gjennom hele perioden sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13. Side 134 av 249

136 Prioritet - Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe I indikatoren inngår Basistilskudd fastleger, legevakt, fengselshelsetjenester, turnusleger, fysioterapi/ergoterapi, formidling av hjelpemidler og tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr innbygger viser at Larvik kommune ligger over snittet for sammenliknbare kommuner og KOSTRA-gruppe 13. Skien kommune og Landet uten Oslo ligger høyere. Side 135 av 249

137 Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenester pr innbygger 0-20 år viser at Larvik Kommune ligger under Sandefjord, Tønsberg og Landet uten Oslo og omtrent likt med KOSTRA-gruppe 13. I utvalget er det Arendal, Porsgrunn og Skien som ligger lavere enn Larvik. Larvik har i perioden hatt en jevn vekst i utgiftene. Dette skyldes at regjeringen over 3 år har lagt opp til en vekst i frie inntekter til kommunene for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Inntektene er i Larvik kommune benyttet til å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Side 136 av 249

138 Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenester pr innbygger 0-5 år, viser at Larvik Kommune ligger under sammenlignbare kommuner som Sandefjord og Tønsberg, litt høyere enn KOSTRAgruppe 13 og omtrent på snittet med Landet uten Oslo. I utvalget er det Arendal, Porsgrunn og Skien som ligger lavere enn Larvik. Larvik har i perioden hatt en jevn vekst i utgiftene. Dette skyldes at regjeringen over 3 år har lagt opp til en vekst i frie inntekter til kommunene for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Inntektene er i Larvik kommune er benyttet til å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Den tidlige forebyggende innsatsen i alder er vektlagt. Side 137 av 249

139 Prioritet - Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 4,1 % 4,5 % 4,5 % 4,5 % Arendal 3,6 % 3,7 % 3,6 % 4,3 % Porsgrunn 3,7 % 3,6 % 3,4 % 3,8 % Sandefjord 4,3 % 4,2 % 4,0 % 4,2 % Skien 3,9 % 3,8 % 3,9 % 3,9 % Tønsberg 3,5 % 3,8 % 3,9 % 4,2 % Landet uten Oslo 4,3 % 4,3 % 4,5 % 4,6 % Kostragruppe 13 4,0 % 4,0 % 4,2 % 4,3 % Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter. Larvik er den kommunen sammen med Landet uten Oslo som bruker størst andel netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter. Larvik ligger høyere enn sammenlikningskommunene og KOSTRA-gruppe 13. Tønsberg hadde i perioden den største økningen. Larvik hadde også en økning fra 2012 til 2013 som kan skyldes at kommunen har tilpasset tjenestene til samhandlingsreformen, bl.a. etablert Øyeblikkelig hjelp avdeling. Side 138 av 249

140 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe I indikatoren inngår all helsestasjonstjeneste, forebyggende arbeid som miljørettet helsevern, frisklivssentraler og utgifter til diagnose, behandling og rehabilitering. Larvik kommune ligger over snittet for KOSTRA-gruppe 13, men lavere enn Landet uten Oslo når det gjelder netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten. Larvik ligger høyest av alle sammenlikningskommunene. Det er bare Tønsberg som har hatt en større økning enn Larvik av utgiftene i perioden Larviks økning kan skyldes at kommunen har tilpasset tjenestene til samhandlingsreformen, bla etablert Øyeblikkelig hjelp avdeling. Side 139 av 249

141 Prioritet - Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe I indikatoren inngår annet forebyggende helsearbeid enn helsestasjon- og skolehelsetjeneste, her føres utgifter til miljørettet helsevern og frisklivssentraler. I forhold til sammenliknbare kommuner, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo skiller Larvik seg ut og ligger vesentlig over i driftsutgifter pr innbygger til forebyggende arbeid, helse pr innbygger. Dette kan skyldes opprettelse av Frisklivssentral og fokus på forebyggende arbeid. Porsgrunn har hatt den største økningen i utgifter i perioden Side 140 av 249

142 Produktivitet - Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse+plo) Larvik 2,4 1,9 2,8 4,1 Arendal 1,8 1,7 2,0 2,2 Porsgrunn 3,2 3,1 3,6 3,3 Sandefjord 2,6 3,0 3,3 3,2 Skien 3,9 3,8 3,5 4,0 Tønsberg 1,8 1,6 1,4 1,2 Landet uten Oslo 3,1 3,3 3,5 3,6 Kostragruppe 13 3,1 3,4 3,6 3,7 I denne indikatoren inngår ergoterapeuter ansatt i kommunehelsetjenesten og pleie og omsorgstjenesten. Larvik kommune ligger høyest av alle sammenlikningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Larvik kommune har hatt en satsing på ergoterapi som har gitt denne økningen. Side 141 av 249

143 Dekningsgrad - Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Larvik 8,2 8,7 8,7 9,3 Arendal 9,0 8,5 8,3 8,5 Porsgrunn 8,1 7,9 8,0 8,0 Sandefjord 8,9 9,0 8,9 9,1 Skien 6,7 6,6 7,8 7,8 Tønsberg 8,3 8,5 8,5 8,6 Landet uten Oslo 8,8 8,9 9,0 9,1 Kostragruppe 13 8,6 8,6 8,7 8,7 I indikatoren inngår fast ansatte fysioterapeuter samt tilskudd til privatpraktiserende fysioterapeuter omregnet til årsverk. Larvik ligger høyere enn sammenlikningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo når det gjelder fysioterapiårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten for Larvik har sammen med Skien hatt den høyeste økningen i perioden Økningen fra 2014 til 2015 skyldes blant annet innføring av hverdagsrehabilitering. Side 142 av 249

144 Dekningsgrad - Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Larvik 9,9 9,9 10,5 10,8 Arendal 9,2 11,5 10,3 8,5 Porsgrunn 10,8 10,9 11,2 11,7 Sandefjord 9,6 9,7 10,2 10,3 Skien 9,3 10,2 10,1 10,7 Tønsberg 7,8 9,0 9,3 9,4 Landet uten Oslo 10,0 10,2 10,4 10,5 Kostragruppe 13 9,3 9,6 9,8 10,0 Larvik ligger over utvalget av sammenliknbare kommuner, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo når det gjelder legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten. Det er kun Porsgrunn av kommunene i utvalget som har høyere dekning enn Larvik. I perioden har kommunen hatt en økning med 3 nye fastlegehjemler, samt nye legestillinger tilknyttet legevakt og sykehjem. Side 143 av 249

145 Dekningsgrad - Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) Larvik 3,7 3,4 3,5 1,7 Arendal 5,4 4,8 4,9 5,3 Porsgrunn 3,3 4,0 4,3 4,6 Sandefjord 2,0 2,4 2,3 3,0 Skien 3,0 3,9 4,6 4,9 Tønsberg 6,6 6,1 6,8 6,9 Landet uten Oslo 4,4 4,5 4,5 4,5 Kostragruppe 13 4,4 4,6 4,4 4,2 Statistikken viser at Larvik kommune har den laveste dekningen i hele sammenligningsgruppen. Nedgangen i dekningen kan skyldes at Larvik kommune fører psykiatriske sykepleiere på andre stillingskoder, dette vil bli rettet opp. Side 144 av 249

146 Kvalitet - Andel kvinnelige leger Larvik 38,0 % 41,0 % 39,0 % 35,0 % Arendal 24,0 % 23,0 % 29,0 % 30,0 % Porsgrunn 34,0 % 34,0 % 47,0 % 47,0 % Sandefjord 34,0 % 39,0 % 39,0 % 32,0 % Skien 36,0 % 36,0 % 36,0 % 36,0 % Tønsberg 24,0 % 23,0 % 23,0 % 26,0 % Landet uten Oslo 38,0 % 39,0 % 40,0 % 41,0 % Kostragruppe 13 37,0 % 39,0 % 40,0 % 41,0 % Larvik har en lavere andel kvinnelige leger enn Porsgrunn, Skien, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Larvik har redusert andelen kvinnelige leger i perioden , men har fortsatt høyere andel enn Arendal, Sandefjord og Tønsberg. Side 145 av 249

147 Kvalitet - Antall åpne fastlegelister Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Se tekst under indikatoren "Kvalitet - Reservekapasitet fastlege". Side 146 av 249

148 Kvalitet - Gjennomsnittlig listelengde Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Se tekst under indikatoren "Kvalitet - Reservekapasitet fastlege". Side 147 av 249

149 Kvalitet - Reservekapasitet fastlege Larvik 115,0 % 112,0 % 112,0 % 111,0 % Arendal 102,0 % 104,0 % 107,0 % 104,0 % Porsgrunn 102,0 % 101,0 % 101,0 % 101,0 % Sandefjord 103,0 % 100,0 % 99,0 % 103,0 % Skien 100,0 % 102,0 % 101,0 % 100,0 % Tønsberg 106,0 % 105,0 % 104,0 % 103,0 % Landet uten Oslo 105,0 % 105,0 % 105,0 % 105,0 % Kostragruppe ,0 % 104,0 % 104,0 % 104,0 % Larvik ligger høyere enn sammenliknbare kommuner når det gjelder antall åpne fastlegelister i Bare Arendal av sammenlikningskommunene ligger høyere. Tallene for Larvik har vært jevnt gode i perioden, noe som indikerer at tilgang til fastlegelistene er god. Tall for KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo er det vanskelig å sammenlikne med, da det er faktisk antall åpne fastlegelister som rapporteres. Gjennomsnittlig listelengde for fastlegene har variert lite i perioden, med en moderat nedgang. Det er opprettet 3 nye fastlegehjemler i perioden , hvilket er i tråd med plan for legetjenester, og utfordringer med innføring av samhandlingsreformen. Når det gjelder reservekapasitet fastlege indikerer tallene ledig kapasitet hos fastlegene. Larvik har en høyere reservekapasitet i fastlegeordningen gjennom hele perioden sammenliknet med sammenlikningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Det er ingen av kommunene i utvalget som har en høyere reservekapasitet. Sammen med det høye antall fastlegelister som er åpne, gir dette befolkningen god tilgang til fastlege og åpning for skifte av fastlege. Side 148 av 249

150 Sosiale tjenester Prioritet Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Produktivitet Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal 2015 Landet uten Oslo Kostragruppe ,7 % 3,7 % 5,6 % 4,8 % 4,4 % 5,5 % 6,0 % 3,8 % 4,3 % ,7 % 49,0 % 49,3 % 50,7 % 58,2 % 68,3 % 38,0 % 46,5 % 50,1 % 4,1 % 4,3 % 5,2 % 5,2 % 5,2 % 5,3 % 6,1 % 4,2 % 0,0 % 4,1 4,4 4,1 4,4 5,3 4,2 5,3 0,0 0,0 5,3 5,3 4,5 4,8 5,9 6,0 5,6 4,1 5, Analyseområdet for sosiale tjenester omfatter råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (drift av NAVkontoret), tilbud til personer med rusproblem og utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Tjenestene leveres derfor både av NAV Larvik og virksomhet Psykisk helse og avhengighet. I en vurdering av analyseområdet må resultatene sees i sammenheng med utgifter til kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet. NAV-kontoret leverer tjenester i et partnerskap med staten, slik at bildet først blir komplett når vi ser på antall mottakere av ulike statlige ytelser. Dette er omfattende datamateriale som gjør at sammenligning mellom kommunene må gjøres med en viss forsiktighet. Side 149 av 249

151 Prioritet - Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid ligger stabilt lavt over tid sett i forhold til sammenlignbare kommuner. Larvik har som den eneste kommunen i sammeligningsutvalget hatt en nedgang fra 2014 til Dette skyldes i stor grad økonomistyring, men kan også være en følge av fordeling av utgifter på kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet. Side 150 av 249

152 Prioritet - Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 3,6 % 3,5 % 3,7 % 3,7 % Arendal 5,0 % 5,5 % 5,6 % 6,0 % Porsgrunn 3,8 % 3,8 % 4,2 % 4,4 % Sandefjord 4,4 % 4,3 % 4,5 % 4,8 % Skien 4,8 % 5,0 % 5,1 % 5,5 % Tønsberg 4,8 % 5,0 % 5,4 % 5,6 % Landet uten Oslo 3,4 % 3,6 % 3,7 % 3,8 % Kostragruppe 13 4,0 % 4,2 % 4,2 % 4,3 % Larvik kommune har over flere år hatt vesentlig lavere netto driftsutgifter til sosialtjenester enn kommunene vi sammenligner oss med. Sosialtjenester i denne sammenheng er utgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (drift av NAV-kontoret), tilbud til personer med rusproblemer og utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Larvik kommune ligger lavt på utgifter til økonomisk sosialhjelp og drift av NAVkontoret, men på rusområdet er bildet mer variert. Andelen har vært relativ stabil i Larvik gjennom hele perioden. Side 151 av 249

153 Prioritet - Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe NAV Larvik har hatt en økning på netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet pr bruker fra 2014 til 2015, men vesentlig lavere enn i 2012 og Økningen fra 2014 til 2015 gjelder også flere av de andre kommunene. NAV Larvik har hatt en markert økning i antall deltagere i kvalifiseringsprogrammet i 2014 og særlig i Økningen har ført til lavere utgifter pr bruker, men dette økte igjen fra 2014 til 2015, etter at det hadde gått kraftig ned i perioden Antall deltakere ser ut til å stabilisere seg i Resultatene i Larvik er gode når det gjelder overgang til arbeid og utdanning for de som avslutter programmet. Side 152 av 249

154 Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Netto driftsutgifter til sosialtjenesten ligger lavere enn sammenlignbare kommuner når man vurderer dette opp mot innbyggertall. Det har vært en svak økning de siste årene, men økningen er langt svakere enn i KOSTRA-gruppe 13. Larvik har over tid hatt et lavere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp sammenlignet med de andre kommunene og dette gir lavere totale utgifter. NAV Larvik har aktivt brukt det statlige og kommunale tjenestetilbudet samlet, og dette kan ha gitt et lavere behov for kommunale tjenester. Side 153 av 249

155 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune har ligget relativt stabilt på brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen de siste årene. Dette har økt med 27 % fra 2014 til2015 som følge av økt bosetting. Driftsutgiftene er knyttet til introduksjonsstønad og introduksjonsprogram, men også kjøp av tolketjenester og tjenester fra andre kommunale enheter. Dette er et tall som er vanskelig å sammenligne med andre kommuner uten å ta hensyn til antall bosatte flyktninger og netto driftsutgifter. Dette er et område hvor det er store tilskuddsordninger og hvor disse varierer veldig fra år til år, avhengig av når på året bosettingen skjer og hvor lenge brukeren har vært bosatt. Side 154 av 249

156 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune har hatt en svak økning i brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker, og er nå mer på linje med sammenlignbare kommuner, men lavere enn KOSTRA-gruppe 13. Lavere antall mottakere og større andel med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde gir noe høyere nivå enn hos kommunene som Larvik sammenlikner seg med. Side 155 av 249

157 Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Larvik 52,4 % 52,8 % 52,7 % 49,0 % Arendal 39,2 % 37,4 % 41,0 % 38,0 % Porsgrunn 60,1 % 58,4 % 59,3 % 58,2 % Sandefjord 40,3 % 43,9 % 51,7 % 50,7 % Skien 66,8 % 64,8 % 66,3 % 68,3 % Tønsberg 53,5 % 54,2 % 47,1 % 49,3 % Landet uten Oslo 43,8 % 44,8 % 45,5 % 46,5 % Kostragruppe 13 47,8 % 48,9 % 49,3 % 50,1 % Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde har vært stabilt de siste årene, men gått noe ned i 2015, til tross for økning i totalt antall mottakere de to siste årene. Kommunen ligger noe lavere enn KOSTRA-gruppe 13, men det er store variasjoner blant de kommunen vi sammenligner oss med. Som følge av at kommunen har et lavere antall mottakere enn sammenlignbare kommuner er det naturlig at en større andel av mottakere har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, på samme måte som stønadstiden også blir lengre. Side 156 av 249

158 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Larvik 3,3 % 3,7 % 4,1 % 4,3 % Arendal 5,4 % 5,3 % 5,9 % 6,1 % Porsgrunn 4,1 % 4,6 % 5,2 % 5,2 % Sandefjord 4,5 % 5,0 % 5,2 % 5,2 % Skien 4,6 % 5,3 % 5,4 % 5,3 % Tønsberg 4,5 % 4,8 % 4,9 % 5,2 % Landet uten Oslo 3,9 % 4,0 % 4,1 % 4,2 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Larvik kommune hadde en reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere fram til og med 2012, men antallet har økt fra Dette sammenfaller med de nasjonale trendene. Andelen sosialhjelpsmottakere er markert lavere enn i sammenlignbare kommuner og har vært det over tid. Det kan skyldes aktiv oppfølging av unge og andre nye brukere, bruk av kvalifiseringsprogrammet og riktigere bruk av statlige tjenester og det tiltaksapparatet som eksisterer i NAV. Side 157 av 249

159 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Larvik 5,0 4,2 4,1 4,4 Arendal 5,1 5,2 5,7 5,3 Porsgrunn 4,7 4,7 4,9 5,3 Sandefjord 3,7 3,9 4,3 4,4 Skien 4,0 4,1 3,8 4,2 Tønsberg 3,8 4,2 3,9 4,1 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Larvik kommune har over tid ligget høyt på gjennomsnittlig stønadslengde. Dette har de siste årene gått vesentlig ned, men har økt noe i For aldersgruppen år er det nå på nivå med kommuner som vi sammenligner oss med. Reduksjon i stønadstiden fra 2012 og delvis inn i 2013 skyldes riktigere føringer av stønadstyper. Det har vært en særlig satsing på ungdom de siste årene. Satsingen gjøres i tett samarbeid med andre aktører og har fokus på arbeid og utdanning slik at ungdommene skal bli selvforsørget. Side 158 av 249

160 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Larvik 6,1 5,2 5,3 5,3 Arendal 5,7 5,4 5,5 5,6 Porsgrunn 5,6 5,3 5,5 5,9 Sandefjord 4,6 4,5 4,7 4,8 Skien 5,6 5,5 5,7 6,0 Tønsberg 4,3 4,4 4,4 4,5 Landet uten Oslo 3,9 4,0 4,1 4,1 Kostragruppe 13 4,9 5,1 5,1 5,2 Det har vært en nedgang i stønadslengden for mottakere i aldersgruppen år. Larvik kommune er nå mer på nivå med sammenlignbare kommuner. NAV Larvik har hatt stort fokus på å være tidlig på brukerne med tiltak rettet mot bla jobb og utdanning. Man vet av erfaring at jo lengre stønadstiden er, jo vanskeligere blir det å få snudd brukerne fra passive ytelser og over til jobb og utdanning. Reduksjonen fra 2012 og delvis inn i 2013 skyldes riktigere føring av stønader. Side 159 av 249

161 Kvalitet - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Det er store forskjeller i gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned blant de kommunene vi sammenligner oss med. Larvik kommune ligger her midt på treet. Det har vært en særlig økning på boutgifter de siste årene. Dette kan skyldes et presset boligmarked og høyere husleier. Larvik har videre en relativt høy andel mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og det vil være med på å dra opp utbetalingen pr stønadsmåned. Side 160 av 249

162 Kommunale boliger Prioritet Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Produktivitet Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Kvalitet Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per innbyggere Antall nye søknader per innbyggere Antall søknader per innbyggere Kommunalt disponerte boliger per innbyggere Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal 2015 Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik ligger lavere enn de fleste sammenlikningskommunene i antall husstander tilkjent statlig bostøtte. Det er kun Tønsberg og KOSTRA-gruppe 13 som har et lavere antall. Investeringsutgiftene til boligformål pr innbygger er de høyeste i KOSTRA-gruppe 13 og økte mest. Det har sin naturlige forklaring i at kommunestyret i Larvik har satset på å anskaffe flere boliger. Larvik ligger nest høyest av alle i KOSTRA-gruppe 13 når det gjelder brutto driftsutgifter pr kommunalt disponert bolig. Brutto driftsutgifter økte mye fra det tidspunktet kommunen leide inn alle boligene til LKBS, økte husleieinntekter veier opp for denne merutgiften. Kommunestyret vedtok et verdigrunnlag for kommunalt disponerte boliger. Et av elementene i verdigrunnlaget er at ved leietakerskifte skal alle boliger ha en definert minstestandard. Dette medfører økte vedlikeholdskostnader. Antall nye søknader om kommunal disponert bolig pr innbyggere er høyt i Larvik, kun Sandefjord har et høyere antall. Et forholdsvis lite privat utleiemarked uten store eiendomsaktører gjør at enkelte grupper har vanskeligheter med å få leid i det private markedet. Andelen nye søknader utgjør en stor del av alle søknadene. Når andelen er så høy, tilskrives dette i stor grad at de som bor i kommunal bolig ikke får fornyet sin leiekontrakt dersom de har fått økonomi til å kjøpe bolig. Til tross for at det både er kjøpt og bygd boliger, er antall kommunalt disponerte boliger stabilt. Det skyldes at boliger i bofellesskap for demente blir omgjort til sykehjemsplasser og at Larvik kommunale boligstiftelse har solgt noen av sine boliger. Larvik har et lavere antall enn Sandefjord, Porsgrunn og Skien. Side 161 av 249

163 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser samlet investeringsutgifter pr innbygger til boligformål, funksjonene 265 Kommunalt disponerte boliger, 282 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig og 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak. Larvik ligger høyest av sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppe 13. Fra 2014 til 2015 hadde Larvik den største økningen i utvalget. Statistikken viser en naturlig utvikling i Larvik grunnet kommunestyrets bevisste satsing på anskaffelse av flere boliger fra 2013, både omsorgsboliger, boliger for vanskeligstilte og flyktninger som skal bosettes. Side 162 av 249

164 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser de samlede driftsutgifter per disponert bolig for kommunen, funksjon 265, avskrivning er inkludert og det er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp med videre. Larvik kommune ligger lavere enn Porsgrunn og betydelig høyere enn Arendal, Sandefjord, Skien, Tønsberg og KOSTRA-gruppe 13. Fra og med 2013 leier Larvik kommune inn ca 400 boliger fra Larvik kommunale boligstiftelse (LKBS) og dekker kostnader til forvaltning og vedlikehold (drift). Omleggingen medførte en betraktelig økning i brutto driftsutgifter. Kommunens andel av husleieinntekter finansierer økningen. Kommunestyret vedtok i tillegg et verdigrunnlag for kommunalt disponerte boliger: ved leietakerskifte skal alle boliger ha en definert minstestandard. Side 163 av 249

165 Kvalitet - Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per innbyggere Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser antall husstander pr husstander i kommunen, tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken i 3. termin. Data bygger på 3. termin fordi antall mottagere varierer i løpet av året. Tallene er hentet fra Husbanken. Larvik ligger lavere enn de fleste sammenligningskommunene. Det er kun Tønsberg og KOSTRA-gruppe 13 som har et lavere antall. Antall husstander som får statlig bostøtte er forholdsvis stabilt. I 2015 var det endringer i beregning og skattlegging av trygder. Dette medførte at personer som fikk en trygdeytelse for første gang, hadde for høy inntekt til at de fikk bostøtte, selv om de tidligere ville fått bostøtte. Side 164 av 249

166 Kvalitet - Antall nye søknader per innbyggere Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe "Nye søknader" er søknader fra husstander som ikke bodde i en kommunal utleiebolig på søknadstidspunktet. Data er hentet fra SSB-skjema 13 Boliger som kommunen disponerer. Larvik er sammen med Sandefjord de kommunene som har høyeste antall nye søkere om kommunal bolig. Øvrige sammenligningskommuner og KOSTRA-gruppe 13 har et lavere antall. Larvik har hatt en liten økning i perioden Det private utleiemarkedet i Larvik er forholdsvis lite. Førstegangs-søkere oppgir som grunn for å søke er i hovedsak at de som innvandrere har vanskeligheter med å få leie i det private markedet selv om de snakker godt norsk. Det kan også være ungdom med rus og/eller psykiske problemer og husstander med dårlig betalingshistorikk. I tillegg er alle nyankomne flyktninger som bosettes i Larvik, nye søkere. Side 165 av 249

167 Kvalitet - Antall søknader per innbyggere Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Det innhentes tall gjennom SSB-skjema 13 Boliger som kommunen disponerer. Det er kun Sandefjord som har en høyere andel søknader om kommunal bolig pr innbyggere enn Larvik. Larvik og Porsgrunn har likt antall søkere. De øvrige sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppe 13 har et betydelig lavere antall. Larvik hadde en svak økning i perioden. Med unntak av eldre leietakere får alle en tre års kontrakt. Når perioden er ute må det eventuelt søkes på nytt. Alle som har økonomi til å kjøpe bolig, får tilbud om startlån til kjøp av bolig slik at de ikke trenger å søke fornyelse av leiekontrakt. Side 166 av 249

168 Kvalitet - Kommunalt disponerte boliger per innbyggere Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser antall kommunalt disponerte boliger pr innbyggere. Data er hentet fra SSB-skjema 13 Boliger som kommunen disponerer. Det er kun Arendal og KOSTRA-gruppe 13 som har et lavere antall kommunalt disponerte boliger pr innbyggere enn Larvik. Sandefjord, Porsgrunn og Skien har en høyere andel. Tallet på antall boliger har vært stabilt i perioden Antall kommunalt disponerte boliger er totalt sett stabilt, men gjennom året selges noen, bofellesskap gjøres om til sykehjemsplasser og det kjøpes mange nye. Side 167 av 249

169 Kultur og idrett Prioritet Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Netto driftsutgifter til idrett (F380) Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Dekningsgrad Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Kvalitet Besøk i folkebibliotek per innbygger Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal 2015 Landet uten Oslo Kostragruppe 13 12,6 13,3 17,3 16,1 14,9 11,1 14,9 13,7 13, ,9 11,9 35,2 19,6 15,4 32,1 20,4 22,0 24, ,2 16,3 8,2 10,1 11,2 5,1 7,5 9,5 8, ,7 % 4,8 % 2,6 % 3,2 % 1,2 % 3,7 % 1,5 % 0,0 % 0,0 % 11,3 % 11,9 % 7,8 % 5,1 % 14,8 % 12,3 % 9,8 % 14,3 % 11,0 % 4,2 4,3 6,7 4,4 4,3 2,8 4,6 4,6 4, ,2 6,4 10,0 6,1 4,1 3,4 3,9 4,4 4,5 IDRETT Side 168 av 249

170 Larvik kommune har hatt en økning i netto driftsutgifter til idrett (F380) fom Økningen skyldes økte bevilgninger til idrettsanlegg, 2 mill kr pr år fom 2014, jf KST 189/13 av (Strategidokument ). FOLKEBIBLIOTEK Larvik kommune ligger i 2015 noe over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter til folkebibliotek, men har lavere utgifter enn for eksempel Tønsberg, Sandefjord og Porsgrunn. Larvik bibliotek har fom 2015 hatt en styrket budsjettramme på kr , til lesesal ved Stavern filial og økte bevilgninger til medieutgifter, jf KST 190/14 av (Strategidokument ). Utlånstallet for Larvik bibliotek ligger godt over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. KOMMUNAL MUSIKK- OG KULTURSKOLE Larvik kommune ligger over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 hva gjelder netto driftsutgifter til kulturskole pr innbygger 6-15 år. Resultatet har direkte sammenheng med et høyt elevtall i Larvik. Kulturskolen i Larvik har mange flere elever og langt lavere driftsutgifter pr elev, både jamført med sammenligningskommunene Sandefjord, Tønsberg, Skien og Porsgrunn, og sett i forhold til gjennomsnittsnivået i KOSTRA-gruppe 13. Larvik kulturskole har lave driftsutgifter pr elev og elevtallet stiger. Tallene vitner om effektiv drift, men kan også lese som en indikasjon på at den store elevtilstrømningen i senere år, ikke parallelt har gitt seg utslag i en tilsvarende økning i kulturskolens driftsinntekter. Det er i 2015 igangsatt tiltak for å øke dekningsgraden og gi elever på venteliste et tilbud. Side 169 av 249

171 Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) Larvik 13,4 13,1 12,6 13,3 Arendal 16,1 16,5 17,9 14,9 Porsgrunn 14,7 15,1 14,3 14,9 Sandefjord 16,1 16,4 16,1 16,1 Skien 12,2 12,6 13,3 11,1 Tønsberg 16,3 18,4 16,8 17,3 Landet uten Oslo 14,7 14,2 14,0 13,7 Kostragruppe 13 14,4 13,9 13,6 13,5 Larvik bibliotek har fom 2015 hatt en styrket budsjettramme på kr , til lesesalen ved Stavern filial og mediebudsjettet, jf Strategidokument , jf KST 190/14 av Bevilgningen har dekket lønnsmidler, arrangementer for studenter, og tilrettelegging av lokaler. I 2015 har biblioteket også mottatt kr , i prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket, til prosjektet «Biblioteket som lokal campus». Larvik kommune hadde en nedgang i netto driftsutgifter til folkebibliotek på 0,5 prosentpoeng fra 2013 til 2014, og hadde lavere utgifter enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 dette året. I 2015 lå Larvik noe over gjennomsnittsnivået for gruppen, men hadde fortsatt lavere driftsutgifter enn for eksempel Tønsberg, Sandefjord og Porsgrunn. Utlånstallet ligger for øvrig godt over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 i hele perioden ( ), se for øvrig indikatoren "Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger". Side 170 av 249

172 Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommunes totale driftsutgifter for kultursektoren pr innbygger, ligger tett opptil gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Tallene for Larvik viser en svak nedgang fra 2014 til Larvik har høyere netto driftsutgifter pr innbygger enn Tønsberg og Sandefjord, men ligger på nivå med Arendal, Skien og Porsgrunn. Følgende anses som utslagsgivende for at Larvik kommune ligger høyere enn Sandefjord og Tønsberg: Larvik kulturskole har en betydelig større aktivitet enn kulturskolene i Sandefjord og Tønsberg. Måler man utgifter opp mot antall brukere vitner tallene om svært effektiv drift i Larvik, se indikatoren "Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker". F373 "Særskilte tiltak": I Larvik har støttekontakttjenesten i perioden vært inkludert i Kultursektorens budsjett (2 mill kr pr år). Fom 2016 er tjenesten overført til Helse og omsorg. Side 171 av 249

173 Prioritet - Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Larvik 14,6 13,3 12,9 11,9 Arendal 15,1 10,6 21,4 20,4 Porsgrunn 16,3 15,7 16,1 15,4 Sandefjord 21,1 19,6 23,1 19,6 Skien 29,4 16,8 25,3 32,1 Tønsberg 29,5 33,8 36,2 35,2 Landet uten Oslo 18,5 19,6 22,0 22,0 Kostragruppe 13 20,9 22,1 25,6 24,0 Larvik kommune ligger lavere enn alle utvalgte sammenligningskommuner og betydelig under gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, når det gjelder netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381). Dette skyldes at Larvik kommune eier og drifter kun halvparten av idrettsanleggene (4/8), og at den andre halvparten eies og driftes av idrettslag. Andre steder er det vanlig at kommunen eier og drifter flere haller/anlegg enn hva som er tilfellet i Larvik. Larvik kommune gir isteden mer i driftstilskudd til idrettslag og -foreninger, se "Netto driftsutgifter til idrett" (F380). Side 172 av 249

174 Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune ligger i perioden betydelig under gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr innbygger 6-18 år. En viktig medvirkende faktor til variasjonene fra ett år til et annet i perioden, antas å ha å gjøre med ulik konteringspraksis (funksjon 2311) ved ulike avdelinger/enheter som rapporterer på utgifter til aktivitetstilbud til den aktuell målgruppen. Side 173 av 249

175 Prioritet - Netto driftsutgifter til idrett (F380) Larvik 13,1 12,9 19,2 16,3 Arendal 6,4 10,2 7,8 7,5 Porsgrunn 12,7 12,5 11,5 11,2 Sandefjord 11,1 9,7 8,8 10,1 Skien 6,1 17,2 6,0 5,1 Tønsberg 6,9 6,7 7,7 8,2 Landet uten Oslo 11,1 11,0 9,0 9,5 Kostragruppe 13 11,1 11,1 7,8 8,8 Indikatoren måler netto driftsutgifter til idrett, sett i forhold til netto driftsutgifter til kultursektoren i sin helhet. Tallene viser en økning i netto driftsutgifter til idrett på 6,3 prosentpoeng fra 2013 til 2014, etterfulgt av en nedgang fra 2014 til 2015 på 2,9 prosentpoeng. Økningen fra 2013 til 2014 må ses i sammenheng med økte bevilgninger til idrettsanlegg, 2 mill kr pr år fom 2014, jf KST 189/13 av (Strategidokument ). Et relativt høyt nivå på driftsutgiftene til idrett (F380) har direkte sammenheng med kommunens relativt lave driftsutgifter til kommunale idrettsbygg: Høye driftstilskudd til idrettslag og -foreninger har sammenheng med at idrettslagene selv eier og drifter mange av anleggene, se for øvrig indikatoren "Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381)" og "Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg pr innbygger". Side 174 av 249

176 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune ligger lavere enn alle de utvalgte sammenligningskommunene, og ligger også betydelig lavere enn KOSTRA-gruppe 13, når det gjelder netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg per innbygger. Dette skyldes at Larvik kommune eier og drifter relativt få idrettsanlegg sammenliknet med hva som er tilfellet andre steder. I Larvik kommune eier og drifter kommunen kun halvparten (4/8) av anleggene, og den andre halvparten eies og driftes av idrettslag. Se for øvrig posten "Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381)". Larvik kommune med innbyggere, ville ha hatt en utgift tilsvarende ca 8,9 mill kr mer i 2015 på denne posten (F381), dersom kommunen hadde ligget på nivå med gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Side 175 av 249

177 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune har vesentlig større utgifter til kulturbygg pr innbygger, sett i forhold til gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 og sammenliknet med de utvalgte kommunene, med unntak av Porsgrunn som hadde høyere utgifter enn Larvik. Utslagsgivende for utgiftsnivået i Larvik er husleien som betales for Sliperiet, samt avskriving på Bølgen kulturhus Side 176 av 249

178 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kulturskole har over tid iverksatt tiltak for å redusere lønnskostnader ved avdelingen. Dette har gitt utslag i noe lavere driftskostnader i 2015 enn i Det arbeides med å finne en driftsmodell som ivaretar elevene på best mulig måte, og som samtidig er økonomisk forsvarlig. Det bør imidlertid bemerkes at det finnes en grense for en reduksjon av driftsutgifter i forhold til å opprettholde et kvalitativt godt faglig opplegg for elevene. Driftsutgiftene har i Larvik direkte sammenheng med et høyt elevtall. Larvik kommune har en målsetning om å tilby et bredt og mangfoldig kulturskoletilbud, og etterstreber å nå ut til så mange barn og unge som mulig. Det høye elevtallet følger av kommunens målrettede satsing på elevrekruttering og mangfold i kulturskoletilbudet. "Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15" år må følgelig leses opp mot indikatoren "Korrigerte brutto driftsinntekter til kommunale musikk- og kulturskoler per bruker". Her går det fram at Kulturskolen i Larvik har mange flere elever og langt lavere driftsutgifter pr elev, både jamført med sammenligningskommunene Sandefjord, Tønsberg, Skien og Porsgrunn, og sett i forhold til gjennomsnittsnivået i KOSTRA-gruppe 13. Side 177 av 249

179 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kulturskole har over tid iverksatt tiltak for å redusere lønnskostnader ved avdelingen. Dette har gitt utslag i noe lavere driftskostnader i 2015 enn i 2014, se for øvrig kommentar til posten "Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år". Tallene viser at Kulturskolen i Larvik har svært lave driftsutgifter pr elev, både jamført med de fem utvalgte sammenligningskommunene, og sett i forhold til gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Dette vitner om effektiv drift, men kan også leses som en indikasjon på at den store elevtilstrømningen i senere år, ikke parallelt har gitt seg utslag i en tilsvarende økning i kulturskolens driftsinntekter. Det er grunn til å bemerke at det finnes en grense for produktivitet og effektivitet, og at en fortsatt positiv utvikling med hensyn til elevtallet på sikt må ledsages av økte inntekter, dersom Larvik kulturskole skal være i stand til å opprettholde kvaliteten på tilbudet og sikre en forsvarlig drift for fremtiden. Larvik kulturskole gir dessuten et systematisert og langsiktig faglig tilbud til alle kommunale barnehager i Larvik, og når her anslagsvis 700 barn. Disse barna er derfor også en del av Larvik kulturskoles brukere. Side 178 av 249

180 Dekningsgrad - Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Larvik 5,9 % 5,9 % 4,7 % 4,8 % Arendal 1,8 % 1,2 % 1,3 % 1,5 % Porsgrunn 0,6 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % Sandefjord 5,5 % 3,0 % 3,6 % 3,2 % Skien 2,3 % 4,3 % 4,9 % 3,7 % Tønsberg 3,3 % 2,3 % 2,8 % 2,6 % Landet uten Oslo 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tallene viser at Larvik kulturskoles undervisningstilbud er populært og at kommunens målrettede innsats for å gi flere barn og unge et variert og godt tilbud, har slått til. Elevtallet stiger, og det jobbes kontinuerlig med kort- og langsiktige tiltak når det gjelder å få redusert ventelister. Side 179 av 249

181 Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Larvik 12,9 % 19,1 % 11,3 % 11,9 % Arendal 10,3 % 9,8 % 9,5 % 9,8 % Porsgrunn 18,4 % 16,9 % 15,7 % 14,8 % Sandefjord 6,7 % 6,1 % 5,1 % 5,1 % Skien 14,8 % 10,6 % 12,5 % 12,3 % Tønsberg 7,3 % 6,8 % 8,1 % 7,8 % Landet uten Oslo 15,6 % 15,5 % 14,5 % 14,3 % Kostragruppe 13 11,8 % 12,0 % 11,0 % 11,0 % Larvik kulturskole har et høyt elevtall og mange søkere til sine undervisningstilbud. Det ble i 2015 satt i gang tiltak for å øke dekningsgraden og gi elever på venteliste et tilbud. Tiltaket bestod i å tilby gruppebasert undervisning. Den gruppebaserte undervisningen er ikke ment som en erstatning for ordinær kulturskoleplass, men skal være et supplement til det ordinære undervisningstilbudet. Larvik kulturskole jobber generelt med å utvikle tiltak som vil redusere ventelistene både på kort og lang sikt, samt med å videreutvikle kulturskolens tilbud med hensyn til bredde og godt faglig innhold. Året 2013 skiller seg ut med en betydelig høyere andel brukere i grunnskolealder, enn øvrige år innen fireårs-perioden nivået skyldtes "Kulturskoletimen" (som var en nasjonal satsing for å få mer kulturfaglig aktivitet inn i skolen skoleåret 2013/2014), et tiltak som imidlertid ble tatt bort fra elevenes timeplan igjen fra høsten Side 180 av 249

182 Kvalitet - Besøk i folkebibliotek per innbygger Larvik 4,3 4,3 4,2 4,3 Arendal 5,3 4,7 4,7 4,6 Porsgrunn 4,5 4,9 4,9 4,3 Sandefjord 4,6 4,6 4,6 4,4 Skien 0,0 3,2 2,5 2,8 Tønsberg 6,3 6,8 6,9 6,7 Landet uten Oslo 4,3 4,3 4,4 4,6 Kostragruppe 13 4,4 4,2 4,3 4,5 Larvik kommune, med 4,3 besøk, lå i 2015 like under målet om å nå gjennomsnittsnivået i KOSTRA-gruppe 13 på 4,5 besøk. For Larvik har nivået økt fra 4,2 besøk pr innbygger i Sandefjord, Tønsberg og Arendal har flere besøk i folkebibliotek pr innbygger, enn Larvik. For både Sandefjord, Tønsberg og Arendal har biblioteket en geografisk beliggenhet som genererer impulsbesøk og tilleggsbesøk i form av andre tjenester i samme hus, noe som ikke er tilfelle for Larvik bibliotek. En annen utslagsgivende faktor for differansen mellom Larvik og Tønsberg, er at Tønsberg har et interkommunalt bibliotek for både Tønsberg og Nøtterøy kommune. Besøkstallene som er registrert for Tønsberg er imidlertid ikke fordelt på innbyggerne i begge kommunene, men kun beregnet ut i fra innbyggertallet i Tønsberg kommune. Side 181 av 249

183 Kvalitet - Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Resultatene for perioden viser at Larvik kommune ligger over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, men på linje med Arendal og Sandefjord, og under Porsgrunn og Tønsberg, når det gjelder medie- og lønnsutgifter pr innbygger. Larvik kommune skårer relativt høyt på utlånstall sett i forhold til sammenlikningskommunene, se "Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger". Etter politisk oppslutning om å styrke mediesamlingen ved Larvik bibliotek, ble det i KST 189/13 av (Strategidokument ), innvilget en økning av mediebudsjettet på kr pr år fom Side 182 av 249

184 Kvalitet - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Larvik 6,5 6,2 6,2 6,4 Arendal 4,5 4,2 4,2 3,9 Porsgrunn 4,4 4,4 4,4 4,1 Sandefjord 6,6 6,4 6,2 6,1 Skien 4,2 3,5 3,3 3,4 Tønsberg 11,4 10,4 10,5 10,0 Landet uten Oslo 5,0 4,7 4,6 4,4 Kostragruppe 13 5,1 4,8 4,6 4,5 6,4 utlån pr innbygger (opp 0,2 fra 2014) vitner om en god samling som dekker innbyggernes behov og ønsker. Samtidig kan det gode utlånstallet bety at Larvik kommunes folkebibliotek har gode og aktive formidlere av samlingen. Side 183 av 249

185 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år Produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Kommunale energikostnader, per innbygger Dekningsgrad Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Friluftslivsområder m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale årsinnb. Kvalitet Alder for kommuneplanens arealdel Alder for kommuneplanens samfunnsdel Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal 2015 Landet uten Oslo Kostragruppe ,2 % 1,2 % 1,0 % 0,9 % 1,1 % 1,1 % 0,8 % 1,1 % 1,1 % ,0 % 29,0 % 100,0 % 18,0 % 4,0 % 100,0 % 50,0 % 28,0 % 50,0 % Side 184 av 249

186 Prioritet - Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Virksomhet Byggesak har en dekningsgrad på 99 % gjennom gebyrregulativet. Fastsettelsen av størrelsen på gebyrene utregnes på grunnlag av selvkostprinsippet. Type saker som kommer inn og volum på saksmassen er styrende for virksomhetens gebyrinntekter. Byggesak har ikke klart sine inntektsmål. Satsene for seksjonering er bestemt i Lov om eierseksjonering. Side 185 av 249

187 Prioritet - Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Larvik 1,1 % 1,1 % 1,2 % 1,2 % Arendal 0,7 % 0,8 % 0,8 % 0,8 % Porsgrunn 1,3 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Sandefjord 1,1 % 1,2 % 1,1 % 0,9 % Skien 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Tønsberg 1,0 % 0,9 % 0,7 % 1,0 % Landet uten Oslo 1,1 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % Kostragruppe 13 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Larvik kommune har et jevnt fokus på fysisk planlegging og driftsutgiftene i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter er derfor stabil. Tallet omfatter plansaksbehandling, bygge-, delesaksbehandling og seksjonering, og kart og oppmåling. Larvik kommune sitt høye fokus på fysisk planlegging tydeliggjøres gjennom planstrategien, antall søknader/planer behandlet både administrativt og politisk, samt vektlegging av andre arbeidsoppgaver knyttet til utvikling av kommunen, eksempelvis områdeplaner. Larvik kommune vil opprettholde sitt fokus på fysisk planlegging. Side 186 av 249

188 Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Tallene viser i perioden 2012 til 2014 fallende utgift pr innbygger for Larvik kommune, og en svak økning i Faktorer som har innvirkning på driftsutgiftene til kart og oppmåling pr innbygger, er bruk av ny teknologi (utstyr og programvare), stram kontroll med utgiftssiden, verdien på innkomne saker, antall saker og utvikling/forbedring av interne rutiner. Verdien på og antall innkomne saker er utenfor virksomhetens kontroll. Det er stor spredning i tallmaterialet mellom de oppførte kommunene i tabellen. Larvik kommune ligger omtrent i midten av de sammenlignende kommunene. Det er med bakgrunn i de foreliggende tall ingen planer om å gjøre betydelige endringer i hvordan kart- og oppmålingsoppgavene blir utført på. Fokuset er stadig rettet mot forbedringer ved bruk av bla Lean i saksprosessene, ny teknologi/utstyr og kompetanseoppfølging. Side 187 av 249

189 Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger viser driftsutgiftene inkludert avsetninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. Det kan synes som om aktiviteten i 2015 var vesentlig lavere i Larvik kommune enn i de to foregående år og sammenliknet med de andre kommunene. Forklaringen er ifølge regnskap at det i 2015 er ført flere driftsinntekter på funksjon 360 (funksjonen omfatter miljøtiltak i kommunen, viltnemda, fisk- og viltforvaltning, sikring/opparbeidelse/forvaltning av frilufts- og utmarksområder og miljøfyrtårn), blant annet statlig bidrag til skredsikring av Faret og prosjekt vannområde. Det er totalt sett snakk om relativt lave driftsutgifter, så en reduksjon i netto driftsutgifter fra 2 mill kr i 2013 til kr i 2015 gjør store utslag på beregningen av netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv pr innbygger. Side 188 av 249

190 Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Arealplan har fått tilført midler for å holde et høyt tempo i kommunens egen planlegging. Kommunestyret vedtok i planstrategien utarbeidelse av kommunal områdeplan for Indre havn og Martineåsen/Tenvik i henholdsvis 2012 og I strategidokumentet 2014 ble det for Indre Havn bevilget 3,5 mill kr for perioden 2014 og 2015, mens det for Martineåsen/Tenvik ble bevilget 3 mill kr for samme periode. I begge disse prosjektene er det ansatt egen prosjektleder. Detaljregulering Larvik gjestehavn kjøres i henhold til vedtak KST 166/15, nå som egen prosess der formannskapet er styringsgruppe. Samtidig krever store planoppgaver knyttet til ny jernbanetrase gjennom Larvik og en langsiktig løsning for hovedvegnettet, stort fokus og plankapasitet fra virksomheten. Antall detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunestyret i Larvik er blant de høyeste av de sammenliknende kommunene samtidig med at saksbehandlingstiden er blant de korteste. Dette krever betydelig kapasitet ved Arealplan. Side 189 av 249

191 Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Mengden av og størrelsen på leke- og rekreasjonsområder innenfor tettsteder er stabil i Larvik. Park- /friområder fikk økt driftsbudsjett i 2014 og 2015 på tilsammen 1 mill kr. Forholdet mellom de sammenlignede kommunene er også stabilt over tid. I forhold til størrelsen på arealene i kommunen er dette området prioritert i Sandefjord. Larvik kommune ved Arealplan og KMT park, er i gang med å vurdere og avklare framtidig struktur på leke- og rekreasjonsområder innenfor tettsteder. Dette er en del av grønnstrukturutredningen som gjøres av Arealplan. Side 190 av 249

192 Prioritet - Område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe I forhold til de sammenliknende kommunene og KOSTRA-gruppe 13, ligger Larvik i øvre sjikt med hensyn til antall område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen. God saksbehandlingskapasitet er avgjørende for å kunne holde et høyt tempo i plansaksbehandlingen. Side 191 av 249

193 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune sin gjennomsnittlige saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) er tilfredsstillende selv om det har vært en liten økning i I forhold til lovkravet ligger saksbehandlingstiden på det halve. Innsatsen knyttet til disse byggesakene vil bli opprettholdt. Side 192 av 249

194 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Virksomhet Byggesak har hatt forsterket fokus på overholdelse av lovkravet i 3 ukers byggesaker (kalenderdager). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er nå godt innenfor lovkravet og er blant de laveste blant de sammenliknende kommunene og sammenliknet med KOSTRA-gruppe 13. Side 193 av 249

195 Produktivitet - Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Larvik kommune har den laveste gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for private forslag til detaljreguleringsplaner blant de sammenliknende kommunene. Dette krever god saksbehandlingskapasitet på virksomhet Arealplan og er et viktig moment i kommunens fokus på næringsutvikling og befolkningsvekst. Side 194 av 249

196 Produktivitet - Kommunale energikostnader, per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Tallene fremkommer ved rapportering på energiforbruk til SSB. Disse innbefatter alle energibærerne innenfor de kommunale tjenesteområdene. Ett av Larvik kommune sine hovedmål er befolkningsvekst. Dette vil medføre økt tjenestebehov. Dette fører igjen til at det er viktig at Larvik kommune har stort fokus på energiledelse for å holde kostnadene lavest mulig. Tabellen viser en nedadgående trend for alle kommunene inkludert Larvik. Dette har trolig sin bakgrunn i det økte fokuset som har vært og er på energieffektivisering i kommunen. Det forventes en ytterligere nedgang de nærmeste årene, jf eget satsningsområde på dette. Side 195 av 249

197 Dekningsgrad - Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Larvik 0,0 % 29,0 % 29,0 % 29,0 % Arendal 0,0 % 33,0 % 50,0 % 50,0 % Porsgrunn 0,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Sandefjord 0,0 % 18,0 % 18,0 % 18,0 % Skien 0,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tønsberg 0,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Landet uten Oslo 90,0 % 44,0 % 36,0 % 28,0 % Kostragruppe ,0 % 63,0 % 52,0 % 50,0 % Det foreligger ikke tall for 2012 for Larvik og sammenligningskommunene. Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar er stabilt i perioden slik det også er for de sammenliknende kommunene. Det er store forskjeller på hvor stort det kommunale ansvaret er for turstier og sommerløyper i den enkelte kommune. Side 196 av 249

198 Dekningsgrad - Friluftslivsområder m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale årsinnbyggere Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Dette er arealer som forvaltes av kommunen til friluftslivsformål. Det fremgår ingen tall for 2015 i tabellen på kommunenivå, men basert på tidligere år antas det at mengden areal er relativt stabilt. Årsinnbyggere omfatter både fastboende befolkning og befolkning knyttet til hyttebebyggelse. Beregnes slik: Fastboende + antall fritidsboliger*3 Mengden areal tidligere år varierer relativt mye mellom de opplistede kommunene. Dette kan blant annet ha sin bakgrunn i kommunenes størrelse og geografiske beliggenhet. Sett bort fra Skien har Larvik ligget høyt i forhold til de øvrige kommunene. Friluftsområder med kommunal råderett en viktig faktor for måloppnåelse på befolkningsvekst. Side 197 av 249

199 Kvalitet - Alder for kommuneplanens arealdel Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe I henhold til plan- og bygningsloven kap. 11 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel er den langsiktige og strategiske planen som skisserer utviklingen innenfor områdene samfunn, areal og tjenestene i Larvik kommune. Planstrategien som vedtas av kommunestyret senest innen ett år etter konstituering, er bestemmende for hvilke planer som skal revideres og hvilke som eventuelt kan videreføres uten endringer. Kommuneplanens arealdel og kommunedelplanene for Stavern by og Larvik by ble vedtatt høsten Disse planene følger da opp kommuneplanens samfunnsdel. Bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen styres med plankart, bestemmelser og retningslinjer. Side 198 av 249

200 Kvalitet - Alder for kommuneplanens samfunnsdel Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe I henhold til plan- og bygningsloven kap. 11 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel er den langsiktige og strategiske planen som skisserer utviklingen innenfor områdene samfunn, areal og tjenestene i Larvik kommune. Planstrategien som vedtas av kommunestyret senest innen ett år etter konstituering, er bestemmende for hvilke planer som skal revideres og hvilke som eventuelt kan videreføres uten endringer. Kommuneplanens samfunnsdel , KST 069/13, er gjeldende. Side 199 av 249

201 Adm, styring og fellesutgifter Prioritet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Produktivitet Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal 2015 Landet uten Oslo Kostragruppe 13 5,7 % 5,4 % 6,4 % 6,8 % 6,1 % 7,4 % 6,5 % 8,2 % 7,3 % Larvik kommune bruker en liten andel målt i netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale nettodriftsutgifter, sammenlignet med andre kommuner. Dette er tilfelle for begge områdene når vi ser på administrasjon og politisk styring hver for seg. Side 200 av 249

202 Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Larvik 5,7 % 5,6 % 5,7 % 5,4 % Arendal 6,6 % 6,7 % 6,2 % 6,5 % Porsgrunn 5,8 % 5,7 % 5,9 % 6,1 % Sandefjord 6,5 % 6,4 % 6,6 % 6,8 % Skien 6,8 % 6,6 % 6,9 % 7,4 % Tønsberg 7,0 % 7,4 % 7,1 % 6,4 % Landet uten Oslo 8,4 % 8,1 % 8,2 % 8,2 % Kostragruppe 13 7,3 % 7,1 % 7,2 % 7,3 % Indikatoren viser nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Larvik kommune bruker en liten andel målt i netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutgifter sammenlignet med de andre kommunene og gruppene i utvalget. Larvik har ligget lavest gjennom hele måleperioden sammenlignet med de andre kommunene og gruppene i utvalget. Side 201 av 249

203 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser de utgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll (funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning og 130 Administrasjonslokaler). Utgifter knyttet til premieavvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Larvik ligger svært lavt på brutto driftsutgifter til administrasjon og styring sammenlignet med de andre i utvalget. Larvik har gjennom hele måleperioden ligget lavest. Dersom Larvik hadde brukt like mye til administrasjon og styring som KOSTRA-gruppe 13, ville Larvik hatt brukt ca 46 mill kr mer enn det man gjorde i Side 202 av 249

204 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner pr innbygger for funksjon 100 Politisk styring. Larvik kommune ligger lavt målt i brutto driftsutgifter brukt til politisk styring til tross for at man har hatt en større økning fra 2014 til Bakgrunnen for at utgiftene er høyere i 2013 og 2015 enn foregående år har sammenheng med gjennomføringen av hhv stortingsvalg og kommunevalg og er likt for alle kommunene. Det er kun Tønsberg og Sandefjord som ligger lavere enn Larvik, og har gjort det gjennom hele måleperioden. Side 203 av 249

205 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner pr innbygger for funksjon 120 Administrasjon. Larvik kommune ligger svært lavt på administrasjon målt i brutto driftsutgifter. Larvik har gjennom hele perioden ligget lavt sammenlignet med de andre kommunene i utvalget. Det er kun Porsgrunn som i 2014 ligger marginalt lavere enn Larvik. Dersom Larvik skulle brukt det samme til administrasjon som KOSTRAgruppe 13, ville Larvik kommune brukt ( x ) = ca 42,4 mill kr mer til dette området. Side 204 av 249

206 Vann, avløp og renovasjon Produktivitet Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Kvalitet Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Renovasjon - Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger (kommune) Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal 2015 Landet uten Oslo Kostragruppe ,6 5,1 3,1 0,0 6,0 4,6 6,4 4,2 0,0 Side 205 av 249

207 Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Gebyret er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 2013 oppgis gebyret pr 1. januar Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen oppgis dette for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Det er årsgebyret for 2016 som er vist i 2015 rapporteringen (n+1). I 2016 er det relativt liten forskjell i gebyr for de kommunene som er sammenliknet. Larvik har det høyeste gebyret og Sandefjord det minste. Mellom disse skiller det kr 483 i året. Larvik er betydelig større enn Sandefjord i areal og har derfor et lengre avløpsledningsnett enn Sandefjord. Larvik er med i en sammenlikning av kvalitet og kostnader for norske kommuner, som Norsk vann leder. Resultatene viser at tjenesten Larvik leverer er av svært god kvalitet. I økonomiplanen for årene er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli fulgt opp og videreført Side 206 av 249

208 Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Det er årsgebyret for 2016 som er vist i 2015 rapporteringen (n+1). Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Det oppgis den hyppigst forekommende sats for en bolig på 120 m2 bruksareal. Larvik har det laveste gebyret av kommunene som er sammenliknet. Larvik er blant kommunene med lavest renovasjonsgebyr i landet. Kvaliteten på renovasjonstjenestene i Larvik oppfattes som god. Tjenesten er godt etablert og det forventes en moderat økning i gebyrene de kommende årene. Side 207 av 249

209 Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Det er årsgebyret for 2016 som er vist i 2015 rapporteringen (n+1). Larvik har det høyeste gebyret og er ca kr 640 dyrere enn de andre 5 kommunene vi sammenligner med. Det er investert store beløp i vannforsyningen i Larvik de siste årene. Kvaliteten og leveringssikkerheten er god. Sandefjord har det laveste gebyret. Larvik er betydelig større enn Sandefjord i areal og har derfor et lengre avløpsledningsnett enn Sandefjord. Larvik er med i en sammenlikning av kvalitet og kostnader for norske kommuner, som Norsk vann leder. Resultatene viser at tjenesten Larvik leverer er av svært god kvalitet I økonomiplanen for årene er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli fulgt opp og videreført. Side 208 av 249

210 Kvalitet - Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren utgjør et anslag for vektet gjennomsnittsalder på spillvannsnettet. Metoden for beregning er utarbeidet av Norsk Vann. Larvik har investert mye i rehabilitering i avløpsnettet de siste årene. Tallene viser at Larvik har det tredje yngste spillvannsnettet av de kommunene som er sammenliknet. Det er ikke store variasjoner mellom kommunene. I økonomiplanen for årene er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli fulgt opp og videreført. Side 209 av 249

211 Kvalitet - Renovasjon - Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger (kommune) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser kilo husholdningsavfall til materialgjenvinning pr innbygger. Innbyggertallet er justert for antall hytter i kommunen, der ca 4 hytter tilsvarer 1 innbygger. Mengden materialgjenvunnet husholdningsavfall er summen av alle utsorterte fraksjoner fra husholdningene i kommunen, som er sendt til materialgjenvinning. I tillegg er utsortert grovavfall fra private, levert direkte på anleggene tatt med. Mengdene er justert ved at forbruksavfall fra næringslivet som er samlet inn sammen med husholdningsavfallet er trukket fra. Differansen synes å være såpass liten at det ikke gir grunnlag for å konkludere med årsak til variasjonene mellom kommunene, bortsett fra Sandefjord som skiller seg ut med høyere gjenvinningsgrad enn de andre kommunene. Sandefjord driver gjenvinningsstasjon i egen regi, mens de øvrige Vestfoldbyene har satt driften bort til Vesar. Ny gjenvinningsstasjon skal bygges på Grinda. Forventes ferdig i løpet av Når det gjelder materialgjenvinning av innsamlede mengder husholdningsavfall er ordningen lik i hele Vestfold. Side 210 av 249

212 Kvalitet - Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser kilo husholdningsavfall pr innbygger. Innbyggertallet er justert for antall hytter i kommunen, der ca 4 hytter tilsvarer 1 innbygger. Husholdningsavfallsmengden er summen av alt utsortert avfall og restavfall innsamlet fra husholdningene i kommunen. I tillegg er grovavfall fra private, levert direkte på anleggene tatt med. Mengdene er justert ved at forbruksavfall fra næringslivet som er samlet inn sammen med husholdningsavfallet er trukket fra. Renovasjonsordningen er lik for alle kommunene i Vestfold. Innsamlet mengde for Tønsberg, Sandefjord og Larvik er tilnærmet lik. Differansen synes å være såpass liten at det ikke gir grunnlag for å konkludere med årsak til variasjonene mellom kommune Side 211 av 249

213 Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Larvik 0,0 0,0 4,6 5,1 Arendal 6,7 6,7 6,8 6,4 Porsgrunn 6,6 6,8 6,5 6,0 Sandefjord 6,6 3,2 5,5 0,0 Skien 4,6 6,1 5,7 4,6 Tønsberg 5,1 4,7 3,6 3,1 Landet uten Oslo 4,9 5,1 4,8 4,2 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Larvik har mindre lekkasje enn de flest av sammenlikningskommunene. Larvik har 526 km. vannledningsnett. Langt ledningsnett øker risikoen for lekkasje i nettet. Det jobbes systematisk med rehabilitering av vannledningsnettet og det investeres forholdvis mye penger hvert år. Dette arbeidet vil fortsette fremover. Ledningsstrekk med hyppige lekkasjer prioriteres. Side 212 av 249

214 Brann og ulykkesvern Prioritet Antall boligbranner pr innbyggere Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til funksjon 338 Forebygging pr. innbygger Netto driftsutgifter til funksjon 339 Beredskap pr. innbygger Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg Kvalitet Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal 2015 Landet uten Oslo Kostragruppe 13 0,39 0,14 0,38 0,13 0,70 0,87 0,45 0,36 0,33 1,3 1,0 1,9 0,2 2,5 4,0 2,2 2,6 0, ,4 % 1,3 % 1,4 % 1,1 % 2,1 % 1,5 % 1,6 % 1,5 % 1,4 % Side 213 av 249

215 Prioritet - Antall boligbranner pr innbyggere Larvik 0,65 0,67 0,39 0,14 Arendal 0,76 0,62 0,47 0,45 Porsgrunn 1,07 0,79 0,98 0,70 Sandefjord 0,43 0,40 0,22 0,13 Skien 0,98 1,03 0,91 0,87 Tønsberg 0,73 0,67 0,48 0,38 Landet uten Oslo 0,57 0,57 0,50 0,36 Kostragruppe 13 0,53 0,49 0,42 0,33 Det er statistisk sett brann i bolig som representerer flest omkomne i brann. Både krav til bygning, tekniske installasjoner og menneskelig adferd påvirker risikoen for brann. Brannvesenet er både tilsynsmyndighet og ansvarlig for informasjon opp mot brannsikkerhet. Det statistiske materialet er avhengig av rapporteringsrutiner og her er det noen nyanser som kan gi ulike tall for den enkelte kommune. Likevel viser resultatet både samlet og kommunevis en nedadgående tendens over tid. Dette viser at fokus på brannsikkerhet i bolig, tilsyn og informasjon er viktig. Det er viktig å videreføre arbeidet med et mål om færrest mulig branner i bolig. En betydelig risikogruppe er personer som bor hjemme med redusert evne til å berge seg selv ved brann. Arbeid opp mot risikogrupper og aktører rundt denne gruppen er viktig. Både sannsynlighet for brann, og konsekvensreduserende tiltak er viktige fokusområder i brannvesenets forebyggende arbeid. Side 214 av 249

216 Prioritet - Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere Larvik 0,8 1,3 1,3 1,0 Arendal 1,8 2,3 2,0 2,2 Porsgrunn 1,6 1,3 1,1 2,5 Sandefjord 1,3 0,2 0,0 0,2 Skien 2,2 2,6 2,6 4,0 Tønsberg 2,1 2,1 2,0 1,9 Landet uten Oslo 2,3 2,6 2,7 2,6 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Denne sammenstillingen bærer fortsatt preg av en dårlig rapporteringsordning. Det kan se ut som det rapporteres noe ulikt på like hendelser. DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap) har nå fått ny rapportmodul i drift, og denne trenger noe tid for å gi et riktig bilde. I Larvik og i Vestfold for øvrig registreres det med glede at antall bygningsbranner er redusert over tid, og at ny 4-felts motorvei har hatt betydelig effekt på ulykkesstatistikken. Forebyggende arbeid er det viktigste vi kan drive med. Side 215 av 249

217 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Dette er kommunens netto driftsutgifter til brannvesenet pr innbygger. Utgiftene har stabilisert seg i underkant av KOSTRA-gruppe 13, og jevnt med sammenligningskommunene med unntak av Porsgrunn som ligger høyt. Dette skyldes kostnadskrevende beredskapsordning med ugunstige rammefaktorer. Larvik hadde en omstillingsperiode fra 2002, og før dette hadde Larvik relativt høyere kostnader. Et riktig dimensjonert brannvesen i Larvik har vært tema ved flere anledninger. Larvik brannvesen har egen risiko og sårbarhetsanalyse med beskrevet organisering. Denne evalueres jevnlig. Brannvesenets organisering er et tema på nasjonalt nivå og berøres av både politireform, alarmsentralorganisering og teknologiske endringer med Nødnet (Internt utvarslings- og sambandsutstyr). Det forventes at det nye politidistriktet vil legge noen føringer for nye samvirkearenaer og prosesser. På enkelte områder berører dette også økonomi. Etablering av nødnett og fusjonering av alarmsentraler er eksempler på dette. Side 216 av 249

218 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 Forebygging pr. innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Funksjon 338 er netto utgifter til brannvesenets forebyggende avdeling. Det er krav om antall forebyggende årsverk etter kommunens innbyggertall. Lønnsutgifter er den vesentlige kostnadsbæreren. Tallet gjenspeiler at Larvik har få stillinger i avdelingen selv med en intern organisatorisk endring i Larvik gjennomfører en del kurs det tas betalt for. Beredskapsavdelingen leverer forebyggende årsverk med diverse prosjekter som ikke kommer fram i regnskapet. Side 217 av 249

219 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 339 Beredskap pr. innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Funksjon 339 er netto driftsutgifter til beredskapsarbeid. Dette er den største kostnadsbæreren og inkluderer også brannvesenets administrasjon som ikke er direkteplassert i forebyggende avdeling. Ingen stillinger er rapportert som administrasjon i KOSTRA. Også finansielle kostnader for bygg og avskrivinger ligger i denne funksjonen. Ulik plassering av kostnadsbærere i ulike KOSTRA-funksjoner kommuner i mellom kan gi noe ulike tall for funksjon 339. Kommunens beredskapsordning dimensjoneres etter innsatstider, tettsteder/innbyggere og risiko og sårbarhet. Netto driftsutgifter pr innbygger er derfor gjennomgående høyt for kommuner med spredt bebyggelse. Larvik har relativt spredt bebyggelse, men likevel mulighet for samarbeid med nabokommuner om beredskapsordninger. Larvik har netto utgifter i underkant av gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Dette er gjennomgående over flere år. Et kostnadseffektivt samarbeid med nabokommuner bidrar til dette. Porsgrunn ligger høyt fordi de har et stort distrikt og dessuten en bistasjon i Brevik. Arendal og Tønsberg er med i to større IKSbrannvesen, mens Larvik, Sandefjord, Porsgrunn og Skien er "kommunale" brannvesen. Kostnadseffekt av større IKS er vanskelig å lese av denne oppstillingen. Side 218 av 249

220 Prioritet - Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg Larvik 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,3 % Arendal 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,6 % Porsgrunn 1,8 % 1,7 % 2,0 % 2,1 % Sandefjord 1,2 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % Skien 1,4 % 1,3 % 1,4 % 1,5 % Tønsberg 1,4 % 1,4 % 1,5 % 1,4 % Landet uten Oslo 1,4 % 1,4 % 1,5 % 1,5 % Kostragruppe 13 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % Dimensjoneringsgrunnlag for brannvesen er i stor grad avhengig av innsatstider og kommunens ROSanalyse. Netto driftsutgifter varierer i sammenstillingen fra 1,1 % (Sandefjord) til 2 % (Porsgrunn). Sandefjord dekker egen kommune samt at de selger beredskapstjenester til nabokommunene Andebu og Stokke på grunn av korte innsatstider. Porsgrunn må ha større organisasjon og to brannstasjoner pga lange innsatstider. Larvik ligger jevnt med KOSTRA-gruppe 13. Et kostnadseffektivt Brann og ulykkesvern krever samhandling på tvers av kommunegrenser. Dette er lettere i tettbefolkede områder der brannstasjonen står relativt tett enn i områder med lange innsatstider. Noen rammevilkår er derfor vanskelig å gjøre noe med. Samarbeid vil være gunstig både kvalitetsmessig og kostnadsmessig. Side 219 av 249

221 Kvalitet - Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Det er årlig kostnad for boligtilsyn (tilsyn av fyringsanlegg mm) og en stipulert årlig kostnad for feiing/rengjøring for 2015 (n+1) som fremkommer for Larvik. Avgiften for boligtilsynet dekker to stillinger i brannvesenet med mål om tilsyn hvert 4.år. Med egne ansatte styrer vi kvaliteten, og med den kostnaden vi har i dag og den kvaliteten vi ønsker, medfører en rullering noe lenger tid enn hvert 4.år. Hyppigere tilsyn vil medføre noe høyere årlig kostnad. Feiingen gjennomføres i snitt hvert 2. år av privat firma (konkurranseutsatt), noen har lenger intervall, andre kortere der det fyres mye. Avgiftene skal dekke de faktiske kostnadene med tjenesten. Kostnaden er vesentlig lavere enn KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Dette på tross av at Larvik er en kommune med relativt store avstander sammenlignet med kommunene i oversikten, med unntak av Skien. Skien har lav kostnad for 2015 grunnet et opparbeidet overskudd som det i noen år fremover "spises av" Sandefjord kommune har med over 90 % av innbyggerne i Sandefjord tettsted gode forutsetninger for en relativt rimelig tjeneste. Tallene sier lite om kvaliteten. For boligtilsynet vil en hyppigere kontroll medføre høyere avgift. Planen er heller å risikovurdere områder der boligtilsyn har størst effekt for å gjennomføre tilsyn her. Dette medfører noe sjeldnere tilsyn i områder med liten effekt. Den lave prisen for selve feiingen (konkurranseutsatt) gir større fokus på volum, enn på kvalitet. En rekke ulike fyringsanlegg og behov gjør enhetsprisingen utfordrende. Kvaliteten er under vurdering. På dette området vil det bli vurdert egen ordning for bedre Side 220 av 249

222 styring, kontroll og kvalitet. I dette ligger også vurdering av et kommunesamarbeid med Sandefjord innen feiing. Prosesser settes imidlertid noe på vent i sammenheng med pågående kommunesammenslåinger. Side 221 av 249

223 Eiendomsforvaltning Prioritet Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Produktivitet Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Dekningsgrad Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal 2015 Landet uten Oslo Kostragruppe ,6 % 7,5 % 7,5 % 7,3 % 7,7 % 9,3 % 8,4 % 8,7 % 8,6 % ,1 0,1 0,2 0,2 0,5 0,5 0,2 0,5 0,4 3,8 3,9 3,5 3,7 5,0 5,3 4,6 4,9 4,4 Side 222 av 249

224 Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Larvik 2014 Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal 2015 Landet uten Oslo Kostragruppe 13 11,1 12,5 10,6 13,8 14,1 9,7 12,4 12,2 11, ,3 0,3 0,7 0,2 0,6 0,2 0,7 0,5 0,5 0,3 0,3 0,3 0,4 0,6 0,2 0,5 0,3 0,3 16,5 15,9 14,0 18,4 19,6 23,6 19,4 18,9 17,6 Eiendomsforvaltning Innenfor tjenestene administrasjon, barnehager, skole, pleie og omsorg og kultur, idrett og fritid skiller funksjonskontoplanen mellom den brukerrettede tjenesteytingen og forvaltning/drift/vedlikehold av lokalene/byggene. For disse områdene skal anskaffelse av inventar og utstyr knyttes til tjenesteytingen. Begrunnelsen for skillet er at KOSTRA skal kunne gi relevante nøkkeltall for utgifter knyttet til henholdsvis tjenesteytingen og eiendomsforvaltningen. Byggfunksjonene inneholder således bare de direkte bygningsrelaterte utgiftene. De seks bygg-funksjonene kalles «formålsbygg». Larvik deltok i pilotnettverket» NKF/KS Eiendomsnettverk i Vestfold» som ble startet opp i Deltagende kommuner i Vestfold var Holmestrand, Horten, Nøtterøy, Sandefjord, Tønsberg og Larvik. Nettverket fungerte gjennom 2012 og 2013 og ble avsluttet i Fra sentralt hold medvirket representanter fra Kommunenes sentralforbund (KS), Norsk kommunalteknisk forening (NKF) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette førte til en totalgjennomgang av de enkelte kommuners regnskapsføring i KOSTRA. Og det avdekket underveis til dels store forskjeller i kommunenes forståelse av både funksjoner og arter, slik disse er definert i KOSTRA. Pilotnettverket har muligens også påvirket forskriftene. Egen art for «lønn renhold» er opprettet fra 2013, dette var stekt ønsket fra alle deltagende kommuner. Deltagelsen i nettverket har medført en sterk bevissthet rundt regnskapsføring av kostnadene. Likeledes er det en bevissthet rundt arealbegrepet. Det er KUN bygg som benyttes aktivt til tjenesteproduksjon som skal regnes med. Utrangerte skoler, barnehager, kulturbygg etc skal ikke lenger rapporteres som formålsbygg. Ei heller dersom de ikke er i kommunens drift. Da skal de rapporteres på en annen funksjon. Eksempelvis Munken, Herregården og Sjøfartsmuseet: I disse byggene drives kulturtiltak, men ikke i kommunens drift/regi. Arealet rapporteres ikke som Kulturbygg i KOSTRA. Rapportering fra og med 2012 er for Larviks vedkommende mye sikrere enn det som er rapportert tidligere, og kvaliteten på data forbedres hvert år. Side 223 av 249

225 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser brutto investeringsutgifter i kroner pr innbygger til førskolelokaler, funksjon 221. Kommunens satsing på ny barnehage på Torstvedt (Fagerli barnehage) gjør innslag i 2014 og 2015, og medfører at Larvik ligger likt med KOSTRA-gruppe 13 i 2014 og omtrent dobbelt så høyt som gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 i Investeringsutgiftene til førskolelokaler vil holde seg høyt i et par år fremover da Byskogen barnehage er vedtatt påbegynt i Side 224 av 249

226 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser brutto investeringsutgifter i kroner pr innbygger til skolelokaler, funksjon 222. Kommunens satsing på nye skolebygg, (Mesterfjellet skole ferdigstilt 2014 og Fagerli skole som ferdigstilles desember 2016) medfører at kommunen fra 2013 og utover i perioden ligger høyt sammenlignet med de andre kommunene, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Tjenesteområdet Eiendom er også bevilget 10 mill kr til diverse oppgraderingstiltak i skolene årlig fra 2015, noe som bidrar til å holde investeringsnivået høyere enn snittet. Nivået forventes å ligge høyt også i 2016, for så å reduseres i årene fremover ettersom skolene blir ferdigstilte. Side 225 av 249

227 Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til administrasjonslokaler, funksjon 130. For Larviks vedkommende har driftsutgiftene variert i perioden. Larvik, sammen med Tønsberg, ligger lavt, og nivået er langt lavere enn de øvrige i sammenligningsgruppen. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at det skal skje noen nevneverdige endringer i årene som kommer. Side 226 av 249

228 Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til førskolelokaler, funksjon 221. Larvik ligger langt høyere enn sammenligningskommunene med unntak av Tønsberg. Dette kommer av at kommunen leier inn mange midlertidige lokaler. Det antas at kostnaden vil synke noe i årene fremover, etterhvert som barnehagene på Torstvedt og Byskogen tas i bruk og de midlertidige lokalene blir avviklet. Avviklingen av barnehagene på Hovlandbanen vil gi en midlertidig økning i kostnadene for Side 227 av 249

229 Prioritet - Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til institusjonslokaler, funksjon 261. Larvik ligger lavere enn Arendal og Skien og på samme nivå som Porsgrunn og Landet uten Oslo, og ca 15 % over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Det er en økning fra 2013 til Til og med 2013 ble renhold på institusjon regnskapsført som del av pleie i institusjon. Nedgang fra 2014 til 2015 skyldes reduksjon i avskrivinger. Det er en stund siden sykehjemsutbyggingen ble fullført. Her vil det være en vedvarende reduksjon utover i tid. Larvik har mange institusjoner, noen små og noen store. Og også i overkant mange eldre over 80 år i forhold til sammenlignbare kommuner. Side 228 av 249

230 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til kommunal eiendomsforvaltning, funksjonene 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg og 386 Kommunale kulturbygg. I 2015 lå forbruket på samme nivå som i Larvik ligger lavt sammenlignet med Arendal, Porsgrunn, Skien, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Kommunen har flere «byer/sentra» (Hvarnes, Kvelde, Stavern, Helgeroa, Tjodalyng) som medfører at kommunen har en annen barnehage-, skole- og institusjonsstruktur enn tradisjonelle bykommuner. Fra 2016 satses det på EPC-prosjekter (gjennomføringsmodellen "Energieffektivisering med garantert besparelse") og ENØK-tiltak, og dette vil kunne redusere forbruket i årene som kommer. Side 229 av 249

231 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 7,6 % 7,7 % 7,6 % 7,5 % Arendal 7,4 % 7,8 % 7,5 % 8,4 % Porsgrunn 7,6 % 8,0 % 8,4 % 7,7 % Sandefjord 7,3 % 7,0 % 7,4 % 7,3 % Skien 7,7 % 8,2 % 8,6 % 9,3 % Tønsberg 7,6 % 7,7 % 7,5 % 7,5 % Landet uten Oslo 8,6 % 8,5 % 8,6 % 8,7 % Kostragruppe 13 8,4 % 8,4 % 8,5 % 8,6 % Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede netto driftsutgifter, funksjonene 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg og 386 Kommunale kulturbygg. Forbruket har de siste årene ligget stabilt på rundt 7,6 %. Dette er ca 1 prosentpoeng lavere enn KOSTRAgruppe 13 og Landet uten Oslo. Side 230 av 249

232 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til forvaltning av kommunale eiendommer, funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen. Tallene for den enkelte kommune spriker veldig og det knytter seg stor usikkerhet til tallene i alle kommuner. Det er i 2016 foretatt en gjennomgang av Larviks regnskapsføring på denne funksjonen, og det forventes en nedgang i Larviks tall fra Side 231 av 249

233 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til kommunale idrettsbygg og -anlegg, funksjon 381. Larvik ligger lavere enn alle de utvalgte sammenligningskommunene, og ligger også betydelig lavere enn KOSTRA-gruppe 13. Dette skyldes at Larvik eier og drifter kun relativt få idrettsanlegg sammenlignet med hva som er tilfellet andre steder. I tillegg utgiftsføres Larviks andel av drift av Larvik Arena IKS på denne funksjonen. Økning i 2014 og nedgang i 2015 kan ha med dette å gjøre. Forbruket forventes å ligge lavt frem til 2017, etter at nye Fagerli idrettshall åpner desember 2016 og Stavern idrettshall på Kaken står ferdig i Side 232 av 249

234 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til kommunale kulturbygg, funksjon 386. Larvik ligger høyt sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13, Landet uten Oslo og utvalgte sammenligningskommuner, bortsett fra Porsgrunn. Dette fordi Larvik leier Sliperiet til diverse kulturformål. Larvik hadde en topp i 2013 grunnet flere faktorer, og ekstra tilskudd til Kulturhuset Bølgen er hovedårsak. Forbruket har hatt en klar nedgang fra 2014 og ligger nå 42 % over snittet i KOSTRA-gruppe 13. Det foreligger ikke planer som tilsier noen større endringer i årene som kommer. Side 233 av 249

235 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til skolelokaler, funksjon 222. Forbruket i Larvik har lenge ligget langt under sammenlignbare kommuner, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. For 2016 forventes det ikke større endringer. Fra 2017 tas Fagerli skole i bruk og det kan forventes økt arealeffektivitet og lavere energikostnader, noe som vil kunne medføre reduserte kostnader. Det er en økt prioritering av drift og vedlikehold av skolelokaler fra 2014 til 2015 på kr 74 pr på innbygger, ca 3,3 mill kr. Dette dreier seg i stor grad om ekstrabevilgninger til bygningsskadeforebyggende tiltak. Det er fra 2015 bevilget ekstra investeringsmidler til oppgradering av skolelokaler, 10 mill kr hvert år i perioden Dette igjen medfører redusert bruk av vedlikeholdsmidler som ville blitt ført i drift. Kommunen har 19 skoler i drift plassert rundt om i kommunens mange tettsteder/byer (Hvarnes, Kvelde Stavern, Helgeroa og Tjodalyng). De er til dels av eldre dato og noen relativt nedslitte. En del av dem består av to eller flere bygg. Den nye skolen på Fagerli vil erstatte to eksisterende skoler i Nanset-området. Mesterfjellet skole sto ferdig til skolestart august Den erstattet tre skoler. Side 234 av 249

236 Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser energikostnadene i kroner pr kvadratmeter for kommunal eiendomsforvaltning, funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg og 386 Kommunale kulturbygg. Larviks energikostnader var lavere enn KOSTRA-gruppe 13, Landet uten Oslo og sammenligningskommunene (bortsett fra Skien) i 2012 og I 2014 og 2015 er energikostnadene høyere enn KOSTRA-gruppe 13, Landet uten Oslo og 3 av sammenligningskommunene. Dette kan skyldes at kommunen leier inn en del arealer hvor energikostnadene inngår i husleien. Beregninger gjort av ENOVA og erfaringer fra andre kommuner tilsier at kommunen kan ha stort innsparingspotensial ved å satse på tiltak innen energiøkonomisering. Det er i 2016 satt i gang to investeringsprosjekter: innføring av EPCkontrakter ("Energieffektivisering med garantert besparelse"), og ENØK-tiltak. Dette forventes å gi betydelige innsparinger på sikt. Energikostnadene fordeler seg slik på formålsbyggene: Side 235 av 249

237 Side 236 av 249

238 Produktivitet - Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser utgifter til renholdsaktiviteter pr kvadratmeter i kommunal eiendomsforvaltning, funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg og 386 Kommunale kulturbygg. Renhold er først fra 2013 skilt ut som egen aktivitet. Det tar tid før alle kommuner klarer å følge opp endringer i regnskapsføring. Dette kan begrense datakvaliteten. I 2013 ble for Larviks vedkommende alt renhold i institusjonene rapportert som pleie i institusjon, mens det fra 2014 er rapportert realistiske tall. Larvik og Tønsberg ligger høyest både i forhold til KOSTRA-gruppe 13, Landet uten Oslo og de valgte sammenligningskommunene, og for Larviks del er det en liten nedgang fra 2014 til 2015; kr 11 pr kvadratmeter. Larvik benytter NS-INSTA 800, standarden er et system for å fastsette og bedømme renholdskvalitet. Standarden viser hvordan kvalitetsnivåene skal være etter utført renhold, hvordan byggets ulike rom grupperes inn i romprofiler (kvalitetsprofiler), hvordan man for hver profil setter kvalitetsnivåer for objektgruppene gulv, inventar, vegg og himling, og hvordan dette skal kunne måles og følges opp i kontroller. Effektiviseringsarbeidet innen renhold pågår og det forventes at kommunen vil komme nærmere snittet i årene som kommer. Side 237 av 249

239 Renholdsaktivitetene fordeler seg slik på formålsbyggene: Side 238 av 249

240 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr kvadratmeter for kommunal eiendomsforvaltning, funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg og 386 Kommunale kulturbygg. Korrigerte brutto driftsutgifter viser egen tjenesteproduksjon inklusiv avskrivning. Utgiftene er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter, internkjøp med videre og sykelønnsrefusjon, og det korrigeres for kompensert merverdiavgift for MVA påløpt i driftsregnskapet. I årene 2012 og 2013 ligger Larvik omtrent som KOSTRA-gruppe 13, høyere enn Landet uten Oslo og høyere enn sammenligningskommunene. I 2014 ligger Larvik nest høyest av sammenligningskommunene, og høyere enn både KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. I 2015 er nivået redusert og er lavere enn KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. To av sammenligningskommunene har høyere nivå enn Larvik. Etterhvert som nye formålsbygg ferdigstilles og tas i bruk, vil avskrivning øke. Dermed vil også korrigerte brutto driftsutgifter øke vesentlig. Avskrivninger utgjorde i % av korrigerte brutto driftsutgifter. Side 239 av 249

241 Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser utgifter til driftsaktiviteter i kroner pr kvadratmeter (BTA) for eiendomsforvaltning, funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg og 386 Kommunale kulturbygg. I begrepet "utgifter til driftsaktiviteter" er planlagt vedlikehold holdt utenfor, ellers er begrepet tilsvarende "korrigerte brutto driftsutgifter". Larvik har i 2015 hatt en nedgang på ca 4 % i utgiftene sett i forhold til Sammenlignet med gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, har Larvik gått fra å ligge på snittet i 2014 til å ligge ca 5 % over snittet i Det antas at satsningen på ENØK-tiltak og EPC kontrakter (gjennomføringsmodellen "Energieffektivisering med garantert besparelse") vil medføre betydelige innsparinger på energisiden i tiden fremover. Dette vil påvirke utgiftene til driftsaktivitene i positiv retning, samtidig som økt avskrivning vil virke negativt inn. Side 240 av 249

242 Produktivitet - Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kroner pr kvadratmeter (BTA) for eiendomsforvaltningen, funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg og 386 Kommunale kulturbygg. I KOSTRA defineres vedlikehold snevert. Det er kun «planlagt vedlikehold» som inngår i begrepet. Larviks svake kommuneøkonomi har medført lav prioritering av midler til eiendomsforvaltning gjennom tiår. Vedlikeholdsetterslepet er stort. En egen rapport ble utarbeidet høsten 2016 og viser at etterslepet totalt sett er på ca 266 mill kr. Dette er kun en nøktern vurdering av vedlikeholdsetterslepet. En oppgradering til Teknisk forskrift 2010 (TEK 10) eller ombygginger for bedre funksjonalitet ble ikke vurdert eller beregnet her. Larvik har brukt mer til vedlikeholdsaktiviteter i 2015 enn årene før. Dette skyldes ekstraordinære midler til brannforebyggende tiltak og vedlikehold av kulturbygg på ca 2,4 mill kr. I 2016 har tjenesteområde Eiendom ca 8 mill kr til vedlikehold og reparasjoner. Midlene brukes til innkjøp av vedlikeholdstjenester, materialer og bruk av egne håndverkere innenfor de byggene denne rapporten omhandler. Sett i forhold til sammenligningskommunene ligger Larvik lavt i hele perioden, det er kun Porsgrunn som ligger lavere. Og det ser ut til at tallene for 2016 vil bli som i Side 241 av 249

243 Kommunenes sentralforbund anbefaler et normtall for å opprettholde byggstandard på ca kr 200 pr kvadratmeter. Det er ingen av sammenligningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 eller Landet uten Oslo som er i nærheten av dette nivået. Noe av vedlikeholdsbehovet blir dekket i forbindelse med oppgraderinger finansiert som investering, dette gjelder i særlig grad skolelokaler. Dette er synlig i indikatorene som gjelder investeringer. Larviks innsats på vedlikehold er slik fordelt på formålsbyggene: Side 242 av 249

244 Dekningsgrad - Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Larvik 0,1 0,1 0,1 0,1 Arendal 0,3 0,3 0,5 0,2 Porsgrunn 0,5 0,5 0,5 0,5 Sandefjord 0,2 0,2 0,2 0,2 Skien 0,7 1,6 0,5 0,5 Tønsberg 0,1 0,2 0,2 0,2 Landet uten Oslo 0,5 0,5 0,5 0,5 Kostragruppe 13 0,4 0,4 0,4 0,4 Indikatoren viser samlet areal (BTA) i kvadratmeter pr innbygger for funksjon 130 administrasjonslokaler. Larvik ligger lavt i hele perioden og har kun en fjerdedel av det arealet som er gjennomsnittet i KOSTRAgruppe 13 og ca halvparten av det som Sandefjord og Tønsberg har. Det forventes ikke større endringer i arealet i årene som kommer. Side 243 av 249

245 Dekningsgrad - Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Larvik 3,9 3,8 3,8 3,9 Arendal 4,4 4,3 4,8 4,6 Porsgrunn 5,0 5,1 5,1 5,0 Sandefjord 3,8 3,9 3,8 3,7 Skien 5,6 6,4 5,4 5,3 Tønsberg 3,5 3,5 3,5 3,5 Landet uten Oslo 4,9 4,9 4,9 4,9 Kostragruppe 13 4,3 4,4 4,3 4,4 Indikatoren viser samlet areal (BTA) pr innbygger for bygninger kommunen eier og leier til formålsbygg, funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg og 386 Kommunale kulturbygg. Larvik har i 2014 og 2015 foretatt en stor gjennomgang av arealene kommunen disponerer til tjenesteproduksjon innen formålsbyggene. Kommunen ligger etter dette under gjennomsnittet for Landet uten Oslo og KOSTRA-gruppe 13, men nær tallene til Sandefjord og Tønsberg. Det kan i årene som kommer forventes en liten nedgang etterhvert som nye og mer arealeffektive bygg tas i bruk. Side 244 av 249

246 Dekningsgrad - Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Larvik 11,0 11,3 11,1 12,5 Arendal 12,7 12,9 15,0 12,4 Porsgrunn 14,8 14,6 15,5 14,1 Sandefjord 13,1 12,9 13,2 13,8 Skien 9,7 9,7 9,6 9,7 Tønsberg 10,7 10,3 10,5 10,6 Landet uten Oslo 10,9 11,5 12,0 12,2 Kostragruppe 13 10,9 11,0 11,5 11,7 Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) i kvadratmeter pr barn i kommunal barnehage, funksjon 221 Førskolelokaler. Økningen fra 2014 til 2015 skyldes en feil i tidligere års innrapporterte arealtall til SSB. Avviket ble avdekket i gjennomgangen av formålsbyggenes areal som er utført i Arealet i Larvik ligger like over snittet i KOSTRA-gruppe 13. Det forventes en liten nedgang i arealet etterhvert som barnehagene på Fagerli og i Byskogen tas i bruk i 2016 og Side 245 av 249

247 Dekningsgrad - Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Larvik Arendal Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg Landet uten Oslo Kostragruppe Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) i kvadratmeter pr beboer i institusjon, funksjon 261 Institusjonslokaler. Tallene viser at Larvik har ligget på samme nivå de siste 3 årene. Kommunen har ca 13 % større areal pr beboer enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 og på nivå med Landet uten Oslo. Kommunens 12 institusjoner ligger spredt i tettsteder og boligsentra (Nanset, Kvelde, Yttersø, Tjøllingvollen, Rekkevik, Helgeroa, Grevle, Stavern). Mindre og mange institusjoner fører til økt areal pr beboer fordi alle institusjoner har fellesareal og -funksjoner. Alle institusjoner i Larvik har avviklet dobbeltrom. Det er ikke forventet endring i tallet i årene som kommer. Side 246 av 249

248 Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger Larvik 0,3 0,3 0,3 0,3 Arendal 0,4 0,4 0,7 0,7 Porsgrunn 0,5 0,5 0,5 0,6 Sandefjord 0,2 0,2 0,2 0,2 Skien 0,1 0,1 0,1 0,2 Tønsberg 0,7 0,7 0,7 0,7 Landet uten Oslo 0,5 0,5 0,5 0,5 Kostragruppe 13 0,4 0,5 0,5 0,5 Indikatoren viser samlet areal i kvadratmeter pr innbygger for idrettsbygg (BTA), funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg. Størrelsen har ligget på samme nivå i hele perioden. Kommunen har ca 40 % lavere areal enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Og det er kun Sandefjord og Skien av sammenligningskommunene som ligger lavere gjennom hele måleperioden. Arealet består av fire idrettshaller (to av dem med svømmehall) og ett skatelokale. Det er bare innendørs-areal som rapporteres i KOSTRA, slik at kommunens fotball- og skateanlegg på Månejordet og fotballanlegg ved Stavernshallen ikke er rapportert. En annen kuriositet er at inkludert i alle kostnadstall for funksjon 381 er Larviks andel på 50 % av Larvik Arena IKS i KOSTRA-tallene, men ikke arealet. Ny idrettshall på Fagerli vil stå ferdig i løpet i desember 2016 og den nye Stavern idrettshall på Kaken fra slutten Side 247 av 249

249 Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger Larvik 0,4 0,3 0,3 0,3 Arendal 0,4 0,4 0,3 0,5 Porsgrunn 0,5 0,6 0,6 0,6 Sandefjord 0,5 0,4 0,3 0,4 Skien 0,2 0,2 0,2 0,2 Tønsberg 0,3 0,3 0,3 0,3 Landet uten Oslo 0,3 0,3 0,3 0,3 Kostragruppe 13 0,3 0,3 0,3 0,3 Indikatoren viser samlet areal (BTA) i kvadratmeter pr innbygger for kulturbygg, funksjon 386 Kommunale kulturbygg. Størrelsen på arealet er uforandret de tre siste årene. Nivået er som for gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 og det er kun Porsgrunn som ligger vesentlig høyere. Det er ikke meldt om endringer i årene som kommer. Side 248 av 249

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Ståstedsanalyse 2017 Foreløpige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune

Ståstedsanalyse 2017 Foreløpige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune Ståstedsanalyse 2017 Foreløpige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Ståstedsanalyse 2017 Foreløpige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune Innhold Befolkningsutvikling og demografikostnader...

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813

Detaljer

Ståstedsanalyse 2015 Larvik kommune

Ståstedsanalyse 2015 Larvik kommune Ståstedsanalyse 2015 Larvik kommune Innhold KOSTRA-Analyse 2015...1 Larvik kommune...1 Befolkning og demografikostnadsutvikling...8 Befolkningsutvikling...8 Barnehage (0-5 år)... 11 Grunnskole (6-15 år)...

Detaljer

Ståstedsanalyse 2017 Endelige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune før sammenslåing

Ståstedsanalyse 2017 Endelige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune før sammenslåing Ståstedsanalyse 2017 Endelige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune før sammenslåing KOSTRA og nøkkeltall 2016 Larvik kommune før sammenslåing Innholdsfortegnelse KOSTRA og nøkkeltall 2016... 1 Larvik kommune...

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

KOSTRA Analyse 2014 Larvik kommune

KOSTRA Analyse 2014 Larvik kommune Demografi og KOSTRA analyse 2014 Larvik kommune KOSTRA Analyse 2014 Larvik kommune Innhold Befolkningsutvikling... 9 Barnehage (0-5 år)... 10 Grunnskole (6-15 år)... 11 Videregående (16-19 år)... 12 Voksne

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Nøkkeltall Bodø kommune

Nøkkeltall Bodø kommune Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr ) KOSTRA-nøkkeltall (reviderte nøkkeltall pr. 15.06.11) Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no, publisert 15.06.11 Forklaring til kolonnene: Gj. snitt, består av gjennomsnittstall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA-Analyse 2015 Narvik kommune

KOSTRA-Analyse 2015 Narvik kommune KOSTRA-Analyse 2015 Narvik kommune Analysen bygger på innrapporterte regnskapstall (KOSTRA) fra Narvik, Harstad, Rana og Ringerike, Kostragruppe 11 og Nordland. Definisjon kostragruppe 11: Mellomstore

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Narvik kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Narvik kommune KOSTRA og nøkkeltall kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Ringerike Rana Harstad Nordland Kostragruppe Pleie og omsorg 20 6 16 348 16 364 17 682 16 872 16 356 Grunnskole

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Sentral stab og støtte. Ståstedsanalyse Foreløpige tall

Sentral stab og støtte. Ståstedsanalyse Foreløpige tall Sentral stab og støtte Ståstedsanalyse 2018 Foreløpige tall KOSTRA og nøkkeltall 2018 Larvik Innhold KOSTRA og nøkkeltall 2018... 1 Larvik... 1 Demografi... 6 Hovedtall drift... 9 Framsikt - Brutto driftsinntekter

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019 2019 Kostra analyse Økonomiavdelingen Rana kommune Kostra analyse 2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1 Innledning... 2 Gruppering av kommuner... 2 Sammendrag... 3 Endringer i årets analyse...

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/198-12 Grethe Lassemo,35067109 200 18.03.2013 Kostra tal 2012 - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 AKUO KG13 Gj.snitt

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 AKUO KG13 Gj.snitt Utvalgte nøkkeltall, er - nivå 1 0602 0602 0106 1001 1102 e utenom Drammen Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes gruppe 13 Buskerud Oslo ASSS-Snitt Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2017/275-14 Grethe Lassemo,35067109 200 05.04.2017 Kostra tal - vedlegg til årsmelding 2016 KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Økonomi og rammer for HP 2020-2023 Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Inntektsutvikling i perioden For 2020 realvekst på 0,3 % til 0,5 % - utgjør mellom 3 og 4,5 millioner kroner Deflator for 2020

Detaljer

Strategidokument 2012-2015

Strategidokument 2012-2015 Del 5 Strategidokument 20122015 Statistikk Tjenester og befolkning Innholdsfortegnelse 2010 OPPDATERTE TALL...2 HOVEDSAMMENDRAG:...4 BEFOLKNINGSTALL 31.12 2010...6 KONSERN: NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Ståstedsanalyse Larvik kommune

Ståstedsanalyse Larvik kommune Ståstedsanalyse 2017 Larvik kommune KOSTRA og nøkkeltall 2017 Nye Larvik Innhold KOSTRA og nøkkeltall 2017... 1 Nye Larvik... 1... 4 Hovedtall drift... 13 Investering, finansiering, balanse... 13 Framsikt

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Kostra og nøkkeltall 2016

Kostra og nøkkeltall 2016 Kostra og nøkkeltall 2016 Vedlegg til årsmelding Hamar kommune Innhold Vurdering for kommunen... 6 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 6 Hovedtall drift... 11 Økonomi - Brutto driftsinntekter

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS Framsikt Analyse- Videreutvikling 2018 Bjørn A Brox, Framsikt AS Temaer Innsparingsanalyse Tjenesteanalyse økonomi Tjenesteanalyse kvalitet Nye kommuner Dokumentproduksjon Ny Kostra 2018 Innsparingsanalysen

Detaljer

Nøkkeltallshefte Vedlegg til årsrapport 2016

Nøkkeltallshefte Vedlegg til årsrapport 2016 Nøkkeltallshefte 2017 Vedlegg til årsrapport 2016 Innhold Vurdering for kommunen... 3 Befolkningsutvikling... 7 Hovedtall drift... 18 Investering, finansiering, balanse... 20 Grunnskole... 25 Barnehage...

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune KOSTRA og nøkkeltall Kommune KOSTRA statistikk Vi har vald å plukke ut nokre sentral trekk av Kostratal for kvar tenestestad. Dette er mest for å ha eit blikk på oss sjølv, men og for å sjå på utviklingstrekk

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer august. Rollag kommune KOSTRA

Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer august. Rollag kommune KOSTRA Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan 20172020 Budsjettrammer 2017 1. august Rollag kommune 2016 Versjon 1: Kommunaløkonomisk analyse 2013 2014 2015 KOSTRA Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser)

Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser) Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser) Barnehager Barnevern Befolkningsprofil Grunnskole Side 2 Side 14 Side 24 Side 35 Helse- og omsorgstjenester Klima og energi Landbruk Plan, byggesak og miljø

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Økonomi Skatt på inntekt og formue i % av driftsinntektene Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene Salgs- og leieinntekter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer