Halvårsplan Li skole våren trinn. Fag Uke Tema Fagmål (Lesemål) Metode/ Innhold Vurdering

Transkript

1 Halvårsplan: Fag Uke Tema Fagmål (Lesemål) Metode/ Innhold Vurdering Norsk J A N U A R / F E B R U A Fortsette med rettskriving Ordklasser -Substantiv -Verb Eventyr Fortsette fra høsthalvåret Substantiv: Hva et substantiv er Å bøye et substantiv, i entall og flertall, i ubestemt og bestemt form. Verb: hva et verb er hvordan verb kan fortelle om tid å bøye verb. Lære: Lese eventyr fra Norge og andre land Lære å fortelle eventyr Lære å skrive eventyr. Viktige ord og begreper. Eventyr, Substantiv: Læresamtale Skrive Lese Forelesning Lage tabell/skjema Verb: Snakke om verb, intervjue hverandre. Lese tabell, fylle ut tabell, skrive synonymer til verb. Eventyr: Lese nærlese letelese merknadsbokser med stopp-tenk merknadsbokser med stopp- tenkskriv Nøkkelord Orddiktat Substantiv: Å kunne vite hva et substantiv er. Å kunne forklare hva egennavn og fellesnavn er. Å kunne bøye substantiv i entall og flertall, ubestemt og bestemt form. Å kunne bruke og lage bøyningsskjema. Å kunne bruke utvalgte substantiv i egne tekster. Å kunne lese faktatekst ved å bruke ulike lese og læringsstrategier. Å kunne lese sammensatt tekst, med tabell. Å kunne lese høyt.

2 R Askeladden, troll, eventyrregler, helt, kongsgård, bryllup, dronning, konge, krokodille, sjakal, gjeter, ulv, Asbjørnsen og Moe, stallo. tankekart Å kunne fylle inn tabell. Å kunne finne og lese navnestatistikk på internett. Verb: Kunne snakke om verb Kunne intervjue hverandre Kunne svare på oppgaver Kunne skrive fortellinger, beskrivelser, oversette et dikt Kunne lage diagram for antall sider/bøker som blir lest. Kunne begrepene; hovedperson, bokanmeldelse, forlag, Kunne vite hva et verb er Vite hvordan verb kan fortelle om tid.

3 Kunne bøye verb. Eventyr: Kunne fortelle eventyr og dramatisere. Kunne skrive eventyr og svare på oppgaver Kunne lese eventyr, nærlese og letelese. Søke informasjon på nettet, skrive tekster på PC Jeg kan eventyrregler Kunne lytte til andre. Kunne bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo. Kunne strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema.

4 9-12 Skrive fortelling: Stopp-tenk-skriv skrivesamtale med lærer tankekart Bergensprosjekt: Lese sakprosa Bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær skriving, mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd i skriving av egne fortellinger. -Opptre i ulike språkroller gjennom rollespill, drama. -presentere et fagstoff muntlig. Snakke om egnes og andres tekster, presentere et arbeid, snakke om skriving Skrive fortelling, beskrive personer og steder, skrive om sanseinntrykk. Lese Litteraturutdrag for å få ideer til egen skriving. Bruke PC Kunne skrive en fortelling, beskrive personer og steder. Skrive om sanseinntrykk. Kunne snakke om egnes og andres tekster. Kunne presentere et arbeid og snakke om skriving. Kunne lese litteraturutdrag for å få ideer til egen skriving. Bruke PC til tekstbehandling og hente informasjon på nettet. Kunne lytte til andre og uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt. Kunne bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterære skriving. Kunne mestre ortografi, tegnsetting, og variert ordforråd. Kunne vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster.

5 14-17 Adjektiv Dikt hva et adjektiv er hvordan adjektiv kan brukes i sammenligninger å gradbøye adjektiv Dikt: Å lese og skrive dikt læringssamtale oppgaver lese Snakke om adjektiver, lage adjektivgåter, beskrive bilder, diskutere, svare på spørsmål Svare på oppgaver, skrive fortellinger, beskrivelser,etterlysninger, og reklametekster Dikt: lese, nærlese, letelese Lese dikt, lese opp dikt Snakke om dikt, gi respons. Å kunne tolke og finne virkemidler i dikt Skrive dikt,skrive fortelling av dikt Kunne vite hva adjektiv er Kunne bruke adjektiv i sammenligninger Kunne gradbøye adjektiv Kunne snakke om adjektiv Kunne lage adjektivgåter Kunne beskrive bilder Kunne diskutere Kunne svare på spørsmål Kunne skrive fortellinger, lage beskrivelser, etterlysninger, og reklametekster. Kunne lese fagtekt. Kunne lese små fortellinger og lese sammensatt tekst med tabell. Kunne lese høyt. Kunne lese tabell Kunne lage tabell og telle adjektiv. Kunne lage bøyningskjema som tabell på PC Kunne opptre i ulike språkroller gjennom rollespill, drama og intrvju. Kunne lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkt og vise respekt for andres. Kunne mestre et variert ordforråd. Kunne lage sammensatte tekster med bilder og

6 utsmykniger. Kunne bruke estetiske virkemidler. Dikt: Kunne lese dikt Kunne skrive dikt Kunne snakke om dikt og gi respons Kunne skrive fortelling av dikt Kunne lese dikt høyt for andre Kunne skrive dikt på PC Kunne lytte til andre. Kunne drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold. Kunne bruke varierte lesestrategier for å lese tekst i ulikt tempo. Kunne bruke sang,musikk og bilder i fremføringer og presentasjoner. Kunne bruke estetiske virkemidler i egne tekstproduksjon. Kunne bearbeide digitale tekster og

7 drøfte virkningene Tegnsetting Å bruke store skilletegn. Å skrive spørresetninger. Å skrive utropssetninger. Å mestre ortografi, tegnsetting og variert ordforråd. lese, lytte og høre Snakke om hvorfor vi må sette tegn når vi skriver. Oppgaver med skilletegn. Skrive setninger og bevisstgjøre tegnsetting. Kunne bruke store skilletegn Kunne skrive spørresetninger Kunne skrive utropssetninger Kunne snakke om hvorfor vi må sette tegn når vi skriver Kunne lese dikt, små historier, brosjyrer, invitasjon og oppskrift. Kunne studere brosjyrer med priser Kunne gjøre oppgaver med skilletegn på nettsted. Kunne lytte til andre uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Kunne gi en velbegrunnet vurdering av andres muntelige framføringer.

8 Kunne bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterære skriving. Kunne mestre ortografi, tegnsetting og variert ordforråd. Vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster. Kunne variere setningskonstruksj on Kunne bruke pc i skriveverktøy i skriveprosessen.

9 18-22 Skjønnlitteratur Ut i verden. Fortellinger fra ulike land Å lese skjønnlitteratur Snakke om det du har lest Skrive om det du har lest BISON -overblikk Lese, nærlese, letelese Merknadsboks med stopp-tenk Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekter på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser. Bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer i ulikt tempo. Presentere egne lesererfaringer fra skjønnlitteratur skriftlig og muntlig. Bruke bibliotektet på en målrettet måte Kunne lese skjønnlitteratur Kunne snakke om det du har lest Kunne skrive om det du har lest Kunne uttrykke mening om det du har lest Kunne finne faktastoff på internett. Kunne drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold Kunne lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur, og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser. Kunne bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo Kunne presentere egne lesererfaringer fra skjønnlitteratur skriftlig og muntlig Kunne bruke bibliotekter på en målrettet måte. Kunne lage

10 23-24 Repetisjon sammensatte tekster med bilder Kunne bruke estetiske virkemidler i tekstproduksjonen. Kunne presentere egne tolkninger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barnelitteratur på bokmål og nynorsk.

11 Matte Jan. Tall: Abakus s Tallinjer og negative tall Brøk Overslag Høye tall Lære om: å plassere negative tall på tallinja å sammenligne brøker mer om overslag tallene til Begreper: halv, tredel, firedel, femdel, åttedel, siffer, brøkstrek, overslag til nærmeste tier, overslag til nærmeste hundre, nøyaktig, temperaturen stiger, temperaturen synker, størst, minst, sifre, brøkstrek, overslag, differanse, nøyaktig, låne penger, gjeld, utgifter, brøkdel Læringsstrategier: Prøving og feiling. Lage tabell. Problemløsning Bruke posisjonstabeller Utforske multiplikasjonstabellen Hoderegning IKT (Udir.no nasjonale prøver) Vurdering Kunne lese av varme- og kuldegrader på termometeret Kunne plassere positive og negative tall på tallinja Kunne at tallet under brøkstreken viser hvor mange deler noe er delt i, og heter nevner Kunne at tallet over brøkstreken viser hvor mange slike deler vi har, og kalles teller Kunne finne flere ulike brøker med samme verdi Kunne gjøre overslag med hele tall til nærmeste tier og nærmeste hundre Kunne gjøre overslag med desimaltall til nærmeste tier og nærmeste hundre Kunne tallene til Kunne tallene til Kunne hele multiplikasjonstabellen Kunne hele divisjonstabellen

12 Feb. Måling og enheter: Abakus s : Klokka og tidsforskjeller Kalenderen Enheter som mil, kilometer og meter Enheter som liter og desiliter Lære: å regne tidsforskjeller i minutter mil mer om forholdet mellom liter og desiliter centiliter Begreper: Døgn, morgen, kveld, midnatt, time, minutter, halv time, kvarter, tre kvarter, navnene på månedene, numrene på månedene, timeviser, minutter, sekunder, halv minutt, kalender, ukedag, kvartal, fødselsdato, århundre, liter, desiliter, centiliter, inneholder like mye. Læringsstrategier: Klokke Kalender Bruke stoppe -klokke Gjette lengde Måleband Litermål Vite hvor mange timer det er i et døgn Kunne klokkeslett i hele kvarter Kunne skrive alle klokkeslett analogt, digitalt og med bokstaver Kunne gjøre om mellom timer, minutter og sekunder Kunne skrive dato på flere måter Kunne hvor mange meter det er i en kilometer Kunne hvor mange kilometer det er i en mil Kunne gjøre om mellom meter, kilometer og mil Kunne hvor mange desiliter det er i en liter Kunne hvor mange centiliter det er i en liter

13 Mars Regnemåter s : Multiplikasjon og oppstilling Divisjon og oppstilling Addere og subtrahere brøker Hoderegning Desimaltall Lære: Mer om å finne din egen regnemåte for å multiplisere og dividere med 100 Mer om å finne din egen regnemåte for å multiplisere og dividere både to- og tresifrete tall med et ensifret tall Å multiplisere og dividere desimaltall med et ensifret tall Å addere og subtrahere brøker med lik nevner Begreper: addisjon, subtraksjon, siffer, ensifret, tosifret, tresifret, vi deler, hvor mange mangler, motsatte regneoperasjoner, multiplikasjon, divisjon, brøk, nevner, teller Læringsstrategier: Samtale Kalkulator Oppstilling IKT Hoderegning Utforske multiplikasjonstabellen Konkreter Kunne finne arealet til figurer som har kvadratisk og rektangulær form Kunne regne ut arealet til rettvinklete trekanter når man vet sidene Kunne oppgi areal i kvadratcentimeter og kvadratmeter Kunne tegne et parallellogram Kunne regne ut omkrets til ulike figurer Kunne doble lengden på sidene i en rettvinklet firkant Kunne forstørre rettvinklete firkanter både tre og fire ganger Kunne tegne et mønster med gjentakelse Kunne tegne en sekskantet figur Kunne tegne mønster ved hjelp av

14 mattemosaikk Kunne finne tegneprogrammet på datamaskinen Kunne tegne mønster med tegneprogram på datamaskinen Kunne fargelegge en figur i tegneprogrammet Kunne forstørre og forminske figurer i tegneprogrammet Kunne rotere figurer i tegneprogrammet Kunne forklare begrepet areal og omkrets.

15 April Geometri: Forstørring Areal av kvadrat og rektangel Omkrets Lage mønster med/uten digitale hjelpemidler Lære: Å forstørre gjenstander og figurer Hvordan finne arealet til ulike figurer som er formet som et kvadrat eller et rektangel Forskjellen på kvadratcentimeter og kvadratmeter Å regne omkretsen til ulike figurer (repetisjon fra høsten) Å lage mønster ved hjelp av digitalt verktøy i Open Office Å jobbe med disse digitale mønstrene ved å flytte, rotere, forstørre, forminske, kopier, lim inn og fargelegg. Læringsatrategier: Bruke konkrete gjenstander i arbeid med forstørring Måle Gjette Lærer formelen til utregning av areal: Lengde x Bredde = Areal Mattemosaikk Utforming av ulike mønster f.eks sekskanter og trekantmosaikk på mønsterark og dataprogram. Geometriske figurer og areal Kan finne arealet til figurer som har kvadratisk og rektangulær form Kan regne ut arealet til rettvinklete trekanter når man vet sidene Kan oppgi areal i kvadratcentimeter og kvadratmeter Kan tegne et parallellogram Kan regne ut omkrets til ulike figurer Begreper: Side, lengde, bredde, ytterkanter, figur, forstørring, forminske, omkrets, areal, kvadratcentimeter, kvadratmeter, dobbelt så lang/bred, tre ganger så lang/bred, halvparten så lang/bred, mønster, symmetrilinje, kvadrater, trekanter, firkant, rektangel, parallellogram, sekskanter, diagonal, mosaikk, mattemosaikk, trekantmosaikk, rotasjon, grunnfigurer og autofigurer (databegrep). Forstørring Kan doble lengden på sidene i en rettvinklet firkant Kan forstørre rettvinklete firkanter både tre og fire ganger Former og mønstre Kan tegne et mønster med gjentakelse Kan tegne en sekskantet figur Kan tegne mønster ved

16 hjelp av mattemosaikk Tegneprogram på datamaskin Kan finne tegneprogrammet på datamaskinen Kan tegne mønster med tegneprogram på datamaskinen Kan fargelegge en figur i tegneprogrammet Kan forstørre og forminske figurer i tegneprogrammet Kan rotere figurer i tegneprogrammet Begreper Kan forklare begrepet areal og omkrets.

17 Maijuni Behandling av data: Rutetider Søylediagram Sektordiagram Undersøkelser Databaser Lære: Å lese og tolke rutetabeller Å lese og tolke søylediagrammer/sektordia gram Gjøre undersøkelser og lage søylediagrammer/sektordia gram Lage databaser Bruke datamaskin Begreper: regneark, Excel database, tabell, søylediagram, sektordiagram, rutetider, neste buss, holdeplass, mellomlande, avgang. Læringsstrategier: Gjøre undersøkelser Lage tabell manuelt Lage tabell digitalt Lage forskjellige diagrammer på PC Lese og tolke rutetabeller Kan lese en rutetabell når klokkeslettene er gitt i hele kvarter Kan lese rutetabell når klokkeslettene er gitt i 5- minutters intervall Å lese og tolke søylediagrammer Kan lese og tolke et søylediagram Undersøkelser og lage søylediagram Kan gjøre undersøkelser og lage en database Kan systematisere resultatene i en database Kan tegne et søylediagram Høy måloppnåelse regneark på datamaskin Kan skrive resultatene fra undersøkelse i regneark Kan lage søylediagram på datamaskinen Kan lage sektordiagram på datamaskinen

18 Engelsk Jan Read me a story Tema: Engelskspråklig barnelitteratur Stairs: - Textbook: side Workbook: side Grammatikk: Verb: to be Femrader Songs: Going to the zoo Læringsstrategier: Nøkkelord Nærlese Læringsmetoder: Read and listen Speak Write Grammar Høy måloppnåelse Read and listen: Jeg kan lese tekstene i Stairs med intonasjon. Høy måloppnåelse - Speak: Jeg kan fortelle om Doctor Boox and the Sore Giraffe Høy måloppnåelse - Write: Jeg kan skrive en femrader Høy måloppnåelse - Grammar: Jeg kan bøye verb i presens. Jeg kan bruke verbet to be i spørsmål.

19 Feb -Read me a Story Stairs: - Textbook: side Workbook: side Grammatikk: Adjektiv Gradbøying av adjektiv Læringsstrategier Nøkkelord Bison Nærlese Læringsmetoder: Read and listen Speak Grammar Høy måloppnåelse Read and listen: Jeg kan lese et utvalg av tekstene i Stairs og forstå hovedinnholdet. Høy måloppnåelse - Speak: Jeg kan samtale om tekstene i Stairs på engelsk. Jeg kan beskrive karakterene i Fantastic Mr. Fox Høy måloppnåelse Grammar: Jeg kan erstatte et substantiv med pronomen. Jeg kan bøye svake verb, eks. to play

20 Mars Read and enjoy Tema: Barnelitteratur på engelsk Utvalgte tekster av blant annet Roald Dahl Grammatikk: Adjektiv (gradbøying) side i Textbook. + side 67, 68 og 76 i Workbook Songs: What shall we do with the drunken sailor Play: Adjektivhistorie Læringsstrategier: Nærlese Nøkkelord Spørsmål til tekst Læringsmetoder: Read and listen Speak Write Grammar Høy måloppnåelse Read and listen: Jeg leser kompendiet om blant annet Roald Dahl Høy måloppnåelse - Speak: Jeg kan samtale om Roald Dahls tekster på engelsk. Jeg kan beskrive noen av hovedkarakterene Høy måloppnåelse - Write: Jeg kan lage en bokanmeldelse Høy måloppnåelse Grammar: Jeg kan bøye adjektiv i positiv, komparativ og superlativ.

21 April Travelling in the British Isles Tema: England og Wales Stairs: - Textbook: side Workbook: side Grammatikk: Verb: To have Læringsstrategier: Bison-overblikk Nøkkelord Faktasetninger Spørsmål til tekst Høy måloppnåelse Read and listen: Jeg forstår hovedinnholdet i tekstene om England og Wales Songs: London streets Læringsmetoder: Read and listen Speak Write Grammar Høy måloppnåelse - Speak: Jeg kan snakke om London Høy måloppnåelse - Write: Jeg kan skrive faktatekst om en engelsk severdighet eller attraksjon Høy måloppnåelse Grammar: Jeg kan spørre og svare med to have

22 Mai Travelling in the British Isles Tema: Skottland Irland Stairs: - Textbook: side Workbook: side Grammatikk: Verb: To do Læringsstrategier: Bison-overblikk Nøkkelord Faktasetninger Spørsmål til tekst Høy måloppnåelse Read and listen: Jeg kan lese om-, og lytte til informasjon som beskriver ulike reisemål. Songs: Three Craws Læringsmetoder: Read and listen Speak Write Grammar Høy måloppnåelse - Speak: Jeg kan ha telefonsamtale, sjekke inn på hotell og bestille mat på kafè Høy måloppnåelse - Write: Jeg kan skrive brev, og fortelle fra en ferietur. Høy måloppnåelse Grammar: Jeg kan spørre og svare med to do.

23 Juni Storbritannia Tema: Egenproduserte tekster i forbindelse med Storbritannia Grammatikk: Omgjøring av verb (side ) Songs: It`s a long way to Tipperary. Læringsstrategier: Tankekart Nøkkelord Læringsmetoder: Listen Speak Write Grammar Høy måloppnåelse - Speak: Fremføring av egne tekster Høy måloppnåelse - Write: Jeg kan skrive en egenprodusert tekst Høy måloppnåelse Grammar: Jeg kan omgjøring av verb. Eks: Do you have / Have you got

24 Samf.fag 1-3 Menneskene ved de store elvene Globus s Lære om: Sumererne og oppfinnelsene deres Kongene i Egypt Hva en pyramide ble brukt til Hvordan vanlige egyptere levde Begreper: skatt, plog, kjøl, bondefamilie, kanal, ofre, mumie, balsamere, farao, embedsmann, pyramide, sfinks, flomtid, grotid, innhøstingstid Nærlesing, letelesing, skumlesing Tankekart Bison-overblikk Nøkkelord Eleven skal kunne fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklinga i Norge fra vikingtida til slutten av dansketida, og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden Menneskene ved de store elvene: Kunne forklare hva en farao var. Kunne fortelle litt om hva Tutankhamons grav inneholdt. Kunne forklare hvorfor faraoene ble balsamert. Kunne forklare hvorfor de fikk med seg verdifulle ting i grava. Kunne forklare begrepene flomtid, grotid og innhøstningstid. Kunne forklare hvorfor Nilen var så viktig for bøndene i Egypt. Kunne forklare hva en pyramide ble brukt til.

25 4-6 Det gamle Hellas Globus s Lære om: De gamle greske byene Livet til barn, kvinner, slaver og frie menn Greske guder og de olympiske lekene Noen greske filosofer Hva demokrati er Krigerstaten Sparta Begreper: antikken, demokrati, filosof, krigerstat, maraton, slave, olympiske leker, teater, akropolis. Nærlesing, letelesing, skumlesing Tankekart Bison-overblikk Nøkkelord Eleven skal kunne: undersøke greske og romerske samfunn i antikken og finne eksempler på hvordan kulturen deres har påvirket vår egen kultur. Det gamle Hellas: Kunne forklare hvor grekerne bygde byene sine. Kunne forklare hva en akropolis var. Kunne forklare hva en akropolis ble brukt til. Kunne forklare hvilke bygninger og anlegg det var vanlig å finne i en gresk by. Kunne forklare slavenes arbeidsoppgaver. Kunne navnet på tre greske guder. Kunne noen øvelser som var med i de olympiske leker. Kunne forklare hva en filosof er. Kunne forklare hva Sokrates er kjent for. Kunne forklare hva Aristoteles er kjent for. Kunne forklare begrepene demokrati, antikken og maraton.

26 7-9 Romerriket Romerriket Globus s Lære om: Da byen Roma ble grunnlagt Republikken Keiser Augustus Underholdning og gladiatorer Hvordan romerne ble kristne Hvorfor Romerriket gikk i oppløsning Begreper: republikk, senator, romertall, akvedukt, teater, gladiator, den romerske kalender. Bisonoverblikk Nøkkelord Faktasetninger Tankekart Da byen Roma ble grunnlagt: Jeg vet hvor byen Roma ble bygd. Jeg vet hvorfor de bygde husene oppe i åsen. Jeg kan sagnet om Romulus og Remus. Jeg vet hvilke områder romerne la under seg. Republikken: Jeg vet hva som skjedde i år 29 f. Kr. Keiser Augustus: Jeg vet hva Augustus het før han ble keiser. Jeg vet hvem som var adoptivfaren hans. Jeg vet hva en diktator er. Jeg vet hvordan Julius Cæsar døde. Underholdning og gladiatorer: Jeg vet hva en gladiator er. Hvordan romerne ble kristne: Jeg vet hvordan de kristne hadde det til å begynne med. Jeg vet hvordan det gikk til at romerne ble kristne. Hvorfor Romerriket gikk i oppløsning: Jeg vet hvorfor Romerriket gikk i oppløsning.

27 10-11 Geografi og kart Globus s Lære om: Hva geografi er Hva storformer og småformer er Noen geografiske hovedtrekk i Norge Hva et kart er og hvorfor det er nyttig i geografi Hva lokalisering betyr Begreper: landskap, storformer, fjell, vidde, dal, innsjø, isbre, fjord, øy, skjærgård, småformer, ås, bekk, tjern, skogholt, beite, åkrer, kart, forminsking, målestokk, himmelretninger, lokalisereing. Tankekart Vølskjema Bisonoverblikk Hva geografi er: Jeg vet hva ordet geografi betyr. Jeg vet hva geografi handler om. Hva storformer og småformer er: Jeg vet hva vi mener med storformer. Jeg vet hva vi mener med småformer. Høy måloppnåelse noen geografiske hovedtrekk i Norge: Jeg vet hva vi mener med geografiske hovedtrekk Høy måloppnåelse hva et kart er og hvorfor det er nyttig i geografi: Jeg vet hvorfor det er nyttig å bruke kart i geografi. Jeg vet hvilke fire ting som kjennetegner alle kart. Jeg vet hva vi mener med målestokk 1 : 10 og 1 : 100. Jeg vet hva de fire himmelretningene heter. Jeg kan forklare hva lengdegrader ig breddegrader er. Hva lokalisering betyr: Jeg vet hva det betyr å lokalisere. Jeg vet hvilke tre hav Norge

28 grenser til. Jeg vet hvilke land Norge grenser til. April Kartlære Hiericoheftet Fylkene i Norge Globus s Lære om: Hvilke landsdeler vi kan dele Norge inn i Hvilke fylker Norge er delt inn i Om eget hjemfylke Om noen av nabofylkene Begreper: landsdeler, flerkulturell, tjenestefylke, skogfylke. Nøkkelord Faktasetninger Tankekart Høy måloppnåelse - hvilke landsdeler vi kan dele Norge inn i: Jeg vet hvilke landsdeler Norge er delt opp i. Høy måloppnåelse hvilke fylker Norge er delt inn i: Jeg vet hvor mange fylker vi har i Norge. Jeg vet hva det nordligste fylket heter. Jeg vet hva det sørligste fylket heter Jeg vet hvilket fylke som er størst. Jeg vet hvilket fylke som er minst. Jeg vet hvilket fylke som har flest innbyggere. Jeg vet hvilket fylke som har færrest innbyggere. Høy måloppnåelse om eget hjemfylke: Jeg vet hva hjemfylket mitt heter.

29 Jeg kan navnene på nabofylkene. Jeg kan navnene på de fleste byene i fylket. Jeg vet noen elver i fylket. Jeg vet hvor mange kommuner det er i mitt hjemfylke. Noen av nabofylkene: Jeg vet en del om noen av fylkene i Norge. Jeg vet om fylket som har Norges høyeste fjell. Jeg vet om fylket som har Norges største innsjø. Jeg vet om fylket som har Norges lengse fjord. Jeg vet om fylkene som har Norges lengste elv. Jeg vet om fylket som har Norges største øy.

30 Mai Istid i Norge Lære om: Hvordan fjell kan vokse og slites ned Hva istiden var Hvordan isbreer formet landskapet Hvorfor Norge fremdeles hever seg Hva landskap er Hvilke landskap som er vanlige i Norge Begreper: Istid, isbre, u-dal, morene, løsmateriale, skuringsstripe, flyttblokker, naturlandskap, kulturlandskap, bylandskap, kystlandskap, skoglandskap, jordbrukslandskap, dallandskap, fjordlandskap. Bisonoverblikk Nøkkelord Faktasetninger Tankekart Hvordan fjell kan vokse og slites ned: Jeg vet hvordan fjell kan vokse og slites ned. Hva istiden var: Jeg vet hva istiden var. Jeg vet hva en isbre er. Hvordan isbreer formet landskapet: Jeg vet hvordan isbreene formet landskapet. Jeg vet hvor lenge det er siden siste istid. Jeg vet hvor stor del av Norge som var dekket av den store isbreen. Jeg vet hva en morene er. Hvorfor Norge fremdeles hever seg: Jeg vet hvorfor Norge fremdelses hever seg. Jeg vet hva jettegryte er. Jeg vet hva skuringsstriper er. Jeg vet hva flyttblokker er. Hva landskap er: Jeg vet hva et landskap består av. Hvilke landskap som er vanlige i Norge: Jeg kan navnene på noen vanlige landskap i Norge.

31

32 juni Ressurser, næringer og bosetting Globus s Lære om: Hva ressurser er og om ulike ressurser Hva næring er Hvilke hovedtyper av næring som fins Hva tett og spredt bosetting er Hvordan bosettinger er i Norge Hvordan ressurser, næringer og bosetting henger sammen Begreper: ressurs, råvarenæring, industrinæring, tjenestenæring, bosetting, tettsted. Bisonoverblikk Nøkkelord Faktasetninger Tankekart Hva ressurser er og om hvilke ressurser Jeg vet hva vi mener med ressurser. Jeg kan minst tre eksempler på ressurser. Hva næring er: Jeg vet hva næring er. Hvilke hovedtyper av næring som fins: Jeg vet hvilke tre hovedtyper vi kan dele næringer inn i. Hva tett og spredt bosetting er: Jeg vet hva befolkingstetthet er. Jeg kan kjennetegnet på spredt bosetting. Jweg kan kjennetegnet på tett bosetting. Hvordan bosetting er i Norge: Jeg vet hva vi mener med bosetting.

33

34

35 Nat./milj ø Jan Videre kap 2: Jorda liten kule i stort univers Jorda vår egen klode Planetene i vårt solsystem Jordskorpa et tynt skall av stein Kunne: Hvordan planeter, stjerner, himmellegemer beveger seg Bergarter og mineraler ikke gull alt som glimrer Hvorfor vi har dag, natt, årstider på jorda Hvordan solformørkelser og måneformørkelser oppstår Hva jordskorpa består av, og hvordan jordkloden ser ut inni Hva mineraler og bergarter er, og hvorfor steiner kan være så forskjellige i farge, form og mønster

36 Feb - mars Kap. 3: Magnetisme virker det tiltrekkende? Magneter kan brukes til mye rart Magnetisme tiltrekkende og frastøtende Med kompass finner du veien men hvorfor? Kunne: Hva magneter virker på, og hva de ikke virker på Hvordan to magneter virker på hverandre Hvordan og hvorfor vi kan bruke en magnet til å finne himmelretningene Sammenhengen mellom magnetisme og elektrisitet Hva nordlys er, og hvordan det påvirkes av magnetisme

37 April - juni Kap. 4: Alt henger sammen spis og bli spist Kunne kjenne til: Noen vanlige planter og dyr i skogen, og samspillet mellom dem Hva et tre består av Hvordan vi kan utnytte det som finnes i skogen til forskjellige formål Hva som skjer hvis vi driver for mye jakt og fangst

38 RLE Jan Repetisjon islam Jødedom Lære om: Islam De fem søylene i islam Moskeen Jødedom Jødenes feiring av sabbat. Begreper: Moske, profet, muslim, avgift, faste, ramadan, sabbat, synagoge, tora, kippa. Tankekart Jeg vet-setninger Nærlese Letelese Refleksjons-spørsmål Islam Kunne forklare islam sine fem søyler. Kunne forklarer begrepene moske og profet Kunne fortelle om ramadan og faste. Kunne fortelle om Muhammed. Jødedom Kunne forklare begrepene sabbat, tora, kippa og synagoge. Kunne fortelle om noen av jødenes skikker.

39 Feb Buddhisme og hinduisme Buddhisme Budhas lære. Tilbedelse i hjemmet og i tempelet. Hinduisme Gudene i hinduismen. Tilbedelse av Gud. Begreper: Buddha, tilbedelse, alter, meditasjon, tempel, buddhist, munk, hindu, Ganesha, Shiva, Vishnu, Gudinnen Shakti Tankekart Refleksjons-spørsmål Nøkkelord Buddhisme Kunne fortelle om Siddhartha Gautama. Kunne forklare hovedtrekk i buddhismen. Kunne forklare eksempel på buddhistisk tilbedelse. Hinduisme Kunne fortelle om de viktigste gudene i hinduismen. Kunne forklare hvordan hinduer ber.

40 Mars Humanismen Lære om: Læringsstrategier: Vite hva et livssyn er. Vi i verden s Hva er et livssyn? Humanismen. Kunst og musikkuttrykk i humanismen. Begreper: Humanisme, samfunn, regler, verdslig livssyn Skrive Lese Samtale Nøkkelord Vite hva et menneskesyn er Kunne forklare hva som menes med et ikkereligiøst livssyn. Kunne forklare begrepene humanisme, samfunn, regler, verdslig livssyn Kunne gjenfortelle fakta om humanismen. Presentere ulike kunst og musikkuttrykk som gjenspeiler humanismen.

41 April Gamle testamentet Vi i verden s Lære om: Gamle testamente -Abraham, Isak og Jakob. Begreper: Pakt, Gamle testamente, stamfar Læringsstrategier: Skrive Lese Samtale Tankekart Rollespill Kunne forklare bibelens oppbygning. Kunne fortelle om Abraham og hans familie. Vite hva en stamfar er. Vite hvilke religioner Abraham var stamfar for. Nytestamentet: Jesus Vi i verden s Lære om: Jesus i evangeliene. Jesus som blir født og vokser opp. Jesus som voksen. Jesus gjør under. Nøkkelord Vite hvor Abraham kom fra og hvor han reiste. Kunne noe om innholdet i pakten mellom Gud og Abraham. Kunne fortelle om Jakob og sønnene hans. Kunne navnet på de fire evangeliene Begreper: Mirakel, disippel, bønn, evangelium. Kunne fortelle om Jesu fødsel. Kunne fortelle om Jesus som voksen. Kunne forklare ordene mirakel, disippel, bønn og evangelium.

42 Mai Nytestamentet: Jesus Vi i verden s Lære om: Mer om Jesu under Bønn i det nye testamente Begreper: Under, mirakel, bønn. Læringsstrategier: Skrive Lese Samtale Kunne forklare hvordan kristne kan be. Kunne fortelle om innholdet i Fadervår Kunne fortelle om noen av Jesu under. Mai- Juni Etikk Vi i verden s Lære om: Hva er etikk? FN og menneskerettighetene Begreper: Menneskerettighet, moral, FN, diskriminering Læringsstrategier: Skrive Lese Samtale Synge Kunne forklare hva som menes med etikk Kunne fortelle noe om Sokrates Vite hva som menes med menneskerettigheter Kunne forklare ordene menneskerettighet, moral, FN, diskriminering Kunne forklare hva som menes med fattig.

43 Miljø Vi i verden s Halvårsplan Li skole våren 2016 Lære om: Fattige og rike Natur og miljø Begreper: Forurensing, miljø, sårbar, ressurs, bærekraftig utvikling Kunne forklare hva rikdom er. Kunne lage tabell og diagram som viser hvor stor del av verden som er fattige, og hvor stor del som er rike. Kunne forklare ordene forurensing, miljø, sårbar, ressurs, bærekraftig utvikling Kunne forklare hva som menes med bærekraftig utvikling

44 Musikk

45 K&H

46 Krøv Jan - feb Balltilvenning balleker: Ballsisten, jegerball/partijegerball, titrekksleken, krabbefotball, trilleball og ballstafetter. Hjørnefotball/fotball Basketball Innebandy Balltilvenning: Lære ulike ballferdigheter individuelt, to og to sammen, og i små grupper. Fotball: Lære å drible, sentre og skyte mot mål. Basketball: samspill (alle med), ulike typer pasninger Innebandy: Lære å sentre, skyte mål og spille uten at det blir for hardt spill/evt. Skader Teknikker: Sentre, mottak av ball, drible, føre, slå en ball i lufta, stusse mot gulvet, unngå å ta innebandykølla for høyt. Balltilvenning: Eleven kan beherske enkle individuelle ball ferdigheter som: - kast - mottak - slå den opp i lufta med henden - stuss mot gulv - føre ball mot gulvet med foten/hendene - sitte/ligge med kast og mottak av ball Fotball: Eleven kan drible, sentre og motta en ball. Eleven kan delta aktivt i enkelt spill Eleven kan enkle regler i spillet Innebandy: Eleven kan delta i spillet på en aktiv måte Eleven kan føre en ball Eleven kan sentre en ball Eleven kan motta en ball

47 Feb - mars Stasjonstrening Hinderløype Hoppe tau Stafett Friluftsliv: Tur i nærområde Stasjonstrening: Lære om allsidig trening av kroppen Hinderløype: Lære seg god koordinasjon for å beherske hindrene Hoppe tau: Øve å hoppe tau Stafett: Lære å bruke grunnleggende ferdigheter i et samarbeid Stasjonstrening: Eleven kan forlengs rulle Eleven kan baklengs rulle Eleven kan sidelengs rulle Eleven kan balansere på bom Eleven kan ferdigheter som åle, krype, slenge, henge, hoppe, klatre, kaste Hinderløpe: Eleven kan samspillet mellom å krype, hoppe, slenge, løpe, klatre, åle, kaste Eleven kan løpe mellom apparatene Eleven kan løpe på/over/under apparater Hoppe tau: Eleven kan hoppe tau alene Eleven kan hoppe sammen med flere samtidig Stafett: Eleven kan samarbeide i mindre grupper

48 April - mai Kart og orientering Friidrett: Kast, 60 m Friluftsliv: Tur i nærområde Ulike typer ballspill (inne/ute) Kart og orientering: Lære å lage og bruke enkle kart, orientere seg i nærmiljøet (kartiskolen.no) Friidrett: Lære litt om individuelle idretter som kast og sprint (innføring) Utvikling og automatisering av naturlige, grunnleggende bevegelser i ulike aktivitetsmiljø. Lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærmiljøet. Vise evne til samhandling i ulike aktiviteter. Være med i aktiviteter som utfordrer sanseapparatet og koordinasjonen Kart og orientering: Eleven kan lage et forenklet kart over skoleområdet Eleven kan lese/bruke et forenklet kart over skoleområdet Friidrett: Eleven kan utføre kast med stor ball Eleven kan springe 60 meter så fort som mulig Juni Løpeturer i nærmiljøet Intervalltrening Styrkeøvelser Øvelse før aktivitetsdag