SAMMENDRAG AV BISKOP HALVOR BERGANS VISITASFOREDRAG HO LD T I F ROLAND KIRKE 27.SEPTEMBER 1987

Transkript

1 SAMMENDRAG AV BISKOP HALVOR BERGANS VISITASFOREDRAG HO LD T I F ROLAND KIRKE 27 SEPTEMBER 1987 Siste visitas : januar 1973 ved biskop Kaa re Støylen I Myk l a nd 2 å r før, som da hørte til Birkenes, men som fr a b l e o ve rført til Froland prestegjeld Me ni ghetsgrensene er fo randret s iden s iste visitas Nye byggefelter er også kommet til etterhvert, men sett under et t e r beb yg ge l s e n noe sp r edt og avstandene tildels store Dette bør vektle gges b l a med tanke på prioriteringen av f eks statlig katekets t i l l i ng på bispedømmets prioriteringsliste Pre s t e g j el de t betjenes aven prest, soknep r esten Det er nylig oppre t t e t halv kateketstilling over det kommuna le ki rkebuds j e t t I møte med kommunen anmodet biskoken om at stillingen bl e opptra pp e t t il hel stilling Han p~pekte ogs~ behovet for en ki r ke verge f or hele kommunen og at en på sikt arbei de t for ~ finne e n god l øs ni ng p~ organistsaken Det e r t il god hjelp både for pre s t e n og for menighets rådet at det er t ilsatt konto r h j e l p De to ki rkehusene, Froland og Mykland og gravkap e llet må sies å være i god stand Det bø r imidlertid l e g ge s inn vann og vas k i My kl an d ki rk e, særlig med tanke på k i rket jen e r e ns a r be i d Det er også behov f or WC, samt spise-/hvilerom Det må s nares t finnes en l ø s ni ng f or utvidelse av kirkegå rden på Mykland Kirk e gå r de n e på Froland og Mjølhusmoen er i god stand De t e r go d e l oka l i t e t e r ellers Menighetshus, ungdomss e n t e r, bedehusene I framtiden vil det være ønskelig å f~ prestekon t ore t plassert mer sentralt og tilgjengelig, evt over i et f remt id i g kommunalt administrasjonsbygg Det ville være naturl i g at det der ogs~ blir konto r for kateketen og evt andre som arbeider i me ni gheten Hovedinntr ykk : Det blir utført et omfattende og so l id a r be i d av soknepre s t e n og av de øvrige kirkelige ansatte Prestegje lde t m~ s i es ~ være a rbeidskrevende Statistikken viser jevne og god e forhold Det e r mange kristelige aktivitststilbud i prestegjelde t med mange frivillige medarbeidere Samarbeidet mel lom den offisielle k i rk e og organisasjonene e r meget godt De n ye bo l i g f e l t e ne r epre s e n t e r er en stor utfordring Ut p r e oede gode forhold ; ba r ne - og ungdomsarbeidet bibelgruppene s a ng og musikkvirksomheten på fle re av bedehusene er det stor virksomhet misjonsarbeidet samarbeidet med menighetsbladet helselag, bondekvinnelag og i dre t t slag Omr~der som trenger ~ bli styrket : gudstjenestelivet diakoniarbeidet samværsformer utover de tradisjonelle møteformer en e nda sterkere allmen mob i l i s e r i n g av alle som bek jenne r troen, til ~ prioritere arbeidsoppgaver i Guds rike }KOTOKOLL FRA BISKOP HALVOR BERGANS VI SITAS I NOTODDEN PRESTEGJELD OKTOBER 1987 l Det var satt opp følgende program for v is itasen: Torsdag 22 oktober kl 0900: Kontorvisitas Il,,t 1030: Lunsj på Telemark Lærerhøgskole 1120: Besøk på Notodden Ungdoms s kol e Biskopen svarer på s pørsmål fra elevene 1230: Møte med lærerne i grunnskolen Innledning t i l samtale ved biskop Halvor Bergan 1700: 1900: Samtale med kirkelige ansatte Prestekontoret, kirken Samrådingsmøte ræd menighetsrådet, de kirkelige ansatte, og kirkevergen Åpning/andakt ved menighetsrådsformann pål B Walstad Losjegården Fredag 23 oktober kl 0900: Skolegudstjeneste i Notodden kirke Preken v/reskap Biskopen samtaler med barna 1030: MØte med den politiske og administrati ve l edelse i Notodden kommune Formannskapssalen 1300: Møte men sykehusadministrasjonen ved Notodden s ykehus 1530: Besøk på aldersinstitusjonene Andakt v/prosten 1800: Samrådingsmøte med menighetsråd, kirkelige ansat t e, og ledere i det frivill ige kristelige arbeid i pres t e gjeldet Åpning/andakt vi prosten Tinne smoen bedehus Søndag 25 oktober kl 1100: Visitasgudstjeneste i Notodden kirke Biskopen holder preken og et kort visitasforedrag Kirkekaffe i Eldresentret på Skoland umiddelbar t etter gudstjenest en 2 Referater fra samlinger, besøk etc a) Kontorvisitasen: Biskopen så på lokali t et ene, som han fant lite egnet til f or må l e t Kirkebøkene og prostiets bøker ble fremlagt og kontrollert Biskopen f ant at s oknepr e s t embe t e t s journal burde føres mere utfør l ig Til de Øvr i ge bøker hadde han ingen merknader b) Lunsjen pa Lærerhøgskolen: He r deltok representanter for skolens admini stras j on, begge som underviser i kristendomsfaget og l eder en f or pedagog ikks eks j onen Gjester' var, foruten biskopen,

2 menighetens to prester Rektor Henrik Halvorsen ønsket velkommen, og orienterte om skolen Han nevnte bla tendensen til at de unge søker teknologisk utdannelse nå synes å ha snudd Dermed er søkningen til lærerutdannelse økende igjen Rektor hadde også merket seg en positiv endring i de unges holdning til religiøse verdier Kristendomslærerne gav uttykk for at de hadde merket den samme tendensen Klimaet i klassene hadde vært vanskeligere og hardere tidligere Det ble også uttalt at det endrede klima gjelder verdispørsmål generelt Rektor opplyste videre at der er dannet en stiftelse for pedagogisk forskningsarbeid i Telemark, Teiped Denne beveger seg også inn på konfirmantundervisningen Det har vært foretatt EDB-undersøkelse om metodikken Konfirmantene har svart på spørsmål om l ærebøke r gudstjenester, gruppesamvær mvdette arbeidet vakte biskopens store interesse Han vil gjerne følge det nøye i tiden som kommer c) Besøket på ungdomsskolen Rektor Lasse Koslung ønsket velkommen, og overlot ordet til res kap Bjørn Karlsen, som hadde samlet spørsmål elevene hadde utarbeidet, og ordnet dem slik at det ble en sammenheng i presentasjonen av dem En delspørsmål gikk på hvordan biskopen selvopplevde sin situasjon Svært mange gjaldt teologiske emner som bibelsyn, det ondes problem, etikk og kvinnelige prester Videre ble det spurt om kristendomsundervisning kontra livssynsundervisning, om konfirmasjonen, om Jesus, om livet etter døden Os V Biskopen avsluttet med en sterk appell om å kjempe mot rasisme i alle dens former d) Lærermøtet ble holdt på ungdomsskolen Skolesjef H Helgetveit ønsket velkommen, og gav ordet til biskopen Denne gav uttrykk for at han setter stor pris på kontakt med skolen, der han jevnt over møter en åpen og positiv holdning Forbindelsen mellom kirke og skole har lange tradisjoner Men utviklingen har ført til en radikal endring av kirkens tilsyn med skolen Allikevel er fremdeles kontakten nedfelt i mønsterplanen Formålsparagrafen viser at skolen fortsatt skal ha en forankring i kristendommen Han kunne konstatere en forskjell i synet på skolens forhold til kirkens dåpsopplæring Men uansett syn fungerer i alle fall kristendomsundervisningen som en veldig støtte for kirken i dens ansvar, og han bar frem en varm takk for det skolen betyr her Foreldreretten er fundamental Men hele 76 7 av foreldrene ønsker at barna skal få opplæring i kristendom Etter biskopen fikk Agder bispedømmeråds undervisningskonsulent, Jan ilsen, ordet Også han talte om samarb id mellom kirke og skole, og karakteriserte den nye mønsterplanen som sterkere enn den gamle Den foreskriver bla at elevene skal lære om den kristne kirke på hjemstedet og om andre kikkesamfunn som arbeider der Alt fra l klasse bør barna få besøke sin kirke og bli kjen med kirk rommet, prestekontoret og andre aktuell hus og steder Det går også an å Je gge til r ett e for at barna får et innblikk i diakoni, og deltar i di akonale oppgaver ~t t er f o r edra g ene var det s amtale, der noen av lærerne tok ordet Blant emnene de tok opp, kan nevnes problemene med å kombinere livssynsundervisning og kristendomsunde r v i s ni ng Sosialt sett er det vanskelig å skille elevene t ol er ans es pør smål et ble nevn t, bl a i forhold til de la bud Det kom )gs å frem at det er vanskel ig å vær e kristendomslærer i dag e ) Samt a l e med de kirkel ige ansatte Samt l ige ansatte møtte frem til samt a l ene, som ble ført med dem enkeltvis De f ølte dette møtet med sin biskop som en god opplevelse f) Samrådingsmøtet med menighetsrådet, de kirkelige ansatte, kirkevergen og kirkegårdsforstanderen Møtet ble holdt i Losjegården, og ble åp net med andakt av menighetsrådsformann Pål B Walstad Undervisnings konsulent J an Nilsen kom med sin r eaks j on på de t ing i visita smeldingen som vedkom hans arbeidsområde Han fant det gledelig å l ese om f amiliegudstjenestene, der skolebarna blir engasjert til å de l ta akt i vt fi lbakegangen i søndagsskolen er e t pr oblem Men det er positivt at jet finnes tilbud ellers f or alle a lderstri nn helt opp til konfirmasjonsalder og medlemskap i skolelagsbevelgelsen Han nevnte IKO 's faseprogram som en mulighet ti l å få kontakt med dem v i i kke når Lederspørsmålet bør l a seg løse, da programmet ba re krever innsats noen få uker hvert a r Av gledelige t ing hadde han også f estet seg ved konfirmantarbeidet El l er s holdt han frem voksenunderv i sn i ng som en viktig sak, og anbefalte å arbeide med tanken om en menighet s s kol e Biskopen nevnte at gudst jenestel i vet viser stabi le forhold Likesa nattverdsøkningen Ofr ingene viser stigende t all, og øker sterkere enn inflas j onen Men han s yntes de t bur de bl i mere s an g- og musikkliv knyttet t il en menighet med så mange ressurser Kirkeverge Ottar Haugland orienterte om hva som er gjort med kirkehuset, og om hv ilke planer som f or eligger Bi skopen takket ham for oversikten og for i nns at s og kjærl ighet til Herrens hus Han nevnte e l ler s kont orf orhol dene som ikke i som de er i dag årevis må bli værende Kir kegårds f or stander Hans Svalbjørg orienterte om kirkegården som t bare har gravplass for ca 7-8 ar fremover Det vil neppe løse problemet om det i nstalleres krematorium Men en viss hjelp kunne det være hvis kommunen t ok på seg å bedtale ekstrautgiftene ved kremasjon, så det i kke bl e dyrere enn begravelse Han nevnte at det har vært mye arbeid ~ed regi s t r e r ing, bla av hvem som står ansvarlig for hver enkelt grav Kartctekarbeid gjenstår det fremdeles mye av

3 I Biskopen gav uttrykk for ønske om at fellesrådet må prioritere arbeidet for å skaffe nytt areal til kirkegård Han roste forøvrig anlegget rundt kirken Ellers viste han til at samtalene med de ansatte avslørte vansker med å skaffe vikarhjelp til kirketjener og organist Disse har bare fire frisøndager i året, mens vanlig praksis mange steder er ~litt tre sønda ge r i tjeneste og den fjerde fri Dette er et trivselsspørsmal, som de t er viktig å arbeide med g) Skolegudstjenesten var første post på programmet på visita sens andre dag Kirken var fullsatt av over 500 skolebarn og lærere Barna hadde vevet bilder som var hengt opp på søylene i kirkeskipet Barn deltok i prosesjon med flere nasjoners flagg, og blomster, lystenning, ~ang og skriftlesning Res kap Bjørn Karlsen forrettet og pr ekte Blskop en talte til barna, som han fikk god kontakt med Gudstjenesten ble en virkelig feststund h) Møtet med den politiske og administrative ledels e i Not odden kommune Varaordfører Erik Johanson øns ke t velkomme n til møtet, som ble holdt i formannskapssalen Til stede var også rådmannen, kontorsj efen og s amt lige etatsjefer i kommunen Fra kirken møtte, i tillegg til biskopen, begge menighetens prester, menighetsrådsf?rmannen, kirkevergen, kirketjeneren, kirkegårdsforstanderen (som ogsa er bygartner) og formannen i menighetsrådenes fellesråd Også rådmann Ulf Seter hilste biskopen og hans følge Biskopen takket for gode ord før han gikk over til den saksliste som tidligere på dagen var blitt levert rådmannen Kirkevergestilling for hele Notodden kommune var den fø:ste saken han tok opp En slik stilling er like viktig som et fellesrad Den oppnevnte kirkeverge Ottar Haugland, talte og sterkt for dette, og anbefalte at kirkegårdsforstanderen også ble kirkeverge Biskopen mente at fellesradet sammen med kommuneadministrasjonen bør se på denne saken Rådmannen uttalte at kirkegårdsforstander Hans Svalbjørg er så belastet at en utvidelse av stillingen vil gjøre det nødvendig å styrke etaten med en stilling til Han bad fellesrådet ta saken opp Frisøndagsordning for kirketjener og organist var sak nr 2 som biskopen tok opp Disse bør få en noe bedre ordning enn den de har i dag, da de, utenom ferie, bare har fire frisøndager årlig Han bad kommunen se litt på dette Rådmannen pekte på at vikarmulighetene er svært sma, særlig for organisten Kanskje er det en mulighet for at organisten ved å ta timer på musikkskolen kan utdanne folk som kanbrukes til avløsere Biskopen nevnte at folk som er engasjert i skolen, er mulig organistvikarer når de blir frigjort fra den vikartjeneste de gjør i dag i nabomenigheten Menighetshus/kontor for kirkelig ansatte var sak nr 3 på biskopens liste Ha~ var litt forskrekket over kontorforholdene her, og håpet a kommunen vil legge bedre kontorforhold til rette Som det nå er, går det på trivsel og arbeidsglede løs Han anså det for naturlig å fylle behovet for kontorer, ~ndervisning og menighetshus i e t og samm bygg ;J idmannen svarte at etter 1984 har det i kke stått på kommun en, da en ~~r vært avhengig av beslutningen som bl ir t r uf f et i fylket i forbindelse n~d forslag om en kombinasjon av barneskol e og menighestshus Det ser na ut til å bli et rent menighetshus, der lokaler til kontorer mv Lnngår Menighetsrådets forhandl ingsutvalg fikk sist mandag et tilbud?å 1,5 millioner kroner som kommunens medvirkn i ng Det ble et ordskifte om hvorvidt saken skal søkes l øs t ved en ombygging av de t tidligere blbl i ot ekbygget eller ved nybygg Menighetsrådsformann Pål B Walstad opplyste at rådet primært gå r inn ror nybygg, og at det er maktpåliggende å få en avk lar ing på hvilket a l ternativ som skal velges Rådmannen love t at det innen 7 november skal bli gitt klar beskjed t i l menighetsrådet om det beløp kommunen gar inn med S~ntralkirke gård var 4 sak på l i s t en Notodden kirkegård ha r bar e gravp:ass for 7-8 år framover Kremasjoner v i l det ne?pe k i~ne bli i stør r e artall Kirkegårdsforstanderen opplyste at det også bl ir behov for flere g~avplasser i Heddal Det må derfor tas stilling t i l spørsmål et om en sentralkirkegård, bygging av kapell mv Rådmannen svarte at det ikke i kommuneplanen er avsatt arealer t il kirkegård Biskopen minnet om a~ tiden en har til rådighet er begrenset ~Jkneprestboligens vedlikehold var de n s iste saken s om s t od på biskopens ~, s t e Rådmannen kunne opp l yse at de nødvend ige utvendige arbeider der s~al bli utført til våren ~~r de fremmøtte gikk til en lunsj kommunen gav, t akket bi skopen for tjrståelse for sakene som var tatt opp, og for den åpne og hy ggelige ~cnen som hadde preget det hele i) Møte med sykehusadministrasjonen ved Notodden sykehus Sykehusdirektør John Alvheim gaven orient er i ng om sykehuset, som totalt nar ca 90 senger og ca 165 sti llinger Da en del av disse er deltids ~ t illinger, har en mel lom :50 og 270 pe rsone r på l ønningslisten Sykehuset fungerer bra, og har vært spart for de store nersonalkr' k i i sk d l t' Men lrurgls ave ing har visse bemanningsproblemer Befolkn i ng s gr rsene unn - laget er ca mennesker Flertal let av pasientene er fra Not dd kommune Den polikliniske driften er bevi sst søkt ~ke t Tyngr e 0 ten,, '1' paslen er bllr lnnlagt, ofte for lengre tid Liggetid e l ler s er 8-9 dager Ki r ke l i g tjeneste blir utført ved prestene og pr edikantringen B' k takk~for at vi fikk komme Han opplvste a t det er syk h : ls open, ~ er ansvarllg for prestet jeneste pa s ykehuset mens bet e useleren Som er tlllagtlokalprestene,, Jenlngen pa otodden I f Ølge Pr esteforeningen bet' 300 ' ~ S2nger en hel prestesti l l ing Han r eiste spørsmålet om lnger d t k somatlske en t ype de Lt i l d ss t l ' 11' l ng som l, nnga r i sykehus ets adml'nl' t e ' an opprettes, s r asj on, Ihrektøren hadde ventet at dette vi l l e bli t att opp H ',, ans lnnstllllng var POSltlv, men det er uhyre vanskel i g å få nye st'll' Sk l d l lnger a et kunne lykkes, rna behovet konkr e t i ser e s En må ha b t, t i l as ante tlng a Vlse Je t ble en samtale der bis kop, leger og sykepleie l' b h ' 1 bl ' re t stet; opp e ovene ~ær 19 Kj enner en pr o emene nar det gjelder omsorgen for døende og

4 deres familier Sykehuset har gjennomsnittlig to dødsfall i uken Pleierne føler også behov for en slags debriefing Tanken om en omsorgskomite ble kastet frem Det ble nevnt at presten kan hjelpe til med å ha øye for behov de andre i teamet ikke ser like tydelig Sykepleierne følte på at de fikk for lite tid til å snakke med pasientene Også andre emner ble berørt som behovet for å få et stille sted på sykehuset, der en kan snakke uforstyrret med feks pårørende Videre et ønske fra Humanetisk forbund om å få besøke sykehuset på samme måte som prestene Direktøren hadde ikke funnet det rimelig å like stille humanetikerne med kirken, da flertallet jo er medlemmer av Den Norske Kirke j) Besøk på aldersinstitus jonene Sammen med menighetens prester besøkte biskopen Notodden syke- og aldershjem og Notodden pleiehjem Prost Terje Bie-Johannesen holdt andakt, og biskopen bar frem en hilsen begge stede r Fremmøtet var godt, og forsamlingen takknemlig for besøket k) Samrådingsmøtet med menighetsråd, kirkelig ansatte og lederne i det frivillige kristne a r be i det i pr es t egje l det Møtet som ble holdt i Tinnesmoen bedehus, ble åpnet og ledet av prosten Representanter for foreningslederne gav en kort rapport for hver sin gruppe av foreninger De gavet bilde av et ster kt og mangeartet frivillig kristelig arbeid for barn, unge, indre og ytre misjon, kirke og menighet Biskopen stilte en del spørsmål om virksomheten Samtalen kom bl a til å dreie seg om ledermangel og ledertreningsspørsmål, særlig i søndagsskolen og i barne- og ungdomsarbeidet ellers Problemet med å få tak i nye mennesker gjemmom virksomheten pa bedehusene ble også berørt Av oppmuntrende trekk i bildet ble særlig fremgangen i det kristne skolelagsarbeidet nevnt Videre det gode konfirmantarbeidet, der mange i menigheten står som medarbeidere Biskopen karakteriserte det som enestående at IS-åringene frivillig kommer til oss til konfirmantsamværene, men stilte spørsmålet om det er noe å føre de unge inn i etter at konfirmasjonstiden er avsluttet I øyeblikket er skolelaget det eneste tilbudet vi har til dem Ellers fant biskopen det bemerkelsesverdig at det er et aktivt arbeid i gang for Sjømannsmisjonen her, enda Notodden er en typisk innlandsmenighet l) Visitasgudstjenesten i otodden kirke Biskopen holdt prekenen over søndagens tekst som var Matt Da det var bots- og bededag, dreiet prekenen seg om bot og bønn Prosten forrette altertjensten Ved gudtjenesten slutning holdt biskopen sitt visitasforedrag, der han summerte opp sine inntrykk fra visitasen Han nevnte innledningsvis at det er 16 år siden forrige V1S1 as, som fant sted i mars 1971 ved biskop Kaare Støylen Han nevnte også at prostigrens ene ble regulert i 1971, at otodden da ble overfør til Aus -Telemark pros i og at det året et er ble gjort til prostesete rundt bykjernen ble l agt til menigheten Meni ghet, en blir betjent av 2 prester, so k nepres t som også 05 res 1derende kapellan Men igheten har or a,,er prost, stilling, klokker i deltidsst i l l i n o k g n1st,og k1 r~etjener i hel Av nye stillinger ~det f ørs t og f r e;stgb ~nt o~ as s1stent 1 halv stilling vergestilling for he le kommunen Fell e s;å~~t o~ kateket og for en kirkekommunen om kirkevergesti l l ing v11 fremme forslag for Notodden kirke er i god stand D k o O o k ' k en an neste ar feire s i t t 50 iubi gsa 1r egarden er i meget god stand M d d arsju 11eum for 7-8 år fremover er de t n~d d o en a en bare har gravplass d ' ~ ven 19 a utar beide plane r f k' gar snarest mulig Saken ble drøftet ' b ' k or ny 1rke- 1 1S opens møte med kommunen Prestekontoret og kontor for Øvri k ' k ' stillende Rommene i kirken som b~ ~~ e 1 1~ ansatte er meget utilfredstil dette bruk Også denne saken b l~ d;:f~1~ ~e~~ek' egner seg då rlig e 1 1S opens møte med kommunen Saken om menighetshus ble og drøftet i møtetmed ' planene for dette nå er kommet den avsi tt d k~mmune n B1skopen mener om at bygging av huset, med kontorlokaleruog en ~ a~e,,og har godt håp manter, snart kan påbegynnes Dette v i l be t un erv1sn1?gsrom for konfirløft for menigheten selv om k,y et betyde11g økonomi s k E ' ommunen gar tnn med 1 5 'Il' n større innsamling må tilit' m1 10ner kr one r med Ungdomsforbundet og I nd '? ~ressan te e r muli ghetene for å gå samm~n, rem1sjonen som kan t enk o 'Il sene gamle lokaler i byen ' es a V1 e avhende Progr~mmet for visitasen har vært omfattende Hoved1nntrykket er at det er gode k ' k l' ' og i nntrykkene svært mange Ba t de ansatte og de frivi llige kr i~~n: 1ge for hold i pres tegjel de t og godt arbeid Samarbeidet i s taben o ~r gan i s asjonene utfører et solid er medget godt g 1 forholdet til menighetsrådet Menigheten er ressursterk Men med be dre og flere medarbeidere ville d t k 10kal1teter, større ressurser e unne utføres mye mer Vi der e nevnte biskopen den l edeli og misjonsarbeidet som i la~g t id ~e O P Pt ~loms t r1ng en av skolelagene herund o, ar s at t sterkt i Not dd er ogsa Sjømannsmisjonen Han nevnte vider o en menighet, at her er stor giverglede, god opps lutnin e d~ man ge ressurspersoner bønnevakttjeneste i k1'rketa g om gudst j enes t ene og, Ornet en organisert Områder som trenger a O bl1' s t yr k et er' ud t ' diakonale arbeidet, sang- og mus 'kkl: g s Jenestefellesskapet det en st k bi, 1 i v et, en deltid k h ' er ere mo 1l1sering av a l le s om b k ' s sy euspreststilling 1 0 Guds ~ike, behov for samværsf orme r s ~mj ~:ne~ troen til arbeidsoppgaver ' nar og 1 det he le vekkelse og for nyelse n ange opp dem vi nå ikke Biskopen rundet av med å t akk d f b d h e e ansatte menigh t o F~~be; ~ ~sene'hforen inger og l a g Som han ' fikk mø~ sradet og representantene e e sene ar vær t et stort arb ',e under visitasen langt utover visitasdagene Han t akk e 1d so~ s1kkert vil ha betydning skolen og sykehuset e t ogsa skolen, kommunen, lærerhøg- I 1986 ble også pres egjeldsgrens ne reguler, slik at boligområdene

5 - 8-4/ Det er mye å glede seg over, og store utfordringer og oppgav e r Visitasen ble avsluttet med en godt besøkt kirkekaffe i Eldresenteret på Skoland, der flere hadde ordet i et hyggelig og uformelt samvær 3 Folketall, bosettingsmønster og utvikling siden forrige visitas Folketallet har øke t noe på grunn av grenseregulering, og e r i da g ca Bosettingsmønsteret er dels eldre bygårder, dels blokker og leiegårder utenfor bykjernen og dels villabebyggelse, til dels i nye og nyere boligfelter 0~ ~ ~et hele tatt en sterkere mobi lisering av a l le o p r l orltere arbeidsoppgaver i Guds rike H g de krefter tl1 å Il o an vlste t Il 2 Tim 1 8 appe erte tl1 a sette sin l i t til Guds l Øft og t j ene s t en inn i ly av hans utstrakte arm e r, og gå frimodig til 4 Menighetsforholdene Som nevnt i referatene i det forgående, er det en allsidig kri s t e l ig vir k somhet i menigheten Av endringer i negativ retning må særlig nevnes tilbakegang i søndagsskolearbeidet, ikke minst på grunn av l edermangel Positivt må nevnes konfirmantarbeidet og skolelagsarbeidet For øvr i g e r situasjonen stabil, med mye trofast arbeid for indre og ytre misjon 5 Menighetens bemanning Menigheten betjenes av 2 prester : sokneprest som også e r prost Ved forrige vi s i t as var Rolqf Volden sokneprest Fra 1982 er Terje Bie-Johannesen embedsinnehaver Den daværende hjelpepreststillingen ble ved visitasen i 1971 betjent med vikar Stillingen ble i 1973 omgjort til ka l l skap e l l ani Tor Torbjørnsen ble da kallskapellan Han ble etterfulgt av Ar ne Eggen i 1977 Stillingen ble da omgjort til residerende kapellani Fra 1985 er Bjørn Karlsen residerende kapellan Klokker ved forrige visitas var Svein Magnus Løvik I 1973 ble stillingen overtatt av Torbjørn Horverak, og i 1976 av Bjarne Martinussen som fremdeles innehar den Klokkerstillingen er deltidsstilling Kirketjener i 1971 var Hans Jakob Sandvold Han ble i 1983 etterfulgt av Håvard Russnes, som fremdeles innehar den Stillingen er fra inneværende høst hel stilling Organist både i 1971 og i dag er Odd Jacob Unhammer Stillingen er nylig utvidet fra 80 i til hel stilling Fra januar i år er det opprettet 1/2 stilling som kontorassistent ved prestekontoret Gerd Johnsbråten ble tilsatt i denne Inneværende år lønnes hun dels over det kommunale kirkebudsjett, dels av midler fra Arbeidsformidlingen i Øst-Telemark og dels av midler menighetsrådet stiller til disposisjon Kommunen har gitt tilsagn om at hele lønnen fra og med 1988 skal dekkes over det kommunale budsjett 6 Kirkehus og kirkegård Kirkehus og gravkapell er i god stand Likeså kirkegården Men denne fyller bare behovet 7-8 år fremover Det må derfor utarbeides planer om ny sentralkirkegård 7 Konklusjon Biskopen har anmode prestene, menighetsråde og kommunen om særlig å ta opp arbeidet med menighetshus og kontorlokaler, det diakonal arbeidet, søndagsskolen, spørsmåle om kirkekor, en deltids sykehuspreststilling