Siste visitas i prestegjeldet var i september 1975 ved biskop Erling Utnem.

Transkript

1 PROTOKOLL FRA VISITAS I FEBRUAR 1990 PORSGRUNN PRESTEGJELD vi biskop dr. theol. Halvor Bergan Siste visitas i prestegjeldet var i september 1975 ved biskop Erling Utnem. 1. PROGRAM FOR VISITASEN Følgende program var satt opp for visitasen i prestegjeld: Porsgrunn Torsdag 1. februar: Kl : " : " : " : II 17.30: " 18.30: Fredag 2. Kl : " : " 11.00: " 12.00: " 15.00: " 17.00: " 18.30: Søndag 4. Besøk på Kjølnes ungdomsskole. Biskopen svarer på spørsmål fra elevene. Skolegudstjeneste i Vestre kirke for Vestsiden skole. Preken vi res.kap. Svein Byholt. Biskopen samtaler med barna. Møte med lærerne i grunnskolen. Innledning til samtale vi undervisningskonsulent Jan Nilsen og biskop Halvor Bergan. Vestsiden menighetshus. Besøk på Porsgrunn sykehjem. Andakt vi kap. Ståle Idsø. Besøk på Frednes sykehjem. Andakt ved soknediakon Einar Svendsen. Samrådingsmøte med menighetsråd, kirkelig ansatte og kirkeverge. Apning vi Unni Nord Samdal. Vestsiden menighetshus. februar: Besøk på Vestsiden ungdomsskole. Biskopen svarer på spørsmål fra elevene. Skolegudstjeneste i østre kirke for Borge og Myrene. Preken vi sokneprest Inge Bergem. Biskopen samtaler med barna. Besøk hos Porsgrunns ordfører på Rådhuset. Samtaler med kirkelig ansatte. Prestekontoret. Kontorvisitas. Besøk på st. Hansåsen sykehjem. Andakt vi Britt Jansen. Samrådingsmøte med menighetsråd, kirkelig ansatte og ledere i det frivillige kristelige arbeid. Andakt vi prost Kjell Rugkåsa. Østsiden Bedehus. februar: Kl : Visitasgudstjeneste i østre kirke. Biskopen preker og holder et kort visitasforedrag. Kirkekaffe i Ungdommens Hus like etter gudstjenesten.

2 - 2 - REFERAT FRA MØTER, BESØK, M.V. UNDER VISITASEN Visitasen tok til med besøk på Kjølnes ungdomsskole. Elevene hadde på forhånd utarbeidet spørsmål til biskopen av både personlig, etisk, kirkepolitisk og trosmessig art, spørsmål som vitnet om et sterkt engasjement fra elevenes side. Biskopen ga på sin s ide engasjerte og klare svar tilbake. Deretter fulgte skolegudstjeneste i Vestre kirke. Gudstjenesten ble et fint eksempel på samarbeid om gudstjenesten, der elevene på forhånd hadde innøvd sang- og musikkinnslag, tekstlesninger og laget illustrasjoner til prekenen, som ble holdt av res.kap. Svein Byholt. Biskopen samtalte med barna. Møtet med lærerne i grunnskolen ble holdt på Vestsiden menighetshus. Skolesjef Frønes ønsket de mange frammøtte velkommen før b i s k o pe n innledet over temaet "Kirke og skole i samarbeid"~ H9n,v~L~ til den sterke tilknytning skolen har hatt til kirken helt fra allmueskolens begynnelse i 1739 og framtil i dag. Han nevnte de formelle tilknytningspunkter som er nedfelt i Mønsterplan og forskrifter og visitasreglement, og i denne sammenheng også prestens kontakt med skole-/skolestyre samt biskopene som godkjenningsinstans av lærebøker i kristendomsfaget. Men det som telle r me s t, e r det u t t a l t e ø ns k e fra for eld r e om at barna skal gis kristendomsundervisning i den form vi har det og at skolen skal ha en kristen basis. Dette er et uttrykk for folkeviljen og er også stortingets syn. Møtet for skolesjefer, sokneprester og kateketer, som ble holdt på Birkeland sommeren 1989, ga sterke signaler på at skolens øverste ledelse ønsker kontakt med kirken. Møtet munnet ut i en oppfordring både til skole og kirke til gjensidig kontakt. Biskopen betonte videre viktigheten av~ slå vern om vår kulturarv slik Mønsterplanen legger opp til det. Nettopp i vår pluralistiske tid ser vi verdien av å beholde kulturarven, og i møte med innvandrerne utfordres vi til bevissthet på vårt kulturelle ståsted. Selv om kristendomsundervisningen i k k e er å regne som kirkens dåpsundervisning, ligger skolens kr istendomsundervisning langt inne på kirkens område, og biskopen stilte spørsmålet : hvor hadde kirken vært med s in dåpsopplæring uten skolen? I en tid med normforvirring, omskiftinger i samfunnet, familier under oppløsningspress, stoffmisbruk, AIDS, opprustningsproblemer m.v., står kirke og skole i nn f o r felles utfordringer, så som behov for etisk veiledning behov for vern og hjelp mot utglidning og f a l l behov for trygghet behov for verdiforankring behov for innføring i og kjennskap t il den kristne tro.

3 - 3 - Undervisningskonsulent Jan Nilsen gikk videre inn på det praktiske samarbeid ut fra religionspsykolog Gluck 's skjelning mellom de fem dimensjoner som det religiøse viser seg gjennom. l. Den intellektuelle dimensjon. Denne går på den rene kunnskapsformidling, og er vel kjent i skolen. 2. Opplevelsesdimensjonen. M-87 taler om at elevens skal "lære det levende kristenliv på hjemstedet å kjenne" og få en "opplevelse av kristenlivet i funksjon ". Dette forutsetter kontakt kirkeskole, både ved at skolen kommer til kirken og kirken til skolen. 3. Trosdimensjonen. Skolen skal ikke appellere til tro, det hører kirkerommet t i l, der i mot må e n f å fram a t det kri s t nebudskaper gjenstand for tro. M-87 legger opp til at elevene skal bli kjent med mennesker som kristentroen betyr noe for, og for kristne uttrykksformer. 4. De n rituelle dimensjon. En viktig oppgave her er å føre elevene inn i kirkens gudstjeneste. Når det gjalt samarbeid omkring gudstjenesten, anbefalte Nilsen at dette ble gjort på tre plan: a. samarbeid på forhånd. Elevene er med på å finne tekster, salmer, utarbeide liturgi, lage illustrasjoner, m.v. b. samarbeid i gudstjenesten. Elevene deltar med klokkeroppgaver, kirketjeneroppgaver, o.s.v. c. samarbeid etter gudstjenesten, ved at en snakker om hva som skjedde i gudstjenesten og at en arbeider videre med den. 5. Konsekvensdimensjonen. Denne peker mot den etiske siden ved kristendommen. Diakonale oppgaver kommer naturlig inn her. Som hjelpemidler til et planmessig samarbeid anbefalte undevisningskonsulenten Agder Bispedømmeråds brosjyre " Ki r k e og skole i samarbeid " samt tilsvarende materiell fra Institutt for Kristen Oppseding. Momenter fra samtalen : - Et opplegg som dette krever tid, hvor skal skolen hente den fra? - Et lite undervisningsopplegg i samband med visitas ble etterlyst der biskopens funksjon/oppgaver ble belyst samt en repetisjon av kirkens organisasjon. - Bibelens fortellinger fungerer bedre i undervisningssammenheng enn de mang fortellinger fra elevenes hverdag som finnes i læreverkene. Biskopen repliserte her ved å gi uttrykk for stor glede over den tiltagende bruk av bibelen i skolen, og mente at dette var i samsvar med rammene som er trukket opp i

4 - 4 - Mønsterplanen. Å synge og lære salmer i kristendomstimene oppleves som meningsfylt. Å ha skolegudstjeneste like før sommerferien er å velge et psykologisk dårlig tidspunkt. Da er det bedre å flytte denne gudstjeneste til tiden like før påske. Torsdag ettermiddag var satt av til besøk på Frednes sykehjem og på Porsgrunn sykehjem. Soknediakon Einar Svendsen holdt andakt på Frednes sykehjem og kapellan Ståle Idsø holdt andakt på Porsgrunn sykehjem. Begge steder kom biskopen med en hilsen til pensjonærer og ansatte, der han bl.a. takket de eldre for den innsats de har gjort i samfunn og menighet, og de ansatte for det fine omsorgsarbeid de utfører. Samrådingsmøtet med menighetsråd, kirkelig ansatte og kirkeverge ble holdt på Vestsiden menighetshus. Unni Nord Samdal åpnet med andakt ut fra 1.Pet.2,4-S. Biskopen var møteleder. Sokneprestens visitasmelding var grunnlagsmateriale for drøftingene. Diakonikonsulent Helge Bie Riber tok utgangspunkt i en rapport utarbeidet av soknediakonen til visitasen samt visitasmeldingen. Han uttrykte glede over de ma~ge fine tiltak som er på gang på diakonisiden i menigheten, og ga ros for det arbeid som soknediakonen og menighetspleien utfører. Diakonikonsulenten var imidlertid opptatt av hvordan en kunne knytte menighetspleien nærmere til menighetsrådet. Han anbefalte videre til satsing på følgende områder: - å forkynne at diakoni har med hele vårt liv å gjøre, - å få igang en organisert besøkstjeneste i menigheten, - å få realisert et bofellesskap for eldre, - å støtte Romania/Transylvania-aksjonen, - å drive forebyggende arbeid på følgende felter: abort, skilsmisse, arbeidsledighet. Han nevnte " Pl a n for diakoni i Den norske Kirke" som en nyttig styringsplan for det diakonale arbeid i menigheten. I samtalen som fulgte etter innlegget,ble Riber først spurt om hva kirken kan gjøre med arbeidsledigheten, og han ga følgende råd : - argumenter etisk overfor politikerne, - arranger solidaritetsgudstjenester 1. mai, - opprett selvhjelpsgrupper for arbeidsledige, som gjensidig kan støtte hverandre, - ta med i forbønn mennesker som er arbeidsledige. Når det gjalt det organisatoriske forhold mellom menighetsråd og menighetspleie, var det stor enighet om å beholde det slik som det er, da dette fungerer godt. Biskopen anbefalte i mi d l e r t i d at det ble holdt e møte i året der menighetspleien og menighetsrådet kommer sammen og drøfter diakonale utfordringer i fellesskap. Soknediakonen uttrykte ønske for at ordningen med en rådgivningsgruppe omkring stillingen måtte fortsette og der

5 - 5 - menighetsrådene og menighetspleien har hver sin representant. Undervisningskonsulent Jan Nilsen fortsatte med et innlegg om undervisningssektoren. Han var glad for det gode samarbeid kirke-skole han hadde kunnet registre i forbindelse med skolegudstjenesten og lærermøtet og det planmessige arbeid som dåpsopplæringsutvalget har på gang. Han så det som viktig at utvalgets arbeid blir prioritert i tiden framover av menighetsrådet. Følgende satsingsområder anså han som viktig framover: - en utbygging av opplegget omkring 4-års fasen, - integrering av konfirmantene i det eksisterende ungdomsarbeid, - voksenopplæring. Det er en nær sammenheng mellom kristen opplæring og kristen vekst, derfor er det viktig å satse på opplegg som går i dybden, men også noe som går i bredden, som favner videre ut, og ikke minst er det viktig å gjøre noe for menighetens medarbeidere. - styrking av samarbeidet kirke-skole til å å gjelde flere enn prestene. Bruk de øvrige ansatte, diakon, menighetssekretær, organist, kirketjener! Biskopen understreket den gyldne anledning som er nå til samarbeid o g kontakt med skolen, og viste til den åpenhet en møter både fra elever og lærere. Vi har store muligheter idag, og vi vet ikke hvor lenge vi kan ha det slik. Spørsmålet om mer organisert samarbeid mellom konfirmantarbeid og eksisterende ungdomsarbeid ble videre drøftet. Flere framholdt viktigheten av at konfirmantene blir knyttet til et kristent ungdomsmiljø i konfirmanttiden, og at de blir tatt med inn i det ungdomsarbeid som er på gang. Biskopen anbefalte at det kom igang samrådingsmøter mellom konfirmantprestene på øst og Indremisjonen øst og PKUF for å samtale om felles opplegg. En drøftet videre mulighetene for å føre de unge inn i gudstjenestens liv. Å bruke ungdomskorene mere i gudstjenstesammenheng ble pekt på som en mulig vei å gå, likeledes å få ungdomslederne til å motivere til kirkegang. Prost Kjell Rugkåsa, som i forkant av visitasen hadde besøkt prestegjeldet, orienterte fra sin befaring av kontor,kirker og kirkegårder. Han understrekæat ikke mange menigheter har så gode kontorlokaler som Porsgrunn, men det er dog bare et kontor for de tre prestene, noe som oppleves frustrerende. Mellom ekspedisjonsrom og prestekontor er det for dårlig lydisolasjon, og dette trenger snarig utbedring. østre kirke er i god stand. Noen steder i kirken er imidlertid belysningen noe svak. Svakheten med kirken er toilettforholdene med toiletter i kjelleren med en bratt og trang kjellerhals. Dette er tenkt løst ved reising aven kirkestue tett ved kirken. Vestre kirke er også i god stand. Høyttaleranlegget er for svakt og noe må gjøres med dette.

6 - 6 - Orglet er også i dårlig stand, så dårlig at det visstnok ikke er nok med utbedringer. Gravkapellet- øst har beliggenhet rett ved en gjennomgangsvei. Dette gjør at begravelser og bisettelser i stor grad blir forstyrret av trfikken. Kapellet er forøvrig i god stand. Gravkapellet på Tørmo er pent oppusset og har nytt orgel og gir et tiltalende inntrykk. Her er det behov for et eget kjølerom. Et frittstående klokketårn ville kunne forenkle ringingen. Det er også ønskelig elektrisk hevning av katafalken. Kirkegårdene er meget godt holdt. Biskopen ga sin sterke støtte til kirkestueprosjektet som til nå har fått inn over en halv million krone~ og hvor Riksantikvaren har godkjent arkitektkontorets skisse til tegninger. Med tanke på toilettforholdene ved østre kirke, må kommunen være en naturlig bidragsyter til prosjektet. Soknediakonen ytret ønske om kontorrom til samtaler. Med det eksisterende åpne kontorlandsskap er det ikke mulig å føre samtaler under fire øyne. Han ønsket videre at prosjektet med bofellesskap for eldre måtte forelegges kommunen under besøket der. Kontorholdsposten på kirkebudsjettet er for innværende år beskåret med kroner, fra kr. i 1989 til kr. for Også dette var det ønske om å ta opp med kommunen. Biskopen sa seg villig til å komme tilbake for et eventuelt nytt møte med kommunen, da oppsatte tidsramme ikke ga rom for å ta opp mer enn saken om egen kirkeetat/kirkeetatssjef. Han avsluttet samværet med å oppfordre til bønn for hverandre, og nevnte i denne sammenheng opplegget for pinsen-90 som vil bli sendt fra bispedømmeråde~det går på å gjenreise pinsen som en bønnens høytid. Han minnet til slutt om ordet i Efes.4,32 : "Vær gode og varmhjertet mot hverandre, så dere tilgir hveradre, liksom Gud i Kristus har tilgitt dere." Besøket på Vestsiden Ungdomsskole ble et inspirerende møte med en engasjert ungdomsflokk som fikk stille biskopen aktuelle spørsmål. Så fulgte skolegudstjeneste i østre kirke for Borge og Myrene. Sokneprest Inge Bergem prekte over lignelsen om den barmhjertige samaritan og biskopen samtalte med barna. Skoleelevene hadde på forhånd laget fine illustrasjoner til gudstjenestetemaet. Disse var hengt opp på veggene i kirken. Det var musikkinnslag ved en gruppe fra Borge skolekorps og en gruppe elever fra Myrene deltok med blokkfløytespill. Dessuten deltok østre kirkes barnekor med vakker sang.

7 - 7 - Besøk hos Porsgrunn ordfører på Rådhuset. Fra kommunen møtte : ordfører Ivar Moen sjef for kultursektor, Magne Lyngstad fung. tekn.rådmann, Atle Sveen skolesjef Harry Frønes politisk leder for hovedutvalg for kultur, Haldis Halmrast Fra kirken : biskop Halvor Bergan prost Kjell Rugkåsa sokneprest Inge Bergem stiftskapellan Oluf Teinum kirkeverge Nils Jakob Thorsen Ordføreren ønsket velkommen og ga en kort orientering om forholdene i Porsgrunn kommune. Han nevnte særlig at kommunen bevisst forsøkte å omfordele midler i forhold til barn og eldre. På grunn av knapt avsatt tid foreslo han en en avtalte tid for et nytt møte med kirke og kommune. En var enig om at så snart som protokollen for visitasen er sendt kommunen til orientering, vil sokneprest og kirkeverge ta kontakt med de respektive parter for et nytt møte. Biskopen berømmet kommunen for at den tar vare på sitt ansvar på kirkesektoren, og nevnte at kirkebygninger og kapeller er tatt godt hånd om, likeså kirkegårdene, og at bemanningen er ganske god i Porsgrunn. Biskopen gikk inn på saken om nemndstruktur/kirkevergestilling, framla ønske om at kirkesektoren må bli en egen selvstendig sektor med fellesråd og kirkevergen som etatssjef. Han viste til Mandal som eksempel, der dette fungerer til stor tilfredshet både for kommunen og for menighetene. Kultursjefen sa til orientering at kommunen arbeider for å få til samme modell, og at saken vil bli behandlet i formannsskape , og i bystyremøte ultimo mars. Det ville derfor være ønskelig at møtet mellom kirken og kommunen kom istand før bystyremøtet. De to neste timer var avsatt til samtaler med kirkelig a nsatte, der den enkelte ansatte fikk anledning til å ta opp forhold vedr. sin tjeneste med biskopen. Under kontorvisitasen på prestekontoret gikk biskopen gjennom de framlagte boker, som prosten under sitt besøk hadde kontrollert, og signerte dem. Kirkebøker, journal og kartotek ble funnet i skjønneste orden. Det samme gjalt gravprotokoller,register og karter. Biskopen hadde, i likhet med proste~ en merknad til menighetsrådets møtebok. Den manglet prostens autorisasjon samt gjennomdragning og forsegling. De maskinskrenve referatene må enten limes inn i protokollen side for side eller innbindes til en egen protokoll. Dette kan eventuelt gjøres årlig. Kallsboken kan også vies større oppmerksomhet, da denne er av stor historisk betydning.

8 - 8 - o Menighetsarbeider Britt Jahnsen holdt andakt under besøket pa st. Hnasåsen sykehjem. Biskopen kom med en hilsen der han spesielt takket pensjonærene for den innsats de har gjort i kirke og samfunn. Samrådingsmøtet med menighetsråd, kirkelig ansatte og ledere i det frivillige kristelige arbeid i prestegjeldet ble holdt på Østsiden bedehus. Prost Kjell Rugkåsa åpnet møtet med andakt. Sokneprest Inge Bergem var møteleder. 1. innleder, Ragnar Stokke, som representerte indremisjonen, viste til at ca 300 mennesker samles ukentlig i bedehusene i Porsgrunn. De fleste av disse er medlemmer av Porsgrunn m;nighet, og vil være en del av den. Malsettingen for virksomheten er "ved Guds hjelp å vekke og nære et sant kristent liv.. "(sit.indremisjonens formålsparagraf) Han nevnte 3 faktorer som kan hindre en i å leve opp til formålet: 1. vedlikeholdskompleks som er til hinder for å bryte opp gamle rammer for å nå nye mennesker. 2. troverdighetskløft, eller mangel på samsvar mellom liv og lære. 3. lukket vennesamfunn. Faren idag er at vekkelsen går forbi bedehus og kirke, - til New Age eller annen nyreligiøsitet. Det er behov for å kunne se hva som skjer hos folk, være Villig til å endre rammer, skape tillit, og ikke minst være bevisst på innholdet i det som gjøres. Til det trengs teologi. Vi må utnytte hverandres sterke sider og utfylle hverandres svake sider. Den beste forberedelse til Jesu gjenkomst, er å stå i arbeidet for å vinne mennesker. Res.kap. Svein Byholt var 2. innleder. I sin innledning trakk han opp noen strategilinjer for arbeidet fram mot år 2000, og vektla følgende satsingsområder: 1. Gudstjenesten. Skal menigheten vokse, må alle troende samles til gudstjeneste. Flere gudstjenesteformer må tas i bruk, så som ungdoms-, freds-, forbønns-, skriftemåls-, friluftsgudstjenester, m.v. 2. Samarbeid med skolekorps, kor, humanitære lag, idrettslag o.s.v. om oppgaver som prosjekter for Kirkens Nødhjelp, konserter, bussturer, o.l. 3. Faste samtalernøter, kanskje en gang i halvåret, der en bl.a. samordner arrangementer. 4. Styrking av bibelgruppearbeidet. 5. Bønnegrupper. 6. Menighetsskole med voksenopplæring. 7. Forebyggende arbeid blant barn og unge. 8. Bruk av media. 9. Omsorg for nytilflyttere. 10. Misjonsinnsats. Kan menigheten ta ansvar for e n misjonær?

9 - 9 - Momenter fra samtalen: Biskopen viste til tre kjennetegn på en kristen menighet ut fra bibelen: 1. Forkynnelsen av evangeliet og vitnetjenesten. 2. Misjon. 3. Diakoni. Han spurte om menighetetene fungerte etter disse kjennemerker, og om det er noen plan for arbeidet i Porsgrunn. Han kom med forslag om å få til et felles samtaleforum, der representanter fra de ulike sammenhenger kommer sammen for å drøfte arbeidet fram mot år Biskopen sa seg glad for bønnevakttjenesten i menigheten, og ønsket en bønnevekkelse for Porsgrunn. Han oppfordret til å bruke pinsen til bønn og forbønn, der alle arbeidslag kommer sammen til et stort bønnemøte. r flere av innleggene som fulgte ble bønnens betydning understreket og flere ga støtte til biskopens forslag om et felles samtaleforum. Soknepersten vektla samlingen som første kjennetegn på menigheten, og så dette som både den største svakhet og den største utfordring for menigheten. Vi lever ikke av det vi gjør for Gud, men av det vi får, og det får vi når vi samles og signes og sendes ut. Soknediakonen utfordret til besøkstjenste. Kirketjeneren kom med en sterk oppfordring til å til bønn når en følte behov for det. bruke kirken ~unksjonshemmede og innvandrere må tas med i menigheten. planarbeidet i Det ble påpekt at media blir dårlig utnyttet fra kirkens side, og det ble framsatt forslag om at flere menigheter gikk sammen Om å opprette en deltidsstilling i mediaarbeidet. Det ble videre uttrykt ønske om å komme igang med et konkret ~isjonsprosjekt i menigheten. Fru Aslaug Bergan avsluttet kvelden med bønn. 3. FOLKETALL BOSETTINGSMØNSTER OG UTVIKLING SIDEN SISTE VISITAS ' Prestegjeldet består som dengang av østre og vestre Porsgrunn, det første som hovedsokn og det andre som kapelldistrikt, som det nå arbeides med å få omgjort til eget sokn. Folketallet er nå ca MENIGHETSFORHOLDENE P~rsgrunn øst og vest er ressurssterke menigheter. De ansatte gjør alle sammen en stor og solid innsats, og flokken av

10 frivillige medarbeidere i menighets- og foreningsliv er stor. Sett under ett er det et meget omfattende og mangfoldig arbeid Som utføres, og som omfatter alle aldersgrupper, fra barna og de unge til de eldre som det er forholdsvis mange av i Porsgrunn by. Søndagsskoler er igang og går bra både på øst og vest. Barnekorene går også meget bra. Hovedtyngden av det organiserte kristne barne- og ungdomsarbeidet utføres av de frivillige kristelige organisasjonene KFUK/KFUM og Indremisjonen, som har lange tradisjoner for sitt arbeid i byen. Konfirmantarbeidet som de tre prestene står for, er også meget bra. Under visitasen ble det pekt på betydningen av et godt samarbeid mellom konfirmantarbeidet og det eksisterende ungdomsarbeidet. Samarbeidet mellom kirke og skole fungerer godt, og forholdene ligger til rette for at det kan styrkes ytterligere. Sang, musikk og korarbeid er verdifulle aktiviteter i m;nighetene, med både barnekor og voksenkor. Forholdene ligger sa absolutt til rette for en videre oppbygging av denne s~ktor, og biskopen anbefalte sterkt at organisten får de m~dler og støtte han trenger til sitt arbeid, som er en b;tydelig del av byens kulturliv. Nar det gjelder diakoniarbeid, er det mye godt å si. Få andre menigheter i bispedømmet kan vise fram en så stor aktivitet på dette felt som Porsgrunn. Dette skyldes at en bl.a i mange år har hatt soknediakon. Av stor betydning er det arbeid menighetspleien står for. Et ønske som framkom under visitasen, var et enda nærmere samarbeid melom menighetspleien og menighetsrådene. Misjonsarbeidet har lange og gode tradisjoner i Porsgrunn. De m~nge foreninger og lag for ytremisjon og Sjømannsmisjonen gjør en stor og betydningsfull innsats. Skal dette viktige arbeid føres videre, er det imidlertid nødvendig at det kommer med flere yngre. ~en kirkelige statistikk for dåp, konfirmasjon og n~ttverdgjester viser jevne tall. Tallene for utmeldte av k~rken er små og viser lite variasjon fra år til år. Gledelig er det at tallene for offer og kollekter viser en betydelig økning de siste årene. Det viser at givergleden og offerviljen er stor i Porsgrunn. 5. MENIGHETENS BEMANNING M.V. ~restegjeldet blir idag betjent av sokneprest, res.kapelian og apelian, soknediakon og menighetsarbeider i 1/2 stilling. Klokkerstillingen ved østre Porsgrunn kirke er knyttet sammen med kirkevergestillingen. I Vestre Porsgrunn kirke er klokkerstillingen knyttet sammen med kontorfullmektigstillingen ved prestekontoret. Ved østre Porsgrunn kirke er det full stilling som organist.?rganiststillingen ved Vestre Porsgrunn kirke er for tiden ~~ke besatt. Det er kirketjenere i full stilling ved de to k~rkene. En arbeider med å få et fellesråd for de tre prestegjeldene i

11 kommunen og for å få felles kirkeverge. på det møtet som en under visitasen hadde med kommunen var denne saken og kirkens forhold til den kommunale nemndstruktur oppe til en foreløpig drøfting, og det ble avtalt at en forholdsvis snart skal holde et nytt møte om denne viktige saken. Det er godt håp om at en skal komme fram til en god løsning. Betjeningen i prestegjeldet: Inge Bergem, sokneprest Svein Byholt, res.kap. Ståle Idsø, kapellan Nils Jakob Thorsen, klokker/kirkeverge Einar Svendsen, soknediakon Ole Andreas Olsen, kirketjener Evan Kolflaath, kirketjener Martin Pearson, organist Ragnhild Storebø, klokker/kontorass. Britt Jahnsen, menighetsrabeider Organiststillingen på Vest: Vakant - fra fra fra fra fra fra fra fra fra 1982/84 - fra KIRKEHUS OG KIRKEGARDER ~stre Porsgrunn kirke er i god stand. Det arbeides med å gjøre belysningen i kirken bedre. D~t trengs en forbedring av toilettforholdene i kirken, og k1rketjeneren mangler oppholdsrom og redskapsrom. Dette tenkes løst ved byggingen aven kirkestue tett ved kirken. ~estre Porsgrunn kirke er også i god stand. liøyttaleranlegget bør forbedres. Orglet i kirken er i dårlig stand og bør fornyes. ~ravkapellet øst er i bra stand, men trafikkstøyen er meget skjemmende ved begravelser og bisettelser. ~avkapellet på Tørmo har fått nytt orgel og er i meget god stand. Her er det imidlertid behov for et kjølerom. E~ anbefaler også at kapellet får et frittstående klokketårn. ~rkegårdene er i meget god stand, og kommunen fortjener takk for det store arbeid som er utført. ~irkegården på øst har ennå plass til urnegraver, men så og si 1ngen gravplasser igjen. Mange er derfor henvist til å bruke S~ntralkirkegården ved Eidanger kirke. K1rkegården ved Vestre kirke har få gravplasser igjen, men på ~ørmo er det sikret gravplasser for mange år framover. gnder visitasen ga biskopen sterk støtte til arbeidet med å få,ygget en kirkestue ved østre kirke. Det er allerede samlet 1~n en 1/2 million til dette prosjektet, og det vil være r 1melig at også kommunen yter bidrag for å få dette realisert. ~oiletter og oppholdsrom for kirketjener bør kunne plasseres i sc;rnme bygget. Bade menighetshuset på vest og Ungdommens hus er tjenlige og ~ode lokaliteter i det mangfoldige menighetsarbeid som er 19ang. Det samme kan sies om Østsiden bedehus. ~nighetskontoret ved sokneprestboligen har meget gode l~kaliteter, men trenger å ominnredes for å gi t11fredsstillende kontorlokaler til de ansatte. Det er flere

12 av dem som ikke har eget kontor og arbeidsrom. 7. KONKLUSJONER I visitasforedraget under visitasgudstjenesten i østre kirke søndag 4. februar, anbefalte biskopen at det ble satset på følgende områder i tiden farmover: 1. Styrking av gudstjenestefellesskapet. Dette arbeides det nå med i hele vår kirke. Det er i høy grad utilfredsstillende at så mange, også av de bekjennende kristne, går så altfor sjelden til kirken søndag formiddag til gudstjeneste. A samles i Herrens hus på Herrens dag om ord og sakrament bør være en høyt prioritert sak for alle. Både unge og eldre bør selv vise og si til hverandre: Søndag er kirkedag! ~. Styrking av bønne- og forbønnstjenesten. Opplegget fra "Kontaktforum for evangelisering" med bønn og samtale bør prestene og menighetsrådene forsøke å trekke menighetene inn i, særlig med tanke på årets pinsefeiring. Bønn og forbønn skaper holdninger hos oss selv og åpner for G~ds hjelp til å løse opp det som er vondt og vanskelig. K~ærlighet til hverandre og omsorg for hverandre er v1ktigere enn noe annet. Det må dere be om og la dere fylle av. Da blir det lettere å snakke med hverandre om problemene og la seg fylle av tilgivelsens sinnelag. ~. Evangelisering. Vi må ikke bli en "ghetto-kirke", "ghetto-menigheter", som b~re er opptatt med oss selv og har nok med det. Vi må være en k1rke og en menighet som følger Jesu ordre om å gå ut. Det er mange søkende mennesker idag som vi ikke har kontakt med. Vi skal være en oppsøkende kirke som går ut med det gode e~angelium og med tilbud om kristent fellesskap. Det har Gud g1tt oss å gjøre. Må vi ikke glemme det!