AGDER BI KOP Adressc G Yldclllnvesgl. 9. Prosten i Aust-Telemark prosti. SOknepresten i otodden 3671 OTO DDE

Transkript

1 BISKOPE I AGDER Gyldenløve gt. 9, 4611 Kri tiansand Tlf. (042) / Dato: Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Filnavn: / Oluf E. Teinum ( ) c:\oluft\protcnd2.doc Prosten i Aust-Telemark prosti 3671 OTO DDE SOknepresten i otodden 3671 OTODDE Notodden menighetsråd 3671 NOTODDEN otodden kommune v/ordfører 3671 OTODDE Kirkedepartementet 0030 OSLO I PROTOKOLL FRA VISITAS 10TODDE oktober 1996 PRESTEGJELD Sender med dette kopi av protokollen for bispevisitasen i otodden. En gjør oppmerksom på at menighetsrådet avgjør om referatet skal sendes til andre i rnenigheten, f. eks. de ansatte, utvalg, m.v. AGDER BI KOP Vedlegg: Protokoll for visitas en Adressc G Yldclllnvesgl I1 Kri,tiallsall<l T elefon 3X Telefax 3X '0. tgiro OX Bankgiro

2 PROTO KOLL FRA VISITAS I NOTODDE OKTOBER 1996 PRESTEGJELD vi biskop dr. theol. Halvor Bergan. Siste visitas i prestegjeldet var i oktober 1987 vi biskop Halvor Bergan. 1. PROGRAM FOR VISITASEN Følgende program var satt opp for biskopens visitas i otodden prestegjeld: Onsdag 23. oktober: KI.13.30: Besøk på otodden Sykehus " 16.30: Besøk på otodden Syke- og alderhjem. Andakt vi prost Bjørn Karlsen. Hilsen vi biskopen. " 18.00: Kontorvisitas på Notodden prestekontor. " 19.00: Kulturkveld. Notodden menighetshus. Torsdag 24. oktober: Kl : Besøk på Notodden ungdomsskole. Biskopen svarer på spørsmål fra elevene. " : Skolegudstjeneste i otodden kirke. Preken vi res.kap. Ravn Karsrud. Biskopen samtaler med barna. " : Møte med lærerne i grunnskolen. otodden menighetshus. " : Samtaler med kirkelig ansatte. " 18.00: Drøftingsmøte vedr. kirkehus og kirkegård. otodden menighetshus. " : Samrådingsmøte med menighetsråd og kirkelig ansatte. Menighetshuset. Fredag 25. oktober: Kl : Møte med administrasjonen ved Høgskolen i Telemark, otodden. " : Møte med politisk og administrativ ledelse i otodden kommune. " : Besøk på Eldresenteret. Hilsen ved biskopen. " : Besøk på Hydro æringspark. " : Samtaler med kirkelig ansatte. " : Aftensang minattverd i otodden kirke. Tekstmeditasjon vi prost Karl en. " : Samrådingsmøte med menighetsråd, kirkelig ansatte og ledere i det frivillige kristelige arbeid. otodden menighetshus. Søndag 27. oktober: 1< : Visita gudstjene te i otodden kirke. Prosten intimerer. Bi kopen preker og holder et kort vi itasforedrag. Kirkekaffe på Menighetshu et like etter gud tjene ten.

3 2. REFERAT FRA BESØK, M.V. U DER VISITASE Visitasen tok til med besøk på Notodden sykehus. Biskopen ble gitt en informativ innføring i driften av sykehuset generelt og psykiatrisk avdeling spesielt. Et av temaene som ble drøftet var mulighetene for sykehusprest på psykiatrisk avdeling. Sykehusdirektør Jostein Todal sa seg villig til å diskutere saken. Biskopen foreslo en kombinasjonsløsning med en stilling delvis knyttet til sykehuset, delvis til høyskolen og/eller delvis til vikartjeneste i prestegjeldet. Deretter fulgte besøk på Notodden syke- og aldershjem. Prost Bjørn Bull Karlsen holdt andakt. I sin hilsen takket biskopen pensjonærene for den innsats de har gjort i kirke og samfunn, og de ansatte for det fine omsorgsarbeid de utfører. Under kontorvisitasen på Notodden prestekontor, signerte biskopen de fremlagte bøker, som prosten hadde hatt en gjennomgang av før visitasen. Til bøkene hadde prosten bemerket følgende: 1. Journal for sokneprestembetet må føres mer utførlig 2. Kallsboken trenger ajourføring. Dagen ble avsluttet med kulturkveld i Notodden menighetshus. Gospelkoret og en kvartett fra Frikirken bidro med vakker sang. Det store overraskelsen kom da en flokk med barnegospelsangere - på hemmelig tur - dukket opp på podiet og sang sine glade sanger for biskopen og forsamlingen. Torsdagens program tok til med besøk på otodden ungdomsskole, der homofili og kvinnesak ble reist som de viktigste spørsmålene. Presseoppbudet var uvanlig stort under dette besøket. Under skolegudstjenesten i Notodden kirke holdt res.kap. Karsrud preken. Biskopen samtalte med barna. Skoleelever deltok aktivt med forskjellige innslag i gudstjenesten, som var et fint eksempel på samarbei d skole-kirke. Møtet med lærerne i grunnskolen ble holdt på otodden menighetshus. P.g.a. boikott fra flere lærere, var kun ca. 40 møtt frem. Undervisningskonsulent Jan G. samarbeid og vektlegging. ilsen innledet over temaet: Identitet og dialog - holdninger, Til temaet 'identitet' betonte han viktigheten av å være bevisst på vår kulturarv, og siterte fra en av målsetti ngene for det nye faget: "gi innsikt i og forståelse for kristen tro og tradisjon og kulturarv." Idag registreres en helt annen åpenhet mht livssyn og kristendommen som en nasjonal arv. Et hovedmål med den nye planen er at alle skal få den samme basiskunnskap. Når det gjelder dialog-siden, så utelukker ikke den identiteten, men forutsetter denne. ilsen sa seg glad for at kristendom og religion kommer på dagsorden for alle, og at kristendom og andre religioner skal presenteres ut fra sin egenart. ~orutsetningen for dialog er trygghet på egen identitet. Det nye faget legges opp som et Inkluderende fag, der respekt for andres syn står sentralt. Bvordan tenke samarbeid kirke-skole? kirkens ansatte vil være resurspersoner inn i dette. ilsen nevnte flg. utfordringer ut fra læreplanen: 2

4 * Gudstjenesten: vil fortsette samarbeidet her. * Prosjektarbeid tilknyttet elevenes nærmiljø. * Besøk til kirke, moske, bedehus, m.v. * Være til stede ved gudstjeneste eller møte. * Bilder fra kristendommen historie. * Høytider, ritualer, skikker og symboler. Mht fritaksmuligheter er dette spørsmål som det fortsatt arbeides med. Den norske kirke må kunne stå frem som en hovedsamarbeidspartner, da hovedvekten i faget ligger på kristendomsundervisningen, som er konfesjonelt forankret. Begrunnelsen for dette pedagogisk: Det dreier seg om det som er kjent for de fleste. Faget er imidlertid skolens og elevenes, og skal ikke benyttes til misjonering/forkynnelse, men skal heller ikke i befinne seg i et ideologisk tomrom. Læreren skal forløse og levendegjøre fagets innhold. Nilsen antydet flg. vektlegging på: - hovedinnholdet i bibelhistorien, kirkehistorien og den evangelisk lutherske lære. - hva krd. kan bety for den enkelte og for samfunnet - å gi positive opplevelser - at kristendommen behandles som en levende kulturtradisjon og levende religion. Momenter fra samtalen: * Samarbeid kirke - skole. Det foreligger en samarbeidsplan. Hovdtingene i den har fungert fint. * Likestilling i kirken. Berit Kvisli tok sterk til orde mot biskopens syn på ordinasjon av kvinnelige prester, og etterlyste likestilling i kirken. Biskopen gjorde rede for sitt syn ut fra skriftforståelse og kirkens tradisjon, og ytret ønske om å leve i toleranse og respekt for hverandres syn. Mht likestillingsloven sa han at skal den gjelde i Den norske kirke, må den også gjelde for andre trossamfunn. Den norske kirke kan ikke settes i en særstilling som trossamfunn. Avslutningsvis ga biskopen en kort orientering om bispemøteutredningen Forbrukersamfunnet Som etisk utfordring, og pekte på at jo mer vi bruker, forværres situasjonen i den 3. verden. Vi leder mot en katastrofe hvis vi ikke legger om kursen. Biskopen utfordret skolen til å ta opp temaet. ~ttermiddagen var avsatt til samtaler med kirkelig ansatte, der den enkelte ansatte fikk drøfte SIn arbeidssituasjon med biskopen. Drøftingsmøtet vedr. kirkehus og kirkegård ble holdt på otodden menighetshus. Møtet resulterte i å sette opp en saksliste for møtet med kommunen dagen etter. Samrådingsmøtet med menighetsråd og kirkelig ansatte ble holdt samme sted. Biskopen ledet møtet. 'fil grunn for møtet lå sokneprestens visitasmelding, som gir en god beskrivelse av Olenighetens nå-situasjon. Sentrale punkter i meldingen, så som gudstjenesteliv, undervisning og diakoni, ble drøftet i Oløtet. 3

5 Fredagens program tok til med møte med administrasjonen ved Høgskolen i Telemark. Rektor Arvid Gjengedal ga interessant informasjon om skolens tilbud. Dekanus Ingvar Sundvor ga et historisk riss frem til dagens situasjon. I samtalen etter ble det bl.a. påpekt at det estetiske er forsømt i kirken i dag, og det ble reist spørsmål om hvordan denne åndelige dimensjonen kan styrkes. Avslutningsvis kom lektor Kjell Moen med et utfordrende innspill på kristendomsfagets plass i dagens lærerutdanning. Han hevdet at det nye faget fremstår på det pluralistiske samfunns premisser, og skaper en vanskeligere situasjon for lærere og elever. Lærerne trenger sårt 10 vekttall for å kvalifisere seg for faget, et fag som setter veldig store krav til læreren. Lærerens rolle er endret fra å være misjonær til oppdagelsesreisende, og Moen fryktet at når alt blir like gyldig, kan alt bli likegyldig. Møtet med politisk og administrativ ledelse i ble ledet av biskopen. otodden kommune Ad sak 1. Notodden kirke. a. Fullføring av utskifting av strømførende ledninger i tårnet b. Forhøyelse av rekkverket på galleriet c. Reparasjon av vegg i kirken/maling av kirken 4. Yluftfukter til orgelet. Teknisk sjef opplyste at det er budsjettert kr ,- til el-anlegg. Mht reparasjon av vegg innvendig mente han at kirketjener vil kunne gjøre en god egeninnsats. Behovet for ny luftfukter ble anmeldt. Ad sak 2. Gravkapellet a. Nytt tak på kapellet b. Inngang for rullestolbrukere Det ligger inne i gjeldende handlingsplan kr ,- til reparasjon av tak. Når det gjelder adkomst for rullestolbrukere, er det kun snakk om en liten oppbygning i trappetrinnshøyde. Dette bør realiseres i forbindelse med takarbeidet. Ad sak 3. Stillinger a. Kirkeverge i hel stilling. Viktigheten av hel stilling ble understreket fra kirkens side. Etter møtet med kommunen besøkte biskopen Eldresenteret, der prosten kom med en hilsen og biskopen holdt andakt. ~esøket i Hydros Næringspark ga både et omfattende tilbakeblikk på Hydros historie, og et Innblikk i en omstillingsprosess med kreativ ny-oppbygging av arbeidsplasser i gamle Omgivelser. Ettermiddgen ble brukt til nye samtaler med kirkelig an atte. Under aftensangen i otodden kirke holdt prost Karlsen tek tmedita Jon. 4

6 Samrådingsmøtet med menighetsråd, kirkelig ansatte og ledere i det frivillige kristelige arbeid satte fokus på visjoner og mål for arbeidet i menigheten frem mot årtusenskiftet. De to innlederne, Ravn Karsrud og Gunvor Strand, bidro til gode innspill til en nyttig samdrøfting om vesentlige spørsmål vedr. menighetens liv og virksomhet. Den nytenkning og de visjoner disse to målbar, anbefalte biskopen brukt både i menighetsbladet og til videre samtale. 3, FOLKETALL, BOSETTINGSMØ STER OG TVIKL G SIDE FORRIGE VISITAS Prestegjeldet består av et sogn. Av kommunens innbyggere (pr.i.l. 1996) hører ca 7000 inn under otodden prestegjeld. Ved forrige visitas var folketallet ca Fra dengang har imidlertid antallet studenter økt til det dobbelte - til ca Det ventes ikke store endringer i folketallet i årene som kommer. 4, MENIGHETE ES BEMA ING Prestegjeldet blir idag betjent av sokneprest og residerende kapellan. I møtet med administrasjonen på Notodden sykehus ble det foreslått å arbeide frem en kombinasjonsstilling som sykehusprest, studentprest og/eller vikarprest for prestegjeldet. Behovet for alle deler er absolutt til stede. Prestegjeldet har kontorfullmektig i ~ stilling. Kontorfullmektigen yter også sekretærhjelp for prosten. Det er kantor, kirketjener og ungdomsarbeider i hel stilling. år nåværende ungdomsarbeider Slutter ved årsskiftet etter utmerket innsats, bør en kanskje vurdere om stillingen bør Omgjøres til kateketstilling, - bl.a. for å knytte sterkere forbindelse mellom menighetens Ungdomsarbeid og konfirmantarbeidet. I<lokkerstillingen betjenes for tiden av 3-4 frivillige klokkere. Videre er det ansatt renholdsbetjent i brøkstilling og to kirkegårdsbetjenter i hel stilling. Notodden har kirkeverge i ulønnet tillitsverv frem til l.i Teknisk sjef er av fellesrådet midlertidig engasjert i kirkevergefunksjonen, inntil kirkeverge blir ansatt. Det er nettopp vedtatt igangsatt et prosjektarbeid med sokneprest Leiv I. Møen, Reddal, som prosjektleder, for å utrede kirkevergestillingen og de praktiske og økonomiske konsekvensene den nye ordningen fører med seg. 5, KIRKEHUS OG KIRKEGARDER Det må generelt sies at kirkehus og kirkegårder i prestegjeldet er i god stand. Dette fortjener kommunens folk og de kirkelig ansatte stor ros for. otodden kirke b~e innviet i 1938, og med sine 650 sitteplas er er den en "katedral" i u t-telemark. Siden forrige visitas er det foretatt mange og omfattende utbedringer. Kirken har bl.a. fått nytt k?bbertak, gulvene i kirken og på galleriene er slipt ned og lakket, amtlige benker er malt, kirkeforeningen har gitt kirken nytt gulvteppe, Tinfoss N har bekostet nytt ly anlegg. ~e s t a u re ri ng av alle kirkens inngangstrapper pågår, og det er kommet nytt høyttaleranlegg til kirken. 5

7 Kirken trenger imidlertid både utvendig og innvendig vedlikehold/utbedring. Følgende vil i første omgang bli prioritert: Fullføring av utskifting av strømførende ledninger i tårnet, forhøyelse av rekkverket på galleriet, reparasjon av taket innvendig i kirken og maling av kirkerommet samt anskaffelse av ny luftfukter til orgelet. Notodden kirkegård er godt vedlikeholdt og fremstår som et vakkert kirkegårdsanlegg. Kirkegården er siden siste visitas utvidet med ca graver, og det er avsatt områder både til minnelund for urner og minnelund for dødfødte barn, og et område for dem som ikke ønsker noen symboler eller noen form for markering.. Arbeidet med å regist rere graver på data ble påbegynt i 1995, og er kommet omlag halvveis. Dette er et arbeid som gir en god hjelp til effektiv utnyttelse av kirkegården. Det er behov for nye teletinere. Kapellet fikk nytt høyttaleranlegg i 1987, og ble malt utvendig i Taklektene som holder taksteinen på plass, er råtne slik at steiner forskyver seg og det oppstår lekkasje. Dette må snarest repareres. Innvendig er det behov for generelt vedlikehold. Tilgjengeligheten for rullestolbrukere bør gjøres bedre. Noto dden menighetshus ble innviet i 1991, og inneholder tjenlige lokaler til menighetens mange aktiviteter, og har prektige kontorer til alle ansatte. Buset kostet 5,6 millioner i tillegg til 11 årsverk med dugnadsinnsats. Ved innvielsen sto huset gjeldfritt! Buset fremstår som et veldig godt redskap i menighetsarbeidet. 6, MENIGH ETSFORHOLDE E Det er et omfattende arbeid på gang i menighetene. Prestene, ungdomsarbeideren og de andre kirkelig ansatte utfører et solid og godt arbeid. Det samme må sies om menighetsrådenes arbeid. En stor stab med frivillige utfører en imponerende innsats i de mangeartede aktivitetene som er på gang. Kirkesøkningen har holdt seg ganske stabil de siste årene, nattverdsøkningen likeså. Tallene for ofringer/kollekter og givertjeneste vitner om stor giverglede. Gudstjenestelivet ble drøftet under visitasen. ~n oppnåelig oppgave må være å få til et lite liturgisk kor tilknyttet gudstjenestene, gjeme i tilknytning til kirkekoret. Dette vil kunne løfte menighetssangen og gi hjelp til at våre gudstjenestebøkers mangfold får utfoldel e muligheter - med bruk av bibelske almer, nye ~almer, liturgi, m.v. otodden kirke med sitt utmerkede gudstjenesterom innbyr til et rikere liturgisk liv. Til dette har Notodden en vel kvalifisert kantor og dyktige prester om kan gi et slikt arbeid en Ønsket standard. attverden er en av de rike te kilder til glede, kraft, kjærlighet og håp. Vi må for øke å bryte ned holdninger om hindrer mennesker i å søke til Herrens bord. Det påhviler prestene å holde 6

8 frem nattverdens betydning i undervisning og forkynnelse. Alle må vi være med å oppmuntre barna og de unge til å bli trofaste nattverdgjester, og gi dem kjennskap til rikdommen i nattverden. De er fullverdige gudstjenestedeltakere! Innen dåpsopplæringen er det kontinuerlige tilbud på alle alderstrinn - med varierende oppslutning. Arbeidet med 4- og l l-års fasen kan med fordel styrkes. Problemet er imidlertid mangel på frivillige ledere. Menigheten har utarbeidet en egen plan for dåpsopplæringen. Kirke-Ibarnehage-/skolesamarbeidet er i god gjenge. Det er utviklet plan for samarbeidet kirkeskole som fungerer greit. Spesielt oppmuntrende er samarbeidet med skolen om familiegudstjenester. En tilsvarende plan er utviklet for samarbeidet med barnehagene, herunder et eget omvisningsopplegg for skolebarnlbarnehage ved kirkens stab. Barne- og ungdomsarbeidet står relativt sterkt. Søndagsskole, "Hverdagsgruppen" i Høgås, barnegospelkoret, "Tårnsvalene" og Indremisjonens barnearbeid samler mange barn, og er av stor betydning for menighetens liv. GOspelkoret og leirarbeidet er gode tiltak for de unge, med til tider stor oppslutning. Lagsarbeidet består aven gruppe for ungdomsskoleelever og en for elever i den videregående skolen. Studentgruppa "Ard" på høgskolen har stor aktivitet. Indremisjonen driver arbeid for ungdom i sine lokaler. Et stort og viktig satsingsområde innen konfirmantarbeidet er konfirmantleirene, som har blitt ~n krumtapp i virksomheten. Her deltar 25 ledere, og leirene gir ikke bare god kontakt ungdom Imellom, men også åndelig fellesskap og positiv lederutvikling. Bøsten 1996 er det startet ALPHA-kurs, et kursopplegg over 10 uker som særlig er beregnet på mennesker i troens periferi. 40 har møtt ferm foreløpig. Det er diakoniutvalg for hele prestegjeldet, som har litt besøkstjeneste og har laget enkelte arrangementer for eldre, og har samarbeidet om gudstjenester med psykisk utviklingshemmede. Prestene utfører en del besøk hos syke og gamle. Videre er det regelmessige andakter på otodden syke- og aldersheim og på Psykiatrisk enhet ved Notodden sykehus. Sang_ og musikkvirksomheten, i menigheten spenner over hele spekteret fra barnegospel, gospelkor og kirkekor. Ved flere anledninger deltar også andre kor, korps og solister. Kantoren er en musikalsk ressursperson både for gudstjenestelivet og konsertvirksomhet i kirken. På Tinnesmoen bedehus er det et musikklag og en sanggruppe for studenter. Arbeidet for ytre misjon har lange og sterke røtter i prestegjeldet. Menigheten har misjon som Satsingsområde for Misjonærene tas med i menighetens forbønnstjeneste i gudstjenesten. Flere misjonsforeninger er i arbeid og støtter misjon arbeidet med betydelige summer. Det er flere foreninger som arbeider for indremisjon i prestegjeldet, og de kristenlivet i menighetene. etter preg på Menigheten har en organisert bønnetjeneste som har to vakter daglig fra tirsdag til fredag. ~et gjøres et viktig arbeid i forbindelse med menighetsbladet. Det er en viktig Informasjonskanal og en strategisk prekestol i menighetene. Festlighetsutvalget arrangerer menighetsfester 4-5 ganger ganger i året. 7

9 Det økumeniske klimaet er godt på Notodden. Siden 1993 har det vært arrangert en årlig økumenisk gudstjeneste i Notodden kirke. Etter nedleggelsen av Notodden metodistmenighet i 1994, har det vært avholdt samtaler mellom otodden menighet og Metodistkirken om deltakelse i gudstjenestelivet i otodden kirke. Biskopen vil gi sin godkjenning til at et medlem av Metodistkirken blir med i klokkertjenesten i otodden kirke. Bildet er ikke fullstendig. Men alt i alt er det et mangfoldig og bredt menighetsarbeid i prestegjeldet. Ved siden av de ansatte i kirken, er det en stor flokk medarbeidere av frivillige, som år etter år utfører et trofast og godt arbeid som ledere for menighetens mange aktiviteter. Men oppgavene er også mange og store! 7. KONKLUSJONER I visitasforedraget under visitasgudstjenesten i otodden kirke søndag 27. oktober nevnte biskopen følgende som det trengs å arbeide videre med og styrkes i tiden som kommer: l. Arbeidet for og med Bibelen. Belt konkret oppfo rdret biskopen hver enkelt og menighetene til * Økt bibelbruk - særskilt blant unge. * Bibelfortellingene må igjen komme mere i bruk i arbeidet i kirken og i skolen. * Det er utarbeidet godt materiell om Bibelen til bruk i menighetene. Bibelsekretær Konstanse Raen kommer gjeme og holder kurs i menighetene. * Det er viktig at en i menighetene holder levende og fornyer det personlige engasjement for bibelmisjonen. Det er en viktig oppgave for oss å gi Bibelen videre til folk i Sentral-Afrika, Ukraina og andre sterder der mange folk enda ikke har anledning til å lese i den. Det er spennende og interessant å være med i denne formen for misjon. 2. Arbeidet for misjonen. Dersom vi skal holde oppe og føre videre misjonsengasjementet knyttet til misjonsbefalingen, trenger vi å oppfordre og oppmuntre hver enkelt og menighetene til: * sterkere å fokusere på misjonen i forkynnelse, i bønn og bibelarbeid, i alle lag og foreninger i menighetene. * aktivt støtte misjonsarbeidet ved offer og givertjeneste og ved deltakelse i misjonsprosjekter og misjonærstøtte. * omslutte misjonsarbeidet og misjonærene med forbønn. 3. Arbeidet med de diakonale oppgavene. k irken har lange og gode tradisjoner for å ta seg av og hjelpe mennesker i nød. I dag er Utfordringene mange og store på dette mrådet : * syke og eldre om trenger besøk '" rusmisbrukere og deres familie som trenger om org * mange steder trengs det i dag en ungdomsdiakoni og tiltak pesielt rettet mot risikoutsatt ungdom '" psyki k utviklingshemmede om trenger varme - og at noen bryr eg om dem 8

10 * asylsøkere og flyktninger som trenger medmennesker som kan gi dem støtte og vennskap * arbeidsledige som sliter med ensomhet Diakoni er evangeliet i praksis! Og en ting til slutt: Vi må ikke glemme hjemmene. De er viktige nå som før! Vi trenger i dag å Oppmuntre hverandre til enkel andakt og bønn i hejmmene våre, i familiene, sammen med barna. I dette ligger det en stor velsignelse og styrke og kraft for store og små til dagens strid! En målsetting må være at alle døpte barn lærer å be aftenbønn. stiftskapellan 9