VISITASFOREDRAG VISITAS KRAGERØ-, LEVANGSHEIA-, SKÅTØY-, SANNIDAL- OG HELLE SOKN NOVEMBER 2014.

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop VISITASFOREDRAG VISITAS KRAGERØ-, LEVANGSHEIA-, SKÅTØY-, SANNIDAL- OG HELLE SOKN NOVEMBER INNLEDNING Kjære menigheter i Kragerø-, Levangsheia-, Skåtøy-, Sannidal- og Helle sokn! Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus Det er ikke lenge siden jeg var sammen med ansatte fra hele bispedømmet til stiftsdager i Kragerø. Også den gangen fylte vi denne praktfulle kirken med folk og med lovsang. I dag er jeg her i forbindelse med visitas i menighetene i Kragerø kommune. Det har vært interessante og lærerike dager. En visitas åpner for et dypere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Forrige visitas i Kragerø, Levangsheia og Skåtøy var i Sist visitas i Sannidal og Helle var i Siden den gang er Helle skilt ut som eget sokn. Nytt er også kirkens visitasreglement som oppfordrer til å redusere antall visitasenheter. Derfor er nå hele fellesrådsområdet visitert sammen. Men den viktigste endringen i det nye visitasreglementet er at: Tidligere hørte dere biskopen preke over alt. Nå skal biskopen også høre de ansatte. Likeledes skal jeg se hva som skjer og hvordan ting er i menigheten, mer enn at dere skal se meg. Visitasen blir på denne måten en synlig del av hvordan jeg som biskop utøver tilsynet med den lokale kirke. Det har vært viktige dager sammen med dere. Jeg ber om at visitasen setter i gang tanker og inspirerer dere til videre arbeid i Guds rike. FORBEREDELSE En visitas i vår kirke er mer enn at biskopen besøker menigheten noen dager. I forkant skriver sokneprestene sammen med råd og kirkeverge en visitasmelding. Det er en beskrivelse og en vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese denne meldingen. Det er et offentlig dokument. 1

2 Sånn umiddelbart var det tre ting i visitasmeldingen som jeg merket meg. Dere har hatt en liten stigning i gjennomsnittlig gudstjenestedeltakere i menighetene. Det er bra, det er ikke alle menigheter som kan melde om det. Fellesrådet har redusert stillingsstørrelsen på enkelte stillinger på grunn av stram økonomi. Ekstra inspirerende å lese om tiltak rundt pinse i Skåtøy kirke. Mange steder er pinsen i ferd med å forsvinne som kirkelig høytid. Dere på Skåtøy har vist at det går an å gjøre noe med det. Ellers har rådgiverne ved bispekontoret Dag Arnulf Kvarstein og Geir Myre sammen med prosten og kirkevergen besøkt kirkene og kirkegårdene og levert en befaringsrapport. Prost Bente Heibø Modalsli og prost Morten Fleischer har hatt kontorvisitas og levert rapport til biskopen. Prost Bente er for øvrig prosjektleder for visitasen. Fra bispedømmekontoret har kirkefagsjef Arve Nilsen vært med. Han vil også støtte prosten i oppfølgingen av visitasen. GJENNOMFØRING Jeg ønsker å starte en visitas med å møte de ansatte. Slik også denne gang. På onsdag morgen møtte jeg hele storstaben i Kragerø kirke. Her fikk jeg bekreftet hvor viktige alle de ansatte er, men uten de frivillige kommer man ikke langt. Det er derfor flott å være på en visitas hvor både råd og frivillige er engasjert med. Jeg møtte sokneprester, kirketjenere, trosopplærer, kontormedarbeider, kirkeverge og prost. Vi var samlet rundt alteret og sammen gikk vi gjennom visitasen programpost for programpost. Det var nyttige minutter for meg. Jeg tenker, desto bedre en er forberedt, desto bedre blir det. Etterpå var hele storstaben samlet til lunsj her i kirken. La meg si det med en gang. En flott lunsj stelt til av de ansatte, men Kragerø kirke trenger bedre sanitærforhold. Første programpost ute i menighetene var møte med Kirkens Bymisjon. Jeg møtte virksomhetsleder Kari Sveberg, gjester og frivillige medarbeidere på miljøkafeen. Tenk om alle kirkens møtesteder har samme holdning til hverandre som jeg opplevde her. For å forklare hva jeg mener, siterer jeg en av gjestene, som på spørsmål om hva som var det beste med Bymisjonen svarte: Det viktige for meg er å være inkludert og bli sett og å kjenne seg velkommen. Og den beste måte å se andre mennesker på, er å nullstille seg selv og møte den andre som den han eller hun er. Det opplever jeg her. Det gjelder oss alle. Slik kan Bymisjonens visjon: «Gi hverandre mot til å leve og gi hverandre mot til å tro!» skje, ikke bare på miljøkafeen, men i alt kirkens arbeide. 2

3 I løpet av onsdags ettermiddag og kveld møtte jeg menigheten på Helle og i Sannidal. Først var det familiegudstjeneste i Helle kirken. Fullt hus. Angels og Minikoret fylte kirken med jubel. Det er viktig og godt at barna får lov til å være i sin Fars hus. Senere på kvelden møtte jeg ungdommen i Sannidal som hadde KRIK samling i gymsalen på ungdomsskolen. Det var sundt og godt for en biskop å bli rundspilt av ungdommen. Jeg tar med meg disse samlingene i menigheten som gode møtepunkt for mennesker og for mennesker og Gud. For meg er det ekstra flott å se hvordan de lokale prestene tydelig er en del av miljøene. Torsdagen startet med et møte på Rådhuset hvor prestene, prosten og meg selv - møtte skolesjef Gro Lien og rektorene ved Kragerø-, Stabbestad-, Sannidal-, Helle- og Sannidal Ungdomsskole. Men før vi startet samtalen opplevde vi noe jeg skulle ønske at dere hadde vært med på alle sammen. På rådhuset ble vi møtt av 2.klasse fra Kragerø skole som sang to sanger. Vi er barn fra mange land og Ikke mobb. Jesus var ikke nevnt i noen av sangene, men vi kunne godt sunget dem både i korene våre og ellers i kirken. For de handlet om den kristne sannheten at Alle mennesker har den samme verdien. Møtet bekreftet at det er gode relasjoner mellom kirken og skolene. Det er mange tradisjoner som forteller om profesjonelle aktører både i skolen og i kirken. Mange er usikre på hva en innenfor dagens lovverk kan eller ikke kan gjøre i dette samarbeidet. Jeg pleier å si at dagens ordning gir oss mange muligheter og noen begrensninger. Derfor er det viktig å møte skolen for nettopp å snakke samme om muligheter og begrensninger. Vi snakket hovedsakelig om følgende samarbeidsarenaer. Hva kan kirken bidra med i forhold til skolens kompetansekrav? Hva med skolegudstjenester? Sorg og krise. Diverse andre områder. Det ble en fruktbar og konstruktiv samtale. Veien videre er at prosten og skolesjefen tar på seg arbeidet med å utarbeide planer for samarbeidet. På forhånd samtaler henholdsvis prosten med de ansatte i kirken og skolesjefen med rektorene. Det er enklere å forholde seg til planer som er underskrevet av både kirken og skolen. Jeg er veldig fornøyd. I en visitas skal biskopen ha en samtale med alle vigslede medarbeidere. Andre kirkelige ansatte blir invitert til samtale. Takk til alle dere som jeg har møtt i samtalens rom under denne visitasen. Det er godt for oss som jobber i samme kirke å snakke sammen også på tomannshånd. Dere gir meg verdifull og nødvendig innsikt i hvordan det å jobbe lokalt i kirken. I en visitas er det ofte lagt inn et bedriftsbesøk eller to. Denne gangen besøkte vi Kragerø sparebank. Administrerende banksjef Jon Guste-Pedersen inviterte til lunsjmøte. Det er første gang jeg som biskop får orientering om hvilken samfunnsrolle en sparebank har i 3

4 lokalsamfunnet. Det slo meg nok en gang at vi har et godt samfunnssystem med mange gode aktører som vil det gode. Det er viktig at vi som kirke samarbeider med alle som vil være med å gjøre våre nærmiljøer enda bedre. Kirken har gjennom hele sin historie hatt diakoni som et av sine trossvar og kjennetegn. En side ved kirkens diakoni er at når mennesker ikke kan komme til kirken, går kirken ut til dem. Derfor er tjeneste overfor de som bor på institusjoner en del av kirkens diakoni. Vi er kalt til å tjene dem med Guds ord, Herrens nattverd og menneskelig omsorg. Jeg fikk være med på andakt på Helle omsorgsbolig. Menighetskoret Laudate sang. Stua var fullsatt da vi ankom. Vi møtte mange av de som har vært med å bygge opp menigheten og fremdeles bærer kirken i bønn. Vi hører fortsatt sammen, selv om vi ikke ser hverandre i kirkebenkene lenger. For meg har denne visitasen hatt mange høydepunkt. Et av dem var å møte menighetsrådene torsdagskveld i Støles praktiske menighetshus. Vi snakket sammen om hvor viktig menighetsrådet er i vår kirke. Hvis ansatte, råd og andre frivillige ikke drar sammen, er det tungt å være Den norske kirke. Hvert av rådene hadde med spørsmål til meg. Det var stor spennvidde. Jeg ble utfordret på soknestrukturen, kirkens delte syn i ekteskapsforståelsen, Kirkens hus, nedbemanning i kirken osv. Til alle dere som ikke sitter i menighetsrådet har jeg lyst å si: Menighetsrådene gjør en viktig jobb for oss som enkeltmennesker og menighet. Ta godt vare på dem, støtt dem og når det neste år skal velges nytt råd, er det kanskje din tur. Kvelden ble avsluttet med kveldsbønn i Støle kirke. Fredagen startet med besøk i Kragerø Blad Vestmar. Det er viktig for kirken å ha en åpen kommunikasjon med lokalavisen. Vi traff ansvarlig redaktør og daglig leder Tom Martin Kj. Hartvigsen. Videre var vi invitert til kommunen hvor ordfører Kåre Preben Hegland, varaordfører Henriette Fluer Vikre, rådmann Ole Magnus Stensrud og kommunalsjef Bjørn Hagen tok i mot oss. I tillegg møtte kommunens representant i fellesrådet Paul Henning Furu. Ordføreren serverte lunsj og orienterte først litt om kommunen. Det var spennende og jeg hadde stor interesse av å høre om kommunes forbindelse med armenerne. Vi har et særlig ansvar overfor de som har lidd urett. Den forfulgte kirke er vårt felles ansvar samtidig tror jeg de har mye å lære oss. Både kirkeverge og ordfører kunne bekrefte gode relasjoner mellom kirke og kommune. Det er ikke få midler som er tilført kirken over det kommunale budsjettet. Bare til brannsikring av kirkene er det brukt over 7 millioner. Når det er sagt vil jeg tro at hele kommunen er stolt av de vakre kirkebyggene dere har. Jeg er imponert. De er klenodier hver på sin måte de fem kirkene. Det ble ellers en konstruktiv samtale om det felles ansvar kirken og kommunen har for å gjøre våre nærområder til steder hvor det er godt både å leve og en gang dø. Vi var innom frivillighet. Et samfunn vil alltid være avhengig av at hver av oss legger vår innsats inn i fellesskapet. Kirken har mye å bidra med gjennom sin diakoni og øvrige tilstedeværelse. Den har få ansatte, men mange frivillige. Det er vårt kjennemerke. 4

5 Videre møtte jeg representanter for Normisjon, populært kaller Løkka. Sammen med prost og prester møtte jeg et viktig arbeidslag i kirken. Det var positivt å møte det gjensidige ønsket om å stå sammen i vårt felles oppdrag for evangeliet i vårt land og vårt nærmiljø. Løkka ligger i byen, men jeg tror at et samarbeid kan være aktuelt for flere enn bare Kragerø sokn. Fredagen ble avsluttet på Skåtøy. Vi fikk møte nok en perle av en kirke. Etter omvisning og kveldsbønn i kirken var jeg for første gang i mitt liv på menighetspub. Vi trenger møtesteder. Den som har et sted hvor en kan snakke om kirke og det åndelige sammen med en prest, er heldig. Men ikke mindre privilegert er den presten som har et slikt sted. Visitasen i soknene i Kragerø har vist meg mye godt menighetsarbeid og jeg har møtt og snakket med mange dyktige medarbeidere. Jeg har nå gått gjennom hva vi har gjort disse dagene og gitt enkelte kommentarer. Hele tiden har jeg sett lokalt ansatte og frivillige. Jeg håper dere lykkes i deres planer og at dere står sammen om de store oppgavene dere går inn i. Det vil ikke bli enklere å være kirke i tiden som kommer. Men vi har løfter om ar Han som har all makt i himmel og på jord har lovet å gå med oss. En visitas er ikke over når jeg drar. Det er på en måte nå det begynner. Håpet er at våre dager sammen har støttet det gode arbeidet som allerede skjer og de konstruktive prosessene som er i gang. Derfor gir jeg nå til slutt noen konkrete utfordringer til dere. De fem soknene i Kragerø er svært forskjellige og samtidig også like. Det stort sett de samme de samme utfordringene jeg vil komme med: OPPSUMMERING UTFORDRING 1 PLANARBEID Planer har liten hensikt hvis man bruker mye tid og energi på å lage dem for så legge dem i en skuff. Men når planer er så praktiske og gode at de styrer og leder arbeidet, er de et gode for alle virksomheter, også i det daglige menighetsarbeidet. Uten planer blir det ofte tradisjoner og det en husker, som styrer. Sørg for gode planer gir dere mulighet til å tenke de lange linjer også framover. 2 DIAKONI I 2015 vil vi i Agder og Telemark ha et spesielt fokus på diakoni. Jeg vil oppfordre menighetene i Kragerø til å tenke diakonalt i alt deres arbeid. I forbindelse med diakoni vil jeg nevne følgende: Diakoniutvalg som sammen med diakonen tar ansvar for det diakonale arbeidet og tenkningen hos dere. Jeg oppfordrer dere til at hvert sokn er representert i det utvalget. Besøkstjeneste Nye landsmenn finner sin plass i menighetene. Kirkens bymisjon blir en inngang til menigheten. 5

6 3. SKOLE KIRKE Jeg ber prosten å følge opp avtalen som ble gjort på møte med rektorene, og at prosten sammen med skolesjefen utarbeider en plan for samarbeidet mellom kirken og de forskjellige skolene i kommunen. 4. TROSOPPLÆING. Trosopplæring trenger en menighetskjerne og mange frivillige som sammen med de ansatte i kirken og foreldrene tar på seg vårt felles fadderansvar om opplæring og innføring i det kristne fellesskapet slik at våre døpte skal forbli en del av Guds rike. Til hver enkelt av dere. Hva kan du bidra med i trosopplæringen i din menighet? Hvis ikke du blir spurt, meld deg. Det gjelder også deg som Gud kaller til å be for trosopplærerne. Fortell dem at du har svart ja til å være forbeder VALGÅR I KIRKA Også her har jeg møtt utfordringen med å skaffe kandidater til menighetsrådene. Derfor; be og arbeid strategisk for å finne gode kandidater til menighetsrådene. 6. KIRKENS HUS. Dette går mest til Kragerø sokn. Alle menigheter trenger tjenlige lokaler for å møte dagens menighetsarbeid, diakoni, trosopplæring, ungdomsarbeid, musikk osv. Visitasen har vist at Kragerø menighet trenger nye lokaler. All min erfaring når det gjelder menigheter som bygger nye bygg er: Skal en få realisert prosjektet, må det være skapt et stort «vi». Bygget må være forankret i hele menigheten og relevant for bredden i menighetsarbeidet. Bruk derfor tiden fremover til å få hele menigheten med og til å tenke inn trosopplæring, diakoni m.m. i prosjektet. Det må også utarbeides en finansieringsplan. Jeg må dessuten si at kirken trenger handikaptoaletter nå! 7. SAMARBEID MED NORMISJON. Møtet med Normisjon var et konstruktivt møte. Løkka er en viktig ressurs. Samarbeid over sokn og eventuelle andre grenser må til for at vi skal nå vårt mål om fortsatt å være en folkekirke. Da må vi utnytte vår forskjellighet til felles innsats. Møtet viste at det er mange muligheter, ikke minst innen ungdomsarbeid og ungdomsgudstjenester. Min oppfordring er at dere videreutvikler dette samarbeidet. AVSLUTNING Jeg drar fra visitasen fylt med takk. Å være kirke er en stor, god og krevende oppgave. Jeg tenker at med én menighet som forsøker å ha en åpen kirkedør og én annen som åpner kirka til bønn for natta, har dere alle muligheter. Menigheter som bygger på bønn og som åpner opp sine dører til folket, har uendelige muligheter. Gud velsigne dere! Jeg hilser dere med Paulus ord til menigheten i Tessaloniki: Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.(1.Tess.1.2-3) 6

7 Agder og Telemark bispestol 23. november 2014 Stein Reinertsen, biskop 7