" 16.00: " 10.30: " 12.00: " :

Transkript

1 - 8 - og kommunen må snarest finne en løsning på dette problem, om en ikke skal komme i den situasjon at folk fra Dybvåg må gravlegges andre steder. Orgelet i Dybvåg kirke har i mange år vært ute av funksjon. Dette er et stort savn. Det er utarbeidet planer for en utbedring av det gamle orgelet, og en innsamling av frivillige gaver er igang. Dette sammen med bidrag fra kommunen burde gjøre det mulig å restaurere og sette istand orgelet om ikke så altfor lang tid. Tvedestrand kirke trenger vanlig vedlikehold. Kirken bør få varmtvannsbereder og vann innlagt i prestesakrestiet. Under skolegudstjenesten oppfordret biskopen skolebarna til å skaffe kirken et kors/krusifiks. Plan for utvidelse av kirkegården synes å være i god fremdrift. Laget kapell synes å være i bra stand. 7. KONKLUSJONER I visitasforedraget under visitasgudstjenesten i Holt kirke, anbefalte biskopen at det ble satset på følgende områder i tiden framover: 1. Gudstjenestefellesskapet og gudstjenestebevisstheten. Vi trenger å gjenoppdage at gudstjenesten søndag formiddag er umistelig. Den kan ikke erstattes av noe annet. ut fra den skal alt annet arbeid springe ut. Jfr. Ap.gj. 2,42. Et sterkt gudstjenesteliv gir et sterkt kristenliv, og vil også styrke arbeidet i menighet og misjon. Også det frivillige arbeid i foreninger og lag vil styrkes ved det. Derfor arbeider vi idag i hele vår kirke for en fornyelse av gudstjenestelivet. 2. Mer utadrettet virksomhet og evangelisering. Det er så mange vi ikke når med vårt arbeid, og det må være vår nød. "Gå ut", sa Jesus. Evangeliet er for alle. Det har aldri vært Guds mening at våre menigheter, eller for den saks skyld våre foreninger og lag, skulle være "ghettoer" som gjør oss til isolerte samfunn, adskilt fra alle andre, uten kontakt. Vi trenger å arbeide for at kirken skal være åpen for alle. Vi trenger å gjøre vårt kristne arbeid til et utadrettet arbeid, med sikte på de som vi idag ser at vi ikke når med vår tradisjonelle virksomhet i kirke og bedehus. Vi ternger fora, der også disse kan finne sin plass. Dette ville gjøre det gode arbeid som er igang rundt om i prestegjeldet, enda bedre.1 PROTOKOLL FRA VISITAS I LANGESUND PRESTEGJELD OKTOBER 1989 v/ biskop dr. theol. Halvor Bergan Siste visitas i prestegjeldet var i oktober 1977 ved fungerende biskop Arthur Thorbjørnsen. 1. PROGRAM FOR VISITASEN Følgende program var satt opp for visitasen i prestegjeld: Torsdag 19. oktober: Kl : " 09.30: " 10.30: " 12.00: " 16.00: " 17.00: " 19.00: Fredag 20. oktober: Kl : " 10.30: " 11.30: " 12.00: " : Søndag 22. oktober: Langesund Besøk på Langesund Ungdomsskole. Biskopen svarer på spørsmål fra elevene. Skolegudstjeneste på Langesund barneskole for klasse. Preken v/ soknepresten. Biskopen samtaler med barna. Skolegudstjeneste på Langesund barneskole for klasse. Preken v/ soknepresten. Biskopen samtaler med barna. Møte med lærerne i grunnskolen. Innledning til samtale v/ undervisningskonsulent Jan Nilsen og biskop Halvor Bergan. Halen Gård. Besøk på Clarks Minde. Andakt v/ soknepresten. Samtaler med kirkelig ansatte. Prestegården. og kirkeverge. Apning/andakt v/ Hjørdis Gjerland. Prestegården. Kontorvisitas - Langesund prestekontor. Besøk på Bamble sykehjem. Andakt v/ prosten. Befaring på Sundby kirkegård. Møte med den politiske og administrative ledelse i Bamble kommune. Halen Gård. og ledere i det frivillige kristelige arbeid i prestegjeldet. Apning/andakt v/ prost Laland. Kl : Visitasgudstjeneste på Langesund barneskole. Biskopen preker og holder et kort visitasforedrag. Kirkekaffe umiddelbart etter gudstjenesten.

2 t. 8 t... / REFERAT FRA SAMLINGER, BESØK, ETC. UNDER VISITASEN Visitasen tok til med besøk på Langesund ungdomsskole der elevene stilte biskopen aktuelle og brennbare spørsmål, så som biskopens syn på kvinnelige prester, seksuelt samliv før ekteskapet, samboerforhold, abort, m.v., - spørsmål som biskopen ga klare svar på. Mot slutten av timen kom han med en utfordring til de unge om å bruke livet til nytte og glede for andre, og til å satse på å følge Guds gode vilje og gi sitt liv til Gud. Skolegudstjenestene på Langesund barneskole for klasse og for klasse var et utmerket eksempel på godt samarbeid mellom kirke og skole, der elevene deltok aktivt med sanginnslag, opptrinn og tekstlesninger. Sokneprest Flacke prekte på de to gudstjenestene og biskopen samtalte med barna. Deretter fulgte møte med lærerne i grunnskolen på Halen Gård. Skolesjef Arne Nygård ønsket velkommen med å minne forsamlingen om det store skolejubileumsåret vi nå er inne i med bl.a. grunnskolens 20-års jubileeum, 50-års jubileet for Normalplanen for Folkeskolen og skolens 250-års jubileum. En gruppe elever fra Langesund barneskole framførte et situasjonsspill, som på en festlig måte illustrerte forholdet skole-kirke slik det var for flere generasjoner siden. Biskopen innledet med et foredrag som gikk på forholdet kirkeskole. Han viste til de historiske og kulturelle røtter som ligger til grunn for for den formaliserte kontakt med skolen gjennom skolens formålsparagraf, prestens møterett i skolestyret, visitasreglementet og biskopene som veiledningsinstans ved utgivelse av læreverk i kristendomsfaget. Men det bærende var, etter biskopens mening, det utbredte ønske i befolkningen om en konfesjonsbundet kristendomsundervisning. Det store flertall av folket hører nominelt til kirken, lar barna døpes og lar de unge delta i kirkens konfirmantundervisning. Skolens mønsterplan går langt inn på kirkens område, og i praksis fungerer skolens kristendomsubndervisning mye som kirkens dåpsundervisning. Biskopen takket lærerne for den innsats og hjelp de yter på dette felt, før han gikk inn på følgende felles utfordringer for kirke og skole i dagens situasjon: å gi etisk veiledning til den oppvoksende slekt, gi vern og hjelp mot utglidning, møte barns og unges trygghetsbehov, gi barna og de unge en fast verdiforankring gjennom vår kristne tradisjon og kulturarv. U~dervisningskonsulentJan Nilsen gikk i sin innledning videre pa det praktiske samarbeid, og nevnte først tre viktige grunner til samarbeid kirke-skole: 1. kulturtradisjonen som sterkt berører begge parter, 2. kirken har muligheter til å gi elevene kontakt med det han kalte "praktisert kristendom", og viste til det M-87 sier om "kristenlivet på hjemstedet", kirken som faktor i nærmiljøet. Her kan en tenke på tvers av fag. Jfr. området praktisk, sosialt og kulturelt arbeid. Nilsen ga så helt konkrete eksempler på samarbeid. Eksempelvis nevnes besøk i klassen av kirkelig ansatt, klassebesøk i kirken, samarbeid om gudstjenesten, ekskursjoner, kontakt med misjonærer og diakonalt arbeid. Han anbefalte at en fikk utarbeidet en lokal plan for samarbeid,- dette for å unngå tilfeldigheter, og for at alle elever kan få et tilnærmet likt tilbud. I samtalen som fulgte etter foredragene, understrekte skolesjefen den spesielle stillingen kristendomsfaget har ved at innholdet for faget er hjemlet med lov. Av spørsmål som ble berørt, nevnes som følger: - livssynsundervisningen i skolen. Av signaler som framkom, virket det som ordningen fungerte godt i Langesund. - bibelen i undervisningen. Både bibel og nytestamente er flittig brukt i skolen. Interessen for bibelhistorie synes å være økende. det store antall skilsmisser føltes å problematisere undervisningen i det sjette bud. - toleranse og medmenneskelighet i skolesituasjonen. - bibelsyn. Under besøket på Clarks Minde holdt soknepresten andakt, mens biskopen kom med en hilsen til pensjonærer og ansatte. Samtale med de kirkelig ansatte. Samtlige kirkelig ansatte var møtt fram i Langesund prestegård. Samtalen hadde form av plenumssamtale der den enkelte ansatte fikk anledning til å ta opp ting som angikk deres arbeidsforhold, trivsel, etc.. Det kom fram at både kirketjener og organist har utilfredsstillende frisøndagsordninger med kun en frisøndag i kvartalet. For kirketjeneren er dette ikke engang avtalefestet. En rimelig målsetting må være å komme fram til en ordning med en frisøndag i måneden. Samrådingsmøtet med menighetsråd, kirkelig ansatte og kirkeverge ble holdt i prestegården. Hjørdis Gjerland åpnet møtet med andakt over tema "Bygge Guds rike her på jord". Biskopen var møteleder. Til grunn for drøftingene var lagt sokneprestens visitasmelding. Biskopen stilte spørsmålet om hvordan gudstjenestelivet i Langesund fungerte. Gledelig var det å registrere at barnekorets medvirkning i familiegudstjenestene har medført at frammøtet til disse gudstjenestene har vært stort. Nytt er også at yngre familiefolk har funnet sin plass

3 - 4 - ved nattverdbordet. Det ble imidlertid ytret ønske om en sterkere natverdbevissthet og derav følgende hyppigere nattverdfrekvens. Biskopen foreslo at dette ble satt opp som sak i menighetsrådet, og anbefalte bispedømmerådets brosjyre om ØKT KIRKESØKNING I AGDER som grunnlagsmateriale for drøftelsene. Dette må bli en av sakene det nye menighetsrådet tar fatt på. Undervisningskonsulent Jan Nilsen sa seg glad for alt arbeid på undervisningssektoren i prestegjeldet, og viste til det som var nevnt om dette i visitasmeldingen. o h d o o o Han ansa ove oppgaven a være a ta vare pa all e som er døpt inn i menigheten, og kom med følgende råd til videre arbeid: - utbygging av 4-årsfasen til mer enn utdeling av "Barnas kirkebok". - opplegg for 11-åringer. Det er lite arbeid på gang for gruppen åringer og fram til konfirmantalder, - involvering av barn i gudstjenesten. jfr. skolegudstjenestene. - utvidelse av konfirmanttiden i henhold til Plan om konfirmanttiden i Den norske Kirke. - foreldrearbeid. - opprettelse av undervisningsutvalg. Undervisningskonsulenten tilbød sin hjelp i oppbyggingsfasen. Diakonikonsulent Helge Bie Riber hadde deretter et innlegg om di akoni i menigheten, og siterte først noen av bibelens utsagn om diakoni for å understreke diakoniens sentrale plass i menighetens liv, og gikk så konkret inn på områder for diakonal satsing i tiden framover. Han nevnte bl.a. kontakt med sykehjemmet, fellesskapsgrupper, ansvar for nødlidende, sørgende, ensomme, lokale grupper for enslige gravide/enslige mødre, omsorg for tidligere fengselsinnsatte. Til hjelp i arbeidet med utbyggingen av diakonien, anbefalte han den nye Diakoniplan for Den norske Kirke, også med sikte på å arbeide ut en lokal diakoniplan. Han sa seg villig til å yte hjelp i dette arbeidet. Både diakonikonsulent og biskop uttrykte glede over menighetens besøkstjeneste og det arbeid besøkslederen administerer og utfører. Biskopen streifet inn på tanken om en eventuell prestegjeldsregulering. på sikt vil det være funksjonelt å sammenkoble Stathelle, Ekstrand og Langesund. Viktig er det at kirken er med i plantenkningen framover. Dette må menighetsrådet følge opp. Kirkesaken ble så vidt berørt, da det var berammet et møte med kirkedepartementet mandag etter visitasen, og en ikke ville foregripe noe av det som skulle behandles der. Parkeringsplassspørsmålet må løses. Mangelen på parkeringsplasser er ofte et problem i forbindelse med begravelser. P o o a Langesund kirkegard er det faretruende få gravplasser igjen. Her må det arbeides raskt for å få til en løsning. Saken med ny sentralkirkegård på Sundby samt kapell/arbeidskirke ble også drøftet, og en vetdtok å ta den o~p med kommunen på møtet fredag. Nar det gjalt kirkegården i Kverndalen, ga biskopen råd om at det bør fattes et formelt vedtak på at den ikke kan brukes, og ba menighetsråd og kirkeverge å følge opp saken. ~o~torlokalene for soknepresten er kritikkverdige. En vil 1m1dlertid undersøke mulighetene for å finne fram til kontorer i det gamle rådhuset når dette fraflyttes. Menighetssekretærstillingen står oppført på budsjettet, men det er enda ikke bevilget midler til denne. Det er sterkt ønskelig at menigheten får denne halve stillingen, evt. i kombinasjon med lærerstilling eller lign. Under kontorvisitasen på sokneprestkontoret fredag morgen gikk biskopen gjennom de framlagte protokoller og undretegnet dem. Protokollene ble funnet i god orden, men biskopen påpekte at en menighetsrådsprotokoll manglet paginering samt autorisasjon fra prosten. Dette vil bli tatt opp med menighetsrådet. Forøvrig var ikke journalen ført den siste tiden, noe som må gjenoptas. Videre ga biskopen råd om at kallsboken føres fortløpende etter innholdsfortegnelsen. Det er viktig at forholdene vedr. kirkebrannen kommer med. D7retter underskrev biskopen de framlagte protokoller på k1rkevergens kontor, og registrerte at arbeidet med nye kartverk for kirkegårdene er i god gjenge. Det finns i~idlertid ikke safeplass til kartene, hvilket er høyst pakrevet. Møte med den politiske og administrative ledelse i kommune Bamble Fra kommunen møtte: ordfører Tom Hafredal, rådmann Per Ljostveit, teknisk sjef Martin Folkestad, bygningssjef Tormod Skauen og kultursjef Knut Magnus. Fra kirken: biskop Halvor Bergan, prost Sigurd Laland, s~kneprest Per Flacke, stiftskapellan Oluf Teinum, kirkeverge F1nn Arild Arntzen, menighetsrådsformann Kjell Vestgarden og kommunens representant i menighetsrådet, Egil Hafredal. på forhånd var følgende saksliste satt opp: 1. Kirkesaken 2. Parkeringsplass nord for Saron (for Langesund kirke) 3. Sentralkirkegård på Sundby. Gravkapell/arbeidskirke 4. Prestegjeldsregulering Ekstrand/Stathelle - Langesund 5. Menighetssekretærstillingen 6. Preste, -menighets, -kirkevergekontor 7. Frisøndagsordning for kirketjener og organist Ad sak 1: Biskopen berømmet det gode samspill som hadde vært i saken

4 - 6 - mellom menighetsrådet og kommunen. Selv ville han ikke ta stilling til kirkesaken før den oversendes Stiftsdireksjonen. Han ba om at saken ikke måtte bli liggende i dødvannet og bli skjøvet ut, dette på bakgrunn av at den ble utsatt i siste møte i bygningsrådet. Ad sak 2: Tekn. s~ef oplyste at området nord for Saron er drøftet med tanke pa opparbeidelse av parkeringsplass der. Reguleringsmessig byr ikke dette på problemer, det gjør det derimot budsjettmessig. Ad sak 3: I flg. kirkevergen er det nå igjen ca gravplasser av de nye gravplassene på Langesund kirkegård. det betyr at kapasitetsgrensen er nådd etter 2-3 år. Fra kommunen ble det sagt at spørsmålet om grunnervervelse er under behandling. Kommunen innser problemene med å ha kirkegård på Sundby uten at det er noe hus i tilknytning til denne. Den anstrengte økonomiske situasjon som kommunen er inne i nå, vil ventelig bli bedre i løpet av neste toårsperiode, men ifølge ordfører vil kommunen gjøre det som er den pålagt. Ad sak 4: Saken ble tatt opp i forlengelsen av sak 3. Biskopen påpekte behovet for arbeidskirke i Sundby-området, og ba menighetsrådet i samarbeid med kommunen om arbeide videre med en eventuell kombinasjonsløsning gravkapell/arbeidskirke. Befolkningskonsentrasjonen på Sundby gjør det nødvending med et kirkehus der. Ad sak 5: Fra ordfører og rådmann ble det uttrykt full forståelse for argumentene for menighetssekretærstillingen, men p.g.a. stillingsstopp i alle ledige stillinger i kommunen, som følge av den rådende økonomiske situasjon, kunne en ikke gi løfter om noen øyeblikkelig løsning. Også her henviste henviste kommunens folk til den forventede bedring av kommuneøkonomien i nær framtid. Ad sak 6: Det ble gitt gode signaler om at det ligger til rette for overflytting av kontor til det gamle rådhuset der kulturetaten vil ha sine kontorer. Ordfører uttrykte ønske om at også kirkevergens kontor blir å finne i samme bygg. Ad sak 7: Både ordfører og rådmann ville, etter at menighetsrådet har oversendt forslag til kommunen, finne fram til en ordning p å frisøndagsordningen for kirkertjener og organist. Biskopen ga kommunen ros for opprettelsen av hel kirkevergestilling med alt det positive dette har ført til, med bl.a. et omfattende registreringsarbeid. Når det gjalt beskyttelse av kartverk for kirkegårdene, foreslo bygningssjefen at en enten benyttet arkivet i lensmannsgården eller arkivet i det gamle rådhuset. Biskopen nevnte også besøkstjenesten i menigheten og det gode arbeid som gjøres v/ besøksleder. Problemet er imidlertid at denne tjenesten opprettholdes ved hjelp aven legatkapital og renter fra denne. Det betyr igjen at kapitalen fort vil spises opp. Ordføreren lovte å ta spørsmålet opp med helse- og sosialetaten for om mulig å finne fram til midler der som kan omdisponeres. Samrådingsmøtet med menighetsråd, kirkelige ansatte, kirkeverge og ledere i det frivillige kristelige arbeid i prestegjeldet ble holdt på Langesund bedehus. Møteleder var Egil Hafredal. Prost Sigurd Laland åpnet møtet med andakt. Signe Aschjem og Fredrik Knobloch innledet til samtale med en innledningssekvens der de bl.a. stilte spørsmålene: Hvem er Langesund menighet idag? Hvor står vi idag? Hva ønsker vi oss fram mot år 2000? Hvordan nå dit vi vil? De så for seg en menighet preget av ord og sakrament, en menighet med omsorg, romslighet, plass for barna, som tar enkeltmennesker på alvor i livets forskjellige situasjoner, en kirke som våger å være der folk er. Dette ga impulser til en givende samtale der flere viktige forhold ble berørt, så som: - søndagsskolens plass i dåpsopplæringen, - samling av folk fra menighetsråd og frivillige organisasjoner til et årlig samtaleforum til drøfting av barne- og ungdomsarbeidet, - igangsetting av samtalegrupere for dåpsforeldre, dugnadsarbeid i forbindelse med bygging av ny kirke i Langesund som fellesskapsbyggende faktor, - mulighetene for utbygging av gudstjenestefellesskapet, - samtalefora for folk som står utenfor troen, - behov for kristen opplæring. Menighetsskole savnes, - viktigheten av forbønn. Kveldens store overraskelse var besøket av det nye ungdomskoret som framførte noen av sine sanger, - til stor glede for de frammøtte. 3. FOLKETALL, BOSETTINGSMØNSTER OG UTVIKLING SIDEN FORRIGE VI SI TAS Prestegjeldsgrensene er de samme som dengang. Folketallet er nå nærmere

5 4. MENIGHETSFORHOLDENE Soknepersten og de andre kirkelige ansatte utfører en solid og trofast tjeneste. Forkynnelsen av Guds ord e: sterk og klar: Samarbeidet og fellesskapet mellom de kirkel1ge ansatte og 1 menighetsrådet er registrert som meget godt. De~ er en stab av medarbeidere som er utrolig allsidige, og som t1lsammen spiller på et stort register. Det samme gjelder menighetsrådet under ledelse av sin dyktige formann. Den kirkelige statistikk for dåp, konfirmasjon~ nattverdgjester, osv. viser jevne tall. Gledel1g er det at flere og flere kommer til gudstjenestene, og at flokken unge er voksende. Familiegudstjenestene er meget godt besøkt. Noe av det mest gledelige som skjer i Langesund menighet for tiden er barne- og ungdomsarbeidet. Barnegospelkoret under ledel~e av organisten går meget bra, og det samme gjør tensingkoret "Belive it", som ledes av kirketjeneren. Videre drives det et godt arbeid for barna i søndagsskolen og i barne- og yngresforeninger. Besøkstjenesten som er igang under ledelse av besøkslederen, er til glede og gavn for mange eldre og andre som trenger besøk. 5. MENIGHETENS BEMANNING M.V. Prestegjeldet blir idag betjent av sokneprest, o~ganist i h~lv stilling, kirketjener i hel stilling og klo~kertjeneste~ bl1r utført av 3 unge som fordeler arbeidet seg 1mellom. Men1?h~ten har ansatt besøksleder i halv stilling. Kommunen har POS1t1vt imøtekommet søknaden fra menighetrådet om en halv stillingosom menighetssekretær. Stillingen er enda ikke utlyst, da ;n pa inneværende budsjett ikke har midler til det. Det er na kirkeverge i hel stilling i kommunen. o Biskopen bemerket under visitasen det store behov det er for a få ansatt menighetssekretær. Det påhviler idag s~kn~prest~n altfor stor arbeidsbyrde, bl.a. konfirmantunderv1sn1ngen 1 tillegg til alt det andre.. Ikke minst i ungdomsarbeidet trengs det økt bemenning. Betjeningen i prestegjeldet: Per W. Flacke, sokneprest - fra 1984 Fredrik Knobloch, organist Finn Arild Arntzen, kirkeverge (for Bamble kommune) Svein Torgeir Dale, kirketjener Inga Marie Bjørsvik, besøksleder 6. KIRKEHUS OG KIRKEGÅRDER Natt til 27. november 1988 ble den over 200 år gamle Langesund kirke totalt ødelagt ved brann. Det arbeides nå med å få bygget o en ny kirke, og det er om å gjøre å få bygget den sa snart som mulig. Arbeidet i menigheten lider under savnet av et kirkehus. En har imidlertid funnet fram til bra interimsordninger, der både bedehuset og skolen blir brukt som gudstjenestelokaler. Når de formelle vedtak er gjort av kirkelige og kommunale organer, blir saken sendt via biskop og Stiftsdireksjon til Kirkedepartementet, som skal godkjenne planene. Biskopen anbefalte at det i forbindelse med byggingen av den nye kirken blir lagt til rette for diverse dugnadsarbeid, noe en fra andre steder har hatt gode erfaringer med, da dugnadsarbeid ofte fører til et godt og byggende fellesskap mellom mennesker i menigheten. Kirkegårdene. I løpet aven 2-3 årsperiode vil det ikke lenger være flere ledige graver igjen på Langesund kirkegård. Ny sentralkirkegård er tenkt plassert på Sundby, og arealet er i ferd med å bli innløst av kommunen. Saken ble tatt opp i møtet med den politiske og administrative ledelse i kommunen, som ga uttrykk for at denne sak nå er blitt en hastesak som en vil forsøke å få løst så snart som mulig. I tilknytning til den nye sentralkirkegården må det komme et gravkapell, som skal kunne brukes av alle, samt en arbeidskirke. Arbeidskirken må derfor komme som et tillegg til gravkapellet, noe det synes å være tatt skikkelig hensyn til i de planer som foreligger. Kirkevergen har nedlagt et betydelig arbeid når det gjelder registrering ag kartverk på Langesund kirkegård. Dette er nå i meget god orden. Det må imidlertid snarest mulig sikres mot brann, og dette ble drøftet på møtet med kommunen. på det samme møtet tok en opp behovet for parkeringsplasser ved kirken. Det er en prekær mangel på dette, ikke minst i forbindelse med begravelser. Ved fjerning av fljellknausen nord for Saron vil en kunne få en meget tjenlig parkeringsplass, og en ba kommunen om å vurdere dette nærmere. Kverndalen kirkegård er uegnet til kistebegravelser, og bør bare benyttes til nedsettelse av urner. Det foreligger ikke noe vedtak om dette, og det bør derfor snarest mulig fattes av ansvarlige organer. Kontorlokaler for sokneprest, andre kirkelige ansatte, menighetsråd og kirkevergen ble også drøftet på møtet med kommunen, og det ser nå ut til å være gode muligheter for å få dette til i det gamle rådhuset. 7. KONKLUSJONER I visitasforedraget under visitasgudstjenesten på Langesund barneskole søndag 22. oktober, anbefalte biskopen at det ble satset på følgende områder i tiden framover:

6 r,. '1 1. Undervisningssektoren Vi må ta på alvor det ansvar som påhviler oss som kristen kirke og menighet: å gi de barna som blir døpt, en kristen opplæring. "Døp dem og lær dem og holde," - sa Jesus. Ikke bare foreldre og faddere, men også menigheten har ansvar for dåpsopplæringen. Hva med de barna vi ikke når? Biskopen ga alle lederne i barnearbeidet innen vår kirke det o råd at de burde komme sammen for å snakke om dette, - og for a vurdere de resursene en har og fordelingen av arbeidsoppgavene. Det kan føre til mere slagkraft i arbeidet. Menigheten har også bruk for et undervisningsutvalg. 2. Diakoni. Det er sikkert behov for å bygge ut den besøkstjeneste som er godt etablert. Det er viktig å finne gode økonomiske ordninger for å holde dette arbeid igang i tiden farmover. Vi har nå fått en diakoniplan i vår kirke, og på grunnlag av den er det tanken at hver menighet skal forme ut sin egen plan for diakonalt arbeid. Et diakoniutvalg ville kunne ivareta de mange oppgavene i samarbeid med det arbeid som alt er igang. 3. Evangelisering. Kirken må ikke være en "ghetto-kirke", der de kristne holder seg for seg selv. Jesus har bedt oss om ao "o ga u t". De t er viktig å nå også dem som lever mer perifert i forhold til kirke og kristendom og som kanskje stiller segokritisk. Det trengs uten tvil samværsformer og fora som ogsa kan fange opp disse. Med solid forankring i korsets evangelium skal vi forsøke å være en Jesu Kristi kirke som går ut - til alle! skapelian PROTOKOLL FRA VISITAS I NOVEMBER 1989 v/ biskop dr. theol. Halvor Bergan SAUHERAD PRESTEGJELD Siste visitas i prestegjeldet var i september 1976 ved biskop Erling Utnem. 1. PROGRAMMET FOR VISITASEN Følgende program var satt opp for visitasen i prestegjeld: Torsdag 16. november: Kl : " 10.30: " 12.30: " 14.45: " 19.00: Fredag 17. november: Kl : " 09.40: " 11.30: " 12.30: " 14.00: " : " 17.30: " : Sauherad Besøk på Sauherad ungdomsskole. Biskopen svarer på spørsmål fra elevene. Skolegudstjeneste for barneskolene i Nes. Nes kyrkje. Preken v/prost Erikstein. Biskopen samtaler med barna. Skolegudstjeneste for barneskolene i Sauherad. Preken v/ sokneprest Sagstad. Biskopen samtaler med barna. Møte med lærerne i grunnskolen. Nes menighetshus. og kirkeverge. Apning/andakt v/ menighetsrådsform. Fredrik Røste. Nes menighetshus. Møte med den politiske og administrative ledelse i Sauherad kommune. Kommunehuset, Akkerhaugen. Besøk på Sagavoll Folkehøgskole. Besøk i Gvarv barnehage. Samtale med kirkelige ansatte. Sokneprestkontoret. Kontorvisitas - sokneprestkontoret. Besøk på Bygdeheimen, Gvarv. Andakt v/ soknediakon Solbu. Besøk på Samtun. og ledere i det frivillige kristelige arbeid i prestegjeldet. Apning/andakt v/ Gunvald Torvik. Nes menighetshus. Søndag 19. november: Kl : Visitasgudstjeneste i Sauherad kirke. Biskopen preker og holder et kort visitasforedrag. Kirkekaffe i Nes menighetshus umiddelbart etter gudstjeesten.