Kjære Jon P, kjære dere i kommunestyret! Nå har kirken i Skaun igjen fått avslag på søknaden om budsjett for økt bemanning.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kjære Jon P, kjære dere i kommunestyret! Nå har kirken i Skaun igjen fått avslag på søknaden om budsjett for økt bemanning."

Even Thorbjørnsen
8 år siden
Visninger:

3 Ralf Ruckert, sokneprest Hammersbakkan 5, 7353 Børsa / ralf.ruckert@skaun.kirken.no Skaun kommune v/ Ordfører Jon P. Husby kopi til Rådmann/ HUKU Kjære Jon P, kjære dere i kommunestyret! Nå har kirken i Skaun igjen fått avslag på søknaden om budsjett for økt bemanning. Kirken har søkt om disse midler i mange år. Vi klargjorte i fjor at det er vanskelig å jobbe under slike forhold og at bemanningen i Skaun er veldig liten sammenlignet med bemanningen i andre kommuner. Vi opplever imidlertid at systemet vårt er for sårbart og svikter. En av de to prestene var syk 3 uker i høst, 4 uker i januar og gikk på 50 % i februar. Den neste er syk nå, da dette skrives. Skulle kirkevergen bli sykmeldt, er det ingen som følger opp noe av den daglige driften. Hun valgte imidlertid å gå på jobb til tross for dårlig form. Sånt har konsekvenser: Det ble messefall for de gamle: Ca. 10 andakter i institusjonene fant ikke sted. Andaktene er et viktig samlingspunkt for eldre og svake i Skaun. Som følge av det fant ca. 80 samtaler med eldre heller ikke sted. Det fantes ingen vikar fordi planleggingsarbeidet var ugjort: Den som skulle ha laget planen, var syk, og sekretæren har ingen ressurser ledig. Så kunne vi ikke engang søke om vikartjenester. Prosten vurderer i slike tilfeller bare, om han har muligheten til å sende vikar eller om det blir messefall. Han setter ikke opp andakter. For konfirmantene måtte det bli avlyst 9 møter. Det er svært vanskelig å få vikar på ettermiddager midt i uken. 2 prester for 6 konfirmantgrupper er for få som konfirmantledere, og det trengs en ungdomsdiakon eller kateket (En sånn person kunne jo i bemanningskriser også ta på en livssynsnøytral hatt og vikariere i kommunale opplegg iblant.). Ungdommen får feil signal: I og med at deres timer blir avlyst uten erstatning, opplever konfirmantene at de er lite viktig. Men konfirmanttiden er ikke bare anledningen hvor ungdommene skal bli bedre kjent med sin kirke. Her skjer det også viktige samtaler. Det bygges relasjoner som kan føre til veiledning i forstand sjelesorg.

4 2 Det oppstår motivasjon til seinere medarbeid og dugnad til gode for hele samfunnet. Den sykmeldte må jobbe fra sofaen og videreformidle beskjeder til konfirmantgruppene og andre hjemmefra. Sekretæren er der bare en gang per uke, og når det gjelder å avholde eller avlyse en foranstaltning er det mest for seint å varsle folk på sekretærens tjenestedag. Man får purring fordi man ikke overholder frister for ting som bare vedkommende er orientert om (Statistisk sentralbyrå, Wilmann-minnefond m/m). At det finnes slike administrative oppgaver i Skaun, som bare en er orientert om, skyldes den dårlige bemanningen. Kommunen benytter seg av kirken. I tillegg til kirkas vanlige tilstedeværelse skjer det at: Kommunen bruker kantoren for å fylle den kulturelle skolesekken. Her får kommunen en utfordring, og det er en selvfølge at både hus, utstyr og bemanning fra kirken stiller opp. Selv om vi ikke får lov til forkynnelse i slike sammenhenger setter vi pris på samarbeidet. Likevel kan vi ikke regne dette som kirkens kjerneoppdrag. Kommunen ønsker å være en tydelig kommune ved pilegrimsleden, men satser på at bemanningsproblemene i pilegrimsarbeidet ordner seg uten kommunens innsats. I sesongen 2012 var det et eldre par som i det store og hele med noen få unntak og litt hjelp fra presten tilrettela hele pilegrimsopplegget alene. Siden undertegnede begynte i Skaun for 1 ½ år siden utførte han 6 hasteutrykninger til private hushold i en akutt krise. Så vel akutte telefonsamtaler som den organiserte beredskapsvakten i samarbeid med politi og bispedømme kommer i tillegg. Kirken er et viktig nettverk i bygda: Rundt jul 2012 opplevde vi i kommunen et familiedrama. Mange i kommunen kjente hvor godt det var å ha en nøytral institusjon i bygda. Den er riktignok ikke livssynsnøytral, men nøytral i forhold til hvert enkelte menneske. Her var det viktig verken å være privatbedrift eller del av myndighetsapparatet. Det var mulig å samle folk på tvers over livssyn, roller i samfunnet og nasjonalitet. Demente personer får vist omsorg og synger for eksempel en salme de fortsatt kan, om alt annet er glemt. Det bidras til at barn og unge lærer en del verdier som er viktige for hele samfunnet. Det er tilrettelagt for at hver den som har behov, kan ta kontakt med velutdannete

5 3 taushetsbelagte folk. Dertil inviteres det særskilt også ungdommer (konfirmantene). Sjelesorg i krisetider og det å være agenter for de svake er kirkens viktigste oppgaver. Men vi kan bare ivareta disse oppgavene, hvis arbeidsplassen er tilrettelagt for det og vi ikke slukes av rutineoppgaver som også andre kan ta og som er bemannet i andre kommuner. Kirken er et viktig hjelpeapparat utenom kontortid og faste rutiner. Det er ikke bedre eller mer hjelp å få enn fra NAV eller helseapparatet, men hjelp av en annen sort. Riktignok må prosten sørge for at det kommer vikar til prestens særskilte oppgaver. Men han kan ikke ta seg av lokalt menighetsarbeid eller sekretæroppgaver. En større sekretærstilling ville løse bemanningskrisen i kirkevergeembete, og avlaste alle andre. For øyeblikket satser vi bare på at den ene personen må ha god helse og tar seg en paracet ved behov. Ungdomsdiakon eller kateket ville løse bemanningskrisen, i barn- og ungdomsarbeidet. Flere i kirkeledelsen mener at prestegjeld som Skaun er for små. At det er såpass sårbar, peker også i denne retningen. Men Skaun har mye å tape både økonomisk og sosialt skulle kontoret flyttes til Orkdal. Vi må ikke bare velge å se det positivt at kommunen vokser. Kommunens livsviktige institusjoner må være såpass utstyrt, at de kan bidra til å gjøre Skaun til en plass, som det er godt å være på. Børsa i april 2013 Ralf Ruckert, sokneprest

Like dokumenter

Gi muligheter for å møte andre i samme livssituasjon, kunne dele sorghistoriene, og få hjelp til å gå videre i livet.

Gi muligheter for å møte andre i samme livssituasjon, kunne dele sorghistoriene, og få hjelp til å gå videre i livet. Diakoniplan for Sandefjord menighet Diakoni beskrives i Plan for i for Den Norske kirke som kirkens omsorgstjeneste, evangeliet i handling. Planen har fire hovedområder: Nestekjærlighet, Inkluderende fellesskap,