Plan for opplæring innen kriminalomsorg

Transkript

1 HANDLINGSPLAN Plan for opplæring innen kriminalomsorg Handlingsplan VEDTATT

2 FOTOGRAF: Beate Børja (alle bilder er fra Norgerhaven) LAYOUT/PRODUKSJON Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, Fylkesadministrasjonen OPPLAG 100 eksemplarer UTGITT Mars

3 INNHOLD Innledning Organisering... 5 Lovgrunnlag og styringsdokumenter... 6 Europarådet og FN... 6 Opplæringsloven... 6 Lov om gjennomføring av straff... 6 Sentrale styringsdokumenter... 6 Rammebetingelse...7 Tildeling av ressurser...7 Skoletilbudet ved fengselsenhetene i Akershus fylkeskommune... 9 Rådgivningstjenesten... 9 Om enhetene...10 Ila fengsel og forvaringsanstalt...10 Fengselsundervisningen ved Ila...10 Ullersmo fengsel...10 Kroksrud avdeling...10 Ungdomsenheten Øst...10 Fengselsundervisningen ved Ullersmo...10 Felles fokusområder for planperioden...11 Mål 1- Dokumentasjon...12 Mål 2- Kompetanseheving av utenlandske innsatte...12 Mål 3- Øke antall deltakere...12 Mål 4- Spesielle behov...13 Mål 5- Økt fokus på fag- og yrkesopplæring...13 Oppsummering:

4 INNLEDNING Akershus fylkeskommune har ansvar for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus. For at denne opplæringen skal være vellykket er det sentralt med et tett samarbeid mellom fylkeskommunen og kriminalomsorgen. Handlingsplanene er utarbeidet i samarbeid mellom de ulike aktørene. Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Akershus viser målsettinger for opplæringen i perioden og konkrete tiltak for å nå disse. Målsettingene i planen er basert på gjeldene lovverk og føringer i sentrale styringsdokument. Denne planen etterfølger handlingsplanen vedtatt i 2012 og 2015, og gjelder for perioden Opplæring innen kriminalomsorgen er en del av opplæringstilbudet i Akershus fylkeskommune og det etterstrebes å tilby opplæring innenfor murene som er så lik som mulig den opplæringen som foregår på utsiden. Planverk for opplæringen i Akershus fylkeskommune har tre strategiske hovedmål som så langt det er mulig også gjelder for opplæring innen kriminalomsorgen: 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift 2. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser 4

5 ORGANISERING Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Siden 1993 har Fylkesmannen i Hordaland har fått delegert det landsdekkende ansvaret for opplæringen fra Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannen i Hordaland har også ansvaret for faglig/pedagogisk oppfølging, forsøks- og utviklingsarbeid og internasjonalt arbeid på området. Den enkelte fylkesmann har ansvar for tilsyn og kontroll med opplæringen i fengslene i egne fylker. Akershus fylkeskommune ved avdeling for videregående opplæring har også et direktemandat i tilknytning til fengselet i Nederland, Norgerhaven. Norgerhaven er administrativt underlagt Ullersmo fengsel, men har ikke skoleavdeling slik fengsel i Norge har. Akershus fylkeskommune har avtale om dokumentasjon og rådgiving i Norgerhaven, i tillegg til opplæring i norskfaget. I Akershus finner vi Ila fengsel og sikringsanstalt og Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud og Ungdomsenheten Øst. Akershus er en del av Kriminalomsorgen region øst som i tillegg består av fylkene Østfold, Hedmark, Oppland og Oslo. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I regionen er det elleve fengsler, fire friomsorgskontor og tre overgangsboliger i tillegg til et Narkotika Domstol (ND) senter. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig. I Akershus ivaretas ansvaret for opplæringen i Ila fengsel og sikringsanstalt av Rud videregående skole og Ullersmo fengsel, inkl. avdeling Kroksrud og Ungdomsenheten Øst av Jessheim videregående skole. 5

6 LOVGRUNNLAG OG STYRINGSDOKUMENTER EUROPARÅDET OG FN Innsattes rett til utdanning fremgår av flere uttalelser fra internasjonale organer som Norge er tilsluttet. Av Europarådets rekommandasjon No. R (89) 12 fremgår det f.eks. at alle innsatte skal ha rett til et bredt spekter av utdannelse (punkt 1). Utdannelsen bør være av samme slag som den som legges til rette for personer i samme aldersgruppe i samfunnet ellers (punkt 2). Utdannelse skal ta hensyn til en helhetlig vurdering av den innsattes behov og vektlegge den innsattes sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunn. Det fremgår at kriminalomsorgen skal legge til rette for utdannelse i så stor grad som mulig (punkt 4), at utdannelse skal nytte samme status i anstalten som annet arbeid (punkt 5) og at det skal legges stor vekt på å oppmuntre innsatte til å delta aktivt i studier (punkt 6). Det fremgår videre at når det er mulig skal innsatte gis mulighet til å delta i undervisning utenfor anstalten (punkt 14) og undervisningen skal legges opp slik at innsatte kan fortsette sin utdannelse etter løslatelse (punkt 16). Av De forente nasjoners (FN) generalforsamlings resolusjon 70/175 av 17. desember 2015 («Nelson Mandela reglene») fremgår det at i den utstrekning det er mulig skal undervisningen i fengsler integreres med landets alminnelige utdanningssystem, slik at de innsatte uten større problemer kan fortsette utdannelsen etter løslatelsen. OPPLÆRINGSLOVEN De innsattes rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring forankres i opplæringsloven. Lov om gjennomføring av straff I Lov om gjennomføring av straff (Straffegjennomføringsloven) påpekes det at det skal legges til rette for at den innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid ( 18). Det påpekes videre i 1-4 at den domfelte har aktivitetsplikt. Opplæring er likestilt med andre aktiviteter for innsatte, og deltakelse i et aktivitetstilbud utløser dagpenger. Kriminalomsorgens ansvar i forvaltningssamarbeidet hjemles i straffegjennomføringsloven 4: Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattesbehov og fremme deres tilpasning til samfunnet. Retningslinjene til lovens 4, fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, presiserer at domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. Sentrale styringsdokumenter I tillegg til opplæringsloven og straffegjennomføringsloven foreligger det en rekke styringsdokumenter som er sentrale for opplæringen som gis i kriminalomsorgen. Målet med opplæringen er å bidra til å gi den enkelte innsatt mulighet til å mestre sitt liv bedre. Det er fokus på læring av sosiale og kulturelle ferdigheter (generell del av læreplanen). I tillegg har Kunnskapsdepartementet identifisert grunnleggende ferdigheter som sentrale redskaper for læring og utvikling, og disse skal integreres i alle fag. 6

7 En godt tilrettelagt opplæring er et sentralt element i arbeidet for den enkeltes rehabilitering. St.meld. nr. 27, den første stortingsmeldingen om opplæring innenfor kriminalomsorgen, staker ut en ny kurs for opplæring innenfor kriminalomsorgen ved bl.a. vektlegging av at opplæringen skal bli mer yrkesrettet og at realkompetansevurderinger skal brukes i større grad enn tilfellet er i dag. Videre skal det legges mer vekt på korte, kompetansegivende kurs og bruken av digitale verktøy skal økes. Rundskriv nr. G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen gir en klargjøring av ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats for de domfelte og varetektsinnsatte. I følge rundskrivet har kriminalomsorgen blant annet ansvaret for å initiere og følge opp forvaltningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren på ulike nivåer. De har også ansvar for samordning av planer rundt den enkelte innsatte. Opplæringssektoren gis blant annet ansvaret for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud ved overføring eller løslatelse. Det skal skje gjennom samarbeid med skoleavdelingene i andre fengsler, eller med skolesektoren i hjemkommune/ hjemfylkeskommune. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele tilskuddet til fylkeskommunene etter gitte sentrale retningslinjer. Fordelingen tar utgangspunkt i et budsjettforslag fra fylkeskommunene og i antall elevplasser. I tillegg foretas det en skjønnsmessig fordeling basert bl.a. på type innsatte (antall rettselever, kjønnsfordeling blant de innsatte), type tilbud som blir gitt, soningslengde til de innsatte, tilbudet i åpne anstalter, etablering av nye anstalter og opplæringsavdelinger. I følge avtalen fra 1988 kan den enkelte fylkeskommune etter søknad også innvilges tilskudd til førstegangsanskaffelse av undervisningsutstyr (investeringsutgifter). Opplæringsavdelingene rapporter nøkkeltall jevnlig til Fylkesmannen i Hordaland. Rammebetingelse Opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen i Akershus Fylkeskommune preges av rammebetingelser som økonomiske ressurser, sikkerhetsnivå, type og lengde på straffen, soningsforhold, flytting mellom fengsler osv. Rammebetingelsene gir ulike muligheter og begrensninger for opplæringen. Tildeling av ressurser Staten, ved Kunnskapsdepartementet, dekker alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen som tilbys i kriminalomsorgen. Bakgrunnen er en avtale staten gjorde med fylkeskommunene i 1988 om 100 % statlig tilskudd øremerket i statsbudsjettet. 7

8 Driftsregnskap fengselsundervisning årene ÅR ILA Utgifter Inntekter Netto ULLERSMO Utgifter Inntekter Netto OPPLÆRING I KRIMINALOMSORGEN Utgifter Inntekter Netto JESSHEIM VGS UNGDOMSENHETEN Utgifter Inntekter Netto 6 Investeringsregnskap fengselsundervisning årene ÅR 2016 ILA Utgifter Inntekter Netto ULLERSMO Utgifter Inntekter Netto 0 Deloitte har i 2017 evaluert tilskuddsordningen til opplæring i kriminalomsorgen på vegne av Utdanningsdirektoratet. Resultatet fra evalueringen vurderes på nåværende tidspunkt av sentrale myndigheter, og det er nærliggende å anta at det i løpet av perioden vil bli gjort endringer i tilskuddsordningen. 8

9 SKOLETILBUDET VED FENGSELSENHETENE I Skolene ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring og yrkesfaglige utdanningsvalg, men tilbyr også kompetansegivende kurs. De yrkesfaglige utdanningsmulighetene skolene tilbyr er i samsvar med fengselets praksisarenaer og verksteder. Skolene i fengselet tilbyr opplæring på grunnskolenivå, videregåendenivå både studiespesialiserende og yrkesfaglige programmer, samt kompetansegivende kurs. På Ila og Ullersmo, inkl. Kroksrud, tilrettelegges det for universitet og høyskolestudier. De aller fleste elevene har individuelt tilrettelagte planer for opplæringen. Alle elever har tilgang på, og benytter, IKT-utstyr. Det er inntak til skoletilbudene gjennom hele året. Innsattgruppen kjennetegnes i stor grad av individer med manglende positiv skolehistorikk, manglende mestring i skolesammenheng, og mange er ikke skoleklare. En stor del av de innsatte har utfordringer med å fungere i skolesammenheng. Rådgivningstjenesten Rådgiverne ved skolene i fengselene har orientering om skoletilbudet til alle nyinnsatte. Videre tilbys sosialrådgivning (i samarbeid med NAV), yrkesveiledning, studieveiledning, oppfølging av deltakere og selvstudenter, samt karriereveiledning. Rådgiverne har også ansvar for å motivere til, og organisere realkompetansevurderinger. Skolene ved rådgiver samarbeider med fengselet rundt kartlegging av nye forvaringsdømte og domfelte, og bidrar til å utarbeide en soningsplan. Rådgiverne har også nær kontakt med fengselets tilbakeføringskoordinator i forbindelse med løslatelser og overføringer. 9

10 OM ENHETENE Ila fengsel og forvaringsanstalt Ila fengsel og forvaringsanstalt er en høysikkerhetsanstalt på Eiksmarka i Bærum. Fengselet har 126 plasser fordelt på 12 avdelinger og 230 ansatte. Over halvparten av plassene (67 plasser) er tilrettelagt for forvaringsdømte. Gjennomsnittlig sittetid ved anstalten er på rundt 9 år. Fengselsundervisningen ved Ila Rud videregående skole har ansvar for opplæringen i Ila fengsel der tilbudet varierer ut fra de innsattes studieønsker og rettigheter. På skoleavdelingen ved Ila er det ca. 65 elever og 15 ansatte tilknyttet skolen. Leder for fengselsundervisningen er ansatt som avdelingsleder ved Rud vgs, med rektor som øverste ansvarlig for skolen i fengslet. Ullersmo fengsel Ullersmo fengsel ligger på Kløfta i Ullensaker kommune. Det er en fengselsenhet med høyt sikkerhetsnivå. Målgruppen for fengselet er mannlige innsatte med lange straffedommer for alvorlig kriminalitet, varetektsinnsatte og utenlandske innsatte. Total kapasitet er nå 286 innsatte. Full utnyttelse av denne kapasiteten forventes ikke før i Oppholdstiden kan variere fra få dager (transportfanger) til flere år. Gjennomsnittlig sittetid er ca. 3 år. Ungdomsenheten Øst Ungdomsenhet øst er et fengsel for mindreårige innsatte. Enheten er et landsdekkende tilbud for innsatte i alderen år. Ungdomsenhet øst er en underavdeling av Ullersmo fengsel, og er en enhet med høyt sikkerhetsnivå. Enheten tar imot både varetektsinnsatte og domfelte. Fengselet har plass til 4 innsatte. Fengselsundervisningen ved Ullersmo Jessheim videregående skole har ansvaret for skoleavdelingen på Ullersmo/Kroksrud og opplæringen ved Ungdomsenheten Øst i Eidsvoll. Leder for fengselsundervisningen ved Ullersmo/Kroksrud og Ungdomsenhet Øst er ansatt som avdelingsledere ved skolen, med rektor som øverste ansvarlig for skolen i fengslene. Skoleavdelingen ved Ullersmo/Kroksrud har i alt 20 ansatte som dekker opplæringen i begge avdelingene. Ved ungdomsenheten er det en avdelingsleder i 100% og en lærer 60% fast, og andre lærer tas inn etter behov fra hhv. moderskolen og Ullersmo. Skoleavdelingen ved Ullersmo har 80 opplæringsplasser, og på Kroksrud har skoleavdelingen 24 opplæringsplasser. Kroksrud avdeling Ullersmo fengsel har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå, Kroksrud. Kroksrud ligger ca. 2 km fra Ullersmo og har en kapasitet på 62 innsatte. Dette er mannlige domfelte, inntil fire forvaringsdømte, og personer i varetekt. Oppholdstiden her er fra noen måneder til 3-4 år. 10

11 FELLES FOKUSOMRÅDER FOR PLANPERIODEN Dokumentasjon Det er ulike rutiner og maler for dokumentasjon av kompetanse for opplæring i fengslene. For Akershus fylkeskommune er det er mål at all dokumentasjon skal føres på offisielle formular som er sporbare og har felles utforming. Akershus fylkeskommune ønsker at all dokumentasjon utstedt av skolene i fengslene legges i godkjent (skole-) administrativt system Oppfølgingsordning i Akershus Det er ikke en egen oppfølgingsordning i Akershus. I 2017 ble det inngått et formelt samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Oslo Kommune ved Grønland voksenopplæring (GVO), og tilbakeføringsklassen ved GVO. Dette innebærer at de som ønsker å fortsette et utdanningsløp etter soning henvises til Oslo. For planperioden er det et mål at alle akershusbeboere som ønsker det skal kunne fortsette med sitt opplæringsløp etter løslatelse. Det understrekes at det innen yrkesfaglige utdanningsprogram ikke finnes det ikke noe tilbud i dag. Rusproblematikk Rusproblemet er vesentlig større i et fengsel enn det man opplever i ordinær opplæring. Av sikkerhetsgrunner vil enkelte få restriksjoner i forbindelse med praksis innen yrkesfaglig opplæring. Andre vil kanskje være utestengt fra fellesskapet i fengselet, og dermed også skolen. Videre er læringsutbyttet vesentlig redusert hos deltakere som er ruset. Denne utfordringen vil ikke kunne løses av skolen alene. Psykiatri Denne utfordringen er delvis sammenhengende og parallell med rusproblematikken. Både hyppighet, sikkerhetsaspektet, læringsutbyttet, og løsningen er sammenfallende med rusproblematikken. Lokaler til opplæring Det er utfordrende med manglende opplæringslokaler og tilfredsstillende fasilitere i institusjonene. Skolen skal komme inn og gi opplæring, mens fengslene skal fasilitere. Det er ikke alltid enighet rundt kostnadsfordeling og hva som ligger i gode opplæringsfasiliteter. 11

12 MÅL OG TILTAK MÅL 1 - DOKUMENTASJON Mål: Alle deltakere skal få dokumentasjon på det som er oppnådd, uansett hvor lenge/kort de har vært på institusjonen. All dokumentasjon skal i den grad det er mulig knyttes opp mot læreplanmål i videregående opplæring og/eller i henhold til det Europeiske rammeverket, og ha gyldighet i deltakerens hjemland. Tiltak: Planlegging: Både deltakere og lærer trenger å vite hva planen for opplæringen skal være. Planlegging av opplæringsløp blir derfor viktig, både for vgs-deltakere og for kursdeltakere. Sporbare/etterprøvbare dokumenter: Det er i denne sammenheng viktig å ha dokumenter som ikke lett kan forfalskes, og som man kan få kopi av på et senere tidspunkt. Arbeidet med å få våre opplæringer og kurs inn på slike dokumenter er derfor viktig. Kontinuerlig oppfølging av status: For å kunne gi en deltaker som plutselig flyttes et dokument på oppnådd kompetanse, er det viktig med grundig dokumentering av progresjonen. Dette må gjøres på en måte som gjør at det ikke blir urimelig merarbeid for lærere, samtidig som det blir detaljert nok. MÅL 2 - KOMPETANSEHEVING AV UTENLANSKE INNSATTE Mål: Legge til rette for flere kompetansehevende tiltak forinnsatte med utenlandsk bakgrunn. Tiltak: Tilby deler av undervisningen på engelsk. Utrede muligheten for å utstede sentralt kompetansebevis med vurderinger etter det felles Europeiske rammeverket for språk. Utrede muligheten for å gjennomføre realkompetansevurderinger på engelsk. MÅL 3 - ØKE ANTALL DELTAKERE Mål: Øke antall elever som mottar tilbud fra skolene. Tiltak: Utvide opplæringsarenaen for yrkesfaglige programfag i samarbeid med fengslene Økt tilgang på relevante læreplasser i arbeidsdriften ved fengslene Samarbeide om å finne trygge opplæringsarenaer for innsatte med spesielle behov. Utrede muligheten for utvidelse av arealet skolen disponerer i forbindelse med planlagte oppgraderinger og endringer av bygningsmassen ved fengselet. 12

13 MÅL 4 - SPESIELLE BEHOV Mål: Skolen skal kunne gi et tilbud til innsatte med spesielle behov og legge grunnlaget for at flere får et kompetanseløft ut fra eget ståsted. Skolen skal samtidig bidra til at flere får hjelp til å legge grunnlaget for å kunne delta i ordinær opplæring i fengselet, og legge grunnlaget for ordinær skolegang etter løslatelse. Tiltak: Samarbeide med fengselet rundt kartlegging av opplæringsbehov for den enkelte innsatte. Samarbeide med det lokale Veiledningssenteret. Samarbeid med avgiver-/hjemskole Bistå og fremme tegning av opplæringskontrakter ved fengselets yrkesfaglige praksisarenaer Samarbeide med fengselet i forbindelse med løslatelser for å videreføre eller initiere opplæring i mottakskommunen. Skolens spesialpedagoger skal kartlegge elever med spesielle behov og bistå andre lærere med tilpasset undervisning for disse. MÅL 5 - ØKT FOKUS PÅ FAG- OG YRKESOPPLÆRING Mål: Bidra til at flere innsatte får en yrkeskompetanse som fag / svennebrev eller kompetansebrev. Det er et stort potensiale for opplæring i bedrift ved fengslenes verksteder. Fengslene er godkjent som lærebedrift innen mange fagfelt og muligheten for å tegne lærekontrakter eller opplæringskontrakter er mange og uutnyttet. Driften ved fengselet har i dag et krav om at de skal drive kompetanseheving ved sine sysselsettingstiltak. Skolen har lenge hatt et fokus på å bidra i dette arbeidet. Tiltak: Gjennomføre flere realkompetansevurderinger der dette er mulig og formålstjenlig Fengselet bidrar med å dedikere en person til å samarbeide med skolen og driften i arbeidet med å tilrettelegge for opplæring i bedrift Vg3. Bidra til samarbeid mellom fellesfaglærer, yrkesfaglærere og driftsansatte med mål om gjennomføring og relevans for den enkelte elev. Samarbeid med fagopplæringen i fylket. 13

14 OPPSUMMERING: Opplæringen i fengselet sitt primære formål er å bidra til å hindre tilbakefall til kriminell virksomhet. Forskning viser at formell yrkesfaglig kompetanse er det enkelttiltak som gir best vern mot tilbakefall. Opplæring innen kriminalomsorgen er i stadig utvikling. Fange-sammensetningen og utfordringene i forlengelse av dette endres stadig. For å sikre et helhetlig og kompetansegivende tilbud som kan bidra til at den enkelte har mulighet til å bedre sin livssituasjon etter endt soning kreves samarbeid på flere nivå. Skolen er viktig i en rehabiliteringsprosess der målet er å hindre tilbakefall, og tilrettelegge for videre opplæring og arbeid. Forskning viser at opplæring er et viktig virkemiddel for å mestre livet og minske tilbakefall etter endt soning, og dette er derfor sentralt som kriminalforebyggende tiltak. Forvaltningssamarbeid er viktig for å få til dette. Kriminalomsorgen har et overordnet ansvar, og fylkeskommunen må gjennom skolen bidra til samarbeid med NAV, kommunene, veiledningssentrene og andre relevante instanser. 14

15 15

16 Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Tlf: E-post: BESØKSADRESSE Schweigaards gate 4 Galleriet Oslo