Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Rom 275 Møtedato Tid 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Rom 275 Møtedato Tid 14:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/15 Valg av leder og nestleder i yrkesopplæringsnemnda 2/15 Klagebehandling fag og svenneprøver 3/15 Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen /15 Statistikk over inntak og formidling - skoleåret /15 Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for 2014 Orienteringsnotater 1/15 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 14. november 2014 til 8. januar

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/15 Yrkesopplæringsnemnda Valg av leder og nestleder i yrkesopplæringsnemnda Innstilling velges som leder av Yrkesopplæringsnemnda fra dags dato og ut fylkestingsperioden. velges som nestleder av Yrkesopplæringsnemda fra dags dato og ut fylkestingsperioden. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Yrkesopplæringsnemnda valgte i sitt møte 15. november 2012 ny leder og nestleder av nemnda: Leder: Kari Hauge (LO) Nestleder: Trygve Trygstad (NHO) Trygve Trygstad søkte høsten 2014 om fritak fra sitt verv i nemnda og fikk innvilget dette i fylkestingets møte 15. desember I Opplæringslovens 12-3, 3 ledd heter det: Nemda vel sjøv leiar og nestleiar. Det er vanlig praksis i yrkesopplæringsnemnda at LO og NHO deler på lederskapet i fylkestingsperioden. På denne bakgrunn anbefales det at Yrkesopplæringsnemnda i møtet 26. januar 2015, foretar valg av leder og nestleder som kan fungere ut fylkestingsperioden til oktober Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at yrkesopplæringsnemnda i møte 26. januar 2015 foretar valg av leder og nestleder for resten av fylkestingsperioden. Saksbehandler: Trude Remme Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 3

4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /77-1 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Klagebehandling fag- og svenneprøver Innstilling Nytt pkt i delegasjonsreglement skal lyde: Klagenemnda skal behandle klager over enkeltvedtak truffet av fylkeskommunale organer, i den utstrekning det ikke er gitt egne klageregler i særlov eller klagebehandlingen er lagt til karakterklagenemnda. Klagenemnda skal ikke behandle klager over enkeltvedtak truffet av fylkesutvalget eller fylkestinget. Klagenemndas kompetanse reguleres av forvaltningsloven 28 og 34. Nytt pkt i delegasjonsreglement skal lyde: Karakterklagenemnda skal behandle klager på standpunktkarakter, muntlig eksamen, fag- og svenneprøver som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke-faglige forhold. Pkt. 4.1 nr. 3 endres til: oppnevne medlemmer til karakterklagenemnda Sammendrag Klage på bedømming av fag- og svenneprøver som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke faglige forhold skal behandles av den fylkestinget gir myndighet, jf. forskrift til opplæringsloven 5-14 femte ledd. Ved klage på kompetanseprøve vil fylkeskommunen oppnevne en klagenemnd med nødvendig fagkompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 5-14 annet ledd. 4

5 Etter forvaltningsloven 28 er kompetansen til å være klageorgan lagt til fylkestinget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av fylkestinget. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunens kompetanse til å være klageinstans etter forskrift til opplæringsloven 5-14 legges til karakterklagenemnda. Saksutredning Klageinstans for klage på bedømming av fag og svenneprøver er en klagenemnd oppnevnt av departementet. Klage på bedømming av fag- og svenneprøve som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke- faglige forhold skal behandles av den fylkestinget gir myndighet, jf. forskrift til opplæringsloven 5-14 femte ledd. Forvaltningsloven 28 annet ledd regulerer hvem som skal være klageorgan i fylkeskommunen: «For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget.» Klageinstans for bedømming av kompetanseprøver skal oppnevnes av fylkeskommunen, jf. forskrift til opplæringsloven 5-14 annet ledd. Ved klage over en kompetanseprøve vil fylkeskommunen oppnevne en klagenemndnemnd med nødvendig fagkompetanse. Kompetansen til å opprette slike nemnder er videredelegert fra fylkesrådmann til fylkesdirektør for videregående opplæring, jf. vedlegg 1 til delegasjonsreglementet pkt. 4. Akershus fylkeskommune har til nå ikke mottatt klager på bedømming av kompetanseprøver. Saksbehandlere hos fylkesdirektøren for videregående opplæring har til nå behandlet klager på bedømming av fag- og svenneprøver som er begrunnet med ikke faglige forhold. I henhold til forvaltningsloven 28 ser fylkesrådmannen behov for at fylkestinget delegerer myndighet til en klagenemnd for å behandle ovennevnte klagesaker. Fylkesrådmannens anbefalinger I Akershus fylkeskommune har fylkestinget opprettet to særskilte klagenemnder, jf. forvaltningsloven 28. Dette er karakterklagenemnda og Akershus fylkeskommunale klagenemnd. Sist nevnte klagenemnd behandler klager over enkeltvedtak truffet av fylkeskommunale organer, i den utstrekning det ikke er gitt egne klageregler i særlov. Karakterklagenemnda behandler klager på standpunktkarakterer og muntlig eksamen. 5

6 Fylkesrådmannen mener det er hensiktsmessig at behandling av klage over fag- og svenneprøver som er begrunnet med ikke-faglige forhold legges til en av de eksisterende klagenemndene. Det er en hensiktsmessighetsvurdering om klagebehandlingen bør legges til klagenemnda eller karakterklagenemnda. Klage over formelle feil ved gjennomføringen av fag- eller svenneprøve kan gå ut på at reglene for gjennomføringen av prøven ikke er fulgt og at den er avviklet på en slik måte at kandidaten ikke har fått muligheten til å vise sin faglige kompetanse. Det kan også dreie seg om manglende informasjon om prøven, ufullstendig oppgave eller andre forhold som berører prøvenemndas arbeid. Dersom klageinstansen kommer til at det er gjort formelle feil som kan ha hatt avgjørende virkning for prøveresultatet, skal prøven annuleres og klageren skal få anledning til å gjennomføre ny prøve så snart som mulig. Vurderingstemaet ved klage over fag- og svenneprøve på bakgrunn av ikke faglige forhold har likheter med vurderingen som karakterklagenemnda foretar ved klage over muntlig eksamen. Ved klage over muntlig eksamen er også spørsmålet om det har vært formelle feil ved eksamen som kan ha hatt innvirkning på resultatet, jf. forskrift til opplæringsloven Dersom klagen gis medhold, annulleres eksamen og klageren har rett til å gå opp til ny eksamen. Den alminnelige klagenemnda har bred erfaring for å vurdere ulike forvaltningsmessige spørsmål, herunder saksbehandlingen i forkant av at vedtak er truffet. Fylkesrådmannen mener det er hensiktsmessig at alle klager over karakterer, eksamener, fag- og svenneprøver behandles i samme klagenemnd. Det er til dels sammenfallende vurderinger ved klage over muntlig eksamen og klage over fag- og svenneprøver på ikke faglig grunnlag. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at fylkeskommunens kompetanse til å være klageorgan etter forskrift til opplæringsloven 5-14 annet ledd legges til karakterklagenemnda. Saksbehandler: Aina Berntsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 6

7 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen Innstilling Handlingsplanen tas til orientering. Sammendrag Handlingsplanen for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus fylkeskommune tar for seg opplæringen som gis ved de to fengslene i Akershus: Ila fengsel og forvaringsanstalt og Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud. Disse er en del av Kriminalomsorgen region øst. Regionen består av fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I regionen er det elleve fengsler, fire friomsorgskontor og tre overgangsboliger i tillegg til et Narkotika Domstol (ND) senter. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig. I Akershus ivaretas ansvaret for opplæringen i Ila fengsel og sikringsanstalt av Rud videregående skole og Ullersmo fengsel, inkl. avdeling Kroksrud av Jessheim videregående skole. Det er i Akershus fylkeskommune utarbeidet «Plan for videregående opplæring 2015». Planen gjelder for alle de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, og institusjonene knyttet til skolen, dette innebærer at planen også gjelder, så langt det er mulig, for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det er et mål for Akershus fylkeskommune at opplæringen som gis innen kriminalomsorgen i så liten grad som mulig avviker fra opplæringen som gis i det sivile. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkesmannen i Hordaland ba i tildelingsbrev datert Akershus fylkeskommune om å utarbeide en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Fylkeskommunen ble bedt om å 7

8 initiere arbeidet og gjennomføre det i samarbeid med aktuelle samarbeidsparter. Akershus fylkeskommune satt høsten 2012 ned en arbeidsgruppe som utarbeidet et forslag til handlingsplan, basert på fylkesplanen i Oppland. Handlingsplanene ble vedtatt politisk av Fylkestinget i Akershus fylkeskommune som skoleeier desember Våren 2014 ble det nedsatt en gruppe bestående av aktuelle aktører for å revidere planen som nå foreligger. Problemstillinger og alternativer Det er varslet en del endringer i kriminalomsorgen den kommende perioden som vil ha innvirkning på opplæringen som blir gitt i fengslene. Noe av dette omtales i handlingsplanen, men da det meste er i startfasen på et overordnet nivå omtales det ikke i selve planen, det vil eventuelt komme senere når mer konkrete planer er på plass lokalt. Vi velger allikevel å gi en oversikt over de viktigste sakene. Kriminalomsorgsdirektoratet ble opprettet i 2014, og i løpet av 2015 skal regionsnivået avvikles. I «Ny strategisk plan for arbeidsdrifta i kriminalomsorga» som er ventet tidlig i 2015 vil det trolig legges opp til mer samarbeid mellom skole og arbeidsdrift. Kriminalomsorgsdirektoratet bestemte høsten 2014 at alle enheter med IFI (internett for innsatte) skal konvertere til DFS (Desktop for skolen) i Dette betyr at skolene må forberede en slik konvertering. Det vil blant annet være nødvendig med innkjøp av nytt IKT utstyr godkjent av kriminalomsorgen. Etableringen av nytt skoleadministrativt system (SAS) skal også omhandle opplæring innen kriminalomsorgen. I St.prop («Statsbudsjettet»)ble det varslet at kriminalomsorgen skal etablere en ungdomsenhet i Akershus i løpet av Akershus fylkeskommune vil da få ansvar for opplæring også i denne institusjonen. Arbeidet med denne planlegging av opplæring i ungdomsenheten vil settes i gang våren 2015 i samarbeid med fylkesmannen i Hordaland og kriminalomsorgen. På Ila fengsel og forvaringsanstalt etableres en ny enhet for «særlig høy sikkerhet». Innsatte på denne avdelingen vil ha rett til aktivitet og opplæring på lik linje med andre innsatte, men organiseringen av dette vil kreve ekstraordinære tiltak. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen imøteser handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen, hvor Akershus står som ansvarlig for opplæringen til de innsatte. Det er positivt at mål definert i styringsdokumentene til Akershus fylkeskommune også gjenspeiles i planer som gjelder opplæring i ulike institusjoner hvor fylkeskommunen har overordnet ansvar. Utviklingen fremover vil kreve tett oppfølging fra avdeling for videregående opplæring, særlig med tanke på opprettelse av ny ungdomsenhet lokalisert på Eidsvoll. Samarbeidet mellom skole og arbeidsdrift vil kreve lokale planer som konkretiserer oppgavefordeling og ansvar. Oslo, Tron Bamrud 8

9 fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen

10 Handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen Akershus Innhold Innledning... 1 Organisering... 2 Lovgrunnlag og styringsdokumenter... 3 Opplæringsloven... 3 Lov om gjennomføring av straff... 3 Sentrale styringsdokumenter... 3 Rammebetingelse... 4 Tildeling av ressurser... 4 Ila fengsel og forvaringsanstalt... 5 Rud videregående skole... 5 Ila fengsel- og forvaringsanstalt... 5 Forvaring... 5 Skoletilbudet ved Ila fengsel organiseres av Rud videregående skole... 6 Skoletilbud i dag ( ):... 6 Rådgivningstjenesten... 7 Særlige utfordringer ved Ila... 7 Ullersmo fengsel... 8 Jessheim videregående skole... 8 Ullersmo fengsel... 8 Kroksrud avdeling... 8 Skoletilbudet ved Ullersmo:... 8 Skoletilbudet ved Kroksrud: Særlige utfordringer ved Ullersmo og Kroksrud Utenlandske innsatte: Spesielt fokus på ungdom under 25 år Felles utfordringer for planperioden Oppsummering: Innledning Akershus Fylkeskommune har ansvar for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus. For at denne opplæringen skal være vellykket er det sentralt med et tett samarbeid mellom fylkeskommunen og 1 10

11 kriminalomsorgen, handlingsplanene er utarbeidet i samarbeid mellom de ulike aktørene. Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Akershus viser målsettinger for opplæringen i perioden og konkrete tiltak for å nå disse. Målsettingene i planen er basert på gjeldene lovverk og føringer i sentrale styringsdokument. Denne planen etterfølger handlingsplanen vedtatt i fylkestinget desember 2012, og gjelder for perioden Opplæring innen kriminalomsorgen er en del av opplæringstilbudet i Akershus Fylkeskommune og det etterstrebes å tilby opplæring innenfor murene som er så lik som mulig den opplæringen som foregår på utsiden. Planverk for opplæringen i Akershus fylkeskommune har fire strategiske hovedmål som så langt det er mulig også gjelder for opplæring innen kriminalomsorgen: 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. 2. Alle skal lære mer (høyest mulig kompetanseoppnåelse). Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal forbedres betydelig. Dette målområdet dekker, i tråd med visjonen, også elever med tilrettelagt opplæring/lærekandidater. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. 4. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon Ledestjernen som skal prege den daglige opplæringen i Akershus kan formuleres slik: Elever, lærlinger og lærekandidater skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle elever skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventinger. Organisering Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Fylkesmannen i Hordaland har, siden 1993, fått delegert fra Utdanningsdirektoratet det landsdekkende ansvaret for opplæringen. Fylkesmannen i Hordaland har også ansvaret for faglig/pedagogisk oppfølging, forsøksog utviklingsarbeid og internasjonalt arbeid på området. Den enkelte fylkesmann har ansvar for tilsyn og kontroll med opplæringen i fengslene i egne fylker. Ila fengsel og sikringsanstalt og Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud er en del av Kriminalomsorgen region øst. Regionen består av fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I regionen er det elleve fengsler, fire friomsorgskontor og tre overgangsboliger i tillegg til et Narkotika Domstol (ND) senter. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig. I Akershus ivaretas ansvaret for opplæringen i Ila fengsel og sikringsanstalt av Rud videregående skole og Ullersmo fengsel, inkl. avdeling Kroksrud av Jessheim videregående skole. 2 11

12 Lovgrunnlag og styringsdokumenter Opplæringsloven De innsattes rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring forankres i opplæringsloven. Lov om gjennomføring av straff I Lov om gjennomføring av straff (Straffegjennomføringsloven) påpekes det at det skal legges til rette for at den innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid ( 18). Det påpekes videre i 1-4 at den domfelte har aktivitetsplikt. Opplæring er likestilt med andre aktiviteter for innsatte, og deltakelse i et aktivitetstilbud utløser dagpenger. Kriminalomsorgens ansvar i forvaltningssamarbeidet hjemles i straffegjennomføringsloven 4: Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet. Retningslinjene til lovens 4, fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, presiserer at domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. Sentrale styringsdokumenter I tillegg til opplæringsloven og straffegjennomføringsloven foreligger det en rekke styringsdokumenter som er sentrale for opplæringen som gis i kriminalomsorgen. Målet med opplæringen er å bidra til å gi den enkelte innsatt mulighet til å mestre sitt liv bedre. Det er fokus på læring av sosiale og kulturelle ferdigheter (generell del av læreplanen for Kunnskapsløftet) I tillegg har Kunnskapsdepartementet identifisert grunnleggende ferdigheter som sentrale redskaper for læring og utvikling, og disse skal integreres i alle fag; -- å kunne uttrykke seg muntlig -- å kunne lese -- å kunne uttrykke seg skriftlig -- å kunne regne -- å kunne bruke digitale verktøy En godt tilrettelagt opplæring er et sentralt element i arbeidet for den enkeltes rehabilitering. St.meld. nr. 27, den første stortingsmeldingen om opplæring innenfor kriminalomsorgen, staker ut en ny kurs for opplæring innenfor kriminalomsorgen ved bl.a. vektlegging av at opplæringen skal bli mer yrkesrettet og at realkompetansevurderinger skal brukes i større grad enn tilfellet er i dag. Videre skal det legges mer vekt på korte, kompetansegivende kurs og bruken av digitale verktøy skal økes. Stortingsmelding nr. 27 ble fulgt opp av Innstilling til Stortinget nr. 196 ( ). Stortingsmelding nr. 37 ( ) Straff som virker mindre kriminalitet - tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding) som vektlegger hvordan en god rehabilitering er avgjørende for å redusere tilbakefall til ny kriminalitet og derigjennom trygge samfunnet. 3 12

13 Rundskriv nr. G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen gir en klargjøring av ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats for de domfelte og varetekts innsatte. I følge rundskrivet har kriminalomsorgen blant annet ansvaret for å initiere og følge opp forvaltningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren på ulike nivåer. De har også ansvar for samordning av planer rundt den enkelte innsatte. Opplæringssektoren gis blant annet ansvaret for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud ved overføring eller løslatelse. Det skal skje gjennom samarbeid med skoleavdelingene i andre fengsler, eller med skolesektoren i hjemkommune/ hjemfylkeskommune. Akershus fylkeskommune har utarbeidet et strategidokument for høyere kompetanseoppnåelse Strategidokumentene gjelder for alle de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, og institusjonene knyttet til skolen, dette innebærer at planen også gjelder, så langt det er mulig, for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det er et mål for Akershus fylkeskommune at opplæringen som gis innen kriminalomsorgen i så liten grad som mulig avviker fra opplæringen som gis i det sivile. Rammebetingelse Opplæringen som gis i kriminalomsorgen i Akershus Fylkeskommune preges av rammebetingelser som økonomiske ressurser, sikkerhetsnivå, type og lengde på straffen, soningsforhold, flytting mellom fengsler osv. Rammebetingelsene gir ulike muligheter og begrensninger for opplæringen. Tildeling av ressurser Staten, ved Kunnskapsdepartementet, dekker alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen som tilbys i kriminalomsorgen. Bakgrunnen er en avtale staten gjorde med fylkeskommunene i 1988 om 100 % statlig tilskudd øremerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele tilskuddet til fylkeskommunene etter gitte sentrale retningslinjer. Fordelingen tar utgangspunkt i et budsjettforslag fra fylkeskommunene og i antall elevplasser. I tillegg foretas det en skjønnsmessig fordeling basert bl.a. på type innsatte (antall rettselever, kjønnsfordeling blant de innsatte), type tilbud som blir gitt, soningslengde til de innsatte, tilbudet i åpne anstalter, etablering av nye anstalter og opplæringsavdelinger. I følge avtalen fra 1988 kan den enkelte fylkeskommune etter søknad også innvilges tilskudd til førstegangsanskaffelse av undervisningsutstyr (investeringsutgifter). Opplæringsavdelingene rapporter nøkkeltall jevnlig til Fylkesmannen i Hordaland. Ressurstildelingen til Akershus fylkeskommune for opplæringen innenfor kriminalomsorgen har de siste årene vært: Regnskap fengselsundervisning årene Ila Innt Utg Netto Ullersmo Innt Utg Netto

14 Tabellen over viser regnskap for opplæringen innenfor kriminalomsorgen for årene Merk at beløpene inkluderer prosjektmidler. Årsaken til merforbruket i 2012 og relative høye utgifter er at det er tapsført manglende innbetaling fra staten pga. omlegging av måten utbetalingen ble gjort på. Ila fengsel og forvaringsanstalt Rud videregående skole Rud videregående skole har 6 utdanningsprogram: bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, musikk, dans og drama, teknikk og industriell produksjon. I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov. Rud har og tre studietilbud innen fagskoleopplæring: verkstedledelse, aldring og demens samt rehabilitering. Skolen har ansvar for opplæringen i Ila fengsel der tilbudet varierer ut fra de innsattes studieønsker og rettigheter. Antall elever: ca.750, samt rundt 220 på voksenopplæring og rundt 80 fagskolestudenter. Ila fengsel- og forvaringsanstalt Ila fengsel og forvaringsanstalt er en høysikkerhetsanstalt på Eiksmarka i Bærum. Fengselet har 124 plasser fordelt på 12 avdelinger og 230 ansatte. Over halvparten av plassene (67 plasser) er tilrettelagt for forvaringsdømte. I 2002 fikk Norge en ny straffebestemmelse, forvaring (straffelovens 39). Ila ble utpekt som landsdekkende hovedanstalt for mannlige forvaringsdømte. En forvaringsdom er tidsubestemt og kan forlenges med inntil fem år om gangen. Forvaring Forvaring kan idømmes farlige tilregnelige lovbrytere når en ordinær tidsbegrenset fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å ivareta samfunnsvernet. Dom på forvaring forutsetter at det er begått alvorlig kriminalitet. Lovbryteren må ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller annen forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet. Det må også være en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Forvaringsordningens formål er først og fremst å beskytte samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet fra den domfeltes side. Samfunnsbeskyttelsen forutsettes ivaretatt ved at den forvaringsdømte endrer adferd og dyktiggjøres for et liv utenfor fengsel. Reaksjonen er den eneste straffen som er tids ubestemt, men retten skal likevel fastsette en tidsramme for forvaringen. Det utmåles vanligvis en minstetid, og løslatelse kan ikke skje før minstetiden er utholdt. Løslatelse forutsetter at det ikke lenger er en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Den forvaringsdømte kan vurderes på nytt når forvaringstiden utløper. Hvis domstolen konkluderer med at gjentagelsesfaren er til stede, kan rammen forlenges med inntil fem år av gangen. Det er ingen øvre grense for forvaring, slik at straffen kan vare livet ut. Forvaringsstraffen forutsettes å skulle gjennomføres mer individuelt tilrettelagt enn annen straff. Forvaringsdømte skal derfor settes inn i et fengsel eller en avdeling som er særskilt tilrettelagt for dette. Vedkommende skal som hovedregel ikke plasseres sammen med domfelte som ikke er idømt forvaring. Ila fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte menn, mens Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte kvinner. Trondheim fengsel har også en liten avdeling spesielt tilrettelagt for forvaringsdømte. Forvaring er en inngripende reaksjon. Reaksjonens varighet skal blant annet vurderes i forhold til om domfelte oppnår en tilfredsstillende egenutvikling og ansvarlighet i løpet av gjennomføringen. Reaksjonen skal likevel ikke vare lenger eller være strengere enn det som er nødvendig av hensyn til 5 14

15 sikkerheten. En viktig forutsetning er at forvaringsstraffen skal ha et annet innhold enn straff i tradisjonell forstand og at innholdet skal tilpasses den enkeltes særlige forutsetninger og behov. Dette krever fagkompetanse på mange ulike områder og et omfattende samarbeid med andre offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Tiltak som atferdstrening, arbeidstrening, lovbrudds relatert og annen programvirksomhet, undervisning og fritidsaktiviteter vil være viktige elementer i gjennomføringen av straffen. Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal innholdet i forvaringen søkes tilrettelagt slik at domfelte oppnår en gradvis tilpasning til samfunnet gjennom mer ansvarskrevende gjennomføringsformer og større frihet. Det vil være viktig å kartlegge den enkeltes forutsetninger og utarbeide systematiske gjennomføringsplaner. Kartlegging og observasjon er nødvendig for å vurdere om den domfelte har oppnådd så stor grad av endring i sin adferd og personlighet at prøveløslatelse er forsvarlig. Ringerike fengsel, Skien fengsel og Ila fengsel og forvaringsanstalt har egne avdelinger som er autorisert som høyrisikoavdeling. Disse høyrisikoplassene skal kun benyttes i særlige tilfeller der det er nødvendig med særlig strenge sikkerhetstiltak. I avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan det innsettes domfelte og varetekts innsatte som antas å medføre særlig rømningsfare, fare for anslag utenfra for å bistå til rømning, fare for gisseltaking eller fare for ny, særlig alvorlig kriminalitet. Når andre sikkerhetsmessige tiltak har vist seg som eller fremstår som åpenbart utilstrekkelige, kan også innsatte som har gjort seg skyldig i gjentatt vold eller særlig truende atferd omfattes. Innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ikke ha fellesskap med innsatte fra andre avdelinger. Avgjørelse om flere innsatte på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ha fellesskap med hverandre skal blant annet tas på bakgrunn av politiinformasjon og andre opplysninger om innsatte som Kriminalomsorgsdirektoratet har mottatt. Begrensninger i fellesskapet skal kompenseres med utvidet kontakt med tilsatte og tilfredsstillende arbeids-, opplærings- og andre aktivitetstilbud og fritidssysler. Skoletilbudet ved Ila fengsel organiseres av Rud videregående skole. Skoleavdelingen har over 50 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid, 17 lærere i ca 9-10 årsverk. Skolen ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring og yrkesfaglige utdanningsvalg, men tilbyr også kompetansegivende kurs. Skoletilbud i dag ( ): Studieforberedende utdanningsprogram/påbygging til generell studiekompetanse. Vg1 og 2 Vg 1 Vg2 Vg 1 Vg 2 Vg 3 Vg 1 Vg 2 Vg 1 Vg2 Fellesfag yrkesfag Restaurant og matfag Kokk og servitørfaget Bygg og anleggsteknikk Byggteknikk Tømrerfaget Teknikk og industriell produksjon (TIP) CNC- sveis-platearbeider Design & håndverk Smedfaget, Design- og tekstilarbeid, Design- og gullsmedhåndverk 6 15

16 Høgskole og universitetsstudier (selvstudie med veiledning). Kurs: Norsk og engelsk for fremmedspråklige, spansk nivå 1 og 2 (europeisk standard),, kunstmaling, filosofi med støtte for studenter som tar ex phil. og ex fac., religionshistorie, historie, musikk, IKT (VOX` kompetansemål), datakortmoduler, basiskurs norsk- engelsk-matte (grunnskolenivå). Skolen har utstrakt samarbeid med driftsavdelinger og kjøkken i fengselet som praksisarena for yrkesfag, og NAV i spørsmål vedr. karriereveiledning. Skolen bidrar til dokumentasjon av kompetanse i fengselets verksteder, dette utstedes som kompetansebevis. Rådgivningstjenesten Rådgiver har orientering om skolen til alle nyinnsatte. Videre tilbys sosialrådgivning (i samarbeid med NAV), yrkesveiledning, studieveiledning, oppfølging av deltakere og selvstudenter, samt karriereveiledning. Rådgiverne har også ansvar for å motivere til, og til å organisere realkompetansevurderinger. De har også nær kontakt med fengselets tilbakeføringskoordinator i forbindelse med løslatelser og overføringer. Rådgiver deltar i et tverrfaglig team på innkomstavdelingen for forvaringsdømte. Særlige utfordringer ved Ila Forvaringsdømte er en gruppe innsatte med særlige behov, det avspeiles i ressursene kriminalomsorgen setter av til denne gruppen. Det ligger som et krav i forvaringsinstituttet om rehabilitering og endringsarbeid hos den enkelte innsatte. Fengselet har spesielt pekt på utfordringer knyttet til innsatte som har manglende skolegang og lærevansker. 1. Mål; Utrede behovet for tilbud om spesialundervisning til elever som har rett til dette. Tiltak: Inngå samarbeid med Veiledningssenteret i Asker og Bærum, for å synliggjøre hvordan det faktisk ligger an med behov for spesialundervisning for elever ved Rud vgs avd. Ila. PP- rådgiver skal tilbringe tid på skoleavdelingen og observere og kartlegge et eventuelt utvidet behov for spesialundervisning hos oss, samt hjelpe til med rutiner, saksgang og annet arbeid i dette feltet. Samarbeid med driftens verksteder er viktig for å skape et fullstendig opplæringsløp med teori og praksis frem mot delkompetanse og full kompetanse. 2. Mål, utarbeide modell for opplæring i avdeling for byggfag ved fengselet for å ivareta elever i alle faser av et utdanningsløp innenfor dette fagområdet også de som har delkompetanse som mål eller de som er ferdige med fagbrev og har lang tid igjen av soningen. Tiltak; Styrking av byggfaglig avdeling ved fengselet, gir stor mulighet for å optimalisere samarbeid fengsel og skole i tråd med føringer i dokumentet «Forslag om ny strategisk plan for arbeidsdrift» (utarbeidet av Kriminalomsorgen og Fylkesmannen i Hordaland). Se på muligheten for en egen opplæringsansvarlig (for alle løp) ved Ila fengsel siden anstalten er en stor bedrift med 5-10 lærlinger til enhver tid. 7 16

17 Utnytte bruken av byggfagavdeling til beste for elever og innsatte i arbeid. Avklare arbeidsoppgaver, bl.a. når det gjelder dokumentasjon, mellom skole og drift. Sette opp plan for egne samarbeidsmøter. Skolen har til nå hatt lite samarbeid med gartneriet, dette er et arbeidtiltak utenfor fengselets murer. Et samarbeid gir oss mulighet for større bredde i vårt opplæringstibud. 3.Mål; samarbeid med gartneriet for å tilrettelegge for opplæringsløp innenfor Naturbruk. Tiltak; Ha møtevirksomhet med gartneriet og lage en fremdriftsplan. Følge opp dokumentasjonskrav gjennomførte kompetansemål Ta kontakt med fagopplæringen for godkjenning av gartneriet som opplæringsbedrift i samarbeid med fengselet. Ullersmo fengsel Jessheim videregående skole Jessheim videregående skole har ansvaret for skoleavdelingen på Ullersmo. Skolen på Jessheim har 8 utdanningsprogram: bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, musikk, dans og drama, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon, og studiespesialisering (3 retninger: formgivingsfag, realfag, og språk, samfunnsfag og økonomi). I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov. Den har også en grunnskoleavdeling, samt ansvar for opplæringen i fengslene på Romerike. Antall elever: ca Antall ansatte: 241. Leder for fengselsundervisningen er ansatt som avdelingsleder ved skolen, med rektor som øverste ansvarlig for skolen i fengslene. Jessheim vgs har skoleavdeling ved Ullersmo fengsel (høy sikkerhet, 190 plasser) og Kroksrud avdeling (lav sikkerhet, 62 plasser). Skoleavdelingen har i alt 15 ansatte som dekker opplæringen i begge fengslene. Ullersmo fengsel Ullersmo fengsel ligger på Kløfta i Ullensaker kommune. Det er en fengselsenhet med høyt sikkerhetsnivå. Målgruppen for fengselet er mannlige innsatte med lange straffedommer for alvorlig kriminalitet, varetektsinnsatte og utenlandske innsatte. Total kapasitet er 190 innsatte. Oppholdstiden kan variere fra få dager (transportfanger) til flere år. Gjennomsnittlig domslengde pr. september 2014 er ca 6 år. Kroksrud avdeling Ullersmo fengsel har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå, Kroksrud avdeling, med mannlige domfelte, forvaringsdømte og varetektsdømte. Kroksrud ligger ca 2 km fra Ullersmo og har en kapasitet på 62 innsatte. Oppholdstiden her er fra noen måneder til 3-4 år. Skoletilbudet ved Ullersmo: Skoleavdelingen har 65 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid. Skolen ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring og yrkesfaglige utdanningsvalg, men tilbyr også språkkurs og kompetansegivende kurs. Alle deltakere på videregående utdanningsprogrammer får tilbud om tilpasset opplæringsløp. Det er inntak hele året. 8 17

18 Tilbud ved skolen i dag Grunnskolekurs og grunnleggende ferdigheter (etter behov) Yrkesfaglige utdanningsprogrammer Yrkesrettede kurs (i samarbeid med arbeidsdriften) Andre kurs Selvstudie Norsk (2 nivåer), engelsk (4 kurs, nivå A0-B2/C1), matematikk og data Skrivetrening (etter behov) Vg1-Vg2 fellesfag yrkesfag Vg1 programfag teknikk og industriell produksjon (TIP) Vg2 programfag kjøretøy Vg1 programfag restaurant- og matfag Vg2 programfag kokk- og servitørfag Vg1 programfag bygg- og anleggsteknikk Vg2 programfag byggteknikk Veiledning innen fordypning i realfag (etter behov) Det arbeides med å klargjøre for flere etterspurte tilbud, som igangsettes etter behov: Salgsfaget, Kontor/administrasjonsfaget, Logistikk, CNC-operatør, innen mur/forskaling, og maler. Sveising Bruk av sveiseutstyr Murerarbeid Ganggutt (renhold og mathygiene) (Det arbeides med flere yrkesrettede kurs) Alle yrkesrettede kurs vurderes opp mot Prosjekt til fordypning (PTF), eller andre læringsmål fra videregående opplæring. Grunnleggende data (på norsk og engelsk) Datakortmodulene (internett, word, excel osv.) på norsk og/eller engelsk Engelsk for ikke-engelsk språklige utlendinger (etter behov) Teori mot Vg3 eksamen for praksiskandidater Andre videregående studieprogram eller fag via fjernundervisning/støtteundervisning Høgskole/universitet og fagskole (enkeltfag/emner eller hele studieprogram), også mot utenlandske institusjoner etter kapasitet og tillatelse Andre studieopplegg Fengselet er godkjent som opplæringsbedrift innen flere yrker, blant annet innen mekaniske fag, tømrer, og institusjonskokk. Flere av skolens deltakere har gått i lære og bestått fag- /svenneprøve. Skolen tilbyr veiledning for de som ønsker å ta vg3 praksiskandidateksamen, og hjelper til med gjennomføring av fag- / svenneprøver for disse. Samarbeidet med arbeidsdrift inneholder også mulighet for alle å få aktivitet godkjent opp mot Vg1/Vg2 prosjekt til fordypning. All aktivitet i arbeidsdrift (trevare og mekanisk) skal derfor være definert opp mot kompetansemål innen Vg2/Vg3 i aktuelle fag, og resultere i et kompetansebevis. 9 18

19 Selvstudieplassene benyttes til videregående opplæring innen fag skolen i dag ikke kan tilby opplæring i, samt til studenter på fagskole, høgskole og universitet. Alle studenter/deltakere har tilgang på, og benytter, IKT-utstyr. Skoletilbudet ved Kroksrud: Skoleavdelingen har 24 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid Tilbudet er stort sett er det samme som på Ullersmo, men med noe begrenset tilbud innen programfag på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Det tilbys etter behov kurs innen grunnleggende norsk, engelsk, og data, moduler innen datakortet, skrivetrening, kurs innen bilreparasjon, kurs innen dekkomlegging og avbalansering (igangsettes høsten 2014), og gangguttkurs. Særlige utfordringer ved Ullersmo og Kroksrud Utenlandske innsatte: Det er en stadig større andel av utenlandske innsatte i fengselet (nå ca. 63 % mot under 50% i 2011). Av disse er det mange med utvisningsvedtak. Mange av disse har heller ikke språkkunnskaper innen norsk eller engelsk. - Skolen får da færre søkere til videregående opplæring, samtidig som det alltid er noen som har rettighet til dette. Det betyr at vi ikke får fulle grupper, men bruker likevel omtrent like store ressurser som tidligere på dette. - Samtidig øker behovet for språkopplæring. Mange klarer ikke å kommunisere med fengselsbetjeningen. Dette er en stor utfordring for fengselet, og skolen er bedt om å gi opplæring i engelsk for disse. - Videre er det mange som er på svært lavt utdanningsnivå fra hjemlandet. De som skal være i Norge etter soningsavslutning må få opplæring innen norsk, engelsk og matematikk slik at de etter hvert kan ta videregående opplæring og ta fag-/svennebrev for å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. De som skal sendes tilbake til hjemlandet har behov for relevante yrkesrelaterte kurs for å øke muligheten til arbeid. Spesielt fokus på ungdom under 25 år MÅL: Alle med ungdomsrett skal så sant mulig få sine rettigheter oppfylt Alle andre under 25 år skal prioriteres inn i et ønsket og planlagt opplæringsløp. MÅLEPARAMETRE: - Registrere alle med ungdomsrett, med ønsker og årsak til at ønsket eventuelt ikke ble etterfulgt. DETTE OPPNÅS VED Å - Planlegge et løp Ved ankomst skal hver enkelt informeres om mulighetene ved skolen. De som er i et pågående opplæringsløp skal kunne fortsette på dette, og de som ønsker å ta en 10 19

20 utdanning skal få en opplæringsplan for dette. Alle under 25 år prioriteres dersom kapasitet forårsaker at noen må vente. - Samarbeide med Veiledningssentrene i Akershus Ved behov for utredning skal veiledningssentrene benyttes for å sikre at riktige tiltak settes i verk. - Gjennomføre dette ut fra muligheter Selv om skolen i fengselet ikke har fagkompetanse i ønsket fag, kan man til en viss grad benytte eksterne veiledere/lærer i kombinasjon med brevkurs/nettstøttet opplæring. - Dokumentere for nye instanser For best mulig å sikre at en person som flyttes til en ny instans får det tilbudet han trenger, er det viktig at den oppnådde kompetanse og progresjon dokumenteres godt. - Oppfølging/involvering ved flytting/løslatelse Skolen er den beste av de involverte instanser til å vurdere videre opplæringsløp ved løslatelse eller overføring. Det er derfor viktig at skolen tas med i planleggingen av videre løp etter flytting eller løslatelse. Skolen kan også vøre behjelpelig med råd om ny soningsplass ut fra kjennskapen til ønsket opplæring og tilbud i ny instans. Felles utfordringer for planperioden Manglende oppfølgingsordning i Akershus. En oppfølgingsordning i Akershus ville hjelpe de som skal fortsette et utdanningsløp i Akershus etter soning. I dag henvises disse til Oslo, hvor tilbud om plass avhenger blant annet av kapasitet. Målet er at alle som er i et opplæringsløp under soning skal kunne fortsette med dette etter løslatelse. Implementering og bruk av nytt skoleadministrativt system fra høsten 2016 Fra høsten 2016 skal nytt nasjonalt skoleadministrativt system tas i bruk i Akershus. Dette skal bidra til at dokumentasjon og opplæringshistorikk rundt den enkelte er tilgjengelig for de med rett klarering i avgiver og mottaker institusjon. Implementering av nye systemer er krevende, ikke minst når det er to ulike forvaltningsnivåer som skal komme til enighet. Rusproblematikk Rusproblemet er vesentlig større i et fengsel enn det man opplever i ordinær ungdomsopplæring. Av sikkerhetsgrunner vil enkelte få restriksjoner i forbindelse med praksis innen yrkesfaglig opplæring. Andre vil kanskje være utestengt fra fellesskapet i fengselet, og dermed også skolen. Videre er jo læringsutbyttet vesentlig redusert hos deltakere som er ruset. Denne utfordringen vil ikke kunne løses helt av skolen alene. Psykiatri Denne utfordringen er delvis sammenhengende og delvis parallell med rusproblematikken. Både hyppighet, sikkerhetsaspektet, læringsutbyttet, og løsningen er sammenfallende med rusproblematikken. Lokaler til opplæring Det er utfordrende med manglende opplæringslokaler og tilfredsstillende fasiliteter i institusjonene. Skolen skal komme inn og gi opplæring, mens fengslene skal fasilitere. Det er ikke alltid enighet rundt kostnadsfordeling og hva som ligger i gode opplæringsfasiliteter

21 Oppsummering: Opplæring innen kriminalomsorgen står foran en endring og er i stadig utvikling. Fange sammensetningen og utfordringene i forlengelse av dette endres stadig. For å sikre et helhetlig og kompetansegivende tilbud som kan bidra til at den enkelte har mulighet til å bedre sin livssituasjon etter endt soning, kreves samarbeid på flere nivå. Skolen er viktig i en rehabiliteringsprosess der målet er å hindre tilbakefall, og tilrettelegge for videre opplæring og arbeid. Forskning viser at opplæring er et viktig virkemiddel for å mestre livet og minske tilbakefall etter endt soning, og dette er derfor sentralt som kriminalforebyggende tiltak. Forvaltningssamarbeid er viktig for å få til dette. Kriminalomsorgen har et overordnet ansvar, og fylkeskommunen må gjennom skolen bidra til samarbeid med NAV, kommunene, veiledningssentrene og andre relevante instanser

22 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Statistikk over inntak og formidling - skoleåret Innstilling «Statistikk over inntak og formidling skoleåret » tas til orientering. Saksbehandler: Jorunn Lajord Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Statistikk over inntak og formidling - skoleåret

23 Statistikk over inntak og formidling skoleåret

24 1 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet søknader til videregående opplæring, og det er etablert elevplasser skoleåret I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak og formidling er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om fortrinn og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3. Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har flere skoler og skoleavdelinger som er knyttet opp mot beboere i barneverns- og helseinstitusjoner, samt i fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret har i år foretatt inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 6. I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger. Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen til yrkesfagene, og hvordan vi kan øke rekruteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, januar 2015 Pål Riis fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring 2 24

25 Innhold Forord... 1 Innhold Innledning Søkere, tilbud og inntak...6 Side 2.1 Søkere per 1. mars Opplæringstilbudet Inntak Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Minoritetsspråklige søkere Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler Voksne søkere Søkning og formidling til læreplass Tabeller

26 2 Innledning Statistikken omfatter inntaket til utdanningsprogram/programområder som var med i fellesinntaket for skoleåret Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Etter presisering fra Utdanningsdirektoratet skal alle med behov for tilrettelagt opplæring tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er innføringsklasse for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter 4 26

27 sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 5 27

28 3 Søkere, tilbud og inntak 3.1 Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass Fra skoleåret til har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med drøyt 4100 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 14 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. I forhold til skoleåret var det 122 flere søkere til læreplass dette skoleåret. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. 3.2 Opplæringstilbudet For skoleåret er det tatt i bruk elevplasser fordelt på 1019,1 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før , , , ,6 * med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår. Fra skoleåret er elevkull antall åringer bosatt i Akershus ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. 6 28