Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Rom 275 Møtedato Tid 14:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 26.01.2015 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Rom 275 Møtedato 26.01.2015 Tid 14:00"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Rom 275 Møtedato Tid 14:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/15 Valg av leder og nestleder i yrkesopplæringsnemnda 2/15 Klagebehandling fag og svenneprøver 3/15 Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen /15 Statistikk over inntak og formidling - skoleåret /15 Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for 2014 Orienteringsnotater 1/15 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 14. november 2014 til 8. januar

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/15 Yrkesopplæringsnemnda Valg av leder og nestleder i yrkesopplæringsnemnda Innstilling velges som leder av Yrkesopplæringsnemnda fra dags dato og ut fylkestingsperioden. velges som nestleder av Yrkesopplæringsnemda fra dags dato og ut fylkestingsperioden. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Yrkesopplæringsnemnda valgte i sitt møte 15. november 2012 ny leder og nestleder av nemnda: Leder: Kari Hauge (LO) Nestleder: Trygve Trygstad (NHO) Trygve Trygstad søkte høsten 2014 om fritak fra sitt verv i nemnda og fikk innvilget dette i fylkestingets møte 15. desember I Opplæringslovens 12-3, 3 ledd heter det: Nemda vel sjøv leiar og nestleiar. Det er vanlig praksis i yrkesopplæringsnemnda at LO og NHO deler på lederskapet i fylkestingsperioden. På denne bakgrunn anbefales det at Yrkesopplæringsnemnda i møtet 26. januar 2015, foretar valg av leder og nestleder som kan fungere ut fylkestingsperioden til oktober Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at yrkesopplæringsnemnda i møte 26. januar 2015 foretar valg av leder og nestleder for resten av fylkestingsperioden. Saksbehandler: Trude Remme Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 3

4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /77-1 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Klagebehandling fag- og svenneprøver Innstilling Nytt pkt i delegasjonsreglement skal lyde: Klagenemnda skal behandle klager over enkeltvedtak truffet av fylkeskommunale organer, i den utstrekning det ikke er gitt egne klageregler i særlov eller klagebehandlingen er lagt til karakterklagenemnda. Klagenemnda skal ikke behandle klager over enkeltvedtak truffet av fylkesutvalget eller fylkestinget. Klagenemndas kompetanse reguleres av forvaltningsloven 28 og 34. Nytt pkt i delegasjonsreglement skal lyde: Karakterklagenemnda skal behandle klager på standpunktkarakter, muntlig eksamen, fag- og svenneprøver som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke-faglige forhold. Pkt. 4.1 nr. 3 endres til: oppnevne medlemmer til karakterklagenemnda Sammendrag Klage på bedømming av fag- og svenneprøver som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke faglige forhold skal behandles av den fylkestinget gir myndighet, jf. forskrift til opplæringsloven 5-14 femte ledd. Ved klage på kompetanseprøve vil fylkeskommunen oppnevne en klagenemnd med nødvendig fagkompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 5-14 annet ledd. 4

5 Etter forvaltningsloven 28 er kompetansen til å være klageorgan lagt til fylkestinget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av fylkestinget. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunens kompetanse til å være klageinstans etter forskrift til opplæringsloven 5-14 legges til karakterklagenemnda. Saksutredning Klageinstans for klage på bedømming av fag og svenneprøver er en klagenemnd oppnevnt av departementet. Klage på bedømming av fag- og svenneprøve som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke- faglige forhold skal behandles av den fylkestinget gir myndighet, jf. forskrift til opplæringsloven 5-14 femte ledd. Forvaltningsloven 28 annet ledd regulerer hvem som skal være klageorgan i fylkeskommunen: «For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget.» Klageinstans for bedømming av kompetanseprøver skal oppnevnes av fylkeskommunen, jf. forskrift til opplæringsloven 5-14 annet ledd. Ved klage over en kompetanseprøve vil fylkeskommunen oppnevne en klagenemndnemnd med nødvendig fagkompetanse. Kompetansen til å opprette slike nemnder er videredelegert fra fylkesrådmann til fylkesdirektør for videregående opplæring, jf. vedlegg 1 til delegasjonsreglementet pkt. 4. Akershus fylkeskommune har til nå ikke mottatt klager på bedømming av kompetanseprøver. Saksbehandlere hos fylkesdirektøren for videregående opplæring har til nå behandlet klager på bedømming av fag- og svenneprøver som er begrunnet med ikke faglige forhold. I henhold til forvaltningsloven 28 ser fylkesrådmannen behov for at fylkestinget delegerer myndighet til en klagenemnd for å behandle ovennevnte klagesaker. Fylkesrådmannens anbefalinger I Akershus fylkeskommune har fylkestinget opprettet to særskilte klagenemnder, jf. forvaltningsloven 28. Dette er karakterklagenemnda og Akershus fylkeskommunale klagenemnd. Sist nevnte klagenemnd behandler klager over enkeltvedtak truffet av fylkeskommunale organer, i den utstrekning det ikke er gitt egne klageregler i særlov. Karakterklagenemnda behandler klager på standpunktkarakterer og muntlig eksamen. 5

6 Fylkesrådmannen mener det er hensiktsmessig at behandling av klage over fag- og svenneprøver som er begrunnet med ikke-faglige forhold legges til en av de eksisterende klagenemndene. Det er en hensiktsmessighetsvurdering om klagebehandlingen bør legges til klagenemnda eller karakterklagenemnda. Klage over formelle feil ved gjennomføringen av fag- eller svenneprøve kan gå ut på at reglene for gjennomføringen av prøven ikke er fulgt og at den er avviklet på en slik måte at kandidaten ikke har fått muligheten til å vise sin faglige kompetanse. Det kan også dreie seg om manglende informasjon om prøven, ufullstendig oppgave eller andre forhold som berører prøvenemndas arbeid. Dersom klageinstansen kommer til at det er gjort formelle feil som kan ha hatt avgjørende virkning for prøveresultatet, skal prøven annuleres og klageren skal få anledning til å gjennomføre ny prøve så snart som mulig. Vurderingstemaet ved klage over fag- og svenneprøve på bakgrunn av ikke faglige forhold har likheter med vurderingen som karakterklagenemnda foretar ved klage over muntlig eksamen. Ved klage over muntlig eksamen er også spørsmålet om det har vært formelle feil ved eksamen som kan ha hatt innvirkning på resultatet, jf. forskrift til opplæringsloven Dersom klagen gis medhold, annulleres eksamen og klageren har rett til å gå opp til ny eksamen. Den alminnelige klagenemnda har bred erfaring for å vurdere ulike forvaltningsmessige spørsmål, herunder saksbehandlingen i forkant av at vedtak er truffet. Fylkesrådmannen mener det er hensiktsmessig at alle klager over karakterer, eksamener, fag- og svenneprøver behandles i samme klagenemnd. Det er til dels sammenfallende vurderinger ved klage over muntlig eksamen og klage over fag- og svenneprøver på ikke faglig grunnlag. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at fylkeskommunens kompetanse til å være klageorgan etter forskrift til opplæringsloven 5-14 annet ledd legges til karakterklagenemnda. Saksbehandler: Aina Berntsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 6

7 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen Innstilling Handlingsplanen tas til orientering. Sammendrag Handlingsplanen for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus fylkeskommune tar for seg opplæringen som gis ved de to fengslene i Akershus: Ila fengsel og forvaringsanstalt og Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud. Disse er en del av Kriminalomsorgen region øst. Regionen består av fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I regionen er det elleve fengsler, fire friomsorgskontor og tre overgangsboliger i tillegg til et Narkotika Domstol (ND) senter. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig. I Akershus ivaretas ansvaret for opplæringen i Ila fengsel og sikringsanstalt av Rud videregående skole og Ullersmo fengsel, inkl. avdeling Kroksrud av Jessheim videregående skole. Det er i Akershus fylkeskommune utarbeidet «Plan for videregående opplæring 2015». Planen gjelder for alle de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, og institusjonene knyttet til skolen, dette innebærer at planen også gjelder, så langt det er mulig, for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det er et mål for Akershus fylkeskommune at opplæringen som gis innen kriminalomsorgen i så liten grad som mulig avviker fra opplæringen som gis i det sivile. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkesmannen i Hordaland ba i tildelingsbrev datert Akershus fylkeskommune om å utarbeide en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Fylkeskommunen ble bedt om å 7

8 initiere arbeidet og gjennomføre det i samarbeid med aktuelle samarbeidsparter. Akershus fylkeskommune satt høsten 2012 ned en arbeidsgruppe som utarbeidet et forslag til handlingsplan, basert på fylkesplanen i Oppland. Handlingsplanene ble vedtatt politisk av Fylkestinget i Akershus fylkeskommune som skoleeier desember Våren 2014 ble det nedsatt en gruppe bestående av aktuelle aktører for å revidere planen som nå foreligger. Problemstillinger og alternativer Det er varslet en del endringer i kriminalomsorgen den kommende perioden som vil ha innvirkning på opplæringen som blir gitt i fengslene. Noe av dette omtales i handlingsplanen, men da det meste er i startfasen på et overordnet nivå omtales det ikke i selve planen, det vil eventuelt komme senere når mer konkrete planer er på plass lokalt. Vi velger allikevel å gi en oversikt over de viktigste sakene. Kriminalomsorgsdirektoratet ble opprettet i 2014, og i løpet av 2015 skal regionsnivået avvikles. I «Ny strategisk plan for arbeidsdrifta i kriminalomsorga» som er ventet tidlig i 2015 vil det trolig legges opp til mer samarbeid mellom skole og arbeidsdrift. Kriminalomsorgsdirektoratet bestemte høsten 2014 at alle enheter med IFI (internett for innsatte) skal konvertere til DFS (Desktop for skolen) i Dette betyr at skolene må forberede en slik konvertering. Det vil blant annet være nødvendig med innkjøp av nytt IKT utstyr godkjent av kriminalomsorgen. Etableringen av nytt skoleadministrativt system (SAS) skal også omhandle opplæring innen kriminalomsorgen. I St.prop («Statsbudsjettet»)ble det varslet at kriminalomsorgen skal etablere en ungdomsenhet i Akershus i løpet av Akershus fylkeskommune vil da få ansvar for opplæring også i denne institusjonen. Arbeidet med denne planlegging av opplæring i ungdomsenheten vil settes i gang våren 2015 i samarbeid med fylkesmannen i Hordaland og kriminalomsorgen. På Ila fengsel og forvaringsanstalt etableres en ny enhet for «særlig høy sikkerhet». Innsatte på denne avdelingen vil ha rett til aktivitet og opplæring på lik linje med andre innsatte, men organiseringen av dette vil kreve ekstraordinære tiltak. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen imøteser handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen, hvor Akershus står som ansvarlig for opplæringen til de innsatte. Det er positivt at mål definert i styringsdokumentene til Akershus fylkeskommune også gjenspeiles i planer som gjelder opplæring i ulike institusjoner hvor fylkeskommunen har overordnet ansvar. Utviklingen fremover vil kreve tett oppfølging fra avdeling for videregående opplæring, særlig med tanke på opprettelse av ny ungdomsenhet lokalisert på Eidsvoll. Samarbeidet mellom skole og arbeidsdrift vil kreve lokale planer som konkretiserer oppgavefordeling og ansvar. Oslo, Tron Bamrud 8

9 fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen

10 Handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen Akershus Innhold Innledning... 1 Organisering... 2 Lovgrunnlag og styringsdokumenter... 3 Opplæringsloven... 3 Lov om gjennomføring av straff... 3 Sentrale styringsdokumenter... 3 Rammebetingelse... 4 Tildeling av ressurser... 4 Ila fengsel og forvaringsanstalt... 5 Rud videregående skole... 5 Ila fengsel- og forvaringsanstalt... 5 Forvaring... 5 Skoletilbudet ved Ila fengsel organiseres av Rud videregående skole... 6 Skoletilbud i dag ( ):... 6 Rådgivningstjenesten... 7 Særlige utfordringer ved Ila... 7 Ullersmo fengsel... 8 Jessheim videregående skole... 8 Ullersmo fengsel... 8 Kroksrud avdeling... 8 Skoletilbudet ved Ullersmo:... 8 Skoletilbudet ved Kroksrud: Særlige utfordringer ved Ullersmo og Kroksrud Utenlandske innsatte: Spesielt fokus på ungdom under 25 år Felles utfordringer for planperioden Oppsummering: Innledning Akershus Fylkeskommune har ansvar for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus. For at denne opplæringen skal være vellykket er det sentralt med et tett samarbeid mellom fylkeskommunen og 1 10

11 kriminalomsorgen, handlingsplanene er utarbeidet i samarbeid mellom de ulike aktørene. Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Akershus viser målsettinger for opplæringen i perioden og konkrete tiltak for å nå disse. Målsettingene i planen er basert på gjeldene lovverk og føringer i sentrale styringsdokument. Denne planen etterfølger handlingsplanen vedtatt i fylkestinget desember 2012, og gjelder for perioden Opplæring innen kriminalomsorgen er en del av opplæringstilbudet i Akershus Fylkeskommune og det etterstrebes å tilby opplæring innenfor murene som er så lik som mulig den opplæringen som foregår på utsiden. Planverk for opplæringen i Akershus fylkeskommune har fire strategiske hovedmål som så langt det er mulig også gjelder for opplæring innen kriminalomsorgen: 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. 2. Alle skal lære mer (høyest mulig kompetanseoppnåelse). Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal forbedres betydelig. Dette målområdet dekker, i tråd med visjonen, også elever med tilrettelagt opplæring/lærekandidater. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. 4. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon Ledestjernen som skal prege den daglige opplæringen i Akershus kan formuleres slik: Elever, lærlinger og lærekandidater skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle elever skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventinger. Organisering Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Fylkesmannen i Hordaland har, siden 1993, fått delegert fra Utdanningsdirektoratet det landsdekkende ansvaret for opplæringen. Fylkesmannen i Hordaland har også ansvaret for faglig/pedagogisk oppfølging, forsøksog utviklingsarbeid og internasjonalt arbeid på området. Den enkelte fylkesmann har ansvar for tilsyn og kontroll med opplæringen i fengslene i egne fylker. Ila fengsel og sikringsanstalt og Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud er en del av Kriminalomsorgen region øst. Regionen består av fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I regionen er det elleve fengsler, fire friomsorgskontor og tre overgangsboliger i tillegg til et Narkotika Domstol (ND) senter. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig. I Akershus ivaretas ansvaret for opplæringen i Ila fengsel og sikringsanstalt av Rud videregående skole og Ullersmo fengsel, inkl. avdeling Kroksrud av Jessheim videregående skole. 2 11

12 Lovgrunnlag og styringsdokumenter Opplæringsloven De innsattes rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring forankres i opplæringsloven. Lov om gjennomføring av straff I Lov om gjennomføring av straff (Straffegjennomføringsloven) påpekes det at det skal legges til rette for at den innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid ( 18). Det påpekes videre i 1-4 at den domfelte har aktivitetsplikt. Opplæring er likestilt med andre aktiviteter for innsatte, og deltakelse i et aktivitetstilbud utløser dagpenger. Kriminalomsorgens ansvar i forvaltningssamarbeidet hjemles i straffegjennomføringsloven 4: Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet. Retningslinjene til lovens 4, fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, presiserer at domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. Sentrale styringsdokumenter I tillegg til opplæringsloven og straffegjennomføringsloven foreligger det en rekke styringsdokumenter som er sentrale for opplæringen som gis i kriminalomsorgen. Målet med opplæringen er å bidra til å gi den enkelte innsatt mulighet til å mestre sitt liv bedre. Det er fokus på læring av sosiale og kulturelle ferdigheter (generell del av læreplanen for Kunnskapsløftet) I tillegg har Kunnskapsdepartementet identifisert grunnleggende ferdigheter som sentrale redskaper for læring og utvikling, og disse skal integreres i alle fag; -- å kunne uttrykke seg muntlig -- å kunne lese -- å kunne uttrykke seg skriftlig -- å kunne regne -- å kunne bruke digitale verktøy En godt tilrettelagt opplæring er et sentralt element i arbeidet for den enkeltes rehabilitering. St.meld. nr. 27, den første stortingsmeldingen om opplæring innenfor kriminalomsorgen, staker ut en ny kurs for opplæring innenfor kriminalomsorgen ved bl.a. vektlegging av at opplæringen skal bli mer yrkesrettet og at realkompetansevurderinger skal brukes i større grad enn tilfellet er i dag. Videre skal det legges mer vekt på korte, kompetansegivende kurs og bruken av digitale verktøy skal økes. Stortingsmelding nr. 27 ble fulgt opp av Innstilling til Stortinget nr. 196 ( ). Stortingsmelding nr. 37 ( ) Straff som virker mindre kriminalitet - tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding) som vektlegger hvordan en god rehabilitering er avgjørende for å redusere tilbakefall til ny kriminalitet og derigjennom trygge samfunnet. 3 12

13 Rundskriv nr. G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen gir en klargjøring av ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats for de domfelte og varetekts innsatte. I følge rundskrivet har kriminalomsorgen blant annet ansvaret for å initiere og følge opp forvaltningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren på ulike nivåer. De har også ansvar for samordning av planer rundt den enkelte innsatte. Opplæringssektoren gis blant annet ansvaret for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud ved overføring eller løslatelse. Det skal skje gjennom samarbeid med skoleavdelingene i andre fengsler, eller med skolesektoren i hjemkommune/ hjemfylkeskommune. Akershus fylkeskommune har utarbeidet et strategidokument for høyere kompetanseoppnåelse Strategidokumentene gjelder for alle de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, og institusjonene knyttet til skolen, dette innebærer at planen også gjelder, så langt det er mulig, for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det er et mål for Akershus fylkeskommune at opplæringen som gis innen kriminalomsorgen i så liten grad som mulig avviker fra opplæringen som gis i det sivile. Rammebetingelse Opplæringen som gis i kriminalomsorgen i Akershus Fylkeskommune preges av rammebetingelser som økonomiske ressurser, sikkerhetsnivå, type og lengde på straffen, soningsforhold, flytting mellom fengsler osv. Rammebetingelsene gir ulike muligheter og begrensninger for opplæringen. Tildeling av ressurser Staten, ved Kunnskapsdepartementet, dekker alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen som tilbys i kriminalomsorgen. Bakgrunnen er en avtale staten gjorde med fylkeskommunene i 1988 om 100 % statlig tilskudd øremerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele tilskuddet til fylkeskommunene etter gitte sentrale retningslinjer. Fordelingen tar utgangspunkt i et budsjettforslag fra fylkeskommunene og i antall elevplasser. I tillegg foretas det en skjønnsmessig fordeling basert bl.a. på type innsatte (antall rettselever, kjønnsfordeling blant de innsatte), type tilbud som blir gitt, soningslengde til de innsatte, tilbudet i åpne anstalter, etablering av nye anstalter og opplæringsavdelinger. I følge avtalen fra 1988 kan den enkelte fylkeskommune etter søknad også innvilges tilskudd til førstegangsanskaffelse av undervisningsutstyr (investeringsutgifter). Opplæringsavdelingene rapporter nøkkeltall jevnlig til Fylkesmannen i Hordaland. Ressurstildelingen til Akershus fylkeskommune for opplæringen innenfor kriminalomsorgen har de siste årene vært: Regnskap fengselsundervisning årene Ila Innt Utg Netto Ullersmo Innt Utg Netto

14 Tabellen over viser regnskap for opplæringen innenfor kriminalomsorgen for årene Merk at beløpene inkluderer prosjektmidler. Årsaken til merforbruket i 2012 og relative høye utgifter er at det er tapsført manglende innbetaling fra staten pga. omlegging av måten utbetalingen ble gjort på. Ila fengsel og forvaringsanstalt Rud videregående skole Rud videregående skole har 6 utdanningsprogram: bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, musikk, dans og drama, teknikk og industriell produksjon. I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov. Rud har og tre studietilbud innen fagskoleopplæring: verkstedledelse, aldring og demens samt rehabilitering. Skolen har ansvar for opplæringen i Ila fengsel der tilbudet varierer ut fra de innsattes studieønsker og rettigheter. Antall elever: ca.750, samt rundt 220 på voksenopplæring og rundt 80 fagskolestudenter. Ila fengsel- og forvaringsanstalt Ila fengsel og forvaringsanstalt er en høysikkerhetsanstalt på Eiksmarka i Bærum. Fengselet har 124 plasser fordelt på 12 avdelinger og 230 ansatte. Over halvparten av plassene (67 plasser) er tilrettelagt for forvaringsdømte. I 2002 fikk Norge en ny straffebestemmelse, forvaring (straffelovens 39). Ila ble utpekt som landsdekkende hovedanstalt for mannlige forvaringsdømte. En forvaringsdom er tidsubestemt og kan forlenges med inntil fem år om gangen. Forvaring Forvaring kan idømmes farlige tilregnelige lovbrytere når en ordinær tidsbegrenset fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å ivareta samfunnsvernet. Dom på forvaring forutsetter at det er begått alvorlig kriminalitet. Lovbryteren må ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller annen forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet. Det må også være en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Forvaringsordningens formål er først og fremst å beskytte samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet fra den domfeltes side. Samfunnsbeskyttelsen forutsettes ivaretatt ved at den forvaringsdømte endrer adferd og dyktiggjøres for et liv utenfor fengsel. Reaksjonen er den eneste straffen som er tids ubestemt, men retten skal likevel fastsette en tidsramme for forvaringen. Det utmåles vanligvis en minstetid, og løslatelse kan ikke skje før minstetiden er utholdt. Løslatelse forutsetter at det ikke lenger er en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Den forvaringsdømte kan vurderes på nytt når forvaringstiden utløper. Hvis domstolen konkluderer med at gjentagelsesfaren er til stede, kan rammen forlenges med inntil fem år av gangen. Det er ingen øvre grense for forvaring, slik at straffen kan vare livet ut. Forvaringsstraffen forutsettes å skulle gjennomføres mer individuelt tilrettelagt enn annen straff. Forvaringsdømte skal derfor settes inn i et fengsel eller en avdeling som er særskilt tilrettelagt for dette. Vedkommende skal som hovedregel ikke plasseres sammen med domfelte som ikke er idømt forvaring. Ila fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte menn, mens Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte kvinner. Trondheim fengsel har også en liten avdeling spesielt tilrettelagt for forvaringsdømte. Forvaring er en inngripende reaksjon. Reaksjonens varighet skal blant annet vurderes i forhold til om domfelte oppnår en tilfredsstillende egenutvikling og ansvarlighet i løpet av gjennomføringen. Reaksjonen skal likevel ikke vare lenger eller være strengere enn det som er nødvendig av hensyn til 5 14

15 sikkerheten. En viktig forutsetning er at forvaringsstraffen skal ha et annet innhold enn straff i tradisjonell forstand og at innholdet skal tilpasses den enkeltes særlige forutsetninger og behov. Dette krever fagkompetanse på mange ulike områder og et omfattende samarbeid med andre offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Tiltak som atferdstrening, arbeidstrening, lovbrudds relatert og annen programvirksomhet, undervisning og fritidsaktiviteter vil være viktige elementer i gjennomføringen av straffen. Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal innholdet i forvaringen søkes tilrettelagt slik at domfelte oppnår en gradvis tilpasning til samfunnet gjennom mer ansvarskrevende gjennomføringsformer og større frihet. Det vil være viktig å kartlegge den enkeltes forutsetninger og utarbeide systematiske gjennomføringsplaner. Kartlegging og observasjon er nødvendig for å vurdere om den domfelte har oppnådd så stor grad av endring i sin adferd og personlighet at prøveløslatelse er forsvarlig. Ringerike fengsel, Skien fengsel og Ila fengsel og forvaringsanstalt har egne avdelinger som er autorisert som høyrisikoavdeling. Disse høyrisikoplassene skal kun benyttes i særlige tilfeller der det er nødvendig med særlig strenge sikkerhetstiltak. I avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan det innsettes domfelte og varetekts innsatte som antas å medføre særlig rømningsfare, fare for anslag utenfra for å bistå til rømning, fare for gisseltaking eller fare for ny, særlig alvorlig kriminalitet. Når andre sikkerhetsmessige tiltak har vist seg som eller fremstår som åpenbart utilstrekkelige, kan også innsatte som har gjort seg skyldig i gjentatt vold eller særlig truende atferd omfattes. Innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ikke ha fellesskap med innsatte fra andre avdelinger. Avgjørelse om flere innsatte på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ha fellesskap med hverandre skal blant annet tas på bakgrunn av politiinformasjon og andre opplysninger om innsatte som Kriminalomsorgsdirektoratet har mottatt. Begrensninger i fellesskapet skal kompenseres med utvidet kontakt med tilsatte og tilfredsstillende arbeids-, opplærings- og andre aktivitetstilbud og fritidssysler. Skoletilbudet ved Ila fengsel organiseres av Rud videregående skole. Skoleavdelingen har over 50 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid, 17 lærere i ca 9-10 årsverk. Skolen ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring og yrkesfaglige utdanningsvalg, men tilbyr også kompetansegivende kurs. Skoletilbud i dag ( ): Studieforberedende utdanningsprogram/påbygging til generell studiekompetanse. Vg1 og 2 Vg 1 Vg2 Vg 1 Vg 2 Vg 3 Vg 1 Vg 2 Vg 1 Vg2 Fellesfag yrkesfag Restaurant og matfag Kokk og servitørfaget Bygg og anleggsteknikk Byggteknikk Tømrerfaget Teknikk og industriell produksjon (TIP) CNC- sveis-platearbeider Design & håndverk Smedfaget, Design- og tekstilarbeid, Design- og gullsmedhåndverk 6 15

16 Høgskole og universitetsstudier (selvstudie med veiledning). Kurs: Norsk og engelsk for fremmedspråklige, spansk nivå 1 og 2 (europeisk standard),, kunstmaling, filosofi med støtte for studenter som tar ex phil. og ex fac., religionshistorie, historie, musikk, IKT (VOX` kompetansemål), datakortmoduler, basiskurs norsk- engelsk-matte (grunnskolenivå). Skolen har utstrakt samarbeid med driftsavdelinger og kjøkken i fengselet som praksisarena for yrkesfag, og NAV i spørsmål vedr. karriereveiledning. Skolen bidrar til dokumentasjon av kompetanse i fengselets verksteder, dette utstedes som kompetansebevis. Rådgivningstjenesten Rådgiver har orientering om skolen til alle nyinnsatte. Videre tilbys sosialrådgivning (i samarbeid med NAV), yrkesveiledning, studieveiledning, oppfølging av deltakere og selvstudenter, samt karriereveiledning. Rådgiverne har også ansvar for å motivere til, og til å organisere realkompetansevurderinger. De har også nær kontakt med fengselets tilbakeføringskoordinator i forbindelse med løslatelser og overføringer. Rådgiver deltar i et tverrfaglig team på innkomstavdelingen for forvaringsdømte. Særlige utfordringer ved Ila Forvaringsdømte er en gruppe innsatte med særlige behov, det avspeiles i ressursene kriminalomsorgen setter av til denne gruppen. Det ligger som et krav i forvaringsinstituttet om rehabilitering og endringsarbeid hos den enkelte innsatte. Fengselet har spesielt pekt på utfordringer knyttet til innsatte som har manglende skolegang og lærevansker. 1. Mål; Utrede behovet for tilbud om spesialundervisning til elever som har rett til dette. Tiltak: Inngå samarbeid med Veiledningssenteret i Asker og Bærum, for å synliggjøre hvordan det faktisk ligger an med behov for spesialundervisning for elever ved Rud vgs avd. Ila. PP- rådgiver skal tilbringe tid på skoleavdelingen og observere og kartlegge et eventuelt utvidet behov for spesialundervisning hos oss, samt hjelpe til med rutiner, saksgang og annet arbeid i dette feltet. Samarbeid med driftens verksteder er viktig for å skape et fullstendig opplæringsløp med teori og praksis frem mot delkompetanse og full kompetanse. 2. Mål, utarbeide modell for opplæring i avdeling for byggfag ved fengselet for å ivareta elever i alle faser av et utdanningsløp innenfor dette fagområdet også de som har delkompetanse som mål eller de som er ferdige med fagbrev og har lang tid igjen av soningen. Tiltak; Styrking av byggfaglig avdeling ved fengselet, gir stor mulighet for å optimalisere samarbeid fengsel og skole i tråd med føringer i dokumentet «Forslag om ny strategisk plan for arbeidsdrift» (utarbeidet av Kriminalomsorgen og Fylkesmannen i Hordaland). Se på muligheten for en egen opplæringsansvarlig (for alle løp) ved Ila fengsel siden anstalten er en stor bedrift med 5-10 lærlinger til enhver tid. 7 16

17 Utnytte bruken av byggfagavdeling til beste for elever og innsatte i arbeid. Avklare arbeidsoppgaver, bl.a. når det gjelder dokumentasjon, mellom skole og drift. Sette opp plan for egne samarbeidsmøter. Skolen har til nå hatt lite samarbeid med gartneriet, dette er et arbeidtiltak utenfor fengselets murer. Et samarbeid gir oss mulighet for større bredde i vårt opplæringstibud. 3.Mål; samarbeid med gartneriet for å tilrettelegge for opplæringsløp innenfor Naturbruk. Tiltak; Ha møtevirksomhet med gartneriet og lage en fremdriftsplan. Følge opp dokumentasjonskrav gjennomførte kompetansemål Ta kontakt med fagopplæringen for godkjenning av gartneriet som opplæringsbedrift i samarbeid med fengselet. Ullersmo fengsel Jessheim videregående skole Jessheim videregående skole har ansvaret for skoleavdelingen på Ullersmo. Skolen på Jessheim har 8 utdanningsprogram: bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, musikk, dans og drama, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon, og studiespesialisering (3 retninger: formgivingsfag, realfag, og språk, samfunnsfag og økonomi). I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov. Den har også en grunnskoleavdeling, samt ansvar for opplæringen i fengslene på Romerike. Antall elever: ca Antall ansatte: 241. Leder for fengselsundervisningen er ansatt som avdelingsleder ved skolen, med rektor som øverste ansvarlig for skolen i fengslene. Jessheim vgs har skoleavdeling ved Ullersmo fengsel (høy sikkerhet, 190 plasser) og Kroksrud avdeling (lav sikkerhet, 62 plasser). Skoleavdelingen har i alt 15 ansatte som dekker opplæringen i begge fengslene. Ullersmo fengsel Ullersmo fengsel ligger på Kløfta i Ullensaker kommune. Det er en fengselsenhet med høyt sikkerhetsnivå. Målgruppen for fengselet er mannlige innsatte med lange straffedommer for alvorlig kriminalitet, varetektsinnsatte og utenlandske innsatte. Total kapasitet er 190 innsatte. Oppholdstiden kan variere fra få dager (transportfanger) til flere år. Gjennomsnittlig domslengde pr. september 2014 er ca 6 år. Kroksrud avdeling Ullersmo fengsel har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå, Kroksrud avdeling, med mannlige domfelte, forvaringsdømte og varetektsdømte. Kroksrud ligger ca 2 km fra Ullersmo og har en kapasitet på 62 innsatte. Oppholdstiden her er fra noen måneder til 3-4 år. Skoletilbudet ved Ullersmo: Skoleavdelingen har 65 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid. Skolen ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring og yrkesfaglige utdanningsvalg, men tilbyr også språkkurs og kompetansegivende kurs. Alle deltakere på videregående utdanningsprogrammer får tilbud om tilpasset opplæringsløp. Det er inntak hele året. 8 17

18 Tilbud ved skolen i dag Grunnskolekurs og grunnleggende ferdigheter (etter behov) Yrkesfaglige utdanningsprogrammer Yrkesrettede kurs (i samarbeid med arbeidsdriften) Andre kurs Selvstudie Norsk (2 nivåer), engelsk (4 kurs, nivå A0-B2/C1), matematikk og data Skrivetrening (etter behov) Vg1-Vg2 fellesfag yrkesfag Vg1 programfag teknikk og industriell produksjon (TIP) Vg2 programfag kjøretøy Vg1 programfag restaurant- og matfag Vg2 programfag kokk- og servitørfag Vg1 programfag bygg- og anleggsteknikk Vg2 programfag byggteknikk Veiledning innen fordypning i realfag (etter behov) Det arbeides med å klargjøre for flere etterspurte tilbud, som igangsettes etter behov: Salgsfaget, Kontor/administrasjonsfaget, Logistikk, CNC-operatør, innen mur/forskaling, og maler. Sveising Bruk av sveiseutstyr Murerarbeid Ganggutt (renhold og mathygiene) (Det arbeides med flere yrkesrettede kurs) Alle yrkesrettede kurs vurderes opp mot Prosjekt til fordypning (PTF), eller andre læringsmål fra videregående opplæring. Grunnleggende data (på norsk og engelsk) Datakortmodulene (internett, word, excel osv.) på norsk og/eller engelsk Engelsk for ikke-engelsk språklige utlendinger (etter behov) Teori mot Vg3 eksamen for praksiskandidater Andre videregående studieprogram eller fag via fjernundervisning/støtteundervisning Høgskole/universitet og fagskole (enkeltfag/emner eller hele studieprogram), også mot utenlandske institusjoner etter kapasitet og tillatelse Andre studieopplegg Fengselet er godkjent som opplæringsbedrift innen flere yrker, blant annet innen mekaniske fag, tømrer, og institusjonskokk. Flere av skolens deltakere har gått i lære og bestått fag- /svenneprøve. Skolen tilbyr veiledning for de som ønsker å ta vg3 praksiskandidateksamen, og hjelper til med gjennomføring av fag- / svenneprøver for disse. Samarbeidet med arbeidsdrift inneholder også mulighet for alle å få aktivitet godkjent opp mot Vg1/Vg2 prosjekt til fordypning. All aktivitet i arbeidsdrift (trevare og mekanisk) skal derfor være definert opp mot kompetansemål innen Vg2/Vg3 i aktuelle fag, og resultere i et kompetansebevis. 9 18

19 Selvstudieplassene benyttes til videregående opplæring innen fag skolen i dag ikke kan tilby opplæring i, samt til studenter på fagskole, høgskole og universitet. Alle studenter/deltakere har tilgang på, og benytter, IKT-utstyr. Skoletilbudet ved Kroksrud: Skoleavdelingen har 24 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid Tilbudet er stort sett er det samme som på Ullersmo, men med noe begrenset tilbud innen programfag på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Det tilbys etter behov kurs innen grunnleggende norsk, engelsk, og data, moduler innen datakortet, skrivetrening, kurs innen bilreparasjon, kurs innen dekkomlegging og avbalansering (igangsettes høsten 2014), og gangguttkurs. Særlige utfordringer ved Ullersmo og Kroksrud Utenlandske innsatte: Det er en stadig større andel av utenlandske innsatte i fengselet (nå ca. 63 % mot under 50% i 2011). Av disse er det mange med utvisningsvedtak. Mange av disse har heller ikke språkkunnskaper innen norsk eller engelsk. - Skolen får da færre søkere til videregående opplæring, samtidig som det alltid er noen som har rettighet til dette. Det betyr at vi ikke får fulle grupper, men bruker likevel omtrent like store ressurser som tidligere på dette. - Samtidig øker behovet for språkopplæring. Mange klarer ikke å kommunisere med fengselsbetjeningen. Dette er en stor utfordring for fengselet, og skolen er bedt om å gi opplæring i engelsk for disse. - Videre er det mange som er på svært lavt utdanningsnivå fra hjemlandet. De som skal være i Norge etter soningsavslutning må få opplæring innen norsk, engelsk og matematikk slik at de etter hvert kan ta videregående opplæring og ta fag-/svennebrev for å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. De som skal sendes tilbake til hjemlandet har behov for relevante yrkesrelaterte kurs for å øke muligheten til arbeid. Spesielt fokus på ungdom under 25 år MÅL: Alle med ungdomsrett skal så sant mulig få sine rettigheter oppfylt Alle andre under 25 år skal prioriteres inn i et ønsket og planlagt opplæringsløp. MÅLEPARAMETRE: - Registrere alle med ungdomsrett, med ønsker og årsak til at ønsket eventuelt ikke ble etterfulgt. DETTE OPPNÅS VED Å - Planlegge et løp Ved ankomst skal hver enkelt informeres om mulighetene ved skolen. De som er i et pågående opplæringsløp skal kunne fortsette på dette, og de som ønsker å ta en 10 19

20 utdanning skal få en opplæringsplan for dette. Alle under 25 år prioriteres dersom kapasitet forårsaker at noen må vente. - Samarbeide med Veiledningssentrene i Akershus Ved behov for utredning skal veiledningssentrene benyttes for å sikre at riktige tiltak settes i verk. - Gjennomføre dette ut fra muligheter Selv om skolen i fengselet ikke har fagkompetanse i ønsket fag, kan man til en viss grad benytte eksterne veiledere/lærer i kombinasjon med brevkurs/nettstøttet opplæring. - Dokumentere for nye instanser For best mulig å sikre at en person som flyttes til en ny instans får det tilbudet han trenger, er det viktig at den oppnådde kompetanse og progresjon dokumenteres godt. - Oppfølging/involvering ved flytting/løslatelse Skolen er den beste av de involverte instanser til å vurdere videre opplæringsløp ved løslatelse eller overføring. Det er derfor viktig at skolen tas med i planleggingen av videre løp etter flytting eller løslatelse. Skolen kan også vøre behjelpelig med råd om ny soningsplass ut fra kjennskapen til ønsket opplæring og tilbud i ny instans. Felles utfordringer for planperioden Manglende oppfølgingsordning i Akershus. En oppfølgingsordning i Akershus ville hjelpe de som skal fortsette et utdanningsløp i Akershus etter soning. I dag henvises disse til Oslo, hvor tilbud om plass avhenger blant annet av kapasitet. Målet er at alle som er i et opplæringsløp under soning skal kunne fortsette med dette etter løslatelse. Implementering og bruk av nytt skoleadministrativt system fra høsten 2016 Fra høsten 2016 skal nytt nasjonalt skoleadministrativt system tas i bruk i Akershus. Dette skal bidra til at dokumentasjon og opplæringshistorikk rundt den enkelte er tilgjengelig for de med rett klarering i avgiver og mottaker institusjon. Implementering av nye systemer er krevende, ikke minst når det er to ulike forvaltningsnivåer som skal komme til enighet. Rusproblematikk Rusproblemet er vesentlig større i et fengsel enn det man opplever i ordinær ungdomsopplæring. Av sikkerhetsgrunner vil enkelte få restriksjoner i forbindelse med praksis innen yrkesfaglig opplæring. Andre vil kanskje være utestengt fra fellesskapet i fengselet, og dermed også skolen. Videre er jo læringsutbyttet vesentlig redusert hos deltakere som er ruset. Denne utfordringen vil ikke kunne løses helt av skolen alene. Psykiatri Denne utfordringen er delvis sammenhengende og delvis parallell med rusproblematikken. Både hyppighet, sikkerhetsaspektet, læringsutbyttet, og løsningen er sammenfallende med rusproblematikken. Lokaler til opplæring Det er utfordrende med manglende opplæringslokaler og tilfredsstillende fasiliteter i institusjonene. Skolen skal komme inn og gi opplæring, mens fengslene skal fasilitere. Det er ikke alltid enighet rundt kostnadsfordeling og hva som ligger i gode opplæringsfasiliteter

21 Oppsummering: Opplæring innen kriminalomsorgen står foran en endring og er i stadig utvikling. Fange sammensetningen og utfordringene i forlengelse av dette endres stadig. For å sikre et helhetlig og kompetansegivende tilbud som kan bidra til at den enkelte har mulighet til å bedre sin livssituasjon etter endt soning, kreves samarbeid på flere nivå. Skolen er viktig i en rehabiliteringsprosess der målet er å hindre tilbakefall, og tilrettelegge for videre opplæring og arbeid. Forskning viser at opplæring er et viktig virkemiddel for å mestre livet og minske tilbakefall etter endt soning, og dette er derfor sentralt som kriminalforebyggende tiltak. Forvaltningssamarbeid er viktig for å få til dette. Kriminalomsorgen har et overordnet ansvar, og fylkeskommunen må gjennom skolen bidra til samarbeid med NAV, kommunene, veiledningssentrene og andre relevante instanser

22 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Statistikk over inntak og formidling - skoleåret Innstilling «Statistikk over inntak og formidling skoleåret » tas til orientering. Saksbehandler: Jorunn Lajord Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Statistikk over inntak og formidling - skoleåret

23 Statistikk over inntak og formidling skoleåret

24 1 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet søknader til videregående opplæring, og det er etablert elevplasser skoleåret I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak og formidling er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om fortrinn og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3. Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har flere skoler og skoleavdelinger som er knyttet opp mot beboere i barneverns- og helseinstitusjoner, samt i fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret har i år foretatt inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 6. I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger. Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen til yrkesfagene, og hvordan vi kan øke rekruteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, januar 2015 Pål Riis fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring 2 24

25 Innhold Forord... 1 Innhold Innledning Søkere, tilbud og inntak...6 Side 2.1 Søkere per 1. mars Opplæringstilbudet Inntak Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Minoritetsspråklige søkere Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler Voksne søkere Søkning og formidling til læreplass Tabeller

26 2 Innledning Statistikken omfatter inntaket til utdanningsprogram/programområder som var med i fellesinntaket for skoleåret Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Etter presisering fra Utdanningsdirektoratet skal alle med behov for tilrettelagt opplæring tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er innføringsklasse for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter 4 26

27 sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 5 27

28 3 Søkere, tilbud og inntak 3.1 Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass Fra skoleåret til har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med drøyt 4100 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 14 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. I forhold til skoleåret var det 122 flere søkere til læreplass dette skoleåret. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. 3.2 Opplæringstilbudet For skoleåret er det tatt i bruk elevplasser fordelt på 1019,1 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før , , , ,6 * med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår. Fra skoleåret er elevkull antall åringer bosatt i Akershus ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. 6 28

HANDLINGSPLAN FOR OPPLÆRING INNEN KRIMINALOMSORGEN AKERSHUS 2015-2017

HANDLINGSPLAN FOR OPPLÆRING INNEN KRIMINALOMSORGEN AKERSHUS 2015-2017 HANDLINGSPLAN FOR OPPLÆRING INNEN KRIMINALOMSORGEN AKERSHUS 2015-2017 Handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen Akershus 2015-2017 Innhold Innledning... 2 Organisering... 2 Lovgrunnlag og styringsdokumenter...

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM

Detaljer

Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 27.01.2015

Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 27.01.2015 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 27.01.2015 Møtested Bleiker videregående skole, Brages vei 1, 1387 ASKER Møtedato 27.01.2015 Tid 15:00 1 Saksliste Saksnr Tittel

Detaljer

Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2014 Akershus Fylkeskommune

Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2014 Akershus Fylkeskommune Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2014 Akershus Fylkeskommune 1 1 2 Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Akershus fylkeskommune viser til målsettinger for opplæringen,

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. Skoleåret 2014-2015

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. Skoleåret 2014-2015 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING Skoleåret 2014-2015 1 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet 24 135 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 918 elevplasser skoleåret

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2012-2013

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2012-2013 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret 2012-2013 Forord Akershus fylkeskommune har i 2012 behandlet 24 002 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 038 elevplasser skoleåret

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2013-2014

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2013-2014 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret 2013-2014 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet 24 087 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 565 elevplasser skoleåret 2013-2014.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 27.01.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 27.01.

Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 27.01.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 27.01. Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 27.01.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 27.01.2014 Tid 13:00 1 2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Ny forskrift om inntak og formidling

Ny forskrift om inntak og formidling Ny forskrift om inntak og formidling Rektormøte 16.1.14 Tolkninger og rutiner rundt nytt kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er ikke utarbeidet. Disse vil bli fastsatt i lokal inntaksforskrift høsten

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Videregående opplæring organisert for voksne

Videregående opplæring organisert for voksne Videregående opplæring organisert for voksne HVEM HAR RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR VOKSNE? Du må fylle 25 år eller mer det året du søker Du må ikke ha fullført videregående opplæring tidligere Du

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

ÅRSRAPPORTERING KRIMININALOMSORGEN OPPFØLGINGSKLASSER 2014

ÅRSRAPPORTERING KRIMININALOMSORGEN OPPFØLGINGSKLASSER 2014 ÅRSRAPPORTERING KRIMININALOMSORGEN OPPFØLGINGSKLASSER 2014 Informasjon om rapporteringen Det er skolen ved den enkelte avdeling som er ansvarlig for å fylle ut rapporten.det skal være en rapport fra hver

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien Faget i fokus XIV Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien - 7 år etter Stortingsmelding (2004-2005) «Enda en vår» - 5 år etter Stortingsmelding (2007-2008) «Straff som virker mindre kriminalitet

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Avdeling for videregående opplæring.. Inntakskonferanse - informasjon om inntak 2016-2017

Avdeling for videregående opplæring.. Inntakskonferanse - informasjon om inntak 2016-2017 Avdeling for videregående opplæring.. Inntakskonferanse - informasjon om inntak 2016-2017 http://www.akershus.no/ansvarsomrader/statistikk -og-kart/statistikkomrader/videregaendeopplering/ Tilstandsrapporter

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.04.2009 2008/1907-4379/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Karen Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet Østfold FYLKESKOMMUNE Videregående opplæring Det gjøres oppmerksom på at tilbudene kommer i gang under forutsetning av et tilstrekkelig antall søkere. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet 01060 Askim

Detaljer

AGENDA: IKO Gjennomføring VGO Tidsplan Struktur Rettigheter Tips og råd Tilrettelagt Statistikk Åpen Skole vgs Nettadresser

AGENDA: IKO Gjennomføring VGO Tidsplan Struktur Rettigheter Tips og råd Tilrettelagt Statistikk Åpen Skole vgs Nettadresser Rådgiver - karriereveileder kommer i løpet av november og desember til å være tilgjengelig enkelte dager som yrkesveileder i matpause rundt mediateket. Gruppeveiledning med ½ klasser i november. AGENDA:

Detaljer

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 En rettledning i arbeidet med søknad om inntak til videregående opplæring på grunnlag av fortrinnsrett. Informasjon om søkerkategorier som omfattes av inntak på

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE Lærlinger og praksiskandidater Fag- eller svenneprøven markerer avslutningen av et godkjent utdanningsløp som i hovedmodellen

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07 Videregående opplæring De videregående skolene Opplæringskontor og opplæringsringer Regionråd v/regionkoordinator Vår ref. 200809049 45 / A40 Deres ref. ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring Østfold fylkeskommune Videregående opplæring 2010 2011 Hvordan søke videregående opplæring i Østfold for skoleåret 2010 2011 Du søker ved å logge deg på vigo.no med MinID Detaljert oversikt over fylkeskommunens

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2014/2015 UTDANNINGSMESSA UKE 41 Tirsdag 7. oktober og onsdag 8. oktober Sted:

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Høring - inntak til videregående opplæring

Høring - inntak til videregående opplæring Komite for utdanning og kompetanse Sak 038/13 Høring - inntak til videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Nordland fylkeskommune støtter forslagene til forskriftsendringer når det

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND Statistikk 2012/2013 Elever fra Aust-Lofoten vg. skole Foto: Tor-Wiggo Skille Innholds- fortegnelse 1 Innhold: Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Definisjoner

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSMESSA UKE 43 Tirsdag 26. og onsdag 27. oktober Sted: Tromsøhallen

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

Visjon: MULIGHETENES SKOLE

Visjon: MULIGHETENES SKOLE Visjon: MULIGHETENES SKOLE Mål: GVO skal skape en kultur for læring som gir gode opplevelser, styrker faglig og sosial kompetanse og ruster elevene for framtidas utfordringer 1 Organiserer opplæring for

Detaljer

Skoletilbudet for Telemark 2016 2017. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Telemark Vestfold. 8040 Vest-Telemark.

Skoletilbudet for Telemark 2016 2017. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Telemark Vestfold. 8040 Vest-Telemark. Telemark Vestfold Skoletilbudet for Telemark 2016 2017 Videregående trinn 1 (Vg1)* 8001 Bamble 8004 Hjalmar Johansen 8006 Porsgrunn 8007 Skien 8008 Skogmo 8010 Kragerø 8020 Bø 8022 Notodden 8026 Nome 8040

Detaljer

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016 Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Side 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier Studieforberedende og yrkesfaglig opplæring: Studieforberedende opplæring

Detaljer

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune Til regionrådet i Midt-Buskerud INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember

Detaljer

04.09.2014 Kort informasjon

04.09.2014 Kort informasjon 04.09.2014 Kort informasjon 1. Tidsplan for utdanningsvalg. 2. Statistikk for inntak 3. Jobbintervju 4. IKO. 1. Fraværsutvikling 5. Jobbskygging 6. 2 + 2 modellen 1. Utplassering i videregående skole 7.

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 01.12.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 01.12.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 01.12.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 01.12.2014 Tid: 15:00 16:10 1 Faste medlemmer som

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.2014) Det er gjort noen få små språklige endringer som ikke er tatt

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016

Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016 Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016 31. oktober 2014 Noen utfordringer til oss alle Vi har aldri gjort dette før og håper vi sammen kan få møtet til å fungere Tidsskjemaet er stramt!

Detaljer