STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret

Transkript

1 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret

2

3 Forord Akershus fylkeskommune har i 2012 behandlet søknader til videregående opplæring, og det er etablert elevplasser skoleåret I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1 kan innfris. Statistikk over inntak og formidling er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om særskilt inntak, er omtalt i kapittel 3. Fylkeskommunen har flere skoler og skoleavdelinger som er knyttet opp mot beboere i medisinske og sosiale institusjoner, og i fengsler. Elevtall her er vist i egen tabell i punkt 3.3. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter i samarbeid med inntakskontoret. Mens inntakskontoret har foretatt inntaket til ordinære tilbud på dagtid, har veiledningssentrene hatt ansvaret for inntak av voksne som søker opplæring spesielt tilpasset for dem på dag- og/eller kveldstid. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 4. I kapittel 5 er formidling av lærlinger beskrevet. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, januar 2013 Alf Skaset fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring 1

4 Innhold 1 Innledning Søkere, tilbud og inntak Søkere per 1. mars Opplæringstilbudet Inntak Særskilt søknadsbehandling, minoritetsspråklige søkere og ungdom i sosialmedisinske institusjoner Inntak på særskilt grunnlag Minoritetsspråklige søkere Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til medisinske og sosiale institusjoner Voksne søkere Søkning og formidling til læreplass Tabeller Side 2

5 1 Innledning Statistikken omfatter inntaket til utdanningsprogram/programområder som var med i fellesinntaket for skoleåret Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak Koder og forkortelser Trinn: Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram: Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Etter presisering fra Utdanningsdirektoratet skal alle med behov for tilrettelagt opplæring tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er forberedende Vg1 for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring. Andre begreper: Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan, etter søknad om omvalg, utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. 3

6 Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3, andre ledd, gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 4

7 2 Søkere, tilbud og inntak 2.1 Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass Fra skoleåret til har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med snaut 7100 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 430 søkere. Søkningen til læreplass har ikke endret seg i samme takt som endring i søkning til skoleplass. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. 2.2 Opplæringstilbudet For skoleåret er det tatt i bruk elevplasser fordelt på 1022,3 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før , , , , , ,4 * med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår 5

8 Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor mange prosent de inntatte til skoleplass utgjør av elevkullet. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn Vg1 105,4 101,9 109,8 110,3 109,0 Vg2 93,4 94,1 88,8 91,7 91,5 Vg3 73,1 76,0 73,5 71,7 74,9 Sum 90,8 90,8 90,8 91,4 92,0 Den totale dekningsgraden har økt de to siste årene etter å ha vært lik de tre skoleårene før det. At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var elever som gikk ut av 10. klasse i grunnskolen samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller tatt et hvileår. Dekningsgraden var synkende for Vg1, men har vært høyere igjen de tre siste årene. Dette er nok ikke en reell endring, men skyldes endret registrering. Elever som går på tilrettelagte programområder, registreres nå på Vg1 til de eventuelt har oppnådd en kompetanse på høyere nivå. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at ikke alle utdanningsprogrammene har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden betyr økt behov for elevplasser. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleår Trinn Samlet Asker og Follo Romerike Bærum Vg1 109,0 103,2 107,6 113,6 Vg2 91,5 89,1 86,6 95,8 Vg3 74,9 82,6 72,6 70,8 Sum 92,0 91,6 89,0 93,7 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden over trinn er veldig forskjellig i de ulike regionene. 2.3 Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Forklaringen til rettsgruppene finnes i innledningen. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. 6

9 Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per Rettsgruppe Egne søkere Andre søkere Sum søkere Egne inntatte Andre inntatte Sum inntatte U V F I Sum Antall søkere til skoleplass har økt med 444 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 458. At antall inntatte øker mer enn antall elevplasser (se tabell 2.2), fører til at oppfyllingen øker. Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske ,8 6,3 3, ,0 6,0 3, ,2 5,2 2, ,8 5,6 2, ,4 5,8 2, ,4 5,7 2, ,5 5,2 2,3 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret , har 92,5 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er et drøyt prosentpoeng mer enn forrige skoleår. Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og trinn per ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg , , ,5 Vg , ,7 87 1,3 Vg ,0 93 1,7 15 0,3 Sum , , ,3 Når vi fordeler inntatte skoleåret på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (98,0 prosent) og lavest andel på Vg1 (86,8 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. 7

10 Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per Utdanningsprogram 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID , ,4 27 4,9 MD ,4 5 2,0 4 1,6 ST , ,0 91 2,6 BA , ,5 26 6,5 DH , , ,2 EL , ,3 30 5,7 HS , ,6 43 5,9 MK , ,1 16 2,4 NA ,0 5 4,5 5 4,5 RM ,6 20 8,9 19 8,5 SS , ,4 45 9,5 TP , ,4 34 7,9 Sum fylket , , ,6 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til, og hvor det til inntil halvparten av plassene blir tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Design og håndverk og Service og samferdsel er de utdanningsprogrammene som færrest av de inntatte hadde som sitt første ønske. Dette skyldes at det totalt er få som har disse utdanningsprogrammene som førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser fordeling av egne inntatte med ungdomsrett etter hvilket primærønske de er tatt inn på. Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker ,3 15, ,0 15, ,8 14, ,2 13, ,7 14, ,2 14, ,6 13,4 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er høyere i år enn noen av de foregående årene. 8

11 Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker ,6 47 7,4 Holmen ,0 0 0,0 Bleiker , ,8 Dønski , ,2 Eikeli , ,3 Nadderud ,7 16 3,3 Nesbru , ,7 Rosenvilde , ,2 Rud , ,7 Stabekk , ,1 Valler ,2 28 5,8 Sandvika , ,8 Drømtorp , ,1 Nesodden ,1 64 9,9 Oppegård ,1 55 9,9 Ski ,0 12 2,0 Vestby , ,9 Ås , ,6 Frogn , ,6 Bjørkelangen , ,1 Bjertnes , ,5 Sørumsand , ,1 Lillestrøm ,7 27 3,3 Lørenskog , ,7 Skedsmo , ,0 Strømmen , ,2 Kjelle , ,3 Rælingen , ,6 Hvam , ,3 Eidsvoll , ,4 Jessheim , ,4 Nes , ,3 Nannestad , ,3 Mailand , ,1 Sum Fylket , ,4 Det er Ski som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. 9

12 Ledige plasser og oppfylling Av elevplasser er det registrert 1007 ledige elevplasser per Dette gir en oppfylling på 95,4 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Oppfylling i Skoleår Plasser Ledige plasser prosent , , , , , , , , , , , ,4 Etter innføring av Kunnskapsløftet har oppfyllingen gradvis økt. Dette året er oppfyllingsgraden høyere enn noen gang. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart var oppfyllingen 95,6 prosent. 10

13 Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Oppfylling Oppfylling Skoleår Plasser i prosent Plasser i prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 Tabellen viser at det har vært en oppgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring. Fra skoleåret blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn Trinn Plasser Ledige plasser Oppfylling Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg , ,7 Vg , ,5 Vg , ,7 Sum , ,6 Oppfyllingen har økt for alle trinn i forhold til foregående skoleår. Særlig for Vg1 er oppfyllingen veldig høy. Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID ,1 MD ,6 ST ,8 BA ,2 DH ,7 EL ,8 HS ,2 MK ,5 NA ,9 RM ,5 SS ,8 TP ,0 Sum ,7 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Medier og kommunikasjon (MK) og lavest på Restaurant- og matfag (RM). Ut fra behov for flere elevplasser, er det på MK ved enkelte skoler tatt inn noen flere enn 15 elever i 11

14 en 15-elevers grupper (det kan være tatt inn elever). Dette forklarer oppfylling på over 100 prosent. Tallet på ledige plasser på Studiespesialisering (ST) kan virke høyt. I perioden fra skolestart til er det stor bevegelse i dette utdanningsprogrammet, og mange velger å begynne på private skoler. Utdanningsprogrammet har imidlertid mange plasser, og oppfyllingen blir dermed høy. Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per Søkere Inntatte Kvinner Menn Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID ,7 67, ,7 66,3 MD ,4 41, ,0 37,0 ST ,1 45, ,1 44,9 BA 399 2,3 97, ,7 98,3 DH ,5 19, ,5 19,5 EL 566 2,8 97, ,0 97,0 HS ,7 18, ,7 18,3 MK ,9 46, ,5 44,5 NA ,1 45, ,8 48,2 RM ,5 50, ,6 53,4 SS ,3 65, ,1 66,9 TP 427 7,0 93, ,6 93,4 Sum ,7 53, ,1 52,9 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er søkningen og inntaket til enkelte utdanningsprogram svært dominert av ett kjønn. Dette fører til at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Design og håndverk (DH) der henholdsvis 81,7 og 80,5 prosent av søkerne er kvinner, og Bygg- og anleggsteknikk (BY) og Elektrofag (EL) der henholdsvis 97,7 og 97,2 prosent av søkerne er menn. Blant de inntatte er det Naturbruk (NA) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. 12

15 Omvalg I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , og som ikke følger normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men dette programområdet er ikke på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler i skoleåret , hadde 416 elever gått samme programområde i skoleåret Mange av disse, 108 elever, går samme Vg1 om igjen. Noen av disse kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 96 elever går ulike programområder på Vg2 om igjen, og 212 går Vg3 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , er det 600 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). Tabell 2.16 Elever som skoleåret ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret Trinn skoleåret Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg Vg Vg Sum

16 Tabell 2.16 viser at 286 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (74 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest (63 elever) byttet til Helse- og oppvekstfag. Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 116 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, så har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de har ønsket. Det er 109 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 65 elever har gått Vg3 begge skoleårene. Mange av disse går studieforberedende programområder om igjen. Hvileår Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , er det 540 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et hvileår. Tabell 2.17 viser at det var 9 flere som hadde et hvileår skoleåret enn året før. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et hvileår Skoleår Nivå/trinn Vg Vg VK2/Vg Sum Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. Tabell 2.18 Søkere med ungdomsrett som ikke er elev/lærling i Akershus Beskrivelse Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune Har svart nei til tilbud Er ikke elev av andre grunner Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker Elever i private videregående skoler Elever på utveksling i utlandet Sum

17 Tabellen viser at det er forholdsvis mange med ungdomsrett som ikke har søkt videregående skole i Akershus. Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, og dermed ikke har brukt opp retten sin, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten så lenge de har rett. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til opplæring i Akershus. 3 Særskilt søknadsbehandling, minoritetsspråklige søkere og ungdom i sosialmedisinske institusjoner I dette kapitlet omtales følgende søkergrupper, som er behandlet utenom det ordinære inntaket: 1) Søkere som har rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven, og som har rett til spesialundervisning etter 5-1, har rett til inntak på et særskilt prioritert utdanningsprogram når de etter sakkyndig vurdering har et særlig behov for det søkte utdanningsprogrammet. 2) Søkere til Vg1som mangler vurdering med karakterer i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, tas inn etter individuell vurdering, på ett av tre søkte utdanningsprogram. 3) Noen grupper minoritetsspråklige søkere tas inn til Vg1etter individuell vurdering (se omtale i punkt 3.2) 4) Søkere til tilrettelagte opplæringstilbud som ikke fyller vilkårene under punkt 1 eller 2, men som har omfattende behov for spesialundervisning, tas inn utenom poengkonkurranse. 5) Søkere til Vg2 og Vg3 som har behov for spesialundervisning, og som ikke har vurdering med karakterer fra det kompetansegivende trinnet, tas inn etter individuell vurdering til et programområde som bygger på det Vg1 eller Vg2 de har gjennomført. Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. I tillegg inneholder dette kapitlet en oversikt over antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner, samt fengsler per Disse elevene inngår ikke i tallene for søkere og inntatte ellers i statistikken. 3.1 Inntak på særskilt grunnlag Det kom i alt 1497 søknader om inntak på særskilt grunnlag for skoleåret , mot 1463 søknader for skoleåret I det totale antallet inngår, som i tidligere inntaksstatistikker, de minoritetsspråklige søkerne som ble behandlet utenom det ordinære inntaket. Når det gjelder Akershus-søkere til andre fylker, omfatter tallene bare søkere til tilbud spesielt tilpasset for hørselshemmede. 15

18 Sett i forhold til den totale søkermassen utgjorde antall søknader på særskilt grunnlag 6,9 prosent for skoleåret Det er samme prosent som for skoleåret Fordelt på kjønn bestod søkergruppen av 59 prosent menn og 41 prosent kvinner. For skoleåret bestod søkergruppen av 61 prosent menn og 39 prosent kvinner. Søkerne på særskilt grunnlag fordelte seg slik når det gjaldt primært valgt utdanningsprogram: Tabell 3.1 Særskiltsøkere per utdanningsprogram Utdanningsprogram Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn ID MD ST AO BA DH EL RM HS TP MK NA SS Sum Det er bare forberedende Vg1 for minoritetsspråklige elever som er registrert som Alternativ opplæring (AO). Alle andre tilrettelagte opplæringstilbud er knyttet til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Av de 1497 søknadene ble 59 overført til ordinært inntak. Av restgruppen på 1438 fikk i alt 1381 tilbud om plass på særskilt grunnlag. De resterende 57 utgjorde en sammensatt gruppe som bestod av søkere som trakk søknaden før inntaket, samt søkere som ble avvist fordi de ikke var hjemmehørende i Akershus og/eller hadde manglende inntaksgrunnlag. Av de 1381 inntatte ble 781 tatt inn til ordinære Vg1, 1. år i Vg1 organisert over 2 år, 1. år i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige eller til 1. år innen tilrettelagt opplæring i større og mindre grupper. 191 av disse søkerne ble tatt inn etter retten til inntak på et særskilt prioritert utdanningsprogram. 428 søkere ble tatt inn etter individuell vurdering. Dette tallet inkluderer 198 søkere til 1. år i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige. I tillegg ble 162 søkere tatt inn til 1. år innen tilrettelagt opplæring i større eller mindre grupper på bakgrunn av omfattende behov for spesialundervisning. 500 elever ble flyttet opp til 2. år i Vg1 over 2 år eller til neste trinn innen tilrettelagt opplæring i større og mindre grupper. For 6 ungdommer, som inngår i det totale antallet inntatte på særskilt grunnlag, kjøper fylkeskommunen videregående opplæring i kommunale skoler/institusjoner. 16

19 94 søkere ble tatt inn til Vg2/Vg3 etter individuell vurdering. Av disse ble 6 tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede i andre fylker, mens 86 ble tatt inn til 2. og 3. år i det 3-årige studiespesialiserende løpet for minoritetsspråklige. 2 søkere ble tatt inn til et ordinært Vg2 i Akershus. 73 av dem som fikk tilbud om plass på særskilt grunnlag, tok ikke imot den tildelte skoleplassen. 3.2 Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. Totalt har 3212 søkere i Akershus oppgitt at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Dette er 338 færre enn foregående skoleår. Antallet ligger sannsynligvis høyere, fordi ikke alle søkere ønsker å oppgi et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var polsk, kurdisk, urdu og dari. Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om individuell vurdering med en tidligere søknadsfrist (1.februar). Saksbehandlingen omfatter vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og i enkelte tilfeller kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell vurdering: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets forberedende Vg1 for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 432 slike søknader innen 1. februar 2012 og fram mot juli Tilsvarende tall for i fjor var søkere gjennomførte en norskprøve i regi av fylkesdirektøren for avdeling for videregående opplæring. Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet er veiledende for hvilket tilbud søkeren kan få. Tilsvarende tall for i fjor var 59. Ifølge opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring. 41 søkere ble innkalt, mens 33 søkere gjennomførte en skriftlig kartleggingsprøve. Søkerne ble kartlagt i matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. 16 av disse søkere oppfylte ikke vilkårene for rett til videregående opplæring og ble henvist til kommunen som ifølge opplæringsloven har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. Tilsvarende tall i fjor var at 38 søkere ble innkalt, hvorav 15 søkere ikke oppfylte vilkårene. Totalt er det tatt inn 351 minoritetsspråklige søkere utenom poengkonkurranse, mot 315 søkere i av disse søkerne ble tatt inn etter individuell vurdering til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever, eller til ordinære Vg1. Tilsvarende tall i 2011 var

20 54 av søkerne ble overført til ordinær søknadsbehandling på bakgrunn av dokumenterte norskkunnskaper og at grunnskolevitnemål kunne poengberegnes. Tilsvarende tall for 2011 var søknader ble avslått på bakgrunn av at søkerne var fra andre fylker. Tabell 3.2 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell vurdering per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år Ordinære Vg Sum Vg Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år Sum Morsmål De største morsmålsgruppene blant de 351 inntatte er polsk, arabisk, somalisk og dari. De inntatte fordeler seg på 49 forskjellige morsmål. Kjønnsfordeling Av søkerne som ble tatt inn etter individuell vurdering, er det 50,1 prosent kvinner og 49,9 prosent menn. Aldersfordeling De minoritetsspråklige som er tatt inn etter individuell vurdering, fordeler seg slik på aldersgrupper: Tabell 3.3 Minoritetsspråklige individuelt inntatte etter alder Aldersgruppe år år år og eldre Sum Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til medisinske og sosiale institusjoner Tabellen nedenfor viser elevtall i de skoleenheter som er opprettet i Akershus for å gi skjermet tilbud til beboere ved barneverns- og helseinstitusjoner. Også opplæring ved fengslene er med. 18

21 Tabell 3.4 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler per Grunnskole Videregående skole Voksenopplæring Bråten skole, på Bråten 12 6 Bråten skole, på Lurud 12 Holmen skole, grunnskole 15 Jessheim vgs avd grunnskole 2 Jessheim vgs avd Furukollen 8 Jessheim vgs, fengselsundervisning 42 Nesodden vgs, på Sunnaas Solberg skole, på Solberg 25 9 Solberg skole, på sykehusene A/B og MH Vestby vgs avd grunnskole /Noreveien 9 Vestby vgs, på Sole 4 Vestby vgs, på Catosenteret 10 Østbytunet skole, på Østbytunet 22 Østbytunet skole, på AHUS 5 3 Østbytunet skole, på UK 1 3 Rud vgs, fengselsundervisning 1 25 Sum Antall elever er helårselever per Elever med redusert timetall eller kortvarig tilbud er regnet om til helårselever. Elevtall ved disse enhetene varierer med alder og behov hos beboerne ved institusjonene. Det er kontinuerlig inntak og varierende elevtall gjennom skoleåret. 4 Voksne søkere I dette kapittelet omtales kandidater i opplæring organisert for voksne i Akershus fylkeskommune. Alle som bli tatt inn til opplæring organisert for voksne, får fullføringsrett. Informasjon om voksenopplæringen Voksenopplæringstilbudet i Akershus fylkeskommune foregår primært ved utvalgte videregående skoler med veiledningssentrene som ansvarlige i hver region. Tilbudet retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående skole. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. Realkompetanse er en kartlegging av all formell og uformell kompetanse voksne søkere har. Gjennom realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes, og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søkeren. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten ved kurs på dagtid, ettermiddag eller kveldstid. 19

22 Det er et eget senter for lese- og skrivevansker hos voksne lokalisert på veiledningssenteret i Follo. Senteret bidrar med kartlegging av lese- og skrivevansker, samt tilrettelegging av opplæringssituasjonen. Oversikt over søkere Per var det 1169 kandidater som mottok opplæring organisert for voksne i Akershus fylkeskommune. Dette er en nedgang fra 2011 da det var 1366 voksene elever i Akershus, og 2010 da det var 1394 elever i opplæring organisert for voksne. En grunn til nedgangen kan være et skjerpet krav til dokumentasjon av grunnskole og at søkere med utdannelse fra tidligere (fagbrev/studie- eller yrkeskompetanse eller høyere utdanning) ikke fikk tilbud om opplæring i like stor utstrekning som tidligere. Tabellene nedenfor viser samlet oversikt over søkere og voksne i opplæring per Statistikken omfatter antall personer fordelt på yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram. Tabell 4.1 Voksne søkere og voksne i opplæring per Søkere med voksenrett/ Realkompetansevurderte Søkere fullføringsrett Minoritetsspråklige søkere Voksne i opplæring Yrkesfag Studieforberedende utdanningsprogram Sum Fordelt på de ulike regionene i Akershus fylkeskommune ser vi at det i absolutte tall er flest søkere til opplæring for voksne på Romerike, med klart flere kandidater fra nedre del av regionen enn øvre. I Asker og Bærum og på nedre Romerike er det flere søkere til studieforberedende utdanningsprogram, mens det på øvre Romerike og i Follo er flest søkere til yrkesfag. Flest søkere med minoritetsspråklig bakgrunn har vi i Follo og på nedre 20

23 Romerike. Det er sannsynligvis en del kandidater fra øvre Romerike som velger å ta videregående opplæring organisert for voksne på nedre Romerike fordi det der er et bredere tilbud både på dag- og kveldstid. Follo opplever lite søkere fra andre regioner, men noen søkere bosatt i Follo velger å søke opplæring i Asker og Bærum (fra Nesodden) og på Romerike. Tabell 4.2 Voksne søkere og voksne i opplæring etter region, per Søkere med voksenrett/ fullføringsrett Realkompetansevurderte Minoritetsspråklige søkere Voksne i opplæring Søkere Asker og Bærum Yrkesfag Studieforberedende utdanningsprogram Sum Asker og Bærum Follo Yrkesfag Studieforberedende utdanningsprogram Sum Follo Nedre Romerike Yrkesfag Studieforberedende utdanningsprogram Sum nedre Romerike Øvre Romerike Yrkesfag Studieforberedende utdanningsprogram Sum øvre Romerike Det er klart flere kandidater som realkompetansevurderes på Romerike enn i de andre regionene. 21

24 Gjennomføring Kandidater tas inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Inntaket for 2012 er gjort i regi av veiledningssentrene i de ulike regionene. Veiledningssentrene er i tillegg ansvarlige for å gi generell veiledning om videregående opplæring for voksne, veilede kandidatene og bidra til at søker velger rett opplæringsløp, samt gi informasjon om søknadsprosessen. I Akershus fylkeskommune tas kandidater innen yrkesfaglige program inn som praksiskandidater, men gis likeverdig tilbud som elever i forhold til læremateriell og opplæring. De mottar ikke kompetansebevis, men avslutter opplæring med praksiskandidateksamen. Unntaket er yrkesfaglige program som er lagt opp som vitnemålsfag, hvor kandidatene har elevstatus og får kompetansebevis/vitnemål. Det gis kun komprimert opplæring i programfag. Akershus fylkeskommune har ingen tilbud i fellesfag på yrkesfaglig nivå, med bakgrunn i at de fleste yrkesfaglige utdanningsprogram tilbys etter praksiskandidatordning. Selve opplæringen foregår enten ved kurs på dagtid, ettermiddag eller kveldstid. I Akershus fylkeskommune har det de siste årene vært fokus på tilpasset og utvidet tilbud i norsk og engelsk. Dette tilpassede tilbudet i språkfagene anses som nødvendig for å kunne gi elevene innen voksenopplæring den tilpassede opplæringen de har krav på spesielt siden det ikke åpnes for å kreve forkunnskaper i norsk og engelsk ved inntak til videregående opplæring. 5 Søkning og formidling til læreplass Søknadsfristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars Innen fristen var det kommet inn 1346 søknader. Andelen søkere fra andre fylker har økt de siste årene, og i år er disse stoppet i formidlingen i Akershus. Dette er samme praksis som i de fleste andre fylker. 80 (82 i 2011) av søkerne kom fra andre fylker. Det reelle antall søkere med tilhørighet i Akershus blir dermed Av søkerne var det 22 søkere til opplæringskontrakt, 10 søkere 22

25 til full opplæring i bedrift og 7 søkere til full opplæring i bedrift etter Vg1. Tallene viser at det er 20 flere søkere per 1. mars enn i fjor. Dette er en økning på 1,6 prosent. I løpet av formidlingsprosessen var det endringer fra læreplass til skoleplass og motsatt. I tillegg er det registrert søkere med rett som ikke har søkt, og disse kommer i tillegg. Det totale antall søkere (uten søkere fra andre fylker) ble dermed 1370 personer per 1. oktober. Intensjonsavtaler I 2012 ble det sendt brev til 620 godkjente bedrifter og opplæringskontorer om muligheten til å reservere seg fra å ta inn lærling i bedrifter takket nei til å få tilsendt søkere til læreplass som svar på brevet. Ytterligere 12 bedrifter takket nei i etterkant når de mottok søkerinformasjonen fra fylket. Tabell 5.1 Søkere til og formidling av læreplass År Søkere til læreplass per Søkere til læreplass per Formidlet til læreplass per * 721 * Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke endelige tall for formidling. Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng med: Konjunktursvingninger At det i enkelte fag ikke er samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger Tiltak for å skaffe flere læreplasser Akershus fylkeskommune har videreført tiltak for å skaffe flere læreplasser. Arbeidet har bestått i: Møte for opplæringskontorene, i samarbeid med Oslo Direkte kontakt fra rådgivere i fagopplæringen overfor nye bedrifter Besøk på Vg2 yrkesfag med informasjon om lærlingordningen Resultat av formidlingen Tallene i tabell 5.1 inkluderer søkere med og uten opplæringsrett. Antallet formidlede søkere til læreplass er 969, og det er 7,6 prosent flere enn til samme tid i fjor, hvor 901 var formidlet. Antall søkere med avtale om læreplass gir imidlertid en prosentandel formidlede på 70,7, som er 3,4 prosentpoeng høyere enn i 2011 og 4,9 prosentpoeng høyere enn i I 2010 og 2011 var henholdsvis 65,8 og 67,3 prosent av søkerne formidlet til læreplass per 1. oktober. Av søkerne som ikke er formidlet, har 77 enten valgt påbygging til generell studiekompetanse eller foretatt et omvalg. 73 av de 77 valgte påbygging til generell studiekompetanse. I 2011 valgte 78 av 82 å starte på påbygging. 23

26 Tabell 5.2 Årsak til at søkere som ikke ble formidlet til læreplass trakk søknaden Årsak Skole; påbygg eller omvalg Stoppet - ikke kvalifisert Søker har trukket søknaden Sum Fortsatt er det overskudd av læreplasser i enkelte fag, men i mange fag står mange søkere uten læreplass. Mest kritisk er situasjonen innen (tallene for 2011 i parentes): Bilfagene 29 (34) søkere Barne- og ungdomsarbeiderfaget 28 (23) søkere Tømrerfaget 25 (20) søkere Helsearbeiderfaget 18 ( 8) søkere Elektrofag 16 (26) søkere IKT-servicefaget 12 (35) søkere Rørleggerfaget 8 (15) søkere Også i mange andre fag er det søkere uten tilbud om læreplass. Vg3 i skole som alternativ til læreplass Tabell 5.3 Antall klasser Vg3, Fagopplæring i skole i stedet for læreplass Skoleår Antall alternative VK2-/Vg3-klasser Det er ikke opprettet noen Vg3 fagopplæring i skole i Akershus. Det er kjøpt en plass i Aust- Agder i gullsmedfaget og to plasser i gullsmedfaget i Oslo. En av de plassene som ble kjøpt i Oslo i gullsmedfaget i fjor, er forlenget med ett år. Søkere med svak skolebakgrunn Prosjektet med å styrke lærekandidatordningen i skolene er videreført i Det ble i fjor satt av 3 millioner kroner til skolene for å styrke lærekandidatordningen. Ti skoler fikk tildelt kroner hver for å formidle flere lærekandidater direkte fra skolene. De ti skolene det gjelder er: Dønski, Bleiker, Nesbru, Ås, Drømtorp, Bjertnes, Bjørkelangen, Mailand, Nannestad og Skedsmo. Skolene har i 2012 fått tildelt kroner hver for å videreutvikle og implementere de tiltakene som ble igangsatt i Lærekandidater og praksisbrevlærlinger 22 elever hadde søkt seg til opplæringskontrakt og full opplæring i bedrift som 1. ønske innen søknadsfristen 1. februar Per 1. desember 2012 er det 104 løpende opplæringskontrakter i Akershus. Av disse er 3 praksisbrevlærlinger. Det er inngått 65 opplæringskontrakter (tre av disse er praksisbrev) i

27 Søkere til full opplæring i bedrift Ved søknadsfristen var det 17 søkere som hadde krysset av for full opplæring i bedrift eller full opplæring i bedrift etter Vg1, i 2011 var antall søkere 7. Det inngås imidlertid kontrakter, inkludert opplæringskontrakter, med hele eller større deler av opplæringen i bedrift gjennom hele året. Det er 105 løpende kontrakter med full opplæring i bedrift og 42 løpende kontrakter med full opplæring etter Vg1 i bedrift i Akershus 1. desember

28 6 Tabeller Tabell 6.1 Nøkkeltall per skole per Primær søkere Tatt inn Solgte Ledige Plasser Klasser totalt totalt plasser plasser Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Sum Asker og Bærum Drømtorp Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås Frogn Sum Follo Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum Romerike Sum fylket

29 Tabell 6.2 Nøkkeltall for nivå og studieretning for fylket per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama 275 8, Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk Design og håndsverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama 238 8, Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk , Design og håndsverk , Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama 239 8, Studiespesialisering , Påbygging til generell studiekompestanse Design og håndsverk 32 2, Elektrofag 114 9, Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk 50 3, Sum videregående trinn , Sum fylket ,

30 Tabell 6.3 Nøkkeltall for nivå og studieretning for Asker og Bærum per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama 112 3, Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk Design og håndsverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama 96 3, Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk Design og håndsverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama 96 3, Studiespesialisering , Påbygging til generell studiekompestanse Design og håndsverk Elektrofag 21 1, Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn , Sum Asker og Bærum ,

31 Tabell 6.4 Nøkkeltall for nivå og studieretning for Follo per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndsverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndsverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompestanse Design og håndsverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Sum videregående trinn Sum Follo